STARTKURS PASSIVHUS PLANLEGGING OG UTFORMING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STARTKURS PASSIVHUS PLANLEGGING OG UTFORMING"

Transkript

1 STARTKURS PASSIVHUS PLANLEGGING OG UTFORMING Vennesla bibliotek Foto: Emilie Ashley Arkitekt Helen & Hard AS

2 Ferry Smits, M.Sc. Fagsjef Bygningsfysikk / Oppdragsleder ENOVA rådgiverteam Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2

3 DESIGN AV ET PASSIVHUS ER INGEN ROMFARTSTEKNOLOGI

4 INNHOLD Konkurranser og tilbudsgrunnlag Analyse av problemstillinger Bygningsutforming Orientering Plassering termisk skille Prosess

5 Each new situation requires a new architecture Architect Jean Nouvel

6 KONKURRANSER OG TILBUDSGRUNNLAG Hvilken krav skal man stille ved design av et nytt bygg eller ved rehabilitering? Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: Ark. Kvadrat AS Vurder om prosjektanvisninger må nedprioriteres Hvilken bygningskategori velges? Energiforsyning, skal man sette krav her? Krav til energimåling Krav til energibruk av brukere Involver en dyktig jury Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: Helen & Hard AS

7 ANALYSE AV PROBLEMSTILLINGER Hvilken bygningskategori hører bygget til: Hvilken utfordringer har vi i dette bygget: Kjøling Belysning Oppvarming Kan man kombinere flere bygningskategorier i ett og samme bygg?

8 STRATEGI: TRIAS ENERGETICA kilde: Stein Stoknes / A.G. Hestnes

9 PASSIVE VS. AKTIVE TILTAK Kompakt bygningskropp Optimalisert orientering Passiv soloppvarming God isolerte bygningsdeler Tekniske installasjoner Varmepumpe Solfanger / solceller Avanserte styringssystemer Meget god lufttetting Høy varmegjennvinning Lavt trykktap ventilasjon Økt dagslysfaktor

10 Varmetap via Illustrasjoner : Rambøll / Arkitekt: AART A/S 01 Dører og vinduer 02 Vegger 03 Dekker mot grunn 04 Tak 05 Luftlekkasjer / infiltrasjon 06 Ventilasjon

11 Arkitekturen er svært avgjørende for bygget energiforbruk; ingeniørens jobb er bare små flikking i forhold til utforming av bygget Bilde: Placebo Effects AS

12 A: Konst. A FACADE / A GULV A FACADE / V OPVARMET 1 0,51 0,14 2 0,64 0,18 3 0,55 0,16 4 0,49 0,12 A FACADE 5 0,50 0,13 6 0,47 0,13 7 0,37 0,10 8 0,47 0,13 A GULV V OPVARMET 9 0,39 0,11 Bilde: Rambøll Norge AS

13 CASE KOMPAKT BYGG TIPS 1. Økt areal uten betydelig økt volum 2. Ekstra etasje som kompenserende tiltak 3. Atrium (uoppvarmet) som solfanger for å redusere varmetapet Ill: Ferry Smits (Rambøll) READY - BYGNINGSTEKNISKE LØSNINGER 13

14 BYGNINGSUTFORMING STORØYA GRENDESENTER, BARNEHAGEN illustrasjoner: Rambøll Norge AS / Kvadrat Arkitektkontor AS

15 KOMPAKTE BYGNINGSKROPP Kilde & Arkitekt: Rambøll Norge

16 Bilde & Arkitekt: Rambøll 03 Strinda Adm Bygg 01 Dører og vinduer U=0,8 02 Vegger U=0,15 03 Dekker mot grunn U=0,10 04 Tak U=0,09 05 Luftlekkasjer / infiltrasjon n50=0,5 06 Ventilasjon SFP = 1,4

