Innhold. VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT2008

2 ÅRSRAPPORT2008

3 VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn. Innhold Adm.dir. har ordet Historiske merkesteiner Dette preget Statskog i Hovedtall og nøkkeltall Statskog SF Styrets årsberetning Økonomi Slik styret ser det Resultatregnskap Balanse Noter Samfunnsregnskap Grunneierfondet Reportasjer (Foto: Aina Bye) Innhold 3

4 Administrerende direktør har ordet S tatskog er på mange måter en svært spesiell og mangslungen organisasjon. Vi er større enn folk flest tror hva areal angår vi forvalter 1/5 av Norges areal. Men denne forvaltnings - jobben blir gjort av færre ansatte enn folk flest tror. Vi er kun 157 ansatte fra Nordreisa i nord til Lyngdal i sør. I tillegg opererer vi i en spennende akse mellom å være en tilrette leggende samfunns - aktør og en driftig forretnings aktør. Som administrerende direktør er jeg stolt av å lede en så kompetent, effektiv og fleksibel organisasjon som evner å være både en ansvarlig samfunns - aktør så vel som en profesjonell forretningsaktør, og som bidrar til å skape og utvikle verdier på statens eiendommer i Norge. Når 2008 skal oppsummeres, er det en sak jeg vil trekke særskilt fram. En sak som ikke berørte Statskogs rolle verken som tilrettelegger for allmennheten eller som forretningsaktør i året som gikk. I desember 2007 la Samerettsutvalg 2 fram sin utredning. I utredningen beskrives utvalgets forslag til ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske bruksområdene fra og med Troms fylke og sørover. Utvalget la også fram forslag til ny lov om saksbehandling og konsultasjoner, og forslag til ny forvaltningsordning for statens grunn i Troms og Nordland. Når jeg trekker fram Samerettsutvalg 2 sin utredning og forslag, er det primært av to årsaker. For det første fordi utredningen krevde betydelig engasjement av Statskog i hele Både i form av informasjon på konferanser og andre møtesteder om hvordan et demokratisert og videre - utviklet Statskog kan møte de utfordringer som ligger i utvalgets mandat, og i form av dialog og informasjonsutveksling med ulike aktører og politikere som har arbeidet med sine høringsuttalelser. I tillegg kommer også arbeidet med styrets egen høringsuttalelse. For det andre fordi utfallet av SRU 2-prosessen, når det gjelder behandlingen av utvalgets forslag til forvaltningsmodell, i sin ytterste konsekvens kan medføre at Statskog ikke lenger vil være i stand til å ivareta de målsettingene og oppgavene som Stortinget la til grunn ved etableringen av stats foretaket i Statskogs styre gir i sin høringsuttalelse klart uttrykk for at konsekvensene for foretaket i så fall må gjøres til gjenstand for en egen utredning før Stortinget eventuelt blir forelagt et forslag hvor Statskog ikke lenger ivaretar grunneierrollen og har ansvaret for forvaltningen av statens grunn i Troms og Nordland. I en prosess der en mulig utgang er at staten frasier seg eiendomsretten til utmarksgrunnen i Troms og Nordland, er det viktig at også konsekvensene dette vil få for staten som grunn - eier i Sør-Norge belyses. Et slikt scenario betyr at de totale arealene hvor Statskog er grunneier reduseres fra til kvadratkilometer. De viktige arealene der Statskog er både grunn - eier og har ansvaret for ressursforvaltningen, vil imidlertid reduseres med om lag 90 prosent, fra til kvadratkilometer. Det er disse arealene som er hovedgrunnlaget for Statskog som ressursutvikler og samfunnsaktør. Slik jeg ser det vil et rest-statskog, basert på statsgrunn sør for Nordland, derfor ikke ha et tilstrekkelig ressursgrunnlag til å være et effektivt redskap for nasjonale mål, næringsutvikling, miljø- og naturvern, allmennhetens tilgang til friluftsliv, jakt og fiske og andre sektorpolitiske oppgaver. Statskogs mulighet til å være en viktig næringsaktør innenfor for eksempel skogbruk og energi, vil også bli betydelig svekket. Det er selvsagt ikke noe argument i seg selv at Statskog skal overleve også etter at Samerettsutvalg 2-prosessen er sluttført i form av forpliktende vedtak. Det er likevel viktig for Statskog å formidle hvordan dagens forvaltning er og hvordan økonomien i forvaltningen ser ut, slik at politikerne, som skal bestemme fremtidens forvaltning av nåværende statlig grunn, har et best mulig grunnlag for sitt vedtak. Statskogs arbeid med den nye sameretten har også ført mye positivt med seg. Selv om vi mener at vi har drevet og driver en god og effektiv organisasjon, har Statskog underveis i samerettsprosessen lært mye. Vi har fått bedre innsikt i folkeretten og utfordringene knyttet til statens folkerettslige forpliktelser overfor det samiske folk. Vi har også lært mye gjennom konstruktiv dialog med reindriften, både lokalt og sentralt gjennom Norske Reindriftsamers Landsforbund, og med Sametinget, fylkeskommuner, kommuner og bruker- og interesseorganisasjoner. Selv om høringsperioden går ut første kvartal i 2009, vil det trolig gå en tid før det foreligger et politisk vedtak og til vedtaket effektueres. I mellomtiden vil Statskog fortsette å utvikle seg i en retning med økt medinnflytelse og involvering av så vel rettighetshavere, folkevalgte organ, friluftslivs- og næringsinteresser og andre aktuelle parter. Statskog skal også fortsette å skjøtte sin todelte rolle som samfunnsaktør og forretningsaktør. Begge deler er like viktig for å sørge for all - mennhetens tilgang til vår felles norske natur og for å bidra til utvikling og verdiskaping som kommer lokalsamfunn, regionen og folk flest til gode. Statskog er inndelt i seks regioner og har til sammen 23 lokalkontor. Driften er organisert i de fire virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. I dag ser vi tydelig at det er innenfor energiområdet Statskog har det største forretningsmessige potensialet. På energiområdet samarbeider Statskog i en rekke prosjekter med både private grunneiere og andre aktører. For Statskog handler det om å være med på å skape verdier både for oss selv og andre verdier som også kan gi aktivitet lokalt. Dette gir oss muskler til å investere i nye lokale og regionale utviklingsaktiviteter. For mange er Statskog mest kjent som en viktig aktør innenfor friluftsliv. Gjennom mange år har vi arbeidet med tilrettelegging for det enkle friluftslivet, og Statskog har et bredt tilbud av jakt, fiske og hytteutleie til folkelige priser. For at tilbudene skal være tilgjengelige for folk flest, ligger alle friluftsproduktene ute på nettportalen inatur.no. Der kan både fiskekort og jaktkort kjøpes og hytter reserveres. I 2008 bestemte vi oss også for å dele ut fiske - stenger til norske barn og ungdommer. Vi kommer til å bruke vel en million kroner på dette Fiskelykke -prosjektet både i 2009 og Utdelingen skjer i samarbeid med Norges Jegerog Fiskerforbund og Den Norske Turistforening. Skogområdet har helt siden Statskog ble etablert i 1993 vært den viktigste bidragsyteren til foretakets driftsøkonomiske resultat. Marginene ble atskillig strammere i For oss er det, uansett konjunktursvingninger, avgjørende at viktige industrivirksomheter i regioner der Statskog har skogressurser, kan forholde seg til en profesjonell, forutsigbar og langsiktig leverandør av råstoff. Også når det gjelder annen ressursutvikling, areal utvikling og disponering av fellesskapsgrunn, er godt samarbeid med kommuner, brukere og rettighetshavere, næringsliv og interesseorganisasjoner avgjørende. Statskog ønsker i tiden framover å bruke sin erfaring som nasjonal grunneier til å videreutvikle samarbeidsarenaer, bidra til å dempe konflikter og finne løsninger mellom ulike interesser. Vi vil bidra med en mest mulig helhetlig og profesjonell forvaltning av grunn og ressurser. Jeg føler meg trygg på at Statskog, som forvalter av statens grunn, er både robust, nytenkende og fleksibel nok til å være den samfunnsaktør og næringsaktør som best sikrer allmennheten tilgang til og utbytte av våre felles eiendommer. Øistein Aagesen (Foto: Fotokompaniet, Namsos) 4 Årsrapport 2008

5 Historiske merkesteiner 16- og 1700-tallet tallet tallet 1800-tallet På 16- og tallet var landets skoger preget av hard hogst. Skogen var en av de viktigste ressursene i det førindustrielle samfunnet i Norge, og en kilde til rikdom for dem som eide skog. Men skogen var på denne tiden også en livsnødvendighet for allmuen, som hadde visse hevdvunne rettigheter til å hugge for eget bruk, blant annet til brensel og husbygging. En historisk milepæl for skogforvaltningen skjedde i 1739, da det første forsøket på offentlig administrasjon av skogene i landet ble etablert gjennom opprettelsen av et såkalt general - forstamt. Fag - ekspertise ble hentet fra Tyskland, som hadde høyest anseelse i skog - kultur jobbing. Flere holzførstere fikk i oppdrag å kartlegge all skog i Norge, samtidig som de førte tilsyn med all hogst. De hadde også myndighet til å instruere befolkningen i å drive skogbruk. Ordningen ble svært upopulær blant nordmenn som var vant til å hogge fritt, både i egen og offentlig skog. Allerede i 1746 ble generalforstamtet oppløst. Staten ga imidlertid ikke opp så lett rovhogst var fortsatt et problem, så i 1760 ble et nytt generalforstamt etablert. Heller ikke dette fikk fungere lenge kun fram til Tanken om en organisert forvaltning og planmessig skogbehandling vant ikke gjenklang i den norske befolkningen på 1700-tallet. På slutten av tallet var tida preget av økonomisk liberalisering, og skogbruket ble så å si fritt for lov messige reguleringer. Mange spekulanter fikk i denne situasjonen råderett over skog, og de satset på raskest mulig realisering av verdier. Resultatet ble ren rovhogst. Forløperen til Statskog SF, Statens Skovvæsen, ble etablert for å føre tilsyn med statens eiendommer. Hovedbegrunnelsen for opprettelsen var å få kontroll med den tiltakende rovhogsten og ta mer hensyn til skogen som fornybar ressurs. Statens Skovvæsen var veiledningsapparat for private skogeiere, samtidig som de hadde ansvar for de statlige skog- og utmarks - eiendommene. Det fantes ikke skog - faglig utdanning i Norge på 1800-tallet. Derfor ble utvalgte stipendiater sendt til forstakademiet i Dresden i Tyskland. Svært mange forstmenn ble utdannet der, blant annet den kjente eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen. Han ble en av pionerene i det norske skogvesenet på 1800-tallet. Skovvesenets menn måtte ofte bruke hest eller ta beina fatt når de var ute for å registrere skog. Avstandene var store, og overnattingsmulighetene i beste fall kummerlige. Ofte måtte de ligge under åpen himmel. Dette gjorde at det etter hvert ble satt opp en del hus og hytter som skog - etatens folk kunne søke ly i. Fortsatt har Statskog SF mange av disse skogs husværene til kort- eller langtidsleie. Først i 1874 kom en sentral skogkyndig ledelse på plass, i form av en skogdirektør. Forvaltningen av statens skoger ble overlatt til et frittstående direktorat under Landbruksdepartementet; Direktoratet for statens skoger. Direktoratet for statens skoger eksisterte i 36 år, og var preget av avtakende lønnsomhet og økende mekanisering og rasjonalisering i skogbruket. Direktoratmodellen la også begrensninger på statens kommersielle engasjement og på statens ulike roller i spekteret mellom næringsog samfunnsaktør. Stortingsmeldingen NOU 1989: En bedre organisert stat, la grunnlaget for statsforetaksmodellen og statsforetaksloven i Direktoratet for Statens Skoger legges ned og statsforetaket Statskog opprettes. Hovedkontoret for Statskog SF legges til Namsos. 1. juli overføres statens grunn i Finnmark til Finnmarks - eiendommen. Statskog går fra å forvalte 1/3 av Fastlands-Norge, til å forvalte 1/5. (Foto: Steinar Johansen) Merkesteiner 7

6 Dette preget Statskog i 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Statskog sikrer seg domenet GodTur.no og jobber med å utvikle en turportal som skal lanseres våren Bioenergiselskapet Energiflis AS i Saltdal kommune stiftes. Statskog er en av de største aksjonærene, sammen med fire energiselskap og en treforedlingsbedrift. Tilsvarende selskap finnes ikke nord for Dovre. Storsamling i Tromsø 10. til 13. mars. 150 Statskogansatte, styret og representanter fra eieren, Landbruksog matdepartementet, har et tett og godt program preget av samerettsprosessen og Statskog som næringsaktør. Statskog SF og Finnmarkseiendommen avvikler for første gang et felles styre - møte. Det finner sted i Alta. Skogvokter dagen arrangeres for tiende gang på Storjord i Salten. Statskog, ved administrerende direktør Øistein Aagesen, overrekker kroner til fire byggesett med skjeltersjåer, som skal brukes på Newtonsenteret på Storjord. Statskog blir med i Xynergo AS sammen med Norske Skog, Viken Skogeierforening, Allskog og Mjøsen Skog. Selskapet satser stort på framtidig produksjon av biodiesel av trevirke. I første omgang bygges et prøveanlegg på Østlandet. Hattfjelldal Kraft AS stiftes med Helgeland Småkraft, Arbor og Statskog som eiere. Selskapet søker om konsesjon for utvinning av vannkraft i Bjørkåselva og Mølnhusbekken. Etter å ha satt skogsoppdraget de neste to årene ut på offentlig anbud, er det klart at SB Skog, som Statskog SF eier 50 prosent av, ikke vinner fram i konkurransen. Nordisk Tre får oppdraget i Trøndelag og Østlandet, mens Firma Rune Brennbakk får forlenget sitt oppdrag på Helgeland. Statskog SF hadde flere festeavgiftssaker for skjønnsretten med ulikt resultat; alt fra fullt medhold for motpart til fullt medhold for Statskog. Det blir flere skjønnssaker utover i En delegasjon på ni personer fra Statskogs søsterorganisasjon i Latvia besøker hovedkontoret i Namsos for å utveksle erfaringer på personal- og HMS-området. Statskog vil gi barn og unge Fiskelykke i 2009 og Statsråd Lars Peder Brekk lanserer storsatsingen, som er en del av Statskog sitt arbeid med å få barn og unge ut i naturen. Statskog skal kjøpe fiskestenger for en million kroner i 2009 og dele ut disse i samarbeid med Den Norske Turist forening og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Statskog hever aldersgrensen fra 18 til 20 år for gratis fiske på statsgrunn, med virkning fra 1. januar Statskogs styre vedtar sin høringsuttalelse om Samerettsutvalg 2 sin innstilling NOU 2007:13 Den nye sameretten. Statskog inngår en avtale med Helgeland Småkraft AS om etablering av et nytt kraftselskap Krutåga Kraft AS. (Se redaksjonell sak side 54.) (Foto: Aina Bye) 8 Årsrapport 2008

7 Hovedtall Statskog SF 5 ÅRS SAMMENDRAG (Beløp i kroner) Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Ordinært resultat Årets resultat Egenkapital Sum eiendeler Statsgrunn Statskog SF har grunnbokshjemmel til ca km 2 av Fastlands-Norge. Statskog har hovedkontor i Namsos. NØKKELTALL Egenkapitalrentabilitet % 7,05 13,22 2,73 10,52 11,47 Totalkapitalrentabilitet % 4,78 11,98 1,47 10,33 11,47 Kapitalens omløpshastighet 0,66 0,65 0,65 0,70 0,73 Resultatgrad % 7,19 18,33 2,26 14,72 15,75 Egenkapitalandel % 75,53 74,05 76,53 74,79 76,99 Ansatte Ant Avvirket tømmer m Utbetalt utbytte kr NØKKELTALLSDEFINISJONER Egenkapitalrentabilitet Ordinært resultat/gjennomsnittlig egenkapital Totalkapitalrentabilitet Resultat før rentekostnader/gjennomsnittlig sum eiendeler Kapitalens omløpshastighet Brutto driftsinntekter/gjennomsnittlig sum eiendeler Resultatgrad Resultat før rentekostnader/brutto driftsinntekter Egenkapitalandel Egenkapital pr /sum eiendeler pr Egenkapitalrentabilitet 15 Totalkapitalrentabilitet 15 Egenkapitalandel (Foto: Kjartan Trana) Hovedtall 11

8 Statskog SF HISTORIE Forvaltningen av statens grunn har hundreårige tradisjoner. De første forstmestrene ble ansatt i 1857 og i 1860 ble Statens Skovvæsen opprettet for å holde tilsyn med statens eiendommer. Forvaltningen lå som en egen avdeling under Landbruksdepartementet. I 1957 ble oppgavene med forvaltningen av statens skoger og grunn skilt ut fra departementet, og videreført gjennom det nyopprettede Direktoratet for Statens Skoger. Direktoratet fungerte fram til 1. januar Da ble det omorganisert til statsforetak etter statsforetaksloven og gitt navnet Statskog SF. FORMÅL I stiftelsesdokumentet for Statskog SF, datert 18. desember 1992, ble følgende formål for Statskog vedtatt: Statskog SF har til formål selv, gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre. VISJON OG HOVEDMÅL Statskogs visjon Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn. Statskogs hovedmål bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene, samt skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser gjennom rasjonell og forretningsmessig utnyttelse av kompetanse, kapital og areal EIENDOMMER Statskog er landets største grunneier. Eien dommene omfatter om lag 1/5 av Norges fastlandsareal. Eiendommene Statskog SF innehar grunnbokshjemmelen til, kan inndeles i følgende kategorier: Opprinnelig statsgrunn statsallmenningene i Sør-Norge Eiendommer som har vært i Kongens eie fra gammelt av. Statsallmenningene i Sør-Norge forvaltes etter fjellovens og statsallmenningslovens bestemmelser. Det innebærer at ansvar og rådighet er delt mellom Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene. Statskog er grunneier og har ansvar for disponering av grunn. Fjellstyrene administrerer jakt, fiske og bruksrettene etter fjelloven og driver tilretteleggingsarbeid for allmennheten. Allmenningsstyrene ivaretar bruksrett i henhold til statsallmenningsloven (virkesrett). Grunneier inntektene deles mellom de enkelte fjellstyrene og Grunn eier fondet. Inntekter fra skogsdrift tilfaller allmenningsfondene og Statskog. Opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms Eiendommer som har vært i Kongens eie fra gammelt av. Fjelloven og statsallmenningsloven gjelder ikke for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms. Innkjøpt statsgrunn Innkjøpt statsgrunn består av ulike eiendommer spredt over hele landet. Dette er eiendommer som har vært i privat eie og til ulike tidspunkt er solgt eller overført til staten. Historisk har denne eiendomskategorien vært underlagt bestemmelser som avviker fra regulering av andre eiendomskategorier i foretakets eie. I dag er forvaltningsordningen tilnærmet ensartet for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms og innkjøpt statsgrunn. På disse eiendommene er det ingen egen lov som regulerer Statskogs eierrådighet. Det er til dels gitt felles særbestemmelser om administrasjon og forvaltning i særlovgivning, for eksempel ved regler om administrasjon av jakt på statens grunn i viltlovgivningen. FAKTA OG NØKKELTALL Statskog SF ble opprettet i Statsforetaket er et eget juridisk selskap Statskog eies av staten. Eierskapet utøves av Landbruks- og matministeren gjennom foretaksmøtet Statskog har 157 ansatte pr. februar Hovedkontoret ligger i Namsos, og virksomheten har lokalkontor over hele landet Statskog har grunnbokshjemmel til ca km 2 av Norges fastlandsareal, og har eiendommer i om lag 180 av landets kommuner Adm. dir. HK/staber EIENDOM ENERGI SKOG FRILUFTSLIV Statskog SF er organisert i virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Hovedkontoret ligger i Namsos. (Foto: Steinar Johansen) Statskog SF 13

9 Eiendom GENERELT Virksomhetsområdet Eiendom representerer Statskogs grunneierfunksjon og ivaretar forvaltning og utvikling av Statskogs eiendommer. Viktige føringer for Eiendom er foretakets hovedmål om å bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skogog utmarksområdene, samt øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene. Virksomhetsområdet er organisert slik: I seks eiendomsregioner: Troms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre, Østlandet, Sør- og Vestlandet Fjelltjenesten, som er Statskogs feltapparat i Nord-Norge Enheten Eiendomstjenester, som ivaretar Statskogs forvaltning av festekontrakter, inkludert arbeidet Statskog gjør på dette området for Opplysningsvesenets fond EIENDOMMENE Forvaltningsoppgavene på statens eiendommer omfatter alt fra sikring av rettigheter til forvaltning av flere tusen utleiekontrakter. Rammene for Statskogs handlingsrom settes av mange faktorer: Kartet viser de verneområdene på til sammen kvadratkilometer. Dette utgjør 14,5 prosent av Fastlands-Norge. UTVIKLING, KJØP OG SALG AV AREALER Å opparbeide arealer til bolig- eller hyttefelt, næringsvirksomhet eller andre utviklingsformål, kan ta fra to til over ti år fra ide til fullført prosjekt. Derfor er det viktig for Statskog å ha flere prosjekter av ulik art og i forskjellige faser under arbeid. Noen ganger er Statskog selv utbygger, andre ganger samarbeider vi med andre. I noen prosjekter selges arealet eller utbyggingsrettighetene til andre. Parallelt med at Statskog selger eiendommer, kjøper vi eiendommer når det er interessant av økonomiske eller arronderingsmessige grunner, eller for å bedre allmennhetens tilgang til friluftsgoder. Statskogs eiendommer kan også være et virkemiddel når politiske myndigheter ønsker å bruke et offentlig eierskap til å ivareta samfunnsinteresser. Statskog gjennomførte i 2008 følgende viktige utviklingsprosjekter og eiendomssalg: Salg av areal til utbygging i Funkelia ved Kongsberg by i Buskerud Salg av areal til marina og parkeringsplasser i Lønnevågen i Os kommune i Hordaland 45 prosent av arealet Statskog har grunnbokshjemmel til er statsallmenninger (i Sør-Norge) Utbygging av Målselv fjellandsby i Troms 37 prosent er vernet etter naturvernloven Utbygging av Sulitjelma fjellandsby i Salten i Nordland Mer enn 80 prosent av arealet ligger over skoggrensen Samarbeidsprosjekter i Tinn kommune i Telemark 15 prosent av eiendommene er skogkledde VERN Helt siden opprettelsen av de første nasjonalparkene i Norge på 1960-tallet, er statens grunn brukt som virkemiddel i forbindelse med områdevern. Hvilke områder som faktisk blir vernet, avgjøres gjennom verneplanprosesser styrt av miljøvernmyndighetene. Tidligere fredet også staten som grunneier områder på eget initiativ såkalt administrativt vern. Av de skogkledde områdene utgjør kun 1/3 produktiv skog Store deler av arealet gir med andre ord begrenset eller ingen økonomisk avkastning. Statskog skal også utføre en rekke samfunnsoppgaver. Derfor deltar vi som aktiv partner i en rekke prosjekter innenfor nærings- og eiendomsutvikling. Som et viktig ledd i dette er det i 2008 ansatt fire nye medarbeidere som skal jobbe med næringsutvikling i regionene Troms, Salten, Helgeland og Trøndelag/Møre. Ansettelsene gjør oss i stand til å øke innsatsen på eiendomsutvikling, næringsutvikling og så vel egen som andres verdiskaping på våre eiendommer. På Statskog SF sin grunn ble det i 2008 vernet 14 områder på til sammen ca. 247 km2, hvorav 11 prosent er i statsallmenninger. Verneprosessene i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms pågår, og omfatter i alt i overkant av km2. Det forventes at det blir fattet vernevedtak for NordTrøndelag og Nordland i 2009, og trolig i 2010 eller senere for Troms. FESTETOMTER Statskog SF har om lag feste- og leieavtaler. Vel halvparten av inntektene kommer fra avtaler i statsallmenningene i Sør- og MidtNorge. Festeinntektene fra statsallmenningene deles mellom de lokale fjellstyrene og et eget fond for statsallmenningene Grunneierfondet. Festeinntektene utenom statsallmenningene utgjør en viktig del av Statskogs grunninntekter. Fra 1. juli 2008 iverksatte Regjeringen en instruks overfor statlige bortfestere vedrørende innløsningsvilkår og nedregulering av tidligere markedsregulerte festeavgifter på tomter til boligformål. Statskog har fulgt opp instruksen, men den har ikke umiddelbar virkning for særlig mange av Statskogs festere, siden vi har flest tomter til fritidsformål: 34 festere av boligtomter har fått satt ned festeavgiften sin fra gjennomsnittlig til kroner pr. år Om lag 215 festere av boligtomt ha anledning til å kreve innløsning og få innløsningssummen fastsatt til 30 ganger konsumprisindeksregulert opprinnelig normalleie. Hittil har relativt få festere benyttet seg av denne muligheten Ved årets utløp hadde Statskog 278 innløsningssaker under behandling majoriteten gjelder feste av hyttetomter Det ble i 2008 løst inn om lag 100 tomter til en samlet verdi på om lag 6,8 millioner kroner Statskog varslet i 2008 markedsregulering av festeavgiften overfor 430 festere av hyttetomter. Om lag en firedel av festerne har reist innsigelse mot reguleringen. Det foreligger også fra tidligere år en rekke uløste saker om regulering av festeavgift, og Statskog har derfor begjært skjønn i en del av disse sakene. Det foreligger dommer i flere av sakene, med ulike resultater. Så langt er kun et skjønn fra Salten tingrett rettskraftig. Der fikk Statskog medhold på alle punkter. (Foto: Aina Bye) 14 Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 13

