SPRÅKPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 Vedlegg 1 til sak 08/2013 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus Foreløpig saksframlegg til styret for HiOA, datert Til styret Dato: 22. mars 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: S-sak /2013 Journalnr.: 2013/902 Saksbehandler: A.B. Faaberg (Foreløpig versjon av saksframlegg til HiOAs styre.) SPRÅKPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS I. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret fastsetter språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus i samsvar med framlegget. 2. Fakultetene og Senter for profesjonsstudier bes om å ta ansvar for relevante tiltak knyttet til egne fagområder, studier og forskningsaktiviteter for å følge opp de språkpolitiske retningslinjene og det generelle ansvaret for vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk. 3. Styret ber Fellesadministrasjonen om tilsvarende oppfølging på institusjonsnivå, slik at felles tiltak for høgskolen som helhet kan gjennomføres i samsvar med løpende behov. II. SAMMENDRAG Det legges fram forslag til språkpolitiske retningslinjer for HiOA, slik UH-institusjonene er oppfordret til bl.a. gjennom Kunnskapsdepartementets brev om norsk akademisk fagspråk datert 17. august 2012 (vedlegg), og Universitets- og høgskolerådets (UHR) språkpolitiske plattform, se: Språkpolitiske retningslinjer for den daværende Høgskolen i Oslo (HiO) ble vedtatt av HiOs styre i 2009 (S-sak 37/2009). Retningslinjene ble lagt fram etter et større utredningsarbeid med tilhørende høring. Høgskolen i Akershus (HiAk) hadde ikke utarbeidet tilsvarende retningslinjer, men forholdt seg til UHRs språkpolitiske plattform for sektoren. III. BAKGRUNN Forslag til retningslinjer fremmes for styrebehandling etter et forberedende arbeid i regi av en arbeidsgruppe i Fellesadministrasjonen. I arbeidet er det tatt utgangspunkt i eksisterende dokumenter og utredninger knyttet til språkpolitikk. Det er lagt vekt på å formulere retningslinjer i tråd med hva som er språkrelaterte utfordringer i HiOA i HiOA styrker bl.a. innsatsen på FoU-området, med behov for felles språkregler knyttet til publiseringspraksis, dessuten

2 internasjonalt samarbeid både på utdannings- og FoU-området. Retningslinjene er også viktige av hensyn til økt behov for internasjonal rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger og bevissthet rundt språkkrav ved utlysning av ulike stillinger. Kunnskapsdepartementet har understreket sektorens ansvar for vedlikehold og utvikling av norsk fagspråk som språkpolitisk virkemiddel, jf. lovfestet ansvar ved 1-7 i lov om universiteter og høyskoler (UH-loven). Det påhviler dermed UH-institusjonene og fagmiljøene et særlig ansvar for en aktiv tilnærming til eget fagspråk og utviklingen av dette, bl.a. ved utvikling av termer som del av kunnskapsutviklingen, og ved andre tiltak for å motvirke domenetap for norsk som et komplett, samfunnsbærende språk. I tillegg finnes det flere utredninger og prosjekter tilknyttet språkpolitikk, både fra sentrale myndigheter og fra virksomhet som HiO/HiAk eller HiOA selv har deltatt i eller initiert. Et par av arbeidene fra senere år kan nevnes: HiO og HiAk var begge deltakere i Universitetsalliansen OSLO, sammen med UiO og UMB. Alliansen tok bl.a. initiativ til utredning av et eget språksenter. En arbeidsgruppe nedsatt av alliansen avga sine anbefalinger i desember 2010, der man konkluderte med ikke å tilrå oppretting av et eget språksenter for alliansens medlemmer, i hovedsak begrunnet i ulike behov, ulike ønsker og ulik aktivitet. UiOs behov og aktivitet var mange ganger større enn ved de øvrige institusjonene til sammen. Dette ville vanskeliggjøre et felles initiativ, mente arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen anbefalte i stedet et eget språksenter internt i UiO, som kunne ha tett samarbeid med de øvrige UH-institusjonene i nærområdet. Som del av utredningsarbeidet knyttet til etableringen av HiOA ble det igangsatt et eget prosjekt for Læring i arbeidsliv og utdanning (LAU), der et av delprosjektene tok for seg utdanning i fremmedspråk og styrking av norsk som andrespråk ved høgskolen. Rapport forelå i desember Dette er en fyldig rapport av ny dato som gir mye bakgrunnsmateriale for utforming av en språkpolitikk for HiOA. Arbeidsgruppen har dessuten gått gjennom tilsvarende retningslinjer ved en del av de større UH-institusjonene. Til sammen utgjør dette et stort og fyldig bakgrunnsmateriale som arbeidsgruppen har forholdt seg til i sitt arbeid. Arbeidsgruppen har hatt en intensjon om å forenkle og oppdatere antall tiltak/bestemmelser i forhold til f.eks. retningslinjene ved tidligere HiO. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i behov ved HiOA i dag, og har fremmet forslag til retningslinjer og oppfølgingstiltak i lys av dette samlede materialet. IV. FORSLAGET TIL RETNINGSLINJER - UTFYLLENDE KOMMENTARER Lovbestemmelser som gjelder for HiOA på det språkpolitiske området framgår av målloven (lov om målbruk i offentleg teneste) som HiOA er underlagt, samt mer spesifikt for UHinstitusjonene 1-7 i lov om universiteter og høyskoler, om ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. HiOAs forskrift om studier og eksamen har bestemmelser om undervisnings- og oppgave-/eksamensspråk i høgskolens studier ( 6-10). Forslag til nye retningslinjer er vedlagt. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Her utdypes begrunnelsene for at retningslinjene er utformet som de er, dvs. hvilke avveininger og prinsipper som er lagt til grunn. Hovedprinsipper: Hovedspråk: Det er lagt vekt på en tydelig markering av norsk som hovedspråk og administrasjonsspråk ved HiOA, med engelsk som hovedspråk i internasjonalt arbeid. Dette skal sikre parallellspråklighet, dvs. norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk, slik bl.a. KD og UHR anbefaler. Språklig kompetanse, mangfold og etisk bevissthet: Det er formulert høgskolen skal stimulere til utvikling av språklig kompetanse, både for studenter og tilsatte. God språklig kompetanse og god språkføring må vektlegges både i studentenes læringsarbeid, og i faglig og administrativt arbeid ved HiOA. Det må legges til rette for utvikling av gode språklige ferdigheter som grunnlag for studentenes og fagpersonalets aktive deltakelse i internasjonale fagmiljøer. Det finnes allerede en rekke tilbud for studenter, bl.a. norsk for utenlandske studenter (utvekslings- og kvotestudenter), som Fak. LUI har ansvar for. Ved Læringssenterets Studieverksted tilbys det ulike kurs i norsk språk og kommunikasjon, skriveveiledning, skrivekurs mv., hvorav flere er spesielt lagt opp for studenter med norsk som andrespråk. Det inngår studiepoenggivende emner i engelsk språk i enkelte av HiOAs studier. I tillegg gis det kurs/veiledning/skrivestøtte i engelsk, bl.a. i regi av Studieverkstedet. Dette er viktige tilbud for studentene som må fortsette og evt. videreutvikles. English for Academic Purposes (EAP) tilbys tilsatte ved HiOA som ledd i den enkeltes kompetanseutvikling. Det er utviklet en variert kursportefølje under EAP som tilbys gjennom Læringssenteret. Etter søknad kan tilsatte også få stipend til kortere språkkursopphold i utlandet under Erasmus-programmets ordninger for ansattmobilitet. I regi av HiOA-skolen arrangeres norskkurs for tilsatte, bl.a. i administrativ norsk. Et viktig prinsipp ved HiOA er at man skal respektere språklig mangfold og bruke et inkluderende språk, dvs. være språklig bevisst. Mangfold er en av HiOAs kjerneverdier, jf Strategi Etisk bevissthet om språklig makt i yrkessammenheng må inngå i studentenes læring, konkret relatert til de ulike studiene. Sentral informasjon på norsk og engelsk: HiOA må styrke innsatsen for at sentral informasjon om høgskolens virksomhet foreligger både på norsk og engelsk, både på høgskolens nettsider og som trykt materiell der dette er aktuelt. Beredskaps- og sikkerhetsinformasjon skal foreligge både på norsk og engelsk, siden dette er informasjon alle på HiOAs studiesteder må ha tilgang til. Skal HiOA i større grad tiltrekke seg tilsatte fra internasjonale fag- og forskningsmiljøer, må det legges til rette for dette i informasjons- og rekrutteringssammenheng, på nettsider, i informasjonsmateriell mv. Det samme gjelder for administrativ oppfølging overfor utvekslings- og kvotestudenter. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Enhet med ansvar for den aktuelle informasjonen har ansvaret for at tilsvarende informasjon også finnes på engelsk. Utdanning: Undervisningsspråk: Det slås fast at norsk er det primære språket i undervisningen ved HiOA. Selv om dette til en viss grad kan sies å være dekket av retningslinjenes pkt. 1 om at norsk er hovedspråk ved HiOA, bør det presiseres at norsk til vanlig brukes i undervisningen i høgskolens studier, jf. også forskrift om studier og eksamen Svensk og dansk sidestilles med norsk som undervisningsspråk. Engelsk er undervisningsspråk i internasjonale studieprogram. Med internasjonale studieprogram menes her studieprogram som retter seg mot internasjonale studenter, men som også kan være åpne for norske studenter. Pensum: For å bevare og styrke norsk fagspråk og forhindre domenetap til engelsk er det viktig at relevant faglitteratur som foreligger på norsk, blir brukt i høyere utdanning. Et flertall av de ferdige kandidatene skal dessuten ut i et norsktalende yrkesliv etter studiene. Når det er hensiktsmessig, bør høgskolen derfor i hovedsak bruke norske lærebøker og annen pensumlitteratur. Samtidig er det et mål at studentene kjenner til engelsk fagspråk og sentral engelsk fagterminologi på eget fagfelt, og at de kan ta del i internasjonalt samarbeid og faglig arbeid. Pensumlitteratur på engelsk bør derfor inngå i alle studietilbud. Ved å stimulere til økt nabospråkforståelse mellom norsk, dansk og svensk kan HiOA være med på å åpne for et større område der norsk kan brukes som fagspråk, og der skandinaviske språk sammen kan utgjøre en motvekt til engelskspråklig dominans. Fagtekster på dansk og svensk kan derfor brukes i pensum der det er aktuelt. HiOA har fastsatt retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier. Av kap i disse framgår det at deler av pensum bør være på et fremmedspråk. Emnetilbud på engelsk: De fleste studieprogram som fører fram til en akademisk grad ved HiOA, vil være norskspråklige. Alle gradsprogram bør imidlertid tilby emner på engelsk, jf. det som er sagt om at høgskolens studenter bør kjenne til og kunne bruke engelsk fagspråk og fagterminologi på området, bl.a. for å kunne ta del i det internasjonale fagmiljøet og hevde seg på et internasjonalt arbeidsmarked. Slike emner vil naturligvis også være egnede tilbud for innreisende utvekslingsstudenter. Det er verken nødvendig eller god ressursbruk at emner som gis på engelsk, i tillegg tilbys på norsk. Språk i eksamensbesvarelser etc.: HiOAs forskrift om studier og eksamen 6-10 gir bestemmelser om språk i eksamensbesvarelser etc. FoU: Publiseringsspråk: Både norsk og engelsk bør styrkes som publiseringsspråk. Behovet for å kunne kommunisere med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljø må ligge til grunn for valg av publiserings- Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 språk. Valg av publiseringsspråk vil avhenge av publiseringskanal, og av hvilke fagområder publiseringen retter seg mot. Samtidig som det er viktig å forhindre domenetap, har forskningsverdenen blitt såpass globalisert at det blir mer og mer vanlig å kommunisere på engelsk for å hevde seg internasjonalt. Det at 49 av 50 nivå 2-publikasjoner i 2012 var på engelsk, er et tydelig eksempel på dette. I publiseringssammenheng vil det være en strategisk vurdering hvorvidt det er ønskelig å bidra til å sikre og å utvikle norsk fagterminologi, jf. UH-loven 1-7, i forhold til behovet om å markere HiOAs forskning internasjonalt. Det vil være opp til hvert enkelt fakultet eller senter å vurdere dette. (Se også 5-1 og 7-1 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.) Formidling: Høgskolen har et lovpålagt ansvar for å bidra til å formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Målgrupper er både nasjonale og internasjonale fagmiljøer, politikere og andre beslutningstakere. Dette er også viktig sett i lys av HiOAs strategiske satsing på forskning, og følgelig forskningsformidling. HiOA skal delta og være synlige i samfunnsdebatter knyttet til høgskolens fagfelt. Dette krever et klart, enkelt og engasjerende språk, enten det er på norsk eller engelsk. Det må derfor stimuleres til, og gis opplæring i skriving av fagartikler, kronikker og debattinnlegg på begge språk. Krav til språklige ferdigheter for tilsatte Som et høyere lærested bør HiOA ønske og forvente gode norsk- og engelskkunnskaper hos sine tilsatte. Språkferdigheter bør verdsettes både ved tilsetting og i det daglige arbeidet. Ved utlysing av stillinger skal krav til språklige ferdigheter framgå av utlysningsteksten. For stillinger som lyses ut internasjonalt, skal krav til norskspråklige ferdigheter ved tilsettingstidspunkt begrunnes. For undervisnings- og forskerstillinger kan dansk og svensk sidestilles med ferdigheter i norsk. De kommende årene vil HiOA ha et så stort behov for nyrekruttering av UF-tilsatte at det både må forventes og eksplisitt legges til rette for å tilsette personer som ikke har norsk som førstespråk. Dette er ønskelig også for å rekruttere internasjonalt for å styrke kvaliteten i vår utdannings- og FoU-virksomhet. Det er viktig å differensiere mellom stillingskategorier. For en professor II, tilsatt for en kortere periode, vil det f.eks. være mindre viktig å beherske norsk eller et annet skandinavisk språk, enn for en person som blir fast tilsatt for å undervise på bachelornivå. Fast tilsetting av personer som ikke behersker norsk vil vanligvis medføre et krav om å tilegne seg språket i løpet av en treårsperiode. Det må også sørges for tilbud om opplæring i engelsk innen tre år etter tilsetting når dette er nødvendig for å kunne utføre arbeidsoppgaver tillagt stilling og/eller arbeidsområde. HiOA (HR-avdelingen) vil ha et ansvar for at det gis relevante tilbud om slik opplæring. For personer fra land utenfor EU/EØS som skal søke om fast oppholdstillatelse i Norge, er det et lovpålagt krav om å følge et eget språkkurs, jf. egne regler om dette. Kurset skal sikre at alle som bor permanent i Norge har kjennskap til norsk språk og samfunnsliv. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 V. BEHANDLING AV FORSLAGENE Tidligere HiOs språkpolitiske retningslinjer ble fastsatt etter en omfattende prosess, så sent som i LAU-prosjektets omtalte rapport om språksatsing ved HiOA forelå i desember Behovet for språkpolitiske retningslinjer, tilpasset HiOAs virksomhet i 2013, har vært utgangspunkt for arbeidet nå. Behov for en mer omfattende prosess har ikke blitt vurdert som nødvendig. Saken er forberedt gjennom drøfting med bl.a. ledelsen i fakultetene og SPS, samt gjennom utvalgene som har rådgivende funksjoner overfor styret. (Tekst oppdateres etter møtene i utvalgene) Saken er drøftet med tjenestemannsorganisasjonene i møte [dato]. VI. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Om de språkpolitiske retningslinjene skal kunne etterleves, forutsetter det at en del tiltak i verksettes både på institusjonsnivå og i fakultetene /SPS. Dette gjelder først og fremst relevante kursog opplæringstilbud, både for tilsatte og studenter. Videre vil det gjelde utvikling og vedlikehold av en del norsk- og engelskspråklig informasjon, både på nett og evt. i trykte formater. HiOA bør dessuten styrke egne tiltak for å oppfylle mållovens krav for bruk av nynorsk, jf. også her behov for opplæring, informasjon og informasjonsmateriell på nynorsk. Dette betyr at det i de årlige budsjettene bør settes av ressurser til slike tiltak i enhetene, og at det i opplæringssammenheng planlegges relevante aktiviteter knyttet til språkkurs og annen opplæring. Konkret foreslås det at fakultetene og SPS har et hovedansvar for språktiltak knyttet til egne studenter og studieprogram. Etablerte ordninger med norskkurs for utvekslings- og kvotestudenter (bl.a. tilbud ved Fak. LUI) bør fortsette som nå, slik at alle innreisende studenter i disse gruppene får et slikt tilbud. Kurs og støtteordninger på språkområdet i regi av Læringssenteret bør videreføres, da dette er viktige tiltak som møter behov hos ulike studentgrupper. Fellesadministrasjonen bør ha hovedansvaret for kompetanse- og opplæringstiltak for tilsatte, forankret i Avd. HR. Dette begrunnes i at omfanget her foreløpig ser ut til å være så avgrenset at det er mest naturlig å holde dette samlet for hele HiOA, i regi av Avd. HR. Imidlertid er det ikke noe i veien for at fakultetene organiserer egne kurs f.eks. i kronikk- eller artikkelskriving på engelsk, men det kan også være hensiktsmessig at man organiserer mer spesifikke tilbud der flere kan delta. Avd. HR kan være initiativtaker, selv om tiltak skal skje i et samarbeid med eller fullt ut i regi av andre. Avd. HR bør også følge opp regler og retningslinjer for språkkrav og øvrige betingelser knyttet til rekruttering til ulike typer stillinger, der det som nevnt vil være varierende behov. Slik dette er formulert nå, vil det være et løpende arbeid for fakultetene og Avd. HR, bl.a. ved utarbeidelse av utlysningstekst der krav til språklige ferdigheter skal framgå. For nettsider og informasjon praktiseres det et distribuert ansvar. Det betyr i praksis at enheter med ansvar for norsk informasjon har ansvar for at det blir utformet og publisert tilsvarende kvalitetssikret engelskspråklig informasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Høgskoledirektøren slutter seg til forslaget til språkpolitiske retningslinjer for HiOA og ber styret ta stilling til disse, inkludert ansvar for oppfølging og tiltak som angitt i forslaget til vedtak. Ann Elisabeth Wedø Torbjørn Eeg Larsen Vedlegg: Forslag til språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus Kunnskapsdepartementets brev 17. august 2012 Norsk akademisk fagspråk Høgskolen i Oslo og Akershus side 7