17 RANHEIMSVEIEN 149 PLAN 1 kilde: Vis A Vis Arkitekter

18 RANHEIMSVEIEN SNITT kilde: Vis A Vis Arkitekter AS

19 Kilde: Rambøll Norge AS

20 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 Sammenlignet 5 forskjellige kontorbygg Vurdering av alle relevante forhold som kan ha påvirkning på byggets energiforbruk Arealeffektivitet har et meget stort utslag i bygget energiforbruk, samt drift (vaktmester / driftleder) Bilde: SINTEF Byggforsk

21 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk

22 BYGNINGSUTFORMING SINTEF RAPPORT 48 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk Bilde: SINTEF Byggforsk

23 BYGNINGSUTFORMING KOMPAKTE BYGG MINIMALISER MATERIALBRUK illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

24 illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

25 illustrasjoner: Nicholas Grimshaw Architects

26 ORIENTERING Relevant for boliger og boligblokk, bygningskategorier med høyt varmebehov Regulerings- og bebyggelsesplan Utnyttelse av passiv og aktiv solenergi Passiv: solinnstråling som brukes til oppvarming av bygg Aktiv: solstråling som konverteres til elektrisitet eller oppvarming av vann Orientering mot solen kan skape overoppheting

27 ORIENTERING Kompakte form Plassering av rom mot sør Rom med kjølebehov mot nord

28 ORIENTERING - SOLOPPVARMING Orientering Helning Månedsverdier (kwh/m² mnd) År ( ) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des OSLO HOR N N NØ/NV NØ/NV Ø/V Ø/V SØ/SV SØ/SV S S illustrasjon: NS 3031

29 OPPVARMING OG VARMETAP VIA VINDUER VED KOMFORTHUSENE, VEJLE I DANMARK Kilde: Rambøll Danmark

30 PLASSERING TERMISK SKILLE Sjakter, heis og trapperom Uoppvarmet kjeller Terrasser Balkonger Utkragende deler «Hvor plasseres termisk skille i bygget» illustrasjon: ROJO arkitekter AS

31 PLASSERING TERMISK SKILLE Utfordringer: Kan du tegne en kontinuerlig vindsperre og dampsperre på snittet? Er det bygningselementer som ikke kan isoleres fult så mye pga andre elementer / krav (terrasser)? Vurder kompensering. Er det arkitektonisk elementer som kan være noe utfordrende? Skal man se etter kompenserende tiltak?

32 Prosjektet har vist at ved å legge ressursene og omtanken på rett sted, og ved å ta de rette grepene, er det mulig å bygge fremtidsrettede boliger til om lag samme pris som dagens boliger Arkitekt Jan Haaland

33 PROSESS Passivhusdesign er mer enn kun tall i et beregningsprogram Gode integrerte løsninger Start fra bebyggelsesplan / reguleringsplan Integrert design der også VVS, RIB og Bygningsfysikk må delta aktivt fra starten av i prosjektet Sett av nok prosjekteringstid Simulering av fasader, skyggevirkning, dagslys m.m. kan kombineres med BIM illustrasjoner: Rambøll Norge AS

34 Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Utførelse Ferdig bygg E nergi Konsept Des ign Uttrykk Fasade Form energiforsyning Energiberegninger M aterialer Form Fasade Detaljer Sols tudi Energiforsyning daglys Energiberegninger Fasade design Kuldebroberegninger Detaljering M aterialvalg Energiforsyning Dagslyssimulering Kontroll tetthet Kontroll luftlekkasjer Kuldebroberegninger SFP faktor beregning G jenvinningsgrad Detaljkontroll KU T Kontroll leverandører Energimerking Dokumentasjon beregninger luftletthetsmålinger Kilde: Rambøll Norge AS

35

36 illustrasjon: Rockwool AS STARTKURS PASSIVHUS BYGNINGSTEKNISKE METODER OG LØSNINGER

37 All that is not perfect down to the smallest detail is doomed to perish Gustav Mahler

38 BYGNINGSFYSIKK - VARME NBI Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946 R = d / λ Rt = Rsi + R1 + R.. + Rse illustrasjoner: SINTEF Byggforsk 38

39 BYGNINGSFYSIKK - VARME Materialets varmekonduktivitet er avgjørende for den totale varmeisolering av bygningsdeler Isolasjon er delt i klasser Klasse Andel trevirket er avgjørende for den samlede U-verdi Betong λ = 2,5 Mineralull λ = 0,033 0,040 Tre λ = 0,12 LECA λ = 0,3 Luft λ = 0,025 PUR λ = 0,022 Stål λ = 50 illustrasjoner: SINTEF Byggforsk

40 VARME, FUKT OG LUFT FINNER ALLTID VEIEN MED MINST MOTSTAND FERRY SMITS

41 HVA ER EN KULDEBRO En kuldebro er en del av en termisk skille som har et vesentlig større varmetap enn omliggende og tilgrensende bygningsdeler Alle detaljer er kuldebroer Det finnes gode og dårlige kuldebroer! 0,02 < Ψ > 1,0 (W/m 1 K) Utgjør ca. 20% av byggets transmisjonsvarmetap illustrasjon: Rambøll Norge AS

42 BYGNINGSFYSIKK KULDEBROER I BYGG Illustrasjon & Arkitekt: ROJO Arkitekt AS 42

43 BYGNINGSFYSIKK - KULDEBRO Konsekvenser Overflatetemperatur Kulderas Fukt Termisk avvik / økt varmetap Beregninger Therm HEAT Tabeller Byggforsk illustrasjon: SINTEF Byggforsk 43

44 BYGNINGSFYSIKK illustrasjon: SINTEF Byggforsk 44

45 KULDEBROVERDIER t t k Dekketykkelse mm mm 200 mm 250 mm ,09 0, ,11 0, ,04 0, ,12 0, ,05 0, ,06 0,07 t t k Takisolasjonstykkelse mm mm 300 mm 400 mm ,16 0, ,17 0, ,17 0, ,12 0, ,12 0,12 illustrasjon: SINTEF Byggforsk

46 KULDEBRO - DEKKE illustrasjon: Rambøll Norge AS 46

47 KULDEBRO REGNSKAP NS 3031 Normalisert kuldebroverdi Boliger 0,06 (W/m2K) (BRA) Andre bygg 0,03 (W/m2K) (BRA) Passivhus 0,01 0,03 (W/m2K) (BRA)

48 KULDEBROER Components / Details Lenght ψ-value Heat loss (H) m 1 W/(m 1 K) W/K Outer walls Foundation 112,80 0,050 5,64 Slabs 87,90 0,010 0,88 Side walls skylights 24,40-0,101-2,46 Steel column in walls 29,60 0,070 2,07 Total 254,70 6,13 Windows / Doors Hor. / Vert 305,90 0,024 7,34 Facade system in front of slab 14,10-0,190-2,68 Facade system sides 51,20 0,024 1,23 Facade system top and lower connection 28,10 0,090 2,53 Total windows & doors 399,30 8,42 Roofing Skylight edges vertical 22,20 0,020 0,44 Skylight edges horizontal 62,40 0,050 3,12 Roofing detail 74,30 0,060 4,46 Roofing top curved wall 5,50 0,040 0,22 Detail roof wall 5,50-0,160-0,88 Roofing along canopy 21,30-0,040-0,85 Total roof 191,20 6,51 Corners Outer standard 26,00 0,050 1,30 Inner standard 22,20-0,010-0,22 Outer corner window 10,40 0,010 0,10 Outer corner wall windows 10,50 0,150 1,58 Total Corners 52,90 2,76 Total (ψ*l) 23,81 Floor Area, heated A fl 2025 Ψ (W/m 2 K) (Σ(ψ*l)/A fl 0,012

49 BÆRESYSTEM YTTERVEGGER Reduser størrelse på bæring i vegger Øk antall og reduser størrelse Reduser dermed også størrelse på bjelkene Dette fører til bedre kuldebroverdier illustrasjon: Rambøll Norge AS 49

