RETNINGSLINJER FOR UTOMHUSANLEGG I ASKIM KOMMUNE

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR UTOMHUSANLEGG I ASKIM KOMMUNE Retningslinjer for utomhusanlegg gir krav til funksjon og fysisk utforming for kommunalt og privat eide utomhusanlegg som er rettet mot allmennheten. Vedtatt av Askim kommunestyre Dato: Saksnummer: 61/11

2 1. GENERELLE BESTEMMELSER OG KRAV 1.1 GYLDIGHETSOMRÅDE ENTREPRENØRENS KOMPETANSE KRAV OM GODKJENTE PLANER IGANGSETTING AV ARBEIDET UNIVERSELL UTFORMING AV UTOMHUSANLEGG GENERELLE KRAV ANDRE GJELDENE BESTEMMELSER BESTEMMELSER OM FRAVIK FRA DISSE RETNINGSLINJENE GARANTIDRIFT OG KONTROLL FØR OVERTAKELSE AV ANLEGG PLANLEGGING 2.1 KRAV TIL PLANMATERIELL ARBEIDSBESKRIVELSE OVERSIKTSPLAN DETALJERT PLAN VEGETASJONSPLAN LENGDEPROFIL TVERRPROFIL DETALJTEGNINGER UTFØRELSE AV ANLEGGET 3.1 AVTAKING OG LAGRING AV VEKSTJORD BESKYTTELSE AV EKSISTERENDE VEGETASJON I ANLEGGSPERIODEN MASSEFORFLYTNING (GRAVING, TRANSPORT OG UTLEGGING) TERRENGARBEIDER GRØNTANLEGG VEKSTJORD, JORDFORBEDRING ETABLERING OG BESKYTTELSE AV GRASAREAL PLANTING OVERFLATER/DEKKER KANTSTEIN TRAPPER OG RAMPER PARKERINGSPLASSER FOR BILER BENKER OG BORD SØPPELKASSER VEIER OG GATER 4.1 LEDELINJER KONTRASTER GANGFELT FORTAU OG GÅGATE... 26

3 Innledning Retningslinjene for utomhusanlegg i Askim kommune fastlegger funksjonskrav og krav til fysisk utforming for alle kommunalt og privat eide utomhusanlegg i Askim Kommunes sentrum som er tilgjengelige for allmennheten. Retningslinjene for utforming av utomhusanlegg i Askim kommune vedtatt i Askim bystyre 2. september 2011, erstatter retningslinjen vedtatt i Askim kommunestyre 25. juli Følgende standardbestemmelser (alltid siste versjon) ligger til grunn for de kommunale normalene, og disse gjelder der normalene mangler spesifikasjon, eller der det oppstår tvil om dette: Norsk Standard 3420; Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner NS- EN 1176; Lekeplassutstyr og 1177; Fallunderlag for lekeplassutstyr Kultur- og kirkedepartementets dokument: Anlegg for idrett og friluftsliv. Mål og utforming, planlegging og bygging. Kultur og kirkedepartementets veileder V-0919; Kunstgressboka; bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner Teknisk forskrift til plan og bygningsloven, m. veileder Kultur og kirkedepartementet, 2008, Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg Norsk standard :2009, Universell utforming av byggverk Vegdirektoratet, Håndbok 278, Universell utforming av veier og gater Askim kommunes byggehåndbok Ledelinjer i gategrunn fra sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Vegdirektoratet, Håndbok 270, Gangfeltkriterier Retningslinjene er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av; Espen Lystad, Teknikk og beredskap Ivan Larsen, Eiendom og Internservice Lasse Hansen, Teknikk og beredskap Svein Vikhals, Eiendom og internservice Vidgis Hilmo, Byggesak og regulering Bente Wilskog, ergoterapeut og prosjektleder

4 Styringsgruppen har bestått av: Synnøve Rambek, Rådmannsteamet Frøydis Kristiansen, Byggesak og regulering Leif Olesen, Eiendom og Internservice

5 1. GENERELLE BESTEMMELSER OG KRAV 1.1 Gyldighetsområde Alle utomhusanlegg som er tilgjengelige for allmennheten (kommunale og private). Retningslinjene gjelder anlegg over marknivå. Definisjon av utomhusanlegg: Den del av eiendommen som ikke er bebygd. Med dette menes blant annet parkeringsplasser, gater/veier, rabatter, trapper, plener og andre grøntareal. 1.2 Entreprenørens kompetanse Arbeidet skal utføres av kvalifisert entreprenør/fagarbeider, eller annet personale med nødvendig kompetanse. Krav til kompetanse fastsettes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av arbeidets art. 1.3 Krav om godkjente planer For alle regulerte områder skal det samtidig med søknad om tiltak leveres en detaljert plan for utomhusanlegget som bygger på disse retningslinjene. 1.4 Igangsetting av arbeidet Graving i marken skal ikke påbegynnes før detaljplan er godkjent og nødvendig gravetillatelse er innhentet. 1.5 Universell utforming av utomhusanlegg. Alle nye utomhusanlegg skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker uansett alder og funksjonsevne i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesialtilpasninger. Utomhusanlegg i sentrumsområder skal dimensjoneres for rullator, rullestol, barnevogn og stigningen skal ikke være brattere enn 1 : 20, unntakskvis for lengder mindre enn 3 meter kan 1

6 den være brattere, men ikke brattere en 1 : 12. Det skal finnes ledelinjer eller felt for personer med nedsatt syn. Som supplement til trinnfrie gangveier med stigningsforhold som her nevnt kan det i aktuelle tilfeller også anlegges trapper (se kap. 3.11) 1.6 Generelle krav Utomhusanlegget skal opparbeides parkmessig med innslag av busker og trær der dette er mulig. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Mellom offentlige gater/veier/plasser og fortau/rabatter skal det benyttes faset (knekt kant) granittkantstein. Ved fotgjengeroverganger skal det brukes faset granittkantsteinen med en fas på 20 mm, som er nedsenket slik at kanthøyden blir presis 20 mm. Utomhusanlegget skal harmonere med bygningen. Gang/sykkelvei/fortau skal der det er fastsatt i reguleringsplanen skilles fysisk fra kjørebanen med trafikkdeler som enten utformes som grønn rabatt eller med steinsetting. Overbygningen skal utføres og dimensjoneres etter den type kjøretøy som skal benytte arealet (jamfør Statens vegvesen håndbok 018). Arealer som er regulert til kjørevei skal ha fast dekke av asfalt eller belegningsstein. Dreneringen/overvann skal i sentrumsområdet utføres som lukket. Skråninger skal ikke være brattere enn 1 : 2. Utomhusanlegget skal være ferdig opparbeidet og godkjent før brukstillatelse for tiltaket blir gitt. 1.7 Andre gjeldene bestemmelser NS 3420; Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Plan- og bygningsloven med forskrifter Håndbok 017 fra Statens vegvesen Askim kommunes vedtekter om fellesareal, parkering, skilt og reklameinnretninger. Hovedplan for vann og avløp 2

7 Norsk vann/va miljøblad Gjeldende reguleringsplaner for området/eiendommen Norsk Standard NS : Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygg 1.8 Bestemmelser om avvik fra disse retningslinjene Retningslinjene kan avvikes når særlige grunner tilsier det. Avvik skal alltid godkjennes av kommunen. 1.9 Garantidrift og kontroll før overtakelse av anlegg Vurderes fra anlegg til anlegg. 3

8 2. PLANLEGGING 2.1 Krav til planmateriell Alle planer skal innsendes i 2 eksemplarer. De skal ha en entydig og klar form. 2.2 Arbeidsbeskrivelse Alle planer som innsendes for godkjenning skal inneholde en arbeidsbeskrivelse. Arbeidsbeskrivelsen skal som et minimum tilfredsstille de generelle krav som fremgår av denne normen. 2.3 Oversiktsplan Oversiktskart skal være i målestokk 1 : Kartet skal vise: Eksisterende veier, anlegg, trær og ledninger med dimensjoner. Nye veier, anlegg, trær og ledninger med dimensjoner. Eksisterende kabler og luftstrekk. 2.4 Detaljert plan Den detaljerte planen skal være i målestokk 1 : 500 eller 1 : 200. Planen skal bygge på gjeldene reguleringsplan og skal inneholde: Eksisterende og planlagt bebyggelse. Bebyggelsen skal være målsatt ved inngangsparti. Eksisterende veier, adkomst- og inngangsforhold, internt veisystem, parkeringsløsninger, gangveier, ledelinjer, plasser/torg og andre arealer ute. Terrengforhold skal vises med eksisterende koter, prosjekterte koter og nødvendige punkthøyder, og skal vise fall mot sluk. Materialbruk for harde flater. Terrengbehandling for myke flater med visning av eksisterende og fremtidig vegetasjon med plantenavn og antall. 4

9 Eksisterende kabler og luftstrekk. Eiendomsgrenser med gårds- og bruksnummer, gjerder etc. Nye kabler og vann- og avløpsledninger med dimensjoner. Stikkrenner Kumplasseringer Sluk Tilknytningspunkter til eksisterende anlegg. For å unngå overbelastede tegninger kan det være hensiktsmessig å fordele nevnte data på flere kart. 2.5 Vegetasjonsplan Vegetasjonsplanen skal vise plassering og valg av plantetyper i anlegget. Det skal brukes planter med riktig herkomst/proveniens. Beplantning langs atkomstveier skal ikke begrense den frie bredden. For å begrense plager som følger av astma, allergi og annen overfølsomhet bør det velges planter som ikke fremkaller allergi. Planter som har stor pollenproduksjon og effektiv pollenspredning, skal unngås. Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med minst mulig allergifremkallende pollen. Spesielt når det gjelder trær og annen vegetasjon som lever lenge bør hensynet til astmatikere og allergikere vektlegges. Vi tar med noen eksempler på gode plantevalg (bare norske navn): Trær: Asal, blågran, lønn, lerk, rogn, lind, hagtorn. Busker: Hagtorn-arter, kornell-arter, mure, mispel-arter og roser uten duft. Klatreplanter: Bergflette, humle, klematis. Stauder: Akeleie, bergknapp, fiol-arter, frøstjerne, kattost-arter, løytnantshjerte, marikåpe, ridderspore, valmue-arter. 5

10 Hassel, bjørk og or er eksempler på vekster som ikke skal plantes nær adkomstveier, inngangsparti, luftinntak for ventilasjonsanlegg og vindu som brukes til lufting. Busker som bærer steinfrukter og lignende vekster skal ikke plantes i barnehager. 2.6 Lengdeprofil Lengdeprofil bør fortrinnsvis ha samme lengdemålestokk som detaljplanen. Lengdeprofilet skal gjengi anleggdelens og terrengets innbyrdes høydeforhold. Henvisninger og forklaringer skrives i tegningens tekstdel. Lengdeprofilet bør inneholde: Profilnummer Horisontal- og vertikalkurvatur Stigningsforhold Terrenghøyder Fjellprofil Stikkrenner Avkjørsler Vegetasjon Spesielle installasjoner 6

11 2.7 Tverrprofil Tverrprofiler tegnes vanligvis i målestokk 1:100. Det kan også benyttes målestokk 1:200. Tverrprofilet skal gjengi anleggets og terrengets høydeforhold slik at det samholdt med lengdeprofilet fåes en oversikt over massene i skjæring og fylling. Tverrprofilene bør inneholde: profilnummer terrenghøyder fjellprofil høyde profillinje vegetasjon spesielle installasjoner dosering 2.8 Detaljtegninger Normalprofil av spesielle anlegg som for eksempel veier, detaljer over rotsone til trær, kummer og grøfter tegnes vanligvis i målestokk 1 : 50, 1 : 20 eller 1 : 10. Målestokken avpasses til hva som passer formålet. Detaljtegningene skal gi de opplysninger som er nødvendige for en forsvarlig gjennomføring av byggearbeidet. 7

12 3. UTFØRELSE AV ANLEGGET 3.1 Avtaking og lagring av vekstjord Avtaking og sammenkjøring av minimum 20 cm. Vekstjordlag/grastorv som skal lagres i depoet i maks 1,5 meters høyde og fysisk beskyttes. 3.2 Beskyttelse av eksisterende vegetasjon i anleggsperioden Vegetasjonsflaten skal inngjerdes forsvarlig, gjerdehøyden skal være minimum 100 cm. Enkelttrærs stamme og rotsone skal beskyttes med solid gjerde i en diameter på 2 meter og en høyde på 2 meter. Store trærs stamme og rotsone skal beskyttes etter avtale med bygartner. Ved oppfyllingsarbeider rundt eksisterende trær fylles rotsonen med drenerende masser i en diameter tilpasset treets størrelse. 3.3 Masseforflytning (graving, transport og utlegging). Før graving skal beliggenhet av eksisterende kabler, rørledninger, kanaler, konstruksjoner med mer i grunnen kartlegges. Før det fylles skal det kontrolleres at der forutsatte forarbeidet som opprydding, stubbebryting, matjordavtaking, masseutskifting og lignende er utført. Opplagplasser for fyllmasser skal godkjennes. Fyllmasser skal ikke inneholde materialer som er skadelige for fyllingens funksjon. Oppfylling og komprimering skal skje i henhold til NS Terrengarbeider Materialer skal være tilpasset underlag, tilstøtende deler og de krav som stilles til ferdig delprodukt. Materialer som kan bli utsatt for korrosjon skal være korrosjonsbeskyttet. 8

13 Materialer skal transporteres, håndteres og lagres på en slik måte at det ferdige produktet ikke forringes. De skal dessuten oppbevares eller merkes slik at det ikke kan oppstå forvekslinger mellom, eller sammenblandinger av forskjellige typer og kvaliteter. 3.5 Grøntanlegg Arbeidsopplegg og bruk av maskiner skal være tilpasset arbeidets art og de eksisterende forhold. Der hvor skråning i gress- eller planteareal avsluttes mot regulert veikant, plass, terrasse eller lignende skal det lages en minst 0,5 meter bred overgang med svakt fall. Skråningens fot og topp skal avrundes. Ferdige overflater for gress- og planteareal skal ha jevne flater og skråninger jamfør NS Vekstjord, jordforbedring Sammenblanding mellom undergrunn og vekstjord skal unngås. Vekstjord skal legges ut i et jevnt tykt lag som hver vegetasjonsform krever. Jordtykkelsen og kvaliteten er avhengig av plantevalg og må dokumenteres. Vekstjorden skal ikke inneholde bestanddeler som kan virke skadelig på planter eller frø, og skal være fri for uønskede gjenstander. Jordforbedringsmidlene, gjødsel og kalk, skal blandes med jorden i nødvendig mengde og på en slik måte at det oppnås jevn fordeling. Slam anbefales ikke. Skal slam likevel benyttes må retningslinjene fra KLIF følges med blant annet godkjenning fra helsemyndighetene. 3.7 Etablering og beskyttelse av grasareal Det skal brukes den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstforhold. Grasareal skal beskyttes fysisk med gjerde/innhegning til det er godt etablert. 9

14 3.8 Planting Plantemateriell skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard. Ved frakting av trær skal plantene beskyttes mot uttørking. Nødvendig beskjæring skal foretas. Etter planting skal vekstjordens overflate løses og avrettes. Trær skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Belegg kan legges inntil 50 cm fra stamme/rotsone. Det skal utføres faglig skjøtsel under anleggarbeidet. Planting av bytrær Jordvolum. Trær som i voksen alder blir større enn 10 meter i høyde og skal plantes i fortau eller andre harde flater, skal plantes i min. 4 m 3 jordvolum. Dette kan løses enten ved å plante i prefabrikkerte plantekasser eller ved å benytte skjelettjord. Trær som ikke blir så store: Følg NS Oppbinding/beskyttelse. Trær skal bindes opp de første 3 årene etter planting. Det skal nyttes enten prefabrikkerte stammebeskyttere eller rundstokk. Benyttes rundstokk skal NS 3420 følges. Etter 3 år skal oppbinding fjernes. Vedlikehold av trær. Ved planting skal det legges ned slisset drensledning fra bunnen av plantegrop og opp til over rotsonen. Dette for å sikre mulighet for vanning rett i rota. Alternativer kan brukes hvis dette sikrer treet mulighet for vanning. Beskjæring skal gjøres hvis nødvendig. Kvalitet. NS 4413 planteskolevarer. Legges til grunn. Planter som ikke tilfredsstiller NS 4413 skal returneres til leverandør. 3.9 Overflater/dekker Adkomstsvei for gående og rullestolbruker skal ha bæreevne og overflateegenskaper slik at: Den gir fast dekke så hjul og sko ikke synker nedi. Dekket er jevnt og sklisikkert i våt og tørr tilstand. Nivåforskjellene ikke overstiger 20 mm. Åpne fugebredder i belegget ikke er mer enn 10 mm. 10

15 På fortau, plasser og andre oppholdssteder bør det brukes betongheller, natursteinheller, betongstein, gatestein, teglstein. Brostein og singel er uegnet som overflatedekke i gangsonen. Belegningsstein skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard. Utførelsen skal være tilpasset de påkjenninger som det ferdige anlegget skal tåle. Belegget bør ha et fall på 2 % og minimum et fall på 1% med standardmessig fugebredde. Gatestein skal settes på settelag med minst 100 mm. tykkelse. For de øvrige beleggene skal settelagets tykkelse være 60 mm. +/-30 mm. Belegget skal etterkomprimeres med lett platevibrator eller lignende, og fuges. Rister og kumlokk i definerte gangbaner skal legges i plan med overflatedekket. Maskestørrelsen i rister skal ikke være større enn 10 mm x 20 mm. Maskenes lengste sider skal ligge i gangretningen av hensyn til førerhund Kantstein Kantstein, i hovedsak granitt, skal tilfredsstille kravene i gjeldende Norsk Standard. Kant mot vei skal være faset. Kantstein skal settes slik at de danner rette linjer og jevne kurver i så vel høyde, som sideretning. Over en målelengde på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm. i høyde og 10 mm. i sideretning. All kantstein skal setes i jordfuktig betong B 35 og settes knas. Ved frakting av betong skal denne holdes tildekket og fuktig. Kantsteinshøyden skal reduseres ved gangfelt. Kantstein senkes ned over en lengde 1-1,5 m (2 cm kantsteinshøyde). Nedsenkingen forbindes med fortausnivå med skråplan med maks helling 1:6. For gangfelt ved kryss legges nedsenkingen i den enden av gangfeltet som er lengst bort fra krysset. Varselindikator/taktil helle bør legges i nedsenkingsarealet (se punkt 4.1og 4.3). 11

16 3.11 Trapper og ramper Utvendige trapper for felles bruk skal utformes etter følgende kriterier: Inntrinn på minst 280 mm og stigningsvinkel under 30 grader. For øvrig i forhold til trappeformelen. Lik dimensjonering av inntrinn/opptrinn gjennom hele trappeforløpet fra ett nivå til neste. Varselfelt på toppen av trappen, i hele trappens bredde, og med en dybde på 600 mm. Varselfeltet slutter ett trinns dybde før første trappetrinn, og det skal ha en luminanskontrast på minst 0,8 til det omkringliggende belegget. Oppmerksomhetsfelt i bunnen av trappen, i hele trappens bredde og i 600 mm dybde. Oppmerksomhetsfeltet skal gå helt inn til opptrinnet på nederste trappetrinn. Hvert trinn skal ha en 40 mm bred kontraststripe i hele trappenesenes bredde, på oppog inntrinn, og en luminanskontrast på minst 0,8 mellom markeringen og trinnet. Begynnelsen og slutten på trappen skal være ekstra belyst slik at merkingen blir godt synlig. Merk: trapp med ett eller to opptrinn bør unngås. 12

17 Utvendige ramper skal utformes etter følgende kriterier: Stigningen skal ikke være brattere enn 1:20, unntakskvis for lengder mindre enn 3 meter kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Foran og etter en rampe skal det være et hinderfritt areal på minst 1600 mm 1600 mm. For hver 0,6 meter stigning skal det være et repos, og dimensjonen på reposet skal være minst 1600 mm x 1600 mm. Minste tillatte mål mellom håndlister på rekkverk skal være 900 mm. Håndlistene på utvendige trapper og ramper skal utformes etter følgende kriterier: Det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm. Håndlistene skal følge hele trappe-/rampeløpet i begge ender og avrundet for å unngå hekting. Håndlistene skal være sammenhengende der det er mulig. Håndlistene skal ha kontrastfarge til vegg. Håndlistene skal plasseres 50 mm fra en eventuell vegg. Håndlistene skal være gripsikre. Håndlisten bør ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter på 45 mm. I ekstra brede trapper bør det i tillegg være håndlist i midten av trappeløpet. 13

18 3.12 Parkeringsplasser for biler Antall parkeringsplasser i forbindelse med byggverk reservert for personer med nedsatt funksjonsevne skal være minst 5 %, og aldri færre enn 2. Parkeringsplasser for biler til personer med nedsatt funksjonsevne dimensjoneres med 4500 mm x 6000 mm. Denne dimensjoneringen gjelder uansett parkeringssystem. Ved parkering etter hverandre skal det i tillegg være en sone for løfteplattform bak kjøretøyet (ca. 2,0 meter). Parkeringsplass for bevegelseshemmede Merking av parkeringsplass Reserverte parkeringsplasser for kjøretøy til personer med nedsatt funksjonsevne skal merkes med skilt på vegg eller stolpe, og hvis mulig merkes med symbol på fast dekke. På offentlige parkeringsplasser brukes skiltet 552 parkering med underskilt bevegelseshemmede. Dette må innvilges av den kommunale skiltmyndigheten. Skal parkeringsplassen privatreguleres brukes det kvadratiske skilter, sort bunn med hvitt symbol og teksten reservert forflytningshemmede. Det skal også reserveres parkeringsplasser reservert for elektriske rullestoler, scootere og lignende i nærheten av hovedinngangen og helst under tak. Det skal være stikkontakt for opplading med en betjeningshøyde mellom 8000 og 1100 mm over terrenget/gulvet. Målet på parkeringsplassen skal inkludere parkering og avstigningsareal og bør dimensjoneres med 1750 x 2000 mm. Ryggefeltet bør ha en dybde på minst 2300 mm. 14

19 3.13 Benker og bord Antall og type møbler vurderes i hver enkelt plan. Det er viktig at møblene har god kontrast til omgivelsene slik at de synes godt (se mer om kontraster under punkt 4.1). Bord med benk: Det benyttes universelt utformet modell. Detaljutformingen kan variere, men skal alltid ha disse spesifikasjonene: Uttrukket bordplate, ca 60 med fri høyde 75 cm under (for el-rullestol) Uttrukket sitteplate, ca 50 cm, med sittehøyde 45 cm. Frittstående benker skal være universelt utformet, dvs. med ryggstø og armlene og ha sittehøyde minimum 45 cm. Benker skal være fastmontert for eksempel ved at det brukes en diskret kjetting/øyebolt som festes i kantsteinen. Tilbaketrukket benk fra gangfelt for ikke å skape hindringer ved veier, parker og stier. 15

20 3.14 Søppelkasser Søppelkasser skal plasseres mot ikke-brennbare (brannsikre) flater. Betjeningshøyden skal ikke overstige 1100 mm. De skal være montert på betongfundament eller sikres på annen måte og være av hærverksikker type. Fargen på søppelkassene skal tilpasses annet offentlig møblement. 16

21 4. VEIER OG GATER For å oppnå bedre tilgjengelighet i Askim sentrum skal det legges vekt på: Tydelig soneinndeling av gatene med atskilt gangsone og møbleringssone for benker og annet utstyr. Fri bredde på gangarealer skal opprettholdes. Det skal brukes ledelinjer med gode kontraster; godt synlig og med følbar forskjell fra tilstøtende dekke. Gode markeringer over åpne plasser. Mest mulig gjennomgående rettvinklede gangakser med logisk og enkel oppbygging av gangsystemet. Faste og løse gjenstander skal ikke plasseres i den naturlige gangbanen (skilt, lyktestolper, søppelkasser osv.). Mest mulig jevne dekker uten skader og færrest mulig kumlokk og sluk i gangbanen. Terskelfrie og kontrastmerkede innganger til alle butikker og servicefunksjoner. Fotgjengeroverganger med tydelig retningsledning over krysset. Fotgjengeroverganger vinkelrett ut fra fortauet av hensyn til blinde og svaksynte. Gangakser forsterkes med trerekker og belysning. Informasjon og skilting forbedres. Uteserveringer skal rammes inn av gjerder eller på annen måte slik at bord og stoler ikke flyter ut i gangsoner (Kongsvinger). All reklame rettet mot veg er søknadspliktig mot veiholder (kommunen). 4.1 Ledelinjer En ledelinje er en kjede av naturlige og bygde ledende elementer som skal være lette å følge for blinde og svaksynte. Elementene skal gi visuell og taktil informasjon som er lett gjenkjennbar og forståelig. Ledelinjen skal kunne følges ved at en kjenner forskjell fra andre overflater under foten og ved bruk av stokk. Naturlige ledelinjer kan bestå av gjerder, kanter av ulike slag, murer, husfasader, rekkverk og tydelige forskjeller i belegg. Disse ligger som hovedregel langs kantene av en gangsone og hjelper fotgjengerne til å holde seg i gangsonen. 17

22 Det skal så langt som mulig brukes naturlige ledelinjer ved at smågatestein legges ut mot fortauskant og inn mot husvegg. Ut mot fortauskant skal det legges et felt av smågatestein slik at det blir plass til offentlige trafikkskilter i denne sonen. Kontrast mellom smågatestein og asfalt skal være minimum K = 0,4. Smågatestein fungerer som ledelinje fordi materialene har tilstrekkelig fargekontrast, samtidig som forskjellen er følbar med blindestokk og gjennom sko med tynne såler. Lys kantstein avgrenser tydelig gangstien i Silddråpen barnehage i Trondheim (foto: Trondheim kommune). Kunstige ledelinjer brukes kun der det ikke er hensiktsmessig å bruke naturlige ledelinjer (For utfyllende informasjon se veileder: Ledelinjer i gategrunn fra sosial og helsedirektoratet). Dimensjoneringen av kunstige ledelinjer: Kunstige ledelinjer skal være i støpejern (for eksempel fra furneshamjern.no/pdf/furnes/ledelinjer.pdf) da de gir god kontrast mot asfalt og betong, og tåler vintervedlikehold bedre enn andre alternativ. Porsgrunn kommune har testet ut ulike materialer for ledelinjer og anbefaler Furnes støpejernsheller. De anbefaler å fylle hellene med betong dagen før de skal brukes. Da får man en massiv helle som kan legges i settesand på samme måte som andre heller. Hellene kan lett kuttes til med vinkelsliper. Denne metoden vil driftsavdelingen i Porsgrunn kommune anbefale ( ). 18

23 Furnes støpejernsheller med varselindikatorer til venstre og retningsindikatorer til høyre. Retningsindikator er en standardisert overflate som gir retningsinformasjon; for eksempel en gangrute fra et målpunkt til et annet når ikke naturlige ledelinjer finnes. Retningsindikator legges med ribber i fartsretningen. Utformingen kan være med sinus (bølger), pølser eller marsipanbrød heretter kalt bare ribbene. Flattoppede ribber anbefales ikke, siden slike kan være vanskelige å registrere med føttene. Det stilles følgende krav til utforming av retningsindikatoren: Høyden på ribbene bør være 4-5 mm. Ribbene bør ha en bredde målt nederst på mm. Og med mer målt øverst C/c-avstanden mellom ribbene bør være mm. I skjøt mellom to heller bør avstanden mellom to etterfølgende ribber være maks. 30 mm. Den taktile overflaten bør ha lyshetskontrast mot omgivelsene på minimum K = 0,4. Det anbefales imidlertid en lyshetskontrast mot omgivelsene på K = 0,5. Totalbredden på retningsindikatoren bør være mm. Minimum bredde på retningsindikatoren er 300 mm. 19

24 Oppmerksomhetsindikator legges med ribber på tvers av fartsretningen. Oppmerksomhetsindikatoren har de samme geometriske mål som retningsindikatoren. Det er tre former for bruk: Før en retningsendring av en retningsindikator byttes de siste 60/90 cm av retningsindikatoren ut med oppmerksomhetsindikator. Når oppmerksomhetsindikator er brukt på fortau eller gangveg for å markere at en kommer til et gangfelt bør indikatoren gå i hele fortauets/gangvegens bredde ( cm) og ha en dybde på cm. Når oppmerksomhetsindikatoren er lagt i en retningsindikator for å varsle interessepunkter langs retningsindikatoren (informasjonstavler, innganger osv) bør bredden på oppmerksomhetsindikatoren være minimum 300 mm bredere enn retningsindikatoren på den siden informasjonen befinner seg. Bredden bør tilpasses bredden til det objektet indikatoren skal vise til (informasjonstavle eller inngangsdør). Samlingen av oppmerksomhetsindikatorer ved et viktig punkt danner samlet et oppmerksomhetsfelt. Dybden bør være mm. Minimum dybde på oppmerksomhetsfeltet er 800 mm. 20

25 Varselindikator er en standardisert overflate som skal varsle om farer som f.eks. kryssing av trafikkareal eller nivåhindringer som trapp, ramper eller usikrede kanter. Varselindikator legges med flattoppede kuler i parallelle eller forskjøvene rader. De flattoppede kulene er 5 (+/- 1) mm høyere enn gateoverflata rundt. Varselindikatoren ved gangfelt skal legges ut mot kantsteinen som ligger mot trafikkarealet i hele bredden som har nedsenket kantstein. Varselindikatoren legges slik at personer med nedsatt syn kan ta ut gangretningen rett over krysset vinkelrett i forhold til kantstein og/eller varselindikator. Blinde og svaksynte som benytter fortauskanten som ledelinje, vil oppdage varselindikatoren når de beveger seg langs fortauskanten. Varselfelt og farefelt er det samme og brukes om hverandre i ulike publikasjoner. Vi bruker varselfelt i disse retningslinjene. Varselindikator legges med kuler i parallelle eller forskjøvene rader. Det stilles følgende krav til utforming av varselindikatoren: Høyden på kulene bør være 4-5 mm. Kulene bør ha en bredde nederst på mm. og øverst m.m. C/c-avstand mellom kulene på mm. Den taktile overflaten bør ha lyshetskontrast mot omgivelsene på minimum K = 0,8 når det gjelder varselindikator. Samlingen av varselindikatorer ved et farepunkt danner samlet et varselfelt. Dybden på varselfeltet bør være minimum 800 mm. 21

26 4.2 Kontraster Det er viktig å ha et fokus på å etablere gode visuelle kontraster i gatemiljøet, spesielt i forhold til naturlige og kunstige ledelinjer, men også i forhold til utstyr og møblement slik at det synes godt og ikke skaper fare for sammenstøt. Når det gjelder å skape gode kontraster i gatemiljøet er det lys/mørkekontrasten eller lyshetskontrasten man bør ha fokus på. Grunnen til dette er at det er lettere å skjelne mellom for eksempel lys blå og mørk blå enn rød og grønn med samme lyshetsgrad, spesielt når lysforholdene blir dårligere. Lyshetskontrasten måles ved å sammenligne farger med gråskalaen på en lyshetsmåler. Fargen har samme lyshet som den gråtonen den skiller seg minst fra (har minst grensetydelighet mot) Gråskalaen går fra sort med lyshetstall v 0.10 til hvitt med lyshetstall v Kontrasten K mellom to overflater er differansen mellom de to overflatenes lyshetstall. Jo høyere K, jo sterkere er kontrasten. Sammenlign farger med gråtoneskalaen/lyshetsmåleren under. (Man kan bestille en lyshetsmåler fra NCS (Natural Colour System) via denne lenken: under Products, NCS colour tools, Lightness and gloss, NCS Lightness meter). Finn hvilket lyshetstall (v) fargene har og sjekk så differansen mellom lyshetstallene = K. Oppmerking i gangarealene bør gi best mulig kontrast og lesbarhet Kontrastene under er ment målt i dagslys: Kontraster på kunstige ledelinjer i gatemiljø bør minimum være K = 0,4 til overflaten rundt. Sebrastriper i gangfelt bør minimum opprettholde kontrastkrav på K = 0,4 til asfalten rundt. 22

27 Det anbefales å tilstrebe en kontrast på kunstige ledelinjer på K= 0,5 eller høyere (i dagslys). Bare ved denne verdien vil ledelinjene ha tilfredsstillende kontrast i gatebelysning. Det anbefales å bruke gode kontraster på gatemøblement, naturlige ledelinjer og ledende elementer i gatemiljøet. Det anbefales å legge lyse ledelinjer da materialet ellers i gatemiljøene som oftest er mørkt/grått. Erfaringsmessig viser det seg at dette gir den beste kontrasten. Ledelinjer i mørke materialer må kombineres med materialer rundt som er tilstrekkelig lyse. Asfalt er lite fargebestandig. Den har en nesten sort farge i det den blir lagt men taper seg svært raskt til en mellomgrå farge. En bør derfor ta utgangspunkt i at asfalt har et grått utseende med et lyshetstall på rundt v 0,35 i dagslys og noe mørkere i gatebelysning. 4.3 Gangfelt Gangfelt er et oppmerket kryssingssted i kjørebanen for gående. Målet er best mulig sikkerhet og brukbarhet for alle. Målet om best mulig sikkerhet og målet om universell utforming må sees i sammenheng. Alle gangfelt skal vedtaksfestes av kommunal skiltmyndighet. Gangfelt skal om mulig ligge vinkelrett over kjørebanen og ligge ved rett kantstein. Dekket skal være jevnt og sklisikkert. Bredden på gangfeltet skal være minst 300 cm. Det bør være plass til landingsareal på 120 cm på fortauet bak rampen, dersom det ikke er mulig kan nedrampingen deles i to, og en del tas i fortauets lengderetning før gangfeltet. Landingsareal og nedramping bør ha tverrfall på maksimalt 2 %. 23

28 Finne gangfeltet: Når gangfeltet ligger i forlengelse av en gangveg slik at varselfeltet kan knyttes direkte til naturlige ledelinjer, angis gangfeltet kun med varselfelt. Når gangfeltet går i vinkel ut fra gangretningen, angis gangfeltet med oppmerksomhetsfelt tvers over hele fortauets bredde. Det bør ikke være mulig å passere uten å registrere gangfeltet. Oppmerksomhetsfeltet bør ha en dybde på minst 60 cm. Oppmerksomhetsfeltet bør knyttes til naturlige ledelinjer. Naturlige og kunstige ledelinjer bør tilpasses hverandre. Oppmerksomhetsfeltet plasseres som hovedregel midt på varselfeltet. Oppmerksomhetsfeltet kan plasseres på siden av varselfelt lengst fra krysset dersom det ellers ikke møter naturlig ledelinje. Mellomløsninger bør ikke forekomme. Finne retning: Oppmerksomhetsfelt skal angi gangfeltets retning over kjørebanen. Varselfelt skal angi gangfeltets retning over kjørebanen. Eventuell nedramping bør angi gangfeltets retning over kjørebanen. Kantstein bør angi gangfeltets retning over kjørebanen. Hvis det ikke er mulig, bør elementene som er nevnt over være til stede. Det kan i tillegg være en naturlig ledelinje langs en eller begge sider av gangfeltet. 24

29 Registrere overgangen til kjøreareal: Ved nedramping bør overgangen til kjøreareal være i umiddelbar forlengelse av nedramping, med maksimalt en kantsteinsbredde til kjørearealet. Nedramping kan unngås ved å anlegge opphøyd gangfelt eller opphøyd kryssområde. Overgangen bør varsles med varselfelt i minimum 60 cm dybde som legges inntil kjørearealet det vil si i nedre ende av nedrampingen dersom det er rampe. Overgangen bør angis med kantstein nedsenket til 20 millimeter (toleransegrense +/- 3 mm). Varselfelt legges som hovedregel i hele gangfeltets bredde (minimum 300 cm), men dersom gangfeltet ligger ved så buet eller skrå kantstein at varselfeltet ville blitt 120 cm dypt eller mer, legges det i 90 cm bredde i forlengelsen av oppmerksomhetsfeltet. Utforming av varselfelt i forlengelse av gangveg, eller når naturlige ledelinjer leder fram til gangfelt. For illustrasjoner og beskrivelser av utforming av gangfelt i ulike situasjoner, underganger og overganger se Håndbok 278 fra Statens Vegvesen, punkt 7.3 og 7.5. Se også håndbok 270 fra Statens Vegvesen. 25

30 Belysning: Belysning bør være minimum 50 lux. Det er en fordel om gangfeltet får mer intensiv belysning slik at det er lettere synlig for bilistene og at det blir et punkt som kan kjennes igjen av personer med nedsatt syn. Kriterier for intensivbelysning av gangfelt finnes i Håndbok 264 og Håndbok Fortau og gågate Fortau skal fortrinnsvis ha et dekke av asfalt med smågatestein mot kjørebane og mot bebyggelse som en naturlig ledelinje (som beskrevet tidligere). Fotgjengerarealet skal deles i soner Arealet på et fortau deles i fire ulike typer soner: Veggsoner (også kalt utjevningssone) er sonen inn mot vegg. Denne er ikke ment for ferdsel og kan inneholde utspring, trapper og annet en ikke kan fjerne fra gategulvet og som gir snublefare. Sonen utformes slik at det ikke oppleves naturlig å gå på den og slik at skillet mellom denne sonen og ferdselssonen er lett å følge for personer med nedsatt syn. Ferdselssone for gående som er åpen og fri for hindre og som er enkel å følge for mennesker med nedsatt syn. 26

31 Møbleringssone for plassering av gatemøbler som benker, søppelstativ, trær, informasjon. Denne sonen kan fungere som en buffer mot biltrafikken. Kantsteinssone som er fri for hindringer og gir plass til overheng fra biler. Sonenes funksjon angis ved bruk av ulikt dekke i gata. I en gågate vil en ikke ha kantsteinsone. I stedet er det ofte en bred ferdselssone i midten av gata i tillegg til sonene nær veggene. På en åpen plass har en i prinsippet den samme inndelingen som i en gågate, men den ene ferdselssonen er sterkt utvidet og det er ikke lenger praktisk å gå i kanten av sonen slik mange med nedsatt syn vil gjøre i gågater og på fortau. Det er krav til bredder og stigning /tverrfall av de ulike sonene og de skal ha ulikt belegg: Veggsonen: bør normalt ha en bredde på cm. Ferdselssone for gående bør være minst 2 meter og fri for hindringer. I praksis bør det som regel være bredere for at det ikke skal føles trangt ved store mengder gående. Slike situasjoner er spesielt vanskelige for bevegelses- og orienteringshemmede. Møbleringssonene : anlegges på areal som er tilgjengelig når de øvrige kravene er oppfylt. Kantsteinssone: på fortau bør være minimum 50 cm og ved busslommer minimum 70 cm. Stigning og tverrfall Et fortau må nødvendigvis følge stigningen langs gata. For at alle skal ha gode forhold bør det være mindre enn 5 % (1:20) stigning og 2 % tverrfall. 27

32 Referanseliste Askim kommune (1992): Retningslinjer for utforming av utomhusanlegg Askim kommune (2010): Byggehåndbok Bærum kommune (2009): Veileder for universell utforming i Bærum kommune Deltasenteret (2005): Ledelinjer i gategrunn Husbanken (2005): Eksempelsamling Universell utforming Kristiansand kommune (2008): Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune Norges Astma- og allergiforbund (2005): Gode råd er grønne Norges Blindeforbund (2009): Prosjektering for synshemmede Norges Blindeforbund: Tilgjengelighetsguide Norges Handikappforbund (2004): Tilgjengelige bygg og uteområder Norsk Standard :2009, Universell utforming av byggverk, Del 1 og 2 Porsgrunn kommune/asplan Viak (2010): Testing av ledelinjer i Porsgrunn Statens vegvesen (2007): Håndbok 270 Gangfeltkriterier Statens vegvesen (2009): Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Trondheim kommune (2008): Designprogram for Midtbyen Trondheim kommune (2009): Universell utforming publikumsbygg Ullensaker kommune (2008): Standard for fortau i Jessheim kommune : Byggteknisk forskrift (TEK 10) : Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan- og bygningsloven 28