Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP)

Transkript

1 Høringsutkast til tekst i nytt IBUP: Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) Om LNUs styringsdokumenter LNUs prinsipprogram og formålsparagraf sier at LNU skal jobbe for gode vilkår for frivillig organisasjonsarbeid og for en samlet barne- og ungdomspolitikk. LNU har tre overordnede styringsprogrammer. Langtidsprogrammet forteller at LNU skal være en interesseorganisasjon, et forvaltingsorgan og en kompetansebank for medlemsorganisasjonene. Det barne- og ungdomspolitiske programmet formulerer det politiske grunnlaget for det nasjonale arbeidet til LNU. Ved siden av langtidsplanen og det barne- og ungdomspolitiske programmet, blir det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet vedtatt hvert tredje år. Det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet er LNU sitt overordnede styringsdokument for det internasjonale politiske arbeidet. LNUs arbeid baserer sitt nasjonale og internasjonale arbeid på FNs Menneskerettighetserklæring, Barnekonvensjonen og prinsippet om ikkediskriminering. I artikkel 2 i både Menneskerettighetserklæringen og Barnekonvensjonen fremgår det at barn og unge har rett til deltagelse og medvirkning uavhengig av etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, økonomisk og sosial bakgrunn, politisk bakgrunn, eller religions- og livssyn. LNU tar avstand fra alle former for negativ diskriminering av barn og unge. En helhetlig internasjonal barne- og ungdomspolitikk må ha som mål at barn og unge skal kunne delta som likeverdige i samfunnet. LNUs internasjonale arbeid skal derfor fremme prinsippet om ikke-diskriminering og bidra til styrking av barn og unges rettigheter internasjonalt. LNU vil understreke at erklæringen om menneskerettighetene og Barnekonvensjonen slår fast et minimum av rettigheter som må oppfylles. Selv om Barnekonvensjonen bare gjelder til fram til du fyller atten år, vil alle unge nyte godt av at land oppfyller sine forpliktelser i konvensjonen. Menneskerettighetserklæringen gjelder for alle mennesker uansett alder, og LNU jobber både nasjonalt og internasjonalt for at barn og unges menneskerettigheter ikke krenkes. 1) En helhetlig internasjonal barne- og ungdomspolitikk Norske myndigheter mangler en helhetlig internasjonal barne- og ungdomspolitikk, og det mangler en koordinering av barne- og ungdomspolitikk i internasjonale fora og institusjoner. Mange tiltak og virkemidler rettes mot barn og unge, men det er få klare mål og visjoner for barn og unge i dag. En helhetlig barne- og ungdomspolitikk innebærer å se barn og unge som ressurser, aktører og beslutningstakere. For å skape en helhetlig politikk etterlyser vi en mer sammenhengende og målbar innsats ovenfor ungdom.

2 LNU mener en helhetlig internasjonal barne- og ungdomspolitikk må ta utgangspunkt i Barnekonvensjonens prinsipper om retten til beskyttelse, retten til liv og utvikling og retten til medvirkning For å skape en ny og helhetlig barne- og ungdomspolitikk arbeider LNU først og fremst for å påvirke norske myndigheter til å ha standpunkt som respekterer og fremmer Barnekonvensjonen i internasjonale forum. Dette gjelder spesielt på artikkel 12 og 15 i Barnekonvensjonen som er med på å gi barn rom til å være relevante aktører i samfunnsutviklingen. LNU politiske krav og ønsker vil også bli rettet ut mot internasjonale forum og medlemmer i de respektive forum ved at LNU er representert i mellom annet FNs generalforsamling og European Youth Forum. LNUs arbeid er konsentrert om å sørge for at eksisterende rettigheter i Barnekonvensjonen blir innfridd, og å styrke de mekanismene som sørger for at barns rettigheter blir oppfylt. LNU ønsker en helhetlig tilnærming til barn og unge både i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og i internasjonale fora. LNU mener en helhetlig barne- og ungdomspolitikk må legge vekt på anerkjennelse av og tilrettelegging for barn og unge som endringsaktører, spesielt gjennom demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Nasjonalt og internasjonalt er det per dags dato en rekke tiltak, programmer og konvensjoner som er myntet på barn og unge, mellom annet Barnekonvensjonen, FNs World Programme on Action for Youth og Tusenårsmålene. De gode intensjonene er til stede, men et er behov for å følge opp politiske lovnader og sørge for barn og unges deltakelse i denne prosessen. Det er også et klart behov for økt koordinering av tiltak og programmer. LNU mener at synet på ungdoms makt og levekår ikke skal være prisgitt lokale tilfeldigheter. Barne- og ungdomsorganisasjonene står i en særstilling som tilbydere av fritidstilbud, som skoler i demokrati og som medvirkere til gode levekår. LNU arbeider for en internasjonal barne- og ungdomspolitikk der frivillig og demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner er en hjørnesten for en god og stabil samfunnsutvikling, både i Norden, Europa og det globale Sør. LNU vil gjennom en helhetlig internasjonalt barne- og ungdomspolitikk støtte og fremme ulike former for arbeid og samarbeid internasjonalt. Mangfoldet i arbeidsformene er en stor styrke. I perioden vil LNUs fokus være på bærekraftige partnersamarbeid, sterke demokrati- og utvekslingsprosjekter, økt påvirkning og tilstedeværelse i internasjonale paraplyorganisasjoner, og aktiv deltagelse fra norsk ungdom på nordisk, europeisk og FN-nivå. 2) Retten til beskyttelse FNs barnekonvensjon gir barn rett til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse. Barn og unge trenger et spesielt vern, både mot direkte overgrep og vold og mot uønsket press fra samfunnet rundt seg. Barn og unge er spesielt utsatt i krig og konflikt. LNU jobber derfor for barns rett til beskyttelse, og setter spesielt fokus på sårbare grupper blant barn og unge.

3 Mål: Barn og unge må beskyttes mot vold, overgrep og utnyttelse i alle deler av deres hverdag. Barn og unges privatliv og frihet skal beskyttes spesielt. Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen At rettighetene i Barnekonvensjonen blir oppfylt er grunnleggende for å skape en verden som er trygg og rettferdig for barn og unge. Barnekonvensjonen og de to tilleggsprotokollene skal sikre at land som har ratifisert konvensjonen gir barn og ungdom de rettighetene de har krav på etter de 42 artiklene. FN vedtok i 2011 en tilleggsprotokoll som gir individuell klagerett tilknyttet Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. Denne retten vil innebære en styrking av barns juridiske rettsvern, og LNU vil derfor arbeide for at denne tilleggsprotokollen ratifiseres. Samtidig mener LNU det er en svakhet ved denne protokollen at den ikke også omfatter kollektiv klagerett. Tilleggsprotokollen er et skritt i riktig retning, men det må også innføres en kollektiv klagerett ved brudd på Barnekonvensjonen. Norske myndigheter ratifiserer tilleggsprotokollen som gir individuell klagerett tilknyttet Barnekonvensjonen og FNs barnekomité Norske myndigheter arbeider for på lengre sikt å få innført kollektiv klagerett tilknyttet Barnekonvensjonen og FNs barnekomité Barn og unge i krig og konflikt Barn og ungdom er mange steder i verden uskyldige ofre for krig og voldelige konflikter. Barn og ungdom skal aldri være et mål i krig, men vernes mot krigføring så langt det er mulig. Barn bør ikke under noen omstendigheter delta i krigføring. FN har lansert en kampanje mot involvering av barn i væpnet konflikt Zero under 18 1 som har som mål at ingen under 18 år skal rekrutteres til væpnede styrker. Samtidig er det fortsatt utbredt at barn allerede har deltatt eller fortsatt deltar i væpnede styrker. Tiltak for å reintegrere tidligere barnesoldater i samfunnet er derfor viktig. Voldtekt blir brukt som våpen i flere av verdens væpnede konflikter. I FNs resolusjon 1820 fra 2008 står det at kvinner og jenter er spesielt utsatt for bruk av seksuell vold, som en del av en taktikk i krig for å ydmyke, dominere, spre frykt og fordrive sivilbefolkningen i et lokalsamfunn eller i en etnisk gruppe. Resolusjonen krever en umiddelbar og komplett avslutning av alle parter i væpnet konflikt av alle former for seksuell vold mot sivile. 2 I krig og konflikt forsvinner ofte etablerte utdanningstilbud for barn og unge. Utdanning og skoler er et viktig middel for å trygge barn fra krigens overgrep. Skoler bør være fredssoner, og der det er behov for det bør det arbeides for skuddsikre skoler

4 Stor spredning av håndvåpen representerer en stor utfordring for barn og unges rett til beskyttelse. Norge må ta sin del av ansvaret for å begrense tilgang til håndvåpen og ammunisjon. Alle stater ratifiserer tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om involvering av barn i væpnet konflikt (OPAC), og at alle stater i nasjonal lovgivning setter aldersgrensen for rekruttering til væpnede styrker til minst 18 år, og kriminaliserer rekruttering og involvering av barn under 18 år i krig Norske myndigheter krever sluttbrukererklæring både på håndvåpen og ammunisjon i tillegg til på deler av større våpen som Norge produserer Norge forbyr alt salg av våpen til totalitære styrer, okkupasjonsmakter og ulovlige militære Menneskehandel Fattigdom er en grunnleggende årsak til at mennesker i utviklingsland blir offer for menneskehandel. Dette gjelder særlig mennesker i transittland og i postkonfliktområder. Arbeidsløshet, lave lønninger, diskriminering, vold og patriarkalske sosiale strukturer er faktorer som medvirker til at sårbare grupper blir tvunget inn i menneskehandel. Alle land må ratifisere og følge opp FNs protokoll Palermoprotokollen for å forebygge, kjempe mot og straffe handel med mennesker. Rett til privatliv Barn har en selvstendig rett til å ha et privatliv og skal beskyttes mot angrep på barnets ære og omdømme. Dette henger tett sammen med ytringsfriheten. Disse rettighetene er sentrale for at barn skal kunne utvikle en egen identitet, integritet og selvforståelse. Elektronisk kommunikasjon har styrket barn og unges mulighet til å uttrykke seg og finne informasjon, samtidig skaper det nye utfordringer. Digital kommunikasjon er lett å overvåke, barn og unge er i en særlig sårbar situasjon. Skole, foreldre og andre kan enkelt sikre seg oversikt og kontroll med barns digitale kommunikasjon. Barn og unge har på lik linje med den voksne befolkningen rett til å være om sitt privatliv, også digitalt. Denne rettigheten er hjemlet i Barnekonvensjonen, den europeiske menneskerettighetserklæringen og EUs personvernsdirektiv (95/46 EF) Faktaboks: Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Alle barn og ungdom skal vernes mot vilkårlige og unødvendige inngrep i privatlivet.

5 Internasjonale regelverk og nasjonal implementering av regelverkene må følge teknologiutviklingen. Barn sikres mulighet til å klage inn krenkelser av privatlivet gjennom den nye tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om barns rettigheter. Migrasjon og mobilitet Nye migrasjonsmønstre endrer Norge, Europa og Verden. Dette får konsekvenser for hvordan barns rettigheter skal oppfylles. Det er store forskjeller mellom migranter og årsaker til migrasjon. Det er migranter som flytter permanent, mens andre har en kortere horisont, for å arbeide eller studere. Årsaker til migrasjon kan være arbeidsinnvandring, familiegjenforening, flukt, politisk asyl og en rekke andre forhold. LNU ser på spørsmålene om migrasjon om mobilitet fra et rettighetsperspektiv, og mener at fokuset burde ligge på integrasjon og ikke kontroll. For å sikre integrering må alle dobbelstandarder fjernes. Migranter må ha samme politiske og sosiale rettighetene som statsborgere i oppholdslandet. På samme måte må barn som migrerer, ha like rettigheter med barn som har statsborgerskap i oppholdslandet. Norge må ratifisere den Europeiske menneskerettighetserklæringens tilleggsprotokoll nr. 12, om diskrimineringsvern, og påvirke de øvrige medlemslandene i Europarådet til å gjøre det samme. Mindreårige asylsøkere Barn og ungdom utgjer ein stor del av menneska i flyktningleirane i verda. I 2011 rapporterte FNs Høgkommissær for flyktningar om 43,7 millionar på flukt anten i eksil eller i eige land 3. Halvparten av desse er barn. Det er viktig med eit særleg fokus på integrering av unge som er offer for væpna konflikt. Det er viktig at dette temaet får merksemd både i landa som gjev asyl og i opphavslandet. Førebels opphaldsløyve skal ikkje gje grunn til å underminere retten barn og ungdom har til utdanning, arbeid og inkludering i samfunnet. I ei globalisert verd er barn og unge med ulik bakgrunn, kultur og livssynstilhørigheit ein ressurs for eit samfunn, ikkje ein byrde. Som ein følgje av artikkel 2 i Barnekonvensjonen som stadfester ikkje-diskrimineringsprinsippet, må einslige mindreårige asylsøkarar bli gjeve dei same rettane og den same oppfølginga som foreldrelause barn i det landet der dei søkjer asyl. LNU krev at: Prinsippa i FNs flyktningkonvensjon vert ivaretatt av nasjonal lovgiving og praksis, med særskild merksemd på barn og ungdom sin situasjon. Einslege mindreårige asylsøkjarar skal ha dei same rettane til vern, utdanning og medisinsk behandling som foreldrelause barn i mottakarlandet. I ORGANISASJONENE: Demokratiske og medlemsbaserte organisasjoner har en sentral rolle i fred- og forsoningsprosesser, og er viktige aktører i å gjenoppbygge samfunn etter krig og 3

6 konflikt. Organisasjoner bør være trygge, åpne arenaer uten noen form for diskriminering. 3) Retten til liv og utvikling Menneskerettighetserklæringen slår fast at alle har rett til en levestandard som er tilstrekkelig. Dette omfatter mat, klær, bolig, helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser. I FNs barnekonvensjon står det videre at barn og unge har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. LNU jobber derfor for at alle barn og unge skal sikres en god levestandard slik at de får utfolde seg slik de ønsker, og ikke blir begrenset av økonomi eller andre hindre. Mål: Barn og unge må sikres en god levestandard, med gode muligheter til å ta vare på egen helse og ta kontroll over eget liv. Barn og unge må sikres muligheter til deltakelse i kulturlivet, og en framtid der miljøødeleggelser og klimaendringer ikke reduserer deres levestandard eller muligheter. Fattigdom 85 prosent av verdens ungdom lever i utviklingsland, og globalt lever mer enn 200 millioner ungdom i fattigdom. Ungdom bør derfor få være premissleverandører for den utviklingspolitikken som føres, både på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Organisert ungdomskultur er en viktig drivkraft for å skape utvikling. Fattigdom er et strukturelt Nord/Sør problem, fordi selv om Nord kun har 20 prosent av jordas befolkning, kontrollerer land i Nord nærmere 80 prosent av verdens ressurser. De største utfordringene vi ser i verden i dag er overnasjonale og må arbeides med på internasjonalt nivå. Barn og unges mulighet for påvirkning av prosessene i disse institusjonene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), FN og Verdensbanken må vektlegges. I tillegg må Norges utviklingspolitikk være åpen for innspill fra barne- og ungdomsorganisasjoner i Sør og i Nord. Dersom dagens utvikling fortsetter er det mange land som ikke vil nå FNs tusenårsmål. Norge må følge opp sine forpliktelser, og særlig sørge for at de forpliktelser Norge har tatt på seg i FNs barnetoppmøte følges opp i praksis. Det er slått fast i FNs tusenårsmål at en rettferdig utvikling krever en helhetlig tilnærming. Norske myndigheter bruker ofte begrepet samstemt utvikling om egen utviklingspolitikk. Norge må sørge for at disse løftene følges opp i praksis ved å skape en helhetlig utviklingspolitikk, hvor sammenhengene mellom tema som handel, bistand, klima, konflikt og økonomisk politikk tydeliggjøres, og politikken utformes deretter. Trenden med økende urbanisering i sør fører med seg nye utviklingspolitiske utfordringer. Mangelen på grunnleggende behov som husly, mat og beskyttelse blir forflyttet fra landsbygda og inn til byene. I tillegg er sysselsetting av ungdom i byene en utfordring. I mange afrikanske byer er over 70% av befolkningen under 30 år. Ungdoms mulighet for høyere utdanning og sysselsetting etter endt utdanningsløp har i de siste årene kommet opp på FNs og på mange store donorers agenda. Det er viktig å invitere ungdom inn i disse diskusjonene, og la dem påvirke det som er deres nåtid, og som vil bli deres fremtid.

7 Alle barn skal ha rett til en levestandard som sikrer dem en sunn utvikling. Organisert ungdomskultur blir et viktig satsningsområde for utvikling av fattige områder. Norge følger opp sine forpliktelser i FNs tusenårsmål. Norske myndigheter sørger for en reell oppfølging av de forpliktelser Norge tok på seg på FNs barnetoppmøte. Utdanning og uformell læring Utdanning, både formell og uformell, er essensielt for å gi barn og unge håp og kunnskap til å påvirke og medvirke i egen hverdag Barne- og ungdomsorganisasjoner er møteplasser som gjennom uformell læring, gir forståelse av demokrati og beslutningsprosesser. Organisasjonene gir også unge mennesker selvtillit og kunnskap om hvordan de kan håndtere og påvirke sin egen hverdag. Organisasjonene kan spille en nøkkelrolle i utvikling av et sterkt sivilsamfunn, og er viktige aktører som bidrar til demokratiutvikling og rettferdig fordeling når de holder myndigheter til ansvar for sine menneskerettighetsforpliktelser og samfunnsansvar. Norge jobber aktivt i UNESCO for at utdanning både på lavere og høyere nivå skal ha god kvalitet, for å gi barn innflytelse på læreplan og skolehverdag, og for at læring skal foregå i trygge og lett tilgjengelige omgivelser. 4 Norge arbeider i UNESCO for at utdanning og læring blir et aktivt, men avpolitisert verktøy for stabilitet og humanitær hjelp både i sivil krisehåndtering, post konflikt-håndtering, og likestilt samfunnsutvikling. Norge arbeider i UNESCO for at peer-to-peer utdanning og læring mellom ungdomsorganisasjoner blir et viktig element samfunnsbygging i internasjonalt samarbeid Norge fortsatt satser på tusenårsmålet Utdanning for alle Arbeid Utfordringene for barn og unge i arbeidslivet er flerdelte. For noen vil deltagelse i arbeidslivet bidra til at de får realisert sine talent, interesser og formelle eller uformelle kunnskap og utdanning. For andre kan arbeidslivet føre til utnytting og undertrykking, og arbeidet kan føre til både fysisk og psykisk skade. Til sist er barn og unge svært utsatte i et arbeidsmarked som karakteriseres av stadig mer uformelle arbeidsforhold og utnytting. Barn har etter Barnekonvensjonen rett til særskilt vern mot arbeid som kan være til skade. I dag deltar over 200 millioner barn i dag i arbeid som kan være skadelig for utvikling eller fysisk og psykisk helse. 5 I tilfeller hvor deltakelse i arbeidslivet kan gå ut over rettighetene barn har etter Barnekonvensjonen, må barn under 18 år sikres retten til å ikke arbeide. Samtidig er det slik at deltakelse i arbeidslivet for mange er en viktig inntektskilde for familier og lokalsamfunn. Det er dermed ikke ønskelig å 4 UNESCO Global Monitoring Report: The Hidden Crisis: Armed conflict and education 5 ILO (NB fra gammel IBUP, fyll inn oppdaterte tall)

8 kreve at barn ikke skal arbeide, men de må vernes mot skade i arbeidslivet, arbeid skal ikke stå i veien for deres utvikling, og de må sikres gode arbeidsvilkår og rettigheter. Den globale finanskrisen har ført til en arbeidskrise i mange utviklingsland så vel som utviklede land. Arbeidsløshet er et svært utbredt problem, og barn og ungdom er også spesielt utsatte i et arbeidsmarked som preges av stadig større grad av utnytting og uformelle arbeidspraksiser, som for eksempel manglende eller ulovlige kontrakter og ustabile arbeidsmuligheter og lønnsutbetalinger. Dette fører igjen til lave lønninger, lav forutsigbarhet og ustabilitet. I mange deler av verden er barn og unge billig og lett tilgjengelig arbeidskraft, og et presset arbeidsmarked i en økonomisk krise åpner for at det er lettere å utnytte barn og unge. I mange land er det i ferd med å utvikle seg en generasjonskløft på arbeidsmarkedet mellom eldre og yngre generasjoner. Stor arbeidsledighet gjør at unge mennesker ikke slipper til på arbeidsmarkedet, og dette gjør at de unge er spesielt utsatt for et liv i fattigdom. Det er uakseptabelt at en hel generasjon skal stå i fare for å bli fattigere enn tidligere generasjoner på grunn av mangel på arbeid, og sysselsettingspolitikk må derfor utformes på en måte som tar spesielt hensyn til unge mennesker. Ingen barn skal ha arbeid som går utover skolegang eller er fysisk eller psykisk skadelig. Barn og unge skal sikres spesielt vern mot utnytting i arbeidslivet, inkludert vern mot uformelle arbeidspraksiser av ulik grad og type som bidrar til å forverre lønns- og arbeidsvilkår. Barn og unge må samtidig sikres en introduksjon til arbeidslivet som gir reelle arbeidsmuligheter på sikt. Myndigheter tar ansvar for å skape en sysselsettingspolitikk som sørger for arbeidsplasser til unge mennesker, og sikrer gode levekår og trygge framtidsutsikter for unge. Helse God helse er en forutsetning for å sikre utvikling og gode oppvekstkår for barn og unge verden over. Likevel opplever mange at grunnleggende tilgang på helsetjenester er fraværende. Det samme gjelder tilgang på vann og andre grunnleggende livsnødvendige ressurser. Mange unge har heller ikke tilgang på nødvendig kunnskap om sin egen helse til å ivareta denne på en god måte. Manglende økonomi eller sosial status kan forhindre helsemessig oppfølging. I tillegg står mange sårbare grupper, heriblant unge med funksjonsnedsettelser og seksuelle minoriteter, ovenfor ytterligere utfordringer med tanke på å få oppfylt sine grunnleggende helsetilknyttede rettigheter. Barn og unge skal selv ha rett til å bestemme over egen kropp og helse. Alle barn har rett til ikke å bli utsatt for seksuelle overgrep. Kjønnslemlestelse truer jenters helse og seksualitet. Seksuell og reproduktiv helse er grunnleggende for den generelle fysiske og mentale helse og velvære til individer, par og familier. Reproduktiv helse handler mellom annet om trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt

9 overførbare sykdommer, og om familieplanlegging og prevensjon.dette er også viktig for den sosiale og økonomiske utvikling av samfunn og land. 40 prosent av de som smittes av hiv er unge mennesker. Alle har rett til likeverdig behandling uansett seksuell legning. Hiv er et virus, ingen forbrytelse. På tross av dette har Norge og en rekke andre land lovgivning som kriminaliserer hiv-positive. FNs organ for bekjempelse av hiv og aids (UNAIDS) har slått fast at lovene ikke har forebyggende effekt, men fører til økt stigmatisering og til at færre unge tør å teste seg. Seksuelle og reproduktive rettigheter må styrkes om vi skal vinne kampen mot hiv. For ungdom handler dette om mer enn teknisk opplæring i kondombruk. Tradisjonelle kjønnsroller, maktforhold og personlig og kollektiv identitet må opp til diskusjon. Arbeidet med seksuelle og reproduktive rettigheter er også knyttet til rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og trans-personer (LHBT). Stigmatisering og diskriminering av LHBT-personer og kriminalisering av homofil sex gjør at LHBTpersoner får særlig dårlig tilgang på helsetjenester og informasjon. Nok helsepersonell og tilgang på behandling i alle deler av verden er nødvendig for å få bukt med hiv- og aids-epidemien. I fattige land er tilgangen på helsepersonell svært kritisk. I mai 2010 vedtok Verdens Helseorganisasjon (WHO) en etisk kode for hvordan medlemslandene kan dekke behovet for helsepersonell. Koden skal hindre rike land i å utnytte sårbare ressurser i helsesektoren i land i Sør, men er basert på frivillighet, og er i beste fall et usikkert virkemiddel i den globale kampen mot hiv og aids. Rusmidler er en trussel mot barn og unges helse over hele verden. Aldersgrensen for alle tillatte rusmidler bør være minst 18 år. Reklame for rusmidler, særlig rettet mot barn og unge, bør ikke tillates. Reell tilgang til helsetjenester og livsnødvendige ressurser må sikres for alle, uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn og situasjon. Handel med grunnleggende offentlige tjenester som vann, helse og utdanning må derfor forbys. Norge arbeider for et sterkt ungdomsfokus på seksuelle og reproduktive rettigheter som en del av å oppnå Tusenårsmålene om Utdanning for alle og Fattigdomsbekjempelse. Norge avvikler straffelovens paragraf 155 om kriminalisering av hiv-positive, og arbeider for at en ny verdensdeklarasjon medvirker til å avvikle nasjonalt lovverk som kriminaliserer hiv-positive. Det ikke tas patenter som fratar land sin mulighet til å gi egen befolkning medisiner Klima og miljø Alle barn og unge har rett til å vokse opp i et rent miljø og et trygt klima. Ifølge FNs klimapanel vil en oppvarming som overstiger to grader fra førindustrielt nivå kunne føre til katastrofale og irreversible klimaendringer. For å nå dette målet er det behov for en drastisk omlegging av dagens kurs i klimapolitikken. Dagens klimapolitikk påvirker barn og unges fremtid, og barn og unge bør derfor bli

10 inkludert og lyttet til i de internasjonale klimaforhandlingene. Satsing på ungt lederskap er avgjørende i kampen mot klimaendringene. De fattige landene rammes hardest av klimaendringene, mens rike land i størst grad har stått for utslippene. Mange land i sør opplever allerede konsekvensene av klimaendringene og den globale oppvarmingen. Klimaendringene rammer i størst grad land som allerede er mest utsatt for flom, tørke, sykdom og hungersnød fra før, og klimaendringene forsterker derfor fattigdomsproblematikken for land i Sør. Det er helt avgjørende at rike land bidrar til klimatilpasning for land i Sør. Dette kan også bidra til å forhindre at mennesker blir drevet på flukt som følge av klimaendringene. Norge arbeider i FN for en juridisk bindende, rettferdig klimaavtale som tar sikte på å nå togradersmålet. Avtalen må inkludere både utslippskutt og finansiering av klimatilpasning Hensynet til barn, ungdom og framtidige generasjoner kommer først når klima- og miljøspørsmål skal veies opp mot andre hensyn Barn og unge får delta og sette premisser for klimapolitikken Norske myndigheter gir støtte til ungdomsledede prosjekter og tiltak innen miljø og sosial rettferd Barn og unge blir involvert og hørt i arbeidet med miljørettede utviklingsprosjekt Norske myndigheter sørger for at unge mennesker fra land i Sør kan få finansiell støtte og en reell posisjon for påvirkning i klima- og miljø spørsmål lokalt og internasjonalt Norge integrerer barn og unges deltakelse i arbeidet med klima på lik linje med kvinne- og likestillingsarbeidet Klima- og miljøflyktninger blir definert i FN og tillegges status og rettigheter som klimaflyktninger I ORGANISASJONENE: LNU vil arbeide for å synliggjøre de frivillige organisasjonenes rolle som trygge og relevante arenaer for demokratiopplæring. LNU ønsker å fremme gleden og den relevante kompetansen og læringen barn og unge kan oppnå ved å være involvert i frivillig arbeid. I organisasjonene bør barn og unge få mulighet til å fremme egen identitet og bli tryggere på sin kulturelle tilhørighet, danne arenaer for kulturmøter og fremme kulturell forståelse mellom barn og ungdom. 4) Retten til medvirkning Menneskerettighetserklæringen gir alle en rett til menings- og ytringsfrihet. FNs Barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Faktaboks: Retten til medvirkning er omfattet av flere artikler under Barnekonvensjonen, spesielt artikkel 12 retten til og bli hørt, men også artikkel 13 om ytringsfriheten, artikkel 14 om tanke, tro og samvittighetsfrihet, artikkel 15 om organisasjonsfrihet og artikkel 17 om retten til å motta og spre informasjon er særdeles viktig for å skape en full forståelse for hva barns rett til medvirkning omfatter og dermed også kunne gi barn og unge de sivile rettighetene barn og unge har krav på.

11 Barn og unge er eksperter på egne liv, og deres innspill skal tas hensyn til. Samfunnet trenger barn og unges perspektiver for å lage tiltak og ordninger som fungerer. Barn og unge bør ikke bli rådspurt kun for syns skyld, men systematisk inkluderes i utviklingspolitiske spørsmål. LNU jobber derfor for at norske barn og unge skal ha en reell mulighet til medvirkning i utenriks-, utviklings,- og internasjonal politikk. Barn og unge som demokratiske representanter for sin demografiske gruppe må bli styrket internasjonalt. Dette krever både anerkjennelse av ungdom relevant aktører i form av tilgang på informasjon og systematisk deltakelse i beslutningsprosesser, og finansiell støtte til internasjonale barne- og ungsomorganisasjoner som arbeider internasjonalt og har kontakt og samarbeid med organisasjoner i det globale Sør. Et avgjørende utgangspunkt for å skape endring og jevne ut forskjellene er å skape bærekraftige og solide sivilsamfunn, hvor barn og unge er aktive premissleverandører. Barn og unges stemme fra nord og sør må bli hørt i utviklingsdebatten både hjemme og internasjonalt. Barn og unges politiske handlingsrom må ivaretas både av barn og unge selv, men også av beslutningstakere og myndigheter. Mål: Barn og unge må ha reell mulighet til medvirkning, både gjennom demokratiske kanaler og i sin egen hverdag. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal være gode arenaer for meningsfylt medvirkning og en arena for læring om demokrati og samfunn. Norske myndigheter arbeider for at Minst utviklede land (MUL) åpner opp for og støtter ungt sivilsamfunn som positive aktører og bidragsytere, og spesielt i utviklingsprosjekter Norske myndigheter sørger for at barn og unge inkluderes som aktører og målgruppe innen humanitær og sosial utvikling ved å ta unge systematisk med i beslutnings- og utredningsprosesser. Barn og unge skal ha innvirkning på vedtak som blir fattet av internasjonale strukturer og institusjoner i saker som gjelder dem og deres utvikling. Barn og ungdom får delta og medvirke i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid. Barn og unge i urbane strøk blir inkludert i utviklingsprosesser og får mulighet til å sikre sin egen fremtid. Norge må arbeide for bedre tilgang for barn og unge fra Sør i internasjonale fora. Demokrati Demokratiske- og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner har en viktig funksjon og rolle for utvikling og vedlikehold av levende demokratier. Gjennom mobilisering, holdningsskapende arbeid og kapasitetsbyggende aktiviteter som ledertrening og organisasjonsutvikling er barne- og ungdomsorganisasjonene med på å utvikle bærekraftige sivil samfunn. I denne sammenhengen er det viktig ikke å glemme de politiske partiene, og i særlig grad ungdomspartiene. Et demokrati kan ikke fungere uten en opposisjon, og det er derfor sentralt at retten til fredelig opposisjon blir vernet. I mange land blir den fredelige opposisjonen forsøkt undergravd ved at å

12 sette dens aktivitet i sammenheng med terrorgrupper og geriljagrupper. Dette fører til en svekking av mulighetene for å løse konflikter, og gjør det svært vanskelig for ungdom å drive opposisjonell virksomhet. LNU krever at norske myndigheter: Anerkjenner demokratiske og medlemsbaserte ungdomsorganisasjoner som en nøkkelaktør for å styrke utviklingen av et aktivt og bærekraftig sivilsamfunn i både høy, mellom og lavinntektsland Etterlyser og understreker barn og unges rett til medvirkning og organisasjonsfrihet i samarbeidsavtaler med partnerland internasjonalt Stemmerett og valgdeltakelse Flere land har allerede senket stemmerettsalderen til 16 år. I juni 2011 vedtok parlamentarikerforsamlingen i Europarådet en anbefaling om at alle medlemsland må vurdere å sette ned stemmerettsalderen til 16 år. Stemmerett for 16-åringer både i Norge og i Europa vil styrke demokratiet og unges rett til medvirkning. LNU vil samarbeide med det Europeisk Ungdomsforum (YFJ) for å arbeide frem en senkning av stemmerettsalderen i både Norge og andre europeiske land. Redusert stemmerettsalder vil gi en høyere valgdeltakelse og gi unge større innflytelse over egen hverdag. Norge fortsetter arbeidet i Europarådet for å senke stemmeretten til 16 år Norge utarbeider internasjonal informasjonsmateriell om effekten av den norske førsøksordningen for lokalvalget i 2011 Det opprettes et internasjonalt forskningssenter for ungdoms demokratiske deltakelse De forente nasjoner (FN) LNU ser behov for en mer helhetlig satsing på ungdom innen FN. Ustabil finansiering av LNUs ungdomsdelegater til ulike FN-fora og mangel på reell deltakelse er utfordringer som hindrer at ungdom får en reell medvirkning i FNarbeidet. Et samarbeid med norske myndighetene som sikrer en fullfinansiert og stabil finansieringsordning av ungdomsdelegater til relevante FN-fora, og en utvidelse til nye relevante fora som for eksempel FNs kommisjon for sosial utvikling og FNs kommisjon for bærekraftig utvikling En forutsigbar og fast finansieringsordning av en ungdomsdelegat fra Norge til klimaforhandlingene (COP) finansiert via Miljødepartementet Bedre mulighet til reell innflytelse for delegatene ved at de blir involvert tidlig i politiske prosesser og kan delta på relevante formøter i utlandet Ungdomsdelegater blir fullverdige medlemmer av sine delegasjoner med et klart mandat utarbeidet i fellesskap med LNU. Delegatene må ha tilgang på og mulighet til innspill underveis i forhandlingene

13 En bedre finansieringsordning som muliggjør for eksempel lengre opphold på FNs Generalforsamling og mer administrative ressurser for tettere oppfølging fra LNUs side Norge går inn for utarbeidelse av retningslinjer for et FN-ledet fond for ungdomsdelegater fra Sør Norge går inn for å finansiere internasjonale ungdomsnettverk som vil bygge kompetanse og nettverk med sikte på bedre mulighet til reell deltakelse også for ungdom fra Sør i internasjonale beslutningsprosesser Norge innleder dialog med våre hovedsamarbeidsland om viktigheten av å sende ungdomsdelegater til FN. Økonomiske rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjoner Norske barne- og ungdomsorganisasjoner har en lang tradisjon for internasjonalt engasjement, og mange organisasjoner er i dag medlemmer av nordiske, europeiske eller globale paraplyorganisasjoner. Tilstedeværelse og aktiv deltagelse i disse bidrar til å utvikle LNUs medlemsorganisasjoner gjennom erfaringsutveksling, kompetanseheving, nettverksbygging og påvirkning på internasjonale politiske prosesser. Internasjonale organisasjoner er på samme måte som norske organisasjoner avhengige av stabile og forutsigbare rammevilkår. LNU frykter at finanskrisen særlig kan komme til å ramme de økonomiske finansieringsordningene til barne- og ungdomsorganisasjonene. Kutt i rammevilkårene til barne- og ungdomsorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt vil svekke barn og unges rettigheter, og muligheter til å påvirke og delta i samfunnet. LNU vil derfor arbeide for at barne- og ungdomsfrivillighetens økonomiske rammer internasjonalt styrkes. Et viktig ledd i dette arbeidet er økt fokus på forenkling og avbyråkratisering. LNU ønsker at alle støtteordninger skal være tilgjengelige for både små og store organisasjoner. Europarådet Europarådet er en av de viktigste finansieringskildene for europeiske barne- og ungdomsorganisasjoner. LNU vil støtte arbeid for å sikre Europarådets grunn- og prosjektfinansieringsordninger. EU EUs Aktiv Ungdom-program er en sentral støttekilde for europeiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Norge deltar i Aktiv Ungdom-programmet som fullverdig partner, og mange av LNUs medlemsorganisasjoner mottar viktig finansiering til prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. LNU ønsker at en innlemmelse av Aktiv Ungdom-programmet i Erasmus for All ikke skal bidra til en økt byråkratisering og mindre tilgjengelighet for barne- og ungdomsorganisasjonene. I ORGANISASJONENE Demokratiske organisasjoner Barne- og ungdomsorganisasjonene blir gjerne omtalt som skoler i demokrati. Gjennom organisasjonene får medlemmene opplæring og praktisk erfaring i demokratiske spilleregler. Man får selv være med på å forme sin egen fritid, og man

14 blir vant til at avgjørelser fattes gjennom vedtak. Den demokratiske organiseringen av barne- og ungdomsorganisasjonene gjør dem unike og suverene sammenlignet med andre fritidstilbud. Det holder ikke at organisasjoner har demokratiske strukturer nedfelt i vedtekter og retningslinjer. Barn og unge må sikres reell medvirkning i deres egne organisasjoner. Ved å ha en demokratisk struktur internt har organisasjoner også større legitimitet til å innta en vaktbikkje-funksjon overfor myndighetene i sitt land. På den måten kan demokratiske organisasjoner lettere innta en nøkkelrolle som politisk påvirkningskraft på sine felt. LNU mener at: Alle organisasjoner har ansvar for utviklingen av en demokratisk organisasjonskultur der representativitet og medvirkning fra alle medlemmer blir sikret Norske myndigheter skal prioritere støtte til samarbeid med demokratiske organisasjoner i andre land