50 KULDEBRO U-vegg = 0,15 (W/m2K) Høyde vegg = 3 m 1. U inkl. kuldebro = 0,21 2. U inkl. kuldebro = 0,18 3. U inkl. kuldebro = 0,15 illustrasjon: Rambøll Norge AS 50

51 TILTAK 1. Kompakt bygningskropp 2. Søyler plassert på innside av ytterveggen 3. Yttervegg komplettt montert på utside av dekker. Ill: Ferry Smits (Rambøll) 51

52 illustrasjon: Rambøll Norge AS

53 YTTERVEGGER Velg konstruksjoner og byggemetoder som gir få kuldebroer Reduser andel trevirket Vurder om man kan kompensere andre plasser enn ved ekstra isolering av yttervegg (reduser kostnader) Vurder byggesystemer Bruk konveksjonssperre ved tykke isolasjonstykkelse Utfordringer: Reduser tykkelse Forenkle system, reduser antall elementer Fukt- og vindtetting Uttørking Unngå konveksjon i sjiktet

54 BYGNINGSFYSIKK U-verdier. Vegger over terreng Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk 54

55 BYGNINGSFYSIKK 55

56 YTTERVEGGER Prefab betong, sandwich elementer RANTI I-bjelker og profiler Rockwool Flexsystem Delt bindingsverksvegg Puss system Moelven ISO stender illu: contiga, byggforsk, Moelven, Ranti, Rockwool, Rambøll

57 Illustrasjoner & Arkitekt : Helen & Hard AS

58 illustrasjoner: Rambøll Norge AS

59 FASADELØSNING LERKENDAL HOTEL Images: Rambøll

60 TAK, EKSEMPLER Vurder takutforming med hensyn til lufting, oppvarmet volum, tetting og avrenning Flate tak er meget kompakt, sikkert og gir høye isolasjonsverdier Kompakt tak Omvent / duo tak I bjelker Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk

61 TAK Illustrasjoner : SINTEF Byggforsk

62 TAK Utfordringer: Luft og damptetting Gjennomgående detaljer Fuktsikring Snøsmelting og avrenning Takhøyde Utførelse (regn, snø) Uttørking (damptetting vs. Dampåpent) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

63 TAKDETALJ Illustrasjoner : Vis A Vis Arkitekter AS

64 GULV Tradisjonelt gulv på grunn Gulv over uoppvarmet kjeller Kryperom (unngås) Oppforet gulv (Granab) Termisk komfort uten oppvarming Beregninger etter NS EN ISO Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Arkitektkontor Kvadrat AS

65 GULVLØSNING Illustrasjoner : Granab AB

66 GULV Spesielle utfordringer: Fuktsikring Uttørking Ingen bruk av organisk material Lufttetting mot grunn Frostsikring av fundament ringsmursdetaljer Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

67 FUNDAMENTDETALJ Illustrasjoner : Vis a Vis Arkitekter AS

68 Illustrasjoner : Rojo Arkitekter AS

69 DETALJ STRINDA ADMINISTRASJONSBYGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

70 VINDUER Plassering av vinduene er viktig for å kunne utnytte isolering i karm Utfordringer: Plassering for å redusere kuldebroeffekten Luft- og damptetting Overflatetemperatur Utvendig kondens Illustrasjoner : Nordan AS / Energate AS

71 VINDUER - DETALJ Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Ark. Kvadrat AS

72 VINDUER PLASSERING I VEGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

73 Illustrasjoner : Vis A Vis Arkitekter AS

74 VINDUSDETALJ EKSEMPEL RANHEIMSVEIEN 149 TRONDHEIM Bilder : Rambøll Norge AS

75 Illustrasjoner & Arkitekt : Helen & Hard AS

76 illustrasjon: Rambøll Norge AS

77

78 STARTKURS PASSIVHUS MATERIALER, DOKUMENTASJON OG UTFØRELSE

79 Dårlig prosjekterte løsninger på papir blir ikke bygd bedre på byggeplass Ferry Smits illustrasjon: Rambøll Norge AS

80 VINDSPERRE LØSNINGER Bruk rullprodukt fremfor platematerialer Vindsperre med lav dampmotstand (Sd < 0,5 m) Ingen spesielt behov for 2 lags vindsperre, reduserer uttørking Vurder fare for innestengt fukt i mellom flere sjikt Bruk tape, godkjent for utendørsbruk (isola, rockwool, m.fl.) Bruk mansjetter Illustrasjoner : ISOLA AS

81 Illustrasjoner : Byggforsk

82 FUGING, KLEBING, TETTING Fuging, silikon basert Vindsperre rems (ISOLA) ekspansjons Bånd (ISOLA) klemlekt Fuging, silikon basert Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

83 FUGING, KLEBING, TETTING VINDSPERRE MONTERT PÅ VINDU Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

84 KOMFORTHUSENE VEJLE, DK Illustrasjoner : Rambøll DK

85 TETTING VED VINDUER Illustrasjoner : Isola AS

86 VINDSPERRELØSNINGER Utfordringer: Fokus på byggeplassen Opplæring og introduksjon Introduksjon av nye løsninger og materialer, tape Usikkerhet om løsninger vil gi gode resultater Interne luftlekkasjer Sjakter og åpninger mot grunn Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

87 PASSIVHUS VINDU Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

88 VINDUER, TYPER OG DOKUMENTASJON Utfordringer: Riktig dokumentasjon, krev beregninger etter NS EN ISO eller tilsv. for hele leveranse Kontroller lufttetthet av produktet Beskriv detaljert glass og alu konstruksjoner, evt. bruk rådgiver Facadeteknikk Dører og spesielle konstruksjoner (skyve, heve,.) Få produkter i Norge, bruk evt. utlandet Illustrasjoner : Passivhaus.de

89 VINDUER - PRODUKTEKSEMPLER Illustrasjoner : Lian Trevarefabrikken, Energate AS, ProTec, Nordan AS

90 Vindudetalj Purenit, λ = 0,07 W/mK U glas = 0,6 0,75 W/m 2 K Heussler Energate (3 lag & Argon) U-rammer = 0,60 W/m 2 K g-verdi = 0,51 Illustrasjoner : Aart Arkitekter / Rambøll DK

91 DETALJKONTROLL Passivhus prosjekter krever god kontroll av detaljer gjennom alle faser, utføres av bygningsfysisk rådgiver Utfordringer: Tetting Byggbarhet Kuldebroverdier Materialbruk

92 LUFTLEKKASJETALL Trykktesting utføres etter godkjente metoder NS EN ISO / NS EN ISO Bruk av undertrykk og overtrykk Flere tester gjennom byggefasen Slutt test ved bruk av blower door eller byggets eget ventilasjonsanlegg Luftlekkasjetall bestemmes ved prosjektering (< 0,6) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

93 LUFTLEKKASJETALL - KRAV TIL TETTHET Illustrasjon : NS 3031

94 MÅLTE LEKKASJETALL Kontorbygg Prof. Brochsgate 2 0,40 Ranheimsveien bofellesskap 0,50 Storøya Grendesenter Barnehagen 0,55 Nedre Flatåsen Barnehagen 0,20 Komforthusene (eneboliger) 0,60 Lavenergiboliger Nypansletta <1,0 Ranheims friidrettshall 0,16 Illustrasjoner : PIR II Ark / PKA Arkitekter

95 LUFTLEKKASJEMÅLING Trykktesting ved 50 (Pa) Avdekkes feil i termisk skille ved bruk av røyk, lufthastighetsmåler eller termografisk kamera Lufthastighet > 0,15 (m/s), oppleves som trekk Avkjølte kalde flater kan skape kondens, dermed sopp / muggvekst Høy tetthetsfaktor betyr økt energiforbruk! Illustrasjon : SINTEF Byggforsk Flere tester gjennom byggefasen 95

96 LUFTLEKKASJEMÅLING Illustrasjon : Rambøll Norge AS

97 LUFTLEKKASJEMÅLING STORE BYGG Nybygg kontor 2. Nybygg glassgård Eksisterende bygg Illustrasjon : Rambøll Norge AS / PKA Arkitekter / Statsbygg

98 LUFTTETTHETSKONTROLL Typiske feil og avvik: Glasslister, produktavvik Kabelrør for styring persienner Interne lekkasjer Brannvegger Sjakter Dører, pakninger Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

99 LUFTTETTHETSKONTROLL Illustrasjoner : Rambøll Norge AS 99

100 LUFTTETTHETSKONTROLL Illustrasjoner : Rambøll Norge AS 100

101 FINN FEM FEIL Illustrasjoner : Glava AS

102 ETTER ELEKTRIKEREN Illustrasjoner : Glava AS

103 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Anbefalt ved bygging av passivhus, spesielt ved bruk av dobbel stenderverksvegger Ved bruk av massiv tre / Flexvegg SINTEF rapport om WPS som grunnlag for økonomiske beregninger Svært effektivt og meget god kvalitetssikring Bør prises inn i prosjekter ikke som opsjon Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

104 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

105 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

106 BRUK AV WPS WEATHER PROTECTION SYSTEM Illustrasjoner : Rambøll Norge AS (Vidhaugen Bhg / NINA Trondheim)

107 SLIK AT VI KAN UNNGÅ SLIKT Illustrasjon : Rambøll Norge AS

108 DOKUMENTASJON IHT NS 3700 / NS Resultater (NS 3031) For hele bygningen oppgis: a) om nødvendig, varmetapsbudsjett etter punkt 5; b) årlig netto energibudsjett etter 6.2; c) om nødvendig, årlig levert energibehov etter 7.8; d) om nødvendig, årlig primærenergibehov, CO2-utslipp, energikostnad og energipolitisk vektet levert energi etter 8.5.

109 KULDEBROREGNSKAP - EKSEMPEL Bygningsd eler Konstruksj oner mot grunn Tegningsnum mer Beskrivelse/ Tegningstittel ψ lengde [m] ψ x l P Prinsippsnitt vegg ved teknisk rom 0,09 5,0 0,45 xx Prinsippsnitt isolering ved bankett 0,17 34,0 5,78 xx Søyleoppstikk 0,27 3,9 1,04 P Bankett akse 6 0,15 8,5 1,28 Snitt D-D Detalj ved ringmur 0,12 24,5 2,94 Snitt E-E RIB Bankett akse A, 6-7 0,33 12,0 3,99 Snitt F-F RIB Bankett akse C, 6-7 0,15 11,4 1,71 Snitt G-G Heisgrube 0,4 8,0 3,2 Illustrasjoner: Rambøll Norge AS 109

110 SLUTTDOKUMENTASJON IHT NS 3700 / 3701 / NS 3031 Vinduer - ISO Anbefalt: Glass EN 410 Konstruksjoner mot grunn NS EN ISO U-verdier bygningsdeler NS EN ISO 6946 Daglysberegning Inneklimasimulering Teknisk godkjenning av de viktigste produkter Trykktest - NS EN Termografering - NS EN Kuldebroer NS EN ISO Solavskjerming / fasader ISO tekniske installasjoner

111

112 STARTKURS PASSIVHUS FASADER, GLASS OG DAGSLYS Illustrasjoner : Rambøll United Kingdom Ltd.

113 We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them Albert Einstein

114 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE Beregninger i henhold til NS 3031 og NS EN ISO Krev god dokumentasjon Samlet gjennomsnittsverdi som gjelder Krav til U-verdi passivhus = 0,8 Reduser andel karm! Bruk superspacers U-verdi egenskaper endres ved lave utetemperaturer

115 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE 115

116 BEREGNING U-VERDI AV VINDUENE Illustrasjon : Schuco 116

117 GLASSTAK Samlet gj. U-verdi < 0, U-verdi fasade < 0,7 U-verdi tak < 0,9 Helning sikkerhetsglass illustrasjon: Rambøll Arkitektur

118 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS U-verdi G-faktor / TST faktor LT faktor -> varmeisolering -> solskjerming -> lystransmisjon, dagslys Illustrasjoner : Pilkington Norge AS

119 VINDUER SOLFAKTOR Kilde: NS 3031

120 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS Eksempel oppbygging: Sikkerhetsglass med LE belegg (innside) (4 8,76 mm) Argon / Krypton fylling (12mm) Float glass (4mm) Argon / Krypton fylling (12mm) Sikkerhetsglass med LE belegg (utside) (4 8,76 mm)

121 GLASS EGENSKAPER, SOLFAKTOR, DAGSLYS Utfordringer: Takvinduer har dårlig U-verdi / overlys Glass plassert i en vinkel har lavere U-verdi Kulderassikring (3 lags glass ved høyder over ca. 2,5 m) Solavskjerming Glassbrudd på grunn av store temperaturdifferanse i glasset (bruk av folier / termisk brudd pga skygger) Sikkerhetsglass i tak og fasader (dårligere U-verdi) Redusert dagslys med lavt LT-verdi

122 SOLAVSKJERMING Passivhus krever gode solavskjermingsløsninger Bruk av glass med lav solfaktor <0,3 er ikke gode nok, anbefalt Gt < 0,1 Utvendig solavskjerming mest effektivt Kombinasjon av fast og fleksibelt solavskjerming kan vurderes Husk behov for dagslys når solavskjerming er nede Illustrasjoner : Passivhaus.de / Rambøll Norge AS

123 SOLAVSKJERMING Kilde: NS 3031

124 And when an architect has designed a house with large windows, which is a necessity today in order to pull the daylight into these very deep houses, then curtains come to play a big role in architecture Arne Jacobsen

125 Illustrasjoner : D2

126 DAGSLYS % andel av luminansen som måles på en overflate i et rom i forhold til en overskyet standard himmel (CIE himmel) Krav til minst 2% gjennomsnittlig dagslysfaktor UK har 4-5% som krav Tilfredsstiller våre bygg dette? For passivhus anbefalt ca % glassandel i forhold til oppvarmet BRA Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

127 DAGSLYS Utfordringer: Skjerm fasade mot solinnstråling men behold dagslyset Økt dagslys reduserer behovet for kunstbelysning Jevnt dagslysfaktor i lokaler Redusert glassareal og bedre vinduer reduserer dagslyset

128 DAGSLYS Illustrasjoner : NTNU

129 DAGLYS Illustrasjoner : Rambøll kurs Daglys ROMLAB NTNU NTNU Bolig Ångared i Tollered

130 DAGSLYS Illustrasjoner : NTNU

131 DAGSLYS SYSTEMER OG LØSNINGER Illustrasjoner : Gartner / Lightshelves / Colt

132 STRINDA ADMINISTRASJONSBYGG Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

133 Strinda Adm Bygg 01 Økt dagslysfaktor 02 Sentralt avtrekk, redusert SFP 04 God lufttetting 05 Overstrømning fra kontorene Bilde: Rambøll Norge AS 03 Transparante skillevegger

134 NINA KONTORBYGGET - TRONDHEIM Solbelastning på en fasade med vertikale finner Sommersimulering 15. Juni kl Solavskjerming og daglyshylle Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

135 AVANSERTE FASADE LØSNINGER, DOBBEL- OG BOKSFASADER Illustrasjoner : Rambøll Norge AS / Lusparken Arkitekter AS

136 UTVENDIG KONDENS Utvendig kondens pga stråling fra det utvendige glassflate som skaper lokalt en lavere temperatur enn omgivelse Høy fuktighet i luften skaper kondens Reduseres ved bruk av: Utvendig overbygging LE belegg Selvrensende belegg (titanoxid) Illustrasjoner : Rambøll Norge AS

137 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN FOR MER INFO:

WORKSHOP ENERGI NORGES KULESTE REHAB SKOLE PROSJEKT

WORKSHOP ENERGI NORGES KULESTE REHAB SKOLE PROSJEKT WORKSHOP ENERGI NORGES KULESTE REHAB SKOLE PROSJEKT HVEM, HVA & HVOR Ferry Smits, M.Sc. MRIF (Bygningsfysikk) Utdannet Arkitekt / ingeniør M.Sc. Ved Eindhoven Univercity of Technology Building technology,

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

FERRY SMITS, M.SC. MRIF HVORDAN FÅ NOK DAGSLYS UTEN OVEROPPHETING OM SOMMEREN OG VARMETAP OM VINTEREN

FERRY SMITS, M.SC. MRIF HVORDAN FÅ NOK DAGSLYS UTEN OVEROPPHETING OM SOMMEREN OG VARMETAP OM VINTEREN FERRY SMITS, M.SC. MRIF HVORDAN FÅ NOK DAGSLYS UTEN OVEROPPHETING OM SOMMEREN OG VARMETAP OM VINTEREN Bilde: Phanteon Ferry Smits PROGRAM Metoder Beregningsverktøy Krav til dagslys Utfordringer Valg av

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller

Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Klimaskall og energitekniske løsninger i svømmehaller Foredrag ved Svømmehallskompetanse 2010 Pål Kjetil Eian, Norconsult AS Pål Kjetil Eian Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Fasader i glass som holder hva vi lover

Fasader i glass som holder hva vi lover Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge

Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold. Torfinn Lysfjord, GK Norge Miljøhuset GK Erfaringer med byggekostnader, drift og vedlikehold Torfinn Lysfjord, GK Norge Norges bygg og eiendomsforening Energiriktige bygninger i dag og i morgen, 27. februar 2013 26.02.2013 TL Agenda

Detaljer

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS

Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder NOK ~ 1 850 ansatte GK skal

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern - Nullenergi i det enkle Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitekter RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Dagslys i passivhus Dagslys i passivhus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold: Hensikten med å utnytte dagslys Dagslysflate Planlegge

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger

Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Spilka Fagdager Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Birgit Risholt, SINTEF Byggforsk/NTNU Ålesund 17.10.2012 1 Vindusløsninger ved energieffektivisering av eneboliger Markedspotensialet

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset

Norgeshus AS. Snorre Bjørkum. Passivhuset Løvset Snorre Bjørkum Passivhuset Løvset Rapport Husbanken 2013 1 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Arkitekttegninger... 5 3 Konstruksjonsløsninger... 9 3.1 Yttervegg... 9 3.2 Takkonstruksjon... 10 3.3 Gulv på grunn...

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Miljøhuset GK «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014 Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon - GK Norge AS 09.10.2013 TL Godt innemiljø. Nytt hovedkontor GK -

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK Alte FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK Oslo 29. august 2013 BILDE: RAMBØLL HOVEDKONTOR KØBENHAVN AGENDA Bakgrunn Føringer og avveininger Metodikk Fordeler Sentrale anbefalinger a) Beregningspunkt b) Minstekrav

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Løvåshagen Borettslag, Bergen

Løvåshagen Borettslag, Bergen Løvåshagen Borettslag, Bergen Ref: Tor Helge dokka, Inger Andresen og Karin Buvik, SINTEF Byggforsk, 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: ByBo AS Arkitekt: ABO Plan & Arkitektur Rådgivende: Node Geir Knudsen

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness Passivhusseminar UiA Lisbeth Otterness AGENDA Fakta om NorDan AS N-TECH / Passiv Kondens Spørsmål Avslutning NorDan har røtter tilbake til 1926. Siden den gang har kvalitet, innovasjon og yrkesstolthet

Detaljer

Lavenergihus. Regelverk samt tema for RIB

Lavenergihus. Regelverk samt tema for RIB Lavenergihus Regelverk samt tema for RIB FORORD Hensikten med dette notatet er å belyse ulike konsekvenser lavenergihus kan ha for RIB. Notater fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er utarbeidet av

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energidesign Langsiktig planlegging, fra kommuneplan til detaljplan Fra tomt til ferdig bygg Byggdetaljer Rehabilitering Langsik(g planlegging Prosess - Langsiktig Poli(sk

Detaljer