Nye perspektiver på verdikjeden

Transkript

1 NGU dagen 7-8 Februar 2011 Nye perspektiver på verdikjeden kunnskapsverdikjeden Jack Ødegård Forskningsdirektør SINTEF Materialer og kjemi, Trondheim Technology for a better society 1

2 Bakgrunn Befolknings- og levestandards-økning ->økt konsum Fremvekst av grønne teknologier - >økt forbruk (spesialmetaller og sjeldne jordarter Geopolitiskeutfordringer (Kina ++) EU s råvareinitiativ Helhetlig/verdikjede tilnærming (systemperspektiv, LCA, bærekraft, miljø, ) Forsyningssikkerhet Substitusjon Forskning og Innovasjon Regjeringens Nordområdestrategi SoriaMoria I & II (2005/2009)+ Nye byggesteiner I Nord (2009) Ny Minerallov (2009/2010) Technology for a better society 2

3 Bakgrunn II Nasjonale prosesser Arbeid med Nordområdemeldingen (planlagt ferdigstilt før sommeren), hvor utvikling av mineralnæringen trolig vil være et aktuelt tema Samordnet politikk for mineralnæringen; trolig som en del av en helhetlig næringsmelding under forberedelse FoU og Innovasjonsstrategi for Mineralområdet (NGU, NTNU, SINTEF, m.fl) Nytt FoU program i Forskningsrådet (MINERAL21) Nordisk senter for Utvinning og videreforedling av mineralske ressurser Koordinert tilnærming til EU s råvareinitiativ (og rammeprogrammene) Technology for a better society 3

4 Vår unike ressursbase Energi (vannkraft, naturgass, ) Malm- og mineral-forekomster Industritradisjoner & kompetans e (mineral-, metallurgi-, petroleums-indus tri) og Vi har adgang til åpent, is-fritt hav Vi har mye tilgjengelig areal The Barents Sea The Norwegian Sea North Sea North Sea Technology for a better society 4

5 Mulighet srommet. Pigment/fargestoffer, kosmetikk, LCD, elektronikk, metaller, keramiske materialer, katalysatorer, membraner, CLC (chemical looping combustion), energikonvertering, tilslag, byggematerialer,. Mulighetsrommet er stort - evner vi å utnytte det? Sterke og Samlet! Anbefalinger fra GeoNor arbeidet Technology for a better society 5

6 Klima for forskning kvalitet og samspill Verdiskaping og innovasjonskjeden Utdanning Forskning Ny innovasjon Ny/etabl industri Kjeden er så sterk som det svakeste leddet! Technology for a better society 6

7 Innovasjon og samspill R&D tailored to processes and products, implementation of R&D results Industry Innovasjon skjer i økende grad i nettverk, gjennom samspill mellom ulike aktører; universiteter <-> forskningsorganisasjoner <-> industri <-> samfunn Technology for a better society 7

8 Samspill i innovasjonsnettverket Den norske modellen for offentlig finansiert teknisk/industriell forskning er en samspillsmodell. Forskningsrådets medfinansiering bidrar positivt til å utløse samarbeid, samt øke forskningshøyden og langsiktigheten. Aktuelt eksempel: SOLVit (CO 2 -fangst): SOLVi t : Aker Clean Carbon SINTEF, NTNU 317 MNOK, 8 år Gassnova, NFR ACC MJ/ kgco Plant data NG SOLVit target NG 1. gen 2. gen Year Skal man få utløst midler fra Forskningsrådet, er man nødt til å samarbeide. Det er heldigvis ikke slik at f.eks. SINTEF får en masse penger for å forske i fred i 10 år for å finne ut av neste generasjons miljøteknologi. Et sett med ulike typer virkemidler der spesielt KMB, BIP, SFI og FME er sentrale for SINTEFs samhandling med universiteter.and. industri. Vi opplever at samspillsmodellen er mer utpreget i Norge sammenliknet med mange land Technology for a better society 8

9 Hvorfor økt integrasjon og samhandling? De store samfunnsutfordringene krever store ambisjoner, store løft, sterkt samspill mellom ulike aktører og ulike typer aktører alt dette på et internasjonalt og i økende grad globalt plan. Mer, ikke mindre samhandling mellom mennesker, institusjoner, nasjoner Er Sektorprinsippet i norsk forskning en god modell i forhold til dette? Eksempel: EU s Strategic Energy Technology Plan, SET-Plan: 20/20/20 in 2020: 20 %renewables, 20 %energy efficiency, 20 %reduced GHG 80 %reducedghgemissions in 2050! EU-kommisjonens utfordring til industri og forskningsinstitutter (Madrid 3/6): The SET-Plan is one, and it can not be fragmented Technology for a better society 9

10 Norske Teknisk-industrielle institutter utgjør den mest konkurranseutsatte instituttsektoren i Europa. Å løse de store samfunnsutfordringene krever store ambisjoner, store løft, sterk samhandling, langsiktighet Det er i samspillet mellom mennesker og institusjoner mulighetene og løsningene ligger ikke innenfor hver sektor alene Industry Ledelse, samhandling & komplementære ferdigheter i et Helhetsperspektiv Technology for a better society 10

11 The importance of competence Technology for a better society 11

12 Hva er viktigst å prioritere dersom Norge skal sikres framtidig vekst når oljeinntektene reduseres? Kilde: Teknas bedriftsundersøkelse 2009 Technology for a better society 12

13 Det handler om å bygge de gode (beste) lagene. Noen store satsinger: SFF (Senter for Fremragende Forskning) SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) FME (Forskningssenter for Miljøvennlig Energi) Nasjonale Kompetansesentra (NCE) Øvrige; utenfor virkemiddelapparatet Alle disse med formål om kompetansebygging, utdanning, innovasjon og næringsutvikling som formål (økt nasjonal konkurransekraft i en global økonomi) Technology for a better society 13

14 Noen eksempler: Sentra for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI): COIN Concret e Innovation Centre (SINTEF vertsinstitusjon) CREATE Centre for Research-based Innovation in Aquaculture Technology (SINTEF vertsinstitusjon) NORMAN - Norwegian Manufacturing Future (SINTEF vertsinstitusjon) Center for e-field and Integrated Operations for UpstreamPetroleum Activities (NTNU) Multiphase FlowAssurance Innovation Centre (IFE) Structural Impact Laboratory - SIMLab (NTNU) Innovative Natural Gas Processes and Products (UiO) Medical Imaging Laboratory for Innovative Future Healthcare (NTNU) SINTEF deltar i åtte av de 14 utvalgte SFI ene (etablert 2006): Technology for a better society 14

15 Andre samarbeidsformer og sentra Centre for Ships and Ocean Structures er et av NTNUs tre Senter for Fremragende Forskning. Her er SINTEF aktiv partner. Centre of Mathematics for Applications (CMA) er et av Universitetet i Oslos Sentre for Fremragende Forskning. Her er SINTEF aktiv partner. Gassteknisk senter er en samarbeidsarena mellom NTNU og SINTEF som ble etablert i Senteret er en paraplyorganisasjon over all gassteknisk forskning ved institusjonene. Formålet er å koordinere forskningen og nyttiggjøre seg bredden og tyngden i det samlede miljø. Senter for fornybar energi ble etablert av NTNU og SINTEF i 2004 etter modell av Gassteknisk senter. I ettertid har også Institutt for energiteknikk (IFE) kommet til som partner. Technology for a better society 15

16 Klimaforliket gav oss virkemidlet Forskningssenter for Miljøvennlig Energi - FME Dette er de åtte FME-ene SINTEF med i 6: Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - CMR BIGCCS Centre International CCS Research Centre SINTEF Subsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS CMR) Research Centre for Offshore Wind Technology SINTEF Centre for Environmental Design of Renewable Energy SINTEF The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology IFE/ SINTEF Bioenergy Innovation Centre UMB/ SINTEF The Research Centre on ZeroEmission Buildings - NTNU/SINTEF Technology for a better society 16

17 Center for Drilling and Wells for Improved Recovery Etablert høsten 2010 (SINTEF, IRIS, NTNU, UiS) Technology for a better society 17

18 Typi sk.. Langsiktighet (8-10 år) Krav om kontinuerlig spin-out s (randsone-prosjekter, patenter, bedritfsetableringer, etc) Budsjett ca mnok/år ( mnok) Betydelig offentlig finansiering >50% Egeninnsats fra institusjonene (typ. 25%) Parnerskapsavtale (IP-regulering mm.) Dr.grads utdannelse Innovasjonsmål Technology for a better society 18

19 Men, det kommer ikke av seg selv. Strategisk jobbing mot politikere, departement og Fors knings råd over lang tid (nasjonale FoU strategier, Programplaner, etc) Industriell forankring i parallell Eks: Olje og Gass for det 21ste århundre OG21 ENERGI21 BIOTEK NANOMAT Klimaforliket mm Technology for a better society 19

20 Oppsummering Internasjonale makro-trender aktualiserer verdiskaping fra våre geologiske ressurser Det rører på seg i Bergindustrien (og på mineralområdet spesielt) Positive signaler fra myndighetene (og Forskningsrådet) SINTEF ønsker sammen med NGU, NTNU og andre institusjoner ta en posisjon i denne utviklingen og vil fremme et forslag på utarbeidelse av FoU- og Innovasjons strategi, MINERAL21 en nasjonal strategi i, en internasjonal sammenheng En forutsetning er at laget er med..(øvrige relevante FoU miljø og utdanningsinstitusjoner + industri/bransje) Technology for a better society 21

21 Technology for a better society 22

22 Rapporten kan lastes ned fra: Nord/ eller /aktuelt/nyheter/2011/geonor.html?i d= eller Technology for a better society 23

23 Noen overordnede anbefalinger Samarbeid med nabolandene i øst Utvikle dedikerte FoU og Innovasjons-virkemidler Teknologi- og kommersiell utvikling Utvikle nødvendig transportinfrastruktur En større andel av verdiskapingen må foregå i regionen (ikke bare eksport av råvarer til Europa og verden forøvrig) Økt andel av lokal produktutvikling og videreforedling Myndighetene bør etablere incentiver for industrietableringer Skatter og avgifter Energi Infrastruktur Man bør jage både quick wins og samtidig sikre langsiktige og bærekraftig utvikling Technology for a better society 24

24 Foreslåtte case: Kirkenes Nordens Rotterdam Oppredning, lagring og bearbeiding av malmer og mineraler Transportterminal og logistikk-knutepunkt Hammerfest gassbasert industriutvikling Jernproduksjon (Direct Reduced Iron) Carbon Black (superrent karbon) Petrokjemisk industri Fra kvarts til silisium Kartleggin g og karakterisering av kvarts/kvartsitt forekomster Nye opprednings- og agglomereringsprosesser for kvalitets-oppgradering Undersøke potesiale for direkte-reduksjon til solcellekvalitet Basemetaller gruvedrift, oppredning og lokal videreforedling Nye teknologier for miljøvennlig og mer energieffektiv mineralseparering og metallfremstilling/smelting Undersøke potensialene for småskala gruvedrift Sjeldne jordarter (rare earth elements) ekstraksjon og produksjon Mer detaljert prospektering og karakterisering av (nye og) eksisterende funn Utvikle mer miljøvennlige produksjonsprosesser Technology for a better society 25

25 Veien videre Etablere en nasjonal FoU og Innovasjons-strategi på mineralområdet Etablere et Nordisk senter for FoU og Innovasjon Felles Nordisk tilnæring til EUs råvareinitiativ (og rammeprogrammene) Fokuser både på de kortsiktige mulighetene og de mer langsiktige løpene. Noen av de foregående case bør være relevante i begge perspektiv. Teknologier: Lav CO2 utslipps teknologier og industrier Nye malm/mineral oppredningsprosesser Minimalisere areal footprint Null skadelige utslipp fra avgang (land- og sjø-deponi) Avgang som ressurs? +++ Technology for a better society 26

26 GeoNor+ Regional satellite-project F Regional satellite-project B Main funding from Industry and Region of interest Regional satellite-project E GeoNor + Education + R&D + Innovation Basic funding from the Nation(s) -Research Councils -Gov. pri.programs (B2020?) -Barents Council -Industry Regional satellite-project D Noen mulige tema (tentativt): -fragmenteringsteknikker -oppredningsteknikker -bærekraftig avgangsdeponering -nye verdikjeder (avganger ++) -Innovative prosesser, automatisering og optimering -innovative prospekteringsmetoder -minimalisere miljøbelastninger (målinger og modeller) -Usynlige og smarte gruver -+++ Regional satellite-project C Technology for a better society 28

27 Knowledgeis the key Knowledgeand research is a driving forcefor valuecreation (Frode Mellemvik/Nordområdeutvalget) Add the metallurgical and (down-stream) industries? From the Finnish minerals strategy Technology for a better society 29

28 MINERAL21 Bærekraftig utnyttelse av Mineralske ressurser i Norge En nasjonal FoU- og Innovasjonsstrategi, i en internasjonal sammenheng Workshop1; 2 Mars ved NGU, Trondheim definere målsetning og hovedretning Workshop2; 6 April, Oslo nærmere spesifisere hovedlinjene i strategien (tematiske prioriteringer, ulike virkemidler, etc) Workshop3; Oktober revisjon av strategidokument, plan mot ferdigstillelse Sterke og Samlet! Technology for a better society 30

29 Takk for oppmerksomheten! tel Technology for a better society 31