Til Internasjonalt utvalg på institusjonsnivå

Transkript

1 Til Internasjonalt utvalg på institusjonsnivå Dato: 05. april 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 07/2013 Journalnr.: 2013/714 Saksbehandler: Lise Bakke Brøndbo DISKUSJONSSAK CHARTER AND CODE AVVIKSANALYSE OG HANDLINGSPLAN Arbeidet med Charter and Code ved HiOA ble presentert på møtet i Internasjonalt utvalg 12. oktober I avsnitt 1-3 følger en oppsummert og oppdatert versjon. Handlingsplanen Internasjonalt utvalg har laget, vil bli innarbeidet i avviksanalysen og handlingsplanen der det er aktuelt. Ut over dette inneholder avsnitt 4 spesifikke spørsmål knyttet opp mot prinsipper vi mener er særlig relevante for Internasjonalt utvalg. 1. Bakgrunn Med forskerrekruttering og -mobilitet som virkemiddel for å nå målsetningen om å realisere en kunnskapsbasert økonomi i Europa gjennom European Research Area, ble The European Charter for Researchers and the Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code) lansert i Charter and Code består av EU-kommisjonens anbefalinger om ansvar og forpliktelser for forskere, arbeidsgivere og finansiører, og skal imøtekomme utfordringene knyttet til forskerrekruttering og mobilitet internasjonalt og nasjonalt. Anbefalingene er organisert som 40 prinsipp fordelt på fire hovedområder: I. Etiske og faglige forhold Forskeres muligheter og rammer (IPR, forskningstid, etiske prinsipp, formidling) II. Rekrutteringsprosesser Kvalitetssikring av rekrutterings- og ansettelsesprosess og mottak av internasjonale forskere III. Arbeidsbetingelser og trygd Trygge arbeidsforhold (karriereveiledning, IPR, anerkjennelse av utenlandsopphold, deltakelse i besluttende organ) IV. Forskerutdanning og karriereutvikling Å ha og å være en dyktig veileder I første rekke oppfordres forskningsinstitusjoner over hele Europa å signere på et intensjonsbrev der de bekrefter at de ønsker å følge prinsippene. Denne signeringen følges av en frivillig, men anbefalt institusjonaliseringsprosess utviklet av EU-kommisjonen. Prosessen består av fem trinn:

2 1. Gjennomføring av avviksanalyse for å sammenligne praksis med Charter and Codeprinsippene. Relevante aktører skal inkluderes i prosessen. 2. På bakgrunn av resultatet fra avviksanalysen utarbeides en handlingsplan en institusjonell HR-strategi som skal publiseres på institusjonens nettsider. 3. Når handlingsplanen er godkjent av EU-kommisjonen, får institusjonen rett til å bruke EUs HR-logo. 4. Institusjonen skal foreta en egenevaluering hvert annet år og revidere tiltakene. 5. Institusjonen får en ekstern evaluering hvert fjerde år. HR-logoen viser at institusjonen arbeider aktivt med å tilrettelegge for forskere, og den er et viktig ledd i det videre arbeidet med å rekruttere forskere. Foreløpig er det kun en logo, men det er planer om å gjøre logoen om til en «label» som vil være et mer formelt kvalitetsstempel. 2. Charter and Code i Norge NFR har nasjonalt ansvar for Charter and Code i Norge, og i 2008 gjennomførte UHR en avviksanalyse for Norge sett under ett. De fant at norske forskningsinstitusjoner i stor grad oppfyller prinsippene og at mange forhold er regulert gjennom norske lover og regelverk. Derimot er karriereveiledning og -utvikling, veiledning, evaluerings- og bedømmelsessystemer mindre utviklet i Norge. 3. Charter and Code ved HiOA Historikk: HiO signerte intensjonsbrevet om Charter and Code i Deretter samarbeidet FoU- og personaladministrasjonen i dialog med FoU-utvalget om en avviksanalyse og en handlingsplan, før begge ble vedtatt i styret i mai Etter fusjonen ble handlingsplanen oppdatert og publisert på nettsidene før søknad om godkjenning ble sendt til EU-kommisjonen i juni 2012 (jf trinn 3). Søknaden ble avslått hovedsaklig pga manglende forankring og involvering av følgende grupper: HiAk De vitenskapelige ansatte, særlig PhD-studentene Ansvarlige for overordnet strategi Ansvarlige for gjennomføringen, særlig det tidsmessige og ressursmessige perspektivet I tillegg var avviksanalysen og handlingsplanen noe mangelfull. Nåtid: HiOA deltar i EU-kommisjonens 4. arbeidsgruppe for institusjonalisering av Charter and Code. Samtidig arbeider HR- og FoU-seksjonen med å oppdatere avviksanalysen og handlingsplanen. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Prosesser som har vært gjennomført og som gjennomføres i forbindelse med fusjonen integreres i disse dokumentene. I tillegg gjennomføres møter der nødvendige parter informeres og involveres. Rektors ledermøte 3. april 2013 var det offisielle startpunktet for dette arbeidet. Deretter legges saken frem for Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå og Forskerutdanningssekretariatet 11. april, Internasjonalt utvalg på institusjonsnivå 12. april, FoU-utvalget på institusjonsnivå 23. mai (?), HR-forum, FoU- og doktorgradsutvalg og ledermøter på fakultetene. Ved å fokusere på ulike områder/prinsipp innenfor Charter and Code avhengig av hvilket forum saken legges fram i, ønsker vi å sikre innspill på områder som er særlig aktuelle for de respektive fora. Vi tar sikte på å sende ny søknad til EU-kommisjonen i juni Til diskusjon i Internasjonalt utvalg Kjenner dere til spesielle utfordringer og eventuelt eksisterende/fremtidige tiltak som er særlig relevante i en internasjonaliseringssammenheng innenfor de utvalgte prinsippene presentert nedenfor? Prinsippene er nummerert i henhold til Charter and Code-avviksanalysemalen og de deler av prinsippene som anses som relevante er tatt med nedenfor. Alle prinsippene er tilgjengelig på 8. Formidling og utnyttelse av resultater (Etiske og faglige forhold) «Alle forskere skal i samsvar med sine kontraktsvilkår sikre at resultatene av deres forskning blir formidlet og utnyttet, f.eks. ved at de kommuniseres, overføres til andre forskningsmiljøer eller, om relevant, kommersialiseres. Særlig forventes det av seniorforskere at de utviser lederskap når det gjelder å sikre at forskningen bærer frukter og at resultatene enten blir utnyttet kommersielt eller gjort tilgjengelig for offentligheten (eller begge deler) når anledningen byr seg.» * Er det noen særskilte utfordringer i kommunikasjon av forskningsresultat i en internasjonal kontekst? 10. Ikke-diskriminering (Etiske og faglige forhold) «Forskeres arbeidsgivere og/eller finansieringskilder skal ikke diskriminere forskere på noen måte på grunnlag av kjønn, alder, etnisk, nasjonal eller sosial opprinnelse, religion eller tro, seksuell legning, språk, funksjonshemning, politisk overbevisning eller sosiale eller økonomiske forhold.» * Hvordan ligger vi an med tanke på rekruttering av internasjonale forskere? Diskrimineres de gjennom uoversiktlige prosesser? Gjennom manglende informasjon på engelsk? 14. Utvelgelse «Utvelgelseskomiteer bør være sammensatt av personer med forskjellig ekspertise og kompetanse, bør ha en god kjønnsbalanse og, om relevant og gjennomførbart, omfatte representanter for ulike sektorer (offentlig og privat) og fagområder, herunder utenlandske personer med relevant erfaring til å kunne vurdere kandidaten. Der det er mulig, bør det anvendes et bredt spekter av Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 utvelgelsesmetoder, som f.eks. eksterne sakkyndigvurderinger og personlige intervjuer. Medlemmer av utvelgelsespaneler bør ha tilstrekkelig opplæring.» * Her er mye fastsatt gjennom lover og forskrifter, men kjenner dere til utfordringer, kanskje særlig knyttet til opplæring av og informasjon til medlemmer/utenlandske medlemmer i sakkyndige komiteer? 18. Anerkjennelse av mobilitetserfaringer (rekruttering) «Enhver mobilitetserfaring, som opphold i et annet land/region eller i et annet forskningsmiljø (offentlig eller privat) eller overgang fra ett fagfelt til et annet eller fra én sektor til en annen, enten som del av den opprinnelige forskeropplæringen eller på et senere stadium i forskerkarrieren, eller erfaring med virtuell mobilitet, bør betraktes som et verdifullt bidrag til forskerens faglige utvikling.» * Kjenner dere til om internasjonalisering vurderes i ulike ansettelses-/rekrutteringsprosesser ved utlysning av stillinger? 19. Godkjenning av kvalifikasjoner «Arbeidsgivere og/eller finansieringskilder bør sikre at alle forskeres akademiske og faglige kvalifikasjoner, herunder ikke-formelle kvalifikasjoner, blir vurdert og evaluert på en god måte, spesielt i forbindelse med internasjonalt og yrkesmessig mobilitet. De bør skaffe seg informasjon og få full kunnskap om reglene, prosedyrene og standardene som regulerer godkjenning av slike kvalifikasjoner, og følgelig undersøke eksisterende nasjonal lovgivning, konvensjoner og særlige regler om godkjenning av slike kvalifikasjoner gjennom alle tilgjengelige kanaler.» * Kjenner dere til om det er utfordringer når det gjelder vurdering av utenlandske søkere til stillinger ved HiOA? 22. Anerkjennelse av yrket «Alle forskere som gjør karriere innen forskning, skal anerkjennes som fagfolk og behandles deretter. Dette skal gjelde fra starten av forskernes karriere, det vil si fra postgraduate-nivå, og bør omfatte alle nivåer, uavhengig av nasjonal klassifisering (f.eks. ansatt, student på postgraduate-nivå, doktorand, postdoktorstipendiat, tjenestemann).» * Kvotestudenter på PhD-nivå har gjennom finansieringsmodellen ikke sidestilte vilkår med regulære stipendiater. De har dårligere finansielle vilkår, blant annet fordi de ikke har driftsmidler, er dette noe det gjøres noe med/bør gjøres noe med? 29. Verdien av mobilitet (Arbeidsbetingelser og trygd) «Arbeidsgivere og/eller finansieringskilder må anerkjenne verdien av geografisk, tverrsektoriell, tverrfaglig, mellomfaglig og virtuell mobilitet samt mobilitet mellom offentlig og privat sektor som et viktig virkemiddel for å oppnå økt vitenskapelig kunnskap og faglig utvikling på ethvert stadium i en forskers karriere. Følgelig skal de bygge inn slike muligheter i den spesifikke karriereutviklingsstrategien og verdsette og anerkjenne alle mobilitetserfaringer til fulle i ordningene for karriereutvikling og karrierevurdering. Dette krever også at de nødvendige administrative virkemidler for Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 overføring av både stipender og trygdeordninger i samsvar med nasjonal lovgivning, er på plass.» * Vektlegges internasjonal mobilitet i medarbeidersamtaler og kompetanseutviklingsmål? Er det godt nok tilrettelagt for internasjonal mobilitet over kortere og lengre perioder? Med vennlig hilsen Frode Eika Sandnes Kristin Oddstøl Høgskolen i Oslo og Akershus side 5