Gladlaks er god laks. fiskeri og havbruk. Motvirke lakselus: Ved å rengjøre merdene kommer leppefiskene inn til laksen og spiser lakselus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gladlaks er god laks. fiskeri og havbruk. Motvirke lakselus: Ved å rengjøre merdene kommer leppefiskene inn til laksen og spiser lakselus."

Transkript

1 DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Nr. 8 januar 14 fiskeri og havbruk Les om Elisabeth Aspaker Vekstpotensialet i marin næring gir grunn til stor optimisme 3 tips fra bransjen matrevolusjon Bellona er i gang med spennende prosjekter Gladlaks er god laks Foto: marine harvest Motvirke lakselus: Ved å rengjøre merdene kommer leppefiskene inn til laksen og spiser lakselus. les mer på web

2 2 jan 2014 utfordringer DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Sjømat fra Norge er ingen ny rett på verdens matbord. Allerede på 1000-tallet var tørrfisken vår viktigste eksportartikkel. vi anbefaler Norsk fisk en globetrotter Glad laks på Molnes: Hvordan redusere sykdomsfare og lusesmitte på settefisk? side 4-5 Foto: Marine Harvest Elisabeth Aspaker Fiskeriminister Foto: Fiskeri- og Kystdepartementet Norsk sjømatnæring er stor nok til å forandre globale spisevaner. I dag er Norge verdens nest største sjømateksportør. Hver dag hav ner norsk sjømat på 36 millioner tallerkener i 130 land. Norsk sjømatnæring er stor nok til å forandre globale spise vaner. Det er norsk laks som har gjort japansk sushi til en internasjonal trend. Oppdrettsnæringen Vekstpotensialet i marin næring gir grunn til stor optimisme. Når vi skriver desember 2013, vet vi at norsk sjømateksport aldri har vært større. Det skyldes i all hovedsak utviklingen i oppdrettsnæringen. Denne næringen har vist at det går an å skape nye norske industrielle eventyr. Offensiv satsing Med naturgitte fortrinn få andre land forunt, er regjeringens klare ambisjon å følge opp visjonen om flerdobling av verdiskapingen fra sjømatnæringen. Skal vi nå dette målet, trenger vi en offensiv satsing på forskning, innovasjon, teknologiutvikling og nye og gamle markeder. Regjeringen har allerede økt forskningsbevilgningene til sektoren, og det nye Nærings- og fiskeridepartementet vil rå over det mest omfattende sett av næringsrettede virkemidler som noe departement i Norge noen gang har gjort. Dette åpner nye dører for sjømatnæringen. Verdifullt besøk På statsbesøk til Tyrkia hadde jeg mitt første oppdrag for norsk sjømatnæring. Besøket var en verdifull påminnelse om sjømatnæringens globale rolle. Fra norsk side må vi jobbe videre for å utvikle vår posisjon som internasjonalt ledende sjømatnasjon. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! Fiskeri og havbruk 8 utgave, januar 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Katrine Nicolaysen E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Distribueres: Teknisk Ukeblad Trykk: Aller Trykk Repro: Bert Lindevall Korrektur: Slett og Rett, Storslett Kontakt Mediaplanet Telefon: E-post: mediaplanet.com Siter oss gjerne, oppgi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Maritech programvare gjør norsk sjømatnæring mer lønnsom! EKH.no The Innovator in Seafood Software Maritech Systems AS, 6530 Averøy

3

4 4 jan 2014 DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet NYHETER Spørsmål: Hvordan redusere sykdomsfare og lusesmitte på settefisk? 1semilukkede Svar: Svaret kan ligge i å holde fisken lenger i merder lukkede merder. Glad laks på Molnes På Molnes i Hordaland, litt over en times kjøretur øst for Haugesund, har Marine Harvest et testanlegg hvor de produserer settefisk der risikoen for lakselus og sykdommer skal være mindre enn ved tradisjonell produksjon av settefisk. Ørjan Tveiten Prosjektsjef i Marine Harvest. Foto: Marine Harvest Semi-lukkede merder Forsøksprosjektet, som er et forsknings- og utviklingsprosjekt, er et samarbeid mellom Marine Harvest og en leverandør av merder. Innovasjon Norge bidrar finansielt. Tradisjonelt produserer vi settefisk som er klar for videre produksjon når de veier rundt 100 gram. Den metoden vi tester ut nå, går i korte trekk ut på å holde fisken i lukkede merder i sjø til de veier cirka 1000 gram, forklarer prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest. Metoden reduserer produksjonstiden i åpne merder med flere måneder. På den måten holdes fisken vekk fra lus. Det er også i teorien redusert risiko for annen sykdom, og under gitte forutsetninger er det dessuten mindre rømningsfare ved å bruke disse semi-lukkede merdene. Hovedpoenget med prosjektet gjelder lakselus. Omfattende prosjekt Prosjektet har allerede vart i tre år, og det er beregnet å vare helt frem til september 2016 før man kan trekke de endelige konklusjonene. Det finnes mange utfordringer med lukket produksjon som man ikke har i tradisjonell teknologi, så det blir derfor spennende å se om fordelene er større enn ulempene. tom backe Takker Aqua Farm Equipment for oppdraget med å produksjon av GRP-merden!

5 DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet jan innovasjon. På Molnes i Hordaland har Marine Harvest testannlegget sitt. Merdene rommer kubikkmeter vann. Foto: Marine Harvest Foto: Marine Harvest Merdene som Marine Harvest benytter, samler inn avfallet fra fisken og tar inn vann fra et dyp der det i utgangspunktet hverken er luselarver eller alger. Oksygentankene og distribusjonssystemene er plassert på land. Avfallsvannet renses før det returneres et stykke fra merden på cirka 40 meters dyp. Kampen mot lakselus Selve nøkkelen til å lykkes med prosjektet, er å holde lusen unna laksen lengst mulig. Luselarvene befinner seg stort sett i de øverste vannsjiktene ned til rundt 15 meter. Derfor tar testmerden inn vann fra 30 meters dyp. På den måten antar man at det ikke kommer lus inn til laksen, og da stiller man MERD. Luselarvene befinner seg stort sett i de øverste vannsjiktene ned til rundt 15 meter. Derfor tar testmerden inn vann fra 30 meters dyp. Prosjekt med semilukkede merder langt sterkere i kampen mot lakselusen. Prosjektet er i gang Vi vet jo ikke enda om vi ikke får lus med denne metoden, men det er det vi skal finne ut av gjennom dette prosjektet, sier prosjektsjef Ørjan Tveiten i Marine Harvest. Det tar cirka 5 6 måneder til settefisken veier rundt kiloen, og i testprosjektet har vi individer i hver av de gjenstående seks rundene før prosjektet avsluttes. tom backe Fakta Anlegget Molnes Anlegget på Molnes 1 består av en stor merd som er 40 meter i diameter og rommer kubikkmeter vann. Normal vann-flow 2 er 400 kubikkmeter per minutt, men kan økes til 800 kubikkmeter ved behov. 3 Avløpsvannet fra merden har partikkelrensing som fjerner fiskeavføring og eventuelt fôrspill. Inntaksvannet blir 4 oksygenert, noe som betyr at det kan tilsettes oksygen ved behov. Inntaksrørene ligger på 30 5 meters dyp. På disse dybdene er det normalt ikke lakselus, for den befinner seg helst i de øvre sjiktene i vannet ned til rundt 15 meter. 6 Det settes ut individer i testmerden i hver runde. De blir i merden i cirka 5,5 måned, og vil da veie rundt 1000 gram. 7 Prosjektet startet for tre år siden og avsluttes i september Miljøvennlig sjøbasert semi lukket oppdrettsmerd bygget i GRP Sertifisert i henhold til NS 9415 NEPTUN Diameter: 40 m Dybde: 20 m Omkrets: 120 m Vannvolum: m3 TRITON Diameter: 20 m Dybde: 17 m Omkrets: 60 m Vannvolum: m3 Vanninntak, vannsirkulasjon og vannuttak styres/reguleres av 4 pumpestasjoner, regulerbare aluminiumsluker og PEH rørarrangement. Slamavskiller i stål. / Kontaktperson: Atle Presthaug Tlf.nr

6 6 jan 2014 Inspirasjon DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet 2 kompetanseutveksling KNYTTER BÅND. Vi ønsker å styrke og utvikle havbruksnæringen, og professoratet er et viktig steg for å knytte bånd mellom akademia og næringslivet, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim (t.v.), her sammen med styreleder Alf Jostein Skjærvik i FHL Midtnorsk havbrukslag. Foto: Øyvind A Haram Verdens første lakseprofessorat Havbrukere i Midt-Norge tar næringen et langt steg videre. Nå etableres verdens første lakseprofessorat og tankesmie. SAMARBEID - Vi tar et skikkelig stort steg videre. Skal vi være i tet også i fremtiden, må vi dra nytten av det gode forskning og kunnskapsmiljøet som er her i Midt-Norge, sier styreleder i Midtnorsk havbrukslag Alf Jostein Skjærvik. Sammen med resten av medlemmene i Midtnorsk havbrukslag etableres nå et eget bedriftsprofessorat hos NTNU. I tillegg starter en og arbeide med å etablere av en egen tankesmie for havbruk. - Vi har jobbet med dette i lang tid. Uten god kunnskap og god forskning kommer vi ikke videre. Derfor er det naturlig for oss å gå til NTNU og etablere et nærmere samarbeid der. Beste forutsetninger I tillegg til det veletablerte kunnskapsmiljøet har og havbruk i Midt- Norge svært gode forutsetninger. - Vi har naturgitte betingelser. Svært få kan produsere laks i verden så bra som vi her i midt i Norge, sier Skjærvik. For NTNU er også etableringen svært viktig, sier rektor ved NT- NU, Gunnar Bovim. - Marin sektor er et viktig strategisk tverrfaglig satsingsområde for NTNU. Vi ønsker å styrke og utvikle havbruksnæringen, og vi tror dette professoratet er et viktig steg for å knytte nødvendige bånd både mellom akademia og næringslivet, men også mellom de biologiske og de teknologiske miljøene, sier Bovim. Professoratet etableres ved NT- NU fra Bidragsyterne finansierer stillingen i fem år, etter dette har NTNU forpliktet seg til å videreføre professoratet. Kostnadsrammen har et årlig budsjett på 1,3 millioner per år. I tillegg stiller NTNU med et stipendiat. Tenke nytt I tillegg til bedriftsprofessoratet etableres og en egen tankesmie for havbruk. Midt-Norge er og først i verden på dette området. - Vel, det har vært sammenkomster og kloke hoder som har tenkt sammen før. Vi går et steg videre og bruker Cevita som utgangspunkt. Vi skal lage etablere en stor og viktig tankesmie som tenker nytt, sier Skjærvik. - Vi skaper liv i vannet. Aquavita består av vann og liv. Vi er en næring som skal skape liv langs vannet ved å dyrke livet i vannet. Vi trenger noen som tør å tenke fremover og som har ambisjoner. De bør være en rettesnor for prioriteringer av tiltak innen Forskning og Utdanning (FoU), rekrutering, forvaltning og tilgang til areal. Aquavita ser for seg en mindre gruppe som drivere for de kreative prosessene i Midt-Norge. Det skal inviteres ulike resurspersoner i disse prosessene. - I tillegg vil vi i stor grad bruke studenter. De er fordomsfrie og nytenkende, avslutter Skjærvik. Øyvind Haram

7 Gjør fremtidens fiskebåter enda mer miljøvennlige Design, fremdrift og fornuftige miljøløsninger er de viktigste nøkkelordene som Wärtsilä arbeider etter når de utvikler nye fiskebåter. - For å skape et best mulig produkt arbeider vi hele tiden med kontinuerlige forbedringsprosesser og tar alltid utgangspunkt i den siste modellen for å se hva vi kan gjøre enda bedre, forteller Trygve Eiken som arbeider med linjer og design i Wärtsilä. Han har vært med på utviklingen av over 100 ulike prototyper av båter og arbeidet spesielt med å utforme skrogene på en slik måte at båtene får god fremdrift og blir rimelige å drive frem. - I dag benytter vi datasimulering og dataanalyser før vi bygger modeller som testes i modelltanker, deretter spør vi ingeniørene om hva vi kan gjøre for å få et enda bedre resultat. På den måten er vi i en kontinuerlig utvikling sier Eiken. Effektivt fremdriftssystem Propell, standard gear og motor er den vanlige løsningen i de fleste av dagens fiskebåter, men den tradisjonelle metoden har noen svakheter. Blant annet bør turtallet være jevnt for at akselgeneratoren som produserer strøm skal fungere best mulig, men da blir ikke virkningsgraden på propellen like god. - Vi arbeider med å optimalisere propellen i forhold til både diameter og turtall. I tillegg har vi utviklet et nytt gear, det såkalte to-speed-gearet. Da kan vi la motoren gå på fullt turtall og fungere som kraftforsyning samtidig som turtallet på propellen kan senkes, og slik blir virkningsgraden langt høyere, sier Arne Meland som er general sales manager i Wärtsilä. Wärtsilä har også utviklet motoren Wärtsilä 32 som gir svært lavt forbruk av drivstoff. Kombinasjonen av riktige linjer, motor og fremdriftssystem skaper en miljøeffektiv helhet man ikke så tidligere. Gass og arbeidsmiljø Wärtsilä tror at den viktigste trenden i den videre utviklingen av fiskebåter vil være å gå over til gassdrevne båter hvis gassprisene fortsetter å falle. Selskapet har lang erfaring med gass som drivstoff, og Dual Fuel motoren har over timer i drift på ulike båter over heile verden. Denne motoren tilfredsstiller alle miljøkrav og har fleksibilitet med hensyn til å kunne gå på både gass og diesel. Wärtsilä er en finskeid leverandør av kraftløsninger til marine- og energimarkedene. Konsernet har fire selskaper i Norge; Wärtsilä Norway, Wärtsilä Ship Design Norway, Wärtsilä Oil & Gas Systems og Wärtsilä Moss, og har kontor på Bømlo, Fitjar, Stord, Oslo, Trondheim, Haugesund, Moss, Asker, Bergen og Ålesund. Totalt 1150 ansatte. Wärtsilä Norway, med hoveddelen av sine ansatte i Sunnhordland, utvikler teknologiske løsninger og tilbyr servicetjenester i nært samarbeid med norske re dere. Selskapets røtter er motor- og propellfabrikken til Wichmann på Bømlo. I Fitjar finner du hovedkontoret til Wärtsilä Ship Design Norway, tidligere Vik-Sandvik. Selskapet leverer design og engineeringstjenester for den globale skipsindustrien, og har spesialisert seg på avanserte offshorefartøy og andre spesialfartøy. Wärtsilä i Norge har utviklset seg fra motorprodusent til en verdensledende engineeringbedrift med miljøvennlige løsninger for global skipsfart. Selskapet investerer tungt i utvikling av drivstoffsefleksible framdriftsløsninger for offshorefartøy, spesielt innen leveranser av gassløsninger der selskapet har en ledende posisjon. På designsiden ser de for seg at det vil bli lagt stadig større vekt på sikkerhet og arbeidsmiljø, slik at de som arbeider ombord i større grad enn i dag kan jobbe i et beskyttet miljø.

