Norway Cup 2013: LO-støtte til palestinske barn

Transkript

1 Nr 5/2013 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Norway Cup 2013: LO-støtte til palestinske barn HELP forsikring Fra minus til pluss EURO-krise

2 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk innhold nr Redaktøren har ordet Valget er ditt Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: GLOG as E-post: tor@glog.no Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Leder side 3 Norway Cup: Glade palestinske barn på Ekebergsletta side 4 Rettsikkerhet og pris: Help forsikring side 8 Moss Jern- og Stansindustri: Fra underskudd til overskudd side 10 Jubilant: 75 år i LO side 12 Ny tiltakspakke fra regjeringen: Tiltak mot sosial dumping side 14 Europa i krise: Arbeidsløsheten biter seg fast side 16 Murstein forteller historien: Tegl i 1000 år side 20 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 22 Utdanning: Internasjonal konferanse i Sør-Afrika side 24 Kryssord side 26 Tips for tillitsvalgte side 28 Tips for tillitsvalgte: Midlertidige ansettelser side 30 Fra Teknikk, forskning, vitenskap side 32 Spørsmål og svar om Bank og forsikring side 34 Det er ingenting som er avgjort. Stortingsvalget i september kan fortsatt gi en rød-grønn regjering med Jens Stoltenberg som statsminister. Det er selvsagt LOs ønske. LO har stilt partiene spørsmål om hvordan de stiller seg til Los hjertesaker. Svarene som i sin helhet kan leses på LOs hjemmesider gir ingen rom for tvil. De rødgrønne regjeringspartiene (og Rødt) kommer klart best ut. En regjering med Høyre og Fremskrittspartiet i førersetet, og med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, er på kollisjonskurs med fagbevegelsen i nesten alle viktige spørsmål. De svarene som er gjengitt i spørreundersøkelsen det er snakk om, er ikke noe LO har funnet på. De svarene som de forskjellige partiene har gitt, er gjengitt akkurat slik de er skrevet av partiene selv. Her er ingenting lagt til og ingenting trukket fra. La oss se på punkt for punkt: LO går sterkt imot flere midlertidige ansettelse i arbeidslivet. Midlertidige ansettelser rammer særlig ungdom og hindrer arbeidstakere å bli fullverdige deltakere i arbeidslivet. Men slik ser ikke de fire borgerlige partiene på denne saka. Alle fire er uenige med LO om at dagens regler for adgang til midlertidige tilsettinger beholdes. 1. Rett til heltid er et LO-krav gjennom mange år. Det er ikke minst viktig for et likestilt arbeidsliv. Dette kravet blir ikke støttet av de fire borgerlige partiene men av hele venstresida 2. LO krever at staten fortsatt skal være med i spleiselaget i den tariffestede AFP-ordningen. Dette går Venstre og Fremskrittspartiet i mot 3. LO krever at fagforeningsfradraget utvides. En sterk fagbevegelse er viktig for samfunnet. Bare de rødgrønne partiene og Rødt støtter dette kravet. 4. Sosial dumping må bekjempes. Sosial dumping undergraver opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår. Tiltakene mot sosial dumping må forsterkes, krever LO. Dette får kravet har ingen gjenklang hos de borgerlige. 5. LO sier nei til OPS-systemet, et system hvor private selskaper skal ha ansvar for utbygging av infrastruktur og sykehus. Dette systemet er blitt forsøkt i Storbritannia som i dag advarer kraftig mot det. Det samme er tilfelle for Sveriges del. Den borgelige regjeringa i nabolandet sier i dag nei til et system som vil bli svært dyrt etter noen år. Flere punkter kunne nevnes. Det er bare å gå inn på nettet og sjekke. Og med erfaringene fra Bondevik II er det all grunn til å rope varsko og det var en regjering uten Fremskrittspartiet. Som mange fortsatt husker: Den forrige borgerlige regjeringa forsøkte å forandre Arbeidsmiljøloven slik at vanlige arbeidstakere kom dårligere ut av det. La ikke det skje igjen. 9. september er valget ditt. Godt valg. Astor Larsen Redaktør Jens Stoltenberg Foto: Tor Berglie Forsidefoto: Tor Berglie 3

3 De hadde trent mye sammen på forhånd det palestinske laget som Ledelse og Teknikk tok i øyensyn på Ekebergsletta. Vi mistet fort tellinga på målene som rant inn, men de offisielle resultatene på hjemmesida til Norway Cup viste 9-0. LO, flere LO-forbund (blant dem FLT) har støttet de palestinske lagene økonomisk i en årrekke. - Uten denne støtten hadde det ikke vært mulig å få lagene hit, sier Fuad Timraz, palestineren i Norge som organiserer det hele. Det er aldri stille når de palestinske lagene spiller. Det møter alltid opp noen Palestina-venner som heier lagene fram. Så også i år og de palestinske trommene høres lang vei, likedan de mange slagordene som blir ropt. Norway Cup er fotball men mest moro. teller i Norway Cup. Men det hjelper på humøret å være god å vinne. For første gang klarte det palestinske jentelaget å score mål og vinne. - De var rent ut sagt gode, som Svein Mortensen, internasjonal leder i LO i Oslo uttalte. Mortensen har i en årrekke fulgt de palestinske lagene i Norway Cup. Guttelaget fra Libanon (sjuer fotball) gjorde også sakene sine bra. Det gikk utover Bekkelagets 2. lag. Men alle var like blide etter kampen hvor Ledelse og Teknikk var blant tilskuerne. Lagene ville selvsagt bli tatt bilde av sammen. At det i år var strålende vær under Norway Cup gjorde opplevelsen for alle som deltok enda større. Som kjent det eneste som kan ødelgge for folkefesten på Ekeberg er kraftig regnvær i den uka turneringen pågår. En dag på sletta Tekst: ASTOR LarSEN Foto: tor berglie Det var godt vær og det palestinske laget flyktninger bosatt i Libanon vant 9-0. Grunn til jubel for alle som ønsker rettferdighet for et hardt prøvet folk. Også jentene fra Vestbredden tok seieren hjem. Guttene fra arrangørklubben Bekkelaget kom til kort mot de palestinske barna. Andre lag Men det deltok en rekke lag fra Palestina i år. To av dem fra Gaza. Lagene fra Gaza fikk lov til å reise ut i år, de reiste ut under beskyttelse av FNs organisasjon til støtte for palestinske flyktninger (UN- RWA). Også den norske ambassaden i Israel deltok og kjørte ut sammen med de palestinske barna, via Israel og til Jordan. Laglederen for de to lagene måtte reise ut via Egypt. Hvordan det gikk til slutt er ikke så viktig, det er deltagelsen som Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen hjelpe- og solidaritetsorganisasjon, har et stort apparat i gang under hele Norway Cup. Norsk Folkehjelp har et stort apparat i gang, 150 frivillige spredt rundt på de forskjellige arenaene som er i bruk. Norsk Folkehjelp har en egen Norway Cup-gruppe som er i aktivitet hele året. Alle gode krefter er i sving for å gi barn og ungdom en uforglemmelig uke i verdens største fotballturnering. Svein Mortensen og Kjetil Larsen fra Oslo Grafisk heiet de palestinske lagene frem. 4 5

4 Tekst: ASTOR LarSEN Foto: tor berglie Starten i 1972 Det var et møte mellom Bækkelagets viseformann Fred-Johnny Osther, avisen Dagbladet ved sportsredaktør Leif Isdal og Pepsi Cola som aktuell medarrangør at navnet Norway Cup ble til. EEn hel avisside var innbydelsen som ble sendt ut fra Dagbladet. Samtidig fikk alle nordiske klubber en innbydelse i posten. Overraskelsen var stor hos initiativtakere da påmeldinger fra 430 lag lå på bordet. Eventyret var i gang fikk Norway Cup besøk av brasilianske Pequeninos fra Sao Paulo. Det første laget som kom til Oslo bestod av gatebarna fra slummen. For dem var turen til Norway Cup et lysglimt og oppmuntring i forhold til elendigheten hjemme. Samtidig erobret disse ungene hele Ekebergsletta og ble straks turneringens yndlinger. FN om Palestina-konflikten Palestinske flyktninger Resolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november Resolusjonen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrekning av israelske styrker fra territorier okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i juni Den endra basisresolusjonen om Midtøsten, resolusjon 338 ble vedtatt av FNs Sikkerhetsrpd 22. Oktober 1973 etter Yom Kippurkrigen (6. oktober-krigen). Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger i ettertid har disse FN-resolusjonen som grunnlag. Ett av de palestinske lagene i år som tidligere år besto av palestinske flyktninger bosatt i Libanon. Rundt palestinere lever som flyktninger i Libanon. De eldre flyktet fra sine hjem etter opprettelsen av staten Israel i 1948, de yngre er født i Libanon. Flyktningene er fordelt på tolv leire, fra Tripoli i Nord til Tyr i sør. De to mest kjente leirene er Sabra og Shatilla i Beirut. Det ene palestinske laget i år var barn som opprinnelig kommer fra disse to leirene. Sabra-leiren er opphørt som selvstendig enhet og inngår nå i Shatilla. Sabra og Shatilla er kjente fordi milits som var Israel-vennlig slaktet ned flere hundre sivile palestinere i Fra ettermiddagen 16. september til morgenen 18. september pågikk massakren. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter unna, men grep ikke inn, selv om israelske offiserer tidlig fikk greie på hva som foregikk. Opplysninger fra Røde Halvmåne, libanesisk sivilforsvar og fra sivile som overlevde massakren tyder på at 460 menn, kvinner og barn ble drept. I tillegg ble 360 meldt savnet. En antar derfor at rundt 800 mennesker ble drept. Ifølge israelsk etterretning ble mellom 700 og 800 palestinere drept. 6 7

5 HELP til alle Hørt om HELP Forsikring? Ikke det? Da er det på tide. Og det handler om rettsikkerhet og pris. Richard Riekeles Dag Are Børresen Tekst: ASTOR LARSEN Foto: tor berglie HELP Forsikring er det eneste forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på advokatforsikring. Advokatforsikring er en helt ny måte å tenke advokathjelp på. Med advokatforsikring får du tilgang til spesialiserte advokater som kan gi deg råd og svar på juridiske spørsmål eller problemer. Ved en konflikt kan kan vi ta saken din hele veien gjennom rettssystemet. Du betaler ingen timepris. Selskapet åpnet dørene 1. desember 2005 og har kontorer i Oslo sentrum. HELP Forsikring har 100 ansatte i Norge, og 6 ansatte i Sverige (april 2013). Advokatforsikring gir rett til advokathjelp innenfor de viktigste rettsområdene man støter på som privatperson, som familierett (hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, spørsmål om samvær og fast bosted for barn, økonomisk oppgjør, med mer), arverett, fast eiendoms rettsforhold (typisk nabokonflikter), forbrukerkjøp herunder håndverkertjenester og id-tyveri. 44% Familie Hva brukes forsikringen til? 17% Fast eiendom 17% Arv 12% Kjøpsrett Sju LO-forbund har til nå inngått en avtale med HELP Forsikring. FLT kan bli forbund nummer åtte, Spørsmålet skal opp på landsmøtet i oktober. Det er forbundets høyeste organ som skal avgjøre spørsmålet. Som kjent er det dyrt å gå til advokat, timeprisen er høy, det blir fort titusener av kroner å betale. Også småsaker kan fort koste en del penger, for eksempel sette opp en skikkelig samboerkontrakt eller skrive et gyldig testamente. - HELP forsikring er en ny måte å tenke juridisk bistand på. Dette er en kollektiv måte å tenke på, forteller Richard Riekeles og Dag Are Børresen. De to tar imot Ledelse og Teknikk på kontoret sentralt i Oslo, rett ved SAS-hotellet. Derfra må de flytte om kort tid. Lokalene er blitt for små. HELP advokatforsikring er en populær ordning. Det er selvsagt mulig å tegne en advokatforsikring i HELP individuelt. Men det er altså sju LO-forbund som har inngått en avtale med firmaet. Det gjør forsikringen langt billigere. - Tegner du forsikringen på individuellbasis koster det 209 kroner i måneden. Via LO-favør kan du få den for 120 kroner. Som en kollektiv avtale gjennom FLT blir månedsprisen 53 kroner. Under halv pris, påpeker Riekeles og Børresen. IndustriEnergi - Det var høsten 2008 vi ble kontaktet av IndustriEnergi (IE). De opplevde å få mange spørsmål fra medlemmene sine om privatrettslige ting. Derfor ønsket IE en avtale. 82 prosent av medlemmene sa ja til å være med. - Så det er mulig å reserve seg? - Ja, for dem som er medlem i et forbund når avtalen inngås, er det mulig å reservere seg. Medlemmer som kommer til etter at avtalen er inngått må ta også advokatforsikringen som en del av medlemskapet. - Er det mange som reserverer seg? - Nei, det vil vi ikke si. En av de siste avtalene vi har gjort er med Lokomotivmannsforbundet. Der var det nesten ingen som reserverte seg. - Nå er det altså snakk om å inngå en avtale med FLT dersom landsmøtet sier ja. For evig og alltid? - Nei da. FLT kan si opp avtalen om forbundet er misfornøyd med den innsatsen vi gjør. Det må gjøres med ett års varsel. Slippe rettssystemet For Help er det ikke noe mål å få saker inn i rettssystemet. - Nei, det beste for alle parter er jo å unngå opprivende stridigheter. Da er det viktig at en advokat fra oss kommer inn tidlig i prosessen, en som kan se en sak utenfra og har erfaring og kan gi råd. Det er viktig at våre kunder melder fra tidlig om forhold de står oppe i, påpeker Riekeles og Børresen. De to mener at lista vil ligge lavt for å ta kontakt takstameteret vil jo ikke begynne å løpe. Det gjør det fort med en frittstående advokat. Hele husstanden Forsikringen gjelder for medlemmet og hans/hennes husstand, ektefelle/ samboer og hjemmeboende barn under 20 år (også for barn som deler av tiden bor et annet sted enn i medlemmets hjem). I konflikter knyttet til samlivsbrudd gjelder forsikringen kun til for for medlemmet i forbundet. - Hva hvis begge er med i et forbund som har forsikring i HELP? - Vi kan bare representere en part, den andre må skaffe seg hjelp utenfor HELP, men vi dekker kostnadene. Ingen blir latt i stikken, sier Riekeles og Børresen. - HELP har valgt å samarbeide med LO og ikke andre fagforbund? - Det er riktig, vi har fått forespørsler også fra forbund utenfor LO, men disse blir avslått. LO står for fellesskapsløsninger, det samme gjør vi. - Er det noe område dere ikke dekker? - Ja, vi tar ikke skattesaker, heller ikke trygderett. Og når det gjelder arbeidsrett er jo FLT-medlemmene dekket gjennom forbundet. - HELP forsikring går bra? - Ja, vi er et solid selskap, og soliditet er vel noe som også LO er opptatt av. Det er viktig å høre på LO-medlemmers erfaring med HELP forsikring. Den er ganske så entydig. LO-medlemmer med advokatforsikring er svært fornøyde med ordningen, hele 93 prosent av alle medlemmer med avsluttet sak vil anbefale ordningen til andre. 10% Annet 8 9

6 Fra underskudd til overskudd Aina Børresen Tveit og Asbjørn Hølen er de eneste FLTmedlemmene hos Moss Jern og Stanseindustri. Men de legger ikke skjul på at det kunne ha vært tre medlemmer til blant kolleger som velger å ikke organisere seg. Tekst og foto: Terje Hansteen I flere år slet Moss Jern og Stanseindustri med bunnlinja. I løpet av ett år mistet de 30 prosent av kundene. Flere ansatte måtte gå. Løsningen var å gå bort fra lagerproduksjon til ordreproduksjon. Pluss kompetanseheving av samtlige ansatte. I dag er underskuddet snudd til overskudd. Vedlikeholdssjef og FLT-medlem Asbjørn Hølen (56) traver raskt gjennom lokalene til tynnplateprodusenten Moss Jern og Stanseindustri (MJS), en bedrift som ble etablert tilbake i Han kjenner hver krik og krok i bedriften etter å ha vært her i 25 år, og kan historien til MJS på rams. Det har skjedd mye i løpet av et kvart århundre. Hølen har i alle år hatt ansvaret for hele bygget, maskinene, fyrrommet og kompressorer. Han fikser maskiner, bestiller service og er ansvarlig for innkjøp. Hølen er som den berømte poteten, og kan brukes til det meste. Lean Production Vi sitter på «kontoret» hans, et rom som nærmest må karakteriseres som et vaktrom, sammen med kollega og produksjonsplanlegger Aina Børresen Tveit, også hun FLT-medlem. Tveit begynte i MJS i oktober i fjor. Det var etter mange år som produksjonsplanlegger hos Jotun i Fredrikstad og flere år hos Brynild Gruppen. I dag steller hun med kundeordrer og hjelper også til i produksjonen, hvis det er behov for det. Mens Hølen har vært med på både opp og nedturer, har det bare vært en rein opptur siden Tveit startet her. -I fjor opplevde vi det første året med overskudd siden finanskrisen. Nå går det bedre enn noen gang. Vi har fått et godt salgsapparat med dyktige selgere som skaffer oss mange nye kunder, forteller Tveit. De tre store kundene våre er Uponor, Tomra og ABB. Vi har åtte - ti faste kunder, pluss en rekke mindre kunder. De er også viktige, for vi ønsker å ha flere bein å stå på. - Det har blitt tatt mange grep i MJS. Mens vi tidligere hadde mye på lager, har vi nå en kort tidshorisont på produksjonen. Dette er noe vi har jobbet mye med, og vi har fått skryt av vår konsulent innen Lean Production (red. anm. metodikk som fokuserer på å eliminere sløsing). Da han så hva vi hadde fått til, sa han at det var noe av det beste han noensinne hadde sett. Vi har også kuttet ned på arbeidsoperasjonene og det har blitt mer automatisert, tilføyer Hølen. De to berømmer kollegene for den viljen de viser til å stå på når det trengs. Og det skjer rett som det er. - Det er alltid en frykt at flere må gå. 12 forsvant i én omgang for snart tre år siden, og tre måtte går for halvannet år siden. Derfor er det så viktig å styrke kompetansen blant de ansatte, og få til et godt samarbeid med ledelsen. Vi har en dyktig leder og dyktige ansatte som har gjort en veldig bra jobb for å snu skuta. Eieren tenker langsiktig og kreativt, derfor ser vi lyst på utviklingen. Det som er viktig nå er å øke kompetansen og unngå nye oppsigelser, sier Odd Roksvåg, klubbleder for de 12 medlemmene i Fellesforbundet. Han har vært 27 år i MJS. - Og vi må jobbe mer med å bli involvert som klubb, få til flere møter og utveksle tanker. Og vi burde nok ha en representant i bedriftsstyret. Reduserte lageret - Moss Jern og Stanseindustri har i alle år vært en volumprodusent av tynnplater, og maskinparken hadde blitt utviklet i tråd med det. Finanskrisa gjorde om på alt det. Men det var ikke bare finanskrisa som førte til forandringer i bedriften. Vi fant ut at vi måtte legge om produksjonen fra lagerproduksjon til ordreproduksjon, og reduserte dermed verdien av varelageret fra 12 til 4 millioner kroner. Omløpshastigheten er blitt firedoblet. Lageret bant opp mye av kapitalen vår og vi ble sittende med masse ukurante varer. For å få til en omlegging av produksjonen, måtte vi sette i gang med en kompetanseutvikling blant de ansatte og vi tok da i bruk prinsippene i Lean Production, forteller Dag Gløer Aarum, daglig leder i MJS. Omleggingen førte til at 15 personer måtte gå i Den gang var arbeidsstokken på 42, i dag er det 31 ansatte. En egen prototypeavdeling har også blitt etablert, en naturlig konsekvens da Tronrud Engineering ble ny eier i 2008, ifølge Aarum. Stolt av de ansatte - Kursingen av alle ansatte har stort sett gitt positive tilbakemeldinger. Fire ansatte har tatt fagbrev, og vi prøver nå å få inn lærlinger med tanke på framtidig rekruttering. Vi ser at kompetansen hele tiden må videreutvikles, og vi må få til større fleksibilitet slik at folk kan gå fra den ene arbeidsoppgaven til den andre. Målet vårt er at flere skal ha ekspertkunnskaper på flere områder, forteller Aarum som legger til at det investeres flere millioner kroner i nye maskiner i løpet av Ønsket er å være ledende på teknologi. - Har det skjedd en mentalitetsendring hos de ansatte gjennom omstillingsprosessen dere har vært igjennom? - Det har i alle fall skjedd noe med innstillingen til endringer, og folk er positive. De ser at det er nødvendig at alle bidrar, og jeg er stolt av det de ansatte har fått til. Vi har veldig fokus på kostnader og innkjøp, og det har vært helt nødvendig å tilpasse produksjonsmetodikken til et skiftende marked. Fortsatt må vi tenke kompetanseutvikling og vi ser at det er nødvendig å utvikle medarbeiderskap og lederskap. Og fordi vi ikke kan konkurrere på pris med lavkostland, må vi ha så høy kompetanse at vi blir foretrukket leverandør. Vi ønsker å jobbe med de vanskelige produktene som kundene er villige til å betale mer for. Og da må vi være kompetente og fleksible, forklarer Aarum. Det er rundt 30 tynnplateprodusenter i Norge, det betyr at konkurransen er stor. Den største konkurransen kommer fra bedriften Partnertech i Moss og fra bedrifter i Sverige og Polen. Forsiktig vekst - Vi er heldige som har en så bra posisjon i markedet, og at vi har en solid eier, et godt styre og høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Og vi synes at vi har en bra størrelse i forhold til det markedet krever, sier Aarum. - Hvordan ser framtida ut for MJS? - Jeg tror på en forsiktig vekst, men det er veldig annerledes enn det var før. Mens ordrehorisonten var to måneder for fire år siden, er den nå på to uker. Når vi starter på en ny måned er bare halve måneden dekket opp med ordrer. Vi vet at det blir mer, men vi vet ikke hvor mye. Sånn er det å være underleverandør. Dette er noe vi må venne oss til og leve med, markedet er nervøst og det svinger og det skaper en større usikkerhet. Moderate lønnsoppgjør Det har vært mange magre lønnsoppgjør for de ansatte ved MJS siden finanskrisen, men i 2012 og nå i 2013 har de hatt relativt gode oppgjør som også omfatter en bonusordning. Det har vært helt nødvendig med moderate lønnsoppgjør for å sikre jobbene, sier Roksvåg som tilføyer at det handler om å løfte sammen. 11

7 De gamle er eldst Han blir 94 år i desember og han har nettopp kjøpt ny bil. Det ble auomatgir denne gangen, litt enklere å kjøre, forteller Dagfinn Abrahamsen, FLT-medlem i Bergen. A nledningen for å besøke Dagfinn Abrahamsen er at han har vært medlem av LO i 75 år. Det er ikke veldig mange som slår den. - Jeg ble fagorganisert i 1938, det skjedde etter en kontrovers med sjefen, og jeg organiserte meg i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. - Hun driver forresten på ennå. Selv driver jeg fortsatt på i Lakseåg Kulturhistoriske Forening, jeg har jobbet mye der og lært mye. Utrolig hukommelse Det er urolig hva Dagfinn husker, både store og små hendelser. Han kan fortelle om Ungdommens Fellesråd, han satt som medlem i det fra 1947 til 1958, på vegne av idretten. Eller han kan fortelle om turer i fjellet. Bladet Fjell og Vidde ligger på bordet. Dessuten var nok litt press hjemmefra. Faren til Dagfinn var svært radikal politisk og med i fagbevegelsen. Lite skolegang - Det ble ikke så mye skolegang på meg, forteller Dagfinn, jeg gikk ut 7. klasse og det var det. Dessuten var jeg mye syk som barn. Jeg gikk arbeidsledig en stund, men komi fast jobb i 1936, jeg fikk jobb i det firmaet jeg har vært hele livet, Bull Gummiindustri var navnet. Det var en ganske så nystartet bedrift når jeg begynte jeg, hadde bare vært i gang et års tid. Hva jeg jobbet med? Først var det vulkanisering, deretter i blandeavdelingen, tileggsstoffer til gummiproduktene vi produserte. Vi leverte mye til Øgland en periode, sykkelhåndtak for eksempel. Nå er det jo blitt 25 år siden jeg sluttet, så nå kjenner jeg knapt noen som jobber der. Bedriften er dessuten på Sotra nå, ikke her i Laksevåg. FLT-medlem FLT-medlem ble Dagfinn 1. september Jeg hadde blitt forfremmet til å bli driftsleder, og da var det jo naturlig skifte forbund, sier han. jeg fikk forresten ingen opplæring i det å være driftsleder, jeg måtte lære det fra grunnen av. Men jeg husker godt jeg fikk bra skussmål fordi jeg meldte fra til kundene våre hvis vare de hadde bestilt ble forsinket. Det var ikke vanlig å melde fra om sånt på forhånd. - Jeg var aldri spesielt aktiv med fagforeningsarbeid, først og fremst dreiv jeg på i idrettsbevegelsen. Jeg drev spesielt med svømming, og jeg ble ganske god. Jeg var selvsagt med i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), ikke det borgerlige forbundet, Norges Idrettsforbund. - Jeg husker godt jeg var med å bygge en klubbhytte for idrettslaget. Den brukte vi helt fram til rett etter krigen. Da måtte vi selge den, hytta sto ved et vann som ble drikkevannskilde. Så forteller han om en yngre søster som drev med gymnastikk og fikk Kongens fortjenestemedalje. - Det har blitt mange turer ja. Vi har vært i Sylane, i Rondane, Dovre og Jotunheimen. Dessuten har jeg vært på Englands høysete fjell. Jeg fikk mye med England å gjøre en periode,, blant annet i forbindelse med innkjøp av maskiner. Jeg fikk gode forbindelser i forretningslivet. Noen av mine gamle venner har jeg skrevet julekort til helt fram til nå. Men fjellturer er det slutt på, kona har dårlig balanse etter sykdom. Det endte også med at de flyttet fra huset sitt i Laksevåg og til en lettstelt leilighet med heis. - Vi flyttet for tre år siden. Det var 60 trappetrinn fra gaten og opp til huset, og huset var i to etasjer. Så er vi tilbake til bilkjøring. Dagfinn har bestilt en splitter ny Mitsubishi som skulle leveres noen uker etter at Ledelse og Teknikk var på besøk. Men hvor lenge får han beholde førerkortet? - Det vet man jo aldri. Jeg må jo fornye det hvert år, ha legeattest. Men jeg har ikke vært borti noen uhell, ikke noen som har vært min feil i hvert fall. Jeg ble forresten stoppet en gang for ikke så lenge siden, og det ble jo litt oppstandelse da politiet skjønte hvor gammel jeg var. Men, de tok det med et smil. Overvåket Radikalismen fikk han med hjemmefra. Og han ligger godt til venstre for Arbeiderpartiet. På direkte spørsmål bekrefter han at han stemte Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter krigen. Min mor jobbet i Arbeidstilsynet, så hun fikk se hvor ille det sto til på mange arbeidsplasser. Min far var møbelsnekker og han ble tillitsvalgt uansett hvor han jobbet. - Nei, jeg stemmer ikke på Arbeiderpartiet, jeg mener Ap har sviktet. Det henger sammen med overvåkingen mange ble utsatt for, også jeg. Det er enkelte forhold jeg ikke kan forsone meg med. Dessuten har jeg opplevd 30-årene og sett arbeidsløsheten. Og hva ser vi i Europa i dag det samme. Det er spekulasjonsøkonomi som tidligere. Fornøyd Det går mot slutten for et interessant besøk hos Dagfinn og kona. Selv oppsummerer han det slik: - Jeg har hatt et godt liv, jeg har vært heldig. Jeg har to barn og noen praktfulle barnebarn. Jeg har jobber på en god arbeidsplass. Og knapt noen helseplager, bortsett fra dårlig hørsel, det var ikke noe hørselsvern den gangen jeg begynte å jobbe. Det er bare å bøye seg i støvet og ønske lykke til videre. Det fins vel et merke for 80 års medlemskap i LO? Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOr berglie AIF Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) var et idrettsforbund som eksisterte mellom 1924 og 1946, da de gikk inn i Norges Idrettsforbund. Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og AIF strevde bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den borgerlige konkurransementaliteten og elitedyrkingen. AIF-lagene ville dessuten utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeiderbevegelsen og sosialismen, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene, gi dem noe konstruktivt å holde på med, og hjelpe dem å holde motet oppe. Logoen til AIF var en rød stjerne med bokstavene AIF i hvitt

8 Ny tiltaksplan mot sosial dumping Regjeringen har nå lagt fram en ny tiltakspakke mot sosial dumping. Det skjedde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for En mer velfungerende allmenngjøringsordning er ett av tiltakene. I tillegg skal det rettes oppmerksomhet mot enkelte bransjer, som skipsfart, renhold, veitransport, uteliv og luftfart. De to forrige handlingsplanene mot sosial dumping er blitt evaluert av Fafo. Utfordringene med arbeidsinnvandringen større enn tidligere lagt til grunn. Fortsatt blir arbeidstakere underbetalt og utnyttet, heter det i tiltaksplanen fra regjeringen. Utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske arbeidstakere. Vi har også sett tegn på omgåelse av regelverket mot sosial dumping. Denne handlingsplanen bygger på de tidligere handlingsplanene, men inneholder også nye tiltak, særlig rettet mot å styrke kontrollen og sikre bedre etterlevelse av regelverket i hele arbeidslivet. Den første handlingsplanen mot sosial dumping kom i 2006 og den andre i Disse handlingsplanene inneholder en rekke tiltak, for eksempel økte ressurser til Arbeidstilsynet, id-kort i byggeog anleggsnæringen og renhold, melde- og registreringsplikt for bemanningsbransjen Formålet var å hindre at sosial dumping brer om seg og blir et varig problem i norsk arbeidsliv. Fafo evaluerte i 2010 og 2011 de viktigste delene av handlingsplanen (se link til rapporten under). Konklusjonen var at tiltakene har hatt en positiv virkning. Det ble samtidig advart mot at mange av tiltakene var knyttet til de allmenngjorte tariffavtalene. Det kan bety at deler av arbeidslivet uten allmenngjøring kan være ekstra sårbare for sosial dumping. 14 Bruk stemmeretten Si nei til privatisering, anbud og konkurranseutsetting Ja Nei Styrke kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett må beholdes slik at arbeidstakerne får den lønna de har krav på Ja til faste ansettelser. Det må ikke bli enklere å ansette folk i midlertidige stillinger STEM RØD- GRØNT Høyresiden angriper dine jobbrettigheter Ja Ja Nei Nei LO har fått svar fra partiene! I sommer spurte vi partiene om hvordan de stiller seg til de viktigste sakene fra LOs medlemsdebatt. Resultatet finner du på Vi vil fortsatt ha et stortingsflertall og en regjering som jobber med oss ikke mot oss! VALG 2013

9 Arbeidsløsheten slår inn De siste årene har vært vanskelige økonomisk for svært mange land i Europa. Det har også gått utover mange arbeidsløsheten er blitt svært høy i enkelte land. Hellas er til nå hardest rammet. Hver fjerde greker er uten jobb. I Hellas, spesielt på fastlandet, er suppekjøkken blitt et vanlig syn. Helsepersonell jobber gratis fordi mange grekere ikke har råd til behandling Situasjonen i Spania er omtrent som i Hellas. Ikke minst har det gått utover bygningsindustrien. Tusener på tusener av leiligheter står halvferdige. På Kanariøyene står titusener av hus ubebodd. Ungdomsledigheten i begge land er på 50 prosent. Ledigheten fortsetter å stige i begge land. Ifølge beregningene var det i mai 2013 i alt 26,4 millioner arbeidsløse i EU. Av disse var 19,2 millioner bosatt i euroland. Situasjonen er enda verre for europeisk ungdom under 25 år. I denne gruppen ligger arbeidsløsheten på hele 23 prosent i EU som helhet og 23,8 prosent i eurosonen. I september 2012 var 5,52 millioner unge mennesker (under 25) arbeidsløse i EU. Det var 22,8% av den unge arbeidsstyrken. I Hellas var 55,6% av ungdommen ledige og i Spania 54,2% (tall fra juli). Dette er ødeleggende for ungdommen. De blir stående uten arbeidserfaringer, uten inntekter, uten framtid. I vårt naboland Sverige har ungdommen fått merke at det ikke er noe igjen av folkhemmet. Der er ungdomsarbeidsløsheten på nivå med Italia med 24,2%. Eurokrisen har skapt et todelt arbeidsmarked i Europa, med et klart skille mellom nord og sør. Skillet er enda tydeligere når det gjelder ungdomsledigheten, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Protestene Protestene har vært mange og store mot den høye arbeidsløsheten og de brutale nedskjæringene i offentlig sektor, spesielt i Hellas, Spania, Italia og Portugal. 16

10 Her er finanspakten fra sist vinter igjen en konfliktskapende mellomløsning. Den båndlegger landenes økonomiske spillerom og prioriterer finansøkonomien på bekostning av realøkonomien. Den hjelper banker og kreditorer, samtidig som innstrammingene fører til massearbeidsløshet og enda lavere vekst. Euroen ligger på begge sider av krisen i Hellas. Først stimulerte den til altfor høye låneopptak til en lavrente som var tilpasset tysk økonomi. Dernest gjør den det umulig å svare på avsetningskrisen med devaluering. De indre utfordringene i Hellas kommer på toppen av dette. EURO-krise De økonomiske innvendingene mot pengeunionen var tunge. En pengeunion uten en fiskal- eller finansunion er ustabil. Den båndlegger mulighetene for selvstendig valuta- og rentepolitikk, men mangler en felles finanspolitikk med samlet skattlegging og omfordeling i krise. Demokratisk destabilisering Den politiske siden av krisen er minst like dramatisk. EU-medlemsskap skulle stabilisere demokratiet bygge broer og styrke det moderate sentrum i land med en fortid fra borgerkrig og militærdiktatur, som Hellas, Portugal og Spania. Dette har fungert i medvind, med økonomisk oppgang. Nå skjer det stikk motsatte. Eurokrisen og finanspakten bidrar til å gjenreise de politiske ytterfløyene, slik det viser seg både i Hellas og Frankrike i valgene 6. mai. Betydelige deler av velgermassene flytter seg fra likegyldighet og stilltiende aksept av den europeiske integrasjonspolitikken, til aktiv protest og motstand. Dette er elitestrategiens boomerang. «Lytt til folkets vrede» Ordene tilhører Øyvind Østerud (født 1944), en norsk statsviter. Han har vært professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo siden

11 Tegl i 1000 år Tegl kan fortelle historier om hvordan vi levde og hva vi gjorde. Tegl er mer enn murhus. Vi ser ikke byen for bare bygg. Fortsatt er leiegårdene som preger Oslo øst «gråbeingårder», rike på historier. I diktet Storbynatt fra 1925 sier Rudolf Nilsen hva vi skal se etter: «For her er all ting skapt av menneskehender fra lyset ned til stenen ved min fot» Ikke på en dag Trass mange nye boligbygg, nye businesspalass og Opera i Bjørvika, er det boligblokker i tegl som preger østkanten. Takstein, murstein, drensrør tegl er mer enn murblokker. Babels tårn ble bygget i tegl. Jerikos murer også. Den kinesiske mur står fortsatt, bygget solid med 110 milliarder teglstein. Fabrikkbygningene langs Akerselva, Slottet (1840) og Botsfengslet (1851) er teglbygg. Mange i Oslo bor fortsatt Tekst: øystein hagen Foto: tor berglie i leiegårder bygget under boomen på og 1890-tallet. Dusj og innedo er lagt til, vegger flyttet for å gi mer rom. Gråbeingårder er det like fullt. Entreprenøren «Gråbein Olsen» fikk tilnavnet etter at han sløyfet forsiringer og pynt på arbeiderblokker i Tøyenområdet, og derfor ble regnet som gjerrig. Rudolf Nilsens dikt om «Nr. 13», alias Heimdalsgata 26 der faren hans bodde, går i samme lei. Velstandsøkning til tross nye gråbeingårder med mindre og mindre leiligheter bygges fortsatt i øst, nå i betong med enda mindre luft og lys rundt seg. Leire i middelalderen Historien om teglverkene i Norge starter sannsynligvis der Loelva løp ut i Oslofjorden. På 1000-tallet var utløpet 70 meter bredt, med strand til å trekke opp båtene, og dypt nok til å ankre. Et egnet sted for by, mente både konger, stormenn, bønder og kirke. Benediktinerordenen, Cistercienserordenen, Dominikanerordenen og Franciskanerordenen slo seg til langs byelvene og på Hovedøya, og bygget klostre og kirker. Kunsten å brenne og bygge med teglstein kom til Norge med klosterordnene. Kongens teglverk ved Geitbrua var kanskje det første i Norge, og lå der Oslogate ligger nå. Leira drev med byelvene, særlig Hovinbekken fra Østensjøvannet, Loelva og Akerselva. Leira ble trukket opp med møllehjul, slettet i former, tørket og brent. Fra kongsgården i middelalderens Oslo gikk utviklingen fra vikingtokt til samhandel med nabolandene. Veien videre til det moderne samfunnet gikk via historiske milepeler: Gjenoppbyggingen etter Svartedauen ( ). Reformasjonen (1537) som førte til at pavekirkens eiendommer ble annektert som krongods. Napoleonskrigene (1800 til 1815) der Norge var blant taperne, som alliert med Danmark. Engelskmennene boikottet alle som støttet Napoleon. Det rammet Oslos viktigste eksportnæring, trelast, midtskips. Norge ble krigsbytte og underlagt Sverige som vi rev oss løs fra i Industrien De sentrale teknologiske nyvinningene var viktige, men ikke eneste forutsetninger for overgangen til såkalt «moderne tid». I England ble starten gjerdelovene på 1100-tallet. Adelen fikk lov til å gjerde inn og selge deler av godset. Leilendinger og innbyggerne i lokale landbyer under godset ble tvunget bort. De dro til byene for å finne arbeid. Billig arbeidskraft var altså tilgjengelig før de teknologiske innovasjonene startet på 1700-tallet. De første oppfinnelsene moderniserte landbruket og lettet kolonisering av kontinenter utenfor Europa. Fra koloniene kom også råvarer for industriproduksjonen. Ny teknologi kom deretter. Det kjemiske produktet koks gjorde det mulig å oppnå høyere temperatur i smelteovner og dermed produsere stål som var sterkere enn støpejern. Spinnerimaskinen (1771), og kondensdampmaskinen (1781) blir konstruert, og i 1830 trakk lokomotivet Rocket Georg Stephensons første tog mellom Liverpool og Manchester. England holdt nye teknologier for seg selv så lenge de klarte. På 1840 og 50-tallet ble disse tilgjengelig for Norge. Etter tunge tider var de norske industrigründerne ikke vanskelig å be. De reiste eller sendte sønnene for å kjøpe moderne maskiner og fagfolk. I 1856 er spinneriene, konfeksjonsfabrikkene, spikerverkene og mekaniske verksteder etablert. Ved Akerselva ligger også fire teglverk, langs Loelva kommer sju til. Trass sterk industriutvikling var teglstein til bygg og tømmer til eksport fortsatt viktige næringer fram til tallet. Kristianiakrakket Framvekst av industri ga arbeidsplasser, og skapte et industriproletariat. Som engelske landproletarer hadde gjort et par hundre år tidligere, trakk folk til byene for å finne arbeid. Ved den første folketellingen i Oslo i 1789 ble det talt innbyggere. I 1899 hadde Oslo fått innbyggere. De skulle også ha et sted å bo. På kort tid økte produksjonen av teglstein voldsomt for å dekke etterspørselen etter boliger. Leire ble gravd ut og formet byens ansikt, f.eks. der Torshovparken og Bislet og Dæhlenenga stadioner nå ligger. Langs Hovinbekken ved Bryn og Ensjø og Jordal teglverk skiftet omlandet karakter. Amfilandskap som seinere ble brukt til idrettsanlegg og parker på Etterstad og Jordal, og handlesentere på Bryn og Alnabru. Etter flere bybranner flyttet Christian Kvart i 1624 Oslo inn under Akershus festning. Han innførte samtidig en lov om at trehus ikke kunne bygges innenfor bygrensa. Trehus kunne folk bygge sjøl. Mur ble for dyrt, og særlig da tomteprisene steg slik at flere boliger måtte bygges på samme tomt. Murkrav og økte tomtepriser skapte et grådig spekulasjonsmarked i eiendom og boliger. Krakket kom i 1899, og rammet både teglverk og nyetablerte finansbanker, men først og fremst arbeidsfolk som mistet arbeidet og lønninger til å leie eller kjøpe bolig. Noen måneder etter krakket var bolignøden stor, samtidig som det sto mer enn 5000 leiligheter i Oslo ubebodd fodi ingen hadde råd til å leie eller kjøpe dem. Noen historikere hevder at Kristianiakrakket satte by- og boligutvikling i Oslo 100 år tilbake. Jugendstilen gikk Oslo forbi, fordi det ikke ble bygget stort i de årene. Neste gang spekulantene rørte på seg, var det som krigsprofitører på skipsfrakt under 1. verdenskrig. Noe å lære? I mai i år møttes de nordiske arbeidsog statsministrene i Stockholm. Nordisk fagbevegelelse ba politikerne ta grep mot økende ungdomsledighet. I Sverige øker ungdomsledigheten fortsatt, og en av tre svenske ungdommer er nå registrert arbeidsledige. «Færre velger byggfag» melder mediene igjen i høst. Oslo er inne i en byggeboom som den byen hadde for 120 år siden. Likevel er det færre søkere til byggfag i videregående skole i år igjen. I murerfaget ble det avlagt 137 fagbrev i forrige skoleår, mot 228 for fem år siden. Unge pappskaller som bare kan navnene på filmstjerner og fotballspillere er ikke noe nytt fenomén. «Skattkista» - utgitt 1952 var bestefargenerasjonens Wikipedia. Fortsatt finner jeg mye der: «I mellomalderen dro steinmurere fra sted til sted og bygde de store kirkene. De var dyktige fagfolk, og mange av dem var kunstnere i faget sitt. De ble kalt frie murere, i motsetning til teglsteinsmurerne som gjerne budde fast på et sted. Kunsten å bygge hvelv, å bruke instrumentene og geometrien riktig, ble holdt hemmelig, og i foreningene sine (laugene) holdt frimurerne denne kunsten oppe.» Når jeg leser dette får jeg lyst til å understreke hvilken frihet det er for en arbeider å mestre et handverk, være organisert og være til nytte og derfor velkommen. Vandrende svenner i middelalderen ble tatt godt imot av fagfeller overalt. De lærte av lokale mesteres fagkyndighet samtidig som de spredte ny fagkunnskap. Finnes det en bedre frihet for arbeidsfolk enn å mestre et fag og bli tatt godt imot overalt, spør Asle Hermansen? Han er faglært betongarbeider med mange års erfaring som yrkesfaglærer. Nå arbeider han i Veidekkes prosjekt «Skole på byggeplass». Han har gått kritisk gjennom yrkesfagstatistikk, og sett at det å velge bort yrkesfag er noe av det mest risikable ungdom kan gjøre. Enhver tar egne valg. Vil du komme noen vei er det bedre å legge stein på stein, spørre og grave, og ikke gi seg før du får til det du vil. Åpent museum I sommer åpnet Arbeidermuseet ved Akerselva. I Apotekergården i Sagveien finner vi nå en liten, men god utstilling konsentrert om fire faktiske aktører i industriens og arbeiderklassens framvekst i andre halvdel av 1800-tallet. Gründer Knud Graah, agitator Waldemar Carlsen, fabrikkjente Harriet Kristine Hansen, og Norges første kvinnelige fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg som også spilte en sentral rolle i Stemmeretts- og Kvinnesaksforeningen var fire tannhjul i industriens hektiske ungdomsår. LO i Oslo ivret for museet i forbindelse med LOs hundreårsjubileum i Ledelse og teknikk har skrevet om prosjektet i flere artikler. Ikke bare utstillingslokalene, men alle industribygg langs Akerselva er Arbeidermuseet, praktbygg med en stolt historie, bygget med tegl. Viktigste kilder: Claes Lampi driver nettstedet. Han ble interessert i teglhistorie da han lette etter takstein til eget hus. Sven Nyqvist: Grav der du står (1980), grundig tilrettelagt for norske forhold av historikerne Inger Bjørnhaug, Knut Kjelstadli og Elin Strøm (1982), men trenger ny ajourføring, tilpasset nye medier. Tallak Molands bok «Akerselva gjennom de siste 400 år» (2011) gir den kanskje beste oversikten over industri og byutviklig langs Akerselva. Karsten Sølve Nilsen (Alna/Loelva, Oslo 2005) lister i tillegg til Norges eldste også opp sju andre teglverk langs Alna. «Bak maskinene, under fanene. Arbeidsfolk i byen for hundre år siden» Samarbeid mellom fagforeningsfolk og diverse yrkesgrupper til en utstilling i Oslo kommunes informasjonssenter (Tiden 1979) Fredrik Keller/Erik Schia: Middelalderbyen i Oslo (Oslo 1994) Bjørn N. Sandaker, Mur-Senteret «Konstruktiv oppbygging av eldre murgårder» (artikkel, 1986) samt artikler fra tidskriftet St. Halvard. Oslo byleksikon (redaktør Lnut Are Tvedt) er uunnværlig. Jeg bruker 4. utgave, fra