10 Energi GENERELT Energi ble etablert som eget virksomhetsområde i Statskog 1. januar Statskogs arbeid med energi er basert på at virksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av foretakets energiressurser, økt produksjon av fornybar og CO 2-nøytral energi, samtidig som vi investerer mer i nærings virksomhet i regioner der Statskog har store eiendommer. Målene for Statskogs arbeid med energi: Sikre at ressursene blir kartlagt og utviklet Øke produksjonen av fornybar og miljøvennlig energi Sikre markedsmessig andel av verdiskapingen til grunneier Sikre langsiktighet i forvaltningen av energiverdier Bygge kompetanse gjennom direkte involvering i ulike faser av energiprosjekter Styrke omdømmet av Statskog som en aktiv utviklingsaktør De langsiktige forventningene til kraftpriser og behov for miljøvennlig energi, gjorde at også 2008 ble et år med stor interesse for utvikling av energiressurser. Statskog arbeid med å utvikle foretakets energiressurser skjer i stor grad gjennom samarbeid med andre berørte grunneiere og kraftselskaper. VANNKRAFT Innenfor vannkraft samarbeider vi blant andre med Helgeland Småkraft AS, Elkem Energi Siso AS, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Arbor- Hattfjelldal AS, Ulvig/Kjær, grunneiere i f.eks. i Brygfjelldalen i Hemnes kommune og i Rana kommune og Norddal Kraft AS. Vannkraftutbygging skjer i stadig økende grad som et resultat av minnelig samarbeid mellom grunn- og fallrettseiere og aktører innenfor kraftbransjen, eller ved at grunneiere selv utvikler og bygger ut prosjektene. Statskog er opptatt av å få til godt samarbeid som gir positive ring - virkninger i kommunene i forbindelse med energiprosjekter. Strategiutvikling, relasjonsbygging og kompetanseoppbygging har vært viktige arbeidsfelt i Tabellen viser antall avtaler om prosjekt utvikling fram til basert på minnelig samarbeid mellom Statskog og andre utviklingsaktører: Prosjekter VINDKRAFT Fem ulike vindkraftprosjekt i ulike faser og med ulike samarbeidspartnere, utgjør Statskogs forhold til vindkraftsatsing i Det ble innlevert to meldinger til NVE: Et vindkraftanlegg i Grønningfjella i tre kommuner i Namdalen og et anlegg i Sørfjord i Tysfjord kommune. Sistnevnte prosjekt er et samarbeid med Nordkraft AS. I tillegg ble det foretatt sluttbefaring av Stigafjellet Vindkraftanlegg i forbindelse med NVE sin konsesjonsbehandling. I samråd med Namdalseid kommune ble det besluttet å avslutte videre planlegging av et anlegg i Storsnøheia og Jektheia/Øyenskavlen. Det ble også innledet et samarbeid med Troms Kraft om utvikling av vindkraftanlegg. BIOENERGI I Vefsn kommune er Statskog involvert i to ulike prosjekter. Andåsen fjernvarme er et selskap under stiftelse som skal levere varme til et nytt boligfelt på 100 boenheter og et gartneri i Mosjøen. Her samarbeider Statskog med private aktører. Det andre samarbeidet i Vefsn er med Bergene Holm og Miras AS. Her er planen å levere vannbåren varme til et nyetablert industrifelt i Mosjøen. Utbyggingen av området tar lengre tid enn planlagt på grunn av finanskrisen, og ligger derfor foreløpig på vent. I Nordreisa samarbeider Statskog med private skogeiere i selskapet Nord-Troms Bioenergi, som planlegger å levere vannbåren varme til i første omgang kommunale bygg i Nordreisa kommune. I Hattfjelldal samarbeider vi med Brennbakk Transport og Hattfjelldal kommune. Her er prosjekteringen av et fjernvarmeanlegg under Antall Antall GWh I drift (GWh) Minnelige avtaler om bortleie av fall og grunn til andre aktører innenfor vannkraft* Etablert samarbeid om felles prosjektutvikling og/eller selskapsetablering søknader om konsesjon er sendt* Statskog har søkt konsesjon uten andre samarbeidspartnere 1 16 *Antall GWh totalt i prosjektene, uavhengig av Statskogs andel av fallretter som inngår i prosjektene og eierskap i felles selskap utredning. Samarbeidspartene har leid inn ekspertise på området for å få vurdert muligheten for å levere vannbåren varme til hele sentrum i Hattfjelldal. Etter initiativ fra blant andre Statskog er det også igangsatt utredning av et fjernvarmeanlegg på Trofors i Grane. Et av de første bioenergianleggene i Norge ble i sin tid etablert i sentrums området på Trofors. Dette ble nedlagt da det lokale sagbruket ble avviklet i Nå ser flere mulighetene for å starte opp igjen et nytt anlegg. Statskog var også med på å stifte Xynergo AS sammen med Norske Skog, Allskog, Mjøsen Skog og Viken Skog. I første omgang bygger Xynergo AS et prototypanlegg for produksjon av syntetisk diesel basert på trevirke ved Norske Skog Follum på Ringerike. Deretter er målet å etablere et fullskala anlegg for produksjon av andre generasjons biodrivstoff. Ambisjonene er at anlegget skal dekke 15 prosent av autodieselforbruket i Norge. Dette vil redusere klimautslippet med tonn CO 2 i året. (Foto: Aina Bye) 12 Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 17

11 Utviklingen i gjennomsnittlig tømmerpris (kr/m 3 ) Skog Hogstkvantum Utviklingen i de direkte driftskostnadene (kr/m 3 ) Omsetning av pyntegrønt og juletrær (beløp i kr) GENERELT Innenfor rammene av bransjestandard for et bærekraftig skogbruk og Statskogs policy, skal Statskogs muligheter for skogproduksjon på egne eiendommer utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping og høye skogverdier. Dette skal skje ved gjennomføring av lønnsomme enkelttiltak, i hovedsak med sikte på leveranse av skurtømmer, massevirke og energivirke. Enkelttiltakene faller inn under følgende hovedfunksjoner: Ressursregistrering og -disponering Vegbygging, avvirkning, tømmersalg, vegvedlikehold og etablering av foryngelse på hogstarealer Annen skogkultur Produkt- og forretningsutvikling Statskog retter seg etter Levende Skog, standard for et bærekraftig skogbruk i Norge som bransjestandard. Statskog har også innrettet seg etter miljøvernmyndighetenes prosess med vern av skog på eiendommene, en prosess som berører omtrent 15 prosent av det produktive skogarealet. Vern av skogbruksarealer vil redusere skogbruksaktiviteten på eiendommene. Markedsprisene på tømmer og de samfunns messige rammevilkårene for skogbruket var gunstige i Dette ga grunnlag for avvirkning i skogområder som i andre situasjoner ville ha vært ulønnsomme. ORGANISERING Skog har en egen driftsorganisasjon på Helgeland med hovedvekt på skogbruk, og en driftsorganisasjon i Lyngdal med hovedoppgaver innenfor pyntegrøntproduksjon og linjerydding. Disse utgjør til sammen om lag 16 årsverk. Resten av oppgavene ble løst gjennom tjeneste - kjøp, dels fra andre deler av Statskogs organisasjon, men i hovedsak fra Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (som Statskog eier 50 prosent av). I forbindelse med at skogoppgavene på Østlandet og i Trøndelag og avvirkningstjenestene på Helgeland ble konkurranseutsatt i 2008, vakte det noe oppsikt da det ble klart at SB Skog ikke fikk oppdraget fra 1. januar RESSURSREGISTRERINGER Det ble i 2008 startet et arbeid med etablering av en felles ressursdatabase for skogressursene i Statskog. Denne inneholder sentrale opplysninger om skogressurser, miljø- og kulturverdier og veger på eiendommene. Det ble i 2008 utarbeidet en landskapsplan for skogarealene på Helgeland i samsvar med Levende Skog-standarden. AVVIRKNING OG MILJØ Kravene i Levende Skog-standarden, bestemmelsene om hogst over vernskoggrensen og den forholdsvis lave produksjonsevnen i skogene, gjør at en del av hovedavvirkningen skjer som lukket hogst (gjennomhogst, plukkhogst og småflatehogst). Gjennom denne hogstformen oppnår man i stor grad å opprettholde et kontinuerlig skogbilde, samtidig som skogkulturinnsatsen blir forholdsvis liten. Hogstformene fordeler seg slik (daa): Hovedhogst Åpen hogst Lukket hogst Tynning Ordinær avvirkning Det totale avvirkningsvolumet var i alt m 3 som fordeler seg slik: Hovedhogst Tynning Sum Ordinær avvirkning Rotsalg Rotsalg gjelder for det meste småteiger for selvhogst av ved. Etter en periode med reduksjoner i avvirkningskvantum som følge av verneprosesser og miljørestriksjoner, ga de gunstige rammevilkårene for skogbruket i 2008 grunnlag for hogst i økonomisk marginale skogområder. Dette ga en økning i avvirkningskvantum på ca m 3. TØMMERPRISER Etter en historisk høy skurtømmerpris ved årsskiftet 2007/08, falt tømmerprisene vesentlig utover i Nedgangen var størst for skur - tømmeret. Oppnådd virkespris ble i gjennomsnitt 358 kroner pr. m 3, en nedgang på 32 kroner pr. m 3 fra Det ventes fortsatt fallende tømmerpriser i AVVIRKNINGSKOSTNADER Avvirkningskostnadene (hogst og transport av tømmer fra skogen til leveringssted) utgjør om lag 50 prosent av kostnadsbildet i skogbruket. Avvirkningskostnadene viste en fallende tendens fram til Kostnadene var deretter uendret i en treårsperiode, men har de tre siste årene vært økende. Økningen fra 2007 var på hele 21 prosent. Dette har sammenheng med den generelle kostnadsøkningen i entreprenørbransjen, høyere avvirkning i skogområder med høye driftskostnader og større tynningsandel. Kostnadene til skogkultur og veger har også vært stigende. De utgjorde 58 kroner pr. m 3 i Dette er en økning på 15 prosent fra Dette skyldes den generelle kostnadsutvikling kombinert med reduserte tilskuddssatser i enkelte kommuner. PYNTEGRØNTPRODUKSJON I Lyngdal, i Vest-Agder har Statskog egen produksjon av pyntegrønt. Forskjellige kvaliteter bar produseres og omsettes for knappe halvannen million kroner pr. år. Virksomheten er en spesiell utfordring på grunn av andre krav til kompetanse, teknikker og markedskontakter enn de øvrige aktivitetene i virksomhetsområdet. FORRETNINGSUTVIKLING I grensesnittet mellom virksomhetsområdene Energi og Skog har det vært arbeidet med utvikling av leveranse av energiråstoff fra skogen. I 2008 ble det gjennomført avvirkning og salg av mindre partier trevirke til energiformål i form av hogstavfall og tredeler. Denne produksjonen ga ikke lønnsomhet Etter anbudskonkurransen, som Statskog var pålagt å gjennomføre etter lov om offentlige anskaffelser, vil tjenesten bli levert fra Nordisk Tre AS fra og med (Foto: Aina Bye) Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 13

12 Friluftsliv GENERELT Et av Statskogs tre hovedmål er å stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. Arbeidet omfatter forvaltning, drift og utvikling av utmarksproduktene storvilt - jakt, småviltjakt, fiske og utleie av husvære samt tilrettelegging for annet friluftsliv. Viktige føringer for arbeidet: Samarbeide med frivillige organisasjoner, skole, næringsliv og andre for rekruttering og økt kunnskap om natur og friluftsliv med barn og unge i fokus Gjøre friluftstilbudene lettere tilgjengelig for eksisterende og nye brukere gjennom tiltak i felten og informasjon mot brukere Videreutvikle friluftsproduktene for en større og mer differensiert brukergruppe Overvåke fiske- og småviltbestandene og ta i bruk virkemidler som sikrer en bærekraftig høsting Sikre fellesskapets verdier gjennom riktig prising av utmarksproduktene Ut over ordinær drift av respektive produkter, vedlikehold, samarbeid om arrangementer og pågående prosjekter, var det særlig to som utmerket seg i Friluftsliv i Det ene var bedret tilgjengelighet og økt aktivitet på fiske. Det andre var utarbeiding av en ny handlings plan for det enkle friluftslivet. SMS-SALG AV FISKEKORT OG ÅRSKORT Våren 2008 lanserte Statskog muligheten til å kjøpe Norgeskortet for fiske gjennom å sende SMS. Løsningen gjør fiskeren uavhengig av så vel kortsalgkommisjonærer som nettkjøp. Såfremt det er mobildekning i traktene, kan fiskeren på enkelt vis sikre seg kort for ønsket periode. Statskog solgte vel fiskekort via SMS det første året. Kortet er ikke avhengig av kalenderåret, slik det var tidligere. Uansett tidspunkt for kjøp varer kortet ett år fram i tid og ikke bare ut fiske - sesongen. NY HANDLINGSPLAN Statskogs nye Handlingsplan Friluftsliv ble vedtatt av Statskogs styre høsten Planen peker ut prioriterte områder i perioden fra 2009 og fram til Samtidig understrekes betydningen av å ivareta og utvikle Statskogs kompetanse og kapasitet på dette feltet. Fra Landbruks- og matdepartementet, som årlig bestiller størstedelen av Statskogs friluftslivsarbeid, er det gitt gode tilbake meldinger på planen. Det er også signalisert at friluftsliv er et prioritert område i årene framover. Nettstedet inatur.no er den viktigste salgskanalen for Statskogs produkter. Det totale salget i 2008 viste for øvrig god økning på salg av fiskekort. Salget av jaktkort for småvilt var på samme nivå som i 2007 (se tabeller). Solgte småviltjaktkort (utenom statsallmenninger) Solgte fiskekort (utenom statsallmenninger) Jakt, fiske og hytteutleie Inntektsutvikling i mill. kr (utenom statsallmenninger): Produkt Enhet Elg Felte dyr Hjort Felte dyr Villrein Felte dyr Småvilt Solgte kort Fiske Solgte kort Hytteutleie Utleiedøgn Produkt Storvilt 7,6 7,6 8,4 11,4 10,7 Småvilt 5,4 6,1 6,0 8,2 7,9 Fiske 5,0 4,3 4,9 5,8 5,4 Hytteutleie 4,3 4,8 4,7 4,6 4,7 Sum 22,3 22,8 24,0 30,0 28, Fram til og med 1. halvår 2006 omfatter tallene også Finnmark Nettstedet inatur.no er en viktig plattform for informasjon om og salg av Statskogs tilbud. I 2007 ble eksempelvis hvert andre småviltjaktkort og tre av fire hyttedøgn solgt gjennom Inatur. (Foto: Aina Bye) 12 Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 21

13 Næringsutvikling og samarbeid S tatskog er en pådriver for å utvikle ressursene på fellesskapets grunn. Som grunneier skal Statskog bidra til god samfunns- og næringsutvikling. Ikke minst er det viktig å bidra i tilrettelegging for lokal næringsutvikling i områder der vi er stor grunneier, også om utviklingen ikke omfatter egne grunnressurser. Statskog mener samarbeid er nøkkelen til å lykkes med næringsutvikling. Gode samarbeidspartnere er for eksempel fylkeskommunene i Troms og Nordland, som Statskog har hatt partnerskapsavtaler med siden Statskog og fylkes - kommunene legger hvert år inn en million kroner hver, og næringsutvikling er et prioritert satsings - område i avtalene. Eksempler på satsinger gjennom partnerskapsavtalene: TROMS ( ): Kåfjord kommune, Tilrettelegging naturbasert reiseliv kroner Troms Reiseliv, Reisemål Senja kroner Nordreisa kommune, Arktiske nasjonalpark - opplevelser kroner Troms Jeger- og Fiskerforening, Ungdomskoordinator kroner Arctic Bioenergy, Forprosjekt bioetanol kroner Oppdrag for andre S tatskog hadde med seg en oppgaveportefølje fra andre departement og oppdragsgivere da foretaket ble etablert i De fleste av oppdrags giverne er fortsatt kunder av Statskog. I noen tilfeller er oppdragene konkurranseutsatt, i andre tilfeller er det bygget opp egne, operative organisasjoner (miljøvern myndighetene/statens natur oppsyn), som Statskog utfører oppdrag for. Som eksempel på et konkurranseutsatt oppdrag, forvalter Statskog eiendommer og om lag festetomter på vegne av Opplysningsvesenets fond (Ovf). Ved utløpet av 2008 ble det klargjort at Regjeringens instruks overfor statlige bort - festere også skulle tre i kraft for Ovf. Statskog har på oppdrag av fondet gjort omfattende forberedelser for iverksettingen. I mellomtiden har det uavklarte spørsmålet om instruksjon medført vanskeligheter med å løse konkrete saker, både når det gjelder regulering av feste - avgift og innløsning av festetomter. NORDLAND (2008): Helgeland Museum, Arkitektkonkurranse kroner Siv.ing. Trond Refseth AS, Geologiske undersøkelser kroner Norsk Gründerutvikling AS, Forprosjekt flis-/bioanlegg kroner Stig Tangen, Satsing på innlandsfiske kroner Kurt J. Gaup, Reintransportskap med henger kroner I satsing på næringsutvikling kan Statskog ha flere ulike tilnærminger eller roller. Det kan av og til kun dreie seg om å gi tilgang til Statskogs ressurser, kompetanse eller nettverk. Andre ganger kan det gis ren støtte til utviklingsprosjekter uten å gå inn i prosjektet selv, og noen ganger går foretaket inn med eierandeler i bedrifter markerte på mange vis en styrking av Statskogs satsing på næringsutvikling. Dette året ble det tilsatt hele fire nye nærings - konsulenter, som alle skal jobbe på heltid med samfunns- og næringsutvikling. Tre av dem er tilsatt i Nord-Norge, en i Midt-Norge. Statskog har også et tjenesteoppdrag for Landbruks- og matdepartementet. Oppdraget omfatter både lovpålagte og ikke lovpålagte samfunns - oppgaver, blant annet: tilrettelegging for friluftsliv på statens grunn oppgaver knyttet til statens kulturhistoriske eiendommer skogbruk i stats allmenninger grunneieroppgaver som ikke gir inntekt For Statens naturoppsyn driver Statskog SF oppsyn og skjøtsel i nasjonalparker og natur reservat. Avtalen utgjør om lag fem årsverk, og omfatter også rovdyrregistreringer. Statskog har også en avtale med Forsvarsbygg om forvaltning av skog, vilt og fisk på Forsvarets eiendommer i hele landet. Forretningsvirksomhet I arbeidet med å utvikle og realisere muligheter og ressurser på fellesskapets eiendommer, er et aktivt eierskap i andre virksomheter viktig. Gjennom samarbeid og selskaps dannelser med lokale, regionale og nasjonale aktører, tilføres kompetanse og kapital til gode ideer. På denne måten utvides mulighetsrommet, og resultatene øker. Statskog har samarbeid og eierandeler i selskap som er i ulike modningsfaser med hensyn til verdi skaping og lønnsomhet. Noen eksempler: STATSKOG-BORREGAARD SKOGSDRIFT AS (SB SKOG) Selskapet ble etablert allerede i 1996 sammen med Borregaard Skoger AS, og har hovedkontor i Elverum. Målet med etableringen var å skape et konkurransedyktig alternativ til de eksisterende aktørene innenfor skogsavvirkning. Som landets største skogeier er Statskog opptatt av lave avvirkningskostnader. SB Skog har bidratt og bidrar til større konkurranse i det norske og nordiske markedet, og gir et viktig bidrag til å holde avvirkningskostnadene nede. BIOVARME AS Selskapet utvikler og driver varmesentraler basert på biobrensel over hele landet, og har hovedkontor i Oslo. Øvrige eiere er blant andre Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Akershus Energi og Agder Energi. Selskapet har fått en rekke konsesjoner på fjernvarme i Norge. Selskapet har et av landets ledende fagmiljø innenfor bioenergi og vannbåren varme, noe som sikrer miljø messig og økonomisk utbygging av fjernvarme. Selskapet har hatt en betydelig verdiøkning siden etableringen. INATUR NORGE AS Selskapet har ansvaret for friluftsportalen inatur.no som er en markedsplass for enkel tilgang til jaktkort og fiskekort for alle grunneiere i Norge. Selskapet eies av Norges Fjellstyre - samband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norske Lakseelver og Statskog SF med 20 prosent hver. Selskapet har klart å etablere seg som den ledende portalen for jakt, fiske og friluftsopplevelser i Norge. INATUR NORDIC AS Selskapet er et resultat av samarbeid mellom Sveaskog AB i Sverige og Statskog SF. Selskapet arbeider med å styrke merkevaren, konseptet og teknologien bak inatur-portalene i Sverige og Norge: inatur.se og inatur.no ARCTIC REIN OG VILT AS Selskapet arbeider med foredling og salg av kjøttvarer basert på reinkjøtt, og har kontor og produksjon i Mo i Rana. Selskapet har lykkes med å etablere seg som en kvalitetsleverandør av kjøtt produkter. Selskapet er delvis eid av rein eiere som også er leverandører av kjøtt til selskapet. Selskapet har hatt mange utfordringer, men ledelsen har lykkes i å arbeide seg gjennom disse. Selskapet er i ferd med å bli en lønnsom virksomhet, og ser fremtiden lyst i møte. SATSER PÅ VILT: Arctic Rein og Vilt AS i Mo i Rana er et av selskapene Statskog har engasjert seg i. (Foto: Tare Steiro) 22 Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 23

14 Internasjonalt institusjonssamarbeid Organisasjon og arbeidsmiljø MAKEDONIA I løpet av 2008 ble den siste av tre faser i prosjektet avsluttet. Statskog har i dette prosjektet bidratt med følgende: Utarbeidelse av strategiplan for PE Macedonian Forest Utarbeidelse av IT-strategi samt innkjøp og implementering av IT-plattform Utarbeidelse av retningslinjer for økonomistyring Innkjøp av ERP-programvare Modeller for omorganisering av PE Macedonian Forest Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fra Utenriksdepartementet. SERBIA Statskog deltar i et Norwegian Forestry Groupprosjekt i Serbia. Prosjektet er inne i sitt femte år. Statskogs deltakelse er i et delprosjekt som skal bidra til innføring av miljøstandarder i serbisk skogbruk. Prosjektet videreføres i Arbeidet er finansiert gjennom en bevilgning fra Utenriksdepartementet. UGANDA En treårig avtale om institusjonssamarbeid mellom The National Forestry Authority (NFA) i Uganda og Statskog ble avsluttet ved utgangen av Høsten 2007 ble det utarbeidet forslag til et nytt fireårig program, der det ble foreslått et fortsatt institusjonssamarbeid mellom NFA og Statskog. I 2008 har dette program forslaget vært til behandling og evaluering. Den videre anbefalingen er et fortsatt samarbeid. De nødvendige beslutningene forventes å bli tatt slik at det nye programmet kan være operativt i løpet av første halvår STATSKOG I UGANDA: Spesialrådgiver Svein Larsen i Statskog på besøk ved en planteskole i Uganda. (Foto: Jørgen Hoffmann, Statskog) S tatskogs rekrutteringspolitikk vektlegger god kjønns- og aldersfordeling blant medarbeiderne. Ved utlysning av leder - stillinger og høyere fag stillinger, oppfordres kvinner spesielt til å søke. Alle medarbeidere skal ha like muligheter til videre utvikling. Lønns- og arbeidsvilkår i Statskog skal ikke favorisere kjønn, og Statskogs lønnspolitikk har kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsettelse. I sammenliknbare stillinger i Statskog har kvinner og menn lik lønn. Statskog hadde ved årsskiftet 54 kvinnelige og 103 mannlige ansatte. Fordelingen mannlige og kvinnelige ansatte har vært ganske stabil de senere årene. Ved årsskiftet hadde 11 kvinner og 10 menn redusert arbeidstid. De vanligste grunnene til redusert arbeidstid er omsorg for barn/familie, delpensjon og sesongsvingninger. Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet drives i samsvar med lover og forskrifter. Det foreligger et overordnet internkontrollsystem for virksomheten samlet, og for de enkelte deler av driften, hvor ansvarsforhold og rutiner er beskrevet. Det avgis en årlig HMS-rapport med faste sjekkpunkter på om arbeidet drives som foreskrevet og etter de målsettinger som er satt. Sykefraværet for 2008 var 4,0 prosent. Dette er 0,2 prosent lavere enn året før. Sykefraværet for kvinner var 4,3 prosent og sykefraværet for menn var 3,8 prosent. Sykefraværet utgjorde timer. Det er ikke registrert arbeidsulykker som har medført sykefravær. Statskog er en inkluderende arbeidslivsbedrift. ARBEIDSDAG I FRISKLUFT: Statskog byr på et variert arbeidsmiljø for Torkel Skoglund og hans kolleger. (Foto: Geir Wagnild, Statskog) 24 Årsrapport 2008 Styrets årsberetning 25

15 Økonomi Å rsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, jf. regnskapslovens 3-3. Det bekreftes at disse forutsetninger er til stede. HOVEDTALL Statskog har følgende hovedtall for inntekter, resultat og balanse i 2008: Tall i kr 2008 Brutto inntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Årets resultat Totalkapital Egenkapital Egenkapital % 75,5 % DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet i Statskog SF har i de to siste år hatt følgende utvikling: Tall i millioner kroner Statskog SF Driftsresultatet påvirkes av betydelige engangsinntekter fra skogvern. Dette veies noe opp mot engangskostnader knyttet til omstilling og nedbemanning i begge årene. Resultatet fra den løpende driften i Statskog SF kommer fra virksomhetsområdene eiendom, skog, energi og friluftsliv. Virksomhetsområde Eiendom har et svakt resultat på løpende drift i 2008, svakere enn for Dette er et bemanningsintensivt område, som påvirkes av et generelt høyt lønnsoppgjør i 2008, og lavere inntektsvekst på inntekter fra eiendommene. Virksomhetsområde Eiendom har også et omfattende salg av tjenester til andre, og dette er et område som ikke skaper vesentlige resultater. Virksomhetsområde Skog har gitt svakere resultat bidrag fra løpende drift i 2008 enn i Dette skyldes i hovedsak lavere tømmerpriser, og noe lavere volum. Virksomhetsområde Energi ga et bedre resultat fra løpende drift i 2008 enn i Dette skyldes hovedsakelig reforhandling av eksisterende kraftavtaler knyttet til fallretter. I fremtiden vil Energi utgjøre en større del av Statskogs totale økonomi enn det gjør i dag. Statskog arbeider med å realisere nye fall som vil gi økte inntekter til grunneieren på lang sikt. Resultatet fra Virksomhetsområde Friluftsliv har et resultat på nivå med tidligere år. De viktigste resultatbidragene kommer fra storvilt- og små - vilt jakt. FINANS Netto finansposter viser et resultat på kr -22 mill. Statskog har en relativt lav risikoprofil i finans forvaltningen. Finansporteføljen er godt diversifisert, og dette har begrenset den negative avkastningen til 21,3 mill. kr (-14,5 prosent) i EGENKAPITAL Statskog SF har en bokført egenkapital ved utgangen av året på 282 mill. kr. Selskapet har en sunn langsiktig finansiering av eiendelene der egenkapitalen dekker 75,5 prosent. LIKVIDITET Den likvide beholdningen i Statskog er vesentlige større enn driftskapitalbehovet. Overskuddslikviditeten benyttes til investeringer i ressursutvikling på egne eiendommer, med fokus på fornybar energi. FORDELING AV VERDISKAPINGEN Verdiskapingen i selskapet fordeler seg slik i 2008: Område Mill kr Lønn og sosiale ytelser til ansatte 74,9 Utbytte til eier 13,4 Stat og kommune, skatter og avgifter 2,8 Samfunnet for øvrig 7,4 Tilbakeholdt i konsernet 6,2 Konsernet, tilbakeholdt egenkapital Samfunnet 6 % for øvrig 7 % Stat og kommuner, skatter og avgifter 3 % Eier, utbytte 13 % Ansatte, lønn og sosiale ytelser 71 % ANVENDELSE AV ÅRETS OVERSKUDD Styret foreslår overfor Foretaksmøtet følgende disponering av årets resultat i Statskog SF: Tall i kroner Utbytte Annen egenkapital Totalt disponert (Foto: Kjartan Trana) 26 Årsrapport 2008 Økonomi 27

16 betydelig svakere i 2008 enn i Dette skyldes i hovedsak lavere tømmerpriser og lavere hogstkvantum. Totalt sett kan ikke styret si seg fornøyd med resultatet fra den løpende driften for Styrets høringsuttalelse til samerettsutvalgets innstilling Samerettsutvalg 2 sin innstilling om framtidig forvaltning av statens grunn i Troms, Nordland, Trøndelags-fylkene og Hedmark er en viktig sak for Statskog. I november 2008 leverte styret sin høringsuttalelse til innstillingen. på best mulig måte. Statskog har i den pågående reguleringen foretatt endringer som er forankret i tomtefesteloven og de føringer som er gitt. Forvaltningen av en tomtefesteportefølje som er så sammensatt som Statskogs, er ikke enkel. Når det har oppstått uenighet om fortolkning og ulikheter etter at partene har forsøkt å komme til enighet, har styret ment at det var riktig å løse uenigheten i skjønnsretten. Skjønnsretten er den instansen som er opprettet for å avklare slike tvister. Derfor har Statskog i 2008 møtt flere av sine festere i skjønnsretten. Flere saker er ventet i prosent). Som statsforetak er vi underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Fiskelykke Som fellesskapets grunneier er det viktig at Statskog er allmennhetens garantist for tilgang og rett til bruk av norsk natur. De senere åra har vi rettet blikket mot de bynære naturområdene, slik at naturopplevelsen kan inngå som en del av folks hverdagsaktivitet. Videre prøver Statskog å gjøre naturen så tilgjengelig som mulig gjennom å opparbeide og vedlikeholde turstier, klopper, bruer og lignende. Og vi prøver å inspirere flere til å oppleve gleden ved det enkle friluftslivet. Slik styret ser det S tyret i Statskog har i 2008 vært opptatt av å videreutvikle Statskog i tråd med de føringer som ble lagt da styret vedtok å sette i gang en omfattende omstillingsprosess ved årsskiftet 2006/2007. Viktig i dette arbeidet har vært utvikling av en ny handlingsplan for friluftsliv, videre prosjektutvikling og investeringer innenfor fornybar energi, og økt satsing på samfunnskontakt og næringsutvikling. Tomtefesteforvaltningen, arbeidet med høringsuttalelsen til samerettsutvalgets utredning og oppfølging av foretakets resultat fra løpende drift, har vært andre viktige saker som har preget styrets arbeid i Det generelt høye lønnsoppgjøret i Norge i siste del av høykonjunkturperioden før finanskrisen, sammen med det etterfølgende fallet i etterspørsel og pris på virke fra foretakets skogsdrift, har vært faktorer som har påvirket Statskogs økonomi i Styret registrerer at også Statskog er berørt av finanskrisen. Resultatet fra løpende drift må bedres Statskog bedret driftsresultatet fra 35 millioner kroner i 2007 til 39 millioner kroner i Årsaken til det positive resultatet er imidlertid betydelige engangsinntekter fra skogvern og salg av skog. Resultatet fra den løpende driften, der engangsinntektene holdes utenfor, kommer fra virksomhets - områdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Virksomhetsområde Eiendom viser et svakt resultat for 2008, og kommer dårligere ut enn i Eiendom er et bemanningsintensivt område, og det svake resultatet preges av en generell høy kostnadsvekst og lav vekst på inntektene fra eiendommene. Uroen rundt festeavgiftene er en av årsakene til dette. Det er også utfordringer knyttet til det omfattende salget av tjenester til andre, som samlet sett ikke skaper tilfredsstillende resultater. Virksomhetsområde Skog har lenge vært det området som har bidratt mest til Statskogs resultat fra løpende drift. Også her ble resultatet STYRET I STATSKOG: Fra venstre: Harald Ellefsen, Olaf Landsverk, Trond Loge, Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder), Anne-Lise Grande Vollan (vara), Knut Røst, Hege Bjørgum Skillingstad, Karin Søraunet og Øistein Aagesen (adm.dir.). Sigrid B. Handegard var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Lasse Berre) Med den kunnskap og erfaring Statskog har om forvaltning av norsk utmark, mener styret at det er den nasjonale modellen som best kan sikre en demokratisk forvaltning av statens grunn. Den nasjonale modellen er konstitusjonelt forankret i Regjering og Storting. Ansvaret for Norges forpliktelser i forhold til folkeretten vil videre bli styrket gjennom en sammenhengende linje fra lokalt/regionalt nivå til nasjonalt nivå. Styret mener at et nasjonalt eierskap til grunn og ressurser er best egnet til å ivareta både samiske og allmennhetens interesser. Statskogs forslag til framtidig forvaltning ivaretar sektorpolitiske målsettinger, næringsutvikling, ressursforvaltning og -fordeling, miljø- og naturvern, tilgang til jakt, fiske og friluftsliv og sikring av verdier og rettigheter på en balansert måte. Tomtefeste Statskogs styre kan ikke se tilbake på 2008 uten å si noe om uroen rundt tomtefesteforvaltningen. Denne uroen er en konsekvens av den engangsmarkedsreguleringen av festeavgifter som tomte - festeloven gir grunnlag for. Utgangspunktet for Statskogs mandat også på dette området, er å forvalte fellesskapets verdier Namsos, 26. mars 2009 Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder) Harald Ellefsen (nestleder) Trond Loge Karin Søraunet Olaf Landsverk Foreløpig spriker avgjørelsene. Styret legger til grunn at avgjørelsene etter hvert vil bli så entydige at det vil være enklere for grunneier og festere å komme til enighet om regulerings - vilkårene. Energipotensial Energi er det virksomhetsområdet som det er mest spennende å tenke vegen videre i forhold til. Gjennom samarbeid med så vel private som offentlige aktører, skal Statskog jobbe videre med utvikling av foretakets energiressurser og økt produksjon av fornybar energi. Samtidig skal det investeres mer i næringsvirksomhet i regioner der Statskog har store eiendommer. I dette ligger et stort potensial. Styret er fornøyd med at arbeidet som ble igangsatt i 2007 med kartlegging av foretakets energiressurser, har gått som planlagt, og at 2008 ble et år der mange spennende prosjekter tok viktige steg framover, særlig innenfor vannkraft. Konkurranseutsatt skogoppdrag Statskogs skogoppdrag ble konkurranseutsatt i Dette førte til at oppdraget gikk til en annen aktør enn vårt eget selskap, SB Skog (hvor Statskog eier 50 prosent og Borregaard Skoger Sigrid Brattabø Handegard Hege Bjørgum Skillingstad Et eksempel på det er prosjektet Fiskelykke, som ble meislet ut i 2008 og som skal gjennom føres i 2009 og I samarbeid med de to største brukerorganisasjonene på friluftslivssida, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening, skal vi dele ut fiskestenger til barn og unge. De to neste årene vil Statskog bruke mer enn to millioner kroner på fiskestenger. Målet er at en slik satsing skal gi flere et varig forhold til friluftsliv. Styret er også fornøyd med at Handlingsplan for friluftsliv ble utarbeidet og vedtatt i Avslutning Styret i Statskog mener at Statskog er et hensiktsmessig redskap til å forvalte, utvikle og utøve nasjonalt eierskap på fellesskapets grunn har vært preget av betydelige utfordringer på mange områder, og styret ønsker å gi ros til alle ansatte for helhjertet innsats og profesjonelt utført arbeid i året som har gått. Knut Røst Øistein Aagesen (adm.dir.) 28 Årsrapport 2008 Slik styret ser det 29

17 Resultatregnskap (Beløp i kroner) STATSKOG SF Noter SALGSINNTEKT 1, Varekostnad Lønnkostnad 3, 5, Annen driftskostnad Avskrivning på varige driftsmidler SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler Nedskriving av finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Annen finanskostnad SUM FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ÅRSRESULTAT Overføringer og disponering av resultat: Utbytte Annen egenkapital Sum disponert (Foto: Kjartan Trana) 30 Årsrapport 2008 Resultatregnskap 31

18 Balanse PR (Beløp i kroner) EIENDELER STATSKOG SF GJELD OG EGENKAPITAL STATSKOG SF Noter Noter ANLEGGSMIDLER Fallrettigheter Sum immaterielle eiendeler Skogeiendommer og tomter Bygninger Maskiner, inventar og kunst Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer og andeler Lån til tilknyttede selskap Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL Selskapskapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Namsos, 26. mars 2009 Kirsti Kolle Grøndahl (styreleder) Harald Ellefsen (nestleder) Trond Loge Karin Søraunet Sigrid Brattabø Handegard Knut Røst Olaf Landsverk Hege Bjørgum Skillingstad Øistein Aagesen (adm.dir.) (Foto: Steinar Johansen) 32 Årsrapport 2008 Balanse 33

19 Kontantstrømoppstilling Regnskapsprinsipper (Beløp i kroner) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Årets betalte skatter Årets ordinære avskrivninger Gevinst/tap aksjer og andeler Gevinst/tap salg av anleggsmidler Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler Ikke utbetalt resultatandel datter- og tilknyttede selskaper Endring i varebeholdning Endring i fordringer Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra virksomheten Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler (salgssum) Investeringer i verdipapirer Salg av verdipapirer (salgssum) Endring i andre langsiktige investeringer Netto likviditetsendring fra investeringer Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Betalt utbytte Netto likviditetsendring fra finansiering SELSKAPSPRESENTASJON Statskog SF ble etablert som en videreføring av det tidligere Direktoratet for Statens Skoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet består av å forvalte og utvikle verdier på statens grunn. I statsallmenningene forvaltes statens grunn i medhold av fjelloven og statsallmenningsloven. Foretaket forvalter også eiendommer på vegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikke disponeres fullt av Statskog SF, er holdt utenfor balansen. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovens regnskapskapittel og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Kriterier for inntektsføring Aktivitet på egen grunn klassifiseres som ordinær driftsinntekt og inntektsføres på leveringstidspunktet eller når den er opptjent. Honorar for aktivitet som drives for andre offentlige etater, føres brutto som ordinær driftsinntekt. Kostnader relatert til disse aktivitetene fremkommer under ordinære driftskostnader. Ved salg med lang kredittid og rente lavere enn markedsrenten, foretas neddiskontering av salgssum og fordring med basis i renten på treårige statsobligasjoner. Eiendeler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall senere enn ett år fra regnskapsårets slutt, klassifiseres som anleggsmidler. Fordringer som knyttes til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler selv om de forfaller mer enn ett år etter regnskapsåret. Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler. Omløpsmidler Kortsiktige plasseringer omfatter verdipapirer og fondsandeler styrt som en handelsportefølje og vurderes til gjeldende markedsverdi på avslutnings - tidspunktet. Verdiendringer av plasseringene resultatføres på egen linje i resultatregnskapet. Fordringer fastsettes til pålydende med fradrag for forventet tap. Beholdning av tømmer verdsettes til laveste av tilvirkningskost og forventet salgspris. Tilvirkningskost omfatter direkte lønn og direkte kostnader relatert til tømmerdriften. Øvrige beholdninger verdsettes til anskaffelseskost med fradrag for ukurans. og skattemessige balanseverdier samt frem før - bare underskudd og effekt av gjennomsnitts - ligning for skogbruket som eksisterer på balanse dagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttegjort. Pensjoner Pensjonsforpliktelser (direkte finansierte og fonds baserte ytelser) er beregnet etter lineær opptjening til nåverdien av de fremtidige pensjons ytelsene som er opptjent på balanse - dagen. Fremtidige pensjonsytelser er beregnet med utgangspunkt i forventet lønn på pensjonstidspunktet. Pensjonsmidlene er vurdert til markedsverdi. Netto pensjonskostnad (brutto pensjonskostnad estimert avkastning på pensjonsmidlene) inngår i posten lønn og andre personalkostnader. Brutto pensjonskostnad består av nåverdien av periodens pensjons - opptjening, rentekostnad av pensjonsforpliktelsen og resultatført virkning av estimatendringer. I balansen vises netto pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld, og ved netto pensjonsmidler vises dette som andre langsiktige fordringer. Selskapets tilskuddsplaner er behandlet i henhold til NRS standard for pensjonskostnader og årets pensjonspremie til denne typen ordning er kostnadsført som lønn og personalkostnader. Netto endring i likvider i året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Anleggsmidler Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost for statsforetaket og avskrives lineært med utgangspunkt i forventet økonomisk levetid. Aksjer klassifiseres som anleggsmidler dersom investeringene anses å være av langsiktig art. Investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter hvor Statskog eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydelig innflytelse samt langsiktig eierinteresser, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Andre langsiktige aksjer er vurdert til kostpris. I de tilfellene den virkelige verdi er lavere enn kostprisen og dette ikke er forbigående, er det foretatt nedskrivning. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet inkluderer betalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet med 28 prosent ut fra midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjons midlene som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene ved årets begynnelse overstiger ti prosent av det største av brutto pensjons forpliktelser og pensjonsmidler. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontant - ekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Beste estimat Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen, under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper 35

20 Noter til årsregnskapet Statskog SF (Beløp i kroner) Note 1 Virksomhetsområder og driftsinntekter Driftsinntektene i konsernet kan deles inn i følgende virksomhetsområder: Eiendom Energi Skog Friluftsliv Skogvernerstatning Annet Totalt Note 4 Skogkultur/veger og skogfond Kostnader til skogkultur og veger Mottatt statsbidrag Netto kostnader skogkultur/veger Skogfond: Skogfond pr Avsatt skogfond Benyttet av skogfond Skogfond pr Note 2 Offentlige tilskudd Inkludert i brutto driftsinntekter er offentlige tilskudd til driften med følgende beløp: Ordinære statstilskudd til skogkultur og veger Andre offentlige tilskudd Totale inntektsførte tilskudd og statsbidrag Note 3 Lønnskostnader og ytelser til revisor, styret og administrerende direktør Antall ansatte Utgiftsførte lønns- og personalkostnader fordeler seg slik: Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad* Annen godtgjørelse Annen personalkostnad Sum *Pensjonskostnad: Pensjonskostnader Tidligere avsatt vedrørende nedbemanning Netto pensjonskostnader Administrerende direktør Lønn Administrerende direktør Pensjon Styre Statskog SF Honorar revisor: Avtalt revisjonshonorar Andre attestasjonstjenester 14 5 Skattemessig bistand Annen bistand utenfor revisjon Sum ytelser Ved avvirkning av tømmer skal det etter gjeldende regler avsettes midler øremerket til tiltak for ressurs registrering av skogkultur og veger. Bruken av midlene er nærmere definert i Forskrift om bruk m.v. av skogavgift. Statskog SF forvalter selv midlene gjennom retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet. Note 5 Pensjonsforpliktelser Statskog har avtale om ordinær kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS for sine ansatte. Pensjonsordningen dekker alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. I tillegg har selskapet AFP-ordning (avtalefestet pensjon) gjennom Spekter. Premiefastsettelsen og beregning av pensjonsforpliktelsene skjer etter aktuarmessige prinsipper og forutsetninger. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn i beregningen: Diskonteringsrente 5,80 % 5,00 % Lønnsregulering 4,50 % 4,50 % G-regulering 4,25 % 4,50 % Pensjonsregulering 4,25 % 4,50 % Forventet avkastning 6,30 % 6,00 % Forventet uttak AFP 40,00 % 40,00 % Sammensetning av pensjonskostnad blir: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Resultatført estimatendringer og avvik Periodens netto pensjonskostnad Beregnede pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler (til markedsverdi) pr Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelser Årsrapport 2008 Noter 37