8 8 jan 2014 inspirasjon DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Spørsmål: Hvordan får man leppefisken til å spise lakselus og ikke det som gror i merdene? Svar: Ved å holde merdene rene. Høytrykksspyling gjør leppefisken mer effektiv RENGJØRING Tidligere var den viktigste årsaken til at man rengjorde merdene å hindre at de grodde så mye at det hindret tilførsel av oksygen. I dag er imidlertid fokuset et annet. Leppefisken spiser gjerne det som vokser og gror på selve merdene. Men hvis merdene er rene og det ikke er noe å spise der, får ikke leppefisken lenger noe valg. Da vil den heller spise lakselus, og det er nettopp det som er fokuset vårt, forklarer teknisk koordinator Rolf Berg i Marine Harvest region sør. Den iherdige lusespiseren Lakselus er et stort problem i oppdrettsanleggene, og den kanskje beste og mest naturlige metoden å løse problemet på er å sette ut leppefisk. I norske farvann har vi syv arter leppefisk, og best kjent er fisk som berggylte og bergnebb. Men også rognkjeks benyttes for å bekjempe lakselusen. Når leppefisken settes ut i anleggene, er den enten kjøpt fra fiskere eller kommer fra intern oppdrett. Normalt settes det ut 3 4 prosent leppefisk i forhold til antallet laks som befinner seg i anlegget. profil Rolf Berg Stilling: Teknisk koordinator Firma: Marine Harvest region sør ger mellom hver gang vi spyler, sier Berg. Selve spylingen foregår ved at en ramme som består av flere høytrykksspyleskiver senkes ned og vinsjes opp langs kanten på merdene. Høytrykket sørger for at alger og andre ting som kan gro blir spylt vekk. Noe av utfordringen med denne metoden er at det virvles opp en del forurensning som påvirker fisken, så vi ønsker ytterligere forbedring av utstyret med en løsning hvor det som spyles av også blir samlet opp. Men effekten av å holde merdene hundre prosent rene er svært stor for å få leppefisken til å gjøre jobben sin, avslutter Berg. Impregnering og spyling Merdene blir impregnert for å redusere groing, men det er ikke nok til å hindre det. Den store forskjellen er at spylingen skjer mye oftere i dag enn hva som var tilfelle før. Tidligere ble nøtene begrodd før vi spylte dem. Nå går det derimot gjerne bare åtte til ti datom backe Foto: multipump innovation 1 Foto: Shutterstock 2 53 milliarder er Norges årlige eksportverdi av fisk og sjømat. Ernst & Young et globalt kompetansehus innen marin industri, havbruk og fiskeri Foruten å være ledende på revisjonstjenester til næringen, tilbyr vi gjennom vårt nettverk et bredt spekter av rådgivningstjenester innen transaksjonsrådgivning, reorganiseringer, IT, internkontroll, skatt, avgift, driftsforbedring og effektivisering (LEAN), forretningsstrategi, markedsanalyser og HR/organisasjonsutvikling. Våre bransjespesialister er blant annet representert i: Norge, Storbritannia, Irland, Polen, Frankrike, Spania, Australia, Japan, Kina, Hong Kong, Singapore, Vietnam, Canada, Chile, Peru og USA. For mer informasjon, se

9 DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet jan tips 94% av verdien av norsk oppdrett er laks 01 Lakselus. Lakselus og rømming er de to største utfordringene for oppdrettsnæringen. Lakselusen suger næring fra fisken og påfører laksen store lidelser ved at den spiser det ytre hudlaget på laksen, men den kan også forsyne seg av vevet under. 02 Foto: Pharmaq 60% av den globale produksjonen av laks kom fra Norge i % TILGANG. 1. Leppefisker spiser gjerne det som gror på merdene, men den spiser også lakselus. 2. Ved å høytrykkspyle merdene reduseres groing. 3. Når merdene spyles ofte holdes de rene og da kommer Leppefiskene inn å spiser lakselusen istedet for det som gror på merdene. av den totale eksporten av laks var hel, fersk laks. 3 Foto: marine harvest Bekjempelse. I stor grad benyttes kjemikalier for å bekjempe lakselus. Medisinen blandes i fôret eller i vannet som fisken går i. Preventiv medisinering har også blitt brukt, men metoden kan føre til at lusa blir resistent. 03 Berggylte mot lakselus. Ifølge forskning.no er det påvist at berggylte fungerer like bra som kjemiske midler til å bekjempe lakselus. På Havforskningsinstituttet i Austevoll utføres det nå storskala forsøk med bruk av oppdrettet berggylte. Leading Aquacuture Net Cleaning Systems MPI is a supplier of professional cleaning equipment for shipping, offshore and fish farms. All our solutions are produced according to customer s specifications. MPI places great emphasis on quality, training and service. Sopelimkroken Slependen

10 10 jan 2014 NYHETER MATREVOLUSJON. Sigurd Enge i Bellona ønsker å sette fokus på marin forvaltning. Norge som et resurssterkt land bør være med på prosjekter rundt dyrking av mat fra havet. Foto: shutterstock DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Neste matrevolusjon vil skje i havet Ekspertene er uenige om hvordan utviklingen blir fremover. FN forventer at det vil være 9,3 milliarder mennesker på jorda i Da trenger vi ikke bare mer land til jordbruk vi må forvalte havressursene bedre. Sigurd Enge Rådgiver innen marin forvaltning i Bellona. Foto: bellona Jeg er helt sikker på at den neste matrevolusjonen i verden vil skje i et marint miljø. 3se på havet som forvalter I landbruket har vi hatt en rekke revolusjoner som har økt produksjonskapasiteten og effektiviteten, blant annet ved å finne frem til de korntypene som er best egnet til dyrking. Men også kunstgjødsel var med på å revolusjonere landbruket, sier Sigurd Enge som er rådgiver innen marin forvaltning i Bellona. Han tror at de neste revolusjonene innen dyrking av mat vil komme fra havet, og i Bellona er de allerede i gang med flere spennende prosjekter. Sahara Forest Project Bellona eier en tredjedel av selskapet Sahara Forest Project, som allerede har bygget et testanlegg i Qatar. I dette prosjektet tar de havvann inn i ørkenområdene og dyrker mikroalger i store bassenger før vannet avsaltes og brukes i drivhus. I dette prosjektet bruker vi tre ressurser vi har nok av saltvann, ørken og sol til å produsere tre ting vi har for lite av mat, ferskvann og bioenergi. Mikroalgene slår alle andre typer planter når det kommer til hurtig vekst, for de dobler nemlig biomassen i løpet av ett døgn, forklarer Enge. Ocean Forest Ocean Forest er et havbruksselskap som Bellona og Lerøy Seafood skal etablere sammen. Selskapets testanlegg skal ligge på Sotra, og de har en visjon om bærekraftig produksjon av biomasse og energi langs norskekysten i stor skala. Selskapet skal forske på hvordan økologisk samspill mellom ulike arter kan bidra til å løse de miljøproblemene som oppdrettsvirksomheten skaper, og samtidig søke å oppnå en betydelig verdiskaping gjennom å være i førersetet når det gjelder å finne nye kilder til biomasse og bioenergi. Jeg er helt sikker på at den neste matrevolusjonen i verden vil skje i et marint miljø der er det plass, næringsstoffer og tilgang til sollys. På grunn av Golfstrømmen, er norskekysten spesielt godt egnet, avslutter Enge. Tom Backe FAKTA OCEAN FOREST Ocean Forest er et havbruksselskap som Bellona og Lerøy Seafood Group skal etablere sammen. I havet kan det økologiske samspillet mellom en rekke arter og miljøet de lever i utvikles naturlig. Tang og tare, på fagspråket kalt makroalger, kan dyrkes i stort omfang sammen med laks. Det kan også blåskjell, bunndyr og mikroalger. Dette er i dag en høyt ettertraktet kilde til både biomasse og bioenergi. Ved å dyrke dette i nærheten av oppdrettsanlegg, kan man bli kvitt mye av avfallsstoffene fra fiskeavføring og fiskefôr, samtidig som vannet renses og taren blir et naturlig tilholdssted for leppefisk som spiser lakselus. Forskningsresultatene fra Ocean Forest skal brukes til å utarbeide forretningskonsepter for kommersiell utrulling av nye løsninger for biomasseproduksjon i stor skala. Dette skal skje gjennom å integrere en bredde av teknologiske løsninger og unike økologiske kretsløp. Konseptet ble lansert under AquaNor i Trondheim i august i fjor, og man regner med at selskapet blir etablert i løpet av inneværende år. Selskapets testanlegg vil ligge på Sotra. 75% av Jordens overflate er dekket av vann, i væskeform eller i fast form som is.

11 Alsaker Fjordbruk 5694 Onarheim Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til den er ferdig pakka laks i kasse som vert seld verda rundt. Norsk oppdrettsnæring er ei spanande og ung næring i stadig utvikling. Som ein av dei store aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13 kommunar i Hordaland og Rogaland. Me er om lag 200 tilsette som jobbar hardt og målretta for å halda fram den gode utviklinga. Kjekt har me det óg! FULLY INTEGRATED VALUE CHAIN Kalde, klare, rene fjorder gir sjømat i verdensklasse Fisk i norsk havbruk lever i fantastiske omgivelser, med vannforhold i verdensklasse. Lerøy er som en av verdens største produsenter av sjømat avhengig av at verdens hav lokalt og internasjonalt blir godt forvaltet. Lerøy lever av og arbeider i pakt med naturen, og vi er derfor helt avhengig av å ha den på vår side også i fremtiden. Vi kan fortsatt bli bedre, og hver dag arbeider vi hardt for å komme opp med nye og mer miljøvennlige løsninger. Vi er glade for at vi har et fantastisk utgangspunkt for miljøvennlig matproduksjon for fremtiden. HOVEDKONTOR Bontelabo 2, Pb N-5020 Bergen, Norway Phone: Take action today for a difference tomorrow

12 12 jan 2014 NYHETER DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet Arne Lie Gundersen CEO MARITECH Harald Trondstad Daglig leder og eier av AquaLog AS Karl A. Almås CEO SINTEF Fiskeri og Havbruk Spørsmål 1: Hvilke områder må vi satse mer på for at Norge skal nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon? Foto: Maritech I tillegg til å drive bærekraftig med større volum på havbruk, mener vi at det finnes store muligheter gjennom produktforedling. I dag ser man en tendens til en vridning mot «convenience food», altså mer forbrukertilpasset sjømat. Dette må Norge bli bedre på. Med innovasjon både fra produsenter og teknologileverandører tror vi at man kan gjøre mye mer innen dette området. Foto: Celero AS Vi må se nærmere på problematikk relatert til rømning av fisk. Lakselusproblematikken er også en utfordring som trenger å prioriteres. I tillegg trengs det alternative ressurser for fiskefôr og en stabil markedspris på fisken. Foto: gry karin stinmo Vi bør satse på å utvikle de eksisterende marine verdikjedene (villfangst av hvitfisk og pelagisk fisk, havbruk) og samtidig utvikle den ufødte biomarine industrien (tang og tare, marin bioprospektering). Dessuten er det viktig at vi satser på leverandørindustrien (utstyr, fôr) for å sikre en helhetlig industriklynge. Kompetanse er avgjørende for videre utvikling og opprettholdelse av industrielle konkurransefortrinn, og det må derfor satses mer på næringsrettet teknologisk forsk ning. Spørsmål 2: Hvilke tiltak er nødvendig for å sikre vekst, men samtidig ta vare på bærekraften? Det er viktig å prioritere prosjekter som løfter bransjen i stedet for stykkevis og delt FoU. Mange av våre innovasjonsprosjekter går på å utvikle nye konsepter sammen med sjømatprodusenter, bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner og strekker seg over mange år. Ut av dette kommer mange nye produkter som gjør Norge som sjømatnasjon enda et hakk bedre. Opparbeide gode arbeidsrutiner for selskapene med målsetting om redusert risiko for rømning av fisk. n Tett oppfølging og kontroll av driftsrutiner fra myndighetene. n Kontroll på fiskevelferd og sykdomsforløp. n Finne tekniske og funksjonelle løsninger for å redusere spredning av lakselusen og behandling. n Finne alternative ressurser som kan benyttes i fôret til fisken som gjør at næringen er mindre sårbar i forhold til tilgang på fiskemel/-olje. Innenfor havbruk må dagens miljøutfordringer (lus, rømming, utslipp etc.) løses. Nye arealer må gjøres tilgjengelig for produksjon av laks. Samtidig er det avgjørende at vi får frem nye bærekraftige fôrkilder. Det er viktig at vi oppnår en totalutnyttelse av råstoffet enten det er fremstilt gjennom akvakultur eller villfanget. Det må arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet for å sikre attraktive arbeidsplasser. Spørsmål 3: Hvilken type teknologi mener du vil påvirke bransjen mest de kommende årene? Her vil det være mange nyvinninger i ulike deler av verdikjeden. Både i fangstleddet, på havbruk og i foredlingsleddet. Selv jobber vi hver dag med å skape nye konsepter på dataflyt langs verdikjeden. Vi tror dette kan revolusjonere samhandlingen mellom aktørene i verdikjeden. Samtidig kan konsumentene, ved hjelp av teknologi, bli servert en historie sammen med måltidet de spiser, som gjør norsk sjømat attraktiv og som forteller hvor bra og bærekraftig norsk fiskeri og havbruk faktisk er. n Teknologi for å forebygge lakselus og behandling i merdene. I dag jobbes det med ulike teknologikonsepter som lukkede merdsystemer til neddykkede laserroboter som skyter lus av fisken. n Utvikling av fangstteknologi for alternative fôrressurser som fangst av krill og bearbeiding til fôr. n Utvikling av servicebåter som letter kritiske arbeidsoperasjoner for oppdrettsanleggene. Her er det et stort spenn, men teknologier som muliggjør fjernovervåkning både av oppdrettsanlegg og redskaper vil påvirke sterkt. Likeledes vil bruk av automatisering/robotteknologi langs hele verdikjeden bli viktig. Teknologibehovene innenfor fiskeri/ hav bruk, maritim sektor og olje/gass vil flyte sammen. Ellers vil de generiske teknologiene bioteknologi, nanoteknologi, IKT og materialer bli viktige.

13 14 jan 2014 INNSIKT Kristoffer Rist Skøien DETTE TEMAMAGASINET ER EN ANNONSE FRA Mediaplanet UTVIKLING Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Stipendiat på Institutt for teknisk kybernetikk. I norsk laks- og ørretoppdrett er fôr den største utgiften, og utgjør rundt 50 % av totalkostnaden. Foto: ntnu Økt kontroll Det estimeres at 5 7 % av fôret ikke blir fortært, og blir dermed spist av villfisk eller synker til havbunnen. Det er ønskelig å redusere denne andelen, som medfører økonomisk tap, miljømessig påkjenning og tiltrekker villfisk som kan være sykdomsbærere mellom lokaliteter. 1 Fôret blir som regel distribuert via en roterende pneumatisk spreder, fast posisjonert nær senter av merden. Distribusjonen over havoverflaten samt mengde og tidspunkt er sentralt for fiskens tilgang til mat, noe som kan påvirke aggressivitetsnivået og størrelsesforskjeller i populasjonen. Blir ikke fôret uniformt tilgjengelig- 2 gjort, kan visse individer dominere og dermed ha større fôrinntak enn øvrig fisk. 3 For å bedre forstå det komplekse samspillet mellom miljø, fisk og fôr, arbeider NTNU, SINTEF og industripartnere med modellering av fôrdistribusjon og sosiale forhold i oppdrettsmerder. Modellen er utarbeidet i 3D ved å diskretisere merden i kubiske celler. Fôret transporteres mellom cellene basert på strøm, synkehastighet og diffusjon, og fjernes når det fortæres eller passerer ut gjennom notveggen. 4 Ved å simulere utfôringsscenarioer, kan man finne optimal spredning over merden for å minimere fôrtap og aggresjon og studere hvordan man bør tilpasse fôringen under variable vær- og strømforhold. Slik kan det evalueres om dagens utfôringsmetodikk er tilfredsstillende og simuleres alternative spredningsteknologier som potensielt kan gi store forbedringer på økonomi, miljø og velferd. 3D. Modellen beskriver fordelingen av laksefôr i oppdrettsmerden ved å dele den opp i kubiske celler. illustrasjon: Biomar AS Modellbasert fôrdistribusjon i oppdrett Modellen tar hensyn til en rekke miljøparametere som strøm og vind, sprederens utfôringsmønster over overflaten, fiskens spisemønster, metthet og sosiale samspill samt fôrets hydrodynamiske egenskaper. Den er blitt verifisert mot eksperimentelle resultater innen fôrdynamikk, spisemønstre og biomassemålinger fra an- 50% av totalkostnaden i norsk laks og ørreoppdrett går til fôr. legg. På bakgrunn av lokasjonsspesifikke data, vil modellen prediktere fôrtap, biomasse og sosiale parametere. Resultatene kan være verdifulle for å evaluere potensielle oppdrettslokaliteter og som et in-situ verktøy for å bistå operatøren i den daglige driften ved å estimere verdier det ellers ikke eksisterer målinger på. Posisjonen til fisk og fôr kan intuitivt presenteres i sanntid, f.eks. via et skjermbilde i 3D. Modellen ses på som et tillegg til dagens un- dervanns- kamera, som gir et godt, men begrenset innsyn i prosessen som finner sted i volumer så store som kubikkmeter. Den aller mest effektive måten å holde nøtene rene på... Den nest mest effektive: Impregnering fra Steen-Hansen Havbruk Du kjenner oss! Siden 1984 har vi vært underleverandør av rene nøter, god gjennomstrømming og oksygen til oppdrettsfisk. Vi er verdens største leverandør av beskyttelse av nøter. Uavhengig av ditt notregime har vi produkter som både du og fisken din setter pris på. Artgarden / Illustrasjon/ 3D: NAGELLd Trenger du flere groebøker eller ønsker du foredrag? Den lille groeboken - rene nøter Se våre produkter på steen-hansen.no

14

15

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil]

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil] Side 1 av 16 Nærings- og fiskeridepartementet Åpningstale Tekmar 1. desember kl: 10:00 Clarion Hotel og Kongress Trondheim Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Tildelt tid: 20 min Lengde: ca. 2000 Spillet

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann

HAVBRUK Utstyr for vasking under vann HAVBRUK Utstyr for vasking under vann Tilpasset forskjellig typer installasjoner Pontonger Merderinger Landganger Brygger Flåtesider Og andre undervannsinstallasjoner works for you MARINE_HPW_Broc_NO ny.indd

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. 1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Landbasert oppdrett Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Hvem er Deloitte? Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester Deloitte har mer enn 210.000 ansatte fordelt

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet 2 av 6 Bakgrunn for prosjektet Teknologirådet Uavhengig rådgivende organ Storting og regjering

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon

Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Marine Harvest Norway AS - semi- lukket produksjon Ingrid Lundamo Hardangerfjordseminaret, Nordheimsund 21.11.14 Marine Harvest Group i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største produsent

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø

Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Fleire prosjekter i gang med utvikling av semi-lukka anlegg i sjø Ulike konseptløsninger Presenningsposer med not innvendig eller utvendig GRP, kompositt tanker som holdes flytende med flyteelementer Lengdestrømsbasseng

Detaljer

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA Fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert havbruksnæring! Bjørnar Johansen rektor ved Frøya videregående skole Frøya Frøya vgs 1 Havbruksnæringa endres

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter

Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter Oslo Børs størst i verden på fisk og sjømat, et hav av muligheter Hordaland på Børs - Bente A. Landsnes, 22. august 2013 2 21 selskaper i Hordaland er på børs 3 Finansmarkedene i endring Finanskrise kapitaltørke,

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer