ERASMUS MUNDUS TAR EUROPEISK UT DANNINGSSA M ARBEID VIDERE

Transkript

1 ERASMUS MUNDUS TAR EUROPEISK UT DANNINGSSA M ARBEID VIDERE

2 ERASMUS MUNDUS Tar europeisk utdanningssamarbeid videre INNHOLD Erasmus Mundus 1: Felles europeiske masterprogram /04/ Du må ville noe! /05/ Erasmus Mundus 2: Mobilitetsstipend /06/ Erasmus Mundus 3: Partnerskap med institusjoner utenfor Europa /06/ Kjenner kunnskapssamfunnet /07/ Fakta om Erasmus Mundus /08/ Kroppsøving med vidsyn /09/ Erasmus Mundus 4: Promotering av europeisk utdanning /10/ På toppen av verden /11/ Utgitt av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i mars PRODUKSJON/ Trude Tenold HOVEDFOTO/David Zadig TRYKK/Molvik Grafisk AS OPPLAG/2500

3 Ved SIU arbeider Stian Hofslett Thowsen og Vidar Pedersen med Erasmus Mundus. Europa for verden I Erasmus Mundus kan du søke støtte til felles europeiske masterprogram og til felles europeiske promoteringsprosjekt. Programmet har som mål å gjøre Europa til et mer attraktivt område for utenlandsstudenter, og norske institusjoner er aktivt med. Felles europeiske masterprogram er hjørnesteinen i Erasmus Mundus. Utvalgte masterprogram oppnår status som «European Master Courses» og får støtte for en periode på fem år. Til masterprogrammene er det knyttet en svært gunstig stipendordning for studenter og forskere fra såkalte tredjeland, det vil si land utenfor EU/EØS-området. Promoteringsprosjekt kan få støtte i inntil tre år. Med delområdet «Promotering av europeisk utdanning» åpner Erasmus Mundus for et vidt spekter av prosjektsamarbeid. Både høyere utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner som jobber for å fremme europeisk utdanning, kan delta. SIU er informasjonspunkt for Erasmus Mundus i Norge. Denne brosjyren er laget for å gi deg en kortfattet oversikt over mulighetene i programmet. Vi presenterer også norske forskere og administratorer som deler sine Erasmus Mundus-erfaringer. På siu.no/mundus finner du utfyllende programinformasjon og oversikt over samtlige masterprogram og promoteringsprosjekt med norsk deltakelse. Herfra kan du ta deg videre til EUkommisjonens nettsted for Erasmus Mundus, hvor det blant annet er mye å lære av svar på «ofte stilte spørsmål». Erasmus Mundus er åpent for alle fagområder! ERASMUS MUNDUS/ 3

4 Erasmus Mundus 1: Felles europeiske masterprogram Et Erasmus Mundus masterprogram skal være åpent for europeiske studenter, men også ha avsatt studieplasser til studenter fra tredjeland. Ved vurdering av søknadene stilles det høye krav til faglig kvalitet. I tillegg kreves det at den enkelte utdanning utgjør et integrert program. I Mundussammenheng har et integrert masterprogram følgende kjennetegn: Organisert i konsortium: Institusjonene som samarbeider om programmet etablerer et konsortium som administrativt og organisatorisk rammeverk. Konsortiet består av minst tre høyere utdanningsinstitusjoner fra tre ulike europeiske land. To av landene må være EU-land. Én av institusjonene har koordineringsansvar. Godkjente konsortier får et årlig driftstilskudd på euro. Kursintegrasjon: Programmet har én felles studieplan. Kurs og moduler som gis ved én av institusjonene skal være fullt ut godkjent av de andre partnerne i konsortiet. Felles kriterier for opptak og eksamen: Studenter søker opptak til konsortiet, ikke til den enkelte institusjon. Det opprettes et sett med felles opptakskriterier og prosedyrer. Eksamener avlagt ved én av institusjonene gir full godkjenning ved partnerinstitusjonene. Mobilitet: Studenter i programmet tar kurs ved minst to av institusjonene i konsortiet. Programmet skal være innrettet slik at hver partnerinstitusjon kan tilby studier tilsvarende minst 30% av samlet antall studiepoeng. Akkreditert grad: Konsortiet må kunne tildele en grad som er felles og som er akkreditert i henhold til reglene i de enkelte land. Det kan utstedes felles vitnemål (joint degree) eller parallelle vitnemål (double degree). For norske institusjoner finnes det nå ingen juridiske hindringer for tildeling av fellesgrader. Søknadsfrist: Svar på søknad: 30. april Oktober 4 /ERASMUS MUNDUS

5 Du må ville noe! Spør professor Bernt Lindtjørn om man må være idealist for å bruke tid og krefter på en felles europeisk mastergrad i internasjonal helse, og dette er hans svar. Det som betyr noe for ham er ikke å ha dradd i land et prestisjeprosjekt, men å ha fått et kraftfullt faglig nettverk i Europa. Lindtjørn er direktør ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Senteret har sitt eget toårige masterprogram i internasjonal helse og tilbyr fra 2004 et tverrfaglig, ettårig masterprogram i samarbeid med sju andre institusjoner i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Hver av institusjonene gir kurs på de feltene der de har høyest kompetanse. Studentene kan velge spesialisering innenfor seks ulike studieretninger. Senter for internasjonal helse tilbyr kurs innenfor studieretningene «Tropical Medicine and Disease Control» og «Health Research Methods». Kontakt er kjernen Sammen har Lindtjørn og hans europeiske kolleger sett og utnyttet mulighetene i Erasmus Mundus. Resultatet er et tett faglig fellesskap som gir grobunn for nye samarbeidsprosjekter og godt læringsklima. Det er denne kontakten som betyr noe. Vi deler erfaringer, vi får idéer av hverandre, vi lærer av hverandre. Dette nettverket av forskere og studenter avstedkommer felles forskningsprosjekter, det leder studenter til doktorgradsprogram og det har verdifull betydning for utvikling av studiekvalitet. Lindtjørn forteller at han for eksempel har hatt utbytte av å samarbeide med fagmiljø som driver mer yrkesrettete masterprogram enn det vi er vant med i Norge. Disse programmene har ofte dyktige pedagoger knyttet til seg, og vi har lært mye av dem. Han er også glad for å representere én av fire institusjoner som har tatt samarbeidet videre til å drøfte en felles europeisk doktorgrad i internasjonal helse. ERASMUS MUNDUS/ 5

6 Erasmus Mundus 2: Mobilitetsstipend Stipendordningen i Erasmus Mundus er knyttet direkte til masterprogrammene, kun godkjente konsortier kan søke om midler til mobilitetsstipend. I utgangspunktet kan et Erasmus Mundus-konsortium hvert år tilby inntil 25 studentstipend og tre til fire forskerstipend. Mens den ene halvparten av studentstipendene er åpne for søkere fra alle ikke-europeiske land, er den andre halvparten forbeholdt studenter fra bestemte asiatiske land gjennom ordningen «Asian Windows». Praktisk sett tildeles et konsortium hvert år stipend basert på det faktiske opptak av studenter. På denne måten er det mulig å omfordele eventuelle ubrukte stipend mellom ulike masterprogram. Studentstipend: Mobilitetsstipendene til studenter er på euro per år, fordelt på ti månedlige stipend à 1600 euro og et engangsbeløp på 5000 euro som tilskudd til blant annet reise. Størrelsen på åpne stipend og stipend forbeholdt asiatiske studenter er den samme. Asian Windows inkluderer 12 asiatiske land og stipend tildeles etter en fast fordelingsnøkkel. Forskerstipend: Mobilitetsstipend til faglig ansatte tildeles normalt for perioder på tre måneder. Det faste stipendbeløpet er på euro, fordelt på 4000 euro per måned og et engangsbeløp på 1000 euro. Forskerstipendene kan benyttes til undervisnings- og/eller forskningsopphold. Erasmus Mundus 3: Partnerskap med institusjoner utenfor Europa For å styrke samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa, kan et konsortium i Erasmus Mundus søke tilskudd til å etablere partnerskap med en eller flere institusjoner utenfor EU/EØS-området. Partnerne kan selv definere samarbeidsformer, men det er et krav at partnerskapet åpner for mobilitet for europeiske forskere og studenter. Utgående mobilitet: Godkjent partnerskap utløser tre forskerstipend og 15 studentstipend per år. Stipend til studie-, undervisningseller forskningsopphold ved institusjoner i tredjeland tildeles normalt for perioder på tre måneder. Utreisende studenter kan få stipend på inntil 3100 euro, for utreisende forskere er stipendet på inntil euro. I tillegg til mobilitetsstipend utløser selve partnerskapet et årlig tilskudd til konsortiet på inntil euro. 6 /ERASMUS MUNDUS

7 Kjenner kunnskapssamfunnet Professor Peter Maassen og førstekonsulent Therese Marie Uppstrøm er drevne koordinatorer og pionerer i Erasmus Mundus. Kunnskapssektoren selv er studieobjekt i masterprogrammet de administrerer fra Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. «European Master in Higher Education» er toårig og tilbys i samarbeid mellom UiO, Universitetet i Tampere, Finland og Universitetet i Aveiro, Portugal. Maassen og Uppstrøm har siden 2001 koordinert det europeiske forskningsnettverket Hedda, som masterprogrammet har sitt utspring i. For dem falt det naturlig å ta på seg koordinatoransvaret for det nye masterprogrammet da det startet i Motiverte studenter De beste erfaringene vi har gjort er at programmet rekrutterer dyktige og motiverte studenter fra hele verden og at den internasjonale dimensjonen i vårt arbeid har blitt bedre strukturert, forklarer Maassen. Fra å delta i samarbeid som var konsentrert om lærerutveksling, har vi nå en situasjon hvor studentene får dra dit kunnskapen er. De får førstehånds kjennskap til tre ulike universitetskulturer og kan hente det beste ut av flere fagmiljø. Alle studentene i programmet starter sine studier ved UiO, hvor de tar et felles introduksjonskurs, kurs i samfunnsvitenskapelig metode og kurs i høyere utdanningshistorie, filosofi og pedagogikk. I andre og tredje semester følger studentene kurs i Tampere og Aveiro, mens de i fjerde semester skriver sine masteroppgaver ved én av institusjonene. De europeiske studentene i programmet har også anledning til å dra på utvekslings- Peter Maassen og Therese Marie Uppstrøm kan Erasmus Mundus. opphold til partnerinstitusjoner i Japan eller Australia. Drahjelp fra Brussel Vi har vært heldige som kom med blant pionerene i Erasmus Mundus, sier de to koordinatorene. Fra de programansvarlige i Brussel har vi fått hjelp og støtte ut over de forventningene vi hadde til et slikt byråkrati. Her hjemme har både Det utdanningsvitenskapelige fakultet og universitetet sentralt støttet arbeidet vårt. Selv om det krever sin koordinator å få et nytt masterprogram på plass i tre ulike universitetssystemer, er Maassen og Uppstrøm samstemte i at fagmiljøet får mye igjen for arbeidet de har lagt ned. De forteller om studenter som leverer vesentlige bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen på feltet, og er stolte av bredden i studentenes tilnærminger til fagområdet. ERASMUS MUNDUS/ 7

8 Fakta om Erasmus Mundus Årlig utlysning kommer i februarmars. Følg med på siu.no/mundus! Programmet ble etablert i 2004, og første programperiode løper til Deretter forventes det at Erasmus Mundus blir integrert i EUs nye program for livslang læring. For den første programperioden er målet å etablere 100 felles masterprogram som skal tiltrekke seg de beste studentene i verden. EU-kommisjonens samlete Erasmus Mundus-budsjett for femårsperioden er på 230 millioner euro. Stipend til studenter og faglig ansatte utgjør omtrent 90% av budsjettet. Alle søknader sendes direkte til EUkommisjonen, hvor de behandles administrativt. Uavhengige eksperter vurderer søknadene, mens Erasmus Mundus-komitéen står for endelig utvelgelse. 8 /ERASMUS MUNDUS

9 Kroppsøving med vidsyn Med «Master in Adapted Physical Activity» er Norges idrettshøgskole sterkt inne i Erasmus Mundus. For Liv Duesund handler programmet i vid forstand om å utvikle demokrati gjennom å integrere aksept for ulikhet og kunnskap i faget. Liv Duesund og Jayaram Parakkattu, indisk fysioterapeut og Erasmus Mundus-student. Hun er førsteamanuensis ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk og presiserer at masterprogrammet kombinerer en rekke perspektiver på fagfeltet fysisk aktivitet og funksjonshemming. Utdanningen gis i samarbeid mellom Universitetet i Leuven, Belgia, Universitetet i Limerick, Irland, Palacky-universitetet i Olomouc, Tsjekkia, og NIH. Sammen har de også inngått partnerskap med søsterinstitusjoner i USA, Australia og Sør-Afrika. Toveis læring Gjennom dette programmet får vi vist studenter fra hele verden noe av det beste ved Europa, sier Duesund. I studentgruppen har vi stor variasjon i faglig, geografisk og kulturell bakgrunn. Både studentene og vi som underviser blir utfordret på egne holdninger og egen toleranse. Det skjer en læring begge veier som er verdifull, ikke minst i vårt fag hvor respekt for mennesker er grunnleggende. Duesund er begeistret for stipendordningen i Erasmus Mundus. Blant sine egne masterstudenter har hun mange eksempler på at den gir flinke studenter en mulighet de ellers ikke hadde fått. Å se disse studentene i møte med fagfolk på Sunnaas sykehus og Beitostølen helsesportsenter, er en opplevelse. Her får de møte en kultur hvor mennesker med funksjonshemminger er synlige og blir undervist ut fra sine egne forutsetninger. For oss er det en selvfølge, men i hjemlandene til flere av studentene er situasjonen dessverre en helt annen. Utvikling underveis De fagansvarlige ved institusjonene som er sammen om masterprogrammet møtes tre fire ganger årlig. Å lede dette studieprogrammet er nok noe mer krevende enn å lede andre studieprogram, avslutter Duesund. Det krever mer administrasjon å legge til rette for dem som kommer til lærestedene, man skal for eksempel skaffe visum og bolig. Når studentene er så forskjellige, stiller det bestemte krav til undervisningsprogrammet. Det fine med Erasmus Mundus er at vi får god finansiell hjelp, ansvar og reell myndighet. På denne måten kan vi utvikle og forbedre programmet underveis. ERASMUS MUNDUS/ 9

10 Erasmus Mundus 4: Promotering av europeisk utdanning Mens Erasmus Mundus 2 og 3 er forbeholdt konsortier som allerede er inne i programmet, er Erasmus Mundus 4 en langt mer åpen kategori. Den retter seg både mot universitet og høgskoler og mot andre organisasjoner som jobber for å fremme europeisk høyere utdanning, og den åpner for et bredt spekter av prosjektsamarbeid. Formålet med Erasmus Mundus 4 er å støtte prosjekt som bidrar til gjøre europeisk høyere utdanning mer attraktiv. Alle prosjekt som kan sies å falle inn under dette vide formålet, kan være aktuelle. Det følgende er derfor kun å forstå som eksempler. Profilering: Støtte gis til prosjekt som sikter mot å gjøre europeisk utdanning mer kjent i verden. Det kan dreie seg om informasjons- og formidlingsprosjekt, om å arrangere seminarer og samlinger eller om å delta på internasjonale messer. Formålet kan være å profilere bestemte fagområder eller bestemte regioner. Økt tilgjengelighet: Støtteberettigete prosjekt bidrar til å gjøre europeisk høyere utdanning mer tilgjengelig for studenter utenfor Europa. De har fokus på tilrettelegging og integrering kulturelt, språklig og sosialt. Konkret kan det dreie seg om å utvikle for eksempel kurs eller undervisningsmateriell. Komplementære aktiviteter: Det kan søkes støtte til virksomhet som følger direkte av internasjonalisering. Aktuelle felt kan være godkjenning og kvalitetssikring av studieopphold i utlandet, studieplanarbeid eller utredning og analyse. Også i Erasmus Mundus 4 er det en forutsetning at minst tre partnere i tre ulike europeiske land er sammen om søknaden. Promoteringsaktiviteter kan finne sted hvor som helst i verden. Prosjektstøtte tildeles for inntil tre år, med et beløp som bestemmes av prosjektets omfang. Søknadsfrist: 31. mai Svar på søknad: Oktober 10 /ERASMUS MUNDUS

11 Ett av postkortene til Barents Education Network. På toppen av verden 13 universitet og høgskoler nord for polarsirkelen har sammen satt Barentsregionen på det globale utdanningskartet. «Study at the Top of the World!» lyder oppfordringen når russiske, finske, svenske og norske institusjoner forener krefter for å rekruttere internasjonale studenter. Det regionale utdanningsnettverket har fått prosjektstøtte fra Erasmus Mundus til å etablere en samlet markedsstrategi for seks russiske, tre finske, to svenske og to norske institusjoner euro gjør det blant annet mulig for medlemmene å utvikle et felles nettsted, felles brosjyremateriell og en felles stand til bruk på internasjonale utdanningsmesser. Prosjektet ledes fra Universitetet i Lappland, Rovaniemi, hvor en egen prosjektkoordinator er ansatt på full tid. Bodø og Tromsø med Høgskolene i Bodø og Tromsø er begge med i denne friske satsingen. I tillegg til å samarbeide om markedsføring, har partnerne inkludert to referansemålingsprosjekt («benchmarking») i «Barents Education Network». Ett har fokus på implementering av Bologna-prosessen, det andre på organisering av internasjonalt utdanningssamarbeid. I en ekstern evaluering foretatt av nederlandske eksperter, er konklusjonen at prosjektet og samarbeidet holder høy kvalitet. Tine Viveka Westerberg, leder for Internasjonalt kontor ved Høgskolen i Bodø, er norsk koordinator i prosjektet. Hun kan fortelle om et aktivt nettverk med engasjerte partnere. For oss har dette vært en uvurderlig læringsprosess, ikke minst å jobbe med internasjonal markedsføring. Ingen av partnerne visste noe særlig om hvordan man går inn i nye markeder, sier hun. Referansemålingsprosjektene har bidratt til å strukturere et arbeid vi før jobbet mer ad-hoc med. Nå kan vi ha én dialog i nettverket i stedet for å spre samtalen over mange og spredte småprosjekter. ERASMUS MUNDUS/ 11

12 S E NTER F OR I NTERNASJONAL ISERING AV HØYERE UT DANNING TLF: FAKS: E-POST: SIU@SIU.NO ADRESSE: POSTBOKS 7800, 5020 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39, 5014 BERGEN WEB: