Regional plan for Hardangervidda. Oppsummering etter offentlig ettersyn og høring med frist 1. april 2011.

Transkript

1 Til styringsgruppa Fra prosjektleder Regional plan for Hardangervidda. Oppsummering etter offentlig ettersyn og høring med frist 1. april Innhold Generelle merknader s.1 Fortløpende oversikt over høringsuttalelser s. 2 Oppsummering og vurdering av høringsuttalelser s. 4 Samlet vurdering av noen enkeltpunkt s. 34 Oppsummering forslag til endringer s. 38 Generelle merknader Dette notatet gir en oppsummering av alle innkomne merknader, samt mine vurderinger av innspillene. Mange av vurderingene er gjort etter rådføring/dialog med kommunenes og fylkesmennenes administrative representanter. Det kom inn 68 høringsuttalelser, som oppsummeres nedenfor. For utfyllende detaljer vises det til selve høringsuttalelsene. De er lagt ut på nettsiden med samme nummerering, se I høyre kolonne gir jeg mine vurderinger og anbefalinger. For enkelte spørsmål som flere har tatt opp, er dette kommentert felles rett etter oppsummeringene. Merk: alle henvisinger nedenfor til sidetall i planrapporten forholder seg til høringsutgaven, og ikke til revidert versjon. Dette kan noe avvike fra revidert utgave. Alle uttalelser er viktige, men alt kan ikke etterkommes. Dels fordi de er i konflikt med hverandre og dels fordi det vurderes som uheldig sett i forhold til helheten og planens målsettinger. I hovedsak er endringsforslagene knyttet til korrigeringer basert på nye innspill/ny kunnskap lokalt (forhold som burde vært fanget opp tidligere) forbedring/presisering/tydeliggjøring av høringsutgavens intensjoner tetting av hull i planrapporten endelig avklaring av kartutforming Noen innspill fra kommunene og fylkesmennene gjelder spørsmål det har vært enighet om før. Nye opplysninger kan gi god grunn for å endre planen på dette. Men i de fleste tilfellene fråråder jeg større endringer på slike punkt. Jeg håper vi også rydder bort en del uklarheter ved å benytte ett plankart basert på soner (se vurdering helt sist i notatet). Samlet sett anbefaler jeg en del endringer i kart og rapport. Styringsgruppa må drøfte om de ønsker å følge opp disse forslagene, og om det er andre forhold den ønsker endret. Det blir en vurderingssak, betinget av omfang på endringer, om planen må ut på ny høring. Sist revidert

2 Oversikt over høringsuttalelser 1. Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/johan Vaa og Nils Bjørn Vistad 2. Uvdal utmarkslag BA 3. Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet 4. Mykkestue sameige v/nils Peter Undebakke 5. Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal 6. Dagalifjellets Vel 7. 8 utmarkslag i Tinn v/jonny Marumsrud 8. Tessungdalen Utmarkslag v/asgeir Midtbøen 9. Skirvedalen Utvikling v/halvor Dale 10. Småroe Hyttelag 11. HA Vinje v/johan Vaa 12. Møsstrond Grunneigarlag v/henning Poulson 13. Vågslid Grunneigarlag v/nils Vågslid og Halvor Vinje 14. IL Rein v/oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/tommy Lindskog grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe 16. Veigdalen Grunneigarlag v/olav Indgjerd 17. Geir Rhoar Halland. 18. Even Rennehvammen. 19. Olav Vebjørn Tandberg 20. Sondre Reis Halvorsen 21. Øystein Fossberg 22. Gudveig Hagen Røste 23. Nils Arne Herleiksplass 24. Aslak Geir Skurdalen 25. Aslak Paalgard 26. Arvid Borgen 27. Aileen Flatakker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte 28. Hilde Irene Dalen 29. Johannnes Lurås og Sonnev Lurås 30. Aksjonsgruppe v/sonnev Lurås 31. Olav Hans Luraas 32. Gunnulv Grasdalen 33. Skinnarbu Høgfjellshotell v/olav Skinnarland 34. Rauland turist v/stein Birger Johnsen 35. Harald H. Kvålen 36. Harald A. Kvålen 37. HA 300 v/kjell Ove Seim. Sist revidert

3 38. Røldal fjellstyre v/ingebjørg Nordbye Seim 39. Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/trine Hilstad 40. Buskerud bondelag v/olav Bjotveit 41. Telemark Bondelag v/amund Johnsrud 42. Hardangerrådet v/trude L. Rinaldo 43. Regionrådet for Hallingdal v/knut Arne Gurigard. 44. IS Rv 7 v/knut Arne Gurigard 45. RV 7 Norgesveien as v/lars H. Lægreid 46. Den Norske Turistforening v/kristin Krohn Devold og Kjartan Askim 47. Naturvernforbundet i Telemark v/tormod Svartdal 48. Naturvernforbundet i Hordaland v/oddvar Skre 49. Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/beate Aase Heidenreich 50. Direktoratet for Naturforvaltning 51. Fylkesmannen i Telemark 52. Fylkesmannen i Buskerud 53. Fylkesmannen i Hordaland 54. Riksantikvaren 55. Statnett 56. Statkraft 57. Jernbaneverket 58. Forsvarsbygg 59. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet 60. Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd 61. Kulturminnevernet i Buskerud 62. Nore og Uvdal kommune 63. Hol kommune 64. Tinn kommune 65. Vinje kommune 66. Odda kommune 67. Ullensvang herad 68. Eidfjord kommune Sist revidert

4 Oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene Oppsummering av innspill: 1. Hardangervidda Grunneigarsamskipnad (HG) v/johan Vaa og Nils Bjørn Vistad: Støtter målsettingen om et godt samspill mellom villreinsikring og fjellbygdliv, og understreker viktigheten av at ansvarlige myndigheter har dette klart for seg i fortsettelsen. Registrerer at prosjektet skiller mellom tradisjonell utmarksnæring og annen utmarksnæring. HG mener en med fordel kunne inkludere alt i samme begrep. Arealsonering: ber om at Valldalen tas ut av villreinsonen, at grensen trekkes på 1000 moh. og viser til Vinje HG og støtter forslag derfra om endringer. Bemerker at det bør være samsvar mellom tellende areal og nasjonalt villreinområde. Konstaterer at meningene om brøyting over Imingfjell er delte. Støtter forslaget om et Hardangerviddaråd, men forutsetter at grunneierinteressene og samarbeidsorganet for fjellstyrene (SfH) skal ha en plass i dette. Mandatområdet bør inkludere vernet areal. Kommenterer ferdselstyring og buffersoner. Understreker viktigheten av at fjellkommunene får god anledning til å nytte sitt sparsomme ressursgrunnlag, HG opplever planen som et ærlig skritt i rett retning, men understreker viktigheten av fortsatt fokus. 2. Uvdal utmarkslag BA (flere) Representerer Fjellsnaret i Øvre Uvdal og eiendommer på Dagalifjell og Jønndalen. Viser til at i utviklingen av Fjellsnaret legges det opp til bærekraftig utvikling med fokus på natur, kultur og miljø, samt å benytte lokale og regionale hytteleverandører. Påpeker at I Nore og Uvdal ble planprogram og tidlig fase av planen mottatt med stor skepsis grunnet usikkerhet omkring hva planen i praksis ville innebære. Uvdal Utmarkslag BA ønsker å berømme styringsgruppa for regional plan for Hardangervidda og Nore og Uvdal Kommune/Nore og Uvdal Næringsselskap for arbeidet med å gi oss grunneiere og næringsdrivende reell Prosjektleders vurdering og anbefaling: Valldalen, se omtale sist i dokumentet. Hvem som skal sitte i dette rådet må det tas stilling til når man er ferdigdrøftet mht. hva rollen skal være. I handlingsdelens punkt om dette anbefales det å inkludere setningen: Det må vurderes nærmere om rådet skal være en møtearena for både offentlige og private aktører, eller om det kun skal være en offentlig arena. Sitatet inneholder ikke forslag for oppfølging. Men det er blomster til både styringsgruppa og kommunen som det er hyggelig å merke seg. Sist revidert

5 mulighet til å påvirke planarbeidet... Til nå er det etter vår mening bevist gjennom planforslag av at dette virkelig er en mulighetenes plan. Understreker viktigheten av de grep som er tatt på Dagalitangen. 3. Grunneiere på Dagalitangen/Østfjellet (flere) Understreker viktigheten av villreinbeiter på Dagalitangen, og er sterkt kritiske til å stenge reinens trekkveger ut på tangen. Foreslår at Dagalitangen defineres som sone B, nasjonalt villreinområde, i alle fall inntil effekten av økt villreinstamme er testet ut. Dersom dette ikke tas til følge, ber de om at lovligheten i foreslått arealbruk vurderes. Mener utbygging gir stor økonomisk verdi for noen få, mens andre må holde friområder og dessuten mister jaktretten. Etterspør hvem som skal betale for tap av jaktkort, og mener det bør framgå av planen. 4. Mykkestue sameige v/nils Peter Undebakke Utgjør østlige delen av Østfjellet grunneierlag. De bemerker følgende: Sameiet er enige i at Dagalitangen tas ut som villreinområde. Men de er uforstående til de faglige vurderinger NINA og NVS gjør i sine avgrensninger. Støtter mindretallsforslaget om vinteråpen Fv 124 mellom Uvdal og Tessungdalen. Er sterkt kritisk til at ordførerne i Rollag og Tinn bruker denne planen som ledd i arbeidet med å skaffe finansiering til vidløftige planer på Vegglifjell. Er også kritisk til at vegen mellom Tinn og Rauland ikke omtales mer mht. villreintrekk mellom Hardangervidda og Brattefjell/Vindeggen. 5. Ungdommer i Åsbøgrend og Hallandgrend i Nore og Uvdal Etterlyser utviklingsmuligheter i Seterdalen. De ønsker at Planforslaget er en konsekvens av dagens situasjon med omfattende bebyggelse og Fv. 40 over Dagalitangen. Alt bebygde områder kan videreutvikles innenfor visse rammer. Men en åpen korridor ved Ånevatn skal ikke bebygges. Nasjonalt villreinområde skal omfatte de aller viktigste leveområdene for villreinen, på Hardangervidda og andre steder i landet. Men det vil fortsatt være mange områder med rein som ikke er definert som nasjonalt villreinområde. Dagalitangen vurderes i dag som lite aktuell for villreinen med en stammestørrelse på ca dyr, og så vidt mange hindringer ved tangehalsen. Men dyr vil nok fra tid til annen vil trekke ut der. At noen får utbyggingsretter, og andre ikke, er en alvorlig, men kjent problemstilling fra all arealplanlegging. Det må eventuelt løses på lokalt plan i mer detaljerte planer, evt. også i jordskifte. Denne plane tar ikke stilling til tellende areal og jaktkort. Det vil villreinnemnda gjøre på et seinere tidspunkt. Merknadene tas til etterretning. DN (50) og Fylkemannen i Telemark (51) kommenterer også trekk mot Brattfjell/Vindeggen. Grensa er trukket slik Nore og Uvdal etter sine omfattende prosesser har ønsket det, og også etter intern høring. I vest går grensen i vassdraget slik Sist revidert

6 Hyttesonen skal følge skoggrensen mot Hallandfjell/Brennatten i Åsbøfjellet og at vestlig grense skal følge vassdraget fra Svartepytt og nordover. De påpeker at det allerede er lagt ned mye moderne infrastruktur og store investeringer i området. De håper dette kan bli en mulighetenes plan for de også. 6. Dagalifjellets Vel Organiserer ca. 800 av de ca fritidshusene i dette området. De slutter seg til Nore og Uvdal kommunens vurderinger utmarkslag i Tinn v/jonny Marumsrud: Denne uttalelsen representerer mer enn 1400 km². Deres hovedpunkter er: Generelt: Hadde store forventninger til grunneierdeltakelse i planarbeidet, men synes ikke dette er innfridd. Mener planforslaget gir offentlige myndigheter mulighet for styring, og mindre muligheter for næringsutøving. Leveområdet for villrein: Ber om at grensa for villreinens leveområde blir vurdert på nytt i nærmere samråd med grunneierne. Og at det legges inn soner med ulike regler etter områdenes viktighet for reinen. Landbruksbegrepet: Registrerer todelingen av utmarksnæring i 2.2, og ser at det kan gi noe mer forutsigbarhet og næring. Men spør hva som ligger i at støler, driftshusvære og næringsbygg ikke kan skilles fra hovedbruket. Mener planen må slå fast at jakt/fiske/hytteutleie er å regne som landbruk innenfor planområdet. Ønsker egne retningslinjer for kiting, hundekjøring og sykling. Ønsker motorferdselplaner som i Vinje i alle kommunene. Arealsoner: dette innspillet ønsker, mens man i øst ønsker området utvidet. Grunneiere benytter her sin rett til å få fokus på noe de ikke fikk gjennomslag for i kommunen i første runde. Kommunestyret har nå i sin siste høringsuttalelse bedt om endring i samsvar med dette innspillet. Jfr. innspill 62. Dette området representerer et verdifullt seterlandskap, og jeg har forstått det som en viktigst grunn til at kommunen tidligere har ønsket utbyggingen avgrenset av vegen. Jeg anbefaler at planen blir opprettholdt slik kommunen tidligere har ønsket. Tas til etterretning. Det har vært gjennomført lokale prosesser der grunneiere og andre har vært invitert inn. Referanseforumene har også vært en arena. Men erfaringen er vel at dette aldri blir godt nok, og det er beklagelig hvis de følger at de ikke har vært nok med i dialogen. Videre sonering av villreinens arealbruk er foreslått i handlingsplanens prosjekt Villreinens arealbruk. Tinn kommune anbefaler ytre avgrensning av nasjonalt villreinområde som i høringsutgaven (innspill 64). Jeg anbefaler ingen endring av denne sonen. Formuleringen om fradeling er i henhold til lovverket, og kun en presisering. Landbruksbegrepet er drøftet mye i planen, og store deler av styringsgruppa har nok ønsket løsninger som her er omtalt. Jeg kan ikke forstå at vi med de rammer pbl setter, kan tøye dette lenger. Retningslinje 2.4 fastslår at kiting, hundekjøring og sykling bør styres til områder med minst mulig konflikt med villrein. Dette er et punkt som krever oppfølging, og det er vel det utmarkslagene sikter til. Vinje er en forsøkskommune mht. motorferdsel. Andre kommuner kan ikke, i alle fall ikke foreløpig, ha samme ordninger som Vinje har. Sist revidert

7 Ønsker åpning for fritidshus i sone B, eller endret avgrensning Deler av sone C (mindre daler, til dels med fast bosetting) ønskes overført til sone D, E eller F. Må ha mulighet for enkelte tomter for fritidsbebyggelse. Området ved Møsvatn (Sund) bør inngå i sone E, som ellers rundt Møsvatn i Vinje Går ut fra at ytre grense for sone F (hyttesone) kan justeres i kommuneplan. Fv 124- Tessungdalen-Uvdal: Mener vinteråpen veg her er av stor betydning. Om handlingsplanens prosjekt om Lufsjåtangen presiseres at de forventer prøveordning av vinteråpen veg som del av dette. Forvaltning: Et evt. Hardangerviddaråd må ha bred grunneierrepresentasjon Viser til erfaring med driftsplan i Mårfjell sameige. Dette er en 4-årig plan med delegering av flere funksjoner til lagets ledelse, bla. motorferdsel og forhåndsgodkjenning av bygg. Konkluderer med at der grunneiere/organisasjoner lager driftsplaner for større områder, kan en forenkle saksbehandling og delegere forvaltningsoppgaver i samsvar med plan. Utmarks/grunneierlag er en ressurs i forvaltningen. De er skuffet over at dette temaet ikke er tatt opp i planen. 8. Tessungdalen Utmarkslag v/asgeir Midtbøen Har mange kommentarer knyttet til vinterstenging av Fv 124, noen refereres nedenfor: planens føringer om Fv124 bidrar ikke til bo- og virkelyst mener konklusjonene om veien har vært forhåndsbestemt å sette Fv124 opp mot skitunnel i Killingskaret er meningsløst forslag om restaureringsprosjekt må skrinlegges hva skal det restaureres tilbake til? Ønsker prøveordning med vinteråpen vei (jfr. mindretallet). Foreslår videre et prosjekt i et nært samarbeid mellom myndighetene og lokale ressurspersoner som kartlegger reinens bevegelser i området. Det bør også ta for seg de næringsmessige konsekvenser, spesielt innen reiseliv og Jeg foreslår at deler av Tinns områder ved Møsvatn (ved Sund) overføres fra sone C til sone E, og at bebodde deler av Husvolldalen omdefineres fra sone D til E. Ingen områder med fast bosetting bør være i C-sonen. Øvrig sonering opprettholdes. Denne planen gir rammer for de ytre grensene kommuneplanen forventes å forholde seg til. Men disse ytre grensene kan tas opp ved rullering av regional plan. Se samlet vurdering sist i notatet. Hardangerviddaråd, se innspill 1. Innspillet om driftsplaner er svært interessant. Slik jeg har forstått det, har ikke konklusjonene fra Mårfjell-prosjektet vært sluttbehandlet. Det har derfor vært vanskelig å anbefale erfaringer fra dette videreført. Jeg anbefaler at disse erfaringene tas inn som del av handlingsplanens prosjekt om utmarksnæringer med sikte på å videreføre gode erfaringer fra dette. Tessungdalen utmarkslag skal ha stor ros for sine mange gode og konstruktive bidrag med kunnskap om området inn i NINA-prosjektet om Lufsjåtangen. Jeg er ikke enig i at konklusjonen har vært forhåndsbestemt. Men meningene om denne veien er svært delte og svært sterke, - der den ene ytterligheten ønsker utvidet vinterstenging og aktive tiltak for å sanere stengsler, og den andre ønsker vinteråpen vei. Se flere kommentarer om veg og prøveprosjekt sist i notatet. Sist revidert

8 lokalt næringsliv. Er generelt kritisk til handlingsplanens mange prosjektforslag Stiller følgende spørsmål: Kan virkelig styringsgruppa gå god for den fremgangsmåten Fylkesmennene har vist i denne saken? Etterspør ett landbruksbegrep. 9. Skirvedalen Utvikling v/halvor Dale: leveområde for villrein er trukket svært langt ut på ytterkantene på Lufjsåtangen. Mener også at restaurering av Lufjsåtangen skal skje på tynt grunnlag. med dagens teknologi kan man få til en styrt stenging av veien, og samtidig ivareta villreinen like bra som med full vinterstenging. Påpeker at de hindringer man vil restaurere vekk var på plass da det var mye rein på tangen. Mener den ekstreme bruken av føre-var-prinsippet som planutkastet legger opp til er unødvendig og ødeleggende for tiltakslyst. 10. Småroe Hyttelag: Viser til stor aktivitet tilbake til 50 talet, og store besøkstall i Småroeområdet på 60- og 70-tallet. Samtidig var det mye rein i området. Mener dagens situasjon med lite rein i området skyldes redusert stamme og redusert behov for beiteområder. Hyttelaget ønsker reinen tilbake, men kan ikke se sammenheng med beslutning om vinterstengt vei. De støtter forslaget om prøveordning med vinterbrøyting. 11. HA Vinje v/johan Vaa: Faktadel villrein: Det påpekes fire forhold som sies å være feil. (s. 11 om utbredelse, s 17 på NVS-kart, s. 18 om dyretall, s. 40 om kalving vest for Kråmvikvegen og s. 55 om samme forhold. Annet: Anbefaler å flytte villreingrensa til 100 meter vest for Kråkvikvegen fram til Bitdalskrysset, og deretter 1000 moh. rundt Raulandsfjell. Enig i at Dagalitangen er tatt ut av villreinområdet Om dokumenterbare næringer i 2.2: HG mener Plan- og bygningsloven åpner ikke for ett landbruksbegrep. De løsninger vi har skissert, er det lengste vi etter vår vurdering kan komme. Kommentarer ellers tas til etterretning. Yttergrensen på Lufsjåtangen er trukket i dialog med Tinn kommune. Den har vært litt korrigert i prosessen, men hovedtrekkene har lite omdiskutert. Jeg ser ikke grunner for å korrigere dette nå. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Øvrige kommenterer tas til etterretning. Tas til etterretning. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Kartet fra NVS kan vi ikke korrigere, men unøyaktigheter i vår egen beskrivelse i anbefales korrigert. Villreingrensa ved Kråmvikvegen opprettholdt. Se også 65. Med utgangspunkt i at det er næringsbehov som skal møtes og løses, anbefaler jeg at planen holder på at det må dokumenteres at det er næring det bygges for. Praksis for dette må vurderes og drøftes nærmere, bla. i Sist revidert

9 bakgrunnsareal er viktigere enn dokumentasjon på kommersiell drift. Viser til forvaltningsplanen for Setedal Vesthei Landskapsvernområde som benytter nedre grense på 3000da. Anbefaler en nedre grense for næringsmessig potensial til 5000 da. Krever at man tar i bruk 19 i pbl (dispensasjon) Slutter seg til at dagens brøyteregime på Fv 124 over Imingfjell videreføres. 12. Møsstrond Grunneigarlag v/henning Poulson: Finner i det store og hele planen som et godt grunnlag for videre arbeid og utvikling på Hardangervidda. Ber om følgende korrigeringer: grensa for villreinområde bør settes på moh. Reinstrekk over Møsvatn, over øyene og utveksling til Brattfjell-Vindeggen finnes ikke. Det er derfor galt å inkludere øyene i leveområdet. Derimot observeres hver vår dyr helt ned i vannkanten fra Kråmviki til Hondle. Markering av byggepunkter er ikke riktig. 13. Vågslid Grunneigarlag v/nils Vågslid og Halvor Vinje: Påpeker at reiselivsutvikling i Vågslid er svært viktig for å opprettholde og øke bosettingen. De mener Vågsliheii har marginal betydning for villreinen, men at den er svært viktig for bygdeutvikling. Foreslår å utvide reiselivssonen ved Vågslid for å ha et en framtidig utviklingsressurs. Villreinområdet må reduseres tilsvarende. Jfr. vedlagt kart. Ber videre om at sone C - fjell og annen utmark må åpne for hyttebygging. 14. IL Rein v/oddbjørn Hyttedalen og Haukelirennet v/tommy Lindskog Tar opp rammer for Haukelirennet og viser til godt samspill med handlingsplanens utmarksprosjekt. Dispensasjon etter 19 forholder seg til juridisk bindende planer som gir grunnlag for utbygging. Dette er en generell mulighet som alltid er der når helt spesielle forhold oppstår, og bør normalt ikke påpekes i bestemmelsene. Regional plan gir uansett ingen utbyggingsrett. Det anbefales ikke å innarbeide dette som en generell premiss for planen. Om vegen, se samlet kommentar sist i notatet. Øvrige synspunkter tas til etterretning. Villreingrensen i dette området er lagt på 1000 moh. Den ble noen steder løftet noe i forhold til NVS kartlegging av leveområder, bl.a med bakgrunn i lokale ønsker om å følge 1000 moh. Jeg anbefaler å holde på dette. Merknader om reinstrekk og leveområder er knyttet til NVS kart. Det er et faktagrunnlag fra NVS som vi ikke kan korrigere. Dette trekket er også tatt opp i innspill 4, 50 og 51, men med motsatt fortegn. Byggepunkter på et kart i så liten målestokk som dette representerer flere bygg, og er således verken helt eksakt plassert eller i riktig antall. Men de viser at det er en del bygg i området. Dette er informasjon i basiskartet, og er ikke planinformasjon. Se vurderinger under Vinje kommune (innspill 65). Hensikten med sone C er å avgrense områder uten hytteutvikling. Arealer for hytteutvikling må legges i andre soner. Kartet på s. 25 viser den grensen NVS har trukket opp. Dette er en faglig grense som vi ikke kan flytte. Derimot er avgrensningen av det nasjonale villreinområdet et tema, og en strek regional plan kan justere. Sist revidert

10 grunneiere og SNO om løypetraseer og hensyn til villreinen. De stiller seg generelt positive til planen, men ønsker ved Vågslid å flytte grense for leveområde noe nordover (viser til kartet på s. 25). 15. Alle 17 grunneiere i Valldalen /Nils Petter Rabbe: Grunneierne her leverer et meget grundig og velformulert innspill der de tar oppviktigheten av muligheter for næringsaktiviteter i Valldalen. De underbygger at dette er en stølsdal med lange tradisjoner, og de mener også at dalens betydning for villrein i planforslaget er sterkt overdrevet. Konkret foreslår de at områdene ved Valldalen under 1000 moh. omdefineres fra sone B (nasjonalt villreinområde) til sone D (stølsdal) eller E (bosetting). 16. Veigdalen Grunneirlag v/olav Indgjerd: Mener oppbyggingen av arbeidet gir rom for å innfri begrepet mulighetenes plan. De finner det imidlertid svært skuffende at det på dette grunneierlagets arealer kun er avsatt et marginalt og tilsynelatende vilkårlig avgrensa område som sone D (stølsdal). Mener planen da blir de begrensede muligheters plan. 17. Geir Rhoar Halland Ber om at grensen for reiselivssonen ved Dagali Vestli justeres slik at hans regulerte hyttetomter kommer innenfor reiselivssonen. Foreslår til kommunegrensa til Nore og Uvdal. Ber også om grensejustering slik at 4 hytter på hans eiendom i Seterdalen omdefineres. Dette berører samme tema som Vågslid Grunneigarlag tar opp. Se innspill 13 og 65. Se kommentar sist i dokumentet. Denne avgrensningen har vært mye diskutert, først og fremst i dialog mellom kommunen og fylkesmannen. Den grensen som nå er nedfelt er et kompromiss som både kommune og fylkesmann kan akseptere, og jeg anbefaler ikke å ta noen ny diskusjon om mulige utvidelser av D-sonen i Veigdalen. Dette er snakk om en mindre korrigering, og kanskje også en unøyaktighet ved uttegning av kartet. Etter samråd med administrasjonen i Hol foreslår jeg at vi utvider reiselivssonen ved Dagali Vestli slik at den møter villreingrensen. Etter kommuneadministrasjonens vurdering er grensen i Seterdalen trukket slik den bør være. Det er ikke ønskelig å utvide sone D (stølsdal) høyere opp mot fjellet. 18. Even Rennehvammen Opplyser at 1976 var det siste året det var noen mengder med villrein på Dagalitangen. Presiserer at Dagalitangen er mer enn området øst for Fv. 40. Tangen har også en vestlig del, vest for vegen. Men denne vestlige delen har kun hatt verdi som et Rennehvammen har gode momenter mht. at dette området brukes lite av reinen, og at det er viktig til friluftsliv. Det er imidlertid nå tatt relativt store grep ved å ta ut hele østlig del av tangen som villreinområde. Det er vanskelig å anbefale å ta ut ennå mer. Veien utgjør dessuten en tung og tydelig barriere, Sist revidert

11 område reinen gikk gjennom for å komme til de østlige deler av tangen. Underbygger videre at det er svært stor friluftsbruk i det han omtaler som Dagalitangen vest (fra nærmere 1000 hytter, Dagali skisenter, hotell og fjellstue), og at dette er helt uegnet som område for rein. Foreslår at den vestlige delen av tangen må tas ut av villreinområdet. Har lagt ved to konkrete forslag til grenser. 19. Olav Vebjørn Tandberg: Tar opp FV 124 og spørsmålet om vinterbrøyting. Han gir en historisk oversikt om bakgrunn og hendelser tilbake til 30-tallet knyttet til etablering av veien. Han konkluderer entydig med å støtte mindretallets forslag om et prøveprosjekt med vinterbrøyting. Anbefaler flg. føringer for planutformingen (sitat): Etablerte veier som er viktige, både for lokalsamfunnet og storsamfunn, skal så langt som mulig holdes vinteråpne. Konflikten med villreinen skal søkes redusert ved å legge til rette for miljøtuneller og bedrede veiprofiler. Veier som gir store barrierer for eksempel høye brøytekanter - for villreinen og for det meste har lokal betydning skal holdes vinterstengt. 20. Sondre Reis Halvorsen Ønsker grensejusteringer Arneberg og Braute i Skurdalen for å kunne utvikle eiendommens naturressurser mht. jakt, fiske, beite og hytter. 21. Øystein Fossberg Påpeker at planen har retningslinjer som ivaretar Fetane-Tuftelia i Ustedalen på en god måte. 22. Gudveig Hagen Røste: Ber om at setereiendommen Haranatten i Seterdalen innlemmes i sone D stølsdal. Opplyser at dette alltid har vært en naturlig del av Seterdalen, og at veien går forbi med trafikk både fra landbruk og turisme. lenger vest blir overgangene mer utydelige. En intensjon i planen er at fritidsbruken på den østlige delen av tangen kan intensiveres og etter hvert avlaste den vestlige delen. Tandbergs korte historiske oppsummering er interessant, og anbefales lest i sin helhet. For vurdering av vegspørsmålet vises det til en samlet vurdering sist i dokumentet. Dette spørsmålet er ikke nå tatt opp i Hol kommunes høringsuttalelse. Dette ble vurdert i de tidligere lokale prosessene i Hol og ble da ikke tatt til følge. Etter samråd med administrasjonen i Hol anbefaler jeg ingen endringer her. Tas til etterretning Dette er i samsvar med det Hol kommune har uttalt i høringen. Dette arealet hører naturlig sammen med resten av dalbunnen i sone D, og jeg anbefaler å gjøre denne endringen. Sist revidert

12 23. Nils Arne Herleiksplass Er betenkt over at grensen går midt i Skurdalsfjorden da han er redd dette vil sette en begrensning/stopper for næring i forhold til fiske og videresalg av fiskeprodukter og fiskekort. Foreslår å legge grensen oppe på åsen mot Liastølene. 24. Aslak Geir Skurdalen Foreslår at et område rundt Nystølen i Skurdalen omdefineres fra C (fjell og annen utmark) til D (stølsdal). Begrunnelsen er at dette området har støl i aktiv bruk, har noen hytter og noen få godkjente tomter, og småkraftverk. 25. Aslak Paalgard Ønsker å få ei tomt i Skurdalen registrert. Den er basert på gamle avtaler, og ble i sin tid stoppet av Hol jordstyre. Området ligger nå i sone D. 26. Arvid Borgen Påpeker at han har noen hyttetomter godkjent i gjeldende kommuneplan som nå er utelatt fra høringsutkastet. Han har forstått det slik at godkjente planer skal videreføres. 27. Aileen Flataaker og Peter Schindewolf på Tuva turisthytte Understreker at de ønsker å videreføre driften på Tuva, men det må ikke bli for sterke restriksjoner. 28. Hilde Irene Dalen understreker viktigheten av å holde vegen over Imingfjell vinteråpen, av hensyn til vekst og næringsliv i Tinn. 29. Johannnes Lurås og Sonnev Lurås Har etablert en facebookgruppe som hadde 877 medlemmer. Formålet er å få til en helårs veiforbindelse mellom Tinn og Uvdal. 30. Aksjonsgruppe v/ Sonnev Lurås Gjennomfører en underskriftskampanje Ja til vinteråpen veg Tinn- Uvdal. Oppfordrer styringsgruppa til å ta hensyn til lokale synspunkt i saken. 557 personer har skrevet under på oppropet. Området ligger i sone D fjell og utmark. Sonen vil ikke begrense de aktivitetene han beskriver. Grensen er trukket i tett dialog med Hol kommune, og den foreslås videreført som i høringsutgaven. Dette er også tatt opp i Hols høringsuttalelse. Dette er ikke tett på viktige villreinområder og er en konkret oppfølging av dagens planer og faktisk bruk. Anbefales fulgt opp. Dette er en svært detaljert problemstilling som må avklares i Hol kommune. Etter samråd med Hol kommune anbefales ingen endring her. Ingen gjeldende planer blir i kraft av regional plan ugyldiggjort. De vil bestå selv om den grovmaskede soneinndelingen signaliseres noe annet. Jfr. 1. Administrasjonen i Hol har forsøkt å finne ut av dette innspillet, uten så langt og lykkes med det. Jeg anbefaler derfor ingen endring her. Tuva ligger i nasjonalt villreinområde. Men retningslinjene forsøker å ivareta et visst handlingsrom for turisthyttene. Se samlet vurdering sist i dokumentet. Se samlet vurdering sist i dokumentet. Se samlet vurdering sist i dokumentet. Sist revidert

13 31. Olav Hans Luraas Påpeker at det var langt større turisttrafikk ved Småroe på 60-tallet enn i dag, og at det samtidig med dette var mye villrein i området som trakk ut på Lufsjåtangen. Men bemerker også forskjellen i stammestørrelsen. Mener reinen vil komme ut på tangen når det er behov for beitene, uavhengig av vinteråpen vei eller ikke. Påpeker at denne veien ikke bare er viktig som lokal veg mellom to dalfører, men at den også er en viktig samferdselsåre mot Vestlandet og Bergen. Mener Fv 124 og ny veg/skitunnel under Killingskaret ikke kan settes opp mot hverandre, og at evt. ski- /vegtunnelen vil ha mindre samferdselsmessig betydning. Han anslår totalkostnaden for denne til mill kr. etterspør finansiering av dette. Har den regionale planen midler til dette? Bemerker at han er overrasket over at politisk ledelse i Tinn kommune ikke har vært mer aktive, og at ikke planen i større grad tar hensyn til lokale hensyn. Støtter mindretallets dissens. 32. Gunnulv Grasdalen Mener Tinns arealer ved Møsvatn bør defineres som arealsone E (fjell- og fjordbygder), på samme måte som i Vinje. 33. Skinnarbu Høgfjellshotell v/olav Skinnarland Understreker at hotellet og nasjonalparksenteret er motoren i videreutvikling av dette reisemålet, og at stedet må gis arealmessig handlingsrom for. Mener planen sementerer dagens situasjon uten å åpne for videre utviklingen. Foreslår følgende endringer: mener den regionale planen viser et mindre areal for utvikling som er mindre enn i kommunedelplanen for området, og ber om at dette endres. retningslinjene bør ikke ha krav om bindende sti- og løypeplaner ber om at reiselivssonen suppleres med en hensynssone rundt reiselivssonen som åpner for tiltak innenfor reiselivstilknytta og hytter/leilighetsbygg, jfr. oversendte Se samlet vurdering sist i dokumentet. Tinn kommune anbefaler det samme. Jeg anbefaler at dette følges opp. Ny avgrensning er foretatt i dialog med administrasjonen i Tinn. Det har ikke vært intensjonen å snevre inn hytte og reiselivsarealene i forhold til kommuneplanen. Etter samråd med administrasjonen i Tinn ser vi at avgrensningen vår utilsiktet er blitt litt for snever. Dette anbefales korrigert. Poenget er å være sikker på at ferdselen kanaliseres utenom sårbare villreinområder. Sti- og løypeplaner er et viktig grep for dette. Prinsippet anbefales opprettholdt, men kan uttrykkes noe mindre bastant. Utvidelse av reiselivssonen mot sør har vært drøftet med administrasjonen i kommunen. Slik jeg forstår det ligger det et betydelig potensial i alt godkjente planer. Vi ser ikke grunn for å anbefale dette utvidet nå. Sist revidert

14 kartvedlegg. Denne sonen må gi handlingsrom for de neste 30 åra. 34. Rauland turist v/stein Birger Johnsen Ser svært få fordeler for reiselivet og mener planen er blitt en ny verneplan. Er betenkt over at den er for bindende, ikke har nye byggeområder, innskrenker områder, og mener sti- og løypeplaner blir en sperre. De oppsummerer med følgende konklusjon: 1. Det bør settes inn følgende tekst knyttet til sti- og løypeplaner i reiselivssone (G) Stier og løyper som kanaliserer økt ferdsel utenfor viktige villreinområder bør foreligge før nye utbyggingsplaner innenfor planområdet kan realiseres. Dersom det ikke allerede finnes stier og løyper bør det foreligge planer om dette. 2. Det må legges til rette for nye utbyggingsområder til reiselivssone (G) 3. Nasjonalt villreinområde/omsynssone må ikke legges innenfor plangrensene for gjeldende kommunedelplan for Vågslid og Rauland. 4. Det må ikke foreligge noe generelt forbud mot fremtidig utvikling av sone C, Fjell og annen utmark. 35. Harald H. Kvålen Sier at det viktigste formålet med planen er å sikre villreinen, men mener det er fare for at planen ikke vil hjelpe reinen og at reiselivsnæringen får legge under seg ennå mer av villreinens rike. Påpeker at reinen skyr områder med fotturister, og illustrerer med ferdselskart og GPS-kart for villrein i juli. Anbefaler å prøvestenge Hellevassbu-/Haukeliløypa sommerstid i fem eller ti år og slik åpne opp for beiter ved Nupsfonn-Sandflo og vestover mot Valldalen. Anbefaler også at planen avviser nye hyttefelt og fortetting i nærheten av villreinens leveområder. 36. Harald A. Kvålen 1. Viktigheten av sti- og løypeplaner er kommentert ovenfor (33). 2. Vinje kommune har hatt en åpen prosess og vært åpne for innspill om framtidig arealbruk. Avgrensningene er trukket på bakgrunn av dette, og i dialog med administrasjonen. Det ligger betydelig utvidelses- og fortettingsmuligheter innenfor avsatte områder. Arealsoneringen anbefales opprettholdt. Jeg minner også om at det etter initiativ fra Vinje kommune (næring) ble gjennomført et eget delprosjekt om reiselivets behov Reiselivet og ferdsel fra de tyngre reisemålene rundt Hardangervidda. 3. Grensen for villreinområde er trukket slik at skisenteret på Rauland ligger utenfor nasjonalt villreinområde, men det er ikke gitt rammer for utvidelse inn i denne sonen. Dette anbefales opprettholdt. Om Vågslid, se merknader under Vinje kommune (65). 4. Sone C er ikke ment som områder med ny reiselivs- og fritidsbebyggelse. Dersom man ønsker utbygging i denne sonen, må man heller drøfte om konkrete areal er definert feil. Selv om denne planen har et langsiktig tidsperspektiv, må den som alle andre planer rulleres. Planen søker både å ivareta villreinene og bygdeutvikling. Ferdselsstyring og sti- og løypeplaner er et viktig ledd i dette. Det er velkjent at det er konflikter og sterke meninger om løypa fra Haukeliseter til Hellevassbu. I handlingsdelen (kap. 9) er prosjektet Ferdsels virkning på villrein foreslått bl.a. på bakgrunn av dette. Dette området (denne strekningen) foreslås særlig fokusert. Sist revidert

15 Uttaler følgende til hvert av punktene om formål: Ivareta villrein: Mener villreinen ikke blir sikret av denne planen. Etterspør bruk av bygdefolk og fagfolk som Egil Reimers. Påpeker at DNT s skadevirkninger ikke er gransket. Bygdeutvikling: Fellestrekk for utvikling er landbruk, samt jakt og fisk. Etterspør fagfolks medvirkning. Friluftsliv: skadene på Hardangervidda må kartlegges, tiltak iverksettes og etter hvert evalueres. Friluftslivets ferdsel må gis restriksjoner. Grunneiere og troverdige fagfolk må gjøre dette. Navngir en del fagpersoner som bør brukes, og enkelte fagmiljøer som ikke bør brukes i dette arbeidet. 37. HA 300 v/kjell Ove Seim Foreslår følgende endringer: Området ved Bråtastøl (ved inngangen til Valldalen) har fast bosetting og bør omdefineres til sone E (fjell- og fjordbygd). Østsida av E134 fra Peparsteinen (tunnelinnslag) til fylkesgrensa bør omdefineres til sone D (stølsdal), da dette er et område med aktiv støling. Områdene under 1000 moh i Valldalen, Austdalen og Grøndalen bør omdefineres til D (stølsdal)., da dette er et tradisjonelt stølsområde med støling fram til moderne tid. 38. Røldal fjellstyre v/ingebjørg Nordbye Seim Fjellstyret mener generelt at det ligger mye godt arbeid i planen. Men de understreker at det er viktig at den blir til å leve med for både folk og dyr. Både kraftutbygging og nasjonalparkopprettelsen tappet mange gårder for ressurser. De ønsker ikke at denne planen skal skru enda hardere til. Påpeker de samme forholdene som HA300 (ovenfor). 39. Fellestyret for Ullensvang statsallmenning v/trine Hilstad Planforslaget gir få konsekvenser for bruk og utnytting av Ullensvang statsallmenning. De bemerker flg.: det er inkonsekvent både å skulle sikre reinen og å nytte den Tas til etterretning. Jeg anbefaler å behandle områdene ved Bråtastøl som andre områder med fast bosetting, og dermed omdefinere til sone E. Det nasjonale villreinområdet er i høringsutgaven trukket helt ned til E134. Hensikten er å ivareta villreinens utvekslingskorridor til Setesdalsheiene. Sone D (stølsdal) er ment å være et område med både landbruk og mulighet for forsiktig videre utbygging. Jeg vil ikke anbefale å åpne for mer utbygging her, og vil derfor ikke anbefale sone D. Sone B gir tradisjonell landbruksnæring som støling like vidt handlingsrom som i sone D. Valldalen, se kommentar sist i dokumentet. Se kommentar sist i dokumentet. Tas til etterretning. Sist revidert

16 som reiselivsattraksjon. De synes definisjonene av utmarksnæringer er snevre. fylkesdelplanen må i første rekke sikre de arealer som er nødvendig for en god og langsiktig forvaltning av villreinen. planarbeidet er et skritt i riktig retning med tanke på enhetlig forvalting av leveområdene over kommune- og fylkesgrenser. 40. Buskerud bondelag v/olav Bjotveit Understreker at de gir sin fulle støtte til Hardangervidda Grunneigarsamskipnad sin uttalelse. Understreker dessuten viktigheten av å legge til rette for næringsutvikling og viser til Landbruk Pluss og Fjellteksten. Fremhever spesielt økoturisme, kortreist mat og muligheter for å bygge enkle jakt- og fiskebuer for utleie. 41. Telemark Bondelag v/amund Johnsrud: Slutter seg til Buskerud Bondeland sine uttalelser. Viser dessuten til uttalelser fra grunneierlag og utmarksslag mht. tilpasning av sonegrenser, vinteråpen vei over Imingfjell og sammensetning av Hardangerviddaråd. 42. Hardangerrådet v/trude L. Rinaldo Se kommentarer under HG (1). Merknader om næringsutvikling er i samsvar med det fokuset styringsgruppa har hatt. Planen søker å åpne opp for næringsutvikling i utmarka samtidig som villreinen skal ivaretas. Tas til etterretning Vil ikke gi uttalelse da berørte kommuner vil gjøre det hver for seg. Tas til etterretning. 43. Regionrådet for Hallingdal v/knut Arne Gurigard Regionrådet for Hallingdal konsentrerer seg om samferdsel og vinteråpen Rv7. Sitat: Regionrådet er glad for at det i planforslaget er gjort tydelege vurderingar i forhold til den samfunnsmessige nytten av vinteropen Rv7, og at planforslaget er krystallklart på at Rv7 over Hardangervidda i framtida skal vera ein fullverdig vinteropne veg. Regionrådet er fornøyd med at planen har videre oppfølging av Rv. 7 som del av handlingsplanen. Det anbefaler at planen blir vedtatt slik den nå foreligger. Uttalelsen utdyper og begrunner vegbehovet grundig. 44. IS Rv 7 v/knut Arne Gurigard Tas til etterretning. Sist revidert

17 Uttaler det samme som Regionrådet for Hallingdal. 45. RV 7 Norgesveien as v/lars H. Lægreid Ser på planarbeidet som positivt og nyttig. Understreker viktigheten av at brøytekantene blir frest ned. Stiller spørsmål ved hvem som skal pålegge Statens Vegvesen å gjøre dette. Påpeker viktigheten av å tilrettelegge for villreinstammen. 46. Den Norske Turistforening v/kristin Krohn Devold og Kjartan Askim Påpeker DNT s samfunnsoppgave i å tilrettelegge for et nasjonalt og gjennomgående nettverk av hytter, stier og løyper tilgjengelig for allmennheten. Mener planen i sine målformuleringer ivaretar friluftslivet på en god måte. Selv om de mener omtalen av friluftsliv i kap. 5.4 er god, kunne de ønsket en noe bredere omtale av friluftslivets oppgaver. Til retningslinjene om ferdsel ( 2.4) bemerkes følgende: For å ivareta allemannsretten ønsker DNT å begrense ferdselsreguleringer til et minimum. DNT er åpne for å legge om deler av eksisterende rutenett av hensyn til villreinen, men forutsetter gode faglige begrunnelser og tett dialog med berørte turistforeninger. De er kritisk til at all organisert ferdsel i mulig konflikt med villrein skal avklares med kommune og villreinnemnd, og etterlyser hjemmel for dette. Ønsker en noe mer dynamisk forvaltningspraksis gjennom tett dialog. Slutter seg til retningslinje om motorisert ferdsel. Til retningslinjene om nasjonalt villreinområde ( 3.2) bemerkes følgende: Positive til at planen åpner for å modernisere etablerte hytter Foreslår at planen i disse områdene også skal åpne for nyetableringer for friluftsformål. Avslutningsvis presiseres det at planen vil ha stor betydning for DNT s muligheter for å videreføre nasjonale mål om tilrettelegging for friluftsliv med mer. De håper på godt samarbeid videre. Tas til etterretning. Ingen av partene i planarbeidet kan instruere vegvesenet i oppgaver knyttet til riksveger. Men det kan føres dialoger med sikte på å finne gode løsninger. Omtalen av de ulike hensynsområder i kap. 5 er gjort summarisk, og kunne sikkert vært mer utfyllende. Dette er kun ment som et bakgrunnsteppe, og jeg anbefaler at endringer her begrenses til eventuelle faktafeil. Et viktig grep i dette planarbeidet er ferdselsstyring av hensyn til villreinen, men for å muliggjøre mest mulig sambruk av arealene. Dette bør selvsagt ikke benyttes annet enn når det er nødvendig. Det er positivt at DNT uttrykker vilje til å legge om rutenettet når dette er påkrevd. Planen gir ingen konkrete forslag her, men viser dette som en mulighet når det er påkrevd. Naturmangfoldloven gir hjemmel til ferdselsregulering for å hindre skade eller ulempe for planter eller dyr. Det er lite praksis knyttet til dette, så hvor grensene går kan være vanskelig å si. Det kan også være vanskelige grenseganger knyttet til hvor friluftslovens allemannsrett slutter. Uansett bør målet være å ha mest mulig åpen og løsningsorientert dialog mellom de ulike aktører, om hvor man bør/ikke bør ferdes til ulike tider av hensyn til villreinen. Jeg vil ikke anbefale en generell åpning for etablering av nye turisthytter i fjellet. Det er etablert et stort hyttenett med tilhørende ruter. Av hensyn til reinen bør dette ikke utvides til nye områder. Dersom det eventuelt skulle oppstå konkrete planer med gode grunner og stort behov, kan dette eventuelt vurderes ved en rullering av planen. DNT gjør et svært viktig arbeid for det allmenne friluftslivet på Hardangervidda, og det er viktig å ha løpende god dialog med organisasjonen sentralt og lokalt. Sist revidert

18 47. Naturvernforbundet i Telemark v/tormod Svartdal Uttalelsen er drøftet med øvrige fylkeslag rundt Vidda. Argumenterer for å holde Fv 124 vinterstengt. Mener dette bør sees i sammenheng med at Rv 7 skal være åpen og trolig vil få mer trafikk når Hardangerbrua åpner. 48. Naturvernforbundet i Hordaland v/oddvar Skre Er stort sett fornøyd med planforslaget. Hytter: Peker på en del hytteområder (Røldalsfjellet, Haukeli- Vågslid, Ustaoset-Haugastøl, Dagali-Uvdal, Lufsjåtangen- Imingfjell) der det bør innføres restriksjoner på hyttebygging og motorisert ferdsel. Rv 7: Mener lang tunnel fra Sysendammen til Nygardvatnet er en god løsning, forutsatt at fyllmasser deponeres uten store miljømessige konsekvenser. For å unngå barriereeffekt på sommeråpen gamleveg, må det også bygges tre korte tunneler i trekkveger. Ferdsel: Støtter konklusjonen om vinterstengt Fv124, streng håndheving av motorferdselsloven og sti- og løypenett tilpasset reinens behov. Verdiskaping: Mener det bør stimuleres til lokal verdiskaping gjennom bærekraftig utnytting av ressursene. 49. Norges jeger- og fiskeforbund, Buskerud v/beate Aase Heidenreich De opplever at næringsinteressene har vært godt representert i planprosessen gjennom sin plass i både styringsgruppe og AU, mens villreinens interesser har blitt ivaretatt av et nemndsmedlem og fylkesmenn. Synes det har vært vanskelig å se egen rolle, og skulle gjerne tatt mer aktiv del i planarbeidet. Påpeker følgende svakheter: Mener motorferdsel i utmark ikke er tilstrekkelig belyst og at dette svekker planen Mener villreinsenterets grense for potensielle leveområder burde framgått av arealsonekartet Se samlet vurdering om Fv124 sist i dokumentet. Planen legger vekt på ferdselsstyring for å redusere konflikten mellom villrein og utfart fra hytter og reiselivsbedrifter. Se merknad om Rv 7 under Hol kommune (63) Øvrige synspunkter tas til etterretning. Dette er feil oppfatning av organiseringen. Næringsinteresser har ikke har vært representert. Medvirkning fra eksterne aktører kunne sikkert vært bedre tilrettelagt. Men vi har forsøkt å nå alle gjennom referanseforum som en åpen arena. Motorferdsel er ikke grundig dokumentert. Vårt valg har vært å sette fokus på å få gode løsinger framover, og ikke telle omfang i fortid. Villreinsenterets grense for leveområder er en tematisk informasjon og hører ikke naturlig med på plankartet. Den er vist på et temakart i rapporten. Sist revidert

19 Når Dagalitangen tas ut som leveområde, bør det gi større konsekvenser for annen arealbruk i områdene rundt. Konkret nevnes mindre reiselivssone i Uvdal og avbøtende tiltak på Lufsjåtangen. Songadammen/Grungedalstangen bør inkluderes i villreinens leveområde for å sikre utveksling mellom Grungedalstangen og Hardangervidda. Leveområdet ved Bitdalsdammen, Falkeriset og Kråmvikvegen bør utvides. Mener Fv124 må holdes vinterstengt Ønsker ikke utbedring av vegen fra Ystanes til Heng i Ullensvang Mener Oddas ønske om gondolbane må avvises. Foreslår at det settes et høyt prioritert punkt i handlingsplanen om å informere kite- og skiseilmiljøene om deres mulige negative påvirkning på villrein og hvor/hvordan de bør ferdes. Ønsker generelt at planen så langt mulig skal prioritere hensyn til villreinen og dens leveområder. 50. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Direktoratet mener at det framlagte planforslaget for Hardangervidda i hovedsak svarer godt på bestillingen fra Miljøverndepartementet. Et av hovedformålene med en regional plan må være at den skal legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig og minst mulig konfliktfylt lokalisering av utbyggingsområder og menneskelig aktivitet der hele fjellområdet og de tilgrensende bygder kan vurderes samlet. Prinsippene som er lagt til grunn for inndeling i ulike arealsoner virker hensiktsmessig i en slik sammenheng, og det synes også å være gjort en fornuftig avveining av detaljeringsgrad og føringer i en regional plan i forhold til kommuneplaner og reguleringsplaner. De har noen nærmere mer kritiske kommentarer knyttet til: Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven trådte i kraft DN mener det er en mangel ved planen at det ikke er gjort en vurdering i forhold til disse prinsippene. Det forventes at det gis en redegjørelse om dette, især i forhold til 8 om kunnskapsgrunnlaget, 9 om føre-var-prinsippet og 10 om Synspunkt om arealbruk tas til etterretning. Se også kommentarer om dette under fylkesmann i Buskerud (52) og Telemark (51). Planens arealgrense for villrein handler om nasjonalt villreinområde og ikke leveområde. Villrein vil ganske sikkert også leve utenfor dette området, men har innenfor nasjonalt villreinområde noe høyere prioritet. Se også merknader under Vinje kommune (65). Synspunkt om veier tas til etterretning. Det er ikke tatt stilling til gondolbane. Dette må evt. Odda selv konsekvensvurdere. Innspillet om bedre informasjon til kite- og skiseilmiljøene er viktig. Dette momentet anbefales innarbeidet i handlingsplanens punkt om Villreintilpasset drift av skiløyper og samtidig endre overskriften til Villreintilpasset friluftsliv. Selv om DN peker på en del svakheter nedenfor, er altså hovedinntrukket at den regionale planen svarer på oppdraget. Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven har kommet seint inn i arbeidet. Vi har hatt fokus på villrein og i mindre grad annet naturmangfold. Det har også fra MD, i et nylig mottatt brev datert , blitt understreket at denne loven ikke har overgangsbestemmelser. Det forventes at problemstillingene følges opp i alle pågående planprosjekter, men MD har også forståelse for at det kan bli noe mindre omfattende i planprosesser som har kommet langt. Dette handler om kunnskapsgrunnlag, konsekvenser og at det framgår av beslutningen. Jeg har engasjert konsulent Kjetil Heitman til å utarbeide et kortfattet og supplerende notat om problemstillingen. Ut fra at dette tross alt er et etterspill og ut fra at notatet er kortfattet og oversiktlig, anbefaler jeg at vi følger opp dette Sist revidert

20 økosystemtilnærming og samlet belastning. De mener dette langt på vei er gjort for villrein, men at miljørettsprinsippene ikke er synliggjort. Kap. 2 Mål: Anbefaler en omformulering av å ivareta Norges internasjonale ansvar med å sikre villreinen som en levedyktig til å bidra til å ivareta Norges internasjonale ansvar gjennom å sikre villreinen på Hardangervidda i livskraftig bestand over lang tid. Kap. 5. Viktige hensynsområder: Villrein: Presiserer en del fakta om grunnlaget for figur 2 på s. 18. Fritidsbebyggelse: savner en drøfting av grep som kan gjøres for å minske effektene av "gamle synder" i form av eldre hytter og tilhørende anlegg som har en uheldig lokalisering i forhold til villreinens arealbruk. Kap. 8. Planbeskrivelse: Er kritiske til at Vegglifjell i Rollag har fått så snever avgrensning da dette er viktig for utveksling til Blefjell. Mener dette bør inkluderes som sone F (hytter) og/eller G (reiseliv) Mener sonene og fargebruken på temakartet er godt egnet til å få fram de ulike formålene på Hardangervidda. Viser til, og avventer, planprosessenes kartdrøfting med MD. Differensiert arealbruk: o Peker på at det er en del betenkeligheter med bruk av varslingsrutiner ved både veg og løyper, man avviser det ikke. Fraråder å øke ferdsel i viktige o villreinområder. Savner en nærmere drøfting av områder som er særlig viktige for villreinens helhetlige arealbruk. Ser behov for mer oppmerksomhet om overganger til nabovillreinområder. Hovedtrekk i arealbruk: Anbefaler å utvide planområdet mot øst ved Vegglifjell og nordover mot Breisetdalen i Nore. Understreker viktigheten av kanalisering av ferdsel fra hytteområde sør i Uvdal (mot Lufsjåtangen) og fra Uvdal ved å bruke hele notatet som et eget underpunkt i kap. 10. Konsekvensutredning sist i rapporten. Det bør også vises til dette nye kunnskapsgrunnlaget i kap. 3.6 og i retningslinjene i kap. 8.3 Anbefales korrigert som DN foreslår Villrein: Anbefales korrigert noe i teksten. Fritidsbebyggelse: På s. 28 foreslås nytt presiserende punkt om dette: Etablerte hytter i nasjonalt villreinområde kan utvides tilsvarende regelverket i nasjonalparken. Nye fritidsbygg skal ikke tillates i denne sonen. Om Vegglifjell, se fylkesmann i Buskerud (52) Se kommentarer om kart sist i dokumentet. Kommentarer om differensiert arealbruk tas til etterretning. Om naboområder: Dette momentet har også kommet fram i dialog med MD. Jeg anbefaler at vi legger på villreinsenterets utvekslingskorridorer mot Nordfjella og mot Setesdalsheiene. Vegglifjell: se fylkesmann i Buskerud (52) Kanalisering er ivaretatt i retningslinjene Sist revidert