Formål prosjektet. et temahefte fra Utdanningsforbundet.

Transkript

1 Formål prosjektet et temahefte fra Utdanningsforbundet

2 Forord Utdanningsforbundet gjennomførte i løpet av 2003 og 2004 prosjektet Formål prosjektet. Medlemmene på alle nivå i organisasjonen fikk anledning til å diskutere formålet med opplæringen ut fra formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven. Dette temaheftet beskriver og oppsummerer prosessen på grunnlag av rapportering fra prosjektet. Det er også vedlagt foredrag som bakgrunnsstoff. Utdanningsforbundet vil ha et utdanningssystem som skal være et tilbud for alle. Samtidig skal dette gjenspeile formålet med opplæringen. Utfordringen blir å finne et innhold som både synliggjør at det dreier seg om norske forhold og virksomheter med forpliktelser i forhold til vårt eget historiske, politiske, religiøse og kulturelle utgangspunkt, men som også viser at vi erkjenner og forholder oss til pluralismen som preger dagens samfunn. Dette er en svært vanskelig balansegang, nettopp fordi det handler om verdier og respekt for medmennesker. Ambisjonen må være at noen kjerneverdier skal prege vårt arbeid, og at dette skal få innvirkning på samfunnsutviklingen. Den videre prosessen må være å finne de gode svarene ikke ved å få "rett" eller å ha flertall men ved å fange opp og forstå flest mulig synspunkter og perspektiver. Vi håper at heftet vil bidra til videreføring av gode dialoger om formålet med opplæringen spesielt i lys av profesjonalitet i yrkesutøvelsen. Prosjektgruppa for Formål prosjektet 2

3 Innhold Formålet med opplæringen.. 4 Bakgrunn Formål prosjektet Verdigrunnlaget for formålsparagrafene. 6 Opplæringsloven Barnehageloven Verdier til grunn for opplæringen Oppsummering Profesjonell tilnærming 9 Hva betyr profesjonell tilnærming? Oppsummering Vedlegg 11 Prosjektbeskrivelse av formålprosjektet Peder Gravem: Verdigrunnlaget for ei fleirkulturell opplæring barnehage og skole. Andreas Føllesdal: Verdier i skolen Asbjørn Tveten: Historisk oversikt over utviklingen av formålsparagrafen i skolen 3

4 Formålet med opplæringen Bakgrunn I likhet med mange andre land i verden har Norge i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn. Innvandring til Norge har sammen med flyktningstrømmen i verden, skapt et samfunn hvor alle i større grad må forholde seg til et etnisk og religiøst mangfold. I et slikt samfunn skal kulturelle tradisjoner og verdier forvaltes og videreutvikles samtidig som "nye" kulturelle tradisjoner og verdier må finne sin plass. Dette stiller krav til samfunnet. Mangfoldet åpner for kulturkollisjoner og utfordrer verdier og toleranse samtidig som det bidrar til å utvikle verdier bygget på solidaritet og toleranse. Innholdet i utdanningen gjenspeiler samfunnet. Globalisering og utviklingen av det flerkulturelle samfunnet har bidratt til at man har fått en forsterket debatt om formålsparagrafene for opplæringen. Utviklingen internasjonalt og Norges tilslutning til menneskerettighetskonvensjoner har økt bevisstheten om religionsog livssynsfrihet. FN-komiteen for barns rettigheter har i forbindelse med Norges rapportering kritisert Norge for å ikke oppfylle forpliktelsene i forhold til artikkel 14 om religionsfrihet, og nå har FN kommisjonen for menneskerettigheter også kritisert praktiseringen av KRL-faget. Arbeidet med ny barnehagelov har også satt temaet på dagsorden blant politikere, foreldre, pedagoger og innenfor kirken. "Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer." 4 (FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 18) "Partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet." (FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 14, pkt. 1) Globaliseringen av samfunnet har medvirket til at diskusjonen om verdier er blitt enda viktigere i en verden hvor media og kommunikasjon fører til at vi stadig utsettes for påvirkning. Formål prosjektet Den politiske intensjonen med opplæringen av barn og unge er i Norge nedfelt i formålsparagrafene i opplæringsloven og barnehageloven og følges opp av rammeplaner og læreplaner. Den verdimessige forankringen som formuleringene bygger på, er under kontinuerlig debatt i ulike sammenhenger. Samsvar med og tolkning av formålsparagrafene i barnehagen og skolens praksis er et viktig tema i samfunnsdebatten. Opplæring av barn og unge blir politikk. Utdanningsforbundet står sentralt i denne diskusjonen, med medlemmer som arbeider i barnehage, grunnskole, videregående skole, høyskole og universitet. Medlemmenes kunnskaper og erfaringer er viktige bidrag i diskusjonen sammen med fagfolks analyser og utredninger. For å få fram synspunkter og kunnskap om temaet satte Utdanningsforbundet i gang et prosjekt; formål prosjektet. Prosjektet skulle bidra til diskusjonen om formålet med opplæringen i organisasjonen, for å bedre kunne se sammenhengen i all opplæring og klargjøre profesjonens rolle. Utdanningsforbundet har sammenfattet en rapport fra arbeidet med formål prosjektet. Rapporten viser at det er rom for en engasjert og profesjonell debatt om formålet med

5 opplæringen. Prosjektet ble gjennomført våren 2003 og hadde følgende målsetting: Utdanningsforbundet må ha en aktiv og oppdatert holdning til formålet med opplæringen. Målet er å få til en demokratisk behandling på grunnplanet i organisasjonen og med en profesjonell og faglig tilnærming til temaet. Begrunnelsen er at lærere og førskolelærere nå og i fremtiden vil forholde seg til barn og unge med ulik bakgrunn, tro og livssyn. Prosjektet involverte mange personer i organisasjonen, både pedagoger i barnehager og skoler og andre fagpersoner. Forelesere fra ulike kunnskapsinstitusjoner bidro med forelesninger og innlegg på seminarer, både sentralt og regionalt. Ansvaret for det regionale/lokale arbeidet ble lagt til de fire fylkeslagene Oslo, Vest-Agder, Hordaland og Troms. Geografiske vurderinger lå til grunn for valg av fylkeslag. Det var viktig å få alle landsdeler representert, grisgrendte strøk og urbane miljø. Fylkeslagene opprettet regionale arbeidsgrupper. De ble oppfordret til å gå ut over det tradisjonelle tillitsvalgtsjiktet ved sammensetning av gruppene. Man la vekt på at gruppenes medlemmer var engasjerte og hadde en profesjonell tilnærming til temaet. Prosjektet ble ledet av en styringsgruppe med representanter fra det sentrale utdanningspolitiske utvalget Intensjonen med formål prosjektet var ikke å nå ut til hele medlemsmassen, men å få til en dialog blant utvalgte medlemsgrupper. Prosessen skulle ikke fungere som en vanlig organisasjonsmessig høring. Det viste seg at forventningene kan ha vært ulike fra sentralt ledd og fra de ulike regionale arbeidsgruppene. Styringsgruppe mente at prosjektet har fått fram de "bildene" som finnes. Det er tydelig at en slik prosess krever tid til kunnskapsinnhenting, fordypning og refleksjon. 5

6 Verdigrunnlag for formålsparagrafene Gjeldende formålsparagrafer var utgangspunktet. Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Endra med lov 30. juni 2000 nr. 63 (i kraft , etter res nr. 645) Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. I læreplanens generelle del, L97 for grunnskole og videregående opplæring, beskrives det meningssøkende mennesket. Læreplanen legger vekt på at oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og retning for fremtiden: Synet på menneskets likeverd og verdighet er en spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. (L97 generell del) Verdier til grunn for opplæringen Både verdier og kultur har vært aktuelle diskusjonstemaer de senere årene i vårt samfunn. Norge var tidligere et mer homogent og vanebasert samfunn. Nå eksisterer "andre" vaner side om side med "norsk" kultur. Det aktualiserer spørsmål ved den eksisterende kulturen og de verdier som ligger til grunn for denne. 6

7 Fra diskusjonene i formål prosjektet: Kristne verdier Begrepet kristne verdier ble problematisert i formål prosjektets diskusjoner. Er de å regne for etiske grunnregler som er spesifikt forankret i kristendommen eller ikke? Kristne verdier blir ofte oppfattet som del av den norske kulturarven. Det ble pekt på de store tolkningsmulighetene som ligger i begrepet kristne verdier. Her følger utsagn som ble nevnt og som kan være utgangpunkt for refleksjon og dialog: "Kristne verdier representerer verdier med hold i og er en motvekt til normoppløsning". Det kristne menneskesynet er spesielt og overordnet andre syn på mennesket. Det kristne menneskesynet reflekteres i menneskerettighetserklæringen. og gir rom for en videre tolkning. Den norske kulturarven Det er ulike fortolkninger om kristen kultur og tradisjoner er vesentlige elementer i den norske kulturarven. Biskop Stålsett sier dette i en tale på Verdikommisjonens konferanse om religionsfrihet "Til sist en påminnelse av at de fleste samfunn har det sosiologene kaller en «civil religion» - en samfunnsreligion. I folkets store dager av sorg og glede er det behov for en symbolbærende institusjon som binder sammen, som tolker historien og knytter fellesskap mellom alle borgere. Denne rolle har Den norske kirke hatt, og den rollen vil den sikkert ha i overskuelig framtid. Det kreves ydmykhet for at denne rolle skal kunne forvaltes på en ansvarlig måte i et samfunn som blir mer religiøst og kulturelt pluralistisk." Begrepet den norske kulturarven kan problematiseres og gi rom for refleksjon og dialog: Hva legger vi i begrepet den norske kulturarven? Mener vi egentlig mennesket i historien når vi snakker om den norske kulturarven? Inkludering ekskludering Det synes å være enighet om at barnehagen og skolen er viktige fellesarenaer som skal inkludere barn med ulik bakgrunn og forutsetninger. Samtidig skal våre institusjoner også ta vare på det enkelte barn. Foreldrene krever oppfølging som i enkelte tilfeller kan skape motsetninger i fellesskapet. Pedagogene må balansere profesjonelt slik at fellesopplevelsene ikke fører til at noen føler seg ekskludert eller får problemer. Praksis i henhold til formålsparagrafene må være slik at alle kan være en del av fellesskapet. Hvilke eksempler fra praksis finner vi som illustrerer inkludering ekskludering. Behov for formålsparagrafer for opplæring Et synspunkt som kom fram i formål prosjektet var at enhver formålsparagraf er et politisk kompromiss og dermed en "utvannet" formulering. Mange hevder at det viktigste i en formålsparagraf er å fokusere på positive fellestrekk. Å vise til fellesverdier framfor å fremheve en spesiell tradisjon, kan være et utgangspunkt. Både barnekonvensjonens artikkel 29 og menneskerettighetserklæringen kan være aktuelle utgangspunkt for formuleringar i en formålsparagraf. Barnekonvensjonen artikkel Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: (a) å utvikle barnets personlighet, talenter og mentale og fysiske evner så langt det er mulig; (b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter og for de prinsipper De Forente Nasjoners pakt verner om; (c) å utvikle respekt for dets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de 7

8 nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun måtte komme fra og for kulturer som er forskjellige fra hans eller hennes egen; (d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen; (e) å fremme respekten for naturmiljøet. menneskerettighetene/ barnekonvensjonen og den norske kulturarven. Samtidig ble det stilt spørsmål om hva som egentlig legges i betegnelsen den norske kulturarven. De ulike landsdelene viste stor spredning i tilnærming til spørsmålet om hvilket verdigrunnlag opplæringen skal bygges på. Dette kan ikke forklares utfyllende i forskjeller i presentasjonen av opplegget eller utvalg av ressurspersoner. Det ser ut som om kulturelle og religiøse forskjeller og ulike tradisjoner også hadde betydning diskusjonen i prosjektet. Oppsummering Diskusjonene i prosjektet gav et bilde av et mangfoldig Norge hvor mange verdisyn erkjennes. Kristne verdier, kulturarven, tradisjoner, fellesverdier og menneske- som rettigheter ble nevnt som verdier opplæringen må bygges på. Ofte blir kristne verdier knyttet til den norske kulturarven. Det ble bl.a. hevdet at det er det kristne menneskesynet som reflekteres i menneskerettighetserklæringen. Andre stilte spørsmål om det er en motsetning mellom 8

9 Profesjonell tilnærming Privat ståsted har innflytelse på hvordan pedagogen vektlegger verdiene som er uttrykt i formålsparagrafene. Akkurat derfor er det viktig med en bevisst holdning og profesjonell tilnærming til temaene i barnehagens og skolens daglige arbeid. Hva betyr det å ha en profesjonell tilnærming? Kunnskap, holdning, erfaring og ikke minst profesjonalitet i yrket vil påvirke hvordan den enkelte førskolelærer og lærer utøver sin profesjon. Utdanningsforbundets landsmøte i 2003 vedtok å utarbeide en felles yrkesetisk plattform for pedagoger: Utdanningsforbundet mener at pedagoger på alle nivå i utdanningen må kunne håndtere yrkesetiske dilemma. Lojaliteten må være knyttet til barnet, eleven og studenten. Utdanningsforbundet vil bidra til en etisk debatt som er knyttet til respekt, omsorg og læring ved å utarbeide en felles yrkesetisk plattform. En slik yrkesetisk referanseramme vil bidra til et inkluderende felleskap med respekt for individuelle forskjeller. Utdanningsforbundet skal bidra til en nyansert og kvalifisert diskusjon omkring formuleringer i, og utøvelsen av formålsparagrafene i barnehage og skole. Lojalitet er på mange måter et nøkkelord i forhold til å innta en profesjonell rolle. Det gjenspeiler en erkjennelse av gjensidig avhengighet, tillit, respekt og nytte. For førskolelærere, styrere, lærere og ledere er lojaliteten til barn og unge med respekt for deres følelser og opplevelser viktig. Foreldrenes legale rettigheter i forhold til utformingen av barnas utdanning må man være seg bevisst og dette må danne grunnlag for samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Pedagoger og styrere/ledere skal også ha sin lojalitet overfor gjeldende lov og planer, men disse må tolkes i den konteksten de befinner seg i. Dette byr på utfordringer for den profesjonelle pedagog i daglig praksis sammen med kolleger og med barn og unge. Det kreves en kontinuerlig oppdatering og bevissthet for å definere sin profesjonelle rolle. Oppsummering Det synes som om pedagoger tilpasser seg sitt lokalmiljø og de lokale utfordringene. De har et bevisst forhold til styringsdokumenter, spesielt til læreplanen og rammeplanen, som begge oppleves å ha romsligere formuleringer enn lovverket. Det er ulike oppfatninger om hvor konfliktfylt spenningsfeltet er, mellom formålsparagrafenes formuleringer og forventingene fra foreldrene. Mange pedagoger har en pragmatisk tilnærming til temaet. Det synes som den enkeltes praksis er avgjørende for hvordan de forholder seg til formålsparagrafene. Arbeidsgruppene i formål prosjektet drøftet i hvilken grad formålsparagrafene har innflytelse på det daglige arbeidet i barnehage og skole og hva det betyr å ha en profesjonell tilnærming til arbeidet med barn og unge. Formålsparagrafene preger det daglige arbeidet i større eller mindre grad. Noen erkjenner at man i det daglige arbeidet ofte tar lett på innholdet i formålsparagrafene, også iblant fordi det kan reise problemer som må løses i den praktiske hverdagen. Det blir hevdet at lærerens bevissthet eller manglende bevissthet om livssyn preger opplæringen. Den enkelte pedagogs ståsted får stor betydning for hvordan formålsparagrafen praktiseres. Selv om perspektivene og erfaringene er ulike, er der felles trekk: Skolen og barnehagens arbeid er direkte eller indirekte påvirket av verdier som kan knyttes til flere religioner og livssyn. Skole og barnehage skal vektlegge likeverd, toleranse, rettferdighet, omtanke, omsorg og respekt for individet. 9

10 Spørsmål til dialog I hvilken grad har formålsparagrafene innflytelse på det daglige arbeidet i barnehage og skole direkte og/eller indirekte? Hvordan blir leder/styrers og pedagogenes rolle når vanskelige dilemmaer skal håndteres? Hva betyr en "profesjonell tilnærming" til arbeid med barn og unge når f. eks etiske dilemmaer behandles. Diskuter eksempler fra praksis i barnehage og skole? 10

11 Vedlegg Prosjektbeskrivelse Prosjektet ble planlagt og gjennomført etter følgende prosjektbeskrivelse: Mål Utdanningsforbundet må ha en aktiv og oppdatert holdning til formålet med opplæringen. Prosjektets mål er å få til en demokratisk behandling på grunnplanet i organisasjonen og med en profesjonell og faglig tilnærming til temaet. Begrunnelsen er at lærere og førskolelærere nå og i fremtiden vil forholde seg til barn og unge med ulik bakgrunn, tro og livssyn. Sentral styringsgruppe i Utdanningsforbundet Styringsgruppen som etableres, skal bestå av representanter fra utdanningspolitisk utvalg. Tiltak Sentralt Det velges ut fylkesstyrer, 4 kontaktes for at disse skal kunne være pådrivere i regionen gjennom arbeidsgrupper i sitt fylke. Sentral styringsgruppe Regionalt Fylkesstyrene etablerer arbeidsgrupper (ca. 4 personer) fra fylket, fortrinnsvis fra geografisk nærhet. Arbeidsgruppene må bestå av representanter for barnehage, grunnskole og videregående skole. Det er viktig at en ser ut over tillitsvalgtsjiktet. Arbeidsgruppene må ha en profesjonell og faglig tilnærming til temaet. Hordaland Oslo Troms Vest- Agder Sentralt Startkonferanse, én dag med arbeidsgruppene. Her må det være innspill utenfra forskere, frivillige organisasjoner, sentralstyret inviteres. Startkonferansen skal motivere, og det bør settes av tid til gruppevis planlegging i regionene. Regionalt Arbeidsgruppene i fylkene starter opp og planlegger arbeidet i regionen. Fagseminar eller andre aktiviteter for å få belyst temaet planlegges, og 2 4 møter i arbeidsgruppen beregnes. Skriftlig oppsummering av arbeidsgruppens arbeid foretas etter en mal. Sentralt Sluttkonferanse planlegges og gjennomføres av styringsgruppen sammen med sekretariatet. Sentralstyret inviteres. Sem Skr. oppsumm. Startkonferanse Sem. Skr. oppsumm. Sem. Skr. oppsumm. Sluttkonferanse oppsummering Sem. Skr. oppsumm. Rapport/oppsummering basert på oppsummeringene fra regionene og presentasjoner på sluttkonferansen, behandles i sentralstyret som avgjør hvordan saken skal behandles videre. Skr. opps. oppsum. SST SST 11

12 Verdigrunnlaget for ei fleirkulturell opplæring i barnehage og skole Foredrag i Utdanningsforbundet 21. januar 2003 Av Peder Gravem Innleiing Utgangspunkt i NOU 1995: 12 Opplæring i et flerkulturelt samfunn. Problemstilling: Kva krav bør stillast til verdigrunnlaget for opplæringa i eit fleirkulturelt samfunn, i eit samfunn med eit mangfald av ulike kulturar, religionar og livssyn? Da er det avgjerande kva form for pluralisme ein går inn for. Kva mål bør samfunnet ha for forholdet mellom majoritet og minoritetar? Under grunnspluralisme Formell likestilling på individnivå. Minoritetskulturane blir ikkje aksepterte, heller ikkje innanfor minoritetsgruppene. Overlever eventuelt som undergrunnskultur. Innlemmingsstrategi: Hard assimilering Apartheidpluralisme Minoritetane manglar formell likestilling både på individ- og gruppenivå, men har visse rettar og plikter som gruppe. Kan dyrke eigen kultur innanfor eigne samanhengar, men minoritetskultur blir diskriminert aktivt. Innlemmingsstrategi: Segregering Individpluralisme Formell likestilling på individnivå, men ikkje på gruppenivå. Minoritetskulturane blir aksepterte innanfor sine rammer, men får ikkje aktiv støtte frå storsamfunnet. Innlemmingsstrategi: Mjuk assimilering. Minoritetane tilpassar seg einsidig til majoritets kulturen og storsamfunnet. Gruppepluralisme Likestilling både på individ- og gruppenivå. Minoritetar får hjelp til å fungere i storsamfunnet. Samtidig blir det gjeve aktiv støtte til å oppretthalde eigen kultur og identitet. 12 Innlemmingsstrategi: Pluralistisk integrering. Majoritet og minoritetar tilpassar seg kvarandre når det gjeld kultur. Som NOU 1995: 12 støttar eg gruppepluralisme som mål og pluralistisk integrering som strategi. Gruppepluralisme, pluralistisk integrering og integrerande sosialisering Gruppepluralisme og pluralistisk integrering svarer til eit sosialiseringsforløp som NOU 1995: 12 omtalar som integrerande sosialisering. For å fremje integrerande sosialisering må opplæringa stimulere både majoritets- og minoritetselevar til ein viss fleirkulturell kompetanse og identitet. Dette krev at majoritet og minoritet tilegner seg en samansett felleskultur, ved å lære om kultur, religion og livssyn hos kvarandre. Dessutan krev det at elevane får betre fotfeste i eigen kultur og tradisjon, som utgangspunkt for å lære å forstå andre kulturar, religionar og livssyn. Krav til eit verdigrunnlag som skal fremje pluralistisk integrering For å fremje integrerande sosialisering (pluralistisk integrering) må skolen ha eit verdigrunnlag som oppfyller desse krava: 1. Verdigrunnlaget bør støtte gruppepluralisme som mål og pluralistisk integrering som strategi. Pluralistisk integrering inneber

13 13 at majoritet og minoritetar tilpassar seg kvarandre gjensidig, sosialt og kulturelt, at det er likestilling på individ- og gruppenivå, at skolen har som mål å kvalifisere alle elevar for eit felles liv i eit fleirkulturelt samfunn. 2. Verdigrunnlaget bør utformast slik at det på ulike måtar også kan få oppslutning ut frå ulike minoritetskulturar, og det bør krevje at skolen arbeider for forståing på tvers av verdimessige skiljeliner. 3. Verdigrunnlaget bør ha klare referansar til den fleirkulturelle situasjonen, og det bør innehalde normer som kan seiast å vere nødvendige for å oppretthalde gruppepluralisme. Her inngår bl.a. visse ideal, verdiar og prosedyrar krav om respekt for felles styresett og lovgjeving normer for rasjonell tenking og handling. Skolen sitt verdigrunnlag oppfyller krava Korleis skolen sitt verdigrunnlag er å forstå, kjem best til uttrykk i den generelle delen av læreplanverket (L97). Slik verdigrunnlaget her er forstått, oppfyller det etter mitt syn dei aktuelle krava. 1. At krava under det første punktet er oppfylte, framgår bl.a. av synet på einskapsskolen, av synet på elevane si utvikling av identitet og av forståinga av læring og opplæring. 2. I den generelle delen av L97 blir skolen sine grunnleggjande verdiar omtala som kristne og humanistiske. Dersom dette verdigrunnlaget blir forstått eksklusivt, oppfyller det neppe krava under det andre punktet. Men i L97 blir ikkje verdigrunnlaget forstått eksklusivt. Det er tale om verdiar som i vår kultur er formidla gjennom kristen og humanistisk tradisjon. Tilsvarande eller liknande verdiar kan også grunngjevast ut frå andre tradisjonar. Det blir tydeleg ut frå verdiane sin funksjon i skolen. Dei byggjer på det grunnsynet at menneske er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkeleg. Verdiane gjev grunnlag for toleranse og gjev rom for andre kulturar og skikkar. Samtidig krev toleranse personleg overtyding. Tilsvarande krev åndsfridom ikkje berre at ein er romsleg for andre syn, men også at ein har styrke til å stå for eigne overtydingar. Det er lett å forstå at ein slik kombinasjon av toleranse og overtyding, ut frå respekt for vårt felles menneskeverd, også kan få oppslutning ut frå andre tradisjonar. Når opplæringa også skal formidle kunnskap om nye kulturar og tradisjonar, vil det også stimulere til kritisk refleksjon og til å etterprøve eigne og andre sine verdiar. 3. Når det gjeld krava under det tredje punktet, inneheld verdigrunnlaget også normer som trengst for å oppretthalde gruppepluralisme. Vi kan nemne ideal og verdiar knytte til menneskeverd og menneskeleg likestilling, verdiar som rettferd, respekt for ærlegdom og sanning, omsorg for andre, personleg fridom osv. I skolen sitt verdigrunnlag inngår det også funksjonsnødvendige normer for rasjonell tenking og handling. For det første gjeld det som etisk forkasteleg å påverke elevar med manipulasjon eller tvang. For det andre byggjer verdigrunnlaget på at ein skal arbeide med eit mangfald av alternative teoriar og konkurrerande perspektiv. Det tilseier at standpunkt også skal underkastast kritisk etterprøving. For det tredje byggjer verdigrunnlaget også på at overlevert kunnskap og ny erfaring heile tida blir samordna og tilpassa kvarandre. Det tilseier at det også finst felles kriterier for å vurdere overtydingar (koherens som kriterium). Slik oppfyller skolen sitt verdigrunnlag også krava under det tredje punktet. Utforminga av verdigrunnlaget i formålsparagrafen (opplæringslova 1-2) Verdigrunnlaget for opplæringa, slik det er forstått i læreplanverket, legg opp til pluralistisk integrering. Eit heilt anna spørsmål er kor klart dette kjem til uttrykk i formålsparagrafen, slik han er

14 utforma i opplæringslova. Det første vi merkar oss, er at ingen av formuleringane i formålsparagrafen viser til den fleirkulturelle situasjonen. På den måten seier paragrafen heller ikkje uttrykkeleg korleis skolen skal handtere forholdet mellom majoritet og minoritetar med forskjellige kulturar, religionar og livssyn. Isolert sett kunne formuleringa om "kristen og moralsk oppseding" peike i retning av at skolen legg opp til assimilering av minoritetane. Men formålsparagrafen inneheld også normer som peikar i retning av grappepluralisme og pluralistisk integrering. Det skal bl.a. leggjast vekt på godt samarbeid mellom heim og skole. Opplæringa skal fremje likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, og skal støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Føresetnaden må da vere at det er foreldra som har det primære ansvaret for oppsedinga, og at det felles kultur- og verdigrunnlaget har innslag frå ulike kulturar, religionar og livssyn. Det står att eit arbeid med å utforme formålsparagrafen på ein måte som er i betre samsvar med verdigrunnlaget slik det er forstått i læreplanverket. Derimot er det ikkje sakleg grunnlag for å lese paragrafen som uttrykk for at skolen skulle ha individpluralisme og (mjuk) assimilering som mål. Det sterkaste argumentet for ei slik tolking måtte vere formuleringa som seier at grunnskolen "i samarbeid og forståing med heimen (skal) hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding...". Men Høgsterett har tolka dette på ein heilt annan måte: Formålsparagrafen tillet ikkje kristen oppseding av barn utan samtykke og samarbeid med foreldra. Høgsterett seier også at dei kristne og humanistiske verdiane som skolen byggjer på, er felles for mesta alle i Noreg, uavhengig av religion og livssyn. Begge tradisjonane byggjer på verdiar som sanning, menneskeverd, nestekjærleik, demokrati og menneskerettar. Denne tolkinga talar for at formålsparagrafen bør forståast slik at han nettopp støttar pluralistisk integrering til skilnad frå (mjuk) assimilering. Konklusjon På denne bakgrunnen har eg til slutt ei oppmuntring til forsamlinga. Det er neppe nødvendig å finne opp krutet på nytt. Etter mitt syn treng skole og barnehage heller ikkje noko nytt verdigrunnlag. Men det står mykje att før verdigrunnlaget er godt nok gjennomdrøfta og utforma i formålsparagrafar som kan vere mest muleg samlande. Lykke til med prosjektet! 14

15 Verdier i skolen Om verdigrunnlaget for en flerkulturell opplæring i barnehage og skole Av Andreas Føllesdal Utdanningsforbundet, Oslo, 5. mars 2003 Innledning Opplæringslovens formålsparagraf 1 2: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Det kan virke som skolens lærere bør formidle og prege elevene til verdier, og at det er uttrykkelig norske, kristne og humanistiske verdier som bør formidles. Men er dette forsvarlig? Noen vil hevde at dette er imperialisme og indoktrinering. Andre vil hevde at det er verdirelativisme å la være å formidle de kristne verdiene klart og entydig. Dette er sentrale spørsmål for utviklingen av lærerrollen i det 21. århundre; men svaret er komplisert. Jeg skal argumentere for at morgendagens innbyggere trenger et knippe felles verdier og normer - medborgerverdier og -normer, og at skolen må bidra til at de tilegner seg disse verdiene. Men verdiene er ikke utpreget norske, og bør ikke kalles kristne og humanistiske. Jeg har ikke svar på nøyaktig hvilke verdier som bør formidles, men mener at hva de består i, hvordan de bør formidles, og hva de bør kalles, krever langt mer gjennorntenkning enn det Utdanningsdepartmentet, Statsminister Bondevik, og Verdikommisjonen syntes å mene. Det er derfor en stor glede å få drøfte disse kompliserte temaene med Utdanningsforbundet, med tanke på hvilke verdier som bør formidles i norske skoler og barnehager. Jeg vil 1) først utdype livssynsmangfoldet som en særlig utfordring for verdiundervisning i skolen: verdiuenighet gjør det vanskeligere, men også viktigere, å sikre et felles verdigrunnlag. 2) dernest vil jeg se på noen foreslåtte grunner til at det kan tenkes at elever bør preges til felles verdier i skolen, og legge vekt på behovet for tillit oss imellom; 3) Så begynner jeg på arbeidet med å avklare hvilke verdier vi bør ha felles. 4) Deretter vil jeg forklare hvorfor disse verdiene ikke bør kalles norske, kristne eller humanistiske. 5) Til sist noen kommentarer om hvorfor elever likevel bør lære om kristendom. Jeg mener altså at skolen skal bidra til å gi barna normer og verdier. Men dette knippet av verdier og normer, som vi kan kalle "medborgerverdier" og "medborgernormer", må avgrenses og utdypes nøyere. Vi kan utsette, men bør ikke avverge eller unngå en viktig offentlig debatt om et moralsk felles grunnlag blant morgendagens medborgere. 1. Livssynsmangfold som utfordring Mangfoldet av livssyn er en stor utfordring for vårt norske samfunn. Vi må forsone oss med at reflekterte og moralske samfunnsmedlemmer ikke vil bli fullstendig enige om hva det gode liv består i, og at vi vil vurdere mange livssituasjoner og muligheter forskjellig: det er slående at 15

16 mange av oss er grunnleggende uenige om verdien av aktiviteter: er de nødvendige onder, eller noe av det som gjør livet verd å leve? Dels fritidssysler - hagestell, klesinnkjøp, og dels sentrale livsaktiviteter: utdanning, lønnsarbeid. Livssynsmangfoldet tvinger oss til å spørre hvordan et rettferdig samfunn bør håndtere slike forskjeller. Vi trenger felles kriterier for rettferdige samfunnsinstitusjoner, på tvers av livssynsforskjeller, og felles regler for oppførsel på tvers av et mangfold av livssyn og tradisjoner. Dette stiller store og nye krav til verdiundervisningens plass og innhold i den obligatoriske skole. Et rettferdig samfunn må behandle alle medlemmer som likeverdige, uavhengig av deres livssyn men hvordan? Hvor langt skal respekten for andres livssyn og kultur gå? Livssynsmangfoldet utfordrer både våre oppfatninger av gårsdagens Norge, og våre forventninger til det fremtidige norske samfunn. Skolen må håndtere begge utfordringer når den skal undervise morgendagens samfunnsborgere, gi dem identitet som individer og som norske, og gi dem trening i dialog. 2. Hvorfor trenger vi felles verdier? Verdikommisjonen skulle identifisere verdier som samler bred oppslutning og som det er viktig å forsvare for at vi kan ha et godt samfunn. a) For å sikre oppslutning om lovene? En grunn til å ha felles verdier er at de er nødvendig for å sikre oppslutning om lovene. Lovgiverne må kunne stole på at befolkningen adlyder: 16 Å formidle verdier er viktig for folk flest - men også for oss politikere. Når lov skal vedtas, må den ha støtte i folket. Ellers blir den ikke etterlevd og den blir vanskelig å håndheve. Lovgiverne på Stortinget er derfor avhengig av verdi-leverandørene i det sivile samfunnet. Vi er alle deltakere i denne "kollektive verdiskapning", og vi trenger derfor stadig å besinne oss på hvilken "kultur" vi skaper innad i familien, i skolen, i kirken, i bedriften, i fjernsynsruta. (Bondevik 1997) Slik dette argumentet blir formulert bygger det på et svært uheldig syn på forholdet mellom befolkningens og lovgiverens verdier: avvik mellom lovene og folks rettsoppfatning antas å være i folkets disfavør, og verdileverandørene i det sivile samfunn har til oppgave å korrigere folkets verdier. Et nærliggende, mer troverdig alternativ ville selvfølgelig være at slike avvik bør mane til besinnelse både hos politikere og hos befolkningen. Mange deriblant mange kristne som deler Bondeviks verdisyn mener for eksempel at protest mot urimelige lover kan forsvares, med sivil ulydighet, kirkeasyl, og sågar revolusjon om nødvendig. Lovgivere møter derfor viktige dilemmaer i valget mellom å uttrykke folkeviljen og å forme den. Disse dilemmaene bør ikke skjules, men drøftes. Norske innbyggere bør være istand til å drøfte slike spørsmål i alle fall for seg selv, og gjerne med andre. b) Medisin mot uheldig samfunnsutvikling? Felles verdier er som medisin for å snu uheldige samfunnstrekk (Bondevik 1997a). Minst tre spørsmål må besvares før en liste av samfunnsproblemer aksepteres. Hva skal telle som problemer? Begrepet "økt materialisme" må klarlegges grundigere før det er mulig å vurdere om dette er noe alle bør betrakte som et problem. Det er for eksempel ikke enighet i befolkningen om hvorvidt det er moralsk galt å drive næringsvirksomhet i den hensikt å oppnå fortjeneste. Familiebrudd er heller ikke alltid å forstå som en verdiforvitring: det kan være en forsvarlig

17 flukt fra et uakseptabelt kjønnsrollemønster, eller en forståelig reaksjon på en uholdbar livssituasjon for småbarnsforeldre med sterke krysspress. Men noen problemer mener jeg vi bør kunne sikre enighet om - i alle fall blant de som er opptatt av å respektere alles likeverd: vold og andre angrep; uforsvarlig forskjellsbehandling for eksempel i form av diskriminering... Er det blitt vene? Ta som eksempel incest og andre avskyelige seksuelle overgrep, som utvilsomt blir avdekket oftere nå enn før. Men noen kilder tyder på at dette også har vært kjent, og kanskje har skjedd før (1. Mosebok 19: 30-38). Poenget her er at økt oppmerksomhet og informasjon om overgrep i dag, ikke sier oss noe om hvor utbredt det var under tidligere samfunnsforhold. Skyldes forverringen manglende bevissthet om verdier? Det er ikke opplagt at eventuelle umoralske handlingsvalg kan og bør korrigeres med en moralsk opprustning. Vi må forstå årsakene til forverringen før vi kan vurdere hvilken medisin som er egnet. Bruk av svart arbeid kan tjene som eksempel. Kulturminister Svarstad Haugland har selv betalt svart for pass av barn, som en nødløsning i en avgrenset periode. Vi kan derfor anta at det ikke nødvendigvis er rettferdighetssansen eller den moralske ryggrad hos folk det er noe i veien med. En minst like nærliggende hypotese er at lover, regler og manglende håndhevelse av dem skaper store moralske dilemmaer og fristelser. En del av disse utfordringene skyldes at det er uenighet oss imellom, av flere slag: Uenighet oss imellom om hva som er å betrakte som onder og goder, og hvordan de skal avveies mot hverandre. Uenighet mellom lovgiver og befolkning om verdier. Uenighet om hvilke oppgaver som tilfaller staten og hvilke som bør utøves av hvilke andre samfunnsinstitusjoner - det vil si om institusjonenes rette verdi. c) Behovet for tillit Mye av det vi verdsetter kan bare oppstå i samarbeid med andre - tenk bare på fotball, konserter og spill. Samfunnsordningene som helhet kan også betraktes som slike samarbeidsverdier. Mange slike eksempler illustrerer det som kan kalles forsikringsspill (Sen 1967, Taylor 1987): jeg foretrekker å samarbeide, men bare dersom jeg vet at de aller fleste andre gjør likedan. Dette er kanskje den holdningen vi ofte må ønske hos hverandre i samfunnet: vi er motivert til å overholde regler og gjøre vårt, men under forutsetning av at andre også følger opp. Om det er mange gratispassasjerer på en ordning kan oppslutningen forvitre. Et eksempel på ordninger som krever sikkerhet om andres oppslutning er der jeg hjelper deg nå, i forvissning om at jeg vil få hjelp av andre dersom, eller når, jeg selv trenger hjelp. Mange skatter er slik. Folketrygdordningen i Norge er et godt eksempel: Dagens pensjonsinnbetalinger går til å betale for dagens pensjonister, mens morgendagens arbeidstakere må betale vår pensjon. Dersom dagens arbeidstakere ikke har tillit til at morgendagens arbeidstakere vil delta, rakner hele ordningen. Vi må ha tillit til at alle slutter opp om viktige fellesordninger, også når vi er dypt uenige for eksempel om religiøse spørsmål. Derfor er det også viktig at dagens barn og elever opplæres til felles verdier slik at de slutter opp om rettferdige ordninger. Så vi har behov for et felles verdigrunnlag som både kan avklare hva som skal kreves av rettferdige ordninger, og som kan formidles i skolen og i samfunnet forøvrig, og slik bidra til å sikre allmenn oppslutning om samfunnsordningene - og vilje til å endre de ordningene som må forandres for å være 17

18 forsvarlige. 3. Hvilke verdier må vi ha felles? På noen områder synes det opplagt at vi må insistere på felles verdier, og sosialisere andre til dem dersom de andre ikke deler diss verdiene allerede. Dette gjelder for eksempel trygghet mot vold, betaling av rettferdig skatt, sikring for uføre, arbeidsløse og eldre, og tilbørlig respekt for flertallsbeslutninger. Opplæringsloven: likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, økologi, internasjonalt ansvar Opplæringsloven nevner noen verdier: Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Læreplanen: likeverd, respekt og ansvar for andre, respekt for demokrati, likestilling mellom kjønnene, ærlighet, sannhet. Disse verdiene og normene inngår i en rekke forskjellige livssyn, og kan begrunnes innenfor en rekke av dem. Det må være et viktig krav i et samfunn som skal respektere alles likeverd. Tilliten til hverandre må vi kunne oppnå og opprettholde ved å bygge på en overlappende enighet blant en rekke livssyn som er enige om respekt for mennesket selv om de er uenige i mye annet. Hvilke verdier må vi så ha felles, og bør være på pensum slik at lærerne preger elevene til dem? En uttømmende liste utover de som har vært nevnt her tror jeg ikke at filosofer har særlig kompetanse til, men et par kommentarer kan være til nytte: Partipolitiske verdier? Det virker vel opplagt for mange - men kanskje ikke for alle politikere - at skolen ikke skal prege elevene til nøyaktig de, og alle de verdier og normer som gjenspeiler stortingsflertallets og regjeringens partipolitiske plattform til enhver tid. Det kan vel heller ikke være forsvarlig at lærere forsøker å sosialisere elevene til sitt eget partipolitiske program? Men skal lærerne sosialisere elever til alle verdier som er partipolitisk fellesgods, eller bare det som er nødvendig for å sikre stabilitet og oppslutning om samfunnsinstitusjonene over tid? Uvitenhetens slør En del diskusjon om hvilke verdier som bør formidles kan hjelpes på vei ved å ha klart for seg at et rettferdig samfunn må sikre alles likeverd. Men innholdet i dette vage idealet er særlig vanskelig å presisere i samfunn preget av livssynsmangfold. En måte å gi uttrykk for alles likeverd er ved å kreve at samfunnsinstitusjonene kan begrunnes overfor alle berørte parter som er parat til å respektere hverandre. Filosofen Rawls (på norsk 2003) foreslo i en litt annen sammenheng at vi kan tenke oss en opprinnelig posisjon, en tenkt kontraktsituasjon der forskjellige parter er samlet for å bestemme kriterier for et rettferdig samfunn. Men disse partene vet ikke hvilke talenter og evner de har, deres egen rase og kjønn, eller hvilken rolle de selv vil ha i samfunnet. De vet heller ikke hvilken religion eller hvilket livssyn de har eller hvilken generasjon de tilhører. Partene må ta sine avgjørelser bak et slør av uvitenhet. Et slikt slør hindrer partene fra å ta usaklige hensyn når de argumenterer om hvordan goder og byrder bør fordeles, og om hvilke talenter som bør premieres. Kanskje kan vi også argumentere bedre om hvilke medborgerverdier og normer lærere bør formidle ved å tenke på hvilke slike verdier og normer parter bak et slør av uvitenhet ville støtte, selv om partene ikke kjenner detaljene i sine egne livsplaner og livssyn. 4. Hva skal verdiene hete? 18

19 Blant de verdiene som elever bør preges til er altså likeverd, respekt og ansvar for andre, respekt for demokrati, likestilling mellom kjønnene, ærlighet, og sannhet. Men hva skal de kalles? Det er ikke viktig at de er norske. Det kan være verd å merke seg at ingen av disse verdiene er særpreget norske, men tvert imot verdier og normer som synes å ligge til grunn for de aller fleste samfunn vi betrakter som rettferdige. Det er ikke viktig at de er kristne og humanistiske... Mange av de verdiene vi mener alle bør slutte opp om er fellesgods blant mange verdensreligioner og ikkereligiøse livssyn. Ikke minst gjelder dette den jødiske religion, som jo til og med aksepterer de ti bud. Merkelappen "kristne", eventuelt "kristne og humanistiske" verdier, er derfor uegnet, både i verdidebatten og i livssynsundervisningen i skolen (se Føllesdal 1996,2002). Ny merkelapp er nødvendig Selve merkelappen "kristne og humanistiske" verdier bør erstattes. Det er svært uheldig å benevne medborgerverdiene og -normene som "kristne og humanistiske." For det første finnes dette grunnlaget også i mange andre om ikke i alle religioner og livssyn. Nordmenn med andre livssyn fortjener å omtales på en måte som respekterer livssynsmangfoldet i det norske samfunn. Beskrivelsen av dette grunnlaget som "kristent og humanistisk" er dermed unødig ekskluderende og uklar, og bør unngås i offentlige dokumenter fra myndighetenes side. Enten er beskrivelsen ment ekskluderende, i den forstand at andre livssyn ikke har disse verdiene. I såfall er den påviselig feil, og krenkende. Eller så er beskrivelsen et uheldig og utilbørlig uklart forsøk på å favne om noe fellesgods i mange verdensreligioner og livssyn. Dette er ikke bare pirk om ord, for valg av denne ordbruken gjør det vanskeligere å skjelne gode argumenter fra dårlige, og åpner for den feiltolkning at begrunnelsen for å insistere på disse normene er at dette er normer i flertallets livssyn. Beskrivelsen "kristne og humanistiske" åpner også for uklarhet og usikkerhet hos lærere, elever, myndigheter, foreldre, og internasjonale domstoler om hvilke verdier og normer som skal formidles. Frykten for manipulering og illegitim maktbruk fra skoleverk og departement er kanskje ubegrunnet, men en annen ordbruk vil fjerne denne tvilen. Og sist, men ikke minst: vi trenger et felles språk og referanserammer når vi argumenter om hvordan samfunnet bør være innrettet. For slike refleksjoner trenger vi et språk som unngår å legger ett bestemt livssyn til grunn. En mer inkluderende merkelapp, som for eksempel "fellesskapsverdier" eller "medborgerverdier", eventuelt "medborgernormer", kunne vært valgt. En slik merkelapp ville også gjort det klart at innholdet må diskuteres, og dermed fremme en høyst nødvendig avklaring om hvilke normer og verdier som ansees nødvendig at de aller fleste deler i Norge. 5. Hva bør elevene lære om kristendom? Det kan virke som dette fører til at elever ikke bør lære om kristendom over hodet. Men det stemmer ikke: Kristendom er viktig å kunne mye om, men av andre grunner enn at kristendommen alene forvalter fellesverdiene. For å forklare dette kan det være oppklarende å peke på at utdanning har minst fire formål. a Medborgernormer Vi har behov for et felles normgrunnlag og krav til adferd. Disse medborgernormene omfatter normer læreplanen nevner, om likeverd, respekt og ansvar for andre, respekt for demokratisk konfliktløsing, og sannhet. Vi må kunne forvente dette fellesgodset hos hverandre for å kunne begrunne og vedlikeholde et rettferdig, tolerant samfunn. Holdningsdannelse, blant annet i skolen, må ta sikte på å oppnå allmen oppslutning om disse medborgernormene. b Utdanning 19

20 til selvinnsikt Skolen må fremme den enkeltes mulighet til å leve et liv hun selv opplever som meningsfylt, i samsvar med sitt eget livssyn. Hun må bli i stand til å utnytte egne evner, anlegg og muligheter i fellesskap med andre. Hver av oss må derfor ha kunnskap om våre indre muligheter, våre evner, talenter, og våre styrker og svakheter i forhold til de rammevilkår samfunnet vil tilby oss senere i livet, c Utdanning som redskap Utdanning kan gi oss beslutningsgrunnlag for valg av yrker, utdannelse og interesser, og for deltakelse i demokratiske beslutninger. Vi må kjenne til de muligheter og skranker som samfunnet tilbyr. En viktig utfordring er å ruste dagens elever til morgendagens samfunn, der det vil bli behov for flere med høy utdannelse, og der evnen til omstilling og interesse for etterutdanning vil bli viktig. "Vitenskapelige arbeidsmåter", om kildegranskning og kritisk vurdering av forklaringer, er viktig redskap elever bør lære (Bjørnsrud 1997,225). I tillegg trenger alle innsikt i viktige kulturelle referanserammer. Vi må avklare både hvilke felles referanserammer som er viktige for oss alle, og hvilke referanserammer morgendagens samfunnsmedlemmer bør ha felles når lover og beslutninger skal fattes på demokratisk vis. Behovet for solid kunnskap om norsk kultur som et slikt redskap er en pedagogisk utfordring i et samfunn med flere livssyn. Alle må for sin egen del være godt informert om kristne høytider og deler av norsk historie, slik de preger dagens kultur og institusjoner. Men behovet for å forstå den norske kulturen kan i alle fall ikke bety at skolen skal oppdra elever til alle idealene i den kristne Bergprekenen, eller til alle ti bud i den jødiske og kristne tradisjon. Slik opplæring vil bryte med andres livssyn og deres interesse av å ikke utsettes for utilbørlig indoktrinering, Utdanning som adgangskort Utdannelse og karakterer fungerer også som adgangskort til høyere utdannelse og stillinger. Noen elementer av utdanning og karakterer er dermed posisjons- eller statusgoder som ikke kan fordeles likt. For dette formålet er utdanning og gode karakterer et knapt gode, for den relative andelen av utdanning, og den relative karakteren, blir viktig. For eksempel blir opptakskravene til studier høyere etterhvert som flere får tilleggspoeng: vi kan ikke alle være litt over gjennomsnittet i befolkningen. Ut fra disse formålene fremstår fire av målsettingene med KRL-faget som gode (jf. læreplanen 89 90; Føllesdal 1996). Elevene i den norske grunnskolen er dagens og morgendagens medborgere. 1) De må sosialiseres til medborgernormer, deriblant demokrati, likeverd, sannhet og politisk toleranse. Dette fellesgodset er nødvendig for at vi skal kunne omgås hverandre i tillit til at alles likeverd blir respektert. 2) De trenger også trening i å omgås og drøfte etikk og livssynsspørsmål blant mennesker med forskjellige livssyn, i et felles fag. Disse to er ikke særpreget kristne. Men det er to målsettinger der kunnskap om kristendom er viktig: 3) De må derfor også ha informasjon om flere av de livssyn som er og vil forbli utbredt i Norge, for å sikre at elevene vil ta tilbørlig hensyn til annerledes troende i sin hverdag og ved politiske beslutninger. Merk at det må trås varsomt. For eksempel kan det være uheldig for medlemmer av Det Mosaiske Trossamfund å konstatere at de ti bud inngår i læreplanens oversikt over kristen tro og etikk, men ikke nevnes under jødedommen (101). Noen foreldre vil muligens motsette seg at barna lærer noe om andre religioner i det hele tatt (Diaforsk evaluering av KRL-faget 2A 254,3B 20