INNHOLD STYRETS BERETNING TOTALRESULTATREGNSKAP BALANSE OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTEOPPLYSNINGER

Transkript

1 K VARTALSRAppORT 2:2010

2 INNHOLD STYRETS BERETNING TOTALRESULTATREGNSKAP BALANSE OPPSTILLING AV ENDRINGER I EGENKAPITAL KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTEOPPLYSNINGER ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF kvartalsrapport 2:2010

3 HOVEDpUNKTER Konsernets driftsinntekter for 2. kvartal 2010 var millioner kroner mot 576 millioner kroner i 2. kvartal. I 1. halvår 2010 var driftsinntektene millioner kroner mot millioner kroner i 1. halvår. periodens resultat etter skatt for konsernet ble 446 millioner kroner i 2. kvartal 2010 mot -152 millioner kroner i 2. kvartal. I 1. halvår 2010 ble periodens resultat etter skatt for konsernet millioner kroner mot -249 millioner kroner i 1. halvår. økte flaskehalsinntekter er hovedårsaken til økningen, som er reflektert i en merinntekt på 429 millioner kroner i 2. kvartal og i 1. halvår. VIKTIGE HENDELSER 2.juli 2010 fattet Olje- og energidepartementet vedtak i klagesak og ga konsesjon på luftledning fra Sima til Samnanger (Hardanger). Ledningen er nødvendig for å sikre strømforsyningen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vedtaket har skapt betydelig engasjement og debatt. 2.juli 2010 ga Norges vassdrags- og energidirektorat konsesjon på norsk side, for en fjerde sjøkabel mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4. 6.juli 2010 ga Norges vassdrags- og energidirektorat konsesjon til ny sjøkabel over Oslofjorden (Teigen Evje). Statnett har inngått avtaler om energiopsjoner i forbruk med flere industribedrifter for kommende vinter. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning av energiopsjonsavtalene er 600 MW, med et samlet energivolum på 1100 GWh. Statnett går inn i NorGer-prosjektet, som planlegger en likestrøms sjøkabel mellom Norge og Tyskland. kvartalsrapport 2:2010 3

4 styrets beretning LEVERINGSKVALITET OG FORSYNINGSSIKKERHET Magasinfyllingen i Norge var 54,0 % ved utgangen av juni, noe som er 5,4 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i og 12,0 prosentpoeng under medianen fra tidsperioden I andre kvartal var det samlede kraftforbruket 27,8 TWh og den samlede kraftproduksjonen på 23,1 TWh. Dette medførte netto import på 4,7 TWh. Systemdriften i 2. kvartal har vært preget av den anstrengte energisituasjonen og høy import til Norge. Energisituasjonen ble bedret fra mai da økte temperaturer medførte tilsig som gjorde at magasinnivåene økte. Ut fra dagens ressurssituasjon og antatt normal nedbør fremover vil det med stor sannsynlighet være lavere magasinnivå i Norge enn normalt ved inngangen til kommende vinter. I 2. kvartal var det tre hendelser som medførte tekniske havari og/eller betydelige avbrudd for forbrukere: 19. april havarerte effektbrytere i Tokke med betydelige skader i anlegget. 4. juni medførte et fasebrudd og en brytersvikt til et avbrudd i Lofoten på 5 timer. Mye vind natt til lørdag 19. juni førte til trær som falt over kraftledninger. Dette forårsaket strømstans i området fra Hamar og oppover Gudbrandsdalen mot Otta på 5 timer. INVESTERINGER For å trygge forsyningssikkerheten, skape verdier og legge til rette for å redusere klimautslippene har Statnett store investeringsprosjekter både under planlegging og gjennomføring. De viktigste prosjektene er vist i tabellen på neste side. Vinteren 2010 viste at flere regioner i Norge har en sårbar forsyning. Både Stavangerområdet, Bergensregionen og Nord-Norge nord for Ofoten ble i perioder drevet med redusert forsyningssikkerhet. I tillegg var nettkapasiteten til Osloområdet og inn til Midt-Norge i periodene med høyest forbruk nær grensene for hva som gir akseptabel forsyningssikkerhet. Statnett vurderer i denne forbindelse ulike tiltak for kommende vinter. NorNed forbindelsen kom i normal drift fra 27. april etter å ha vært utkoblet på grunn av feil siden 29. januar. Med både NorNed i drift og den nye forbindelsen mellom Midt-Norge og Sverige er importkapasiteten til Norge høyere enn noen gang tidligere. Lav norsk produksjon som følge av høy import har påvirket tilgangen på primærreserver, og gjort det nødvendig å endre anskaffelsen av slike reserver. 4 kvartalsrapport 2:2010

5 Oversikt over større investeringsprosjekter prosjekt sted type Kostnad tidsfrist Ferdigstilte større investeringsprosjekter Kostnad Idriftsatt Beredskapskabel Oslofjorden Oslofjorden 420 kv 77 mill.kr 2010 Pågående større investeringsprosjekter Bevilget beløp Idriftsettelse Sauda Liastølen Rogaland 420 kv 190 mill.kr 2011 Varangerbotn Skogfoss Finnmark 132 kv 410 mill.kr 2013 Større stasjonsinvesteringer Sør-Norge mill.kr 2011 Økt beredskap: Nye reservetransformatorer Sør-Norge mill.kr - Sima Samnanger Hordaland 420 kv mill.kr 2012/13 Under konsesjonsbehandling Beregnet kostnad Forventet idriftsettelse Skagerrak 4 Norge/Danmark 420 kv mill.kr Statnett andel 2014 Oslofjorden (Teigen Evje) Oslofjorden 420 kv mill.kr 2012 Ørskog Fardal Sunnmøre/Sogn 420 kv mill.kr 2013/14 Namsos Roan Storheia Trøndelag 420 kv 850 mill.kr 2014 Balsfjord Hammerfest Troms/Finnmark 420 kv mill.kr 2016 Spenningsoppgradering Sørlandet. Delstrekning Kristiansand Bamble Agder Telemark 420 kv 430 mill.kr 2014 Feda Tonstad Agder 420 kv 460 mill.kr 2016 Nord.link Norge/Tyskland MW 2016/18 Ofoten Balsfjord Nord-Norge 420 kv mill.kr 2014 Storheia Snillfjord Trollheim/Orkdal Spenningsoppgradering i Midt-Norge. Delstrekning Klæbu Namsos Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal Sør-Trøndelag/ Nord-Trøndelag 420 kv mill.kr 2016/ kv 420 mill.kr 2015 Melding Beregnet kostnad Forventet idriftsettelse Nettforsterking Grenlandsområde. Bamble Rød Grenland 420 kv 700 mill.kr 2014 Skaidi Varangerbotn, «Arctic Circle» Nord-Norge 420 kv mill kr Se for mer informasjon om prosjektene. kvartalsrapport 2:2010 5

6 driftsinntekter i ForHold til tillatt inntekt statnett konsern Mnok Driftsinntekter regulert virksomhet Periodens mer-/ mindreinntekter Tillatt inntekt Q Q Q Q4 Q1 Q2 Q3 Q Q Q2 VIKTIGE HENDELSER VEDRøRENDE prosjekter I 2. KVARTAL Pågående større investeringsprosjekter Statnett fikk i juli 2010 konsesjon på luftledning fra Sima til Samnanger (Hardanger) etter at Olje og energideparte mentet (OED) fattet vedtak i klagesaken. Ledningen er nødvendig for å sikre strømforsyningen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vedtaket har skapt betydelig engasjement og debatt. Det har vært oppstart av byggearbeider på ledningen Sauda Liastølen Anleggsarbeider er i gang på ledningen Varangerbotn Skogfoss Under konsesjonsbehandling Statnett fikk i juli 2010 konsesjon fra NVE for nye kabler over oslofjorden, mellom Teigen i Vestfold og Evje i Østfold. Statnett avventer endelig konsesjon fra OED. Statnett fikk i juli 2010 konsesjon på norsk side, fra NVE for ny sjøkabel mellom Norge og Danmark, Skagerrak 4. Statnett avventer endelig konsesjon fra OED. Statnett fikk i juni 2010 konsesjon fra NVE for ledningen Namsos Roan Storheia. Statnett avventer endelig konsesjon fra OED. Statnett søkte i mai 2010 konsesjon for en ny 420 kv ledning på strekningen Storheia Trollheim/Orkdal. Statnett søkte i mai 2010 konsesjon for en ny 420 kv ledning på strekningen Ofoten Balsfjord. Statnett søkte i juni 2010 konsesjon for spenningsoppgradering på strekningen Klæbu Namsos i Midt Norge. Melding Statnett sendte i juni 2010 melding til NVE om en planlagt ny 420 kv ledning fra Skaidi Varangerbotn. Ledningen er planlagt som en del av en fremtidig «Arctic Circle» i nord områdene som både skal sikre strømforsyningen for dagens forbruk og tilrettelegge for fremtidig økning i forbruk og kraftproduksjon i regionen. økonomiske RESULTATER Kvartalsrapporten er avlagt i samsvar med Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og fortolkninger fastsatt av International Accounting Standards Board (IASB). Regnskapsstandardene for presentasjon av finansregnskapet (IAS1) og delårsrapporter (IAS34) er fulgt. De samme regnskapsprinsipper og beregningsmetoder er fulgt i delårsregnskapet som i siste årsregnskap. Det er ingen nye vesentlige transaksjoner med nærstående part per som ikke er omtalt per Driftsinntekter I 2. kvartal 2010 hadde konsernet driftsinntekter på milli oner kroner (576 millioner kroner i 2. kvartal ). Hoved årsaken til økningen fra er høye flaksehalsinntekter på grunn av prisforskjeller mellom prisområder. Driftsinntekter fra regulert virksomhet var millioner kroner (543 millioner kroner), mens andre driftsinntekter ble 122 millioner kroner (33 millioner kroner). Økningen i andre driftsinntekter er i hovedsak relatert til viderefakturering av reparasjonen av NorNed kabelen. Kostnaden for reparasjonen inngår i andre driftskostnader. I 1. halvår 2010 var konsernets samlede driftsinntekter på millioner kroner (1 328 millioner kroner i 1. halvår ). Driftsinntektene fra regulert virksomhet var millioner kroner (1 265 millioner kroner), mens andre driftsinntekter ble 168 millioner kroner (63 millioner). Statnetts driftsinntekter kommer i all hovedsak fra regulert virksomhet, som består av både Statnetts tillatte inntekt og mer /mindreinntekt. Mer /mindreinntekt vil bli tilbakeført til kundene gjennom fremtidige tariffer, og utgjør derfor en midler tidig inntekt for Statnett. 2. kvartal ga en merinntekt på 429 millioner kroner (mindreinntekt på 378 millioner kroner) og skyldes blant annet betydelige flaskehalsinntekter. For 1. halvår er merinntekten på millioner kroner (mindreinntekt på 651 millioner kroner). Utvikling i mer-/mindreinntekt NVE fastsetter årlig en tillatt inntekt for Statnetts nettvirksomhet og utøvelse av systemansvaret. Tillatt inntekt skal over tid dekke Statnetts kostnader ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital. Figuren over viser Statnetts driftsinntekter fra regulert virksomhet, fordelt på tillatt inntekt og periodens mer /mindreinntekt. Statnetts driftsinntekter fra regulert virksomhet stammer fra to kilder, tariffinntekter og flaskehalsinntekter (mellom prisområder). Merinntekten i 2008 skyldes i all hovedsak høye flaskehalsinntekter fra kraftutveksling over utenlandsforbindelsene. Mindreinntekten i skyldes tilbakebetaling av merinntekt fra 2008 og endring i den økonomiske reguleringen for tillatt inntekt etter at tariffen for var fastsatt. Endringen medførte at inntektsrammen økte og ble først tatt med i tariffen for I 1. halvår 2010 skyldes merinntektene hovedsaklig flaskehals inntekter mellom prisområder. 6 kvartalsrapport 2:2010

7 investeringer statnett konsern Mnok Investeringer NorNed og Reservekraftverkene Andre investeringer Q Q Q Q4 Q1 Q2 Q3 Q Q Q2 Over tid vil Statnetts inntekter, inklusiv flaskehalsinntekter, samsvare med det nivået myndighetene tillater. Dette vil tidvis medføre vesentlige periodiseringsavvik, som gir utslag i Statnetts regnskapsmessige resultat. Driftskostnader Konsernets driftskostnader ble totalt 925 millioner kroner (720 millioner kroner) i 2. kvartal. Det har vært en økning i andre driftskostnader på 118 millioner som i hovedsak er relatert til reparasjonen av NorNed kabelen, hvor Statnett utførte arbeidet på vegne av eierne. Kostnadene for reparasjonen på 70 millioner kroner ble viderefakturert Tennet. Statnett sin kostnad for reparasjonen er 35 millioner kroner. Det har også vært en økning i kostnader for systemtjenester på 41 millioner kroner og overføringstap på 30 millioner kroner i perioden. Lønnskostnadene har økt med 6 millioner kroner og av og nedskrivninger økte med 9 millioner kroner i forhold til 2. kvartal i. I 1. halvår 2010 er konsernets samlede driftskostnader millioner kroner (1 506 millioner kroner). Endringene er relatert til økningen i kostnader for systemtjenester på 129 millioner kroner, overføringstap på 181 millioner kroner og andre driftskostnader på 169 millioner kroner. Lønnskostnadene i 1. halvår viser en reduksjon 19 millioner kroner som skyldes tilbakeførte pensjonsforpliktelser i forbindelse med omlegging av AFP ordningen. Driftsresultat Driftsresultatet for konsernet i 2. kvartal ble 648 millioner kroner ( 144 millioner kroner). I 1. halvår 2010 ble driftsresultatet for konsernet millioner kroner ( 178 millioner kroner). Økningen er i hovedsak relatert til økningen i flaskehalsinntekter mellom prisområder. Finansposter Netto finanskostnader for konsernet ble 41 millioner kroner (73 millioner kroner) i 2. kvartal Reduksjonen i finanskostnader skyldes lavere rente på lån. I 1. halvår 2010 ble netto finanskostnader for konsernet 106 millioner kroner (175 millioner kroner) Resultat Periodens resultat etter skatt for konsernet ble på 446 millioner kroner ( 152 millioner kroner) i 2. kvartal. Betydelige flaskehalsinntekter er hovedårsaken til økningen. I 1. halvår 2010 ble periodens resultat millioner kroner ( 249 millioner kroner). NVE har 3. mars fattet et vedtak, i forbindelse med brudd på Oslofjordkablene, hvor det konkluderes med at Statnett har overtrådt visse forskriftsbestemmelser. I brev av 2. desember konkluderer NVE med at de påviste avvik i saken er lukket og vedtatte pålegg er gjennomført. NVE har gjort oppmerksom på at det er risiko for at Statnett blir ilagt et overtredelsesgebyr. Det er ikke foretatt avsetninger i regnskapet knyttet til et mulig overtredelsesgebyr. Investeringer Statnett har totalt investert 785 millioner kroner (574 millioner kroner) i 1. halvår Investeringsbeløpene i 2008 omfatter blant annet reservekraftverkene og NorNed. I 3. kvartal ble ledningsprosjektene Skåreheia Holen og Nea Järpströmmen i driftssatt. Et større antall stasjonsprosjekter samt to ledningsprosjekter er under bygging i kontantstrøm og balanse Den operasjonelle virksomheten i konsernet ga en akkumulert kontantstrøm i 1. halvår 2010 på millioner kroner. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter utgjorde totalt 604 millioner kroner. Totalt ble det nedbetalt lån med millioner kroner, og tatt opp nye lån på 752 millioner kroner. Ved utgangen av 1. halvår 2010 var konsernets beholdning av betalingsmidler og markedsbaserte verdipapirer millioner kroner (2 149 millioner kroner). Konsernet hadde ved utløpet av 2. kvartal en totalkapital på millioner kroner ( millioner kroner). Rentebærende gjeld utgjorde millioner kroner. Markedsverdien av balanseførte rente og valutabytteavtaler (verdisikringer) knyttet til rentebærende gjeld utgjør millioner kroner. Rentebærende gjeld, korrigert for dette, utgjør millioner kroner. Transportvirksomhet Statnett SF eier 100% av Statnett Transport. Driftsinntektene for Statnett Transport konsernet ble 48 millioner kroner (31 millioner kroner) i 1. halvår Periodens resultat for 1. halvår ble 1 million kroner ( 5 millioner kroner). kraftbørsen Nord Pool Statnett SF har solgt sine aksjer i Nord Pool ASA til Nasdaq OMX. Konsernets gevinst ved salg av aksjene er bokført i 2. kvartal med 28 millioner kroner under finansinntekter. Denne gevinsten kommer i tillegg til tidligere mottatt utbytte som følge av salg av vesentlige deler av aktiviteten i Nord Pool ASA i kvartalsrapport 2:2010 7

8 Statnett SF eier 30% av Nord Pool Spot AS. Statnetts andel av resultatet i Nord Pool ASA frem til salget av aksjene, og i Nord Pool Spot konsern bidro til Statnett-konsernets resultat med til sammen 9 millioner kroner (16 millioner kroner) i 1. halvår NorGer Statnett har gått inn med en eierandel på 50% i NorGerprosjektet som skal planlegge og bygge en likestrøms sjøkabelforbindelse mellom Norge og Tyskland. Statnett vil utvikle prosjektet videre i samarbeid med dagens NorGerpartnere Lyse, Agder Energi, og det sveitsiske energihandelsselskapet EGL. Transaksjonen ble gjennomført 28. juni 2010, og selskapet er konsolidert inn i konsernregnskapet, men uten resultateffekt for 1. halvår Se egen regnskaps note for detaljer. RISIKO Driftsrisiko Statnett vurderer fortløpende risiko og sårbarhet i forhold til forsyningssikkerhet og nettdrift. Leveringskvaliteten og system driften er avhengig av stabilitet og tilgjengelighet i nettet. Nettet er samtidig sårbart for skade og driftsstans som skyldes eksterne forhold. Som en konsekvens av de høye overføringene av kraft som ble registrert sist vinter, ble forsyningen til flere store belastningssentra drevet uten tilfredsstillende reserve (N-0). Dette er en situasjon som krever at Statnett i økende grad tilpasser og skreddersyr sitt beredskapsopplegg, blant annet reparasjonsberedskapen, inntil en nødvendig forsterkning av nettet er gjennomført. Endringen av beredskapsopplegget vil skje i et samarbeide med lokale og regional selskaper med ansvar for detaljforsyningen og i samråd med NVE. Statnett har som mål at ingen sluttbruker skal rammes sammenhengende i mer enn to timer av utfall i Statnetts overføringsanlegg. I 2. kvartal i 2010 var det to hendelser som medførte at sluttbruker ble rammet. Totale avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere (under KILE-ordningen) i 2. kvartal var 10,5 millioner kroner (3,4 millioner kroner). Totalt for 1. halvår 2010 er tilsvarende kostnader 16,8 millioner kroner. Regulatorisk risiko Statnetts virksomhet er underlagt omfattende regulatoriske krav. Statnett er pålagt å overholde sektorlovgivningen og ulike konsesjonsvilkår både i driften og i utbyggingsprosjekter. Endrede regulatoriske vilkår vil ha innvirkning på Statnetts resultater. Statnett er avhengig av et stabilt regulatorisk ramme verk. Prosjektrisiko Statnett har en stor investeringsportefølje som består av planlagte og pågående prosjekter. Statnett gjennomfører en inngående vurdering av risiko knyttet til prosjektene. Styret blir forelagt risikovurderinger knyttet til alle vesentlige investeringer. Statnett har implementert en enhetlig prosjektstyringsmodell med stor fokus på risikooppfølging. Finansiell risiko Statnett har etablert en finanspolicy og rammer for finansforvaltningen, herunder rammer for kredittrisiko, oppgjørsrisiko og motpartsrisiko. Det er etablerte interne kontrollrutiner, som utføres på en uavhengig måte. Statnetts finanspolicy har bidratt til at foretaket ikke er vesentlig påvirket av finanskrisen. Blant annet har Statnett en spredt forfallsstruktur på eksisterende lån. Foretaket har også som policy å kunne gjennomføre 12 måneders drift, investeringer og refinansiering uten å ta opp ny gjeld. Foretaket har en trekkfasilitet på 2,0 milliarder kroner, som løper til Trekkfasilitetens låneramme er et ledd i å skaffe tilstrekkelig finansiell fleksibilitet for å gjennomføre foretakets investeringsprogram de neste årene. Trekkfasiliteten er ubenyttet ved utgangen av 2. kvartal. Valutarisikoen minimeres blant annet ved at valutaeksponering for foretaket i investeringsprosjekter terminsikres med valutabytteavtaler. Alle Statnetts lån i utenlandsk valuta er konvertert til norske kroner gjennom valutabytteavtaler. Statnett påtar seg kredittrisiko ved plasseringer av overskuddslikviditet hos utstedere av verdipapirer. Statnett har rammer som setter krav til kredittverdighet for motparter og maksimal eksponering for hver enkelt plassering. En stor andel av inntektene fra nettvirksomheten beregnes som avkastning på foretakets nettkapital. Renten på 5-års statsobligasjoner og risikotillegg ligger til grunn for denne beregningen. Statnetts inntekter påvirkes derfor av endringer i rentenivået. For å redusere foretakets totale renterisiko søker derfor Statnett å oppnå at lånerenten og renten som benyttes til å beregne avkastning på foretakets nettkapital, beveger seg mest mulig likt. Statnett har kredittverdighet med kredittratinger for langsiktige låneopptak på A+ og A2 fra henholdsvis Standard & Poor s og Moody s Investor Service. 8 kvartalsrapport 2:2010

9 akkumulert H-verdi og sykefravær statnett konsern % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % H-verdi (Akkumulert) (venstre akse) Sykefravær (høyre akse) Q1 Q2 Q3 Q Q Q2 HMS Miljø/klima Statnett ønsker å drive virksomheten på en sikker og miljøog klimavennlig måte. Å unngå skader på mennesker og materielle verdier, samt å begrense negativ belastning på naturen står i hovedfokus. Hensynet til det ytre miljøet og klimaet er en integrert del av Statnetts konsernstrategi, og utgjør en av grunnpilarene for strategien, i likhet med forsyningssikkerhet og verdiskaping. To av konsernets overordnede hovedmål uttrykker Statnetts ambisjoner på området; «Statnett skal legge til rette for realisering av Norges klimamål» og «Vi skal gjennomføre vårt arbeid uten skader for mennesker og med respekt for naturen». I 1. kvartal vedtok styret reviderte styringspolicyer for Statnett konsernet. Gjennom etiske retningslinjer for leverandører har Statnett fått på plass et kravdokument som skal bidra til en bedre miljøpraksis hos Statnetts leverandører og underleverandører og forebygge uønskede hendelser knyttet til HMS, etikk og ytre miljø. Våre krav og målsettinger knyttet til HMS og ytre miljø (internt og overfor leverandører/entreprenører) ble ytterligere forsterket da konsernpolicyen for HMS ble vedtatt av styret, og lansert på intranettet i april. Denne policyen er en del av Statnetts styringsdokumenter og uttrykker hovedprinsippene for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), samt ytre miljø i Statnett. Statnett fortsetter med de fire strategiske FoU programmene og to større FoU temaområder som ble startet i. Ett av FoU programmene er miljøtilpasning av kraftledninger. Også de andre tre programmene: Nord europeiske balansemarkeder, Offshore kraftnett og Smart Grid, har en klima / miljø dimensjon. Statnett ble sertifisert etter ISO 14001:2004 Miljøstyringssystemer i 2006, og resertifisert i. Det er planlagt oppfølgingsrevisjon av miljøstyringssystemet i foretaket i løpet av høsten Statnett besluttet i juni å konkurranseutsette sertifiseringstjenestene (mot ISO 9001:2008 standarden og oppfølgingsrevisjonen mot ISO 14001:2004 standarden). Statnett avventer tilbud fra potensielle leverandører. Medarbeidere Statnett opplevde ingen fraværsskader internt i 2. kvartal 2010 verken i Statnett SF eller hos Statnett Transport. Dette gir en H verdi på 0,0 for Statnett konsernet i 2. kvartal (samme som for tilsvarende periode i ). Akkumulert H verdi per 1. halvår er 1,4 (3,1 i 1.halvår ). Det ble registrert 2 interne hendelser med personskade (uten fravær), og 2 uønskede hendelser med potensial for personskade i konsernet i løpet av andre kvartal. Våre leverandører meldte om 1 fraværsskade og 1 uønsket hendelse med potensial for personskade i 2. kvartal Til sammenligning ble det i 2. kvartal meldt om 1 fraværsskade, 3 hendelser uten fravær utover skadedagen, samt 1 hendelse med potensial for personskade. Konsernets sykefravær var 3,5 prosent i 2. kvartal Dette tilsvarer en nedgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2. kvartal. ENDRINGER I STYRET I juni ble styremedlemmene fra de ansatte valgt. Bjørn Solberg og Kirsten Faugstad trådte ut av styret. Pål Erland Opgård og Kjerstin Bakke ble valgt som nye styremedlemmer. Steinar Jøråndstad ble gjenvalgt. FREMTIDSUTSIKTER Statnett skal sørge for sikker levering av strøm og legge til rette for at kraftmarkedet fungerer godt. For å sikre fremtidig forsyningssikkerhet vil Statnett investere betydelig i nettet de kommende årene. Økt prosjektaktivitet vil prege foretaket fremover. Investeringsprogrammet er avhengig av en effektiv konsesjonsbehandling. Både hovedkontoret i Oslo og regionskontorene i Alta og Sunndalsøra er miljøfyrtårnsertifisert. kvartalsrapport 2:2010 9

10 TOTALRESULTATREGNSKAP Statnett konsern Andre kvartal Hittil i år (Beløp i mill. kr) DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter regulert virksomhet Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Systemtjenester Overføringstap Lønnskostnad Av- og nedskrivning varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt i felleskontrollert og tilknyttede selskaper Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad Periodens resultat ØVRIGE RESULTATELEMENTER Omregningsdifferanser valuta Endringer i virkelig verdi for kontantstrømsikringer Skatt relatert til øvrige resultatelementer Øvrige resultatelementer Totalresultat regnskap

11 Balanse (Beløp i mill. kr) Note EIENDELER IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler ANLEGGSMIDLER Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Anlegg under utførelse Investering i andre konsernselskaper Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kunde- og andre kortsiktige fordringer Investering i markedsbaserte verdipapirer Betalingsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler (Beløp i mill. kr) Note EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskuddskapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital LANGSIKTIG GJELD Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Andre forpliktelser Langsiktig rentebærende gjeld Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld regnskap 11

12 Oppstilling av endringer i egenkapital Statnett konsern (Beløp i mill. kr) Sum egenkapital Ikkekontrollerende interesse Sum egenkapital henført eier i Statnett SF Opptjent annen egenkapital Fond Innskutt kapital Egenkapital Årsresultat Øvrige resultatelementer Endring tidligere år * Vedtatt utbytte Egenkapital Egenkapital Periodens resultat Vedtatt utbytte Egenkapital Egenkapital Periodens resultat Øvrige resultatelementer Vedtatt utbytte Ikke-kontrollerende interesse Ikke-kontrollerende interesse ved oppkjøp Egenkapital *Endring tidligere år knyttes til avvik mellom rapportert tall og endelig avlagt regnskap for datterselskap i regnskap

13 Kontantstrømoppstilling Statnett konsern (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Tap/ gevinst(-) ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Tap/ gevinst(-) ved salg av investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Periodens resultatførte renter Periodens mottatte renter Periodens betalte renter Endring i kundefordringer/ leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Resultat selskap konsolidert etter egenkapitalmetoden Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og anlegg under utførelse Virksomhetssammenslutning NorGer netto for overtatte kontanter Endring i investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet Endring i langsiktige lånefordringer Mottatt utbytte Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny rentebærende gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av rentebærende gjeld Innbetalinger ved salg av markedsbaserte verdipapirer Utbetalinger ved kjøp av markedsbaserte verdipapirer Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Inkludert i kontanter og kontantekvivalenter pr 30. juni 2010 er bundne skattetrekksmidler med 41 millioner kroner i konsernet. Ubenyttet trekkrettighet på millioner kroner er ikke inkludert i kontanter og kontantekvivalenter ovenfor. Det er ikke avgitt revisjonsberetning eller uttalelser om begrenset revisjon til delårsrapporten. regnskap 13

14 NOTEOPPLYSNINGER Statnett konsern NOTE 1 Regnskapsprinsipper Delårsregnskapet for første halvår 2010 er presentert i samsvar med IAS 34. Delårsregnskapet inneholder ikke alle de tilleggsopplysninger som kreves i årsregnskapet, og bør derfor leses sammen med konsernregnskapet som ble avlagt Regnskapsprinsippene som er anvendt for delårsregnskapet for første halvår 2010, er konsistent med de regnskapsprinsippene som ble anvendt for konsernregnskapet som ble avlagt Statnett SF har i 2010 gjort et oppkjøp som er innregnet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3R. Statnett SF har valgt å innregne majoritetens andel av goodwill i oppkjøpet av kontrollerende andel i NorGer-prosjektet. NOTE 2 Virksomhetssammenslutning Den 28. juni 2010 kjøpte Statnett SF 50 % av NorGer-prosjektet for ca 78 mill kroner i kontanter. NorGer-prosjektet skal planlegge og bygge en undersjøisk likestrøms kabelforbindelse mellom Norge og Tyskland. Statnett SF har overtatt 50 % av de stemmeberettigede aksjene i NorGer AS og 45 % av de stemmeberettigede andelene i NorGer KS. NorGer AS eier 10 % av andelene i NorGer KS slik at Statnett SF inklusive indirekte eierskap også innehar 50 % av de stemmeberettigede andelene i NorGer KS. Statnett SF anses gjennom oppkjøpet å ha oppnådd kontroll i NorGer-prosjektet, og selskapene er derfor innregnet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3R. På overtakelsestidspunktet er følgende identifiserbare eiendeler og forpliktelser innregnet i konsernregnskapet (allokeringen er basert på en foreløpig vurdering): Regnskapslinje eiendeler Virkelig verdi på overtakelses-tidspunkt (Beløp i mill. kr) Kommentar Andre immaterielle eiendeler 14 Andre kortsiktige fordringer 1 Betalingsmidler forpliktelser Utsatt skatt -4 Annen kortsiktig gjeld Virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler 50 Virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler -25 Goodwill 53 Den ikke-kontrollerende eierinteressens forholdsmessige andel av NorGer-prosjektets identifiserbare nettoeiendeler utgjør 25 MNOK som er innregnet som ikke-kontrollerende interesse på overtakelsestidspunktet. Goodwill er innregnet kun for majoritetens andel. Verdiene som utgjør innregnet goodwill, er i hovedsak knyttet til konsesjonsprosessene, herunder analyser, utredninger og kommunikasjon med offentlige myndigheter. Selskapet har sendt inn alle søknader som er nødvendig for å eie og bygge en kommersiell likestrømskabel mellom Norge og Tyskland. I Tyskland er første del av arbeidet med å få tillatelse til å fremføre kabelen til tilknytningspunktet i sentralnettet godt i gang. Kjøpesum 78 Kjøpsforpliktelser -78 Ikke- kontrollerende interesse ved oppkjøp 78 Den ikke-kontrollerende eierinteressen i NorGer-prosjektet har en salgsopsjon på sine eierandeler som løper fra overtakelsestidspunktet. Denne opsjonen er innregnet som en forpliktelse målt til nåverdi av estimert pris på de resterende aksjene/andelene. Motposten til den innregnede kjøpsforpliktelsen er fordelt mellom ikke-kontrollerende interesse og annen egenkapital henført til eierne i Statnett SF, jfr. egenkapitaloppstilling. *Endring tidligere år knyttes til avvik mellom rapportert tall og endelig avlagt regnskap for datterselskap i regnskap

15 ERKLÆRING FRA STYRET OG KONSERNSJEF Vi erklærer etter beste overbevisning at halvårsregnskapet for perioden 1. januar til 30. juni 2010 er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld, finansi elle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også, etter beste overbevisning, at halvårsberetningen gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet, de mest sentrale risiko- og usikker hetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode, samt av vesentlige transaksjoner med nærstående. Oslo, 26. august 2010 Styret i Statnett SF Bjarne Aamodt Thor Håkstad Kirsten Indgjerd Værdal Grethe Høiland Heidi Ekrem Styrets leder Styrets nestleder Per Hjorth Pål Erland Opgård Kjerstin Bakke Steinar Jøråndstad Auke Lont Konsernsjef

16 DESIGN OG ILLUSTRASJON: GRAFISK FORM AS STATNETT HUSEBYBAKKEN 28B PB 5192 MAJORSTUEN 0302 OSLO TEL: FAX: