IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP 2012 2015"

Transkript

1 IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP)

2 OM LNU SINE STYRINGSDOKUMENT EIN HEILSKAPLEG BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK RETTEN TIL VERN Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen Barn og unge i krig og konflikt Menneskehandel Migrasjon og mobilitet Barn på flukt og mindreårige asylsøkjarar Rett til privatliv Ytringsfridom og retten til å søkje informasjon RETTEN TIL LIV OG UTVIKLING Fattigdom Utdanning og uformell læring Arbeid Helse Klima og miljø RETTEN TIL MEDVERKING Demokrati Rolla til demokratiske organisasjonar Dei sameinte nasjonane (FN) Økonomiske rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonar EU og Europarådet VEDLEGG TIL INTERNASJONALT BARNE- OG UNGDOMSPOLITISK PROGRAM (IBUP) FOR LNU ) Utval av sentrale rettar frå FNs konvensjon om barnerettane som IBUP bygger på: Retten til vern: Retten til liv og utvikling: Retten til medvirkning: ) FNs tusenårsmål: ) Internasjonale forum der LNU er representert per 2012:

3 Om LNU sine styringsdokument Prinsipprogrammet og føremålsparagrafen til LNU slår fast at LNU skal jobbe for gode vilkår for frivillig organisasjonsarbeid og for ein samla barne- og ungdomspolitikk. LNU har tre overordna styringsprogram. Langtidsprogrammet slår fast at LNU skal vere ein interesseorganisasjon, eit forvaltingsorgan og ein kompetansebank for medlemsorganisasjonane. Barne- og ungdomspolitisk program formulerer det politiske grunnlaget for det nasjonale arbeidet til LNU. Ved sida av langtidsplanen og det barne- og ungdomspolitiske programmet, vert Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program vedteke kvart tredje år. Det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet er det overordna styringsdokumentet for det internasjonale politiske arbeidet til LNU. Det nasjonale og internasjonale arbeidet i LNU er tufta på FN-fråsegna om menneskerettane, på FNs Barnekonvensjon og på prinsippet om ikkje-diskriminering. I artikkel 2 i både Menneskerettsfråsegna og Barnekonvensjonen går det fram at barn og unge har rett til deltaking og medverking, uavhengig av etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, økonomisk og sosial bakgrunn eller religion og livssyn. LNU tek avstand frå alle former for negativ diskriminering av barn og unge. Ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk må ha som mål at barn og unge skal kunne delta i samfunnet som likeverdige. Det internasjonale arbeidet til LNU skal difor fremje prinsippet om ikkje-diskriminering, og bidra til å styrkje rettane til barn og unge internasjonalt. LNU vil streke under at Menneskerettsfråsegna og Barnekonvensjonen slår fast eit minimum av rettar som må oppfyllast. Sjølv om Barnekonvensjonen berre gjeld fram til ein fyller 18 år, vil alle unge nyte godt av at land oppfyller det dei har forplikta seg til gjennom konvensjonen. Menneskerettsfråsegna gjeld for alle menneske uavhengig av kor gamle dei er, og LNU jobbar både nasjonalt og internasjonalt for at menneskerettane til barn og unge ikkje skal verte krenkte. 1. Ein heilskapleg barne- og ungdomspolitikk Gjennom ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk vil LNU støtte og fremje ulike former for arbeid og samarbeid internasjonalt. Mangfald i arbeidsformene er ei stor styrke. I perioden vil LNU jobbe for at norske styresmakter skal utarbeide ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk. Internasjonalt vil LNU jobbe gjennom partnarsamarbeid, berekraftige demokrati- og utviklingsprosjekt, auka påverknad i internasjonale paraplyorganisasjonar og aktiv deltaking frå norsk ungdom på nordisk, europeisk og FN-nivå. Norske styresmakter manglar ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk, og det manglar også ei koordinering av barne- og ungdomspolitikk i internasjonale forum og institusjonar. Mange tiltak og verkemiddel er retta mot barn og unge, men det er få klare mål og visjonar for barn og unge i dag. Det er naudsynt å følgje opp politiske lovnader og sørgje for deltaking frå barn og unge i desse prosessane. Det er òg behov for meir koordinering av tiltak og program. 1 Ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk inneber å sjå barn og unge som ressursar, og som aktørar og som tek avgjerder. For å skape ein slik politikk etterlyser LNU ein meir samanhengande og målbar innsats for ungdom. Mangelen på ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk er særleg synleg i utviklingspolitikken. Her må politikkområde som handel, bistand, klima, konflikt og økonomisk politikk bli sett i samanheng. Desse strukturelle utfordringane kan berre bli løyste gjennom å involvere barn og unge som aktørar. 1 Sjå vedlegg for liste over relevante program og tiltak

4 LNU meiner at ein heilskapleg barne- og ungdomspolitikk må ta utgangspunkt i prinsippa i Barnekonvensjonen om retten til vern, retten til liv og utvikling og retten til medverking. Arbeidet til LNU konsenterer seg om å sørgje for at dei rettane som alt finst i Barnekonvensjonen vert innfridde, og om å styrkje dei mekanismane som gjer at dette skjer. Dette gjeld særleg artiklane 12 (retten til å verte høyrd) og 15 (retten til å organisere seg) i Barnekonvensjonen, som er med på å gje barn rom til å vere relevante aktørar i samfunnsutviklinga. For å skape ein slik barne- og ungdomspolitikk, arbeider LNU først og fremst for å påverke norske styresmakter til å ta standpunkt som respekterer og fremjar Barnekonvensjonen i internasjonale forum. Dei politiske krava og ønska til LNU vil òg verte retta mot internasjonale forum, og mot enkeltmedlemer i dei ulike foruma der LNU er representert. 2 Vidare meier LNU at ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk må leggje vekt på å anerkjenne og leggje til rette for barn og unge som endringsaktørar, særleg gjennom demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar. LNU meiner at synet på makt og levekår hos unge ikkje skal vere avhengig av tilfeldige lokale tilhøve. Gjennom det internasjonale arbeidet sitt står barne- og ungdomsorganisasjonane i ei særstilling. Dei har fritidstilbod, dei er skular i demokrati, og dei medverkar til gode levekår. Organisasjonar kan bidra til å styrkje sivilsamfunnet i land der dette står svakt, og bidra til gjensidig utvikling av kulturforståing og identitet. LNU vil difor jobbe for å sikre finansieringa av det internasjonale arbeidet til barne- og ungdomsorganisasjonane. 2. Retten til vern FNs barnekonvensjon gjev barn rett til vern mot vald, overgrep og utnytting. Barn og unge treng eit særleg vern, både mot direkte overgrep og vald, og mot uønskt press frå samfunnet rundt seg. Barn og unge er særleg utsette i krig, konflikt og ved naturkatastrofar, eller når dei representerer ein minoritet. LNU jobbar for at retten til vern skal bli oppfyld, og set særleg fokus på sårbare grupper blant barn og unge. Mål: Barn og unge må bli verna mot vald, overgrep og utnytting i alle delar av kvardagen. Privatlivet og fridomen til barn og unge må bli særleg verna. LNU har vald å jobbe særleg med desse temaa under retten til vern : 2.1 Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen At rettane i Barnekonvensjonen vert oppfylde er grunnleggjande for å skape ei verd som er trygg og rettferdig for barn og unge. Barnekonvensjonen og dei tre tilleggsprotokollane skal sikre at land som har ratifisert konvensjonen, gjev barn og ungdom dei rettane dei har krav på etter dei 42 artiklane. FN vedtok i 2011 ein tilleggsprotokoll som gjev individuell klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. Noreg har under heile prosessen hatt ei passiv rolle, og vore skeptisk til å sjølv ratifisere protokollen. LNU meiner at dette er uakseptabelt, og vil jobbe for at Noreg ratifiserer og går føre som eit godt døme. Samstundes meiner LNU at det er ein veikskap at protokollen ikkje omfattar kollektiv klagerett. Det må òg verte innført ein kollektiv klagerett ved brot på Barnekonvensjonen. 2 Sjå vedlegg for liste over dei internasjonale foruma der LNU er representert

5 LNU krev at Norske styresmakter ratifiserer tilleggsprotokollen som gjev individuell klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. Norske styresmakter arbeider for at det vert innført ein kollektiv klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. 2.2 Barn og unge i krig og konflikt Barn og ungdom er uskuldige offer for krig og valdelege konfliktar mange stader i verda. Barn og ungdom skal alltid vernast mot direkte og indirekte følgjer av krigføring. Barn bør ikkje under noko omstende ta del i krigføring. Samstundes er det mange barn som allereie har vore med i eller framleis er med i væpna styrker. Difor er det viktig med tiltak for å reintegrere tidlegare barnesoldatar i samfunnet. Valdtekt vert nytta som våpen i fleire av dei væpna konfliktane i verda. Dette rammar spesielt kvinner og jenter. At kvinner tek del i fredsprosessar, både som informantar og gjennom å ta avgjerder i fredsforhandlingar, er avgjerande for kvaliteten på freden. Regjeringa har laga ein eigen handlingsplan for oppfølging av fråsegn 1325 frå Tryggingsrådet i FN, om kvinner, fred og tryggleik. Denne må følgjast opp. På lik line med kvinner, kan barn og unge spele ei viktig rolle i fredsbygging, konflikthandtering og i humanitært vanskelege situasjoar. LNU meiner det er avgjerande at barn og unge vert involverte i freds- og tryggingsprosessar, gjennom meiningsfyld deltaking i avgjerdsprosessar og i å gjennomføre tiltak. I krig og konflikt forsvinn ofte etablerte utdanningstilbod for barn og unge. Utdanning og skular er viktige verkemiddel for å tryggje barn frå overgrep i krig. Skular bør vere fredssoner. Utdanning for barn og unge må bli rekna som eit satsingsområde innanfor humanitær bistand, og anerkjennast som eit viktig verktøy for å skape fred og utvikling. Spreiing av handvåpen representerer ei stor utfordring for retten barn og unge har til vern. Noreg må ta sin del av ansvaret for å avgrense tilgang til handvåpen og ammunisjon, og ha ein open og fullstendig gjennomgang av regelverket for norsk våpeneksport med sikte på strengare kontroll, også av komponentar produsert i Noreg. LNU krev at Noreg jobbar for at alle statar ratifiserer tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om involvering av barn i væpna konflikt (OPAC), for at at alle statar i si nasjonale lovgjeving set aldersgrensa for rekruttering til væpna styrkar til minst 18 år, og for at alle statar kriminaliserer rekruttering og involvering av barn under 18 år i krig. Norske styresmakter krev sluttbrukarfråsegn for både handvåpen og ammunisjon, og for delar av større våpen som Noreg produserer. Noreg må jobbe for ein sterk og effektiv Arms Trade Treaty. Norske styresmakter anerkjenner barn og unge som aktørar i fredsbygging og konflikthandtering, og stør ei FN-fråsegn retta mot barn og unge på line fråsegn 1325 frå Tryggingsrådet. 2.3 Menneskehandel Fattigdom er ein fundamental årsak til at menneske i utviklingsland, særleg barn og unge, vert offer for menneskehandel. Dette gjeld særleg menneske i transittland og i postkonfliktområde. Arbeidsløyse, låge lønningar, diskriminering, organisert kriminalitet, vald og sosiale strukturar er faktorar som medverkar til at sårbare grupper vert tvinga ut i menneskehandel. Noreg må jobbe mot menneskehandel regionalt og globalt

6 LNU krev at : Noreg må halde fram ed å følgje opp Palermoprotokollen for å førebyggje, nedkjempe og straffe menneskehandel. Noreg må halde fram med å følgje opp temaet i internasjonale forum og i bilaterale møte med land der dette er relevant. 2.4 Migrasjon og mobilitet Nye migrasjonsmønster endrar Noreg, Europa og verda elles. Dette får konsekvensar for korleis barnerettane blir oppfylte. Somme migrantar flyttar for godt, andre mellombels for å jobbe eller studere. Årsaker til migrasjon kan vere arbeidsinnvandring, familiesamanføring, flukt, politisk asyl og ei rekkje andre. LNU ser migrasjon og mobilitet i eit menneskerettsperspektiv, og meiner at ein må leggje vekt på integrering, ikkje kontroll. For å sikre integrering må alle ein fjerne alle dobbeltstandardar. Menneskerettane til migranter og barna deira må bli sikra på lik line med menneskerettane til dei som er statsborgarar i opphaldslandet. LNU krev at : Noreg ratifiserer den 12. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettsfråsegna (om diskrimineringsvern), og arbeide for at dei andre medlemslanda i Europarådet gjer det same. Dublin II-forordninga og Schengen-avtalen blir gått gjennom for å sikre menneskerettane til migrantar. 2.5 Barn på flukt og mindreårige asylsøkjarar Barn og ungdom utgjer ein stor del av dei som lever i flyktningleirar i verda. I 2011 rapporterte FNs Høgkommissær for flyktningar om 43,7 millionar menneske på flukt, anten i eller utanfor eige land. 3 Halvparten av desse er barn. Det er viktig med fokus på integrering av unge som er offer for væpna konflikt. Det er viktig med vern og integrering av unge som er offer for væpna konflikt, og at dette temaet får merksemd både i landa som gjev asyl og i opphavslandet. Barn og ungdom skal ha rett til utdanning, arbeid og inkludering i samfunnet, uavhengig av oppholdsstatus. Som ein følgje av artikkel 2 i Barnekonvensjonen, som stadfester ikkje-diskrimineringsprinsippet, må einslege mindreårige asylsøkjarar få dei same rettane og den same oppfølginga som foreldrelause barn i det landet der dei søkjer asyl. Prinsippa i FNs flyktningkonvensjon vert implementerte i nasjonal lovgjeving og praksis, og at situasjonen for barn og unge blir lagd særleg vekt på. Einslege mindreårige asylsøkjarar skal ha dei same rettane til vern, utdanning og medisinsk handsaming som foreldrelause barn i mottakarlandet. Noreg må jobbe for at det europeiske lovverket blir styrkt og for ein asylpraksis i tråd med menneskerettane og intensjonen i flyktningkonvensjonen. I dette arbeidet må ein ta høgd for at det kjem fleire asylsøkjarar til Sør-Europa enn til land lenger nord, og ein må sikre like minstestandardar i handsaminga av asylsøkjarar. 2.6 Retten til privatliv Barn har ein sjølvstendig rett til å ha privatliv, og skal vernast mot åtak på ære og omdøme. Desse rettane er sentrale for at barn skal kunne utvikle eigenidentitet, integritet og sjølvforståing

7 Elektronisk kommunikasjon har styrkt dei høva barn og unge har til å uttrykkje seg og finne informasjon. Samstundes skaper det nye utfordringar. Digital kommunikasjon er lett å overvake, og barn og unge er i ein særleg sårbar situasjon. Skule, foreldre og andre kan enkelt sikre seg oversikt og kontroll over den digitale kommunikasjonen til barna. Barn og unge har på lik line med vaksne rett til å verne om privatlivet sitt, også digitalt. Denne retten er heimla i Barnekonvensjonen, den europeiske menneskerettsfråsegna og EU sitt personverndirektiv (95/46 EF) Alle barn og unge skal vernast mot inngrep i privatlivet som er vilkårlege eller ikkje er naudsynte. Internasjonale regelverk og nasjonal implementering av regelverka må følgje teknologiutviklinga. Barn vert sikra høve til å klage inn krenkingar av privatlivet, gjennom den nye tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Norske styresmakter arbeider internasjonalt for at barn og unge vert sikra den naudsynte opplæringa i trygg nettbruk, slik at dei vert i stand til å verne seg sjølve mot overgrep. 2.7 Ytringsfridom og retten til å søkje informasjon Ytringfridom og retten til å søkje informasjon er hjørnesteinar i alle demokrati, og naudsynte for at barn og unge skal kunne utvikle seg seg til sjølvstendige borgarar. Desse rettane er heimla i artikkel 19 i Menneskerettsfråsegna, og i artikkel 10 i Den europeiske menneskerettsfråsegna. Desse rettane inneber at alle, inkludert barn og unge, bør ha fri tilgang til informasjon gjennom bibiliotek, massemedium og Internett, og at alle skal kunne uttrykkje seg fritt, utan frykt for straffeåtgjerder. Norske styresmakter fremjar almenn tilgang til Internett, som ei naturleg vidareføring av retten til å få opplysningar utan offentlege inngrep og utan omsyn til landegrenser. Norske styresmakter jobbar aktivt for at alle barn og unge fritt skal kunne kommunisere med kvarandre, og utfalde seg gjennom alle medium og informasjonskanalar. 3. Retten til liv og utvikling Menneskerettsfråsegna slår fast at alle har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg. Dette omfattar mat, klede, bustad, helsevern og naudsynte sosiale ytingar. I artikkel 27 i Barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg for den fysiske, psykiske, andelege, moralske og sosiale utviklinga til barnet. Mål: Barn og unge må sikrast god levestandard og gode høve til å ta vare på eiga helse og til å ta kontroll over eige liv. Barn og unge må sikrast høve til å få utdanning, fritid med meining, deltaking i kulturlivet og ei framtid der miljøøydeleggingar og klimaendringar ikkje reduserer levestandarden eller moglegheitene deira. 3.1 Fattigdom Fattigdom er eit strukturelt problem. 85 prosent av ungdommane i verda lever i utviklingsland, og globalt lever over 200 millionar ungdom i fattigdom. Sivilt samfunn i Sør er i stor grad ungt. Trenden med aukande urbanisering i sør fører med seg nye utviklingspolitiske utfordringar. Mangelen på grunnleggjande rettar som

8 husly, mat og vern vert flytta frå landsbygda og inn i byane. I tillegg er sysselsetjing av ungdom i byane ei utfordring. Ungdom må vere premissleverandørar for den utviklingspolitikken som vert ført, på både globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Organisert ungdomskultur er ei viktig drivkraft for å skape utvikling. Sjølv om Nord berre har 20 prosent av folkesetnaden på jorda, kontrollerer land i Nord nær 80 prosent av ressursane i verda. Dei største utfordringane i verda i dag er overnasjonale, og dei må arbeidast med på eit internasjonalt nivå. Høvet barn og unge har for å påverke prossessar i institusjonar som Verdas Handelsorganisasjon (WTO), FN og Verdsbanken må bli lagt vekt på. I tillegg må utviklingspolitikken i Noreg vere open for innspel frå barne- og ungdomsorganisasjonar i Sør og i Nord. Dersom utviklinga held fram som i dag, er det mange land som ikkje vil nå tusenårsmåla frå FN. Noreg må følgje opp det vi har forplikta oss til, og særleg sørgje for at forpliktingane Noreg tok på seg på FNs barnetoppmøte vert følgde opp i praksis. I Tusenårsmåla til FN er det slege fast at ei rettferdig utvikling krev ei heilskapleg tilnærming. Noreg må utvikle ein samstemt og heilskapleg politikk, der kamp mot fattigdom blir ein del av politikken på område som som handel, økonomi, klima og utdanning, på same måte som på det utviklingspolitiske området. Norskfinansiert bistand til langsiktig utvikling, statleg og gjennom frivillige organisasjonar, vert underlagt eit krav om å styrkje organisert ungdomskultur i land i Sør for å sikre den nasjonale og internasjonale deltakinga og medverkingen for unge i utviklingspolitikken. Noreg følgjer opp pliktene våre knytta til Tusenårsmåla til FN, og medvite arbeider inn eit sterkare ungdomsperspektiv. Noreg må ta initiativ til debatt om ein ny utviklingsagenda etter perioden for tusenårsmåla (etter 2015). Nye mål må vere baserte på rettar, sikre rettferdig fordeling og bli utforma i samråd med barn og unge. Statane må ha juridisk ansvar for å oppfylle måla. Norske styresmakter sørgjer for ei reell oppfølging av dei forpliktingane Noreg tok på seg på FN sitt barnetoppmøte. 3.2 Utdanning og uformell læring Utdanning, både formell og uformell, er essensielt for å gje barn og unge moglegheiter og kunnskap til å påverke og medverke i eigen kvardag. Utdanning har stor nytteverdi for samfunnet og er essensielt for utvikling. Difor bør ikkje utdanning handsamast som ei marknadsvare. Utdanning må baserast på akademisk fridom, ikkje-diskriminering og aktiv deltaking, tilpassa lokale forhold. Utdanning for alle fører også til meir likestilling. Barne- og ungdomsorganisasjonar er møteplassar som gjev forståing av demokrati og avgjerdsprosessar gjennom uformell læring. Organisasjonane gjev også unge menneske sjølvtillit og kunnskap om korleis dei kan handtere og påvirke sin eigen kvardag. Organisasjonane kan spele ei nøkkelrolle i utviklinga av eit sterkt sivilsamfunn. Når dei stiller styresmakter til ansvar for å overhalde menneskerettane og samfunnsansvaret sitt, er organisasjonane også viktige aktørar for å sikre demokratiutvikling og rettferdig fordeling

9 Noreg arbeider aktivt i UNESCO for at utdanning både på lågare og høgare nivå skal ha god kvalitet, for å gje barn høve til innverknad på læreplanar og skulekvardag, og for at læring skal gå føre seg i trygge og lett tilgjengelege omgjevnader. 4 Noreg arbeider i UNESCO for at utdanning og læring skal verte eit aktivt, men avpolitisert verktøy for stabilitet og humanitær hjelp, både i sivil krisehandtering, postkonflikt-handtering og likestilt samfunnsutvikling. Noreg arbeider i UNESCO for at peer-to-peer -utdanning og læring mellom ungdomsorganisasjonar vert eit viktig element i internasjonalt samarbeid. Noreg arbeider for at utdanning skal være reelt tilgjengeleg for alle, og at satsninga på tusenårsmålet om utdanning for alle held fram. Noreg må vere høgrøsyta i kampen for akademisk fridom, og ein forkjempar for studentanes rett til å ytre og organsisere seg fritt, på og utanfor campus. Noreg anerkjenner gratisprinsippet som ein grunnstein i utdanningssystemet, og dermed arbeider aktivt for at utdanning ikkje blir behandla som ei handelsvare. 3.3 Arbeid Barn og unge er særs utsette i ein arbeidsmarknad kjenneteikna av uformelle arbeidsforhold og utnytting. For somme kan arbeidslivet føre til utnytting og undertrykking, og arbeidet kan medføre både fysiske og psykiske skader. Barn har etter Barnekonvensjonen rett til særleg vern mot arbeid som kan vere til skade. 5 I dag tek over 200 millionar barn del i arbeid som kan vere skadeleg for utviklinga eller den fysiske og psykiske helsa deira. 6 I dei tilfella der deltaking i arbeidlivet kan gå ut over rettane barn har etter Barnekonvensjonen, må barn under 18 sikrast retten til å ikkje arbeide. Samstundes er det slik at deltaking i arbeidslivet for mange er ei viktig inntektskjelde for familiar og lokalsamfunn. Barn og ungdom skal ha moglegheit til å arbeide, men må vernast mot skader i arbeidslivet og sikrast rett til fullført skulegang. Arbeid skal ikkje stå i vegen for barn og ungdoms utvikling, og dei må sikrast gode lønns- og arbeidsvilkår. Den globale finanskrisa har ført til ei arbeidskrise i mange land. Barn og ungdom er òg spesielt utsette i ein arbeidsmarknad som er prega av stadig større grad av utnytting og uformelle arbeidspraksisar, som til dømes manglande eller ulovlege kontraktar og ustabile arbeidsforhold og lønsutbetalingar. I mange delar av verda er barn og unge billig og lett tilgjengeleg arbeidskraft, og ein pressa arbeidsmarknad i ei økonomisk krise opnar for at det vert lettare å utnytte barn og unge. I mange land utviklar det seg no ei generasjonskløft mellom eldre og yngre generasjonar i arbeidsmarknaden. Stor arbeidsløyse gjer at unge menneske ikkje får kome til på arbeidsmarknaden, og dette gjer at dei unge er særleg i fare for å få eit liv i fattigdom. Det er ikkje akseptabelt at ein heil generasjon skal stå i fare for å verte fattigare enn tidlegare generasjonar på grunn av mangel på arbeid. Sysselsetjingspolitikken må difor utformast på ein måte som tek særleg omsyn til unge menneske. Norske styresmakter jobbar for eit internasjonalt bindande regelverk for samfunnsansvaret til bedrifter. Regelverket må leggje til grunn kjernekonvensjonane til ILO om barn og unge sine rettar i arbeidsmarknaden. Som ein del av dette må barn og ungdom sikrast eit særleg vern mot utnytting i arbeidslivet, inkludert vern mot uformelle arbeidspraksisar som er med på å gjere løns- og arbeidsvilkåra verre. ILO anerkjenner alle barnearbeidarar som er organiserte, og går vekk frå handelsboikott som verkemiddel for å nedkjempe barnearbeid. 4 UNESCO Global Monitoring Report: The Hidden Crisis: Armed conflict and education. 5 FN-definisjonen av skadeleg barnearbeid er arbeid utført av barn under 14 år som går utover skulegang, og er fysisk og psykisk skadeleg. 6 ILO

10 Større ansvarleggjering av multinasjonale selskap som nyttar seg av barnearbeid, direkte eller gjennom underleverandørar, gjennom internasjonale regelverk og oppfølging av desse. Noreg må fokusere politisk og økonomisk innsats for å få barn ut av arbeid og over på utdanning. Barn og unge må sikrast ein introduksjon til arbeidslivet. Styresmakter tek ansvar for å skape ein sysselsettingspolitikk som sørgjer for arbeidsplassar med trygge framtidsutsikter til unge menneske. Norske styresmakter arbeider internasjonelt for ein sysselsettingspolitikk som opnar for entrepenørskap mellom unge, og legg vekt på utvikling av grøne arbeidsplassar. 3.4 Helse God helse er ein føresetnad for å sikre utvikling og gode oppveksvilkår for barn og unge verda over. Likevel opplever mange at grunnleggjande tilgang på helsetenester er fråverande. Det samme gjeld tilgang på vatn, verdige sanitærtilhøve og andre grunnleggjande ressursar som er naudsynte for å leve. Mange unge har heller ikkje nok kunnskap til å ta vare på helsa si på ein god måte. Sosioøkonomisk bakgrunn kan hindre oppfølging av helsepersonell. I tillegg står mange sårbare grupper, til dømes unge med funksjonsnedsetjingar, unge med psykiske helseproblem eller seksuelle minoritetar, framfor fleire utfordringar knytt til få oppfylt dei grunnleggjande helserettane sine. Barn og unge har sjølve rett til å styre sin eigen kropp og helse. Alle barn har rett til ikkje å verte utsette for seksuelle overgrep. Kjønslemlesting trugar helsa og seksualiteten til jenter. 40 prosent av dei som vert smitta av hiv, er unge menneske. Alle har rett til likeverdig behandling. Hiv er eit virus, ikkje ei kriminell handling. Trass i dette har Noreg og ei rekkje andre land lover som kriminaliserer hivpositive. FN sitt organ for å kamp mot hiv og aids, UNAIDS, har slege fast at lovene ikkje har førebyggjande effekt, men fører til auka stigmatisering og til at færre unge vågar å teste seg. Seksuelle og reproduktive rettar må styrkast for å vinne kampen mot hiv. Vold, overgrep og kriminalisering av LHBT-personar 7 fører til at disse mange steder i verden har monaleg lågare livskvalitet enn andre grupper. Ofte møter dei dessutan diskriminering og usynleggjering i helsevesenet. Det er derfor ekstra viktig å sikre LHBT-personar likeverdig tilgang på helsetenester og informasjon. I fattige land er tilgangen på helsepersonell særs kritisk. I mai 2010 vedtok Verdas Helseorganisasjon, WHO, ein etisk kodeks for korleis medlemslanda kan dekkje behovet for helsepersonell. Kodeksen skal hindre rike land i å utnytte sårbare ressursar i helsesektoren i land i Sør, men det er frivillig å slutte opp om han. Kodeksen er i beste fall eit usikkert verkemiddel i den globale kampen mot hiv, aids og andre sjukdomar. Livsstilssjukdomar blant barn og unge er eit aukande problem. Rusmiddel trugar helsa til barn og unge i heile verda. Aldersgrensa for alle tillatne rusmiddel bør vere minst 18 år. Reklame, særleg retta mot barn og unge, for rusmiddel og andre helseskadelege produkt bør ikkje tillatast. Reell tilgang til helsetenester og livsnaudsynlege ressursar sikrast for alle, uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn og situasjon. Handel med grunnleggjande offentlege tenester som vatn og helsehjelp må difor verte forbode. Noreg arbeider for eit sterkt ungdomsfokus på seksuelle og reproduktive rettar, som ein del av å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Noreg følgjer UNAIDS sine tilrådingar om avkriminalisering av hiv-positive, og arbeider for ei ny verdsfråsegn som medverkar til å avvikle nasjonalt lovverk som kriminaliserer hiv-positive. 7 LHBT er ei avstytting nytta som samleomgrep for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar

11 Noreg styrkjer finansieringa av arbeidet mot hiv og aids gjennom Det globale fondet mot aids, og legg spesiell vekt på støtte til arbeid i sivilsamfunnet. Noreg må halde oppe presset i WTO for å sikre ein meir rettferdig TRIPS-avtale, som sikrar at menneskerettane går føre patentreglar. TRIPS-avtala må ikkje stå i vegen for at verdssamfunnet kan garantere medisiner til alle menneske uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Noreg ratifiserer FN-konvensjonen (med tilleggsprotokoll) om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne, og oppmodar andre statar til å gjere det same. Noreg forbyd aktiv rekruttering av helsepersonell frå fattige land i Sør, og arbeider for å auke kapasiteten desse landa har til å utdanne og halde på helsepersonell. Norske styresmakter arbeider mot forsøkfrå EU på å gjere tobakk- og alkoholreklame tillate i Noreg. 3.5 Klima og miljø Alle barn og unge har rett til å vekse opp i eit reint miljø og eit trygt klima. Tal frå klimapanelet til FN viser at ei auke i temperaturen på to grader frå førindustrielt nivå, kan føre til katastrofale og irreversible klimaendringar. For å oppfylle rettane knytte til reint miljø og trygt klima, er det naudsynt med ei drastisk omlegging av kursen i klimapolitikken. Samtidig er det heilt essensielt å bevare verdas naturmangfald. I dag går det føre seg ei storstilt utrydding av verdas dyre- og planteartar. Vi må bruke verdas naturressursar på ein måte som ikkje reduserar mangfaldet for framtidas barn og unge. Dagens klimapolitikk påverkar framtida til barn og unge, og barn og unge bør difor verte inkluderte og lytta til i dei internasjonale klimaforhandlingane. Satsing på ung leiarskap er avgjerande i kampen mot klimaendringane. Dei fattige landa vert hardast råka av klimaendringane, medan rike land i størst grad har stått for utsleppa. Mange land i sør opplever alt no konsekvensane av klimaendringene og den globale oppvarminga. Klimaendringane råkar i størst grad land som alt er mest utsette for flaum, tørke, sjukdom og hungersnaud. Klimaendringane forsterkar såleis fattigdomsproblematikken for land i Sør. Det er heilt avgjerande at rike land hjelper til med klimatilpassing for land i Sør. Noreg arbeider i FN for ein juridisk bindande, rettferdig klimaavtale som oppfyller togradersmålet. Avtala må inkludere både utsleppskutt, finansiering av klimatilpassing i Sør og anerkjenning av prinsippet om felles, men differensiert ansvar. Noreg set omsynet til barn, ungdom og framtidige generasjonar først når klima- og miljøspørsmål skal vegast opp mot andre omsyn. Norske styresmakter set i verk artikkel 6 i Klimakonvensjonen (om barn og unge si deltaking i nasjonale og internasjonale avgjerdsprosessar), og fremjar han i samarbeidet med andre land. Norske styresmakter gjev støtte til ungdomsleidde prosjekt og tiltak innan miljø og klima. Barn og unge vert involverte og høyrde i arbeidet med miljøretta utviklingsprosjekt. Norske styresmakter sørgjer for at unge menneske frå land i Sør kan få finansiell støtte og ein reell posisjon for å påverke i klima- og miljøspørsmål lokalt og internasjonalt. Noreg integrerer deltaking frå barn og unge i arbeidet med klima og berekraftig utvikling, på same måte som ein sikrar kvinne- og likestillingsperspektivet. Menneske som flyktar over landegrenser på grunn av naturkatastrofar, må gjennom nasjonalt eller internasjonalt lovverk få vern. Noreg må vere eit føregangsland gjennom å setje klimamål som svarar til utsleppskutt på 40 prosent i høve til 1990-nivå innan