12 ADDISCO tilbyr følgende kurs og utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. LeaN Ledelse 15 studiepoeng Etter å ha fullført kurset Lean ledelse skal kandidatene kunne bidra til nytenkning og utvikling innen sine områder og beherske grunnleggende metoder som kundeverdianalyse, ståstedsanalyse, verdistrømskartlegging, styring og bruk av produksjonstavler og daglig målstyring. De skal kunne beherske ulike lederroller i virksomheter med LEAN kultur og bidra aktivt i videreutvikling av virksomheter basert på prinsippene i Lean og på selvstendig grunnlag oppdatere sin kunnskap gjennom bruk av internett, litteratur og gjennom kontakt med andre aktuelle fagmiljøer. I kurset gjennomgås: Lean-prinsippene og styringsprosessene Verktøy, systemer for analyser, optimal utvikling og styring av prosesser etter prinsippene i Lean Lean tenkning i ulike type virksomheter Prosjektbasert produksjon av produkter og tjenester Lean innovasjons- og produktutvikling (Knowledge based product development KBD) Opptakskravet er studiekompetanse og kurs i Total Kvalitetsledelse (eller tilsvarende). Teknologiledelse 15 studiepoeng Studiet i Teknologiledelse gir innføring i ledelse av arbeidsenheter i teknologipregede virksomheter som er konkurranseutsatte og kundeorienterte. Studentene skal etter endt studium ha grunnleggende kunnskap om førstelinjelederes roller og oppgaver, kunne forstå den sosiale og organisatoriske konteksten for slike roller og kunne analysere og løse praktiske ledelsesoppgaver vedrørende kunderelasjoner, kvalitetssikring, jobbanalyser, informasjonssystemer, medarbeiderutvikling, samarbeid i lag og prosjekter, og ha forutsetninger for å være kyndige deltakere i endringsprosesser. Opplegget skal trene studentene i løse praktiske oppgaver med basis i teori og lærestoff, idet en søker å relatere analyser og løsninger til egne erfaringer på arbeidsplassen. Utveksling av og bearbeiding av erfaringsmateriale er en viktig del av læringsprosessen og har også til formål å fremme studentenes generelle evne til å tematisere og kommunisere om slike erfaringer. Personalledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi 15 studiepoeng møte det i arbeidslivet. Du lærer også om forhold som har betydning for personlig utvikling, læring og trivsel i arbeidssituasjonen. Total Kvalitetsledelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. HMS-kultur: ledelse og endring 15 studiepoeng Gjennom studiet får du en bred innføring i fagområdene ledelse og økonomi i HMS og forståelse og innsikt i samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn og i hvilken grad dette kan påvirke HMS-kulturen i en bedrift. Du skal etter avsluttet utdanning kunne vurdere og iverksette HMS-strategier i egen bedrift. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. I tillegg vil kurset være ikt-støttet slik at kontakt mellom deltakerne og lærerne vil kunne opprettholdes. Mellom samlingene er det et krav som vurderes bestått/ ikke bestått. Innholdet i disse forprøvene skal dekke kursets faglige temaområder, ledelse, økonomi og lov- og avtaleverket og skal fortrinnsvis ta utgangspunkt i deltakernes egen virksomhet. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Studiet styrker din kompetanse innen ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere er 7 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 7,5 studiepoeng og de 2 modulene i prosjektledelse utgjør 15 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Mer om våre kurs på Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Opptakskravet er matematikk fra videregående skole. Fag 1 - Personalledelse, 7,5 sp Personalledelse omhandler rekrutteringsarbeid; stillingsanalyse, ansettelses-intervju og innhenting av referanser. Kurset fokuserer også på forutsetninger for, og gjennomføring av, karriereplanlegging. Personalledelse redegjør for hvordan personalutvikling kan administreres, og legger betydelig vekt på at den må være forankret i personalpolitikken. I den forbindelse behandler faget ulike læringsformer, opplæringsplanlegging og ulike typer læringsmiljø. Ulike belønningssystemer og hvordan man kan motivere til innsats er også et sentralt tema i Personalledelse. Fag 2 - Arbeids- og organisasjonspsykologi, 7,5 sp Arbeids- og organisasjonspsykologi gir deg innblikk i ulike syn på personlighetsutvikling og sentrale drivkrefter for mennesker i forhold til arbeid og yrke. Du lærer om sentrale sider i samspillet mellom mennesker og mellom organisasjon og ansatte, slik du kan Addisco og Stockholm universitet lanserer nytt studietilbud til FLT medlemmer MASTER IN PROJECT MANageMENT (IT). Som medlem i FLT med tariffavtale har du nå muligheten til å skaffe deg en utdanning som tilførerer deg etterspurt kompetanse og gjør deg attraktiv i næringslivet. Du lærer bl.a. økonomi, prosjektledelse, strategi, ledelse og kommunikasjon på toppnivå. Utdanningen er lagt opp etter kjent Addiscometodikk med helgesamlinger i kombinasjon med nettstudier. Studiet består av 12 fag (inklusiv prosjektoppgave) og strekker seg over 4 år. Fagpersoner og foreleserne er hentet fra øverste hylle hos Stockholms universitet og samlingene er lagt til universitetets campus i Stockholm. Opptakskravet er 3 årig Bachelorgrad. Etter gjennomført og bestått studie vil du oppnå Master of Science. Det er også muliget for å søke opptak via Special Entry (realkompetanse), men du vil da ikke ha rettigheter til Mastertittel. Da studiet er på engelsk stilles det krav til språkkunnskaper, du må avlegge en IELTS språktest, og minimumscore er 6.5. Nytt studie 2013 Fagplan Kursenhet Sp. Semester Practical project management 7,5 Høst 13 Business strategy and IT-projects 7,5 Høst 13 Leadership in projects I 7,5 Vår 14 Leadership in projects II 7,5 Vår 14 Information and Communication in IT-projects 7,5 Høst 14 IT project methodology 7,5 Høst 14 Controlling IT projects 7,5 Vår 15 Business law 7,5 Vår 15 Scientific methods 7,5 Høst 15 Scientific writing 7,5 Høst 15 Workplace training 15 Vår 16 Master thesis 30 Høst 16 og vår 17 Oppstart er planlagt i starten av september, det er meget begrenset med plasser. Er du interessert? For mer informasjon om studiet og søknadsskjema, send e-post til per.hegli@flt.no så tar vi kontakt 22 23

13 Internasjonal konferanse om utdanning integrert i arbeid Tekst og foto: tor berglie En viktig og interessant konferanse fant sted i Durban i sommer under mottoet «Fueling the Future Work Force». Addisco deltok på konferansen og Per Hegli holdt foredrag. Dr. Blade Nzimand, minister for høyere utdanning viste stort engasjement i åpningsinnlegget sitt. Delegater fra 19 forskjellige land benket seg sammen i Durban for å høre foredrag, delta i «workshops», pleie forbindelser og for å skape nye under WACE s konferanse om arbeidsintegrert utdanning. Sør-Afrika var selvfølgelig godt representert, mens Norge stilte med to representanter fra Addisco; daglig leder Nina Henriksen og salgog markedsansvarlig Per Hegli. Etter mange og lange hyllester til Durban University of Technologysom var vertskap for konferansen og Durban som var kåret til Afrikas beste konferanseby, la arrangøren inn to minutters stille bønn for Nelson Mandela som nettopp var innlagt på sykehus. Deretter inntok et noe ubehjelpelig danse-gruppe senen og laget åpningsshow. Et show som ikke et tredjeklasses amatørteater ville vært bekjent av. Men innleggene var interessante og mange. Ikke var det mulig for en stakkars skribent å stikke innom alle de forskjellige «workshopene», men enkelte temaer gikk igjen hos mange av foredragsholderne. Et av de viktigste var at målene til dagens universiteter må bli å gjøre sine studenter forberedt og klare for et stadig mer spesialisert arbeidsmarked. «Emplyability» er et godt ord som vanskelig lar seg oversette, men det innebærer at arbeid og utdanning integreres i større grad, altså at man starter arbeidstrening før studentene er ferdige med selve studiet. Ifølge forskning, krever arbeidsmarkedet disiplinær kompetanse og generiske ferdigheter, slik som for eksempel teamarbeid og kommunikasjonsferdigheter, interkulturell bevissthet, tidsstyring og evnen til problemløsning. Dette regnes som hovedindikator for hvor godt man vil beherske en arbeidssituasjon utover selve faget. Siden et økende antall selskaper rekrutterer internasjonalt og ansatte er mer og mer involvert i internasjonale relasjoner i sitt daglige arbeidsmiljø, må universiteter og utdanningsinstitusjoner tilegne seg interkulturell kompetanse for å kunne videreføre dette til sine studenter. Det å skape muligheter for studentmobilitet og for å kunne utnytte realkompetanse i et fremmed miljø er spesielt viktig for å oppnå dette. Universitetene må videre ta hensyn til at noen studentene ikke kan bruke et semester eller mer i utlandet. Derfor Professor Ahmed Bawa Durban University of Technology, holdt et av åpningsinnleggene. er det viktig å finne frem til måter å øke interkulturell bevissthet. En måte kan være å ta inn utenlandske studenter i større grad. Fra talerstolen kom det også ønsker om at universitene må stimulere til utviklingen av «globale borgere» uten snevre nasjonale interesser. Mye av denne oppgaven løses til eksempel med den nye teknologien med Facebook, Flikr og Twitter. Spesielt i nedgangstider slik som Eropa opplever nå er det viktig å intergrere studenter i arbeidslivet og understreke viktigheten av å skape et nettverk og ikke minst på jobbsøkingsprossesene. Mange nyutdannede har store forventninger til arbeidslivet og blir skuffet over at de ikke er mer etterspur. Per Hegli fra Addisco holdt en av sesjonene under tittelen: «A model provens successful for lifelong learning. Open and distant learning for human capacity building in the industry sector». Tilbakemeldingene var meget positive. Mer stoff og referater finner du på: proceedings.html Bildet over: God stemning på åpningsfesten. Bilde til høyre: International Convention Centre et moderne flott anlegg som huset kongressen Nelson Mandela (født 1918) var Sør-Afrikas første svarte president, og første president valgt i frie valg. Han var en av de førende antiapartheidaktivister og satt fengslet i 27 år. Mandelas helse skranter og under konferansen ble han nok en gang innlagt på sykehus - noe som ble viet stor oppmerksomhet både fra talerstolen og fra media. Per Heglie og Nina Henriksen fra Addisco på vei til konferansen en tidlig vintermorgen i Durban. Wace er den eneste internasjonale profesjonell organisasjonen dedikert til å utvikle, utvide, bygge merkevare og være talsmann for samarbeid og integrering av utdanningsprogrammer innen industri og utdanningsinstitusjoner. Samarbeidende & Work- Integrated Education (CWIE) er et begrep skapt av Wace for å erkjenne og ta hånd om alle former for realkompetanse innen industrie og utdanningsinstitusjoner for å forberede den neste generasjon av globale fagfolk. CWIE er et altomfattende begrep som omfatter: samarbeidsvillig utdanning, praksisplasser, semester i industrien, internasjonale coop utveksling, studier i utlandet, forskning, kliniske rotasjoner, servicelæring og samfunnstjeneste. Wace-sekretariatet, som ligger på universitetsområdet til University of Massachusetts Lowell i USA, arbeider for å opprette, implementere og vedlikeholde arrangementer, programmer og tjenester for å støtte og utvide Global Industry and Institutional Partners nettverk og hele CWIEsamfunnet forøvrig. Durban er en millionby på østkysten av Sør-Afrika og er Sør- Afrikas nest største (etter Johannesburg) med et innbyggertall på nærmere 3,5 millioner (2007). Durban har stor utstrekning fordi den i større grad enn andre sørafrikanske byer har stor villabebyggelse og mindre slum. Durban er største by i provinsen KwaZulu-Natal og har Afrikas største havn. Befolkningen består for det meste av svarte afrikanere (63,8 %), deretter asiater, hovedsakelig etniske indere (19,9 %), hvite (9,0 %) og såkalte coloureds (2,8 %). Durban ble i 2013 kåret til Afrikas beste konferanseby. Per Heglie hadde sesjon under tittelen: A model provens successful for lifelong learning. Open and distant learning for human capacity building in the industry sector Åpningstaler og åpningsarrangementet ble lagt til Durbans rådhus. En imponerende bygning fra kolonitiden. Alle delegater på konferansen fikk sine faddere som besto av studenter fra Durban University of Technology

14 FLTs KRYSSORD FOR- BUNDS- LØFTE OVER- KLASSE TIRRE EPOKEN KLOK RELIEFF -PLATE Vinneren av forrige nummers kryssord er: Steinar Ekenes 3260 Larvik PARTI LAND REISE- MÅLET LEDER- EN VÅPEN- LAGER- ET PAR KLAG- ING NORSK DAL FØRE PLANTE REDSK. BUNTEN SPRØ 55 KONG- EN DIKT NEDER- LAND DREIE TYSTER PÅ Nå dekker vi også LOfavør DOVNE TRANG FISKER HALER FASE HILSE TALL KÅT FL. MÅL BIDRAG MÅLTID ORG. ATLET SVOVEL FARTØY KREM FRI- SYRE NØYE ILD- STED VOKS STOL TYVERI BYGE ESS KÅRER MAT- PAKKA MUSK- ULØS NULL ARG DYR OPP- DRETT TO EKKELT VARSKO HYL- LESTEN ART. GRØNN VIA REGN VEKT SAK GLIR SIDE BY PRON. NABO- LAND TYPE EDENS HAGE BYRÅ TRE ØVER RETN. KLAR- GJORDE TRE- SLAG SLØRE MYNT BIB. NAVN EN DUCK ELV TEN- DENS UT- LØPET MOD- ERNE TØMME EN KVINNE PÅ MOTEN DES- SERT FLOD- EN SVINE- KJØTT TALL FERSKE FAR- ENDE SAGA LAW- RENCIUM SÆRT BILLØP SNOR FARE FAG.- ORG. MENES NEST- KOMM PRON. FAG ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle hytter og hele 75% av landområdet. S O T U A V L O E H U L L I H E L S E T I L B U D E N D E L Ø S E B I G A M I T R O U T G I S R L E A G R A V R U G L E N S I S L A N D V R I O S A N G E V N E R I D D E R E L Ø K N E R E G I L A T L Y D I R R E D H R O V I D D G R Y S P E N N I N G E N A G D E R E S A G E N T E N E D E L E E R E T S J O D O N K E L O L O R E N E M V E S P A R N L A B B E N L P D E G G E U R T E T E E O N D E A P A N D B E D R O E S T R E T T E V R E D Løsning fra nr STIKK- PRØVE Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er: 1. september Bruk BLOKKBokstaver Navn: Adresse: Postnr: E-post: FOR- EDLER KORN Sted: NYHET! Nå får alle medlemmer av et LO- forbund markedets beste tilbud på Mobilt Internett fra ice.net Med markedets enkleste løsning for mobilt internett kan du og dine holde kontakten med venner og familie, lese nyheter, jobbe, betale regninger og streame din favorittmusikk der du til enhver tid er; - på hytta, i bilen, i båten, hjemme eller på tur. Gjennom LOfavør får du som er medlem av et LO-forbund det beste tilbudet på ice.net sin bestselger, R90 Wi-Fi router med Alltid abonnement. Se hvor enkelt det er å bruke mobilt bredbånd fra ice.net på 26 Bestill på eller

15 Tillitsvalgtseksjonen Hva skjer med medlemskapet når jeg blir pensjonist? Afp/ufør/alderspensjonister Følger du oss på Facebook? Flere og flere medlemmer følger oss på Facebook, og det er noe vi setter stor pris på. Bare det siste året har vi rundet 500 for så å runde 600 medlemmer. Nå har vi om lag 650 som liker vår facebook-side. Facebook er en flott måtte og holde seg orientert om hva som skjer i forbundet, uten at man trenger å besøke nettsidene våre hele tiden. Her kan du også se bilder og videoer fra ulike arrangementer og kommuniserer med andre medlemmer. Dessuten har du en mulighet til å gi kommentarer eller komme med spørsmål. For oss er det viktig å ha dialog med våre medlemmer og de som følger med på vår organisasjon. Kurs og konferanser høsten 2013 Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Når et medlem blir 62 år og er 100 % pensjonist (AFP og ufør) skal man fritas for forbunds- og avdelingskontingent. Dette gjelder også for medlemmer som av ulike grunner blir pensjonert før man har fylt 62 år. Det er medlemmene selv som står ansvarlig for at det får kontingentfritak fra riktig tidspunkt, samt at pensjonsforholdet dokumenteres. Alle må betale forsikringspremien for alle forsikringene som ligger i medlemskapet. Når man fyller 75 år blir man fritatt for forsikringspremien, men reiseforsikringen opphører og man må selv tegne denne Alle henvendelser rettes til FLT sentralt ved medlemsservice. Fristen for å søke om økonomisk støtte til kurs og konferanser var 1. juni Administrasjonen har mottatt 31 søknader fra 23 FLT-avdelinger som ønsker å arrangere opplæringstiltak for medlemmer og tillitsvalgte. Av disse ønsker 8 avdelinger å arrangere to eller flere tiltak i løpet av høsten. Alle søknader er nå behandlet og avdelingene er tilskrevet om vedtak. Tiltakene er lagt inn og kan beskues i Aktivitetskalenderen på Søknadsfrist for økonomisk støtte til opplæring våren 2014 er 1. desember Vi ønsker alle arrangøravdelingene lykke til med skoleringsvirksomheten! FLTs merkevare Mange avdelinger tar initiativ til å produserere egent reklamemateriell, og dette er en viktig del av vår profilering for å gjøre FLT synlig. Roll-ups, kulepenner, krus og T-skjorter er blandt de mest vanlige produktene. Vi henstiller til alle å sende oss skisse til godkjenning av plassering av logo, farger og typografi etc. Denne adressen skal brukes: tor@glog.no. Det er viktig at alle følger de reglene som er satt for bruk av logoen, fargene, og typografien vår. Poenget er at hele organisasjonen skal fremstå med en felles profil slik at vi blir raskt og enkelt gjenkjent. På nettsidene finner du veiledning når noe skal produseres. Her er imidlertid de viktigste tingene å huske på: Følg reglene for hvordan avdelingsnavnet skal stå i forhold til logoen. Symbolet (kraftsenteret) og må aldri skilles fra navnet og settes sammen anerledes enn slik det er angitt. Det er heller ikke tillat å bruke hele symbolet uten «Forbundet for Ledelse og Teknikk» eller «FLT». Det er imidlertid lov å bruke fraksjoner av symbolet slik det er vist på kofferttagen nedenunder. Det er lov å bruke «FLT» uten symbolet. Logoen må aldri settes på skrå Logoen må ikke krympes eller forstørres i bare enn retning slik at forholdet mellom høyde/bredde forstyrres. Det må ikke brukes andre farger på logoen enn de som er i profilen. Helt sort, helt hvit eller rød og grå. Verdiene i RGB (til bruk på data) eller CMYK (til bruk på trykk) finner du på nettsidene. Husk at logoen er justert etter at den ble laget i Den nye er uten strek under «FLT» slik det er vist eksempelhvis på forsiden eller side 2 her i bladet. Det skal aldri brukes andre fonter enn Times eller Berthold Imago. På web-sidene derimot tillater vi i tillegg Ariel eller Verdana. Foto: Tor Berglie Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder i RK. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Nytt fra forbundsledelsens blogg Hvis du vil lese hva forbundsledelsen har skrevet på bloggen klikk inn fra fanen i høyre marg på for å lese disse. Her er en smakebit: Vil det bli konsekvensutredning etter valget? er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen. Der argumenterer han for konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Per Fugelli på blå resept er skrevet av 1. nestleder Ulf Madsen. Der skriver han om konferansen Hele mennesket hele livet. Per Fugelli tok særlig oppgjør med tankegangen om at alt dreier seg om å være høyere, sterkere og raskere. Les mer og se video fra konferansen på FLTs hjemmeside. Anbefalt nettside: På Likestillings- og diskrimineringsombudets side finner du informasjon om blant annet hvordan forebygge diskriminering på arbeidsplassen. Da med henvisning til lovverk samt brosjyrer og materiell om ulike utfordringer. Det er lett å finne frem til de rettighetene en har som ansatt og det er råd til arbeidsgivere på hvordan unngå diskriminering. En kan også finne eksempler på klagesaker og så se hva som ble resultatet av disse. Det er mulighet til å dele opp i blant annet alder, kjønn, religion og seksuell orientering. Om du mener du er diskriminert kan du ta kontakt med ombudet. Det å få veiledning eller å klage til ombudet er gratis. Rett på tråden Av Kjetil Holm Klavenes Foto: Tor Berglie Britt Røyseth Aasen Leder i avdeling 101 Vestre Sunnmøre, ansatt i Rolls Royce Marine AS. Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble medlem da jeg begynte i min jobb og FLT ble det naturlige valget, og var en av flere fagorganisasjoner som allerede var godt etablert på arbeidsplassen min. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Har vel vist interesse for organisasjonsarbeid og deltatt på mange kurs. Har blitt forespurt og vært med som tillitsvalgt i mange år både på bedriftsnivå og avdelingsnivå. Har du lært noe som tillitsvalgt? Har lært mye om organisasjonsarbeid og fått mye kunnskap og erfaring gjennom kursene til FLT og Addisco og i møter med andre mennesker. Man lærer også mye om egen bedrift og får bedre innsikt i hvordan ting fungerer. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Tilbudet om livslang læring gjennom Addisco som gir alle unike muligheter til etter- og videreutdanning. Hva bør FLT markere seg på fremover? Rekruttering/-profilering i studentmiljø som tekniske fagskoler og høyskoler. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Viktig å få flest mulig unge i arbeid etter endt utdanning,-alt for mange som faller utenfor og ender opp som uføretrygdet. Tragisk og meningsløst for den det gjelder,- deres nærmeste og også for samfunnet for øvrig. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Tallet på FLT-medlemmer har stadig økt siste årene. Fornøyde FLT-ere er den beste reklamen vi har. Derfor viktig med medlemspleie/-service. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker å være ute, både i fjell og fjøre sammen med familie og venner og familiens firbente

16 Fra Arbeidslivsavdelingen Midlertidig ansettelser Av Marius Træland Rådgiver/jurist Hovedregelen ved ansettelser er at de skal gjøres fast. Dette er i tråd med et av formålene bak arbeidsmiljøloven: å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet. Dette gir arbeidstaker sikkerhet, blant annet gjennom lovens alminnelige oppsigelsesvern mv. I noen tilfeller vil det være nødvendig å sikre en større fleksibilitet. Dette er bakgrunnen for at arbeidsmiljøloven åpner for midlertidige ansettelser i noen tilfeller. Særlig praktisk er tilfellet hvor arbeidets karakter tilsier midlertidig ansettelse og arbeidet atskiller fra det som ordinært utføres i virksomheten, samt for vikariater. Artikkelen forsøker å forklare adgangen til midlertidig ansettelse i de to tilfellene. ARBEIDETS KARAKTER Loven åpner for midlertidig ansettelse når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Vilkårene skal tolkes strengt, og det er kun unntaksvis adgang til å fravike hovedregelen om faste ansettelser. Dette må leses i sammenheng med lovens formål, som blant annet er å sikre trygge ansettelsesforhold. Det er derfor en høy terskel for at ansettelser kan gjøres midlertidig på grunnlag av arbeidets karakter. Lovteksten kan tilsi at det er to ulike vilkår som begge isolert sett må være oppfylt for at en skal kunne ansette noen midlertidig på dette grunnlag. Slik er den ikke ment. Vilkåret om arbeidet atskiller sett fra det som ordinært utføres i virksomheten er en viktig forutsetning for om kravet om arbeidets karakter er oppfylt. I det følgende vil det vises til eksempler for å belyse når midlertidig ansettelse godtas. Prosjektarbeid mv. Hvor en virksomhet står overfor en midlertidig oppgave som krever kompetanse som etter prosjektets avslutning ikke er behov for vil alternativet være at arbeidsgiver må gå til oppsigelse etter at prosjektet er avsluttet. Eksempelvis kan nevnes ansettelse av IT-personell for å sette opp et nytt IT-system i virksomheten. Hvor prosjektet er ferdig vil det ikke lenger være behov for kompetansen. Arbeidets atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, og arbeidets karakter tilsier at ansettelsen kan gjøres midlertidig. Sesongmessige behov Også særskilte sesongmessige behov, slik som sommervikarer, julehjelper og lignende er godtatt i noen utstrekning. Forutsetningen er at dette er et midlertidig behov. Hvor arbeidsbehovet strekker seg lenger enn den perioden hvor en kan ansette arbeidstaker midlertidig vil det ikke være grunnlag for midlertidig ansettelse, og arbeidstakerne må ansettes fast. Midlertidige behov Også ved andre midlertidige behov vil det noen ganger være grunnlag for midlertidig ansettelser. Eksempelvis nevnes kortvarige, uforutsette situasjoner som gir behov for en ekstra arbeidskraft. Særlig aktuelt er dette ved perioder med en ekstra høy arbeidsmengde. Om behovet er tidsavgrenset vil dette kunne gi grunnlag for midlertidige ansettelser. Motsatt hvor et slikt behov er et tilbakevendende problem. I så tilfelle vil situasjonen ikke være uforutsett, og arbeidsgiver vil ha et behov for å styrke grunnbemanningen, enten ved fulltid- eller deltidsstillinger, avhengig av behov. Midlertidige Aml (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat) [ ] Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte. (5): [ ] Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a og b, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse [ ] Aml (1) Dersom det foreligger brudd på bestemmelsene i 14-9 eller 14-10, skal retten etter påstand fra arbeidstaker avsi dom for at det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidsforholdet fortsetter ansettelser er som nevnt forbeholdt midlertidige behov. Det vil ikke være grunnlag for midlertidige ansettelser i slike tilfeller. Det pekes også på at ved slike tilfeller må arbeidsgiver vurdere behovet for midlertidig ansettelser opp mot adgangen til overtid etter arbeidsmiljøloven. For mer moderate og svært kortvarige behov bør en vurdere om dette kan gjøres med bruk av overtid. Mangel på kvalifiserte søkere Midlertidige ansettelser kan også godtas hvor en mangler kvalifiserte søkere for stillingen som skal besettes. Hvor både en fast ansettelse av en person som ikke innehar den kompetansen som behøves, samt manglende kortsiktig ansettelse urimelig vil være til ulempe for virksomheten vil det tenkes at en slik midlertidig ansettelse er rettmessig. Et moment av betydning er om den manglende kompetansen kan avhjelpes ved kurs eller øvrige tiltak. Hvor arbeidstaker kan ivareta sine interesser ved en slik kompetanseheving vil en ha en oppfordring til å gjøre dette, heller enn å senere besette stillingen av en annen, mer kvalifisert søker. Særlig hvor langvarig og resurskrevende en slik kompetanseheving er vil være av betydning. VIKARER Også for arbeid som utføres i stede for andre, fast ansatte, arbeidstakere vil kunne gi grunnlag for midlertidige ansettelser. Det er ikke et krav at navnet på personen en vikarierer for er navngitt eller gjort kjent ved den midlertidige ansettelsen. Men virksomheter skal også vurdere hvordan fraværsprosenten vil være over tid, særlig med tanke på sykdom, ferieavvikling og permisjoner. For slik stabil, forventet fraværsprosent kreves det at bemanningen økes fast for å veie opp for slikt fravær. Arbeidsgiver plikter dermed å bemanne opp med faste ansettelser. VIRKNINGEN AV BRUDD Dersom en er midlertidig ansatt uten at det er grunnlag for midlertidighet har en som utgangspunkt rett til fast ansettelse. En bør derfor kontakte tillitsvalgt, som kan bistå i dialogen med arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke skriver kontrakt som fastslår at en er fast ansatt vil en ha rett til å bringe saken videre til FLT. 4-ÅRS REGEL Arbeidsmiljøloven slår fast at om en har vært midlertidig ansatt på de to grunnlag som her er drøftet skal en anses som fast ansatt. Arbeidstaker har da de rettigheter som følger av faste ansettelser som stillingsvern mv. DRØFTELSER MED TILLITSVALGTE Foto: Tor Berglie Minst en gang årlig skal arbeidsgiver drøfte bruken av midlertidig ansettelse med tillitsvalgte. Her vil det være naturlig for tillitsvalgte å drøfte behovet for, og omfanget av slike midlertidige avtaler. Hvor tillitsvalgte mener det er en for stor bruk av midlertidig ansatte vil en ha oppfordring til å gjøre dette kjent. Videre vil det være naturlig å drøfte om det reelt sett er et midlertidig behov i virksomheten, eller om dette er en permanent situasjon slik at en skal ansette arbeidstakere på faste kontrakter

17 Religionen høres i musikken Foto: Tor Berglie Musikken kan tolkes som religionens verdensbilde i miniatyr. Elin Nyberg, Journalist Kilde: De religiøse fortellingene er opptatt av opphav og reisemål: Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Men også musikk har et mytisk og eksistensielt preg, sier Jon Skarpeid ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Som ledd i doktorgradsarbeidet i religionsvitenskap ved NTNU, studerer Skarpeid hindustanimusikken, som ble utviklet og kultivert ved hoffene i Nord-India, og relaterer den til religiøsiteten i samfunnet. Det hele begynte da han som teologistudent fikk en eureka-opplevelse mens han leste sammenlignende religion: Jeg var tilfeldigvis kommet over et album med indisk musikk. Jeg satte det på mens jeg leste om hinduismen og fikk sjokk: Musikken spilte jo det jeg leste! Musikken framstod som religionens verdensbilde, kosmologi, i miniatyr. Skarpeid erfarte at den indiske musikken uttrykker det samme som hinduismen. Det er ikke èn begynnelse og èn slutt, men alt går i sirkel: Verden blir til. Verden opprettholdes. Verden blir igjen oppslukt. Så er det hvile før en ny skapelsesperiode inntrer og så skjer alt om igjen. Denne sykliske prosessen har verken en første begynnelse eller en siste slutt. Etter å ha konstatert parallellene mellom indisk musikk og hinduismen, innså Skarpeid at fenomenet ikke var begrenset til én religion. Skogen forteller en glohet historie Døde, grå trestubber og furutrær forteller en historie som går mange hundre år tilbake i tid: Det har vært mye skogbrann på Sør- og Østlandet, men nå har flammene sluknet. Elisabeth Skjønsberg, senior kommunikasjonskonsulent Silje Pileberg, frilansjournalist Skogbrann bidrar til å bevare artsmangfoldet i skogen. Flere arter er avhengige av brann for å overleve. Ved å studere svarte merker på trestubber og furutrær har de nå kartlagt 800 år med skogbrannhistorie. Rolstad tror historien til Trillemarka i Buskerud likner på mange andre skoger på Sør- og Østlandet: Det har vært mye brann, og brannene har vært både naturlige og menneskeskapte. Det er først de siste 200 årene at flammene har ebbet ut. Mens grantrær har en tynn bark og dør når det brenner, har furutrær tjukk bark som isolerer mot varme. Denne egenskapen gjør furutrærne til overlevere og historiefortellere. Når det brenner, blir temperaturen på lesiden av furutreet høyere enn på vindsiden, og det dannes åpne, karakteristiske sår på trærne, såkalte brannlyrer. Treet kan holde fram med å vokse etter en brann, men arrene forsvinner ikke. For hver skade som har skjedd, kan vi se hvor på årringene skadene er og beregne akkurat når brannene har vært, forklarer Rolstad. Ved å studere merker etter brann i furustubber og trær har forskere nå kartlagt Trillemarkas brannhistorie 800 år tilbake. Fra 1200-tallet og fram til rundt år 1600 var Trillemarka kjennetegnet av store og kraftige branner, og det gikk om lag 70 til 100 år mellom hver brann. Brannene oppstod gjerne på midtsommeren eller litt seinere, og mye skog døde. Så, rundt år 1600, forandret skogbrannene både omfang og hyppighet. Brannene ble nå mindre, og de oppstod oftere. Fra nå av var det bare 20 og 30 år mellom hver brann. Foto: Tor Berglie Havet kan stige med mer enn to meter per grad De neste 2000 årene vil havet stige med 2,3 meter for hver grad jordas gjennomsnittstemperatur går opp men ikke nødvendigvis umiddelbart. Hanne Østli Jakobsen, journalist Forskerne har sett på havnivåstigning som skyldes oppvarming av havet, smeltende isbreer og smelting i Antarktis og på Grønland. I tillegg til å bruke det vi vet om havnivåstigning i fortiden, har de tatt med modeller for hvordan de forskjellige faktorene kommer til å påvirkes fremover. Peter Clark fra Oregon State University og kollegene, skriver at havnivåene steg med 20 centimeter i løpet av 1900-tallet. Og det kommer til å fortsette å stige etter 2100, skriver de. Mye oppmerksomhet har til nå vært viet til havnivåendringer de neste hundre årene, men Clark og kollegene ser lengre frem. De beregner stigningen over de neste 2000 årene. Resultatet var en gjennomsnittlig havnivåstigning på 2,3 meter for hver grad jordas temperatur stiger. Når kloden blir varmere, bli havet varmere og isen på land smelter fortere. Det ene fører til at havet tar mer plass, det andre til at det blir mer vann i havet og dermed stiger overflatenivået. Havnivåstigningen fra 1880 til år 2000 var på 27,5 cm. Forskerne tar de beregningene langt inn i fremtiden. For rundt år siden var det én til to grader varmere enn nå, og havet stod mellom fem og ni meter høyere. Det stemmer godt med det våre modeller forteller oss at kan komme til å skje. Fotoillustrasjon Tor Berglie Det var en jevn og konstant sammenheng mellom temperaturstigning og havstigning for både isbresmelting, havoppvarming og smelting i Antarktis. For Grønland ser situasjonen imidlertid annerledes ut. Der vil planeten nå en terskel, og etter den vil havet begynne å stige raskere og raskere, mener Clark og kollegene. Det er fordi isen på den store øya er tykk, og dermed ligger de øverste delene høyt oppe i kald luft. Etter hvert som isen smelter, vil det øverste laget ligge stadig lavere der det er varmere. Grunnen til at det samme ikke vil skje i Antarktis er at kontinentet er mye kaldere, selv helt nede ved havets (nåværende) overflate. Grønlandsisen vil bidra mer til havnivåstigningen etter hvert som det blir varmere, viser beregningene. En gjennomsnittsberegning for 2000 år kan skjule mange små variasjoner. Det kan tenkes at havnivåene vil stige fort i noen perioder, og saktere i andre. I studien varierer den beregnede havnivåstigningen per grad fra én meter til nesten fem meter for de neste 2000 årene, med 2,3 m som gjennomsnittet. Forskerne understreker at denne modellen ikke er den beste for å si noe om hvordan havets nivå vil endre seg de neste 100 årene eller så. Selv de mest pessimistiske scenarioene for havnivåstigning frem til år 2100 viser en stigning på langt under to meter. Selv om jorda varmes opp med én grad de neste to årene, betyr ikke det at havet umiddelbart vil krype oppover. Jorda må varmes opp og holde seg varm over tid for at dette skal slå inn, sier Clark. Særlig Antarktis er en joker det neste århundret, skriver forskerne. Om det blir varmere vil det antageligvis snø mer på Sørpolen, og det kan få isen til å vokse på kort sikt. Kristendommen Jeg begynte å tenke på Bach og Beethoven og verk som Skjebnesymfonien og Toccata og fuge i d-moll. Her er det først en klar begynnelse og så en veldig tydelig slutt. Akkurat som i kristendommen. Noe skapes som ikke var der fra før. Det er en creatio ex nihilo, en «skapelse ut av intet», sier teologen. Foto: Tor Berglie Da har vi fortolket starten på musikken som en skapelsesberetning i miniatyr og slutten som en endetidsforventning, utdyper han. Men det er ikke slik at Bach og Beethoven sa til seg selv at «nå skal jeg lage en parallell til den store fortellingen i kristendommen» før de gikk i gang med sine komposisjoner, presiserer han med et smil. Jeg tror ikke komponistene var seg dette bevisst, men de pustet inn den kristne kulturen. Beethoven komponerte i tiden etter den franske revolusjonen og må selvsagt også forstås i lys av dette vannskillet i europeisk historie. Skarpeid forteller at han først mente at musikken imiterte kulturen, men at han nå har skiftet oppfatning. Musikken er ikke sekundær til religionen eller filosofien, den er bare en annen uttrykksmåte, resonnerer han. Avansert kunstig intelligens er like smart som en fireåring Hvor smart er egentlig en av verdens mest avanserte kunstige intelligenser? Ikke veldig smart. Lasse Bjørnstad, journalist i NRK En fungerende kunstig intelligens (AI) har vært en drøm for datautviklere siden starten av dataalderen. Helt siden matematikeren og kunstig intelligensfaderen Alan Turing utviklet datamaskiner under andre verdenskrig, har forskere ment at en ekte elektronisk hjerne er mulig å utvikle. Nå har forskere ved Universitetet i Chicago testet ConceptNet 4, et av verdens beste AI-systemer, for å se hvor intelligent systemet faktisk er, sammenlignet med et menneske. Det viser seg at den kunstige intelligensen ikke har kommet seg forbi barnehagen ennå, og var omtrent på en fireårings nivå. Men ikke en hvilken som helst fireåring. Hvis et barn hadde svart på samme måte, hadde det nok vært et symptom på at noe var galt, sier lederen av studiet, dataingeniør Robert Sloan ved Universitetet i Chicago. Forskerne ga ConceptNet flere standariserte IQ-prøver for unge barn, og datamaskinen fikk et gjennomsnittelig IQ-resultat på nivå med barn på fire år, men poengene var fordelt på en helt annen måte enn hos et vanlig barn. Sloan forteller at ConceptNet gjorde det veldig bra på ordforrådstesten og evne til å gjenkjenne likheter Delfiner kan kalle på hverandre Delfiner kan tiltale hverandre med plystrelyder, og svarer når de hører sitt eget plystrenavn - ikke helt ulikt mennesker. Det antyder ny studie til havs. Marianne Nordahl, journalist Tumlere er en hvalart i delfinfamilien. De har ord på seg for å være noen smartinger, og kan lett dresseres, noe tv-folk utnyttet i serien om den pludrende menneskevennen Flipper, på 1960-tallet. Gjennom tidligere studier har det også blitt ganske klart at disse dyra lager en personlig og unik lyd som kjennetegner dem selv, som de bruker i kommunikasjon med andre artsfrender. ellom objekter, men dramatisk mye dårligere enn gjennomsnittet når det kom til forståelse. Datamaskinen hadde store problemer med å svare på spørsmål som: «Hvorfor skrur vi av lyset når vi går ut av et rom?», og andre «hvorfor»-spørsmål. OMCS-databasen består av hundretusenvis av biter med informasjon og konsepter som vi mennesker tar for gitt. For eksempel: Banan er en frukt, frukt er søtt, bær er også søte, og så videre. ConceptNet er et program som bruker all denne «sunn fornuft»-kunnskapen i et datakart, og forskerne kan dermed stille spørsmål om hva det skulle være, forklarer førsteamanuensis Kyrre Glette ved Institutt for Informatikk på UiO til nrk.no. ConceptNet lager også sammenhenger mellom mange forskjellige konsepter. For eksempel er bananer søte, derfor er det også en dessert. Bananer vokser også på trær, akkurat som epler. Et av de største problemene med å lage en kunstig intelligens er å få et dataprogram til å gjøre seg opp en mening om en situasjon. Problemet er at vi tar våre «enkle» avgjørelser basert på et enormt bibliotek med fakta og erfaringer som vi ikke er klar over i dagliglivet. Vi har egentlig enorme kunnskaper, og har lært ting hele livet. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Jeg var uheldig og snublet med den bærbare PCen i armene. Reparasjon vil ifølge verksted koste kroner. PC-en kostet ny for ca 1,5 år siden. Hva får jeg dekket, når både jeg og mannen min er LO-medlemmer? Laila B MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG Ferieinnbrudd Siden begge er LO-medlemmer og har LOfavør kollektiv hjemforsikring slipper du egenandel. Ved beregning av erstatning blir det ofte vurdert fradrag på grunn av alder og slitasje. For en del gjenstander, som PC, gjelder spesielle fradragsregler. For PC som er ny eller inntil ett år gammel trekkes ikke noe fra. Etter ett år blir erstatningen redusert med 20 prosent per påbegynt år. Det betyr at du kan få dekket 80 prosent av hva det koster å reparere PC-en. 20 prosent av reparasjonskostnaden må du dekke selv. Magne Gundersen Vi har vært på ferie i 2 uker og da vi kom hjem hadde det vært innbrudd i huset vårt. Hvordan forholder vi oss til dette? Magnus L. Det var kjedelig! Men heldigvis er det god hjelp å få. Ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring på tlf 02300, så vil de lose deg gjennom prosessen. Ved tyveri eller innbrudd skal det alltid meldes fra til politiet. Forsikringsselskapet trenger en oversikt over hva som er stjålet. Når uhellet er ute er det til god hjelp hvis det på forhånd er tatt bilder av rommene og av innholdet i skuffer og skap. Sjekk ut Der finnes et fint verktøy for å lagre bilder av innbo og eiendeler. Jeg anbefaler å låse inn ekstra verdifulle gjenstander og kjære minner i safe. Heksesot Magne Gundersen Har blitt rammet av heksesot og brukt flere dager på å vaske hele leiligheten. Dekkes dette av innboforsikringen? Ragnhild Heksesot, eller kjemisk sverting, oppstår gjerne over tid og skyldes ofte tørr luft og dårlig ventilasjon i nye eller nyrenoverte boliger. Men, siden skaden ikke oppstår plutselig er den heller ikke dekket av forsikringen. Magne Gundersen Mus Vi har hatt mus i kjelleren som har ødelagt mange av tingene våre. Lurer på om kollektiv hjem dekker dette? Oddvar Ja, kollektiv hjemforsikring vil dekke eventuell skade på innbo og løsøre i en slik sak. Skade på bygning omfattes ikke av kollektiv hjem. Ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring på for å melde skade. Magne Gundersen Begravelse Finnes det forsikringer som dekker reiseutgifter ved begravelse i familien? Helle Nei, det er så vidt jeg vet ingen forsikring som dekker reiseutgifter i forbindelse med begravelser. Imidlertid er det en del forbund som har ordninger som gir en mindre utbetaling som økonomisk førstehjelp når LO-medlemmet eller ektefelle/samboer dør. Men hvis du er på ferie i utlandet og et nært familiemedlem dør her hjemme i Norge, dekker LOfavør reiseforsikring hjemreise i forbindelse med dette. Magne Gundersen Foto: Hallvard Bræin Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Se eller send sms: FH til

19 Gerhardsen måtte gå Det har gått 50 år siden Kings Bay-krisen i Norge. Kings Bay-saken i norsk politikk ble utløst av en gruveulykke på Svalbard høsten 1962, og førte til regjeringskrise i Norge etter at rapporten om ulykken ble lagt fram sommeren Krisen endte med at Arbeiderparti-regjeringen under ledelse av Einar Gerhardsen måtte gå av, og banet dermed veien for den første borgerlige regjering i Norge etter andre verdenskrig, under ledelse av Høyres John Lyng. Selve ulykken, der 21 mennesker mistet livet, fant sted på Svalbard 5. november 1962 i gruven «Esther I» i Kongsfjorden (derav det engelske navnet på gruveselskapet Kings Bay). Årsaken til ulykken er fortsatt uklar, men det spekuleres i at gruven var i for dårlig stand og hadde en altfor høy konsentrasjon av metangass. Hendelsene fant sted under den første stortingsperioden etter 2. verdenskrig da Arbeiderpartiet ikke lenger hadde rent flertall på Stortinget, etter at Sosialistisk Folkeparti hadde kommet inn med to representanter ved stortingsvalget i Tønseth-rapporten, som ble presentert sommeren 1963, avdekket grove brudd på sikkerhetsforskriftene, og de ikke-sosialistiske partiene fremmet derfor mistillitsforslag mot regjeringen. Forslaget ble vedtatt med 76 mot 74 stemmer, og regjeringen Gerhardsen gikk av. En regjering av fire borgerlige partier med John Lyng som statsminister ble utnevnt 25. august 1963, og dette ble dermed den første borgerlige regjering etter krigen. Etter fire uker ble imidlertid den nye Lyng-regjeringen felt da den ikke fikk positiv tilslutning til regjeringserklæringen den la frem for Stortinget, og Gerhardsen ble på ny statsminister. Avgjørende ved begge voteringer var Sosialistisk Folkepartis to representanter, Finn Gustavsen og Asbjørn Holm.