Perspektiver på ledelse i samfunnsnyttig og næringsrettet forskning

Transkript

1 Perspektiver på ledelse i samfunnsnyttig og næringsrettet forskning Konferansen Vilje til ledelse 18. august 2011, Litteraturhuset, Oslo Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer og Kjemi

2 Innhold Ledelse i SINTEF Innovasjon og samspill Litt om prosjektledelse Den internasjonale dimensjonen 2

3 Ledelse i SINTEF Ledere i SINTEF har ansvar for å ivareta helheten; kunder, fag, folk og god drift Dette gjelder alle med lederansvar; om enn i ulike roller Linjeledere Prosjektledere Stabs-/ faglige ledere Linjeledere i SINTEF har beslutningsrett, samt plikt og ansvar for å utvikle en selvnavigerende organisasjon: En organisasjon der den enkelte medarbeider tar initiativ og handler i tråd med våre mål og vår policy. 3

4 Grunnleggende og sant om SINTEF Respekten for menneskeverdet; likeverd, unikhet, mangfold Stor frihet til å ta initiativ og skape muligheter Forventning om ansvarlighet Anerkjennelse av at ledelse har betydning; ledelse gjør en forskjell derfor ikke likegyldig hvordan: Den ledelse SINTEF trenger og fortjener: Tydelig, inspirerende, inkluderende 4

5 Innhold Ledelse i SINTEF Innovasjon og samspill Litt om prosjektledelse Den internasjonale dimensjonen 5

6 Det er viktig å bli kjent med seg selv. Hvorfor er vi her? Hva er vår rolle?

7 R&D tailored to processes and products, implementation of R&D results Industry The innovation process from the problem definition through the origination and refinement of ideas to the transformation into something useful 7

8 Klima for forskning kvalitet og samspill Verdiskaping og innovasjonskjeden Utdanning Forskning Ny innovasjon Ny/etabl industri Kjeden er så sterk som det svakeste leddet!

9 Innovasjon og samspill R&D tailored to processes and products, implementation of R&D results Industry Innovasjon skjer i økende grad i nettverk, gjennom samspill mellom ulike aktører; universiteter <-> forskningsorganisasjoner <-> industri <-> samfunn

10 MJ/kgCO2 Samspill i innovasjonsnettverket Den norske modellen for offentlig finansiert teknisk/industriell forskning er en samspillsmodell. Forskningsrådets medfinansiering bidrar positivt til å utløse samarbeid, samt øke forskningshøyden og langsiktigheten. Addisjonalitet. Aktuelt eksempel: SOLVit (CO 2 -fangst): SOLVit: Aker Clean Carbon SINTEF, NTNU 317 MNOK, 8 år Gassnova, NFR ACC Skal man få utløst midler fra Forskningsrådet, er man nødt til å samarbeide. Det er heldigvis ikke slik at f.eks. SINTEF får en masse penger for å forske i fred i 10 år for å finne ut av neste generasjons miljøteknologi. Et sett med ulike typer virkemidler der spesielt KMB, BIP, SFI og FME er sentrale for SINTEFs samhandling med universiteter.and. industri Plant data NG SOLVit target NG 1. gen 2. gen Year Vi opplever at samspillsmodellen er mer utpreget i Norge sammenliknet med mange land Samspill mellom institusjoner såvel som personer kan fungere veldig bra når en legger til rette for å utvikle komplementære ferdigheter: 10

11 Komplementære ferdigheter og teamorganisering Forskningen i dag krever mer teamorganisering og en tydeligere ledelse A. Hallén kronikk, Aftenposten, Denne erkjennelsen er en avgjørende suksessfaktor for SINTEF Våre ledelsesprinsipper:tydelig, Inspirerende, Inkluderende SINTEF ønsker å legge til rette for en profesjonalisering i forhold til våre fokusområder Kunder, fag og folk. Kunder: Rekruttere, utvikle og holde på de beste talenter i forhold til å utvikle nye konsepter og konstellasjoner Fag: Utvikle våre beste forskningstalenter til synlig internasjonalt toppnivå Folk: Utvikle forskningsledere, innbefattet ledelse av store prosjekter og programmer

12 Roller i team Teamorganisering innebærer at vi trenger personer med ulik type kompetanse. Vi må bort fra en tankegang der hver enkelt må være excellent i alt Det gode team: arbeider for et felles mål deltagere med komplementære ferdigheter kombinert med evne & vilje til samhandling. Se f.eks. 12

13 Innhold Ledelse i SINTEF Innovasjon og samspill Litt om prosjektledelse Den internasjonale dimensjonen 13

14 Prosjektledelse fellesnevnere? Prosjektleders væremåte kan ha enorm smitteeffekt i hele prosjektorganisasjonen Positivt fokusert Inspirerende og inkluderende Krevende Prosjektleder bør ha betydelig evne til diplomati og konsensusbygging Essensielt i komplekse prosjekter: felles målforståelse, felles eierskap, forpliktelse, forventningsavklaring, leveranser og god kommunikasjon. De beste prosjektene har en god forankring og kommunikasjon mellom leverandør og kunde i alle nivå. 90 prosent av vår suksess skyldes god kommunokaspon 14

15 Noen nøkkelfaktorer for å lykkes i prosjekt Klare etterprøvbare mål og delmål som er kommunisert og forstått av alle. Ambisiøse mål er motiverende. Vi driver ikke med anvendbar forskning fordi det er enkelt, men fordi det er krevende. Evnen og muligheten til å sette sammen det rette teamet. Ønskede gevinster fra prosjektet forstått av alle. Forventninger og forpliktelser til den enkelte er avklart, definert og akseptert. Kommunikasjon. Kommunikasjon. Kommunikasjon. Begeistring gjennom nærhet, innlevelse og tilstedeværelse. Tett på. Ta folk på fersk gjerning når de nettopp har gjort noe veldig bra! Dedikerte møteplasser for planlegging, oppfølging og kreativ problemløsning. Transparent informasjonsflyt i hele prosjektorganisasjonen. NEED TO HIDE, ikke NEED TO KNOW 15

16 TILLIT Gjensidig tillit forutsetter et minimum av felles verdier, transparente prosesser og en vilje til å dele risiko C L Kjelsen / Hydro 16

17 Innhold Ledelse i SINTEF Innovasjon og samspill Litt om prosjektledelse Den internasjonale dimensjonen 17

18 SINTEF Materials and Chemistry in the World projects in

19 EUs rammeprogrammer verdens største internasjonale forskningsarena SINTEF er største norske aktør i EUs forskningsprogrammer SINTEF er så langt tildelt 138 prosjekter, med koordinatoransvar for 38 av prosjektene I tillegg: et betydelig antall prosjekter utenfor selve rammeprogrammet, spesielt i Joint Undertakings (JU). SINTEF har kontrakter på drøyt 1/5 EUs forskningsbidrag til Norge, norsk instituttsektor nær 45% Kilde: Ecorda Forskningsrådet, Status pr. august

20 SINTEF Materials and Chemistry in the World employees SINTEF Materials and Chemistry people from 45 countries. 102 non-norweqians.

21 Power Distance Index: -Individualitet -Langsiktig perspektiv -Risikoaversjon -Maskulinitet Geert Hofstede 21

22

23 Hvorfor økt integrasjon og samhandling? De store samfunnsutfordringene krever store ambisjoner, store løft, sterkt samspill mellom ulike aktører og ulike typer aktører alt dette på et internasjonalt og i økende grad globalt plan. Mer, ikke mindre samhandling mellom mennesker, institusjoner, nasjoner Er Sektorprinsippet i norsk forskning en god modell i forhold til dette? Eksempel: EU s Strategic Energy Technology Plan, SET-Plan: 20/20/20 in 2020: 20 % renewables, 20 % energy efficiency, 20 % reduced GHG 80 % reduced GHG emissions in 2050! EU-kommisjonens utfordring til industri og forskningsinstitusjoner: The SET-Plan is one, and it can not be fragmented

24 Oppsummering Å løse de store samfunnsutfordringene krever store ambisjoner, store løft, sterk samhandling, langsiktighet Det er i samspillet mellom mennesker og institusjoner mulighetene og løsningene ligger ikke innenfor hver sektor alene Ledelse, samhandling og komplementære ferdigheter i et Helhetsperspektiv Industry

25 Det koker ned til samarbeid mellom mennesker Takk for oppmerksomheten 90 prosent av vår suksess skyldes god kommunikasjon 25