12 Norske styresmakter monaleg aukar investeringane i klimaretta forsking og utdanning, som ein del av bidraget til å redusere og førebyggje klimaendringar. Norske midlar til det internasjonale klimaarbeidet kjem på toppen av bistandsbudsjettet. Noreg aktivt arbeider for å styrkje konvensjonen om biologisk mangfald. Det må vere dei rike landa som tek hovudkostnadane knytt til å sikre verdas naturmangfald. 4. Retten til medverking Menneskerettsfråsegna gjev alle rett til meinings- og ytringsfridom. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å seie det dei meiner, og til å verte høyrde. 8 Barn og unge er ekspertar på eigne liv, og ein skal ta omsyn til innspela deira. Barn og unge bør ikkje spørjast til råds berre for syns skuld, men systematisk verte inkluderte i arbeidet med utviklingspolitiske spørsmål. LNU jobbar difor for at norske barn og unge skal ha reelt høve til medverking i utanriks-, utviklings- og internasjonal politikk. Barn og unge som demokratiske representantar for si demografiske gruppe må verte styrka internasjonalt. Dette krev både at norske styresmakter og internasjonale institusjonar anerkjenner ungdom som relevante aktørar, og dermed gjev tilgang til informasjon og systematisk deltaking i avgjerdsprosessar. Det er behov for finansiell støtte til barne- og ungdomsorganisasjonar som arbeider internasjonalt og som har kontakt og samarbeid med organisasjonar i land i Sør. Eit avgjerande utgangspunkt for å skape endring og jamne ut skilnadene, er å skape berekraftige og solide sivilsamfunn der barn og unge er aktive premissleverandørar. Barn og unge sine røyster frå Nord og Sør må verte høyrt i utviklingsdebatten både heime og internasjonalt. Det politiske handlingsromet til barn og unge må verte teke vare på både av barn og unge sjølve, av styresmaktene og av andre som tek avgjerder. Mål: Barn og unge skal ha reelt høve til medverking, både gjennom demokratiske kanalar og i eigen kvardag. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar skal vere gode arenaer for meningsfyld medverking, og arenaer for læring om demokrati og samfunn. Gjennom norske utviklingsprosjekt og norsk samarbeid med MUL-landa skal Noreg leggje vekt på støtte til ungdomsstyrte, demokratiske sivilsamfunnsaktørar som positive og viktige aktørar og bidragsytarar. Norske styresmakter sørgjer for at barn og unge vert inkluderte som aktørar og som målgruppe i humanitær og sosial utvikling, gjennom systematisk å inkludere barn og unge i avgjerds- og utredningsprosessar. Barn og unge skal ha innverknad på vedtak som vert fatta av internasjonale strukturar og institusjonar i saker som gjeld barn og unge og utviklinga deira. Barn og ungdom får delta og medverke i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid, og høve til å sikre si eiga framtid. Noreg gjev støtte til FN sitt arbeid med ungdomsdeltaking, og finansiell støtte til barne- og ungdomsorganisasjonar i Sør, slik at dei kan ta del i internasjonale forum. 8 Sjå vedlegga for ei oversikt over fleire artikler i Barnekonvensjonen som er knytte til retten til medvirkning

13 4.1 Demokrati Demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige for å utvikle og halde oppe levande demokrati. Gjennom mobilisering, haldningsskapande arbeid og kapasitetsbyggjande aktivitetar som leiartrening og organisasjonsutvikling er barne- og ungdomsorganisasjonane med på å utvikle berekraftige sivilsamfunn. Eit demokrati kan ikkje fungere utan eit mangfald av meiningar, og det er difor sentralt at retten til fredeleg opposisjon vert verna. Dei politiske partia, og særleg ungdomspartia, har ei viktig rolle for å skape eit fullverdig representativt demokrati. I mange land vert den fredelege opposisjonen freista undergraven gjennom å setje aktiviteten deira i samanheng med terror- og geriljagrupper. Dette svekkjer høvet til å løyse konfliktar og gjer det særs vanskelig for ungdom å drive opposisjonell verksemd. Fleire land har alt senka røysterettsalderen til 16 år. I juni 2011 vedtok parlamentarikarforsamlinga i Europarådet ei tilråding om at alle medlemsland bør vurdere å senke røysterettsalderen til 16 år. Røysterett for 16-åringar både i Noreg og Europa vil gje høgare valdeltaking, og styrkje unges rett til medverking. LNU vil i samarbeid med det europeiske ungdomsforumet (YFJ) for å arbeide for lægre røysterettsalder i Noreg og i andre europeiske land. Noreg prioriterer å stø demokratiske og medlemsbaserte ungdomsorganisasjonar også internasjonalt, og anerkjenner dei som nøkkelaktørar for styrkt utviklinga av eit aktivt og berekraftig sivilsamfunn. Noreg arbeider for at barn og unges rett til medverking og organisasjonsfridom er særleg omtalt i bilaterale avtalar om sivilsamfunnsstøtte, og at Noreg øyremerkjer middel til ungdomsdeltaking, til dømes i samarbeid med landa som mottek EØS-middel. Noreg held fram arbeidet i Europarådet for å senke røysteretten til 16 år Rolla til demokratiske organisasjonar Gjennom det internasjonale arbeidet sitt kan barne- og ungdomsorganisasjonar spele ei viktig rolle på fleire område. Organisasjonane kan vere ein læringsarena gjennom demokratiskolering og eit mangfald av frivillig arbeid. Ein kan sjølv vere med på å forme si eiga fritid, og ein vert vand med at avgjerder vert fatta gjennom vedtak. Dette bidraget til eit sterkt sivilsamfunn. Barn og unge må sikrast reell medverking i sine eigne organisasjonar. Ved å ha ein demokratisk struktur internt har organisasjonar òg større legitimitet til å innta ein vaktbikkje-funksjon andsynes styresmaktene i eige land. På den måten kan demokratiske organisasjonar ta ei nøkkelrolle som politisk påverkingskraft på sine felt. Barne- og ungdomsorganisasjonane bør bidra til auka tverrkulturell og global forståing, vere på arenaar der barn og unge får høve til å fremje sin eigen identitet og kultur og sjå dette med nye augo. Barne- og ungdomsorganisasjonane skal spele ei viktig rolle som trygge og opne arenaar utan nokor form for diskriminering. Dette gjer at dei til dømes kan delta i å byggje opp att samfunn etter krig og konflikt, og ha ei sentral rolle i freds- og forsoningsprosessar. LNU meiner at: Alle organisasjonar har ansvar for utviklinga av demokratiske og trygge organisasjonskulturar der representativitet og medverking frå alle medlemmene vert sikra. Ein viktig del av det internasjonale arbeidet til organisasjonane er å auke interkulturell forståing. Norske styresmakter skal prioritere støtte til samarbeid med demokratiske organisasjonar i andre land. 4.2 Dei sameinte nasjonane (FN) LNU meiner det trengst ei meir heilskapleg FN-satsing på ungdom. Ustabil finansiering av LNUs ungdomsdelegatar til ulike FN-forum og mangel på reell deltaking hindrar reell medverking i FN-arbeidet

14 Det for betre høve til reell innverknad for delegatane, ved at dei tidleg vert involverte i politiske prosessar og får delta på relevante formøte, òg i utlandet. LNU krev: Eit samarbeid med norske styresmakter som sikrar ei fullfinansiert og stabil finansieringsordning av ungdomsdelegatar til relevante FN-forum, og ei utviding til nye relevante forum som til dømes FN sin kommisjon for sosial utvikling og FN sin kommisjon for berekraftig utvikling. Ei føreseieleg og fast finansieringsordning av ein ungdomsdelegat frå Noreg til klimaforhandlingane (COP), finansiert av Miljøverndepartementet. At ungdomsdelegatar vert fullverdige medlemer av delegasjonane sine med eit klart mandat utarbeidde i fellesskap med LNU. Delegatane må ha tilgang og høve til å gje innspel undervegs i forhandlingane. Delegatane må verte involverte tidleg i politiske prosessar, for å få høve til reell innverknad i forhandlingane. Dette må mellom anna sikrast gjennom å finansiere deltaking på relevante formøte, òg i utlandet. Ei betre finansieringsordning som gjer det mogleg med lengre opphald på FNs generalforsamling, og styrkte administrative ressursar som muleggjer endå betre og tettare oppfølging frå LNU si side. At Noreg går inn for utarbeidelse av retningsliner for et FN-ledet fond for ungdomsdelegater fra Sør, og går inn for å finansiere internasjonale ungdomsnettverk som vil byggje kompetanse og nettverk med sikte på betre høve til reell deltaking også for ungdom frå Sør i internasjonale avgjerdsprosessar. At Noreg aktivt fremjar at det er svært viktig å sende ungdomsdelegatar til FN og andre internasjonale forum. 4.3 Økonomiske rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonar Norske barne- og ungdomsorganisasjonar har ein lang tradisjon for internasjonalt engasjement, og mange organisasjonar er i dag medlemer av nordiske, europeiske eller globale paraplyorganisasjoner. LNU fryktar at finanskrisa særleg kan råke dei økonomiske finansieringsordningane til barne- og ungdomsorganisasjonane. Kutt i dei økonomiske rammene til barne- og ungdomsorganisasjonar, nasjonalt og internasjonalt, vil svekkje rettane til barn og unge og sjansen dei har til å påverke og delta i samfunnet. LNU vil difor arbeide for at dei økonomiske rammene til barne- og ungdomsorganisasjonar og arbeidet deira internasjonalt vert styrkte. Ein viktig del av dette arbeidet er vekt på forenkling og avbyråkratisering. LNU ønskjer at alle støtteordningar skal vere tilgjengelege for både små og store organisasjonar EU og Europarådet Europarådet er ei av dei viktigaste finansieringskjeldene for europeiske barne- og ungdomsorganisasjonar. LNU vil støtte arbeid for å sikre Europarådets grunn- og prosjektfinansieringsordningar. EU sitt Aktiv Ungdom-program er ei sentral støttekjelde for europeiske barne- og ungdomsorganisasjonar. Noreg deltek i Aktiv Ungdom-programmet som fullverdig partnar, og mange av medlemsorganisasjonane i LNU mottek viktig finansiering til prosjekt både nasjonalt og internasjonalt gjennom dette programmet. LNU meiner at ei implementering av Aktiv Ungdom-programmet i Erasmus for All ikkje må føre til meir byråkratisering, eller gjere programmet mindre tilgjengeleg for barne- og ungdomsorganisasjonane. Internasjonale støtteordningar for barne- og ungdomsorganisasjonar skal vere meir tilgjengelege og ubyråkratiske. Norske styresmakter arbeider aktivt for at Europarådet skal reversere reduksjonen i støtte til ungdomsorganisasjonar og ungdomdirektoratet

15 Vedlegg til Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) for LNU ) Utval av sentrale rettar i FNs Barnekonvensjon, som IBUP byggjer på: 9 Retten til vern: Artikkel 19 Retten til vern mot misbruk: Staten skal verne barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, vanstell eller utnytting frå foreldre og andre omsorgspersonar. Artikkel 22 Flyktningbarn Barn som søkjer flyktningstatus eller som vert sett på som flyktningar, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organ hjelpe eit barn som er åleine til å verte sameina att med foreldra sine. Artikkel 32 Barnearbeid Barnet har rett til å verte verna mot økonomisk utnytting i arbeid og mot å utføre arbeid som kan svekkje høve til utdanning eller utvikling. Artikkel 34 Seksuell utnytting Barnet har rett til vern mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten setje i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. Artikkel 35: Bortføring, prostitusjon og sal Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller sal av barn til eit kvart føremål og i ei kvar form. Artikkel 36: Anna utnytting Staten har plikt til å verne barnet mot alle former for utnytting som er skadeleg for barnet si velferd. Artikkel 38: Barn i krig 10 Staten skal setje i verk tiltak for å hindre at barn som ikkje er fylt 15 år, tek direkte del i krigføring. Retten til liv og utvikling: Artikkel 6 Retten til liv: Staten pliktar så langt som mogleg å sørgje for at barn overlever og veks opp Sjå elles Valgfri protokoll til konvensjonen om barnets rettigheter om barn i væpnet konflikt, 25. mai

16 Artikkel 24 Helse Barnet har rett til å få den best moglege medisinske behandling og hjelp til å kome seg etter sjukdom. Staten skal arbeide for å redusere spebarnsdød og barnedød, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helseomsorg til mødrer etter fødselen, kjempe mot sjukdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også arbeide for å avskaffe helsefarlege tradisjonar, samarbeide med andre land og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov. Artikkel 27 Levestandard Barnet har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg på alle område. Foreldra, eller andre som har ansvaret for barnet, har det grunnleggjande ansvaret for å sikre dei livsvilkåra som er nødvendige for utviklinga til barnet. Staten pliktar å gje stønad til dei føresette. Artikkel 28 Utdaning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjere grunnskuleutdanninga gratis og obligatorisk, og gjere ulike former for vidaregåande utdanning tilgjengeleg for alle barn, og setje i verk tiltak for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. Disiplin i skulen skal verte utøvd på ein måte som kan sameinast med menneskeverdet til barnet. Staten skal også fremje internasjonalt samarbeid om utdanning, og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov. Retten til medverking: Artikkel 12 Å seie meininga si Barnet har rett til å seie meininga si i alt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på Artikkel 13 Få og gi informasjon Barnet har rett ytringsfridom, til å søkje, ta imot og spreie informasjon og idear av alle slag og på alle måtar. Artikkel 14 Tanke-, samvits- og religionsfridom Barnet har rett til tanke-, samvits- og religionsfridom. Staten skal respektere rettane og pliktene til foreldra til å opplyse barnet om rettane sine i slike spørsmål. Artikkel 15 Organisasjonsfridom Barnet har rett til organisasjonsfridom og rett til å vere med i samkommer. Artikkel 17 Massemedia Staten skal sikre barn tilgang til informasjon frå eit mangfald av nasjonale og internasjonale kjelder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggjarar til å spreie informasjon som skapar forståing, kunnskap, sosiale dugleikar og velvære, til å lage eige barnestoff, også for barn som høyrer til ei minoritetsgruppe eller eit urfolk. Staten skal verne barna mot skadeleg informasjon

17 2) FNs tusenårsmål Utrydde ekstrem fattigdom og svolt! - Halvere talet på den delen av verdas befolkning som lever på under ein dollar dagen, innan I same periode halvere talet på den delen av verdas befolkning som svelt. 2. Sikre grunnskuleutdanning for alle barn! - Sikre full grunnskuleutdanning for alle barn, både gutar og jenter, innan Fremme likestilling og styrke kvinner si stilling -!Sikre likestilling mellom kjønna, og gj kvinner større moglegheiter. Fjerne forskjellane mellom kor mange gutar og jenter i grunnskule og vidaregåande skule, helst innan 2005 og på alle skuletrinn innan Redusere barnedødelegheit -!Redusere dødsprosenten for barn under fem år med to tredelar mellom 1990 og Betre helsa til gravide og fødande kvinner -!Redusere dødsprosenten for gravide og fødande kvinner med tre firedelar mellom 1990 og Kjempe mot hiv/aids, malaria og andre sjukdommar! - Stanse og reversere spreiinga av hiv/aids, malaria og andre sjukdommar innan Sikre ei miljømessig bærekraftig utvikling -!Halvere talet på menneske utan tilgang til sikkert drikkevatn innan Få ei monaleg betring i levekåra for minst 100 millionar menneske som lever i slumområde, innan Utvikle eit globalt partnarskap for utvikling! - Utvikle et opent, regelbasert og ikkje-diskriminerande handels- og finanssystem som tar vare på behova til dei minst utvikla landa. 3) Internasjonale forum der LNU er representert per 2012 FNs generalforsamling (UNGA) UNESCO UN-HABITAT UNAIDS Klimaforhandlingane (COP) Rio +20 United Nations Conference on Sustainable Development Ungdommens Nordiske Råd NORBUK (Nordisk barne- og ungdomskomité) YFJ (European Youth Forum/ Det europeiske ungdomsforum) CDJE Styringsgruppa til Point 7 i Det Globale Fondet for hiv/aids, tuberkulose og malaria Nordic Baltic Cooperation (NBC)

Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012-2015

Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012-2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Høringsutkast til tekst i nytt IBUP: Landsrådet for Norges barne-

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2009-2012

Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2009-2012 Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2009-2012 Vedtatt på representantskapsmøtet 2009 Innhald INNLEIING...3 Verdigrunnlaget for

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Kartleggingsspørsmål 2012

Kartleggingsspørsmål 2012 - til beste for barn og unge Kartleggingsspørsmål 2012 Sjumilssteget - overorda artikkel: Artikkel 3 Ved alle handlingar som vedkjem barn, anten dei blir sette i verk av offentlege eller private velferdsorganisasjonar,

Detaljer

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Utforskaren : formulere ei aktuell samfunnsfagleg problemstilling og skrive ein drøftande tekst ved å bruke fagomgrep, variert kjeldetilfang og

Detaljer

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det

UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det UKM 05/16 «Det er jo derfor vi plar gjere det slik» Om plan for kjønn og likestilling Bakgrunn Strategiplan for likestilling mellom kjønn i Den norske kyrkja i perioden 2015 2023 vart vedteken av Kyrkjerådet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE

DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE DEN INTERNASJONALE FRÅSEGNA OM MENNESKERETTANE INNLEIING Då det å godkjenne det naturlege menneskeverdet med like og umissande rettar for alle menneske på jorda er grunnlaget for fridom, rettferd og fred

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

HØYRING - JUSTERTE LÆREPLANER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002976-2 Arkivnr. 522 Saksh. Hansen, Rolf Hall Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 18.05.2010 20.05.2010 HØYRING - JUSTERTE

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar.

Spelet varer om lag ein dobbeltime og kan enkelt setjast opp i klasserommet. Talet på spelarar bør vere minst ti elevar. Lærarrettleiing Kva er b.stem? b.stem er ein digital læringsressurs for skuleklasser. Han er lagd opp som eit rollespel der klassa får rolla som ungdomsrådet i Snasen ein fiktiv, mellomstor norsk kommune.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt. Grøn politikk er basert på rettferd og likskap for alle menneske, både for oss som lever i dag og for framtidige generasjonar. Målet er eit økologisk og sosialt berekraftig samfunn, slik at vi ikkje overlèt

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge Sjumilssteget Til det beste for barn og unge Embetsprosjekt 2012-2014 Sjumilssteget til beste for barn og unge - handlar om å setje i verk FNs barnekonvensjon i kommunane i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Stortingets vedtak om endringer i Grunnloven. (Midlertidig)

Stortingets vedtak om endringer i Grunnloven. (Midlertidig) Stortingets vedtak om endringer i Grunnloven (Midlertidig) I 49 nytt annet punktum skal lyde: Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg. Stortingsrepresentantane blir valde gjennom

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Nr. 26/154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSAVGJERD nr. 293/2000/EF. av 24.

Nr. 26/154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSAVGJERD nr. 293/2000/EF. av 24. Nr. 26/154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer