Barne- og ungdomspolitisk program

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barne- og ungdomspolitisk program"

Transkript

1 Barne- og ungdomspolitisk program

2 Innhold Innledning: LNUs verdigrunnlag... 3 Frivillighet og engasjement... 4 Verdigrunnlag for frivilligheten... 4 Rammevilkår... 4 Forenkling... 5 Demokrati og innflytelse... 6 Ungdomsmedvirkning... 6 Lokale medvirkningsorganer... 6 Nasjonale og internasjonale medvirkningsstrukturer... 6 Ungdom og valg... 7 Personvern... 7 Barns rettigheter... 7 Hindre for deltakelse... 8 Fattigdom... 8 Psykisk helse... 8 Rusmidler. 8 Mangfold og solidaritet... 9 Inkludering, integrering og likestilling... 9 Utdanning... 9 Arbeidsledighet Krig og konflikt Klima og miljø Migrasjon og barn på flukt

3 Innledning: LNUs verdigrunnlag LNUs arbeid, både nasjonalt og internasjonalt, baserer seg på FN og Europarådet sine konvensjoner om menneskerettighetene og på FNs konvensjon om barnets rettigheter (heretter barnekonvensjonen). Over 30 prosent av innbyggerne i Norge er under 25 år. I verden som helhet er tallet nærmere 50 prosent. I både menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen slås prinsippet om ikke-diskriminering fast i artikkel 2. LNU tar avstand fra alle former for diskriminering og arbeider for barn og unges rett til deltakelse og medvirkning, uavhengig av sosioøkonomiske forhold. Barn og unge skal kunne delta i samfunnet sammen med andre grupper som likeverdige. Derfor arbeider LNU for at det norske samfunnet og Norges internasjonale arbeid skal være basert på barnekonvensjonens prinsipper om retten til vern, retten til liv og utvikling og retten til medvirkning. LNUs virksomhet bygger videre på tre verdipar: Frivillighet og engasjement Demokrati og innflytelse Mangfold og solidaritet Frivillighet og engasjement er grunnlaget for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Barn og unge kommer sammen i organisasjoner for å skape noe vi tror på. LNU arbeider for å gi barn og unge i Norge og verden en reell mulighet til å skape aktivitet og endring i eget samfunn. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner er utelukkende en positiv endringsaktør, både i et mikroperspektiv for hver enkelt deltaker, og i et makroperspektiv for samfunnet. LNU vil synliggjøre verdien av den demokratiske, medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten. Byråkratiske ordninger og manglende rammevilkår må ikke være et hinder for barn og unges utfoldelse og rolle i samfunnet. Barn og unge i Norge og verden er underrepresenterte i formelle og uformelle beslutningsorganer. LNU kjemper derfor for demokrati og innflytelse for barn og unge. Når barn og unge får reell innflytelse overfor styresmakter og offentlige institusjoner skapes det bedre løsninger for samfunnet. Derfor er det viktig for oss å fjerne formelle og uformelle hindringer for effektiv deltakelse. Hindringer kommer av alt fra manglende tilgang til beslutningsprosesser og til sosioøkonomiske forhold. Dette gjelder lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det finnes ikke bare én type barn eller én type ung. LNU har som mål at alle barn og unge skal finne en plass i organisasjonslivet som passer akkurat dem. Vi jobber derfor ut fra en grunntanke om at mangfold og solidaritet i organisasjoner er et ubetinget gode. Solidaritet handler ikke om å gjøre veldedige handlinger, men å jobbe for å utjevne forskjeller i Norge så vel som i verden for øvrig. Ikke fordi vi har dårlig samvittighet, men fordi menneskerettighetene er universelle og gjelder alle. LNU er motstander av all negativ diskriminering, og vi vil arbeide frem et mer mangfoldig og solidarisk samfunn der alle finner sin plass. 75 3

4 Frivillighet og engasjement Verdigrunnlag for frivilligheten Den demokratiske og medlemsbaserte barne- og ungdomsfrivilligheten skaper gode, inkluderende arenaer for unge å delta på på egne premisser - og skaper stor merverdi for samfunnet. Frivilligheten er en hjørnestein i mange lokalsamfunn og gir barn og unge en arena for deltakelse, engasjement og ansvar der de står på like fot uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Frivilligheten er en forutsetning for et åpent, demokratisk samfunn der mennesker tar og får ansvar for noe som er større enn seg selv. Frivillighet gir mange positive ringvirker, slik som å forebygge sosiale problemer, inkludere utstøtte grupper og øke kompetansen og kunnskapen til de som deltar. Frivilligheten fungerer ikke slik fordi staten støtter og ønsker slike aktiviteter, men fordi demokratiske medlemsbaserte organisasjoner i sin natur bygger tillit, kompetanse og mestring. Frivillighet skaper den største merverdien for samfunnet når den er fri. Demokratiske medlemsbaserte organisasjoner må være åpne for alle som deler organisasjonens målsetninger og verdier. Alle medlemmer må ha mulighet til å stille til valg og la seg velge til tillitsverv. LNU og barne- og ungdomsorganisasjonene tar avstand for alle former for diskriminering av medlemmer i frivillige organisasjoner. 1 Rammevilkår Barne- og ungdomsfrivilligheten har opplevd en stabil vekst i aktivitet og medlemmer de siste ti årene. Denne veksten er sårbar. Derfor må organisasjonene ha gode og forutsigbare rammevilkår, der finansieringen av organisasjonene følger medlems- og aktivitetsutviklingen. Det er regjeringen og Stortingets oppgave å sikre en tilstrekkelig finansiering slik at organisasjonene kan tilby sine medlemmer gode aktiviteter og oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Den enkleste og mest treffsikre måten er å øke prioriterte ordninger som gir organisasjonene en god basisfinansiering av frie midler, slik som ordningene nasjonal og internasjonal grunnstøtte, Frifond, momskompensasjon og voksenopplæringsmidler. En robust offentlig finansiering er en forutsetning. Filantropi og private gaver kan aldri erstatte gode offentlige støtteordninger. Ordningenes størrelse og innretning må følge utviklingen i organisasjonene. Staten må sørge for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner kan låne egnede offentlige lokaler på en ubyråkratisk og enkel måte. Kulturdepartementets rolle i koordineringen av frivillighetspolitikken må bli styrket, og det offentliges samhandling på alle nivå med frivillig sektor må samordnes bedre. Barne- og ungdomsfrivilligheten er selve springbrettet for senere frivillig innsats, og det er her mange får sin opplæring i organisasjonsarbeid. Frivillig engasjement er grenseløst. Derfor må ikke kommune-, fylkes- eller andre administrative grenser være til hinder for barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å gjennomføre sin primæraktivitet. Frivillig engasjement som starter når man er barn varer som regel livet ut. Det gjør at barne- og ungdomsorganisasjonene er grunnsteinen i frivilligheten. Organisasjonene er avhengig av stabilitet over tid, og at virkemidlene ses i sammenheng. Derfor mener LNU at ansvaret for barne- og ungdomsfrivilligheten må samles under ett departement, Kulturdepartementet. LNU mener at spillmonopolet må opprettholdes. Barne- og ungdomsfrivilligheten er mottakere av spillemidler, og det er ikke uvesentlig hvor spill-inntektene hentes fra. Spillpolitikken må være ansvarlig og strengt regulert på grunn av de etiske problemstillingene knyttet til pengespill. Det norske spillmarkedet har vært i stor endring både innenfor monopolet og utenfor monopolet. Barne- og ungdomsorganisasjonene har 1 BUT-resolusjon 2013: Demokrati, likebehandling og religion (http://www.lnu.no/aktuelt/resolusjoner/but2013/demokratilikebehandling-og-religion/). 4

5 oppført seg som ansvarlige mottakere av spillemidler ved å aktivt delta i debatten om hvordan Norsk Tippings spill kan gjøres mer sosialt ansvarlige. Organisasjonene skaper varige verdier for samfunnene de jobber i. Samfunnsnytten til organisasjonene må anerkjennes, men ikke reduseres til en poengsum i tildelingen i ulike støtteordninger. Organisasjonenes merverdi og samfunnsoppdrag kan ikke objektivt tallfestes og rangeres. Forsøk på dette vil alltid bli basert på subjektive vurderinger som vanskelig kan etterprøves og dokumenteres. Regjeringen må klargjøre forventninger til og samarbeidsform med de frivillige organisasjonene. I dag er det for tilfeldig og for varierende hvordan regjeringen samarbeider med organisasjonene, som ofte møter utfordringer på grunn av motstridene politikk. Regjeringen må sikre mekanismer der slike utfordringer kan bli løst i dialog med frivilligheten. Momskompensasjonsordningen har vært et viktig løft for norsk frivillighet. Etter 5 år med erfaringer fra ordningen er det helt tydelig at organisasjoner med lave driftskostnader får for lite i kompensasjon, mens store organisasjoner med mange ansatte får mer i kompensasjon enn de har i momskostnader. Beregningsmodellen i forenklet modell må gjennomgås for å sikre en mer rettferdig fordeling. Samtidig må ordningen gjennomgås for å sikre at også små og mellomstore organisasjoner har en reell mulighet til å søke på ordningen. I dag er det for mye byråkrati og for lite penger for små organisasjoner. For å sikre likere vilkår mellom idrettsorganisasjoner og andre kulturorganisasjoner bør momskompensasjonsordningen utvides til å gjelde bygging og utbedring av organisasjonsseide forsamlingshus/ ungdomshus/ lagshus slik at disse blir likestilt med idrettsanlegg. Forenkling Barne- og ungdomsorganisasjonene har ofte unge tillitsvalgte med korte valgperioder, stor utskifting og få administrative ressurser. Det fører til at byråkratiske ordninger blir veldig belastende i barne- og ungdomsorganisasjonene, og stjeler ressurser fra aktivitet til administrasjon og byråkrati. Det er viktig at organisasjonene får være skoler i demokrati og ikke bli skoler i byråkrati. Ulike offentlige etater må bruke samme definisjoner på sentrale begreper, slik at det blir enkelt å dokumentere. søke og rapportere. Staten må satse på forenkling, og forenklingstiltakene må starte med barne- og ungdomsorganisasjonene. Det må bli mulig med flerårige avtaler, og tildelinger av penger som kan brukes over flere år. Veilederen for statlige tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner må tas i bruk av alle statlige forvaltere, og en tilsvarende veileder må utformes for kommune- og fylkesnivået. Regjeringen må sørge for at ambisjonen om Frivillighetsregisteret som én inngangsport til all samhandling mellom organisasjonene og staten realiseres. LNU forutsetter at staten dekker alle kostnader for offentlige aktører som ønsker å benytte seg av registret. Erfaring viser at noe annet vil kunne undergrave registret og skape insentiver for organisasjoner og etater til å finne løsninger utenfor registeret. Det må legges til rette for at Frivillighetsregisteret kan tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner og andre forvaltere av offentlige midler. Organisasjonene er eksperter på egen hverdag, hvilke tiltak som forenkler og hva som lager merarbeid. Derfor er det avgjørende at regjeringen har brukerrepresentanter i fordelingsutvalg. Representanter for frivilligheten må tas med i prosessen når man skal finne og gjennomføre forenklingstiltak for frivilligheten.. Økte beløpsgrenser for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift og heving av grensen for oppgaveplikt vil gjøre hverdagen enklere og mindre byråkratisk, særlig for de de små organisasjonene som har liten administrativ kapasitet og kompetanse. 5

6 Demokrati og innflytelse Ungdomsmedvirkning Ungdom utgjør i dag en fjerdedel av verdens befolkning. På verdensbasis ekskluderes ungdom i to av tre land fra arbeidet med nasjonale strategier for å fremme utvikling og redusere fattigdom. Verdens land skal i 2015 vedta nye bærekraftige utviklingsmål, og LNU mener at dersom disse målene skal kunne nås må ungdom anerkjennes som både partnere og aktører. Reell og meningsfull medvirkning av barn og unge innebærer fem prinsipper som alle må være oppfylt for at medvirkningen skal være reell og meningsfull. Disse prinsippene er like gyldig i internasjonalt arbeid for medvirkning som lokalt: 1. Selvstendighet: Ungdom må på selvstendig grunnlag få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, samt i beslutningsprosesser som angår tema der ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse. 2. Representasjon: Medvirkningsinitiativ må ta utgangspunkt i allerede eksisterende nettverk og ungdomsorganisasjoner, som på eget initiativ har mobilisert for saker de er opptatt av og har kompetanse på. 3. Kompetanse: Ungdommene må ses på som eksperter med faglige ressurser. Ungdom må ses på som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som andre ikke kan erstatte. 4. Informasjon: Medvirkningsorganene for unge må ha tilgang på all relevant informasjon og støttefunksjoner på samme måte som andre organer har det. 5. Kontinuitet: Engangs-events og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning. Det må være en fast tilknytning både til administrasjonen og det politiske nivået. Reell medvirkning og innflytelse handler ikke om enkeltarrangementer, men om robuste strukturer og prosesser for medvirkning. Det betyr at saksgangen i disse organene må henge sammen med den øvrige saksbehandlingen. Det sikrer at man kan påvirke i tide før beslutningene fattes. Lokale medvirkningsorganer Mer enn 90 prosent av kommunene har medvirkningsorganer for ungdom. LNU mener regjeringen må sette nasjonale standarder for hva som anerkjennes som medvirkningsorganer. Standardene må bygge på LNUs prinsipper for reell og meningsfull medvirkning. Dersom kommunene ikke møter standardene skal de heller ikke få lov til å si at de har et medvirkningsorgan. Medlemmer av et medvirkningsorgan må være utnevnt av noen de representerer, som for eksempel elevråd eller en lokal organisasjon. De må ha et mandat der det går fram hvordan de skal jobbe, de må selv få bestemme hvilke saker de vil jobbe med og de må ha en tilknytning til de ordinære politiske prosessene som kommunestyret og formannskapet jobber med. Medvirkningsorgan må ha tilstrekkelig med støttefunksjoner i kommunens administrasjon. Nasjonale og internasjonale medvirkningsstrukturer I dag er det en systematisk underrepresentasjon av ungdom i offentlige styrer, råd og utvalg. LNU mener at regjeringen må sikre at ungdom samlet sett ikke er underrepresentert i disse organene. Regjeringen bør se til det unge sivilsamfunnet for å finne representanter med en bred bakgrunn og forankring. Barn og unges deltakelse i politisk og organisasjonsarbeid må ikke slå negativt ut på fravær på vitnemålet. Det må det gå fram av vitnemålet hva fraværet omhandler, og deles inn i kategoriene politisk og organisatorisk arbeid, lovpålagt oppmøte, helse- og velferdsgrunner og udokumentert fravær. 6

7 Regjeringen må sørge for at Norges ungdomsdelegater til FN behandles likt, uavhengig av hvilket departement de er utsendt fra. Departementene må sørge for at de blir en fullverdig del av den offisielle norske delegasjonen, og at det er tilstrekkelig finansiering fra år til år. Norge må politisk og finansielt støtte en sterkere satsing på ungdom i FN, gjennom opprettelsen av et eget forum for ungdomssaker og andre permanente strukturer. Globalt må barn og unge bli inkludert både som både aktører og målgruppe i norsk utviklingssamarbeid med andre land. LNU ønsker å jobbe sammen med norske myndigheter for å videreutvikle utenrikstjenestens kompetanse på ungdom og demokratisk deltakelse. Marginaliserte grupper må bli inkludert i utviklingssamarbeidet. Informasjonsstøtten bidrar til en opplyst og kunnskapsbasert utviklingsdebatt, som utgjør grunnlaget for en bedre utviklingspolitikk. Regjeringen må videreføre og øke denne støtten, herunder LNU Informasjonsstøtten Nord/Sør, for å sikre barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å arbeide med utviklingsspørsmål. Ungdom og valg LNU mener det er på tide å utvide demokratiet vårt. Stemmerettsalderen må senkes til 16 år ved alle valg. Regjeringen må målrettet satse på informasjon om valg og demokrati i forkant av valgene for å synliggjøre folkestyret vårt og viktigheten av å delta. Barn og unge er storforbrukere av offentlige velferdstilbud hver eneste dag, og derfor er det avgjørende at partiene og den enkelte politiker snakker med barn og unge om saker som opptar dem. De folkevalgte organene skal speile befolkningen. Ungdom er i dag gjennomgående underrepresentert. Partiene må ikke bare nominere unge kandidater, unge kandidater må settes høyt oppe på listene, slik at de i større grad blir valgt inn i folkevalgte organer. Barn og unge må være en naturlig del av det offentlige ordskiftet, og må få slippe til i debatten på linje med andre grupper. Skolevalg må gjennomføres på alle videregående skoler. Gjennomføringen av skolevalg må gjøre likt over hele landet, for å gjøre det lettere for ungdomspartiene å forberede seg. Organisasjoner som jobber med politikk må gis tilgang til skolen og brukes i demokratiopplæringen. Personvern Barn har en selvstendig rett til å ha et privatliv, også fra foreldre, samtidig som foreldrene har en plikt til å beskytte barnet. Barn skal vernes mot angrep på deres omdømme og ære. Den digitale utviklingen har gjort barn mer sårbare samtidig som retten til privatliv blir vanskeligere å verne om. Det må opprettes en klageinstans som beskytter barn for unødvendig inngrep i deres privatliv - også fra foreldre. Barn og unges rett til privatliv innebærer også et privatliv digitalt. Tjenester som slettmeg.no er viktig for at denne retten skal kunne praktiseres. Opplæringen i nettvett må styrkes både i skolen og i lærerutdanningen. Norge må starte prosessen med å oppdatere personvernlovgivningen slik at man ligger i forkant når EUs nye personverndirektiv kommer. Barns rettigheter LNU mener at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i enhver sak. Barns rettigheter er stadig under press fra en klientgjøring og sektordeling av barn og deres rettigheter. Barnekonvensjonen er skrevet som en udelelig helhet. Det betyr at man ikke kan velge seg ut enkeltartikler, men at statene må innfri hele konvensjonen. Da må også implementeringen være helhetlig og ulike sektorer og forvaltningsnivåer må ses under ett. Tiltak som Sjumilssteget er viktige verktøy for å måle implementeringen av konvensjonen og LNU etterlyser flere slike tiltak. Norge må ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen om individuell klagerett, og ta initiativ til en tilleggsprotokoll om kollektiv klagerett. 7

8 Barns rett til å på selvstendig grunnlag utforme egne meninger og tro må styrkes. Det inkluderer barns mulighet til å melde seg selv aktivt ut og inn av trossamfunn. LNU mener at Stortinget må endre tilhørighetsordningen i Kirkeloven om at barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem, fordi den strider med barns trosfrihet. En forutsetning for å gi en god og balansert opplæring i religions- og livssynsfaget i skolen er at en likebehandler alle livssyn. Hindre for deltakelse Barne- og ungdomsorganisasjonene er åpne og inkluderende arenaer der alle stiller på like fot, uavhengig av sosioøkonomisk eller kulturell bakgrunn. Likevel er det enkelte grupper som ikke deltar like aktivt som andre. For å øke deltakelsen blant disse er det nødvendig å identifisere hindrene for deltakelse og sette inn tiltak for å få flere med. LNU vil særlig fremheve fattigdom og psykisk helse som viktige hindre for deltakelse. Fattigdom Ett av de største hindrene for at barn og unge kan delta, både i Norge og internasjonalt, er fattigdom. Fattigdom er et strukturelt problem og ikke et individuelt problem. Skal fattigdom bekjempes må løsningene være strukturelle, ikke individuelle. Det er viktig for barn i fattige familier at man har treffsikre tiltak som sikrer muligheten til å delta. Det er knyttet en rekke kostnader ved å delta i frivillige organisasjoner. Utgifter som kontingent, kjøp av klær og utstyr, egenandeler på kurs og konferanser og lignende er hinder for at barn fra fattige familier kan delta på like fot med andre. Derfor må det innføres ordninger som sikrer gratis deltakelse for barn og unge fra fattige familier. Ordningen må kompensere for organisasjonenes kostnader ved å tilby gratis aktiviteter. Norsk utviklingspolitikk må vektlegge fattigdomsbekjempelse som et gjennomgående tema i tunge politiske områder som handel, økonomi, klima, velferdstilbud, utdanning, byplanlegging og lignende. Politikken må være rettighetsbasert. Psykisk helse God psykisk helse er en viktig faktor for at barn og unge skal kunne utvikle og uttrykke seg. Psykiske helseproblemer kan føre til ekskludering og stigmatisering, noe som reduserer barn og unges mulighet til å være aktive deltakere. Det er derfor viktig å jobbe for å forebygge slike problemer hos barn og unge. LNU mener at psykisk helsevern for barn og unge i Norge må styrkes gjennom bedret tilgang til skolehelsetjenesten og tilgang til psykologer på et tidligere stadium enn i dag. Psykisk helsevern er en viktig del av hvert lands helsetjenester, og psykiske helseproblemer må avstigmatiseres i arbeidet med forebyggende tiltak og behandling. LNUs medlemsorganisasjoner anerkjennes som en viktig bidragsyter til psykisk helse blant barn og unge. Rusmidler Alkohol og andre rusmidler er et hinder for helse, utvikling og demokratisk deltakelse mange steder i verden. Aldersgrensen for alle lovlige rusmidler bør være minst 18 år. Reklame for rusmidler og andre helseskadelige produkter, særlig rettet mot barn og unge, bør ikke tillates. 8

9 Mangfold og solidaritet Inkludering, integrering og likestilling LNU arbeider for barn og unges rett til deltakelse og medvirkning, uavhengig av bakgrunn, økonomi, identitetsmarkører og funksjonsevne. For at alle skal kunne delta må det jobbes aktivt med å fjerne de hindringene som finnes for deltakelse, både nasjonalt og globalt. LNU ønsker en felles likestillings- og diskrimineringslov som gir likt vern til alle uansett diskrimineringsgrunnlag. Diskriminering skjer også når flere egenskaper fungerer sammen, for eksempel kjønn, seksualitet og funksjonsevne. Det er derfor avgjørende å få på plass vern mot diskriminering som skjer på grunnlag av slike kombinasjoner av egenskaper som hver for seg ikke nødvendigvis ville ført til diskriminering. Hatytringer er vanlige på internett hvor ungdom har en sterk tilstedeværelse. Hatytringer skaper et klima som svekker demokratiet ved å begrense ulike gruppers deltakelse i offentligheten og kan utløse diskriminering. For å forhindre og bekjempe skadevirkningene av hatytringer må myndighetene utarbeide en helhetlig nasjonal handlingsplan som adresserer alle former for hatytringer, både de lovlige og ulovlige, samt alle grunnlagene som motiverer slike ytringer. En langsiktig satsning i skolen er nødvendig og hatytringer må inn som tema i undervisningen og lærerutdanningen. Kunstige og tilfeldige aldersgrenser for å sitte i et styre, gå inn i en matbutikk, ha disposisjonsrett over en foreningskonto eller søke om leilighet krenker unges rettigheter og kan være et hinder for at unge skal kunne delta fullt ut i samfunnet. Når ungdom opplever aldersdiskriminering sender man signaler til barn og unge at det er greit å diskriminere. Diskriminering vil dermed kunne reproduseres. Seksuell trakassering, vold og voldtekt er alvorlige samfunnsproblem. Seksuelle overgrep rammer alle kjønn. Jenter opplever overgrep i større grad, samtidig som gutter i mindre grad oppsøker hjelpeapparatet. LNU krever at barn og unge får delta i utvikling av kommunale hjelpetjenester, slik at de blir tilpasset barn og unges behov. De statlige barnehusene er viktig for å sikre at barn og unge blir avhørt på en forsvarlig måte innen den lovpålagte fristen, og disse gir råd og veiledning ved mistanke om vold og seksuelle overgrep. LNU krever at barnehusene og kommunale krisesentre får tilstrekkelig med ressurser slik at oppfølgingen av ofrene blir bedre, sakene blir etterforsket og flere blir domfelt. Seksualundervisningen i skolen må i større grad ta for seg ulike kjønnsidentiteter og seksuelt mangfold, i tillegg til fokus på grensesetting over egen og andres kropp og bevissthet for å skape holdninger som forebyggende tiltak. Et viktig hinder for reell likestilling er det kroppspresset som mange barn og unge opplever i dag, og da særlig unge jenter. Dette må også ses i sammenheng med den økte forekomsten av psykiske lidelser blant ungdom. Kroppspress i media og reklame må få en større plass i skolens pensum, og ikke kun være en del av seksualundervisningen. LNU krever at retusjert reklame skal merkes som et ledd i bekjempelsen av kroppspress. Utdanning Utdanning er en menneskerett og skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. LNU mener at utdanning skal være gratis for alle barn og unge, og at Norge aktivt må fremme gratisprinsippet og anerkjennelse av ikke-formell læring internasjonalt. I tillegg skal LNU jobbe for at ikke-formell læring, som gir barn og ungdom verdifull kompetanse, får en høyere anseelse enn det gjør i dag. God grunnutdanning tilpasset den enkelte, tilgang til god høyere utdanning og stor akademisk frihet er avgjørende for å sikre like muligheter til å delta i og påvirke samfunnet. 9

10 For å sikre utdanning for alle, og spesielt sikre at jenter blir i skolen, må Norge opprettholde bistanden til utdanning, og styrke satsingen i FNs bosettingsfond. Norge må også sikre en sterk vektlegging av barn og unges seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i de nye bærekraftsmålene. LNU mener dette er helt nødvendig for å sikre utdanning for alle. De nye bærekraftsmålene har en helhetlig tilnærming til utdanning. Dette betyr at man også må sikre kvalitet på utdanningen og jobbe for å redusere sosiale, økonomiske og kulturelle ulikheter. For at skoleveien skal være trygg og skolens sanitetsforhold tilrettelagt, må ungdom og unge kvinner spesielt bli inkludert i urbaniseringsspørsmål. Autoritære regimer ser på studenter og frie akademiske institusjoner som en trussel, på grunn av deres evne til nytenking og kritiske blikk på etablerte sannheter og institusjoner. Norske myndigheter må være konsekvente og tydelige i sin støtte til det unge sivilsamfunnet når stater forfølger studenter som følge av faglige og politiske ytringer eller angriper studenters akademiske frihet på andre måter. Arbeidsledighet Stor ungdomsledighet begrenser unges mulighet til å ta styring over eget liv, og er et hinder for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning. Ved å sikre unge mennesker arbeid, forebygger man fysiske og psykiske helseplager, sørger for bedre inkludering og motvirker at ungdom faller utenfor samfunnet. Norge må sikre nok læreplasser slik at ungdom som tar yrkesfaglig utdanning kan fullføre og få fagbrev. Samtidig må fagbrev ikke hindre ungdom i å utdanne seg videre. NAV lokalt må ha ressurser til å følge opp hver enkelt, slik at Ungdomsgarantien blir reell og alle under 30 som ikke er i jobb eller utdanning får et tilbud basert på individuelle behov og forutsetninger. Norge bør delta i felleseuropeiske samarbeid for å utveksle erfaringer om arbeidsmarkedstiltak for unge. Globalt er det viktig at norske myndigheter bekjemper utnyttelsen av unge arbeidstakere som gratis arbeidskraft, som for eksempel praksisen med ulønnet praksisplasser da dette er sosial dumping av ungdom som søker etter anstendig arbeid. Partene i arbeidslivet må se på andre måter man kan sørge for at ungdom får arbeidserfaring slik at de kan komme seg inn på arbeidsmarkedet, uten at ungdom utnyttes av bedrifter og organisasjoner som gratis eller særdeles billig arbeidskraft. Krig og konflikt Barn og unge er uskyldige ofre for krig og voldelige konflikter mange steder i verden. LNU mener at Norge må arbeide for å gi utdanningsbygg beskyttet status i krigs- og konfliktområder på samme måte som blant annet sykehus, slik at de ikke kan angripes eller brukes av partene i en konflikt. Barn bør ikke under noen omstendigheter ta del i krigføring, men likevel er det mange barn som har deltatt og fremdeles deltar i væpnede styrker. Derfor er det viktig med tiltak for å reintegrere tidligere barnesoldater i samfunnet. Norge må arbeide for å få alle stater til å ratifisere barnekonvensjonens første tilleggsprotokoll om involvering av barn i konflikt, for at alle stater skal sette aldersgrense på 18 år for deltakelse i væpnede styrker og for at alle stater skal kriminalisere rekruttering og bruk av barn som soldater. Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere militært materiell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer, samt at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet skal vurderes før eksportlisens innvilges. Norsk militært materiell ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder, og kan dermed bli en sikkerhetstrussel for sivilbefolkningen. Norske myndigheter må sørge for at intensjonen i det eksisterende regelverket blir overholdt, og stanse alt salg av militært materiell til autoritære regimer. Resolusjon 1325 fra FNs sikkerhetsråd om kvinner i krig og konflikt må følges opp. 2 Kvinner må ta del i fredsforhandlinger for at freden skal være bærekraftig og langvarig. På samme måte må også barn og unge inkluderes i både fredsbygging og konflikthåndtering. Gjennom reelle og meningsfulle prosesser kan barn og 2 Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid. 10

11 unge delta i avgjørelser som omhandler krig og konflikt. Norge må arbeide for å få vedtatt en resolusjon i sikkerhetsrådet om barn og unges rolle i fredsforhandlinger og konflikthåndtering, basert på modellen fra resolusjon Klima og miljø Klimaendringene er urettferdige, og konsekvensene er mange. De rike landene står historisk sett for de største utslippene mens de fattige landene rammes hardest av klimaendringene. Ekstremvær som tørke og flom fører med seg utrygge boforhold, avbrutt utdanning, økt konfliktnivå, dårlige sanitære forhold og mangel på mat og rent drikkevann. Dagens klimapolitikk påvirker barn og unge både i dag og i framtiden, og derfor er det også essensielt at barn og unge får delta og bli lyttet til i de internasjonale klimaforhandlingene. Det er særlig viktig at land i det globale sør, og ungdom i det globale sør, får innflytelse i klimaforhandlingene. Det er avgjørende for klimaarbeidet at Norge forplikter seg til å kutte sine utslipp av klimagasser uavhengig av andre lands forpliktelser. Dersom Norge skal ta sitt historiske ansvar, og kutte i tråd med vår økonomiske kapasitet, må de nasjonale utslippene reduseres med prosent i forhold til 1990-nivå innen Utvinning av olje og gass må reduseres. Statens Pensjonsfond Utland må vri investeringene fra fossil til mer fornybar energi, inkludert infrastruktur til produksjon og distribusjon av fornybar energi. I dag går det meste av klimafinansieringen til utslippskutt. 50 prosent av klimafinansieringen må gå til klimatilpasning, ettersom fattige og sårbare land i det globale sør allerede rammes hardt av klimaendringene. Samtidig må det gjennomføres en omfattende dreining fra fossil til fornybar energi i Norge, både for å begrense klimaendringenes konsekvenser og å skape arbeidsplasser for fremtiden. Norge har også et ansvar for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Tilgang til kulturlandskap og uberørt natur er en viktig del av et godt oppvekstmiljø. Tap av biologisk mangfold er en stor utfordring i Norge og internasjonalt, og skjer i et hurtigere tempo enn noen sinne. I den nødvendige overgangen til fornybarsamfunnet må man derfor ta hensyn til naturen. Utbygging av fornybar energi må være skånsom mot naturmangfoldet og ta hensyn til det biologiske mangfoldet. Migrasjon og barn på flukt Nye migrasjonsmønstre preger både Norge og resten av verden. Mennesker som migrerer må sikres de samme menneskerettighetene som andre borgere. Norge må ratifisere tilleggsprotokollen til den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen om diskrimineringsvern og arbeide for at andre medlemsland gjør det samme. Dublin-forordningene må endres og Schengen-avtalen må evalueres for å sikre menneskerettighetene til migranter. Omtrent halvparten av verdens flyktninger er barn, og disse lever i en spesielt sårbar situasjon. Helsetilstand skal ikke være et ekskluderingskriterium i vurdering av asyl. Barn og unge som kommer til Norge må få tilbud om barnehage, utdanning og helsetilbud på lik linje med andre barn og unge. Enslige mindreårige asylbarn har samme rett på beskyttelse som andre barn, og det er viktig at omsorgen for disse barna ligger under barnevernet. Norge må også ta en aktiv rolle for at intensjonene i flyktningkonvensjonen blir etterlevd i andre europeiske land. 11

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012-2015

Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) 2012-2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Høringsutkast til tekst i nytt IBUP: Landsrådet for Norges barne-

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14

Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Forslag til nytt arbeidsprogram Sak GF 07/14 Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Marianne Kufaas Sæterhaug fra Dysleksi Ungdom, Torunn Brandvold fra Voksne med medfødt hjertefeil, Aina Myrvik fra Norsk

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013

Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Frivillighet. Politisk regnskap 2005 2013 Forsidefoto: Norges Musikkorps Forbund Foto: Ilja C. Hendel Forord Norge er på verdenstoppen i frivillighet. Halvparten av den voksne befolkningen gjør en frivillig

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forslag til nytt arbeidsprogram

Forslag til nytt arbeidsprogram Forslag til nytt arbeidsprogram Arbeidsprogram Arbeidsprogramkomiteen (Simen Brændhaugen fra UG, Ida Utne fra NBfU og Gustav Granheim fra FFMU) har utarbeidet et forslag til nytt arbeidsprogram. Programmet

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1522-2-LN 22.12.2008 HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 26.

Detaljer