Styremøte i Helse Finnmark HF

Transkript

1 Styremøte i Helse Finnmark HF Saksnummer 98/2013 Saksbehandler: Prosjektleder Aina Irene Olsen Møtedato: 5. og 6. desember 2013 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nye psykisk helsevern og rusbehandling i Finnmarkssykehuset HF Administrerende direktør sitt forslag til vedtak 1. Styret i Helse Finnmark HF vedtar følgende prinsipper for ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): a. Det etableres et 24/7 akuttilbud innen psykisk helsevern knyttet til samarbeid mellom DPS- ene basert på bakvaktordning og bruk av lyd/bilde kommunikasjon i b. Det etableres tre ambulante psykiatriske akutteam(apat) innen psykisk helsevern tilknyttet DPS - ene. Det første teamet på 10 fagpersoner skal etableres i Alta i Alternativt med 6 personer i Alta og 4 personer i Hammerfest. c. Rusteamet i Alta videreutvikles og det opprettes rusteam i Hammerfest og Kirkenes i d. Antallet døgnplasser reduseres fra 37 til 31 plasser innen psykisk helsevern frem mot e. Døgnenheten innen psykisk helsevern på Jansnes legges ned fra 1. juli f. Ledig kapasitet ved døgnenhetene innenfor psykisk helsevern i Lakselv og i Tana benyttes fra 1. juli 2014 og fram til permanente løsninger er på plass ved døgnenheten i Alta. g. Døgnenheten innen psykisk helsevern i Alta utvides fra 10 til 15 plasser fra h. Døgnenheten i Tana innenfor psykisk helsevern videreutvikles med 10 døgnplasser. i. Det etableres et døgntilbud innenfor rusbehandling i Alta med minimum 6 plasser i j. Døgnenheten innen rusbehandling i Karasjok legges ned fra k. Døgnenheten innen psykisk helsevern i Lakselv reduseres fra 8 til 6 plasser (inkl. 4 nasjonale senger/samisk befolkning) og samlokaliseres med 6 rusdøgnplasser innen TSB fra l. Samisk helsepark inkludert flytting av Spesialistlegesenteret og samlokalisering med SANKS i Karasjok bygges ut i Utviklingsarbeidet knyttes til arbeidet med Strategisk Utviklingsplan for Finnmarkssykehuset HF. 2. Styret forventer at de foreslåtte strukturendringene i tilbudet bidrar til betydelig reduksjon av gjestepasientkostnadene innen psykisk helsevern og rus 3. Styret ber Administrerende direktør om å planlegge, iverksette og implementere styrets vedtak. Hans Petter Fundingsrud Administrerende direktør Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

2 Vedlegg: 1. Saksfremlegg 2. Høringsuttalelser 3. Beslutning i styringsgruppen, protokoll fra møtet den Anbefaling fra prosjektgruppen, referat fra møtet den Et sammendrag av arbeidsgruppenes anbefalinger 6. Rapporter fra 5 arbeidsgrupper: - Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. - Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. - Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. - Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. - Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

3 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Nye psykisk helsevern og rusbehandling i Finnmarkssykehuset HF Saksbehandler: Prosjektleder Aina Irene Olsen Møtedato: 5. og 6. desember 2013 Formål Denne styresaken fremmes for å gi styret i Finnmarkssykehuset HF informasjon om resultater av et stort faglig utviklingsarbeid innen psykisk helsevern og rusbehandling, herunder gjennomføring av krav i tidligere oppdragsdokumenter fra vår eier. Arbeidet har pågått store deler av Innholdet i saken er ment å gi et godt grunnlag for å fatte beslutninger. Sammendrag Det er med stor glede administrerende direktør kan legge frem for styret i Finnmarkssykehuset HF framtidens helsetilbud for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Vi samler fagmiljøene, vi gir tilbud nær der pasienten bor, og vi kommer til å være i front når det gjelder bruk av teknologi. Forslaget er framtidsrettet, idet vi legger opp til mer poliklinisk behandling, ambulant virksomhet og mindre døgninnleggelser. Administrerende direktør har vektlagt fem faggruppers arbeid, som har vært krevende og vanskelig. Samtlige arbeidsgrupper har levert rapporter som er grundig og av meget god kvalitet fagpersoner fra Finnmarkssykehuset har vært i sving med arbeidet. Vi har fått støtte fra UNN og andre fagmiljø for faggruppenes anbefalinger. Administrerende direktør har i sin anbefaling tatt hensyn til arbeidsgruppens faglige anbefalinger, prosjektgruppens anbefalinger, styringsgruppens vedtak, alle innkomne høringsuttalelser og ikke minst hva som er mulig å få til med fremtidige økonomiske rammer. Fremtidig bærekraft avhenger av inntektsmodellen for psykisk helse og rusbehandling, kostnader knyttet til fremtidige investeringer og overskridelser når det gjelder kjøp av behandlingsplasser utenfor Helse Nord området. Forslag til modell Vi etablerer nye rusteam i Hammerfest og i Kirkenes i Det blir et tilbud i tillegg til døgnbehandling. I løpet av 2014 styrker vi akuttjenesten innen psykisk helse gjennom døgnet, ved å etablere ambulante psykiatriske akutteam (APAT) og en vaktordning med overleger i vakt. I dag er det ingen spesialist tilgjengelig etter kl på hverdager, heller ikke i helger og høytider. Overlegene skal gis tilgang til bruk av videokonferanse, slik at pasient og de ambulante teamene kan kommunisere direkte. Denne løsningen der pasient og overlege kan se og høre hverandre på video når de har behov for det, vil bidra til å redusere opplevd avstand og pasienter unngår unødvendige reiser til UNN HF. Vi har vurdert hvilken løsning som vil gi best mulig fremtidig økonomisk bærekraft. Det ligger et stort faglig og økonomisk potensial i samdrift mellom psykisk helsevern og rusbehandling i Alta og Lakselv. Finnmarksykehuset vil være pilot i landet, da samdrift i slik skala ikke er gjort andre steder. Fagtilbudene vil styrkes gjennom bruk av felles stabsressurser psykiater/lege, psykologspesialist/psykolog og andre dedikerte stabsressurser. Felles turnus på kveld, natt og i helger vil gi gevinst. Dette vil styrke fagmiljøene og gi mulighet for å kunne godkjennes som utdanningsinstitusjon. Største økonomiske usikkerhet ligger i gjestepasienter rus/psykisk helsevern og effekt av inntektsmodellen. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

4 Vi samler døgninstitusjoner for rus og psykisk helsevern på tre steder, istedenfor dagens fem. Det betyr at fem turnuser blir til tre, som i tillegg til en faglig gevinst har valget stor økonomisk betydning. Administrerende direktør anbefaler å legge ned Post Jansnes to år tidligere enn det arbeidsgruppen anbefaler. Arbeidsgruppen for Samisk helsepark har anbefalt å bygge ut dagens Finnmarksklinikk med samlokalisering av psykisk helsevern og rusbehandling, som foreslås samorganiseres i Samisk helsepark. Direktøren foreslår å legge ned Finnmarksklinikken for å samle fagmiljøet for voksne pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling i Lakselv. Dette er de to mest omfattende endringene som avviker mellom arbeidsgruppens og direktørens anbefaling. Å samle tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og rusbehandling i Lakselv som en del av SANKS, vil bidra til å gi et godt tilbud til den samiske befolkningen. Aksen mellom Lakselv og Karasjok må styrkes innen Finnmarkssykehuset. Denne løsningen bidrar til avgjørende bærekraft ved at vi unngår ekstra investeringer. Dette fordi vi har gode lokaler i Lakselv, mens Finnmarksklinikken har behov for nybygg. Foretakets utfordring er å balansere fremtidig behandlingstilbud innen psykisk helse og rusbehandling med fremtidige investeringer dvs. forvaltning av ressurser, mennesker og økonomiske rammer. Modellen vil bidra til å sikre fremtidig økonomi og handlefrihet for å nå langsikte målsettinger i Finnmarkssykehuset og klinikk psykisk helsevern og rusbehandling. Tabell 1 Totale kostnadsøkninger - og kostnadsreduksjoner 2014 til 2017, jf direktørens anbefalinger Totale kostnadsøkninger Totale kostnadsreduksjoner Netto reduksjon av kostnader Bakgrunn Administrerende direktør har initiert arbeidet med Strategisk utviklingsplan og delprosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (heretter kalt delprosjektet) Mandatet for delprosjektet PHV og TSB forelå 14. august 2012, og arbeidet med delprosjektet kom i gang i desember Styret behandlet den 12. februar sak Prosjektdirektiv for delprosjektet av Strategisk utviklingsplan, Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Prosjektdirektivet har bidratt til å gi riktig retning på arbeidet, sikre fornuftig og effektiv ressursbruk og riktig bruk av kompetanse. I tillegg har ansvar og beslutningsnivå for arbeidet blitt tydeliggjort. Sist men ikke minst har det bidratt til å sikre realisering av resultater, og gitt arbeidsgruppene både faglige og organisatoriske retning. Direktivet har vært til stor hjelp i arbeidet med å holde stø kurs under hele prosjektperioden. Fremtidige investeringer gir mulighet til å samle spesialisttjenester under samme tak, å tenke helhet, dra nytte av felles ressurser, samlokalisering av ulike fagområder og gi færre og robuste fagmiljøer. Dette skal sikre foretaket langsiktige løsninger for å oppnå helsemessige og gode samfunnsøkonomiske effektive spesialisthelsetilbud til befolkningen i Finnmark, herunder legge til rette for mulighet spesialistutdanning i egne institusjoner. Når det gjelder fremtidig behov for helsepersonell og ikke minst spesialister, er dette en meget stor fremtidig utfordring. Det er derfor viktig at vi skaper robuste og større fagmiljøer samlet på færre enheter. Fem arbeidsgrupper har avlevert rapporter, for følgende områder: 1. Utarbeide en modell for fremtidig tilbud innen TSB, herunder: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, herunder å vurdere og eventuelt å etablere en rusbehandlingsenhet i Alta (Helse Nord RHF mandat). Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

5 2. Utrede fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisere døgntilbudet innen psykisk helse for voksne, herunder: Utrede om flytting om av døgnplasser innen psykisk helse fra Tana, skal inngå i Nye Kirkenes sykehus. Videreutvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, herunder å utrede videreutvikling/utvidelse av tilbudet innen psykisk helse, inkludert etablering av døgnbasert (24/7) krise- og akutt- tilbud (Helse Nord RHF mandat). 3. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. 4. Planlegge og etablere ambulante akutteam jfr. krav i Oppdragsdokumenter fra Helse Nord RHF. 5. Gjennomgang av PHBU og forslag til faglig innretning for bl.a. å redusere ventetid og fristbrudd. 6. Utrede ny organisasjonsmodell for psykisk helsevern og rusbehandling Administrerende direktør er svært fornøyd med at alle arbeidsgruppene med i alt deltagere, har levert sine rapporter innen fastsatt frist, som var 15. oktober i år. Det er imponerende fordi det faglige resultatet som nå foreligger er gjort i tillegg til det kliniske arbeidet på meget kort tid. På bakgrunn av at det har vært arbeidet med kompliserte og meget krevende arbeidsoppgaver, ble fristen for styrebehandling endret til 5. desember En utvidelse av fristen har gitt mulighet for å gjennomføre en grundig høringsrunde, høyere kvalitet på arbeidet og bedre mulighet til å se avhengigheter mellom gruppene. Fellesmøter mellom gruppeledere, sekretariat, prosjektgruppe, brukerorganisasjoner, og kommuner, har også vært resultatet av den utvidete fristen. Prosjektleder fikk utvidet sitt engasjement til 31. desember Prosjektleder, Klinikksjef for psykisk helsevern og rusbehandling og direktør har gjennomført dialogmøter med kommuneledelsen i Karasjok, Porsanger og Tana og Sametinget. Prosjektet har klare avgrensinger mot andre prosjekt og prosesser som foregår i Helse Finnmark, spesielt gjelder det for de store investeringsprosjektene. Spesielt var det krevende å utrede om flytting av døgnavdelingen i Tana til Nye Kirkenes Sykehus, som styret vedtok at vi ikke skal gjennomføre. Hovedmål med prosjektet er todelt: 1. Sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) av god kvalitet, likeverdig, tilgjengelige og tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas. 2. Vedta ny organisasjonsmodell for Klinikk psykisk helsevern og rus. Administrerende direktør har etter ønske fra klinikksjef for psykisk helsevern og rusbehandling utsatt denne delen av oppdraget. Oppgaven er forskjøvet og vil starte umiddelbart etter at styret har behandlet foreliggende sak. Faglige føringer i arbeidet DPS ene/sanks skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS ene/sanks. Gjennomføre en omlegging fra døgnbehandling til dag - og mer poliklinisk behandling, og ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Det skal etableres akuttfunksjoner gjennom døgnet, evt. i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Vi skal fra sykehusbehandling til mer behandling i DPS ene/sanks og det skal legges vekt på kortere opphold i institusjon. Etablere mer robuste og større fagmiljø, som skal samles på færre enheter. Størst mulig nærhet til døgnbehandlingstilbudet for pasienten og kommunehelsetjenesten. Føringer i samhandlingsreformen med en mye tydeligere kommunerolle er blant de viktigste begrunnelsene for arbeidsgruppens anbefalinger. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

6 Verdier og mål I arbeidet med prosjektet er det lagt vekt på ansvaret til Finnmarkssykehuset HF om å sørge for tilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling for de som bor og oppholder seg i Finnmark, som bygger på verdiene kvalitet, trygghet og respekt. Tjenesten skal være av god kvalitet og ha god tilgjengelighet. Det er lagt vekt på et likeverdig tilbud til befolkningen, herunder den samiske befolkningen. Vurdering Administrerende direktør har i sin anbefaling tatt hensyn til arbeidsgruppens faglige anbefalinger, prosjektgruppens anbefalinger, styringsgruppens vedtak, innkomne høringsuttaleser og ikke minst hva som er mulig å få til innefor de økonomiske rammer i årene fremover. Fremtidig bærekraft avhenger av inntektsmodellen for psykisk helse og rusbehandling, kostnader knyttet til fremtidige investeringer, kostnadsnivået på nye, tidmessige behandlingsmodaliteter og overskridelser ved kjøp av behandlingsplasser utenfor Helse Nord området. Direktøren har valgt å gjøre en vurdering av de tiltakene som avviker mellom arbeidsgruppens anbefaling og direktørens forslag. Oppsummering av anbefalingene fra arbeidsgruppene : 1. Det etableres tre ambulante psykiatriske akutteam(apat) innenfor psykisk helsevern tilknyttet DPS ene. 2. Som et tiltak i etablering av akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7) etableres en vaktordning med overleger innen psykisk helse i samarbeid mellom DPS ene og evt. UNN HF, i hovedsak basert på bruk av lyd/bilde kommunikasjon. 3. Antallet døgnplasser reduseres fra 37 til 33 plasser innenfor psykisk helsevern fram mot Døgnenheten innenfor psykisk helsevern på Jansnes legges ned fra Døgnenheten innenfor psykisk helsevern i Alta utvides fra 10 til 15 plasser fra Døgnenheten innenfor psykisk helsevern i Lakselv legges ned fra Antallet rusbehandlingsplasser økes fra 12 til 16 plasser (8 i Alta og 8 i Karasjok). 8. Det etableres en felles døgnenhet i Karasjok med 8 plasser innenfor psykisk helsevern og 8 plasser (tidligere 12 plasser) innen rusbehandling fra Det etableres 8 nye døgnplasser i Alta knyttet til rusbehandling hvorav 2 plasser er avrusningsplasser fra Det faglige tilbudet innen psykisk helse for barn- og unge videreutvikles i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. 11. Etablering av Samisk helsepark For psykisk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samdrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås opprettelse av flere stillinger. Det vises for øvrig til vedlagte oppsummering av fra alle anbefalinger fra arbeidsgruppen og arbeidsgruppenes rapporter. Vurdering av at antallet døgnplasser reduseres fra 37 til 31 plasser innenfor psykisk helsevern fram mot 2016 Arbeidsgruppen som arbeidet med døgntilbudet innen psykisk helsevern har foreslått å redusere antall døgnplasser fra 37 til 33 senger. Administrerende direktør mener at det er mulig og redusere sengetallet fra 37 til 31 døgnplasser fra SINTEF - rapport fra oktober 2013 og tall fra Norsk pasientregister (NPR) gir et entydig svar på at pasienter i for stor grad legges inn for behandling i institusjon. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

7 SINTEF har i en Rappport om unødvendige innleggelser, utskrivingsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter- omfang og kjennetegn ved pasientene. Rapporten ble publisert i oktober Grunnlaget i rapporten er basert på en detaljert kartlegging av 3122 pasienter som mottar døgnbehandling i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling(tsb). SINTEF anslår at nesten hver fjerde innleggelse i psykisk helsevern kunne vært unngått, om ulike kommunale tilbud hadde vært etablert og utviklet. Det anslås at omtrent 10 prosent av innleggelsene kunne vært unngått i TSB, om kommunene hadde hatt et bedre tilbud. Det er viktig at de kommunale tjenestene bygges ut. Kommunene må utvikle god forebyggingskompetanse og ha et bredt tilbud både med bolig, lavterskeltiltak, støttetjenester (arbeid, dagsenter, støttekontakt), gode hjemmetjenester mm. I tillegg handler det om å motivere personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer til å ta i mot hjelp i fra kommunene. Det største potensialet ligger sannsynligvis i at pasientene samtidig får tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. De som får dette til oppnår samarbeid, stabilitet og effektivitet i tjenestene i den forstand at det er den best egnede aktøren som har oppgaven. Det er i området mellom tjenestenivåene det store utviklingspotensialet ligger. APATteam kan bidra til et mer sammenhengende og helhetlige tjenestetilbud. Rusteamene i Alta, Hammerfest og Sør-Varanger vil i samarbeid med kommune hjelpe mennesker som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet, eller som ikke selv ser behov for det. SINTEF rapporten viser til at færre trenger innleggelse i psykisk helsevern etter at de har fått hjelp fra oppsøkende team. APATeam vil i så måte få en viktig funksjon og være et viktig satsningsområde for et forpliktende samarbeid mellom tjenestenivåene i årene fremover. Sommeren 2013 ble det i regi av prosjektet laget en bestilling av data for aktivitet vedrørende pasienter bosatt i Finnmark behandlet innen psykisk helsevern og rusbehandling for voksne fra Helsedirektoratet ved avdeling Norsk pasientregister (NPR). Tallmaterialet som ble vurderte for psykisk helsevern for voksne gjaldt døgnaktiviteten ved enkelte avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og ved DPS ene i Finnmark i Det viktigste funnet er at 88 % (204 pasienter) av pasientene fra Finnmark gikk direkte fra kommunene i Finnmark til UNN akutt, uten å være i kontakt med et lokalt DPS. 12 % (27 pasienter) hadde enten vært i for- eller etterkant i et DPS. I dette ligger det et stort potensial for DPS- ene og APAT skal være i kontakt med alle pasienter som må ha en innleggelse ved en akuttavdeling ved UNN HF. Vi må sikre at det er de riktige pasientene som legges inn i sykehusavdeling og ved døgnenheter i DPS - ene. 93 opphold hadde 0-3 liggedøgn og 81 opphold hadde 4-8 liggedøgn i UNN. De fleste ble sendt i ambulansefly med følgepersonell og ofte med politifølge. I løpet av 2012 ble 212 pasienter sendt med flyambulanse fra Finnmark til UNN HF/Åsgård. Pasienter ble også sendt med politibil fra Finnmark til UNN. Polititransport er svært belastende for pasientene og pårørende. Hvis man summerer transportkostnader med ambulansefly, retur med vanlig rutefly og utgifter til følge av pasient, har de 93 oppholdene kostet ca millioner kroner i Antagelsen om at mange pasienter fra Finnmark henvises og går rett fra legevaktene i kommunene til akuttavdelingene ved UNN, uten av DPS- ene har vært kontakt med pasientene, er bekreftet. Med en forsvarlig spesialistdekning ved døgnenhetene i DPS- ene, bakvaktsordning ved bruk av videokonferanse, ambulante psykiatriske akutteam og tett samarbeid mellom henvisende instans og UNN, vil det vært mulig å gi behandling og oppfølging til disse pasientene i Finnmark, fortrinnsvis med hjemmebehandling (APAT) og bruk av egne døgnplasser i DPS- ene. Sannsynligvis ville dette også gjelde de 81 pasientene som oppholdt seg på UNN i 4-8 døgn i Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

8 SINTEF rapporten fra 3013 viser at det er mulig å redusere antall innleggelser i DPS- ene og sykehus. Noen viktige forutsetninger er kommunene gjør det som kreves og at arbeidsmetodikken endres i Finnmarkssykehuset. Gitt disse forutsetningene vil det være mulig å redusere antallet senger fra 37 til 31. Vurdering av at Jansnes legges ned fra 1. juli Ledig kapasitet ved døgnenhetene innenfor psykiatri i Lakselv og i Tana benyttes fra 1. juli 2014 og fram til permanente løsninger er på plass ved døgnenheten i Alta. Å legge ned Post Jansnes i Talvik 2 år tidligere enn det arbeidsgruppe døgn har foreslått, gir mulighet for økonomisk innsparing og bærekraft fra Døgnavdelingen ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) for Vest-Finnmark har to poster, Post Alta og Post Jansnes. Rehabiliteringspost med 9 sengeplasser i Talvik og en korttids - og krisepost med 10 sengeplasser lokalisert på helsesenteret i Alta. Felles for begge postene er at det gis et bredt allmennpsykiatrisk tilbud. Alta Kommune har inngått en avtale med Helse Finnmark HF for kjøp av 2 omsorgsplasser til 2 utskrivningsklare pasienter. Avtalen må derfor sies opp umiddelbart etter at styret har behandlet foreliggende sak, fordi Alta kommune må ha 6 måneds varsel. Post Jansnes ble åpnet i 1961, bygningsmassen er i dag 52 år gammel. I 1980 ble hovedhuset påbygd i tillegg til at det ble foretatt noe renoveringsarbeid. Administrasjonsbygget ble utvidet med en ny etasje og nye kontorer i I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse , ble det gitt økonomisk støtte fra Helse- og sosialdepartementet til DPSene i Norge for å renovere/bygge nye døgninstitusjoner/ poliklinikker. Departementet uttalte i brev av : "Dersom det skal investeres i en utbedring av døgntilbudet ved DPS Vest-Finnmark, bør en prioritere en samlet utbygging i Alta fremfor å ruste opp institusjonen Jansnes som ligger 4 mil fra Alta." Dette fikk følger både for fordeling av investeringstilskudd i forbindelse med opptrappingsplanen og for investeringsbudsjettet i Helse Nord. Konsekvenser for pasientene I tiden frem til 2016 vil tilbudet til de som trenger langtids/rehabiliteringsplasser gis i Lakselv eller Tana. Dette vil i denne perioden redusere mulighet for nærhet til behandlingstilbudet for pasienter fra Vest- Finnmark. Et tilbud fra APATeam i Alta/Hammerfest vil gi et mer differensiert tilbud til pasientene og kan forhindre/redusere innleggelser på DPS/UNN. I tillegg skal det samarbeides godt og strukturert med kommunene i opptaksområdet til DPS Vest-Finnmark (jf. SINTEF rapport). Konsekvenser for ansatte Post Jansnes har i dag 23,4 fagårsverk, med meget god kompetanse. Umiddelbart etter at styret har behandlet foreliggende sak skal det utarbeides en plan med omstilling og nedbemanning for ansatte ved Post Jansnes. Ansatte ved Post Jansnes skal ivaretas så godt som mulig. Vi er klar over at det kan være en risiko knyttet til tap av kompetanse i tiden frem til 5 nye døgnplasser er etablert i Alta i Samtidig som Post Jansnes legges ned skal det etableres et APATeam i Alta/Hammerfest med til sammen 10 stillinger. Det vil gi mulighet for arbeid for noen av ansatte ved Post Jansnes. Arbeidet med etableringen av et APATeam vil starte opp umiddelbart over nyttår parallelt med den andre prosessen slik at sårbarheten for en evt. manglende ivaretakelse av pasientene fra Post Jansnes blir redusert. Administrerende direktør har fått utredet konsekvenser som følge av nedleggelse av Post Jansnes våren Direktøren er klar over at ansatte ved Post Jansnes over år har levd med usikkerhet i Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

9 forhold til nedleggelse og at dette har vært en påkjenning for mange. Direktøren er også klar over at det over år er gjort et godt faglig arbeid ved Post Jansnes. Direktøren slutter seg til de faglige og økonomiske begrunnelsene fra arbeidsgruppen som arbeidet med reorganisering av døgntilbudet, som foreslo nedlegging av Post Jansnes og at 5 av 9 døgnplasser kan flyttes til Post Alta (som vil få til sammen 15 døgnplasser fra 2016). Her ble bl.a. en styrking av fagmiljøet ved Post Alta og en reduksjon av kostnader som følge å gå fra to til en turnus. Når det gjelder økonomi og bærekraft knyttet til nedleggelse av Post Jansnes fra 1. juli 2014, vises det til tabell 2 i saksfremlegget. Begrunnelser for samlokalisering av døgnbehandling innen psykisk helse og rusbehandling i Alta og Lakselv. Å drive døgnenheter med 5 turnuser (PHV i Alta, Talvik, Lakselv, Tana og for rusbehandling i Karasjok) er dyrt og en stor utfordring for Klinikk PHV og rusbehandling. Et fremtidig tilbud innen døgntilbudet innen PHV og TSB foreslås å være på tre steder, i Alta, Lakselv og i Tana. Den viktigste enkeltfaktoren for å redusere antallet døgnenheter, er å skape og opprettholde sterke fagmiljø, tilstedeværelse av spesialister (psykiatere og psykologspesialister), muligheter for bedre å rekruttere, beholde faggrupper og gi mulighet for spesialistutdanning.det er viktig at antall senger på hver post må være av en slik størrelse at postene er godkjent som selvstendige utdanningsinstitusjoner innen spesialiteten voksenpsykiatri og avhengighetsmedisin. Å samlokalisere rusbehandling og psykisk helsevern vil gi et bedre tilbud til pasienter med alvorlig rusproblematikk kombinert med alvorlige psykiske lidelser. For å få til ønskede synergieffekter er det nødvendig med et tett samarbeid mellom fagfeltene. Samlokalisering av psykisk helsevern og en post for rusbehandling innenfor samme bygg, vil gi økonomisk innsparing. Som bl.a. innsparinger i stab, samdrift på kveld, natt og i helger, ferier m.m. Det vil også være i tråd med statlige føringer om behovet for sterkere samhandling mellom disse tilgrensende fagfeltene. Når det gjelder økonomi og bærekraft, vises det til tabell 2 i saksfremlegget. Døgnenheten innenfor psykisk helsevern i Lakselv med reduseres fra 8 til 6 døgnplasser plasser (inkl. 4 nasjonale senger) som samlokaliseres med 6 rusdøgnplasser innen TSB fra Døgnenheten innen rusbehandling i Karasjok legges ned fra Tre arbeidsgrupper har ut fra faglige vurderinger anbefalt at dagens Finnmarksklinikk burde bygges/investere i Karasjok og samle døgntilbudet innen rusbehandling og psykisk helsevern. Direktørens anbefaling er at rusbehandling og psykisk helsevern samorganiseres i Lakselv og i Alta fra Innad i SANKS samles fagmiljøet for voksne pasienter i Lakselv og for barn- og unge samles alt tilbud i Karasjok, som i dag. Å samle tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og rusbehandling i Lakselv vil sikre og ivareta et godt tilbud til den samiske befolkningen. Aksen i DPS Midt Finnmark/SANKS mellom Lakselv og Karasjok må styrkes slik som aksen i somatikk mellom Klinikk Hammerfest og Spesialistlegesenteret i Alta i Finnmarkssykehuset. Med denne løsningen unngår vi ekstra investeringer, da det er gode lokaler i Lakselv, mens Finnmarksklinikken har behov for betydelig oppgradering. Døgnenheten i DPS Midt Finnmark/SANKS har i dag 8 sengeplasser, lokalisert sentralt i Lakselv. Pasientrommet oppfyller dagens krav til standard med dusj/toalett. Enheten kan ta i mot 10 pasienter av gangen. En av sengeplassene er øremerket brukerstyrt innleggelse. Bygningsmassen består av et hovedbygg i 2 etasjer. Hovedhuset er renovert i 2006 og består av en døgnenhet, en ergoterapiavdeling, 10 pasient rom med egne bad, oppholdsrom/stue, kjøkken, vaktrom, mottaksrom, møterom, 3 kontorer, medisinrom, arbeidsrom med 3 arbeidsstasjoner, 2 vaskerom, lintøylager, lager, pauserom for ansatte. Fellesarealer med 2 telematikkstudioer / undervisningsrom, venterom. Lokalene rommer også en voksenpsykiatrisk poliklinikk, arealer til et akutteam og administrasjon. Her er 21 Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

10 kontorer, pauserom for ansatte, resepsjon med 3 arbeidsplasser. Det er også lager, vaskerom, dusj og toaletter. Det beplantet utearealer med sittegrupper, redskapsbod og røykebod for pasienter. I tillegg er det 16 boliger i umiddelbar nærhet til hovedhuset. Postene i Lakselv skal i tillegg til pasienter fra opptaksområdet, kunne ta inn samiske pasienter fra hele landet og evt. også fra naboland. Finnmarksklinikken (FKL) er organisert under Klinikk for psykisk helse og rus. FKL ligger 2 km fra Karasjok sentrum. Lokalene er bygget i 1980 og kjøkkenet er renovert for et par år siden. I vedtaket fra styresak 89/2012 Budsjett og investeringsbudsjett 2013, punkt 7 heter det: Boligdelen i Finnmarksklinikken avventes inntil endelig vedtak knyttet til modell for fremtidig tilbud innen TSB foreligger, jf styresak 71/2012. Det er satt av investeringsmidler i investeringsbudsjettet for renovering av boligdelen av Finnmarksklinikken. Beløpet vil sannsynligvis ikke dekke det store behovet for tidsmessige lokaler for rusbehandling, slik at den tilfredsstiller dagens krav. I tillegg er det ikke satt av midler i investeringsrammen til å bygge ut en døgnavdeling for psykisk helsevern med 8 plasser. Administrerende direktør anbefaler derfor ikke å gjennomføre denne investeringen. Å flytte alt tilbudet innen rusbehandling og psykisk helse for voksne til Lakselv, vil bidra til å sikre fremtidig økonomi og handlefrihet for å nå langsikte målsettinger for Finnmarkssykehuset og klinikk psykisk helsevern og rusbehandling om et godt klinisk tilbud. Når det gjelder økonomi og bærekraft, vises det til tabell 2 i saksfremlegget. Samisk helsepark inkludert flytting av Spesialistlegesenteret og samlokalisering med SANKS i Karasjok bygges ut i Tilbudet til den samiske befolkningen vil ikke bli redusert som følge av å gi et samlet tilbud innen rusbehandling og psykisk helse i Lakselv, fremfor å bygge ut ved Finnmarksklinikken som arbeidsgruppen for Samisk helsepark foreslår. Arbeidet med planlegging av et tilbud innen somatisk spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen må arbeides videre med i nært samarbeid og sees i sammenheng med Stratgisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Arbeidsgruppens rapport må benyttes i det videre arbeidet. Tilbudet til samiske befolkningen vil ivaretas ved at psykisk helsevern for barn- og unge fortsatt skal gis som i dag ved SANKS/Karasjok og psykisk helsevern for voksne og døgntilbud innen rus gis i SANKS/Lakselv. Tilbudet til den samiske befolkningen er godt utredet i flere av arbeidsgrupppers rapporter. Finnmarkssykehuset skal vektlegge og ivareta tilbudet til den samiske befolkningen, bl.a. gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. Rusteamet i Alta videreutvikles og det opprettes rusteam i Hammerfest og Kirkenes i 2014 Tiltakene er et direkte resultat av innspill fra flere høringsinstanser, hvor det er etterlyst tilbud til rusavhengige i Hammerfest og Sør-Varanger, begge med en befolkning over innbyggere. Tidligere etablering rusteam i Alta og etablering av to nye rusteam vil bidra til å bedre tilbudet til rusavhengige og bidra til en reduksjon av kjøp av døgnbehandling utenfor Helse Nord området, jf tabell 2. I Alta er det en stor befolkningskonsentrasjon med universitetsmiljø og mange studenter. Det finnes amfetaminmisbruk blant unge pasienter, en type misbruk som vi ikke har noe tilbud til i dagens rustilbud i Karasjok. Fremtidig økonomisk bærekraft Dette prosjektet har vært et faglig utviklingsprosjekt. I løpet av sommeren 2013 ble det rettet en henvendelse fra administrerende direktør til prosjektleder om at arbeidsgruppene måtte vurdere mulige økonomiske gevinster som følge av anbefalingene. På grunn av den korte tidsfristen for å levere sine rapporter, har ingen av gruppene gjort økonomiske beregninger. Adm. dir. og hans stab har i budsjettarbeidet for 2014, gjort beregninger av ulike innsparingsforslag, knyttet til underskudd i Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

11 klinikk psykisk helsevern og rus. Det er i tillegg gjort beregninger av bærekraft som følge av vedtatte investeringer i klinikk psykisk helsevern og rus. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer som legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av klinikk psykisk helse og rusbehandling. For at det skal være forsvarlig å gjennomføre byggeprosjektene i Alta og Samisk helsepark i Karasjok, må kostnadene som følge av disse tas med i budsjettet i årene fremover. Det gjelder for drift av nye bygg, kapitalkostnader og avskrivningskostnader. I tillegg må klinikk psykisk helsevern og rusbehandling planlegge fremtidig drift, som følge av inntektsmodellen for psykisk helsevern og rus. Disse utfordringene har gjort det nødvendig å vurdere bruk av investeringsmidlene på nytt. Færre investeringsprosjekter og færre driftsenheter vil gi rimeligere drift og midler kan omdisponeres til klinisk aktivitet i årene fremover. Foretakets utfordring er å balansere fremtidig behandlingstilbud innen psykisk helse og rusbehandling med fremtidige investeringer forvaltning av ressurser, mennesker og økonomiske rammer. Vi må sikre fremtidig økonomi for å nå langsikte målsettinger i Finnmarkssykehuset og klinikken. Administrerende direktør ønsker å sikre fremtidig økonomisk handlefrihet i klinikk for psykisk helse og rusbehandling. Tabell 2 Budsjett- kostnadsøkninger, kostnadsreduksjoner og bærekraft som følge av direktørens anbefalinger Kostnadsøkninger APAT team Etablering av nye rusteam i Kirkenes og Hammerfest /7 akuttilbud psykisk helsevern og vaktordning Utvidelse med 5 døgnplasser Alta psykisk helsevern Oppbygging av 6 døgnplasser innenfor rusbehandling i Alta Økning av sengekapasitet Lakselv fra 8 til 12 senger, 6 innen rusbehandling og 6 innen psykisk helsvern Midlertidige kostnader kapasitetsøkning Tana og Lakselv Ekstraordinære omstillingskostnader Post Jansnes og Karasjok Totale kostnadsøkninger Kostnadsreduksjoner Nedleggelse døgnenheten Jansnes Nedleggelse av 12 døgnplasser innenfor rus i Karasjok Reduksjon gjestepasienter rus Reduksjon gjestepasienter psykisk helsevern Unødvendige akuttpasienter til UNN tas hjem (Lufambulanse og følge pasient) Netto justeringer inntektsmodell helse Nord gjestepasienter rus/psykisk helsevern Totale kostnadsreduksjoner Netto reduksjon i kostnader Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

12 Forklaringer Kostnadsøkninger: Etablering av APATeam i Alta med halvårseffekt på kostnader i Hvert APAT team skal ha 10 personer. Beregnet kostnad er 6 mill kroner pr. team. Teamet i Lakselv er allerede etablert med kostnadsbase og 3,2 stilling i Tana er finansiert. Etablering av rusteam i Hammerfest og Kirkenes med halvårseffekt i Rusteam etableres med 3 personer som suppleres fra VPP ved de respektive lokasjoner. Ekstra kostnad beregnes til mellom mill pr team. 24/7 tilbud beregnes å koste 1.6 mill pr. år knyttet til etablering av vaktordning på tvers av DPS -ene for 8 psykiatere i bakvakt og bruk av lyd/bilde 5 nye senger i Alta innenfor psykiatri beregnes å koste 6,7 mill. kroner. Her framkommer kostnaden fordi det finnes 10 senger der fra før og man oppnår synergieffekt av dette. 6 døgnplasser innenfor rus i Alta er beregnet til 11 mill. kroner. Dette er 1,8 mill pr. seng. Ser vi på kostnader knyttet til oppbygging av 6 russenger og 5 psykiatrisenger samlet, vil kostnaden være i overkant av dagens kostnader ved å drifte for eksempel Finnmarksklinikken eller Post Jansnes. Samdrift mellom rus og psykisk helse gir potensialer for synergieffekt. I dag koster det 14.5 mill å drifte 8 psykiatriplasser i Lakselv. Utvidelse med netto 4 rus plasser og synergi mulighet, hvor psykiatri beregnes til 3,5 mill. kroner. Samlet er dette en høyere kostnad enn å drifte for eksempel Finnmarksklinikken og Jansnes i dag. I forbindelse med nedleggelse av Jansnes planlegges det en midlertidig oppbygging av kapasitet ved døgnenheten i Tana og Lakselv frem til I dag har begge ledig kapasitet innenfor eksisterende turnus. I tillegg settes det av midler til eventuelle behov for å øke antallet ansatte i 2014 og Det tas høyde for ekstraordinære omstillingskostnader knyttet til nedleggelse av Jansnes i 2014 og for nedleggelse av Finnmarksklinikken i Nedleggelse kan gi overtallighet og behov for tilrettelegging av tilbud til disse. Kostnadsreduksjoner: Jansnes drives i dag med en budsjettramme på 16. mill kroner. Nedleggelse gir derfor reduserte kostnader på ca 16. mill kroner årlig. Halvårseffekt fra Finnmarksklinikken drives i dag med en budsjettramme på 16. mill kroner. Nedleggelse gir derfor reduserte kostnader på ca 16. mill kroner årlig. Etablering av rusteam og styrking av tilbudet med nybygg skal resultere i at vi kan behandle egne pasienter selv i langt større grad enn tidligere. Kostnadene til gjestepasienter rus er langt høyere på årsbasis enn det som er lagt inn i potensial for besparelse. Etablering av APAT team og styrking av tilbudet med nybygg skal resultere i at vi kan behandle egne pasienter selv i langt større grad enn tidligere. Kostnadene til gjestepasienter psykiatri er langt høyere på årsbasis enn det som er lagt inn i potensial for besparelse. Ved etablering av 24/7 tilbud og disse rusteamene forventes det at over halvparten av de som i dag flys til UNN og returnerer i døra vil slippe denne reisen. Foretakets kostnader knyttet til denne reisen ligger på kroner pr. pasient inklusive ledsagerkostnader etc.. Ved behandling av flere av våre egne pasienter selv innenfor rus og psykiatri vil dette gi betydelig positiv effekt på våre rammer fra Helse Nord. Disse justeres kontinuerlig slik at vi etter at vi kan vise til økt behandling av egne pasienter får økte rammer fra RHF. Tall lagt inn i regnestykket ovenfor er i tråd med erfaringer fra tidligere år. Tabell 3 Samlet netto reduksjon av kostnader fra 2014 til 2017, jf som konsekvens av arbeidsgruppenes anbefalinger Totale kostnadsøkninger Totale kostnadsreduksjoner Netto reduksjon av kostnader Som det går frem tabell 2 og 3, som viser samlet netto reduksjon av kostnader, viser direktørens forslag den største besparelsen. Det presiseres at det er knyttet usikkerhet til de økonomiske Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

13 beregningene, spesielt til beregninger av reduserte gjestepasient kostnader. FDVU kostnader er med i beregningene. Avskrivninger er ikke med i beregningene. Det er heller ikke gjort beregninger knyttet til investeringer innen somatikk for bygging i Alta og Karasjok (Samisk helsepark). Opprettelsen av APATeam vil også skape betydelig inntekter gjennom refusjon via Normaltariffen. Disse inntektene har ikke blitt kalkulert inn i denne saken. Det blir svært viktig at det snarlig utarbeides et system hvor resultater av etablering av APAT i 2014, vaktordning og rusteam måles hvert tertial. Det samme gjelder for tiltakene som iverksettes i Det gjelder spesielt resultater som er knyttet til å behandle pasienter i størst mulig grad i foretaket. Måling av forventede resultater vil knyttes opp mot økonomisk beærekraft og bli vurdert fortløpende. Medbestemmelse Saken drøftes med foretakstillitsvalgte og foretaksverneombud i Finnmarkssykehuset HF den 27. november Protokoll ettersendes. Brukermedvirkning Saken behandles i brukerutvalget i Finnmarkssykehuset HF den 19. november Protokollen ettersendes. Konklusjon Det nye behandlingstilbudet til pasientene i psykisk helsevern og rusbehandling i Finnmarkssykehuset, baseres på arbeidsgruppens faglige anbefalinger, prosjektgruppens anbefalinger, styringsgruppens vedtak, alle innkomne høringsuttalelser og ikke minst hva som er mulig å få til med fremtidige økonomiske rammer. Med bakgrunn av dette har direktøren kommet frem følgende anbefaling: o o Styrke akuttilbudet gjennom døgnet, innen psykisk helsevern i 2014, gjennom: - Å opprette i et ambulant team (APAT) med ti fagpersoner i Alta, eventuelt seks personer i Alta og fire personer i Hammerfest. To nye team opprettes innen Å etablere et 24/7 akuttilbud innenfor psykisk helsevern knyttet til samarbeid mellom DPSene basert på bakvaktordning og bruk av lyd/bilde kommunikasjon. Styrke tilbudet til rusavhengige i 2014 ved å opprette ett nytt rusteam i Hammerfest og et nytt team i Kirkenes. o Ytterligere styrking av psykisk helsevern og rus gjøres i løpet av 2016: - Døgnenheten i psykisk helsevern i Alta styrkes i 2016, med økning fra 10 til 15 plasser, som samlokaliseres og samorganiseres med et nytt døgntilbud i rus i Alta med minimum 6 plasser i Fagmiljø i Lakselv styrkes i 2016, ved å samlokalisere psykisk helsevern og rus. Døgnenheten i psykisk helsevern i Lakselv reduseres fra 8 til 6 plasser (inkl. 4 nasjonale senger) og samlokaliseres og samorganiseres med 6 nye TSB-plasser. o Samle fagmiljøer og sikre behandlingstilbudet - Døgnenheten i psykisk helsevern på Jansnes legges ned fra 1. juli Ledig kapasitet ved døgnenhetene i psykisk helsevern i Lakselv og i Tana benyttes fra 1. juli 2014 og fram til permanente løsninger er på plass ved døgnenheten i Alta. - Døgnplasser i psykisk helsevern reduseres fra 37 til 31 innen Finnmarksklinikken legges ned fra Samisk helsepark etableres i Karasjok i 2016 ved å flytte Spesialistlegesenteret til SANKS. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

14 2014 blir et år med markerte endringer for pasienter og ansatte. Det skal etableres rusteam i Hammerfest og i Kirkenes. Vi styrker akuttjenesten innen psykisk helse gjennom døgnet, ved å etablere ambulante psykiatriske akutteam (APAT) og en vaktordning med overleger i vakt. Fra 2016 samles døgninstitusjoner for rus og psykisk helsevern på tre steder, istedenfor dagens fem, fra Det betyr at fem turnuser blir til tre, som i tillegg til en faglig gevinst har valget stor økonomisk betydning. Det er lagt stor vekt på å samle fagmiljøene og gi tilbud nær der pasienten bor. Finnmarkssykehuset vil komme til å være i front når det gjelder bruk av teknologi. Det samlede forslaget er framtidsrettet, med mer poliklinisk behandling, ambulant virksomhet og færre døgninnleggelser. Modellen vil også bidra til å sikre fremtidig økonomi og handlefrihet for å nå langsikte målsettinger i Finnmarkssykehuset og klinikk psykisk helsevern og rusbehandling. Helse Nord RHF vedtok i styresak Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest- Finnmark mandat for arbeidet, herunder å utrede videreutvikling/utvidelse av tilbudet innen psykisk helse, inkludert etableringa av døgnbasert (24/7) krise- og akutt tilbud. Vurdere og eventuelt å etablere en rusbehandlingsenhet i Alta. Dette er ivaretatt i direktørens anbefaling for psykisk helsevern gjennom forslag om etablering av APAT i Alta /Hammerfest og 5 døgnplasser ved Alta nye helsesenter. Rustilbudet ivaretas gjennom etablering av minimum 6 døgnplasser i Alta og etablering av rusteam i Hammerfest. Administrerende direktør vil planlegge, iverksette og implementere styrets vedtak. I arbeidet vil både arbeidsgruppenes rapporter med prosjektgruppens endringer som ble gjort i møte 11. november 2013 anvendes innefor gitte kostnadsrammer. Administrerende direktør erkjenner med stor ydmykhet at arbeidet vil bli svært krevende og utfordrende spesielt med tanke på alle ansatte ved Post Jansnes og Finnmarksklinikken, jf forslaget om å legge ned Post Jansnes fra 1. juli 2014 og Finnmarksklinikken i Samtidig kan de endringene vi nå skal gjennomføre også skape positiv energi i etableringen av spennende behandlingsmessige nyvinninger og arbeidsmåter. Styret i Helse Finnmark HF 5. og 6. desember 2013 Styresak 98/2013

15 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Oppsummering av arbeidsgruppenes anbefalinger - 5 delprosjekter 12. februar i år vedtok styret i Helse Finnmark HF prosjektdirektivet for ovennevnte prosjekt. Prosjektet er et underprosjekt av overordnet Strategisk utviklingsplan for Helse Finnmark HF. Etter styrets vedtak ble det utarbeidet omfattende mandat for hver arbeidsgruppe/fagområde. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter for følgende områder/fagområder: 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. 2. Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. 3. Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. 4. Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. 5. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. 1 Anbefalinger om et fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende tre steder: Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. Reduksjonen av 4 døgnplasser forutsettes at det opprettes et ambulant akutteam. Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Begrunnelse for forslag om å ha 3 døgnenheter innen psykisk helse for voksne Geografiske forhold Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale løsning med 2 DPS- er. Færre enheter vurderes ikke som hensiktsmessig grunnet for store avstander mellom de ulike døgnenhetene og kommunene i opptaksområdet. Mange pasienter vil få en betydelig lengre reisevei og oppfølging av utskrevne pasienter vanskeliggjøres. For pasientene er nærhet til behandlingstilbudet viktig (jf. Samhandlingsreformen). Innleggelse i døgnenheten krever dessuten et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette arbeidet er vanskelig å få til med lange avstander. Det er mulig å benytte videokonferanse, men dette vil alltid være et supplement til den direkte kontakt. 1

16 Veiledningsoppgaven ovenfor kommune vil også bli vanskelig å gjennomføre. Lange avstander gjør at spesialistene vil bruke mye av tiden sin til å reise til kommunene, noe som begrenser andre viktige oppgaver. Av erfaring vet vi at slik reisevirksomhet kan bli for krevende for fagfolk over tid. Rekruttering og stabilisering vil være vanskelig for DPS- er som skal betjenes store geografiske områder. Tilbudet til den samiske befolkningen Helse Finnmark er pålagt et særskilt ansvar for å videreutvikle SANKS som nasjonal base for psykiatriske tjenester til den samiske befolkning. SANKS har som kompetansesenter også funksjon som samisk utdanningssenter innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. På bakgrunn av de nye reglene for legespesialisering innenfor psykisk helse for voksne har SANKS sendt inn søknad for å få godkjent inntil 9 md. fordypningstjeneste innen transkulturell/samisk psykiatri. Det regnes med at SANKS vil bli godkjent som praksissted for det søkte fordypningsområdet. I en framtidig nyorganisering bør avdelingen fortsatt få et særskilt ansvar for å ta imot samiske pasienter fra hele fylket og fra landet forøvrig, jf. SANKSs nasjonale funksjon. Dette vil sikre samiske pasienters rettigheter til psykiatrisk behandling på eget språk, som de har ifølge norsk lov. Helse Finnmark har ansvar for å tilrettelegge og organisere helsetilbudet slik at denne retten kan realiseres. Tilgangen til samiskspråklige spesialister og personell i et samiskspråklig miljø som bl.a. Karasjok, vil sikre at den svakeste gruppen pasienter, nemlig pasienter med alvorlige og kroniske psykiatriske lidelser, får en likeverdig helsetjeneste. Det er viktig at også DPS Vest- og Øst-Finnmark har et særskilt fokus på tilbudet til den samiske pasienten gjennom bl.a. å beholde og rekruttere samiskspråklige helsearbeidere, og ved å ha fokus på kulturkompetanse. SANKS har også i denne sammenhengen et utdannings- og veiledningsansvar. Det har vært vanskeligere å rekruttere fagfolk og spesialister til Lakselv sammenlignet med Karasjok. Dette har forhindret at SANKS kan tilby spesialistutdanning i voksenpsykiatri på samme måte som i barne- og ungdomspsykiatri. En samling av spesialisthelsetjenestene i en framtidig Samisk helsepark vil skape et tilstrekkelig stort og variert fagmiljø som vil tiltrekke seg og stabilisere spesialister og gjøre spesialistutdanning mulig. Sterke og robuste fagmiljøer med døgnenheter i Alta, Karasjok (SANKS) og Tana At den psykiatriske virksomheten i Helse Finnmark konsentreres på færre enheter enn i dag, vil i større grad sikre at fagmiljøene kan opprettholde faglig kvalitet og stabile behandlingstilbud. Det som naturlig peker seg ut når det gjelder framtidig organisering, er en videreutvikling av tre større DPSsentra: Alta, Karasjok (integrert i SANKS) og Tana. En slik tredeling vil, etter vår mening, være det optimale dersom man både skal ta hensyn til befolkningens og kommunenes behov for geografisk nærhet til tilbudene og nødvendigheten av å sikre stabile og levedyktige fagmiljøer. Det vil bidra til å effektivisere faglig og administrativt samarbeid og gi bedre utnyttelse av spesialistressursene. Det er fritt sykehusvalg i Norge der pasienter kan velge behandlingssted ut fra hvor det til enhver tid er ledig kapasitet. Finnmark bør i større grad betraktes som ett felles opptaksområde og ikke geografisk oppdelt etter folketall. Døgnenhetene bør kunne samarbeide slik at pasienter kan legges inn ved den avdelingen som til enhver tid har ledig kapasitet, uavhengig av pasientens bosted. Likevel bør lokale pasienter prioriteres grunnet behandlernes kjennskap til lokalmiljø og dets behandlingsapparat. Mer robuste fagmiljøer forutsetter en videreutvikling og styrking av samarbeidet innad i DPS-ene og mellom DPS- ene. Innad i DPS- ene gjelder det å samarbeide tettere mellom PHBU, VPP og 2

17 døgnenhetene. Dessuten bør DPS- ene seg imellom etablere faste faglige møter, samordne inntak av pasienter, og bruke sine samlete fagressurser mer fleksibelt. I et framtidig Finnmarksykehuset bør det etter vårt syn også legges organisatorisk til rette for at psykisk helsevern kan samarbeide tettere med somatikken. Den viktigste enkeltfaktoren for å skape og opprettholde et sterkt fagmiljø, er tilstedeværelsen av spesialister (psykiatere og psykologspesialister). Dersom mulighetene for rekruttering og stabilisering av disse faggruppene svekkes, har alle andre gode tiltak liten hensikt. Det er spesielt én ting som framstår som helt sentral for rekruttering og stabilisering av leger og psykologer, nemlig at institusjonen er godkjent som utdanningssted for spesialistutdanning. Det er viktig å sikre at denne muligheten er tilstede på alle de tre DPS- ene, også i en ny framtidig organisering. Det betinger bl.a. at det på hvert DPS finnes både polikliniske tilbud og sengeplasser samt tilstrekkelig fagpersonell. 2 Anbefaling om å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. 3

18 Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o Lokalisering, antall team og stillinger Finnmark fylke er landets største fylke målt i areal, men landets minste målt i antall innbyggere (74710 innbyggere pr 1.oktober 2013). Antall kommuner er 19 stykker. Finnmark har et større areal enn hele Danmark. Geografiske utfordringer, transportlogistiske, værmessige utfordringer, antall kommuner og lange reiseavstander tilsier at dersom det skal være realistisk å gi tilbud om tilgang til APAT for alle kommuner, så anbefales det å etablere flere team i fylket. Tabell 1 4

19 Lokalisering Framtidig Dagens antall stillinger antall stillinger A. Alta/ Hammerfest 10 0 B. Karasjok/ Lakselv 6 9 lokalisert i Lakselv. I tillegg har de pt en sekretær ressurs C. Tana/ Kirkenes lokalisert i Tana Antall stillinger 23 12,2 Dette utgjør 23/ 100 % stillinger. Inkluderer også lederfunksjonen og 1-2 ansatte med ruskompetanse pr team. A. Team Alta/Hammerfest: Arbeidsgruppen anbefaler 6 ansatte i Alta og 4 ansatt i Hammerfest. Denne arbeidsstedsplasseringen er foretatt fordi det ansees som viktig å kunne gi et tilbud raskt til de omkringliggende kommunene. Teamet i Hammerfest kan enten lokaliseres på sykehuset i Hammerfest, en samlokalisering kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved BUP Hammerfest. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Belastningen ifht turnus må fordeles. Det skal være en leder. B. Team Karasjok/Lakselv: Arbeidsgruppen anbefaler 3 ansatte i Karasjok og 3 ansatte i Lakselv. Teamet vil bli en svært viktig samarbeidspart ifht samisk helsepark. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. Teamet skal ha en leder. C. Team Tana/ Kirkenes: Arbeidsgruppen anbefaler 4 ansatt i Tana og 3 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. En kan gjøre en samlokalisering med Kirkenes sykehus noe som kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved VPP og BUP Kirkenes, slik som i dag. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Teamet skal ha en leder. Teamene deler merkantile tjenester med de øvrige enhetene i DPS ene. 5

20 3 Anbefaling om et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 4 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Faglig innretning - Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. - Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. - Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. - Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. - Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. - Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. - Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. - Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. - Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. - Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og 6

21 psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig Itstøtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. 7

22 - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi - Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. - Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. 5 Anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er som følger: Arbeidegruppen går innn for at Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter samorganiseres i Samisk helsepark. En samorganisering og samlokalisering vil etter gruppas mening gi flest synergieffekter faglig og økonomisk. Gruppa går videre inn for at alle enhetene i Samisk helsepark lokaliseres til Karasjok og at det bygges et nytt bygg for Spesialistlegesenteret på området for SANKS. Samisk helsepark skal gi tilbud om behandling til pasienter i opptaksområdet og samiske pasienter fra hele landet som ønsker det. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tildelt midler til kompetansesenterfunksjoner. Dette har ført til en utvikling av kliniske tilbud, samt forskning og fagutvikling innen psykisk helsevern. Ved Spesialistlegesenteret har det derimot skjedd en redusksjon av stillinger de senere årene. Arbeidegruppen foreslår derfor en økning i funksjoner og stillinger her, mens det innen psykisk helsevern og TSB anbefales en reorganisering og utvidelse av tilbudene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For psyksk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås: o Opprettelse av nye legespesialiststillinger innen spesialitetene geriatri, fysikalsk medisin/rehab og pediatri o Utvidelse av eksisterende ambulering til senteret innen flere spesialiteter som gyn, lungesykdommer, ortopedi, reumatologi og ØNH o Opprettelse av et geriatri-/demensteam og fysikalsk/rehab team som samarbeider nært med de samiske kommunene. Opprettelse av 6 sengeplasser i samarbeid med Karasjok kommune for utredning innen de to områdene o Gjenåpning av laboratorium og røntgentjenester o Opprettelse av flere hjelpepersonellstillilinger som kreftsykepleier, sykepleier, audiograf, radiograf, bioingeniør, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ergoterapeut o Oppbyggingen av nye tilbud skjer etter en opptrappingsplan o Private samiske avtalespesialister innlemmes i Samisk helsepark Økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykistrai, somatikk og TSB. Det søkes om statlige midler til et prøveprosjekt med Kautokeino kommune innen psykiatri og med Karasjok kommune innen geriatri/demens Felles FoU enhet for alle enhetene. FoU enheten styrkes for å møte behovet finnen alle tre områdene og for økt forskning innen de tre feltene 8

23 Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter for kronisk sykdom Utdanning av samisktalende helsepersonell; både gjennom praksisplasser, hospitering og spesialistutdanning. Videre vil veiledning, undervisning og samarbeid være sentrale oppgaver. Økt grad av kompetanseoppbygging Arbeidegruppen anbefaler at det utarbeides en plan for brukermedvirkning. 9

24 Finnmarkssykehuset HF Anbefaling fra prosjektgruppen Prosjektgruppemøte 11. november 2013, fra kl til 15.30, i Alta Tilstede: Inger Lise Balandin; Gunn Heatta, Robert Kechter, Inger Lise L. Bjerknes, Åse Mathisen Holberg (på videokonferanse), Cecile Javo (Overlegeforeningen), Tove Berg (Mental helse), Solbjørg Henningsen (Mental helse) Linda Daniloff (RIO), Solfrid Skoglund (HVO) og Aina Irene Olsen. Eli Haaland (NSF)og Heiko Rachpichler hadde meldt forfall. Sak om Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 5 delprosjekter arbeidsgruppenes anbefalinger 12. februar i år vedtok styret i Helse Finnmark HF prosjektdirektivet for ovennevnte prosjekt. Prosjektet er et underprosjekt av overordnet Strategisk utviklingsplan for Helse Finnmark HF. Etter styrets vedtak ble det utarbeidet omfattende mandat for hver arbeidsgruppe/fagområde. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter for følgende områder/fagområder: 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. 2. Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. 3. Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. 4. Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. 5. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. I tillegg skulle det vedtas en ny organisasjonsmodell for Klinikk psykisk helsevern og rus. Administrerende direktør har etter ønske fra klinikksjef for psykisk utsatt del to av målsettingen. Arbeidet med å utarbeide en ny organisasjonsmodell vil starte umiddelbart etter at styret har behandlet foreliggende sak. 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende tre steder (en reduksjon fra 4 til 3 steder): Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. 1

25 Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Forslag til vedtak i prosjektgruppen. Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Antallet døgnplasser reduseres fra 37 til 33 plasser. Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. o Døgnenheten i Lakselv legges ned og de 8 sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). Den sjøsamiske kulturen må ivaretas ved flytting til Karasjok. o Døgnenheten i Tana, med i alt 10 døgnplasser videreutvikles. o Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering. 2. Anbefaling om å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. 2

26 APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutt-tilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: 3

27 o Hovedmålgruppen til APAT er mennesker som trenger akutt hjemmebehandling. Kjernegruppen skal være mennesker med psykose, alvorlig stemningslidelse og suicidalitet. Dette er mennesker som er for syke til å møte på poliklinikk og hvor døgnbehandling kan avverges. Det forusettes at individuelle trygghetsfaktorer er til stede. Det samme gjelder forsvarligheten. Ved tilgjengelig kapasitet skal APAT behandle andre pasienter, for å unngå unødige innleggelser i døgnavdeling. Dette kan være pasienter som har behov for støtte og forebygging av tilbakefall og som nødvendig forsterking til kommunehelsetjenesten. o Hjemmebehandling krever at det alltid skal være to fagpersoner som reiser ut. o APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. - Det etableres APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. - APATeam Karasjok/Lakselv med 4 ansatte i Karasjok og 4 ansatte i Lakselv. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. - APATeam Tana/ Kirkenes med 4 ansatte i Tana og 4 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. o For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. o Det første APATeam etableres i av de ansatte i ambulant team i Lakselv, kan fra 2014 omorganiseres til APATeam knyttet avdeling med stabsfunkjon. Evaluering og viktige erfaringer videreføres til de to andre APATeamene som reetableres i 2015 og de siste i Det forventes at de tre teamene samarbeider med hverandre og med andre interne og eksterne samarbeidspartnere. o APATeamene i foretaket skal ha i alt 23/100 % stillinger. Dagens 12,2 stilinger (6 av 9 i APATteam og 3 i nasjonale tjenester i Midt og 3,2 i Øst-Finnmark) skal inngå i APAT, som betyr 16, 8 nye stillinger må finansieres. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. o De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres ikke som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling, men knyttes til stab i døgenenheten og/eller til VPP. Erfaringer med organisatorisk tilknytning skal evalueres etter 1 år, tidlig i 2015 og evt. endres. o Åpningstider for teamet vil være fra hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akuttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. o Det opprettes et direkte telefonnummer til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gis nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. o Henvisere er fra offentlige tjenester. Det åpnes ikke for at pasient kan henvise seg selv til APAT. o APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. o APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. o Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. o Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. o Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen må innføres. 4

28 o o o o o o o o o APAT skal konsulteres ved alle akutte innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle akutte innleggelser i DPS-ene og ikke minst til UNN/Åsgård. Det må sikres at det er de riktige pasientene som sendes til sykehusavdeling. APAT skal registrere alle oppdrag, bruk av tid, ressurser, antall besøk hjemmet, samarbeid med andre, brukertilfredshet ved hvert hjemmebesøk med mer. Det må utarbeides en felles manual for å dokumentere viktig informasjon om tilbudet og læring. HoNOS tas i bruk av APATeam. Klinikk PHV og TSB må sikre et godt samarbeid innad og eksternt til beste for befolkningen i fylket. APAT skal etablerer egne hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. APAT må samarbeide systematisk og utarbeide rutiner for dette sammen med kommunene. Fra 2014 skal det etableres et desentralisert vaktording i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård. Dette som et viktig tiltak for å sikre akuttilbud gjennom døgnet (24/7). Bakvaktsordningen skal i hovedsak benytte videokonferanse (jf. erfaringer fra DeVaVi ved UNN). Standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark videreføres. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal behandles i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. Ledsagerordningen prioriteres og utvides, det må sørges for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket 3. Anbefaling om et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Arbeidsgruppen anbefaler en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Antallet døgnplasser økes fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. o 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken opprettholdes, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut og etableres i løpet 2015, for døgnbehandling innen TSB - og PHV (PHV døgnplasser som flyttes fra Lakselv til Karasjok). Døgnenhetene PHV og TSB skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. 5

29 o Det bygges ut og etableres 8 TSB døgnplasser i Alta i løpet av 2016, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. o Rusteamet i Alta videreutvikles. Det etableres rusteam i 2014 i Hammerfest og Kirkenes, som en del av de voksenpsykiatriske poliklinikkene, med 3 personer i hvert av de nyetablerte teamene. Et flertall i prosjektgruppen stemte for at det skal etableres rusteam i 2014 som en del av de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Kirkenes (prioriteres) og Hammerfest med 3 personer ved hvert av de nyetablerte teamene. De voksenpsykiatriske poliklinikkene i DPS - ene skal gi et tilbud til pasienter med hoveddiagnose innenfor avhengighetskapitlet i ICD 10. Klinikk PHV og rus må arbeide videre med dette, faglig og ressursmessig. PUT og ruspoliklinikken ved FKL i Samisk helsepark i Karasjok samorganiseres. o o o TSB fagfeltet må styrke veiledningen til kommunene. Dette for å sikre gode overganger fra utskriving fra TSB til kommunene, øke sikkerheten og trygghet for pasientene, redusere innleggelser og bidra til en mer helhetlig helsetjeneste. I videre arbeid med rekruttering innen TSB skal det søkes etter og ansettes personer med bruker og pårørende erfaring (erfaringskonsulent). Forslaget om å utrede organisering av rus- og avhengighetstilbudet som en egen avdeling, eller samorganisering med psykisk helsevern ble vedtatt av et flertall i prosjektgruppen. 4 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Arbeidsgruppens anbefaling Faglig innretning o o o o o o o Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. 6

30 o Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. o Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. o Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig Itstøtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. 7

31 - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi o Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. o Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Når det gjelder faglig innretning bes det om at samarbeidsavtalene med kommunen må ha større fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene. Dette må tydeliggjøres ved neste revidering av avtalen. o Arbeidet med å etablere et nevropsykiatrisk team i foretaket team må starte opp i løpet av o PHBU må sammen med VOP utrede og samarbeide om teknologiske løsninger basert på videokonferanse og en evt. bakvaktsordning. o Prinsippet om nærhet til behandling, er et viktig prinsipp spesielt for barn og deres familier. Klinikk PHV og rus må arbeide videre med organisering av tilbudet til barn og unge i Finnmark slik at barn i størst mulig grad skal få tilbud i hjemkommune, med blant annet å etablere faste utekontorer, mer fast og hyppig ambulering, samkonsultasjoner med fastleger, med mer. 5. Anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er som følger: Arbeidegruppen går innn for at Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter samorganiseres i Samisk helsepark. En samorganisering og samlokalisering vil etter gruppas mening gi flest synergieffekter faglig og økonomisk. Gruppa går videre inn for at alle enhetene i Samisk helsepark lokaliseres til Karasjok og at det bygges et nytt bygg for Spesialistlegesenteret på området for SANKS. Samisk helsepark skal gi tilbud om behandling til pasienter i opptaksområdet og samiske pasienter fra hele landet som ønsker det. 8

32 Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tildelt midler til kompetansesenterfunksjoner. Dette har ført til en utvikling av kliniske tilbud, samt forskning og fagutvikling innen psykisk helsevern. Ved Spesialistlegesenteret har det derimot skjedd en redusksjon av stillinger de senere årene. Arbeidegruppen foreslår derfor en økning i funksjoner og stillinger her, mens det innen psykisk helsevern og TSB anbefales en reorganisering og utvidelse av tilbudene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For psyksk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås: o Opprettelse av nye legespesialiststillinger innen spesialitetene geriatri, fysikalsk medisin/rehab og pediatri o Utvidelse av eksisterende ambulering til senteret innen flere spesialiteter som gyn, lungesykdommer, ortopedi, reumatologi og ØNH o Opprettelse av et geriatri-/demensteam og fysikalsk/rehab team som samarbeider nært med de samiske kommunene. Opprettelse av 6 sengeplasser i samarbeid med Karasjok kommune for utredning innen de to områdene o Gjenåpning av laboratorium og røntgentjenester o Opprettelse av flere hjelpepersonellstillilinger som kreftsykepleier, sykepleier, audiograf, radiograf, bioingeniør, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ergoterapeut o Oppbyggingen av nye tilbud skjer etter en opptrappingsplan o Private samiske avtalespesialister innlemmes i Samisk helsepark Økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykistrai, somatikk og TSB. Det søkes om statlige midler til et prøveprosjekt med Kautokeino kommune innen psykiatri og med Karasjok kommune innen geriatri/demens Felles FoU enhet for alle enhetene. FoU enheten styrkes for å møte behovet finnen alle tre områdene og for økt forskning innen de tre feltene Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter for kronisk sykdom Utdanning av samisktalende helsepersonell; både gjennom praksisplasser, hospitering og spesialistutdanning. Videre vil veiledning, undervisning og samarbeid være sentrale oppgaver. Økt grad av kompetanseoppbygging Arbeidegruppen anbefaler at det utarbeides en plan for brukermedvirkning. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: For å få synergieffekter faglig og økonomisk må Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter legges inn som en del av Samisk helsepark. Arbeidet med planlegging av et tilbud innen somatisk spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen må arbeides videre med i nært samarbeid og sees i sammenheng med Stratgisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Arbeidsgruppens rapport må benyttes i det videre arbeidet. o For psyksk helsevern og TSB skal det opprettes: - En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering. - Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB 9

33 Prosjektgruppen ber om at direktøren i Finnmarkssykehuset følger opp prosjektgruppens anbefalinger og arbeidsgruppens rapporter, som vil sikre at målsettingen med arbeidet blir realisert. Referent: Aina Irene Olsen 10

34 Direktøren Referat foretaksledermøte 12. november 2013 Til stede: Initialer Meldt forfall: Administrerende direktør Hans Petter Fundingsrud HPF Administrasjonssekretær Astrid Balto Olsen (referent) ABO Utviklingssjef Anne Grethe Olsen AGO AGO Økonomisjef Stein Erik Breivikås SEB SEB HR-sjef Lena E. Nielsen LEN Medisinsk fagsjef Harald Sunde HS Drifts- og eiendomssjef Øyvin Grongstad ØG ØG Administrasjonssjef/Foretakscontroller Ole-Martin Olsen OMO Kommunikasjonssjef Ivar Greiner IG Klinikksjef Klinikk Hammerfest Vivi Bech Brenden VBB Klinikksjef Klinikk Kirkenes Rita Jørgensen RJ Klinikksjef Klinikk Prehospitale tjenester Jørgen Nilsen JN Forlot møtet 0935 Klinikksjef Klinikk Psykisk helsevern og rus Inger Lise Balandin ILB Prosjektleder Aina Irene Olsen deltok under dette møtet. Møtet er et styringsgruppemøte i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Sak nr: Sakens navn: Ansvar Status 208/2013 Styringsgruppemøte i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Beslutning Adm. Direktør innledet saken om rammebetingelser i prosjektet, Han takket alle de som har bidratt i det store arbeidet og for et meget godt arbeid. Styringsgruppen besluttet følgende: Frem mot drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene skal administrerende direktør arbeide videre med alternative forslag til beslutningspunkter, som skal legges frem for styret den 5. og 6. desember Det vil tas utgangspunkt i arbeidsgruppenes anbefalinger, men først og fremst vil de økonomiske konsekvensene belyses. Arbeidet med planlegging av et tilbud innen somatisk spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen må arbeides videre med i nært samarbeid og sees i sammenheng med Stratgisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Arbeidsgruppens rapport må benyttes i det videre arbeidet. Pasienter, ansatte, ledere og samfunnet skal gis god og riktig informasjon. For å ivareta dette skal det utarbeides en kommunikasjonsstragi, både for internt og eksternt kommunikasjon. Møtet avsluttet kl Side 1 av 1

35

36

37

38 Videreutvikling og organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord HF. Tilbakemeldinga skrevet av rus- psykiatritjenesten i Berlevåg. Må først få nevne at det er kort tilbakemeldingsfrist på denne høringen. For å komme med en tilbakemelding på høringsdokumentet, er det viktig å stoppe litt opp, se tilbake på hvordan det var, hva som skjedde og hvordan det er nå. Dette er viktig for å få en mest mulig objektiv tilbakemelding. I høringen ligger hvordan man ser for seg fremtidens rusomsorg i Finnmark. Har sett på det som går direkte på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem ( TSB). Erfaring med rusomsorg/behandling/ettervern og oppfølging i Finnmark i snart 20 år, i samarbeid med helsetjenesten i kommunene, Kriminalomsorgen, Fylkeskommunen, Nav og Helse Nord, gir oss et godt bilde av utviklingen de senere år. Hvordan det var, og hva som skjedde. Fra den gang det var fire typer tilbud om behandling i Finnmark (Finnmarksklinikken, Klinikk Nord, Finnmarkskollektivet og Evangeligesenter). Fra den gang rusbehandling var et fylkeskommunalt ansvar, til det ble et statelig ansvar å ivareta behandling av rusmiddelavhengige. Tilbud som var samfunnsøkonomisk besparende. Og en del av mangfoldet. Hvordan det er nå. Mangfoldet innen rusbehandling for finnmarkingen i dag, er lite synlig. Finnmarkingen må langt ut av fylket for å få mangfold. Pasienten selv kan ikke velge blant det mangfold som faktisk var tilgjengelig for kun få år siden innen fylket, med gode resultater og økt livskvalitet for veldig mange finnmarkinger og deres pårørende. Den nye regjering ønsker mye mer satsning på mangfold, utbygging av døgntilbud, mer bruk av privat kapasitet. Det er vanskelig å se at Finnmark ikke blir berørt av denne satsning på TSB. Høringen. Hovedbudskapet i høringen er at man har som mål, på sikt, å bruke minst mulig døgnplasser innen TSB, det meste av behandling skal skje poliklinisk og da i pasientens hjemkommune. Man ønsker å få til tidlig intervensjon og barn av pårørende skal være et prioritert fokus. Man ønsker videre et fokus på forebygging. Forstår det slik at i denne videreutvikling av TSB skal det meste av behandling foregå i et nært samarbeid med pasientens fastlege, noe som nok vil føre til en del utfordringer i småkommuner med mye bruk av vikarleger og kommuner med dårlig legedekning. Den faglige kompetanse i kommunene ligger det også noen utfordringer i. Det oppleves allikevel som om deler av denne videreutvikling av TSB er nytenking. Den har mange elementer i seg som er spennende. Man sier den er utprøvet sør i Nordland med godt resultat, i et begrenset område. Det å skulle gjennomføre dette i Finnmark, med adskillig større avstander, stengte vinterveier, kolonnekjøring og andre klimamessige utfordringer kommer nok til å bli vanskelig. Her tvinger det seg nok frem det å utnytte telematikk i langt større grad enn i dag. Her savnes det hvordan man i praksis har tenkt å drive poliklinisk behandling i kommunene, hvilke ressurser som må til og ansvarsforholdet TSB/kommunene, økonomien i planen, samt ettervernet.

39 Samhandling er et punkt i høringen som vil by på store utfordringer i tiden fremover, og det presiseres at foretaket må prioritere arbeidet med samordning av tjenestene som retter seg mot personer med rusmiddelproblemer; kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenesten, fengslene og alle de øvrige sektorene i spesialisthelsetjenesten. Dette vil føre til at kommunene vil få et betydelig større ansvar. I høringen står det at det er viktig å følge med på og diskutere hvilke økonomiske og faglige konsekvenser dette vil kunne få for kommunens oppfølging av pasientgruppen, og også hvordan pasientene vil oppleve denne dreiningen. Det er grunn til å tro at den økonomiske biten i dette må være solid og være på plass før kommunene får det faktiske ansvar. For mange småkommuner kan dette medføre økt interkommunalt samarbeid i kjøp av helsetjenester, for eksempel psykologtjenester. Samarbeid, som i seg selv ikke er noe negativt, har utfordringer i form av avstander, værforhold og økonomi. En brukerundersøkelse virker inutgangspunktet ganske så søkt, når man bruker tilbakemeldinger fra et fåtall leger som mal for hvor bra Finnmarksklinikken er i å gi effektiv og resultatbasert behandling. Altså god behandling med gode resultater. Man burde heller ha gjennomført en brukerundersøkelse blant alle de pasienter fra Finnmark som har vært til behandling de siste 10 år. En stor spørreundersøkelse av tidligere pasienter med pårørende ville sannsynligvis vært en viktig del av en evt. vurdering av behov for behandlingstilbud innen TSB. Det ville vært en god indikator på hva befolkningen ønsker og ikke minst, hva som er god og effektiv rusbehandling. Det kan oppleves som om denne videreutvikling er et ønske om så stor forandring innen TSB, at det er for stort til bare å gjennomføre, uten at alle mulige konsekvenser er drøftet. Dette har store konsekvenser for en stor del av befolkningen, ikke bare rusavhengige, men også pårørende. Konklusjon Bruk eksisterende godt utprøvde tiltak, få på plass mangfoldet, gjør det tilgjengelig for de rusavhengige/pårørende i kommunene og styrk ettervernet. Ettervernet er nøkkelen til bedre livskvalitet for den enkelte rusavhengige og deres familie/pårørende. Ettervern må bestå av tilbud om bolig for de som mangler det og at det legges til rette for en meningsfylt hverdag på hjemplassen. Flere tilbud, som for eksempel Kafe Blå i Porsanger. Hjelp til selvhjelp i kommunene må det satses på ved bruk av frivillige, ildsjeler, møteplasser og lignende. Brukermedvirkning i en annen dimensjon enn den høringsdokumentet snakker om. Veldig mange stiller opp i kommunene, og det offentlige må også bidra med økonomiske midler for å få dette til.

40 Helse Finnmark HF v/ prosjektleder Aina Olsen Sykehusveien Hammerfest Jnr.60/2013 Dato: HØRINGSUTTALELSE Viser til Prosjektet; Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF med 5 delprosjekter som Delta mottok pr e-post Høringsfristen innen Delta skal bemerke at høringsfristen på knappe 2 uker på dette prosjektet er altfor kort og kan neppe oppfattes som seriøst. For Delta fremstår det da, med en slik kort høringsfrist, som en proformasak. Samlet sett: Disse delprosjektene vil i så måte styrke tilbudet enkelte plasser, men vil igjen ha stor økonomisk belastning for helse foretaket. Ved å gjennomføre dette vil det med all sannsynlighet gå på bekostning av andre store prosjekter Helse Finnmark HF har pr i dag, noe som ikke kan anbefales. Prosjektgruppen anbefaler ikke at Tana skal over til nye Kirkenes sykehus på bakgrunn av at de innehar nødvendig kompetanse samt samisk bakgrunn. Dette er selvmotsigende da Lakselv sitter med samme kompetanse, inkl. samisk bakgrunn og kulturforståelse, men denne avd er det ønskelig å bygge ned / flytte, noe Delta stiller seg uforstående til. Slik Delta ser det så vil disse prosjektene medføre kutt i antall stillinger, men Delta kan ikke se hva de har tenkt videre med disse ansatte. Vil de få tilbud om annet tilsvarende arbeid? Det er videre ønskelig at det skal være et tverrfaglig samarbeid innenfor rus og psykiatri, men begge disse områdene krever hver sin spesialitet. En sykepleier med sitt fagfelt innenfor rus vil ikke kunne bistå pasienten på lik linje med en sykepleier som innehar sitt fagfelt innenfor psykiatrien og omvendt. På hvilke måte kan en påstå at dette vil styrke pasienttilbudet? Det har heller ikke vært tid og anledning til å gjennomføre en brukerundersøkelse rettet mot pasienter og pårørende pga tidsmangel. Bare på bakgrunn av dette burde prosjektene blitt noe utsatt da de spiller en viktig rolle i dette. Høringsfristen fremstår for Delta som uhensiktsmessig og dette er altfor for en så omfattende utredning. Delta E-post: marit.rakfjord@helse-finnmark.no TLF: Sykehusvn.35 WEB: En arbeidstakerorganisasjon i YS 9613 Hammerfest

41 Delta skal bemerke: Delprosjekt: Planlegge og etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Prosjektgruppen mener at de vil ivareta den samisktalende pasient ved å flytte DPS et til Karasjok. Dette mener Delta ikke er korrekt på grunnlag av at det er både sjøsamer og samer i indre strøk. Disse 2 gruppene har forskjellig kultur / språk (innlandssamisk kontra sjøsamisk). Det er også kjent at den sjøsamiske befolkningen til tider har følt seg tilsidesatt av innlandssamer. Her kan det fryktes at de sjøsamiske pasientene ikke ønsker å komme for behandling til Karasjok og søker seg til en annen behandlingsinstitusjon, noe som igjen kan føre til økte transportkostnader. Lakselv har i de siste årene blitt modernisert, de har en stabil bemanning og samisk kompetanse. De ligger ved kysten og de kan ivareta de sjøsamiske pasientene. Lakselv har i tillegg flyplass noe som vil gjøre ambuleringen av spesialister noe enklere., samt tilreisende pasienter. Det er ca 7 mil til Karasjok fra Lakselv og det sier seg selv at reiseveien blir lengre og risikoen for mindre ambulering er tilstede. Det må også tas med i vurderingen at Karasjok er en liten plass og rekruttering av spesialister og personell kan være noe vanskelig. Omorganiseringer er som kjent også en belastning, ikke bare for ansatte, men også for befolkningen som har dette tilbudet som nå muligens forsvinner. Videre står det; det er nærliggende og anta at en del av innleggelsene på Unn/Åsgård kunne vært unngått, og dermed kunne også transportkostnader vært redusert. sitat slutt. Her er det snakk om rutiner hos legevakt og fastlege med mer. Hvis informasjon ikke kommer ut til de aktuelle er det naturlig for behandler å ta kontakt med Unn / Åsgård da de innehar nødvendig kompetanse. Informasjonen ut er for dårlig. I dokumentet under pkt. 4.3 vises det til at det er 9 ansatte i Lakselv samt 1 sekretærressurs, men i fremtidig antall stillinger vil det bli 6 ansatte igjen fordelt på team Karasjok / Lakselv. Det står ingenting om hvor de resterende 3 skal være, noe som er bemerkelsesverdig da dette vil føre til oppsigelser av ansatte. I dette delprosjektet kan ikke Delta se at det er mange prosjektmedarbeidere fra Porsanger kommune, noe som er kritikkverdig da dette omhandler deres kommune. Med vennlig hilsen Marit Rakfjord Foretakstillitsvalgt Side 2 av 2

42 Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF Att: Hans Petter Fundingsrud og Aina Olsen Data: Høringssvar - Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Norsk Ergoterapeutforbund takker for invitasjonen til å gi tilbakemelding på Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og vil gjerne komme med følgende synspunkter på de ulike delprosjektene. Vil innledningsvis bemerke den korte høringsfristen som har gjort det vanskelig å gå så grundig inn i rapportene som ønsket. Vi har særlig sett på organisering, kompetansesammensetning og arbeidstider. Rapport - Delprosjekt: Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfagligs spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. Når vi etablerer dette tilbudet må vi ha pasienten i fokus og lage et system så fritt for byråkrati som mulig. Vi er svært positive til at døgntilbudet utvides og etableres på to steder i fylket. Vi er dog mer bekymret for oppfølgingen poliklinisk for pasientene i Øst Finnmark. Alta har etablert et rusteam og FKL har ruspoliklinikken. Nå har FKL satt en ansatt til å ha et særskilt ansvar for ruspasientene i Øst-Finnmark, men vi er i tvil om det er godt nok med én ambulerende behandler på hele Østfylket som skal følge pasienter kontinuerlig. Vi ønsker at det skal ses nærmere på å legge tilrette for at det etableres et rusteam i øst også, eller at opprette noen rusbehandler stillinger som tilknyttes ambulant psykiatrisk akutt team (APAT) Ved å knytte russtillinger til eksisterende team vil det bli større og felles fleksibilitet. Pasienter vil kunne få behandling raskt, og dersom APAT skal organiseres i egen enhet bør dette også inneholde rusteam for å få større enheter. Pkt Behandlingsfilosofi og metode og pkt 6.1 kompetansekrav Ergoterapeuter er opptatte av hverdagsmestring (aktiviteter i dagliglivet). Bemanningen i TSB skal være tverrfaglig sammensatt. Både når det gjelder samarbeid med hjemkommuner og i kartlegging, rehabilitering og ettervern er vår yrkesgruppe helt sentral. > Lokal medlemsgruppe [Adresse] Telefon: [Telefon] post@ergoterapeutene.org Bankgiro: [Bankgiro] Organisasjonsnummer: NO [Org.nr] MVA

43 Ergoterapeuter har fokus på det daglige livet; rutiner som pasientene vil møte når de skrives ut (døgnrytme, matlaging, innkjøp, fritidsinteresser, jobb etc.). Vi anser det derfor svært naturlig at vår kompetanse også inkluderes under yrkesgrupper som skal være tilgjengelig. Rapport - Delprosjekt: Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. Vi støtter arbeidsgruppens anbefalning i forhold til å ha døgntilbud lokalisert på tre steder i fylket. Vedr. Pkt 2. 9 Behov for spesialister og fagfolk: Spesialisthelsetjenesten skal ha kompetanse på utredning/diagnostikk, behandling og rehabilitering. Det er foreslått følgende faggrupper inn i døgnenhetene leger, psykologer, klinisk sosionom og pleiepersonale med hovedvekt på sykepleiere. Vi stiller oss undrende til at bla. Ergoterapeuter ikke er tatt med i denne kompetanseoversikten. Ergoterapeuter har kompetanse både i forhold til utredning og ikke minst i forhold til rehabilitering og behandling. Vi anser det som en selvfølge at døgnenhetene i fremtiden også skal inneha denne kompetansen med tanke på færre ligge døgn og vridning fra døgn til dag. Det er viktig at på den korte tiden pasienten er inne får en best mulig tverrfagig utredning. Ergoterapeuter har en unik kompetanse på tilrettelegging/behandling slik at pasienten selv skal kunne fungere best mulig i eget liv. Rapport - Delprosjekt: Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. Vi støtter arbeidsgruppens anbefalning i forhold til en ny organisering av disse teamene. Dagens to team må videreutvikles og det må etableres ambulante akutteam ved alle DPS slik at man kan lykkes med å snu pasientstrømmen til Unn, Åsgård. Det bør igangsettes oppstart av nye team/endring eksisterende team samtidig. Vi støtter forslag om at 2-3 personer har ansvaret for igangsettingen av APAT I foreslått organisering har vi noen merknader som vi mener er viktige å se på før man tar den endelige avgjørelsen hvordan disse teamene skal se ut: Pkt 4.3 Lokalisering, antall team og stillinger Pkt 4.4 Åpningstider 24/4 tjeneste modell Felles kommentarer nedenfor Pkt 4.6 Kompetanse, stillingstørrelse og turnus 2

44 Teamene er foreslått geografisk slik at det skal nåes ut til befolkningen i Finnmark, dette er veldig bra. For å få til en åpningstid med 24/7 hele året ser vi noen utfordringer i forhold til antall foreslåtte stillinger pr DPS. Det må ses på hvordan det er mulig å etablere en turnus med for eksempel kun 6 stillinger ved DPS Midt/Sanks med hjelp fra Døgnenheten netter. Teamenes hovedfunksjon, forhindre innleggelser ved UNN, vil si økt hjemmebehandling. Pga lange avstander, mye vær, kommunale åpningstider (stengt etter kun legevakt) er det uforsvarlig at det er færre enn to ansatte på vakt fra APAT helger og netter. På denne måten blir det forsvarlig behandling, trygghet for ansatt og grei arbeidsbelastning vedr. reiser/kjøretid etc. Eks for å få helger til å gå opp med dag/aften vil det kreve 4 ansatte pr helg, minimum 12 ansatte pr team for å få helgeturnus til å gå opp. Det vil også kunne være behov for lokale variasjoner, for eksempel Alta har befolkningsgrunnlag for at et team skal jobbe 24/7 (utenom netter), mens det for eksempel i Karasjok vil kunne se annerledes ut. Det bør kartlegges når trykket er og tilpasse turnuser og åpningstider ut fra dette. Et forslag vil kunne være at det er ne fylkesovergripende telefon helger, netter hvor pasienter, fagfolk kan henvende seg. Dette videreformidles til APAT når de kommer på jobb om morgenen. Vi foreslår at det utredes (ros analyse) før en slik organisering kan iverksettes. En Finnmarksmodell vil se annerledes ut enn ellers i landet og det vil kunne være behov for lokale variasjoner i organiseringen innad i Finnmark. Portvaktsfunksjon/pinkode for innleggelse: Vi må være forsiktig med å etablere noe som i praksis vil være et forsinkende ledd for akutt syke pasienter. Vi mener at der vaktlege i kommunen helt klart ser at dette er en pasient som er så syk og må ha tvangsbehandling sendes direkte til UNN. I de tilfeller hvor vaktlege er usikker på hvorvidt denne pasient skal sendes eller kan behandles lokalt i samarbeid med dpsene vil det være naturlig å kontakte APAT. Vedr. kompetansesammensetning: Vi er glade for at det skal knyttes både psykiater og psykologspesialist inn i teamene. Men vi stiller oss undrende til at temaet for øvrig kun skal inneholde sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagog og sosionom) Pr i dag jobber det flere ergoterapeuter i APAT team rundt omkring i landet. Teamene skal gi hjemmebehandling. Ergoterapeuter har fokus på pasientenes mestring i hverdagslivet. For å forebygge sykdomsutviking er det viktig å se pasienten ut fra dette perspektivet også, ofte kan små endringer i hjemmesituasjonen gjøre utslag. For at 3

45 pasienter skal få en best mulig helhetsvurdering av sin situasjon og sykdomsutvikling må teamene innholde ulik kompetanse, både helse - og sosialfaglig. Vi ser det som helt naturlig at Ergoterapeuter også inkluderes i kompetansesammensetningen i disse temaene. Gjør for øvrig oppmerksom på at det under punktet må skrives helse og sosialfaglig kompetanse, da sosionom er sosialfaglig. Det kan for øvrig også vurderes om det skal åpnes for at pedagoger skal kunne arbeide i teamene. Rapport Delprosjekt: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. Vi ser at det i rapporten forslås at det minimum skal være 50% psykologspesialister og leger. Vi stiller oss undrende til realismen i et slikt forlag med tanke på rekrutteringsvanskene som allerede eksisterer. Vi foreslår at det gjennomføres en av avklaring av hvilke oppgaver spesialister skal gjøre kontra det andre med klinisk spesialist utdannelse kan gjøre før man legger opp til en så urealistisk kompetansesammensetning. Rapport Delprosjekt: Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. Ingen kommentarer på nåværende tidspunkt. Med vennlig hilsen Ingjerd Elisabeth Eriksen Foretakstillitsvalgt for Norsk Ergoterapeutforbund 4

46 Helse Finnmark HF Direktør Hans Petter Fundingsrud Prosjektleder Aina Olsen Karasjok HØRINGSSVAR FRA OVERLEGEFORENINGEN, KLINIKK PSYKISK HELSEVERN OG TSB: Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Henviser til høringsbrev datert fra direktør Hans Petter Fundingsrud og prosjektleder Aina Olsen vedr. ovenfornevnte utviklingsprosjekt, med vedlagte liste over ønskede høringsinstanser / -personer. Som klinikktillitsvalgt for Dnlf har jeg følgende kommentarer: Et stort antall fagfolk har arbeidet intensivt og gjennom lang tid (januar oktober 2013) for å vurdere og anbefale tiltak når det gjelder nyorganisering av psykisk helsevern og TSB i Helse Finnmark, inkludert Samisk Helsepark. Legeforeningen forventer at de faglige anbefalingene fra dette omfattende arbeidet legges til grunn for direktørens og styrets beslutninger når det gjelder kommende omorganiseringer, og ikke rent økonomiske vurderinger som går på tvers av anbefalingene. Legeforeningen noterer seg at anbefalingene fra arbeidsgruppene er samstemmige, noe som er svært positivt. Det utkrystalliserer seg en struktur med samling av tjenestetilbudene på tre geografiske hovedlokalisasjoner i fylket: Alta, Karasjok og Tana / Kirkenes (sistnevnte foreløpig uklart grunnet økonomiske forhold i prosjektet NKS). Legeforeningen støtter en slik samling av tjenestetilbudene på færre lokalisasjoner fordi det vil gi økt mulighet for rekruttering og stabilisering av spesialister. Alle disse tre stedene bør defineres som utdanningssteder og sikres mulighet for godkjenning av spesialistutdanning. Dette bør gjelde både for den intramurale og ekstramurale tjenesten (avdelingspraksis og poliklinisk praksis), og er det grepet som vi ser som viktigst for en framtidig sikring av tjenestetilbudene i Finnmark. Legeforeningen støtter derfor anbefalingen om at det opprettes to sengeposter innenfor TSB, én i Alta og én i Karasjok, begge med 8 senger. Sistnevnte bør får et særskilt ansvar for diagnostikk og behandling av samiske / samiskspråklige pasienter og inngå i Samisk 1

47 Helsepark. Det vil være både gunstig og framtidsrettet at sengepostene innen TSB og voksenpsykiatri samlokaliseres og samorganiseres. En slik organisering støttes av spesialitetskomiteene i nevnte spesialiteter. Legeforeningen støtter videre anbefalingen om at Jansnes nedlegges og at noen av sengeplassene innen voksenpsykiatri flyttes til Alta og inngår i sengeposten der. Det bør vurderes om noen av disse sengeplassene kan omgjøres til dagplasser. Dette vil være mulig å få til på et sted som Alta med et geografisk tettere befolkningsgrunnlag enn resten av fylket. Legeforeningen støtter også at SANKS / DPS-Midt Finnmark sine sengeplasser i Lakselv flyttes til Karasjok og Samisk Helsepark og samlokaliseres / samorganiseres med sengepost for rusavhengige der. Dette vil effektivisere og styrke SANKS sine kliniske tilbud og sikre utdanningsmulighetene i disse spesialitetene. Legeforeningen ser det som viktig at barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien, TSBtilbudene og somatiske spesialisthelsetjenester samles og integreres i større grad enn i dag. Dette er mulig å få til både i Alta, Karasjok (Samisk Helsepark) og Kirkenes. Legeforeningen støtter anbefalingene fra arbeidsgruppen som har vurdert tilbud og organisering i Samisk Helsepark. En samling og styrking av helsetilbudene rettet mot samisk befolkning er i tråd med statens særskilte forpliktelser overfor den samiske befolkningen og er noe Helse Finnmark naturlig bør videreutvikle. Legeforeningen vil i den forbindelse trekke fram oppdragsdokumentene fra departementet / Helse Nord der det står at SANKS skal videreutvikles som utdanningssted. Dette vil konkret bety at spesialistutdanning innen voskenpsykiatri og TSB styrkes slik at de kommer på høyde med utdanningsmulighetene for spesialiteten barne- og ungdomspsykiatri. Legeforeningen vil presisere at ny organisering av psykisk helsevern og TSB må sikre at DPS funksjonene innenfor SANKS består og kan videreutvikles i tråd med kravene for spesialistutdanning. Det igjen betyr at døgnavdelingen til SANKS opprettholdes og at det etableres en sengepost for TSB i Karasjok (to poster som samorganiseres). Begge disse tiltakene er anbefalt av arbeidsgruppene. Når det gjelder akuttpsykiatriske team, er legeforeningen enige i at disse styrkes og knyttes til en vaktordning slik denne arbeidsgruppen anbefaler. Legeforeningen vil anbefale at teamene knyttes til døgnavdelingene og integreres på en slik måte at fagfolkene som ansettes i stillingene både innehar stabsfunksjon på avdelingen og ambulant akuttpsykiatrisk funksjon. Eksempelvis vil overlegen på akutteamet ha 50% stabsfunksjon på døgnavdelingen og arbeide 50% utadrettet i akuttpsykiatrisk team. Dette vil effektivisere innleggelser / utskrivninger og spare fagressurser. Det skal bemerkes at sengeavdelingene må ha styrket stab dersom de skal kunne godkjennes for spesialistutdanning. Cecilie Jávo, Tillitsvalgt for legeforeningen, klinikk psykisk helsevern og rus 2

48 Ordfører Helse Finnmark Sykehusveien HAMMERFEST Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2013/619-2/ Lisbeth Faltin Høring - videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Kárášjoga Gielda Karasjok Kommune viser til høringsbrev av med tilhørende dokumenter. Kárášjoga Gielda Karasjok Kommune, som er deltaker i et nasjonalt prosjekt om likeverdige helsetjenester initiert av Likestillings- og diskrimineringsombudet, vil berømme arbeidsgruppenes innsats ved utarbeidelse av faglige velfunderte rapporter. Som følge av kort høringsfrist har vi dessverre ikke hatt mulighet til å gjennomgå grunnlagsdokumentene så grundig som ønskelig, men vi har hatt en overordnet gjennomgang av høringsdokumentene og vil komme med følgende innspill: Kárášjoga Gielda Karasjok Kommune ser at det gjennomgående i høringsdokumentene er satt fokus på helhetlige tjenester som er sammenhengende og tilpasset pasientenes behov. Å sikre at befolkningen i Finnmark får helsetjenester som er differensierte, av god kvalitet, likeverdige, tilgjengelige og helhetlige er svært viktig. Samtidig er det i rapportene også tatt høyde for å gi den samiske befolkningen forøvrig nødvendige og likeverdige helsetjenester. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune som er en betydelig samisk kommune er meget glad for at det nå pekes på viktigheten av å samle de samiske helsetjenestene under en paraply gjennom forslaget om å etablere Samisk helsepark. På denne måten får man rettet ytterligere fokus på økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur i behandlingen, noe som igjen er viktig for å sikre rettsikkerheten for den samiske befolkningen. Som vertskommune ønsker vi denne utvidelsen og videreutviklingen velkommen. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ønsker å være en god tilrettelegger gjennom et godt samarbeid om etableringen og videreutviklingen av infrastruktur både rundt oppbyggingen av Samisk helsepark og i denne sammenheng også utbyggingen av Finnmarksklinikken. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ønsker å bidra til samarbeid også om nødvendig boligbygging, herunder viser vi til boligpolitisk handlingsplan for Kárášjoga Gielda Karasjok Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Raddeviessogeaidnu KARASJOHKA KARASJOK Telefaks Org.nr E-post: postmottak@karasjok.kommune.no

49 Side 2 av 2 kommune. Samtidig ønsker vi et godt samarbeid med hensyn til rekruttering av helsefagligpersonale med kompetanse innen samisk språk og kultur. Kommunen er allerede i gang med et rekrutteringsprosjekt Bli helsefagarbeider som vi i fremtiden vil invitere Samisk helsepark til å samarbeide om, og å være med i videreutviklingen av. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune oppfatter at den fremtidige modellen for et Fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF, som Finnmarksklinikken er en del av, framstår som en framtidsrettet og faglig interessant modell som kan styrke fagfelt både innenfor rus og psykiatri, da psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Døgntilbudet i Finnmarksklinikken som er lokalisert i Karasjok består i dag av 12 døgnplasser. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ser det som særdeles viktig å beholde de allerede etablerte døgnplassene i Karasjok, for å imøtekomme de fremtidige nasjonale utfordringene, hvor det forventes at forekomsten av mennesker med rusavhengighet kommer til å øke i årene fremover. Selv om arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser totalt, 8 i Alta og 8 i Karasjok, vil dette likevel svekke det allerede etablerte tilbudet ved Finnmarksklinikken som har et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. I planleggingen av Planlegge og etablere ambulante akutteam (AAT)- psykisk helsevern for voksne hvor det foreslås å etablere APAT (Ambulant psykiatrisk akutt team) som skal sees på som bindeleddet mellom deler av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at en i størst mulig grad kan bidra til sømløse pasientforløp med pasienten i førersetet. Dette etableringen synes Kárášjoga Gielda Karasjok kommune er meget viktig. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ser at samarbeidet mellom primærhelsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten skal sikre at pasienter i akutte situasjoner blir ivaretatt på en slik måte at en i størst mulig grad hindrer at sykdomsbilde og livssituasjon forverres og forringes. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ser derfor meget positivt på forslaget om inngå en definert underordnet samarbeidsavtale mellom APAT og kommunen for å kunne gi et godt tilbud til pasienten. Videre mener vi at samarbeidsavtalen vil være viktig for å pasientens behov for samordnende helsetjenester. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune mener at intensjonen ved å samle et bredt og kompetent fagmiljø, samt å samordne tjenestetilbud på et bredest mulig grunnlag hvor eksisterende ressurser blir utnyttet på best mulig måte ved etableringen av Samisk helsepark, vil styrke innføringen og gjennomføringen av samhandlingsreformen. Gjennom helseparkmodellen mener vi at rekrutteringsmulighetene vil bli styrket både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, som igjen vil bidra til å skape et sterkere og mer robust fagmiljø totalt sett. Oppsummering: Kárášjoga Gielda Karasjok Kommune som vertskommune ønsker å legge praktisk til rette for en utvidelse av spesialisthelsetjenestene i Karasjok og å bidra til faglig samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten der dette er naturlig. Akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS/SANKS. APAT som er en del av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og rus, vil dermed også være et viktig element i et slikt samarbeid. Kommunen har ansvar for legevaktordningen som skal sikre befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Legevaktsordningen omfatter også øyeblikkelig hjelp til personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Samhandlingsreformen og de to nye lovene, Lov om

50 Side 3 av 3 kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid, gir begge klare føringer for helsetjenesten. Samhandlingsreformen legger opp til rett tilbud til rett tid, derfor ser vi det som svært viktig at APAT og døgntelefon opprettes. Ved etablering av Samisk helsepark med de underliggende tjenestene som etableringen foreslås å omfatte, vil samhandlingsreformens intensjoner lettere bli gjeldende også for den samiske befolkningen. Derfor ser vi frem til en god videre samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten som stadig utvikles. Vi ser at akutt- og krisetilbud som er en kjerneoppgave ved DPS/SANKS i 2. linjetjenestenivå kan sammenlignes med Krise- og incestsenter på 1. linjetjenenivå. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune tilbyr i dag i samarbeid med Porsanger, Kautokeino og Utsjok kommune krise og incestjenester til samiske brukere både i Norge og Nord-Finland. Kárášjoga Gielda Karasjok kommune ser det naturlig med samhandling med Samisk helsepark om Samisk Krise og incestsenter, da vi ser at dette ville være en svært naturlig supplement inn i Samisk helsepark. Med hilsen Anne Toril Eriksen Balto Sátnejođiheaddji / Ordfører

51 Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino kommune er tilfreds med at spesialisthelsetjenestene gjennomgås og utredes, samt at det settes fokus på samiske brukere i spesialisthelsetjenesten. Kautokeino kommune har følgende høring til delprosjektene: Til delprosjekt 5- «utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Sámi dearvvašvuoda siida : Den nye samhandlingsreformen sier følgende i St.meld nr. 47 :»En helsetjeneste med større grad av desentralisering av spesialisthelsetjenester, med tilbud også utenfor sykehusene og nærmere pasientene, vil være særskilt positivt for den samiske befolkning. I tillegg vil en slik organisering og større grad av mulighet for stabilitet i samiskspråklige helsetilbud og til utvikling av samisk fagkompetanse. Styrking av primærhelsetjenesten er et viktig satsingsområde for samhandlingsreformen. Generelle tiltak som bedre kommunal organisering, utvikling av fastlegerollen, kommunesamarbeid med robuste fagmiljøer og IKTutvikling, vil være reformer som også vil komme den samiske befolkning til gode. Når det gjelder økonomiske insitamenter overfor kommuner, er det viktig å ta hensyn til samiskspråklige forvaltningsområder da disse har krav til å yte likeverdige helsetjenester på samisk og norsk». Med dette som utgangspunkt vil vi trekke frem følgende i høringen: 1. Kautokeino kommune er den største same-kommunen/reindriftskommunen i Norge og Norden, men har lite tilstedeværelse av spesialister. Dette gjør at befolkningen ofte må reise ut av kommunen for å få behandling av spesialisthelsetjenesten. Dette er påpekt i mandatet til arbeidsgruppen vedr samisk helsepark. Vi ber derfor om at det skjer en tilpasning innenfor spesialisthelsetjenesten for å oppfylle denne mangelen og 1

52 begrunner dette med nasjonale mål og lokale behov i kommunen, ved at det etableres nødvendige spesialisthelsetjenester i kommunen. 2. Vi ber om at Samisk Helsepark sammen med Kautokeino kommune utarbeider et samhandlingsprosjekt, der målet er å ha et team med fagpersonlell fra både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten forankret i kommunen. 3. Kautokeino kommune kan tilby lokaliteter til fast kontor for spesialisthelsetjenester som kan ha kontor i kommunen. 4. Vi ønsker også å være med i en kompetanseoppbygging og kompetansespredning gjennom FoU-virksomhet, å ønsker derfor at Fou-virksomheten samarbeider med kommunehelsetjenesten, og nevner her satsing på forebygging og kunnskap om samisk folkehelse. Med forskere stasjonert i Kautokeino vil muligheten for økt samarbeid med Samisk høgskole og UiT vedrørende urfolksforskning kunne styrkes, samt at det gir nærhet til feltet/samiske områder. 5. Det må sikres bedre tilgjengelighet av spesialister uavhengig av geografiske avstander. Behovet for å styrke det samlede tilbudet innen spesialisthelsetjeneste til samisk må være tilgjengelig og drive ambulant og ha faste tider i kommunene. 6. Økt bruk av telemedisin og telematikk må vurderes i behandling der det er mulig. 7. Kautokeino kommune har per i dag 3 sykestuesenger. Vi ber om at dette utvides med 1 plass slik at det er mulig å utrede og behandle geriatri/demens og/eller rehabilitering i kommunen for å unngå unødvendige reiser for målgruppen. Dette behovet er basert på nasjonale tall fra Kautokeino om befolkningsfremvekst og forekomst av demens i fremtiden. 8. I følge en avklaring av rundskriv I -3. /2013 om spesialisthelsetjenesteloven 6-3skal "Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Vi ber derfor om at innholdet i denne plikten følges opp j.fr rundskrivet. 2

53 Til delprosjekt «Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne» foreslås blant annet å flytte nåværende døgnplasser i Lakselv til samisk helsepark i Karasjok, vil vi bemerke følgende: 1. Det er viktig å tenke at det samiske ikke en entydig og at det finnes kulturforskjeller også i de samiske kommunene, og innad i det samiske samfunnet. Det må derfor tas hensyn til den opparbeide kompetansen i fagmiljøet i Lakselv, og som ikke uten videre bør bygges ned. 2. Det må tas hensyn til geografiske avstander og brukernes tilhørighet til sine områder ved å ha senger tilgjengelig i kommunene. Kommunens eldreråd og rådet for funksjonshemmede har diskutert saken på møte Brukerutvalgene påpeker følgende punkt med arbeidet: 1 Det er viktig med god kommunikasjon internt mellom spesialisthelsetjenestene 2 Det er viktig å ha gode fagmiljø i spesialisthelsetjenestene 3 Lang ventetid må unngås, god tilgjengelighet er viktig. Til slutt vil vi bemerke de utfordringer Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen presenterer, og som berører primærhelsetjenesten. Disse er: Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne 3

54 Hovedgrep som trekkes frem i samhandlingsreformen, som har betydning for fremtidige helsetjenester i kommunene: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny fremtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Man vil søke å sikre en framtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Helsepolitikk dreier seg i stor grad om trygghet for befolkningen, både i den forstand at gode tjenester er tilgjengelige når de trengs, og at tilgjengeligheten gir befolkningen en trygghet i forhold til det offentlige tjenestetilbudet. At spesialisthelsetjenesten leverer kvalitativt gode tjenester, som tar opp i seg teknologi- og metodeutvikling som nasjonalt og internasjonalt skjer innenfor medisin og helsefag, er et viktig grunnlag for befolkningens trygghet. I samhandlingsreformen er det en ambisjon å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Dette kan primært skje på to måter. For det første vil en riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten legge til rette for at spesialisthelsetjenesten i større grad kan konsentrere seg om oppgaver der de har sitt fortrinn, de spesialiserte helsetjenestene. For at det andre kan et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. Det er et overordnet mål for statens helsepolitikk å sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper av brukere, på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. Med dette som bakgrunn er det viktig å utvikle tjenester som både faglig og organisatorisk tar hensyn til og er tilpasset den samiske befolknings særskilte kultur, språk og bosettingsmønster. 4

55 Med hilsen Mikkel Ailo Gaup Rådmann (sign) 5

56 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Deres ref. Vår ref. 2013/880 Dato av 1 Høringsnotat: Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse i BUP ene. Dersom en slik høyere, mer spesialisert kompetanse skal komme barn og unge til gode, må den være tilgjengelig ute i kommunene. Vi vet av erfaring at barn og ungdom som har psykiske problemer, i svært liten grad vil møte til timer i Karasjok når det innebærer reise på flere timer hver vei. Mulige løsninger kan være: A. At psykologer og psykiatere må reise ut for å møte brukere av tjenesten (noe de i dag gjør i liten eller ingen grad). B. At en bygger opp satellitter utenfor hovedkontorene (noe arbeidsgruppen ikke har anbefalt, men som vi ser behov for.) Dette er for at barn- og unge i større grad skal kunne ha mulighet til å ha tettere oppfølging fra BUP, med hyppigere behandlingsfrekvens. For barn fra Nesseby er det over 400 km tur/retur til SANKS. Tilgjengelighet til tjenester er viktig, og særlig for barn. Det å ha satellitter eksempelvis i Tana vil gi en større tilgjengelighet for tjenester for barn og ungdom i vår kommune. Hva skal alternative til satellitter være? Det er en viktig diskusjon for vår kommune, da vi er en av kommune som har lengst vei til den lokale bup`en C. At en styrker de ambulante teamene både i forhold til kompetanse og antall fagpersoner. 2. Familieenheten fungerer kanskje bra, men vi ser behov for et sterkere fokus på- og utvidet tid til ettervern. Det er også rom for å forbedre samarbeidet med kommunene både i forkant av en families opphold og underveis. Her må det etableres rutiner som fungerer. 3. Arbeidsgruppen anbefaler ikke eget akutteam for barn og unge pga lite behov. Men når behovet oppstår; Hvem har akuttfunksjon for barn og unge og hvordan skal det fungere?

57 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Deres ref. Vår ref. 2013/880 Dato av 1 4. Vi undrer oss litt over at BUP ene anbefales organisert som 4 selvstendige enheter. Vi vet det varierer hvor godt den enkelte enheten til enhver tid er dekket opp med psykologer, psykiatere og leger og anser det er bedre mulighet for stabil tilgang på denne kompetansen ved å se de 4 enhetene i sammenheng. En kan også tenke seg at det er tidsbesparende med ett inntaksforum i stedet for 4. Det vil også gi større mulighet for en mer samstemt praksis i fylket og bidra til å begrense vertskommune-effekten som det er referert til i rapporten. Samtidig kan en negativ effekt være at en mister noe av den nødvendige lokalkunnskapen. 5. Vi ser behovet for et nevropsykiatrisk team i Finnmark, og støtter arbeidsgruppens anbefaling. Det er behov for å styrke utredningskompetansen. Mvh Olaf Trosten Virksomhetsleder Hjelpetjenesten Nesseby Kommune

58 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Deres ref. Vår ref. 2013/880 Dato av 1 Høringsnotat: Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Delrapport: Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark 1. Hjelpetjenesten i Nesseby Kommune støtter forslaget med å styrke døgnbehandlingen med flere plasser. Kommunen opplever en økning av unge som har behov for TSB. 2. I forhold til poliklinisk oppfølging fra poliklinikkene, er dette noe som også bør styrkes etter vårt syn. Før og etter døgnbehandling vil dette etter vårt syn være nødvendig. 3. Veiledningsbehovet er stort i kommunene, og det er ofte svært få personer som jobber i rusfeltet i kommunene, og da særlig i de små kommunene. For Kommunene er det viktig med veiledning på dette feltet fra spesialister utover enkeltsaker. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten har ressurser til dette. Mvh Olaf Trosten Virksomhetsleder Hjelpetjenesten Nesseby Kommune

59 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Deres ref. Vår ref. 2013/880 Dato av 1 Høringsnotat: Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Delrapport: planlegging og etablering av ambulant psykiatrisk akutt team for voksne 1. Hjelpetjenesten i Nesseby støtter arbeidsgruppens forslag. Forslaget gir et helhetlig APAT tilbud. Det å lage satellitter gjør tjenesten mer tilgjengelig. Men det er også ønskelig med større spesialist dekning enn det er i dag. 2. Det vil være viktig å ha nært og godt samarbeid mellom APAT og den kommunale tjenesten, slik at tjenestene til pasientene er helhetlige og koordinerte. Det bør lages rutiner for dette. Mvh Olaf Trosten Virksomhetsleder Hjelpetjenesten Nesseby Kommune

60 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten Deres ref. Vår ref. 2013/880 Dato av 1 Høringsnotat: Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Delrapport: Delprosjekt- Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne 1. Det er viktig med tre døgnavdelinger i Finnmark pga geografisk tilgjengelighet til tjenester. Samhandling med mellom kommune og spesialisthelsetjenesten vil også på den måten kunne være enklere. 2. For vår kommune er det viktig at den gode samiske språk og kulturkompetansen ved døgnavdelingen i Tana opprettholdes. Det er viktig at innbyggerne i vår kommune kan legges inn ved den geografisk mest tilgjengelige døgnavdelingen. 3. Arbeidet med å lage brukerstyrte plasser på døgnavdelingene vil være viktig. Brukerstyrte plasser vil kunne gi noen pasienter større trygghet, og dermed forutsigbarhet. 4. Det er positivt at det opprettes en vaktordning med erfaringer fra DeVaVi. Det vil med stor sannsynlighet skape større tilgjengelighet for disse tjenestene på kveldstid, og at akuttinnleggelser ved UNN forhindres. 5. Ved å legge ned avdelingen i Lakselv, og for så å bygge den opp i Karasjok, vil kunne føre til færre plasser i en overgangperiode. Vil dette gå utover tilgjengelighet for døgnplasser oi Finnmark, og evt hvordan skal dette løses? Mvh 6. Det er positivt at det planlegges helhetlig tjenester med tanke på bruk av APAT og døgnplasser. Olaf Trosten Virksomhetsleder Hjelpetjenesten Nesseby Kommune

61 Norsk Sykepleieforbund vil med dette gi følgende høringsuttalelse til prosjektet: Videreutvikling og nyorganisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Delprosjekt TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) NSF har følgende kommentarer til arbeidsgruppens slutt resultat for TSB: Anbefaling om å opprette et døgnbehandlingstilbud i Alta. Gruppen foreslår at dette skal være et korttidstilbud for pasienter i aldersgruppen år. Målgruppen er de med blandingsmisbruk, stoff misbruk, medikamentavhengighet og personer med ROP lidelser. Det er ønskelig å primært å gi et tilbud til de personer der rusproblematikk er dominerende og psykiske problemstillinger ikke blir til vesentlig hinder for å delta aktivt under oppholdet. Det legges opp til et nært samarbeid men 1 linjetjenesten før, under og ikke minst etter utredning og behandling. NSF har problemer med å forstå hva arbeidsgruppen mener. ROP pasienter er pasienter med en sammensatt rus og psykiatri problematikk. Mener gruppen i dette tilfelle lettere psykiske diagnoser som angst og depresjon eller mer omfattende som affektive, psykoser og personlighetsforstyrrelser? Det kommer ikke klart fram i prosjektet hvilke grupper som er aktuell for behandling ved døgnavdeling i Alta. Anbefaling fra arbeidsgruppen er at pasientene som skal behandles på Finnmarksklinikken primært er samiske pasienter med alkohol misbruk og lettere psykiske lidelser og eller medikamentavhengighet. Samtidig antydes at klinikken kan motta pasienter med ROP lidelse, det uttrykkes ønske om at personalet har kompetanse innen psykiatri. NSF reagerer på at det gjøres et skille på rusdiagnosene, og kultur knyttet til det. NSF stiller spørsmål om hvorfor samisk språk og kompetanse er viktigere på Finnmarksklinikken enn på døgn avdelingen i Alta. I forhold til behandlingstilbudet er det også en markant forskjell. Gruppen sier veldig lite om behandlingsforløp på Finnmarksklinikken kontra i Alta. Arbeidsgruppen sier også at de ser et behov for både kortvarig og langvarig døgnbehandling med inntil et års varighet. NSF etterlyser en konkretisering av forslaget. Etter gruppens anbefaling er det ikke rom for langvarig døgnbehandling på verken Finnmarksklinikken eller døgnavdelingen i Alta. Dersom målet med å styrke rusbehandlingstilbudet i Finnmark samt redusere gjestepasientkostnadene må man også vurdere langtidsbehandling. En annen sårbarhetsfaktor er ansvaret gruppen legger på kommunene i prosjektet. Mange kommuner i fylket er dårlig rustet per i dag i forhold til kompetanse på rus, rutiner for ettervern m.m. Delprosjekt Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne NSF mener at gruppen har laget en god og grundig analyse av fremtidige problemområder innen psykisk helse i fylket med blant annet økende antall eldre med ulike psykiske lidelser som demens

62 m.m. De har også grundig redegjort for hvilke utfordringer fagfeltet vil ha i forhold til å ha en god og heldekkende spesialist dekning for den voksne befolkning. Vi har følgende kommentarer til prosjektet: 1. Vi finner det påfallende at gruppen ikke har nevnt redsel for marginalisering av fagmiljøet i Lakselv da konsekvensen ved VPP og akutt teamet er den samme i Lakselv som for Tana. Dersom døgnavdelingen i Lakselv flyttes til Karasjok og de andre avdelingene forblir vil fagmiljøet i Lakselv bli marginalisert tilsvarende. 2. Forslaget om å samlokalisere døgnavdelingen og Finnmarksklinikken er vanskelig å forsvare faglig. Slik NSF ser det er forslaget tuftet kun på økonomi og vi har problemer med å se en faglig gevinst ved å dele personalet mellom de to fagfeltene. Vi tror at det vil slå uheldig ut for Finnmarksklinikken som institusjon og at også psykiatrien vil tape på det. Dersom det legges opp til en stor grad av vikar besparelse ved å benytte fast personal i en vikarpool mellom avdelingen vil både rusfeltet og psykiatri feltet vannes ut og man står i fare for å miste sin spiss kompetanse. Vi frykter også at det vil bli en turnover blant personalet dersom det blir for mange usikkerhetsmomenter unt et arbeidsforhold internt. 3. Forslaget om å flytte Jansnes til Alta ser vi kan ha positive økonomiske konsekvenser på sikt da det er kostnadskrevende å drifte to avdelinger med store geografiske avstander. 4. NSF forutsetter at det under omstilling og nedbemanning vil være like vilkår for alle ansatte i fylket. Det være seg utdanningspakker, tilbud om kjøring i arbeidstiden ved pendling, tilbud og kostnader ved pendlerbolig m.m. 5. NSF mener også at gruppa burde differensiert beleggsprosenten i vest med å skille mellom post Alta og post Jansnes. Delprosjekt Samisk Helsepark NSF deler arbeidsgruppens vurdering når det gjelder samisk helse og fremtidig behov. Gruppen har tenkt helhetlig, noe som kommer godt frem i prosjektbeskrivelsen. NSF har følgende kommentarer til prosjektet: 1. Vi deler ikke gruppens anbefaling om felles samdrift på kveld / natt og helg ved Finmarksklinikken og voksenpsykiatrisk døgnavdeling. NSF har begrunnet dette punktet under reorganisering av døgntilbudet. 2. Når det gjelder anbefaling om opprettelse av geriatri / demens team mener NSF at dette kan løses ved å inngå samarbeid med Karasjok kommune som er regnet som et av tre undervisingssykehjem i region nord. Sykehjemmet er et nasjonalt USH med fokus på den samiske befolkning og har siden 1999 arbeidet med spesiell

63 tilrettelegging og fokus på helsemessige aspekter i den samiske befolkning. Mange av tiltakene regnes som landsdekkende og USH i Karasjok samarbeider allerede med andre samiske kommuner for å lette og sikre tiltakene. NSF tenker at samhandlingsreformen vil bli av vesentlig betydning i forhold til opprettelsen av Samisk Helsepark og man bør heller utvikle og videreføre eksisterende tiltak. 3. Gruppen foreslår økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykiatri, somatikk og TSB. NSF mener at ambulering er et godt tiltak for samhandling men vi er kritisk til at det kun skal gjelde de samiske kommunene. Det vil kunne gi økt segmentering og diskriminering av kystbefolkningen og sjøsamene i Finnmark. Akutt Psykiatrisk Akutt team (APAT) NSF støtter i vesentlig grad prosjektgruppens arbeid og anbefaling ved videreutvikling av eksisterende akutt team. Vi ser at det er knyttet betydelige kostnader i forhold til vaktordning for spesialister og turnus tilegg. Det vil også medføre kostnader knyttet til teknisk utstyr av ulik art som beskrevet i prosjektet, det vil derfor måtte påregnes tid før prosjektet vil svare seg økonomisk. Når det gjelder vaktordningen for spesialister ser NSF at sårbarhetsfaktoren er stor i forhold til fravær. Slik spesialist dekningen er per i dag i Helse Nord er det få hoder å ta av. Det vil, slik vi ser det, være en utfordring å etablere et sterkt nok system som ikke svikter. I forhold til anbefaling om å senke aldersgrensen for behandling via APAT til 16 år vil NSF bemerke at gruppen ikke har redegjort for naturlige samarbeidsparter i forhold til innleggelse dersom det er behov. Delprosjekt PHBU (psykisk helsevern for barn og unge) NSF støtter gruppens anbefaling om å videreføre og etablere nye rutiner for mer effektiv og god pasient behandling og samarbeid internt og eksternt. NSF støtter også forslaget om å se på dagens avtaleverk i henhold til ambulerende spesialister og muligheten for å utnytte ressursene på en annen måte. I forhold til gruppens forslag om bakvaktsordning på UPA i Karasjok bør behovet utredes først. Slik NSF forstår det vil en bakvaktsordning være i første omgang i forhold til somatiske problemstilinger som ellers blir dekket via den kommunale legevakt. Med hilsen Eli Haaland

64 Koordinerende HTV-Norsk sykepleierforbund- Klinikk Psykisk helsevern og rus

65 " Porsanger kommune Helse Finnmark HF Sykehusveien Hammerfest Melding om vedtak Vår ref 2013/1939/3/G?O. Deres ref: Saksbehandler Silvia Annette Siri silvia.siri@porsanger.kommune.no Dato Høring- Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spsesialiert rusbehandling (TSB)- 5 delprosjekter Sektorstyret for helse og omsorg i Porsanger har i møte behandlet høringen "videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spsesialiert rus behandling (TSB)- 5 delprosjekter" Vedlagt er høringssvaret fra sektorstyret for helse og omsorg. Porsanger kommunestyre støtter sektorstyrets uttalelse. Med hilsen PORSANGER KOM do12 ~ Sil via Annette Siri konsule.nt Postadresse Rådhuset 9712 Lakselv E-post: postmottak@porsanger.kommune.no Besøksadresse Telefon Telefaks \\Ww.porsanger.kommune.no Bank Org.nr

66 Side 2 av 2 UTTALELSE TIL PROSJEKT: VIDEREUTVIKLING OG NY ORGANISERING AV PSYKISK HELSEVERN OG TVERRFAGLIG SPESIALISERT RUSBEHANDLING(TSB) Sektorstyret for helse - og omsorg i Porsanger kommune gir flg. uttalelse til foreliggende rapport og vil konsentrere seg om det som gjelder DPS Midt- Finnmark. Vi vil ta for oss uttalelsen i følgende punkter: Foreliggende avtaler ved samhandling Pasientens beste Tilgjengelighet Faglighet Økonomi AVTALER VED SAMHANDLING Fra l.jan.2012 trådte ny folkehelselov og ny kommunal helse -og omsorgslov i kraft. Nye lovtekster og dermed forståelsen baserer seg på ny helsereform - samhandlingsreform. Helse -og omsorgs departementet oppsummerer samhandlingsreformens målsetting på en bl.a. slik måte: Pkt. V- Legge til rette for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse -og omsorgstjeneste. Kap.6 i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester oppstiller en rekke krav til foretak og kommuner med hensyn til plikt og innhold i samarbeidet mellom ulike nivå. I tillegg er det gjort intensjonsavtaler mellom KS i Nord- Norge og Helse Nord RHF som viser til god skikk for samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Prosessen rundt arbeidet med psykisk helsevern i Midt- Finnmark ser så langt ut til å ha brutt intensjonene og formålet med avtalene og leverer et lite tillitsfullt bilde om samhandling i Nord ~ Det anbefales at hele prosessen reverseres og starter på nytt, hvor avtaleverk, intensjoner og brukere samt samhandlingsparter inkluderes i arbeidet. Vi vil også nevne at de 2 møtene som har vært avholdt med ledelsen i Helse Finnmark er kommet i stand ved at Porsanger kommune har bedt om dem. Kommunen har igjen bedt om et møte i uke 45, noe som ennå ikke er bekreftet. PASIENTENS BESTE Pasientene er i dag godt integrert i Porsangersamfunnet ved at psykiatrisk virksomhet har vært etablert i kommunen i vel40år. Virksomheten er sentralt plassert i Lakselv og framstår som meget moderne i gode tilrettelagte lokaler. Pasientene har også uttrykt at de er fornøyd med virksomheten og vil den fortsatt skal være her. Dette kan dokumenteres av institusjonens liggedøgnsstatistikker, samt det faktum at pasientene selv initierte en egen underskriftskampanje for opprettholdelse av tilbudet i Lakselv. Institusjonens 4 nasjonale plasser til samiske pasienter fra hele landet, er for øvrig lett tilgjengelig med offentlige transportmidler inkl. fly. Oppfatningen 2

67 Side 3 av 3 er at det for pasientene både innen rus og psykiatri vil oppleves som en større stigmatisering å forholde seg til en virksomhet der Finnmarksklinikken i dag ligger. Institusjonen i Lakselv vil lettere oppfattes som et tilbud til hele befolkningen inkl.de samiske, enn når institusjonen flyttes til Karasjok. Det har vist seg vanskelig å rekruttere pasienter til Finnmarksklinikken. Institusjonen ligger i det samiske forvaltningsområde og har derfor tradisjon i å forholde seg til flerkulturelle samfunn. Mange av pasientene i dag kommer fra kystområdene og for disse vil det ikke være så lett å tilpasse seg indre strøk. Den sjøsamiske kulturen vil også kunne bli svekket og ikke så godt ivaretatt som den i dag gjør ved DPS Midt-Finnmark. Disse har en annen problemstilling enn samer fra indre strøk. Sammenblanding av folk med alvorlige rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser vil kunne virke dårlig inn på behandlingsprosessen. Dette er det erfaringer med fra Sverige. TILGJENGELIGHET Flytting av institusjonen til Karasjok vil medføre dårligere tilgjengelighet for mange i nedslagsfeltet. Plassering av institusjon langt fra sentrum vil også gjøre at viktige tilbud under innleggelser vil forsvinne. Dette vil føre til unødvendig isolasjon av pasientene. Porsanger kommune har meget gode fritids- og kulturtilbud som pasientene i dag benytter seg av. Porsanger kommune er et geografisk midtpunkt i regionen. Befolkningen som i dag bor i kystkommunene der pasientene kommer fra, har et naturlig forhold også til Lakselv som deres handelssenter og besøker Porsanger under større arrangement. Det vil også for spesialister være lettere å komme til Lakselv enn til Karasjok på grunn av flyplass. FAGLIGHET DPS Midt - Finnmark har i løpet av årene utviklet seg til å bli en høyt faglig kompetansebedrift. Alle sykepleierne er spesialutdannet i psykiatri og eller har andre videreutdanninger. Døgnheten har omfattende fagkompetanse, og man tilsetter i dag bare høyskoleutdannede personell med spesialkompetanse. Personalet har høy samisk språk- og kulturkompetanse, og det samiske aspektet ansees å være svært godt ivaretatt. Virksomheten i Lakselv har videre klart å rekruttere både psykolog og lege fra lokalmiljøet, som begge har påbegynt sine spesialiseringer innen psykiatri. Det er godt kvalifisert personale på psykologspesialistsiden og disse har vært stabile over mange år. Når det gjelder faglighet så vil utfordringene i Finnmark være like stor uavhengig av stedsplassering for psykiatriske enheter. Dagens teknologi gjør det mulig å drive med spesialisttjeneste på distanse slik det beskrives i rapportene. Porsanger kommune har i dag et godt tverrfaglig samarbeid med DPS Midt-Finnmark. Samhandlingsreformen er varslet å trå i kraft også for rus og psykiatriområdet i løpet av de nærmeste årene, og vil føre til et ytterligere økt kommunalt ansvar. Porsanger kommune har satset på kompetanseheving innen dette fagområdet og er forberedt i forhold til de endringer som forventes. ØKONOMI Det er stor usikkerhet knyttet til investering framover i tiden. Lakselv har romslige og nyrenoverte lokaler i 2006 og er tilpasset dagens krav. Flytting vil medføre behov for nye midler 3

68 Side 4 av 4 til investeringer. Driftsfordeler mellom døgnenhet og Finnmarksklinikken er usikre. Denne tanken har vist seg tidligere å ikke holde stikk, noe man ser i sykehusene i fylket. Sengeantallet i fylket nedbygges og kommunene har ikke greid å bygge opp sin psykiatritjeneste. Man kan se for seg presset at presset på spesialisttjenesten i psykiatri vil øke og en flytting i seg selv også vil fordyre tjenesten. I mellomtiden kan dyktige fagfolk slutte og forsvinne ut av regionen/fylket. En utfordring er å stabilisere fagfolk i regionen, noe man har greid hittil. Oppbygging av ny fagkompetanse vil bli svært kostnadskrevende. Det virker underlig at man på den ene siden skal avvikle virksomhet i Lakselv og bygge opp virksomhet i Kautokeino, en annen kommune i samme opptaksområde. Det er for øvrig nylig gjort kjent at Kautokeino kommune har inngått et samarbeid med Karasjok kommune. Dette må da koste og gjøre at man er med på å desentralisere. For Porsanger kommune vil tapet av ca. 50 årsverk merkes betydelig på kommunens totaløkonomi, og en stor kompetansearbeidsplass vil forsvinne. Ungdommen vil dermed miste sjansen å komme tilbake etter høyere utdanninger. Kommunen har i dag få kompetansearbeidsplasser, slik som virksomheter i de sentrale samiske kjerneområdene har. Vi registrerer at Samisk legeforening har hatt stor representasjon i de ulike arbeidsgruppene. Avslutningsvis vil vi si at begrunnelsene for flytting av all virksomhet fra Porsanger til Karasjok ikke virker godt gjennomtenkt og realistisk. Vi ber om at saken revurderes og at psykiatritilbudet kan eksistere som i dag. Hvorfor rive noe som fungerer? 4

69 Porsanger kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato Folkevalgte kandidater til nytt styre for Sykehusapotek Nord HF Bakgrunn for saken De nåværende styrene for helseforetakene ble oppnevnt i foretaksmøter i 2012, med en funksjonstid på to år. Det skal nå oppnevnes nye styrer for helseforetakene i mars/april2014. Vi vil med dette be Sametinget, kommunene i Nord-Norge, Troms, Finnmark og Nordland fylkeskommune om forslag på kandidater til styret for Sykehusapotek Nord HF blant nåværende eller tidligere folkevalgte. Forslaget skal sendes Helse Nord RHF innen l. februar Saksutredning Helseforetakene ledes av et styre og en daglig leder, som tilsettes av styret. Helseforetaksloven og forarbeider til denne setter rammer for styrenes ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Styrets ansvar er overordnet og omfatter både strategiske, driftsmessige og økonomiske forhold. Styret har ansvar for at de helsepolitiske målene nås innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon, og at ressursene brukes mest mulig effektivt. Styrets primære oppgave er å ivareta eiers interesse, gjennom samarbeid med eier så vel som daglig ledelse i virksomheten. Styrene må settes sammen slik at det samlet sett har en kompetanse som står i forhold til de oppgaver styret har og de utfordringene helseforetaket står ovenfor. Styrene i helseforetakene består av både ansattevalgte (inntil en tredel) og eieroppnevnte styremedlemmer. Fra 2006 ble det stilt krav om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene skulle oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte. Folkevalgte kandidater til styrene for helseforetakene, omfatter både personer med nåværende og tidligere politiske verv. Sammensetning av styrene - kompetansebehov Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er viktig at de eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakene har en kompetanse som reflekterer de oppgaver styret har og de utfordringer helseforetakene står ovenfor. Styrene må ha et nødvendig helhetsperspektiv på de oppgaver som skal løses. De eieroppnevnte styremedlemmene skal ikke representere politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Prosess Oppnevning skjer i foretaksmøte for helseforetaket i løpet av mars/april 2012 etter behandling i styret for Helse Nord RHF. Sametinget, kommunene i Nord Norge, Nordland, Troms og

70 Finnmark fylkeskommune inviteres hver til å foreslå kandidater til styret for Sykehusapotek Nord HF. Vurdering Administrasjonen kan ikke se at det tidligere er valgt noen til dette vervet. F ormannksapet/kommunestyret finner passende kandidater til vervet. Rådmannens innstilling Kommunestyret foreslår kandidat( er) til styret for Sykehusapotek Nord HF (Navn på kandidat( er), partitilhørighet, mobiltelefon og e-postadresse)

71 Helse Finnmark HF v/ Adm. Direktør Sykehusvn HAMMERFEST ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Jo Morten Kåven, / Almmut go válddát oktavuođa/ Oppgis ved henvendelse Sametingrådets høringssvar vedrørende strategisk utviklingsplan for helse Finnmark, og Samisk Nasjonalt kompetansenters videre framtid Sametingsrådet viser til Helse Finnmarks høringsnotat om Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 5 delprosjekter, med frist for uttalelse 1.november Sametingsrådets høringssvar legger til grunn at samiske pasienter har rett på en likeverdig helse og sosialtjeneste på lik linje med den øvrige befolkning. En likeverdig helsetjeneste for samiske pasienter forutsetter et tjeneste som tar utgangspunkt i samiske pasienters språk og kultur. Sametingsrådet er tilfreds med at tilbud til samiske pasienter er vurdert innenfor alle delprosjektene. Spesielt viser vi til anbefalingene vedrørende rusbehandling og ambulerende akutt team, hvor tilbud til samiske pasienter legges inn som en del av Samisk helsepark. Sametingsrådet vil derfor i sitt høringssvar i hovedsak ta utgangspunkt i delprosjektet Sámi dearvvašvuođa siida/samisk helsepark, men gjør oppmerksom på at momentene vi viser til også omhandler de andre delprosjektene. Sanks et det eneste behandlingsstedet innenfor spesialisthelsetjenesten hvor samiske pasienter kan få et tjenestetilbud som ivaretar både språk og kultur. SANKS har gjennom sitt arbeid med samiske pasienter utviklet kunnskap og erfaring som er verdifull når det gjelder behandling for samiske pasienter. Sametinget har vært opptatt av at Sanks nasjonale funksjoner skal videreutvikles og styrkes, slik at tilbudet blir tilgjengelig for samiske pasienter uavhengig av bosted. Dette er en politikk vi opplever å ha til felles med sentrale myndigheter. Det er viktig at Sanks gis forutsigbarhet og utviklingsmuligheter. Sametingsrådet er også opptatt at man ikke har tilstrekkelig med samiske fagfolk innenfor alle fagfelt. Man må derfor ha mulighet til å bruke den samiske kompetansen fleksibelt, og valg av organisering må ta hensyn til dette. Videre vil det også være nødvendig å utvikle sterke samiske fagmiljøer, både i et faglig perspektiv og i et rekrutterings- og stabiliseringsperspektiv. Gjennom oppdragsdokumenter til regionale helseforetak har

72 Sanks også fått oppgaver som styrker utviklingen av en likeverdig helsetjeneste til det samiske folk. Sametingsrådet mener at dette også er viktig i fremtidig utvikling. Utredningen av Samisk helsepark er det første arbeidet hvor det planlegges et helhetlig og integrert spesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning med både somatikk, psykiatri og avhengighetsmedisin. Slik Sametingsrådet ser det vil konseptet samisk helsepark gi et tilbud som ivaretar samiske pasienters behov innenfor mange felt. Anbefalingene vedrørende innholdet og organiseringen av tjenestetilbudet i Sámi dearvvašvuođa siida/samisk helsepark danner et godt grunnlag for organiseringen av det totale tilbudet i Finnmark og for samiske pasienter i hele landet. Opprettelse av Samisk helsepark vil styrke tjenestetilbudet til samiske pasienter, og være et stort steg i retning av likeverdige tjeneste for den samiske befolkning. Sametingsrådet ønsker derfor å støtte opp under arbeidsgruppens anbefalinger om opprettelse av samisk helsepark. Sametingsrådet mener også at en styrkning av spesialisthelsetilbudet til den samiske befolkningen også vil bety en styrkning av tilbudet til hele befolkningen. Til sist ønsker Sametingsrådet å gjøre oppmerksom på at vi er gjort kjent med at Helse Finnmark ønsker å vurdere et annet alternativ for organisering, hvor døgntilbud innen rus og psykiatri knyttet til Samisk nasjonalt kompetansesenter avsluttes. Dette vil gi konsekvenser for Sanks som Sametingsrådet ikke kan akseptere. En nedlegging av døgnbehandlingsenheter ved Sanks vil medføre en klar svekkelse av tilbudet til samiske pasienter, og ikke være i tråd med sentrale myndigheters mål om et likeverdig tilbud til samiske pasienter slik det fremgår i oppdragsdokumenter til Helse Nord RHF. Slik Sametingsrådet ser det vil også dette medføre en nedbygging av kompetanse på SANKS som har vært bygd opp over flere tiår. Dersom Sanks ikke har mulighet til å gi døgnbehandling til sine pasienter, vil det heller ikke være mulig å tilby behandlingstilbud til samer fra andre geografiske områder. Sanks rolle som utdanningsinstitusjon for samiske psykologispesialister og legespesialister innen psykiatri forutsetter også at institusjonen har døgnbehandling. I sum vil en slik organisering innebære et stort steg tilbake i utvikling av et likeverdig tilbud til samiske pasienter. Sametingsrådet mener derfor at en slik organisering ikke bør vurderes. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Lisbeth Vesterheim Skoglund fágajođiheaddji/fagleder Jo Morten Kåven ráđđeaddi/rådgiver 2

73 SØR-VARANGER KOMMUNE HELSETJENESTEN Vår ref.: Saksnr.: 13/2444/4 Saksbehandler: Siw-Inger Braathen Deres ref.: Telefonnr.: /627 Dato: Epostadresse: HØRINGSSVAR FRA SØR-VARANGER KOMMUNE Sør-Varanger kommune viser til Helse Finnmarks høringsnotat om Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 5 delprosjekter, med frist for uttalelse 1.november Høringsbrev og rapporter er mottatt kommunens postmottak den med høringssvar Kommunen vil innledningsvis påpeke at det er satt for kort høringsfrist. Frister bør settes etter sakens karakter og høringsinstansenes behov for å sette seg inn i saken. Delrapport : Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Sør-Varanger kommune støtter anbefalingen om å ha fire BUPer i Helse Finnmark for å kunne behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Alvorlige. lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN. Det bør være lav terskel for å vurdere om tilstanden er alvorlig og lavfrekvent slik at ansvaret for å finne alternative behandlingssteder utenfor BUP gjøres tidlig i utrednings/ vurderings/ behandlingsløpet. Her bør variabler som behov for spesialisert kompetanse, behov for kompleksitet og behov for intensitet vurderes. Videre bør det vurderes om behandlerne må reise ut for å møte brukere av tjenesten. Delrapport : Modell for et framtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Sør-Varanger kommune støtter forslaget med å styrke døgnbehandlingen med flere plasser. Kommunen vil imidlertid bemerke at det ikke skjer en styrkning av plasser i Østfylket. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok gir bedre muligheter for bruk av ressurser, men vil gi lengre reiseavstander for brukere fra Øst-Finnmark samt at brukerne ikke får «tilbud nært der du bor». Videre vil kommunen bemerke at oppfølging fra poliklinikker både før og etter døgnbemanning er viktig. Det bør videre dimsjoneres for veiledning til kommunene. Delrapport: planlegging og etablering av ambulant psykiatrisk akutt team (APAT) Sør-Varanger kommune støtte arbeidsgruppas forslag. Det er positivt at man styrker teamets kompetanse med ruskompetanse. Kommunen vil bemerke at det generelt er positivt med bruke av moderne teknologi som både videokonferanse og bruk av pc men at denne teknologi ikke favner alle i brukergruppen. Noen vil ikke kunne nyttiggjøre seg av slik teknologi. Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.: Bankgiro: Boks 415 Sentralbord postmottak@svk.no 9915 KIRKENES

74 Det kommer for dårlig fram hvem som er målgruppen for APAT. Her synes fokuset mest å være på psykiatri men bør også favne de med samtidige lidelser /ruslidelser. Delrapport : Framtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Sør-Varanger kommune støtter modellen med at døgntilbudet gis på tre steder i fylket. Det forutsettes at disse senterne settes i stand til å ivareta alle almennpsykiatriske funksjoner samt akuttfunksjoner. Det er positivt at man ønsker å øke den rusfaglige kompetansen i DPS. Alvorlige. lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN. Det bør være lav terskel for å vurdere om tilstanden er alvorlig og lavfrekvent slik at ansvaret for å finne alternative behandlingssteder utenfor DPS gjøres tidlig i utrednings/ vurderings/ behandlingsløpet. Her bør variabler som behov for spesialisert kompetanse, behov for kompleksitet og behov for intensitet vurderes. Med vennlig hilsen Siw-Inger Braathen Enhetsleder Barne og familieenheten Side 2 av 2

75 Deanu gielda - Tana kommune Avdeling for hjelpetjenester Helse Finnmark HF Sykehusveien Hammerfest Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/499 Jakob Lanto, tlf.: Høring - "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Helse og omsorgsutvalget behandlet i delprosjektene i forhold til videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tana kommune registrerer at utredninger på over 270 sider som omfatter et komplekst saksfelt, gis en høringsfrist på ca 1 uke. Innenfor dette tidsrom skal kommunene både få satt seg inn i dokumentene og gjennomført en forsvarlig lokal behandling. Kommunens konklusjon i forhold til høringsopplegget er at dette er uforsvarlig. Helse- og omsorgsutvalget fant allikevel grunnlag for å behandle forslagene og forventer at uttalelsen kommer med i helseforetakets vurdering før styrebehandling, selv om uttalelsen kommer inn noen dager etter høringsfristen: Tana kommune slutter seg i all hovedsak til Nesseby kommunes uttalelser til utredningene gjeldende rus- og psykiatritilbudene i Finnmark. I tillegg til det Nesseby kommune uttaler vil Tana kommune påpeke følgende: I utredningen om Samisk helsepark uttrykkes det en ambisjon om at alle spesialiserte psykiatritjenester for den samiske befolkningen skal sentraliseres til Karasjok. Begrunnelsen antas å være en forventning om at tjenestene som ytes til disse pasientene skal bli bedre. Denne konklusjonen er det gode grunner til å vurdere nærmere. Det bør stilles spørsmål om ikke den samiske pasient i fjord- og kystområdene bedre kan få behandling for sine psykiske lidelser innen en kjent kultur, framfor å måtte reise til Karasjok for å få disse tjenestene. Den voksne pasient vil i de aller fleste tilfeller få dekket sine behov for behandling på en fullgod måte ved DPS Øst-Finnmark. Denne institusjonen har god kompetanse i det samiske språket, og en slipper å rykke pasienten ut av sin kjente kultur for behandling. Tana kommune er følgelig ikke enig i den uttalelse som Sametingsrådet har avgitt hvor det framkommer at Sanks er det eneste behandlingsstedet innenfor spesialisthelsetjenesten hvor samiske pasienter kan få et tjenestetilbud som ivaretar både språk og kultur. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Tana helsesenter Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

76 De endringer som foreslås i forhold til etablering av Samisk helsepark innebærer en betydelig økning av reiseavstandene for pasienter som trenger lettere poliklinisk behandling. Pasienter fra Lebesby eller Gamvik kommuner vil få reiseavstand fra hjemsted som er mer enn 100 km lengre hver veg enn om de samme pasientene hadde reist til Tana. Helseforetaket og de to aktuelle kommunene burde vurdert om endring av nedslagsfeltet for de tre DPS-ene kunne gjennomføres slik at disse pasientene kunne behandles i Tana. I tilfelle måtte en da vurdere om sengetallet i Tana burde økes tilsvarende. Med hilsen Kjell Nilssen Ass. rådmann Side 2 av 2

77 Allmennpsykiatrisk klinikk/ Dábálašpsykiatriija klinihkka Helse Finnmark HF Deres ref: Vår ref: Dato: /Robert Karlsen Høringsuttalelse Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 5 delprosjekter Det vises til oversendelse pr. e-post Innledningsvis er det på sin plass å anføre at den meget knappe høringsfristen som er satt for det relativt omfattende materialet, i for liten grad har gitt oss mulighet til både å gå tilstrekkelig i dybden på rapportene og også å komme med tilbakemeldinger av en slik kvalitet som hadde vært ønskelig. Den korte høringsfristen har også vanskeliggjort en bred diskusjon i klinikken. For UNN er dette betenkelig, all den tid endringer i organiseringen av psykisk helsevern og TSB i Helse Finnmark har direkte innvirkning på vår virksomhet. Vår tilbakemelding er i hovedsak knyttet til den foreslåtte organisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. Vi kommenterer i korthet enkelte forhold relatert til organisering av ambulante team og TSB. Vi forutsetter at Helse Finnmark i forhold til organisering av alle tjenester forholder seg til nasjonale føringer, og spesielt tar inn over seg at DPS skal være veien inn og ut for pasienter i det psykiske helsevern. I Allmennpsykiatrisk Klinikk, UNN har vi opp mot dette et betydelig fokus på forbedrede pasientforløp: Innenfor voksenpsykiatri ligger utfordringene både i relasjonen mellom sykehusfunksjoner og DPS i klinikken, mellom sykehusfunksjonene og DPS i Helse Finnmark samt mellom DPS og kommunale tjenester. I forhold til relasjonen mellom sykehusfunksjoner og DPS innenfor voksenpsykiatri ligger det klare føringer knyttet til ansvars- og oppgavefordeling som en arbeider målrettet i forhold til gjennom utviklingen av DPS. Klinikkens vedtatte utviklingsretning for pasientforløp kan sammenfattes slik: - Tilbudet skal gis så nær pasientens hverdag og livssituasjon som mulig - Tilbudet skal i størst mulig utstrekning gis ambulant/poliklinisk - Innleggelse i døgnenhet skal bare skje i de situasjoner der ambulant/poliklinisk tilbud ikke er tilstrekkelig - Tilbudet ved sykehusposter skal bare ivareta problemstillinger som ikke kan ivaretas tilfredsstillende i andre døgntilbud. Frivillighet skal bestrebes i de tilbud som gis - Tilbudene skal være preget av god kvalitet og høy kompetanse - Akutt- og krisetjenester skal være tilgjengelig 24/7 Allmennpsykiatrisk klinikk Bsøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: Internett: Postboks 6124 Åsgårdveien Telefax: Tromsø 9291 Tromsø Epost: allmennpsykiatri@unn.no

78 Dette er en utviklingsretning som også bør kjennetegne tilbudene i Finnmark, og vi oppfatter at de foreslåtte endringer i stor grad ivaretar dette. Vi registrerer, i forhold til rapportene sett under ett, at det foreslås en rekke endringer i organiseringen det samlede tilbudet innen psykisk helsevern og TSB i Helse Finnmark. Ambisjonsnivået vurderes å være svært høyt: Flere akuttfunksjoner foreslås ivaretatt lokalt. Ansvaret for pasienter med problemstillinger knyttet til rus- og psykiatri skal ivaretas på en bedre måte. Det foreslås ordninger der døgnenhetene skal kunne frigjøre senger ved raskt å overføre pasienter til kommunal oppfølging. I tillegg skal tilbudet til eldre med psykiske lidelser utvikles jamfør sentrale føringer. Vår vurdering er at det i dag også er et mangelfullt tilbud til alvorlig syke pasienter som har behov for innleggelser over tid, og som ikke skal ha sitt tilbud på sykehusnivå. Samtidig foreslås en reduksjon i antall døgnplasser totalt sett. De økonomiske rammer for å bygge opp andre tilbud er vel også i Helse Finnmark noe uavklarte? Vi erfarer at mange kommuner i Finnmark har betydelige utfordringer i forhold til å gi et kvalitativt godt tilbud til pasientgruppen. Vi oppfatter at ambisjonsnivået knytta til omlegging fra døgn- til dagbehandling og ambulante tilbud er høyt: Mye av dette forutsetter en betydelig oppbygging av de kommunale tilbud, og her gjenstår det erfaringsvis mye. At det foreslås sammenslåing av samiske helsetilbud er forståelig. Vi konstaterer at det legges opp til en betydelig ressursbruk både i forhold til personell og bygningsmasse. Vi vil være betenkt i forhold til at det vedtas endringer som forutsetter betydelig kommunal oppbygging av tilbud, uten at slik oppbygging faktisk er planlagt eller realisert. Dersom konsekvensene av de endringer som foreslås blir at flere pasienter fra Finnmark forutsettes behandlet i UNN, er dette en utvikling som ikke er til beste for pasienter fra Finnmark, og heller ikke i tråd med nasjonale målsetninger. Vi oppfatter likevel at det samlede arbeidet er et svar på Helse Finnmarks utfordringer i forhold til å behandle en større andel pasienter i eget HF, samt et svar på vår felles utfordring om riktig og redusert bruk av tvang. Vurdering av forslag fra arbeidsgruppe Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Anbefalingen om å opprettholde et døgntilbud på 3 forskjellige steder støttes ut fra de argumenter som legges frem. Anbefalingen om å legge ned døgnenheten Jansnes og samle døgnvirksomheten i Alta støttes. Det er likevel problematisk å forstå argumentene om å redusere antallet døgnplasser for befolkningen i Vest-Finnmark når det er denne delen av Finnmark som er i vekst befolkningsmessig, jf. beskrivelse i rapporten. DPS Vest-Finnmark har ofte kapasitetsproblemer i forhold til å ha ledige døgnplasser. Vi erfarer at det mangler ressurser og kompetanse i forhold til å ivareta pasienter med problematikk knytta til krevende adferd og selvskadingsproblematikk. Døgnenheten Jansnes har gitt et godt tilbud til alvorlig syke pasienter med behov for lengre innleggelser, og denne pasientgruppen vil også i fremtiden ha behov for et tilbud. Det er nødvendig å ivareta disse pasientene i påvente av at kommunene bygger opp lignende tilbud jf. samhandlingsreformen. Her må det søkes å etablere gode løsninger. 2

79 Vi er noe i tvil i forhold til arbeidsgruppens anbefaling om å legge ned døgnenheten i Lakselv til fordel for etablering av døgnenhet i Karasjok. Det foreslås å legge ned døgnenheten i Lakselv der kompetanse er bygget opp over tid, og der lokalene er av relativt god standard. Etablering av døgnenhet i Karasjok byr på utfordringer i forhold til rekruttering av spesialister, slik tilfellet også er med Lakselv. Dersom Helse Finnmark i noen grad må basere seg på å bruke tilreisende spesialister også i fremtiden, vil tiden som brukes til reise være av betydning. Det vil for disse være lengre reiseavstand til Karasjok enn til Lakselv. Forsvarlig drift av en døgnenhet forutsetter tilgang til miljøpersonell med formell kompetanse og erfaring fra det psykiske helsevern. Tilgang til slikt personell finnes i dag i døgnenheten i Lakselv. Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt Karasjok har det nødvendige rekrutteringsgrunnlag i forhold til slikt personell. Det er også grunn til å tro at en flytting av virksomhet vil medføre et redusert tilbud til befolkningen i kystkommunene. Avstanden til store deler av befolkningen i opptaksområdet vil øke. Noe av dette foreslås ivaretatt ved å opprettholde et APAT i Lakselv. Overføring av pasienter fra UNN til døgnenhet i Lakselv kan i dag gjøres på effektiv måte i og med nærhet til flyplass. De fleste pasienter som overføres fra UNN til lokalt DPS er i behov av ledsager. Flytting til Karasjok vil gjøre overføringer mer ressurskrevende, med økonomiske implikasjoner for Helse Finnmark. Dette vil også medføre økt ressursbruk for UNN i tilknytning til ledsagende personell. Arbeidsgruppens anbefaling om å videreutvikle døgnenheten i Tana fremstår som et resultat av et styrevedtak fattet av økonomiske snarere enn faglige hensyn. Som det fremkommer i rapporten ble det allerede 29. august 2013 vedtatt av styret i Helse Finnmark at det ikke var aktuelt å etablere en døgnenhet innen psykisk helsevern i nye Kirkenes sykehus. Vedtaket medfører at en, etter vår oppfatning, mister muligheter for et faglig styrket og helhetlig tilbud knyttet til å inkorporere psykisk helsevern i nye Kirkenes sykehus. Dette vurderes som faglig uheldig. Arbeidsgruppen har utredet dette. Gevinsten ved beslutningen er at man i stor grad opprettholder dagens fagmiljø, i tillegg til at den geografiske beliggenheten for en del av befolkningen i opptaksområdet er gunstig. Vurderinger av forslag fra arbeidsgruppe Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF. Forslaget om å øke antall døgnplasser innen TSB fra dagens 12 til 16 støttes. Etablering av 8 døgnplasser innen TSB i Alta støttes, ut fra de utfordringer som finnes i regionen. Forslaget om samlokalisering mellom psykiatri og rus vil kunne føre til et tettere samarbeid og effektiv drift innen begge felt, og støttes. Konkrete forslag i forhold til hvordan poliklinikkene skal kunne gi et bedre tilbud til pasientgruppen savnes i noen grad, og bør utredes nærmere.rekruttering av fagfolk til dette feltet vil sannsynligvis bli utfordrende. Vurderinger av forslag fra arbeidsgruppe Planlegging og etablering av ambulant psykiatrisk team for voksne Vi registrerer at arbeidsgruppen i sitt arbeid henviser til de erfaringer som er gjort i tilknytning til lignende arbeid i regi av Avdeling Sør, Allmennpsykiatrisk Klinikk, UNN. Det foreslås tilpassede løsninger som ivaretar Finnmarks særegne behov i forhold til geografi og reiseavstander, og dette støttes. 3

80 Ambulant akuttvirksomhet i Finnmark bør skje i tett samarbeid med kommunehelsetjenestene, ikke minst grunnet store avstander. Sannsynligvis bør de foreslåtte APAT ha en bakvaktsfunksjon via telefon og/eller videokonferanse for samarbeidende ambulant virksomhet i kommunal regi. Mulighetene for interkommunalt samarbeid bør i denne sammenheng utredes. APAT bør ha mulighet til å aktivere overleger gjennom en fremtidig bakvaktsordning. Dette vil være fremtidsrettet i forhold til de føringer som ligger i samhandlingsreformen. Arbeidsgruppen foreslår innføring av samhandlingsregel som definerer at den som sitter med pasienten, bestemmer neste sted i organisasjonen. Ettersom Helse Finnmark ikke gir et tilbud på sykehusnivå, vil UNN kunne være neste sted i organisasjonen. Det er problematisk å gi APAT i Helse Finnmark råderett over sykehussenger i UNN. Videre utredning av hvordan UNN og Helse Finnmark kan samarbeide om dette, støttes således. Det er fra vår side forståelig at det ikke foreslås rendyrkede krisesenger, men heller etablering av ordninger som gjør at det raskt kan frigjøres plasser. Dette vil imidlertid stille store krav til kommunene, og fremstår pr. i dag som utfordrende m.h.t. realisering. Eventuelle spørsmål kan rettes til avdelingsleder Avdeling Nord Robert Karlsen eller undertegnede. Med vennlig hilsen Allmennpsykiatrisk klinikk Magnus P. Hald Klinikksjef Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN 4

81 Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Gárren ja sierrapsykiatriija klinihkka Helse Finnmark HF Deres ref: Vår ref: Sted / Dato: 2013/ Høring - Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Viser til mottatt forespørsel om tilbakemelding på rapportene til planene for psykisk helsevern og TSB i Helse Finnmark HF. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN HF ønsker med dette å gi følgende innspill til rapportene. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne: Fra sammendrag i Rapport for fremtidig døgnbehov for voksne i Helse Finnmark (side 5): DPS - ene i Helse Finnmark må snarest settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Dette er en viktig forutsetning for i første omgang å ta hjem de pasientene som snur i døra på UNN og som DPS - ene ikke har oversikt over i dag. Innspill. Det savnes en tydeligere presisering om hva det å ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7 ) innebærer. Er det planlagt at døgnenhetene v/dps ene skal fylle vilkårene for godkjenning som institusjon med henblikk på å være ansvarlig for og kunne forvalte tvunget psykisk helsevern med og uten døgnopphold? Døgnenhetene v/dps ene må kunne gi tilbud til mennesker med psykisk lidelse kombinert med utageringsproblematikk /verbale trusler. Døgnenhetene v/dps ene bør kunne ha lukkede dører i perioder ved behov for dette selv om Behandling i døgnenhet ved DPS/SANKS vil i hovedsak skje i åpne enheter som gir tilbud om aktiv behandling når polikliniske og ambulante tilbud ikke er nok (side 9). Fra sammendraget i samme rapport (side 5): Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende steder. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: Internet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk Bygg Telefax: Postboks 6124 Åsgård e-post: spesialpsyiatrisk.avdeling@unn.no 9291 Tromsø

82 Innspill: Av de anbefalte lokalisasjonene Alta, Karasjok og Tana er det kun på Karasjok DPS tilbud om rusbehandling/tsb er nevnt. Døgnenheter og poliklinikker ved samtlige DPS er bør gi et tilbud om rusbehandling/tsb. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark: UNN HF ønsker et nært samarbeid innen psykisk helsevern og TSB når det gjelder samisk helsepark Alderspsykiatrisk avdeling har i dag et veletablert samarbeid i forbindelse med ambuleringen til Finnmark. Fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark: Døgnbehandling Modellen for døgnbehandling med en enhet i Karasjok og en enhet i Alta baserer seg på utredningen om tilbudet i psykisk helsevern der det foreslås å flytte DPS-funksjoner for Midt- Finnmark fra Lakselv til Karasjok. Denne konsentrasjonen av tilbud i Samisk helsepark kan legitimere en deling av døgnbehandlingen på 2 steder. Fagmiljøet i Karasjok blir større enn i dag og det kan gi noen samordningsgevinster for Finnmarksklinikken. De store ungdomsmiljøene og vekstproblematikken i Alta gjør det åpenbart riktig å etablere døgnbehandling, inkludert en avrusningsfunksjon her. Forutsatt Samisk helsepark støtter vi den foreslåtte strukturen. Dersom man ikke gjennomfører Samisk helsepark er vår oppfatning at ressursene bør samles i Alta. Det er lite avrusningssenger og bør ha en viss fleksibilitet. TSB må regne med å få et større trykk på akuttinnleggelser og stabiliseringsopphold i tillegg til ordinær medisinsk avrusning. Det synes ikke sannsynlig at kommunene makter denne oppgaven selv om det legges opp til det i samhandlingsreformen. Kun dersom sykehusene i Hammerfest og Kirkenes er fleksible kan det forsvares med et lavt antall plasser knyttet til døgnenheten i Alta. Vi støtter at begge enheter må kunne gi tilbud til pasienter med de vanlige avhengighetslidelsene. Vurderingsfunksjonen Det er vår erfaring at denne er viktig for at pasientene skal få et samordnet og best mulig tilpasset tilbud og at ressursene utnyttes best mulig. Vi støtter planen om ett sentralt vurderingsteam for hele Helse Finnmark. Poliklinisk behandling Kapitelet om poliklinikkene er omfattende, men for oss ikke helt klart m.h.t. rolle og oppgaver. VPP i DPS ene jobber tradisjonelt ut i fra Lov om psykisk helsevern og har mange pasienter med ruslidelser som tilleggsproblematikk. Det er imidlertid uklart om poliklinikkene forventes å gi tilbud til pasienter med hoveddiagnose innenfor avhengighetskapitlet i ICD 10. Dette bør tydeliggjøres. Dersom innsøking, rettighetsvurdering, og prioritering på ventelistene skal skje etter andre retningslinjer enn til døgnbehandling må dette klargjøres. Ambulante tjenester.

83 Samhandlingsreformen forutsetter en overføring av funksjoner til kommunene. Erfaringen innen TSB er at dette kun fungerer godt dersom spesialisthelsetjenesten yter betydelig faglig støtte i forhold til pasienter som trenger omfattende tilsyn, rammer og hjelp etter avsluttet behandling. Vi oppfatter at denne funksjonen skal ivaretas av samhandlingsteamene. Begrepet er ukjent for oss og vi antar at dette er noe i likhet av ACT-team. TSB må inkluderes i ACTteam. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk støtter i hovedsak de løsninger som foreslås i utredningen. Planene er svært ambisiøse og vil være meget ressurskrevende. Bemanningen som er skissert i utredningen vil være utfordrende å rekruttere og vil kreve et økt driftsnivå. Vi finner det naturlig at samarbeidet mellom Helse Finnmark og UNN rundt pasienter med sammensatte og spesialiserte behov fortsetter. Vi mener et bedre behandlingstilbud og et større fagmiljø innen TSB i Helse Finnmark vil kunne styrke dette samarbeidet ytterligere. UNN HF ønsker å bidra til å videreutvikle gode spesialisthelsetjenester i Helse Finnmark. En noe lengre svarfrist på tilbakemeldingen på en så omfattende plan ville vært å foretrekke. Innspillene fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk er derfor ikke å anse som uttømmende. Med vennlig hilsen Grete Furu Klinikksjef Kopi: Fag og forskningssenteret, UNN HF

84 Direktøren Referat foretaksledermøte 12. november 2013 Til stede: Initialer Meldt forfall: Administrerende direktør Hans Petter Fundingsrud HPF Administrasjonssekretær Astrid Balto Olsen (referent) ABO Utviklingssjef Anne Grethe Olsen AGO AGO Økonomisjef Stein Erik Breivikås SEB SEB HR-sjef Lena E. Nielsen LEN Medisinsk fagsjef Harald Sunde HS Drifts- og eiendomssjef Øyvin Grongstad ØG ØG Administrasjonssjef/Foretakscontroller Ole-Martin Olsen OMO Kommunikasjonssjef Ivar Greiner IG Klinikksjef Klinikk Hammerfest Vivi Bech Brenden VBB Klinikksjef Klinikk Kirkenes Rita Jørgensen RJ Klinikksjef Klinikk Prehospitale tjenester Jørgen Nilsen JN Forlot møtet 0935 Klinikksjef Klinikk Psykisk helsevern og rus Inger Lise Balandin ILB Prosjektleder Aina Irene Olsen deltok under dette møtet. Møtet er et styringsgruppemøte i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Sak nr: Sakens navn: Ansvar Status 208/2013 Styringsgruppemøte i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Beslutning Adm. Direktør innledet saken om rammebetingelser i prosjektet, Han takket alle de som har bidratt i det store arbeidet og for et meget godt arbeid. Styringsgruppen besluttet følgende: Frem mot drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene skal administrerende direktør arbeide videre med alternative forslag til beslutningspunkter, som skal legges frem for styret den 5. og 6. desember Det vil tas utgangspunkt i arbeidsgruppenes anbefalinger, men først og fremst vil de økonomiske konsekvensene belyses. Arbeidet med planlegging av et tilbud innen somatisk spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen må arbeides videre med i nært samarbeid og sees i sammenheng med Stratgisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Arbeidsgruppens rapport må benyttes i det videre arbeidet. Pasienter, ansatte, ledere og samfunnet skal gis god og riktig informasjon. For å ivareta dette skal det utarbeides en kommunikasjonsstragi, både for internt og eksternt kommunikasjon. Møtet avsluttet kl Side 1 av 1

85 Finnmarkssykehuset HF Anbefaling fra prosjektgruppen Prosjektgruppemøte 11. november 2013, fra kl til 15.30, i Alta Tilstede: Inger Lise Balandin; Gunn Heatta, Robert Kechter, Inger Lise L. Bjerknes, Åse Mathisen Holberg (på videokonferanse), Cecile Javo (Overlegeforeningen), Tove Berg (Mental helse), Solbjørg Henningsen (Mental helse) Linda Daniloff (RIO), Solfrid Skoglund (HVO) og Aina Irene Olsen. Eli Haaland (NSF)og Heiko Rachpichler hadde meldt forfall. Sak om Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 5 delprosjekter arbeidsgruppenes anbefalinger 12. februar i år vedtok styret i Helse Finnmark HF prosjektdirektivet for ovennevnte prosjekt. Prosjektet er et underprosjekt av overordnet Strategisk utviklingsplan for Helse Finnmark HF. Etter styrets vedtak ble det utarbeidet omfattende mandat for hver arbeidsgruppe/fagområde. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter for følgende områder/fagområder: 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. 2. Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. 3. Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. 4. Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. 5. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. I tillegg skulle det vedtas en ny organisasjonsmodell for Klinikk psykisk helsevern og rus. Administrerende direktør har etter ønske fra klinikksjef for psykisk utsatt del to av målsettingen. Arbeidet med å utarbeide en ny organisasjonsmodell vil starte umiddelbart etter at styret har behandlet foreliggende sak. 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende tre steder (en reduksjon fra 4 til 3 steder): Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. 1

86 Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Forslag til vedtak i prosjektgruppen. Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Antallet døgnplasser reduseres fra 37 til 33 plasser. Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. o Døgnenheten i Lakselv legges ned og de 8 sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). Den sjøsamiske kulturen må ivaretas ved flytting til Karasjok. o Døgnenheten i Tana, med i alt 10 døgnplasser videreutvikles. o Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering. 2. Anbefaling om å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. 2

87 APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutt-tilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: 3

88 o Hovedmålgruppen til APAT er mennesker som trenger akutt hjemmebehandling. Kjernegruppen skal være mennesker med psykose, alvorlig stemningslidelse og suicidalitet. Dette er mennesker som er for syke til å møte på poliklinikk og hvor døgnbehandling kan avverges. Det forusettes at individuelle trygghetsfaktorer er til stede. Det samme gjelder forsvarligheten. Ved tilgjengelig kapasitet skal APAT behandle andre pasienter, for å unngå unødige innleggelser i døgnavdeling. Dette kan være pasienter som har behov for støtte og forebygging av tilbakefall og som nødvendig forsterking til kommunehelsetjenesten. o Hjemmebehandling krever at det alltid skal være to fagpersoner som reiser ut. o APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. - Det etableres APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. - APATeam Karasjok/Lakselv med 4 ansatte i Karasjok og 4 ansatte i Lakselv. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. - APATeam Tana/ Kirkenes med 4 ansatte i Tana og 4 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. o For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. o Det første APATeam etableres i av de ansatte i ambulant team i Lakselv, kan fra 2014 omorganiseres til APATeam knyttet avdeling med stabsfunkjon. Evaluering og viktige erfaringer videreføres til de to andre APATeamene som reetableres i 2015 og de siste i Det forventes at de tre teamene samarbeider med hverandre og med andre interne og eksterne samarbeidspartnere. o APATeamene i foretaket skal ha i alt 23/100 % stillinger. Dagens 12,2 stilinger (6 av 9 i APATteam og 3 i nasjonale tjenester i Midt og 3,2 i Øst-Finnmark) skal inngå i APAT, som betyr 16, 8 nye stillinger må finansieres. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. o De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres ikke som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling, men knyttes til stab i døgenenheten og/eller til VPP. Erfaringer med organisatorisk tilknytning skal evalueres etter 1 år, tidlig i 2015 og evt. endres. o Åpningstider for teamet vil være fra hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akuttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. o Det opprettes et direkte telefonnummer til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gis nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. o Henvisere er fra offentlige tjenester. Det åpnes ikke for at pasient kan henvise seg selv til APAT. o APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. o APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. o Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. o Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. o Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen må innføres. 4

89 o o o o o o o o o APAT skal konsulteres ved alle akutte innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle akutte innleggelser i DPS-ene og ikke minst til UNN/Åsgård. Det må sikres at det er de riktige pasientene som sendes til sykehusavdeling. APAT skal registrere alle oppdrag, bruk av tid, ressurser, antall besøk hjemmet, samarbeid med andre, brukertilfredshet ved hvert hjemmebesøk med mer. Det må utarbeides en felles manual for å dokumentere viktig informasjon om tilbudet og læring. HoNOS tas i bruk av APATeam. Klinikk PHV og TSB må sikre et godt samarbeid innad og eksternt til beste for befolkningen i fylket. APAT skal etablerer egne hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. APAT må samarbeide systematisk og utarbeide rutiner for dette sammen med kommunene. Fra 2014 skal det etableres et desentralisert vaktording i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård. Dette som et viktig tiltak for å sikre akuttilbud gjennom døgnet (24/7). Bakvaktsordningen skal i hovedsak benytte videokonferanse (jf. erfaringer fra DeVaVi ved UNN). Standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark videreføres. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal behandles i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. Ledsagerordningen prioriteres og utvides, det må sørges for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket 3. Anbefaling om et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Arbeidsgruppen anbefaler en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Antallet døgnplasser økes fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. o 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken opprettholdes, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut og etableres i løpet 2015, for døgnbehandling innen TSB - og PHV (PHV døgnplasser som flyttes fra Lakselv til Karasjok). Døgnenhetene PHV og TSB skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. 5

90 o Det bygges ut og etableres 8 TSB døgnplasser i Alta i løpet av 2016, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. o Rusteamet i Alta videreutvikles. Det etableres rusteam i 2014 i Hammerfest og Kirkenes, som en del av de voksenpsykiatriske poliklinikkene, med 3 personer i hvert av de nyetablerte teamene. Et flertall i prosjektgruppen stemte for at det skal etableres rusteam i 2014 som en del av de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Kirkenes (prioriteres) og Hammerfest med 3 personer ved hvert av de nyetablerte teamene. De voksenpsykiatriske poliklinikkene i DPS - ene skal gi et tilbud til pasienter med hoveddiagnose innenfor avhengighetskapitlet i ICD 10. Klinikk PHV og rus må arbeide videre med dette, faglig og ressursmessig. PUT og ruspoliklinikken ved FKL i Samisk helsepark i Karasjok samorganiseres. o o o TSB fagfeltet må styrke veiledningen til kommunene. Dette for å sikre gode overganger fra utskriving fra TSB til kommunene, øke sikkerheten og trygghet for pasientene, redusere innleggelser og bidra til en mer helhetlig helsetjeneste. I videre arbeid med rekruttering innen TSB skal det søkes etter og ansettes personer med bruker og pårørende erfaring (erfaringskonsulent). Forslaget om å utrede organisering av rus- og avhengighetstilbudet som en egen avdeling, eller samorganisering med psykisk helsevern ble vedtatt av et flertall i prosjektgruppen. 4 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Arbeidsgruppens anbefaling Faglig innretning o o o o o o o Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. 6

91 o Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. o Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. o Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig Itstøtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. 7

92 - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi o Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. o Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: o Når det gjelder faglig innretning bes det om at samarbeidsavtalene med kommunen må ha større fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene. Dette må tydeliggjøres ved neste revidering av avtalen. o Arbeidet med å etablere et nevropsykiatrisk team i foretaket team må starte opp i løpet av o PHBU må sammen med VOP utrede og samarbeide om teknologiske løsninger basert på videokonferanse og en evt. bakvaktsordning. o Prinsippet om nærhet til behandling, er et viktig prinsipp spesielt for barn og deres familier. Klinikk PHV og rus må arbeide videre med organisering av tilbudet til barn og unge i Finnmark slik at barn i størst mulig grad skal få tilbud i hjemkommune, med blant annet å etablere faste utekontorer, mer fast og hyppig ambulering, samkonsultasjoner med fastleger, med mer. 5. Anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er som følger: Arbeidegruppen går innn for at Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter samorganiseres i Samisk helsepark. En samorganisering og samlokalisering vil etter gruppas mening gi flest synergieffekter faglig og økonomisk. Gruppa går videre inn for at alle enhetene i Samisk helsepark lokaliseres til Karasjok og at det bygges et nytt bygg for Spesialistlegesenteret på området for SANKS. Samisk helsepark skal gi tilbud om behandling til pasienter i opptaksområdet og samiske pasienter fra hele landet som ønsker det. 8

93 Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tildelt midler til kompetansesenterfunksjoner. Dette har ført til en utvikling av kliniske tilbud, samt forskning og fagutvikling innen psykisk helsevern. Ved Spesialistlegesenteret har det derimot skjedd en redusksjon av stillinger de senere årene. Arbeidegruppen foreslår derfor en økning i funksjoner og stillinger her, mens det innen psykisk helsevern og TSB anbefales en reorganisering og utvidelse av tilbudene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For psyksk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås: o Opprettelse av nye legespesialiststillinger innen spesialitetene geriatri, fysikalsk medisin/rehab og pediatri o Utvidelse av eksisterende ambulering til senteret innen flere spesialiteter som gyn, lungesykdommer, ortopedi, reumatologi og ØNH o Opprettelse av et geriatri-/demensteam og fysikalsk/rehab team som samarbeider nært med de samiske kommunene. Opprettelse av 6 sengeplasser i samarbeid med Karasjok kommune for utredning innen de to områdene o Gjenåpning av laboratorium og røntgentjenester o Opprettelse av flere hjelpepersonellstillilinger som kreftsykepleier, sykepleier, audiograf, radiograf, bioingeniør, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ergoterapeut o Oppbyggingen av nye tilbud skjer etter en opptrappingsplan o Private samiske avtalespesialister innlemmes i Samisk helsepark Økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykistrai, somatikk og TSB. Det søkes om statlige midler til et prøveprosjekt med Kautokeino kommune innen psykiatri og med Karasjok kommune innen geriatri/demens Felles FoU enhet for alle enhetene. FoU enheten styrkes for å møte behovet finnen alle tre områdene og for økt forskning innen de tre feltene Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter for kronisk sykdom Utdanning av samisktalende helsepersonell; både gjennom praksisplasser, hospitering og spesialistutdanning. Videre vil veiledning, undervisning og samarbeid være sentrale oppgaver. Økt grad av kompetanseoppbygging Arbeidegruppen anbefaler at det utarbeides en plan for brukermedvirkning. Forslag til vedtak i prosjektgruppen Punkter med kursiv skrift er endringer i forhold til anbefalingene Prosjektgruppen legger til grunn arbeidsgruppens anbefalinger, med følgende presiseringer: For å få synergieffekter faglig og økonomisk må Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter legges inn som en del av Samisk helsepark. Arbeidet med planlegging av et tilbud innen somatisk spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen må arbeides videre med i nært samarbeid og sees i sammenheng med Stratgisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset. Arbeidsgruppens rapport må benyttes i det videre arbeidet. o For psyksk helsevern og TSB skal det opprettes: - En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering. - Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB 9

94 Prosjektgruppen ber om at direktøren i Finnmarkssykehuset følger opp prosjektgruppens anbefalinger og arbeidsgruppens rapporter, som vil sikre at målsettingen med arbeidet blir realisert. Referent: Aina Irene Olsen 10

95 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Oppsummering av arbeidsgruppenes anbefalinger - 5 delprosjekter 12. februar i år vedtok styret i Helse Finnmark HF prosjektdirektivet for ovennevnte prosjekt. Prosjektet er et underprosjekt av overordnet Strategisk utviklingsplan for Helse Finnmark HF. Etter styrets vedtak ble det utarbeidet omfattende mandat for hver arbeidsgruppe/fagområde. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter for følgende områder/fagområder: 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. 2. Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. 3. Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. 4. Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. 5. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. 1 Anbefalinger om et fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende tre steder: Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. Reduksjonen av 4 døgnplasser forutsettes at det opprettes et ambulant akutteam. Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Begrunnelse for forslag om å ha 3 døgnenheter innen psykisk helse for voksne Geografiske forhold Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale løsning med 2 DPS- er. Færre enheter vurderes ikke som hensiktsmessig grunnet for store avstander mellom de ulike døgnenhetene og kommunene i opptaksområdet. Mange pasienter vil få en betydelig lengre reisevei og oppfølging av utskrevne pasienter vanskeliggjøres. For pasientene er nærhet til behandlingstilbudet viktig (jf. Samhandlingsreformen). Innleggelse i døgnenheten krever dessuten et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette arbeidet er vanskelig å få til med lange avstander. Det er mulig å benytte videokonferanse, men dette vil alltid være et supplement til den direkte kontakt. 1

96 Veiledningsoppgaven ovenfor kommune vil også bli vanskelig å gjennomføre. Lange avstander gjør at spesialistene vil bruke mye av tiden sin til å reise til kommunene, noe som begrenser andre viktige oppgaver. Av erfaring vet vi at slik reisevirksomhet kan bli for krevende for fagfolk over tid. Rekruttering og stabilisering vil være vanskelig for DPS- er som skal betjenes store geografiske områder. Tilbudet til den samiske befolkningen Helse Finnmark er pålagt et særskilt ansvar for å videreutvikle SANKS som nasjonal base for psykiatriske tjenester til den samiske befolkning. SANKS har som kompetansesenter også funksjon som samisk utdanningssenter innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. På bakgrunn av de nye reglene for legespesialisering innenfor psykisk helse for voksne har SANKS sendt inn søknad for å få godkjent inntil 9 md. fordypningstjeneste innen transkulturell/samisk psykiatri. Det regnes med at SANKS vil bli godkjent som praksissted for det søkte fordypningsområdet. I en framtidig nyorganisering bør avdelingen fortsatt få et særskilt ansvar for å ta imot samiske pasienter fra hele fylket og fra landet forøvrig, jf. SANKSs nasjonale funksjon. Dette vil sikre samiske pasienters rettigheter til psykiatrisk behandling på eget språk, som de har ifølge norsk lov. Helse Finnmark har ansvar for å tilrettelegge og organisere helsetilbudet slik at denne retten kan realiseres. Tilgangen til samiskspråklige spesialister og personell i et samiskspråklig miljø som bl.a. Karasjok, vil sikre at den svakeste gruppen pasienter, nemlig pasienter med alvorlige og kroniske psykiatriske lidelser, får en likeverdig helsetjeneste. Det er viktig at også DPS Vest- og Øst-Finnmark har et særskilt fokus på tilbudet til den samiske pasienten gjennom bl.a. å beholde og rekruttere samiskspråklige helsearbeidere, og ved å ha fokus på kulturkompetanse. SANKS har også i denne sammenhengen et utdannings- og veiledningsansvar. Det har vært vanskeligere å rekruttere fagfolk og spesialister til Lakselv sammenlignet med Karasjok. Dette har forhindret at SANKS kan tilby spesialistutdanning i voksenpsykiatri på samme måte som i barne- og ungdomspsykiatri. En samling av spesialisthelsetjenestene i en framtidig Samisk helsepark vil skape et tilstrekkelig stort og variert fagmiljø som vil tiltrekke seg og stabilisere spesialister og gjøre spesialistutdanning mulig. Sterke og robuste fagmiljøer med døgnenheter i Alta, Karasjok (SANKS) og Tana At den psykiatriske virksomheten i Helse Finnmark konsentreres på færre enheter enn i dag, vil i større grad sikre at fagmiljøene kan opprettholde faglig kvalitet og stabile behandlingstilbud. Det som naturlig peker seg ut når det gjelder framtidig organisering, er en videreutvikling av tre større DPSsentra: Alta, Karasjok (integrert i SANKS) og Tana. En slik tredeling vil, etter vår mening, være det optimale dersom man både skal ta hensyn til befolkningens og kommunenes behov for geografisk nærhet til tilbudene og nødvendigheten av å sikre stabile og levedyktige fagmiljøer. Det vil bidra til å effektivisere faglig og administrativt samarbeid og gi bedre utnyttelse av spesialistressursene. Det er fritt sykehusvalg i Norge der pasienter kan velge behandlingssted ut fra hvor det til enhver tid er ledig kapasitet. Finnmark bør i større grad betraktes som ett felles opptaksområde og ikke geografisk oppdelt etter folketall. Døgnenhetene bør kunne samarbeide slik at pasienter kan legges inn ved den avdelingen som til enhver tid har ledig kapasitet, uavhengig av pasientens bosted. Likevel bør lokale pasienter prioriteres grunnet behandlernes kjennskap til lokalmiljø og dets behandlingsapparat. Mer robuste fagmiljøer forutsetter en videreutvikling og styrking av samarbeidet innad i DPS-ene og mellom DPS- ene. Innad i DPS- ene gjelder det å samarbeide tettere mellom PHBU, VPP og 2

97 døgnenhetene. Dessuten bør DPS- ene seg imellom etablere faste faglige møter, samordne inntak av pasienter, og bruke sine samlete fagressurser mer fleksibelt. I et framtidig Finnmarksykehuset bør det etter vårt syn også legges organisatorisk til rette for at psykisk helsevern kan samarbeide tettere med somatikken. Den viktigste enkeltfaktoren for å skape og opprettholde et sterkt fagmiljø, er tilstedeværelsen av spesialister (psykiatere og psykologspesialister). Dersom mulighetene for rekruttering og stabilisering av disse faggruppene svekkes, har alle andre gode tiltak liten hensikt. Det er spesielt én ting som framstår som helt sentral for rekruttering og stabilisering av leger og psykologer, nemlig at institusjonen er godkjent som utdanningssted for spesialistutdanning. Det er viktig å sikre at denne muligheten er tilstede på alle de tre DPS- ene, også i en ny framtidig organisering. Det betinger bl.a. at det på hvert DPS finnes både polikliniske tilbud og sengeplasser samt tilstrekkelig fagpersonell. 2 Anbefaling om å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. 3

98 Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o Lokalisering, antall team og stillinger Finnmark fylke er landets største fylke målt i areal, men landets minste målt i antall innbyggere (74710 innbyggere pr 1.oktober 2013). Antall kommuner er 19 stykker. Finnmark har et større areal enn hele Danmark. Geografiske utfordringer, transportlogistiske, værmessige utfordringer, antall kommuner og lange reiseavstander tilsier at dersom det skal være realistisk å gi tilbud om tilgang til APAT for alle kommuner, så anbefales det å etablere flere team i fylket. Tabell 1 4

99 Lokalisering Framtidig Dagens antall stillinger antall stillinger A. Alta/ Hammerfest 10 0 B. Karasjok/ Lakselv 6 9 lokalisert i Lakselv. I tillegg har de pt en sekretær ressurs C. Tana/ Kirkenes lokalisert i Tana Antall stillinger 23 12,2 Dette utgjør 23/ 100 % stillinger. Inkluderer også lederfunksjonen og 1-2 ansatte med ruskompetanse pr team. A. Team Alta/Hammerfest: Arbeidsgruppen anbefaler 6 ansatte i Alta og 4 ansatt i Hammerfest. Denne arbeidsstedsplasseringen er foretatt fordi det ansees som viktig å kunne gi et tilbud raskt til de omkringliggende kommunene. Teamet i Hammerfest kan enten lokaliseres på sykehuset i Hammerfest, en samlokalisering kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved BUP Hammerfest. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Belastningen ifht turnus må fordeles. Det skal være en leder. B. Team Karasjok/Lakselv: Arbeidsgruppen anbefaler 3 ansatte i Karasjok og 3 ansatte i Lakselv. Teamet vil bli en svært viktig samarbeidspart ifht samisk helsepark. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. Teamet skal ha en leder. C. Team Tana/ Kirkenes: Arbeidsgruppen anbefaler 4 ansatt i Tana og 3 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. En kan gjøre en samlokalisering med Kirkenes sykehus noe som kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved VPP og BUP Kirkenes, slik som i dag. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Teamet skal ha en leder. Teamene deler merkantile tjenester med de øvrige enhetene i DPS ene. 5

100 3 Anbefaling om et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 4 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Faglig innretning - Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. - Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. - Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. - Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. - Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. - Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. - Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. - Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. - Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. - Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og 6

101 psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig Itstøtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. 7

102 - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi - Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. - Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. 5 Anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er som følger: Arbeidegruppen går innn for at Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter samorganiseres i Samisk helsepark. En samorganisering og samlokalisering vil etter gruppas mening gi flest synergieffekter faglig og økonomisk. Gruppa går videre inn for at alle enhetene i Samisk helsepark lokaliseres til Karasjok og at det bygges et nytt bygg for Spesialistlegesenteret på området for SANKS. Samisk helsepark skal gi tilbud om behandling til pasienter i opptaksområdet og samiske pasienter fra hele landet som ønsker det. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tildelt midler til kompetansesenterfunksjoner. Dette har ført til en utvikling av kliniske tilbud, samt forskning og fagutvikling innen psykisk helsevern. Ved Spesialistlegesenteret har det derimot skjedd en redusksjon av stillinger de senere årene. Arbeidegruppen foreslår derfor en økning i funksjoner og stillinger her, mens det innen psykisk helsevern og TSB anbefales en reorganisering og utvidelse av tilbudene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For psyksk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås: o Opprettelse av nye legespesialiststillinger innen spesialitetene geriatri, fysikalsk medisin/rehab og pediatri o Utvidelse av eksisterende ambulering til senteret innen flere spesialiteter som gyn, lungesykdommer, ortopedi, reumatologi og ØNH o Opprettelse av et geriatri-/demensteam og fysikalsk/rehab team som samarbeider nært med de samiske kommunene. Opprettelse av 6 sengeplasser i samarbeid med Karasjok kommune for utredning innen de to områdene o Gjenåpning av laboratorium og røntgentjenester o Opprettelse av flere hjelpepersonellstillilinger som kreftsykepleier, sykepleier, audiograf, radiograf, bioingeniør, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ergoterapeut o Oppbyggingen av nye tilbud skjer etter en opptrappingsplan o Private samiske avtalespesialister innlemmes i Samisk helsepark Økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykistrai, somatikk og TSB. Det søkes om statlige midler til et prøveprosjekt med Kautokeino kommune innen psykiatri og med Karasjok kommune innen geriatri/demens Felles FoU enhet for alle enhetene. FoU enheten styrkes for å møte behovet finnen alle tre områdene og for økt forskning innen de tre feltene 8

103 Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter for kronisk sykdom Utdanning av samisktalende helsepersonell; både gjennom praksisplasser, hospitering og spesialistutdanning. Videre vil veiledning, undervisning og samarbeid være sentrale oppgaver. Økt grad av kompetanseoppbygging Arbeidegruppen anbefaler at det utarbeides en plan for brukermedvirkning. 9

104 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Viidáset ovdánahttin ja ođđasit organiseret psykalaš dearvvašvuođa ja fágaidrasttildeaddji spesialiserejuvvon gárrendilidivššu Finnmárkku Dearvvašvuođas Delprosjekt- Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Oasseprošeakta Dárbbut boahtte áiggis psykalas dearvvašvuođasuddjema rávisolbmuid jándordikšui ja ođđasit jándorfálaldaga organiseret Dato: 15. oktober 2013 Utgiver av rapporten er: Arbeidsgruppen for Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne

105 Innholdsfortegnelse Ordliste/ Forklaringer... 3 Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn Bakgrunn for arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppens føringer for anbefaling Målsetting Arbeidsgruppens sammensetting Brukermedvirkning Metode Forhold som har betydning for fremtidig behov og reorganisering av døgnbehandlingen innen PHV i Helse Finnmark HF Størrelsen på DPS- ene/sanks i Helse Finnmark Samhandling Anbefalte samarbeidsrutiner mellom de somatiske klinikkene og psykisk helse Anbefalinger til samarbeidsrutiner mellom kommunene og DPS Pasienter fra Finnmark behandlet ved UNN og DPS i Helse Finnmark HF Pasienter fra Finnmark behandlet ved UNN og ved DPS i Helse Finnmark HF 2012 etter diagnosegrupper Kvalitet og pasientsikkerhet Tilbudet til den samiske befolkningen Demografisk utvikling i Finnmark stigende folketall Endringer i sykdomsbildet Behov for spesialister og fagfolk i et framtidig døgntilbud Forslag til framtidig reorganisering av døgntilbudene Alternativ 1 Døgnbehandlingstilbud fordelt på tre døgnenheter Døgnbehandling i Alta med nedlegging og flytting av døgnplasser innad i DPS Vest-Finnmark fra Talvik/ Jansnes til Alta Døgnbehandling i Karasjok med nedlegging og flytting av døgnplasser innad i DPS Midt- Finnmark/SANKS fra Lakselv til Karasjok Beholde og videreutvikle dagens døgnenhet i Tana Begrunnelse for forslag om å ha 3 døgnenheter innen psykisk helse for voksne Utredning av en eventuell flytting av døgnenheten i Tana til nye Kirkenes sykehus

106 3.5 Alternativ 2 To døgnenheter i Finnmark En døgnenhet i Alta for befolkningen i Vest-Finnmark og en i Tana for befolkningen i Midt- og Øst-Finnmark En døgnenhet i Alta for befolkningen i Vest-Finnmark og en i Karasjok for befolkningen i Midtog Øst-Finnmark Arbeidsgruppens vurdering av modellene som legger til grunn 2 døgnenheter i Finnmark Konklusjon og arbeidsgruppens anbefaling Litteraturliste Vedlegg Ordliste/ Forklaringer DPS : Distriktspsykiatrisk senter NKS : Nye Kirkenes sykehus PHV : Psykisk helsevern TSB : Tverrfaglig spesialisert rusbehandling VPP : Voksen psykiatrisk poliklinikk BUP : Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk/barne- og ungdomspsykiatri SANKS: Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern / DPS Midt-Finnmark HOD : Helse- og omsorgsdepartementet LEON : Lavest effektive omsorgsnivå BEON : Beste effektive omsorgsnivå ROS : Risiko- og sårbarhetsanalyse UNN : Universitetssykehuset Nord-Norge AAT : Ambulant akutteam APAT : Akutt psykiatrisk ambulant team 3

107 Forord Arbeidsgruppen har arbeidet delprosjektet Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne, som er et av 6 delprosjekt i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Det er viktig i implementeringsarbeidet av arbeidsgruppenes arbeid at de sees på helhetig og i sammenheng. På meget kort tid har arbeidsgruppen har svart ut et stort og omfattende og krevende mandat. Arbeidet er gjort i tillegg til det daglige kliniske arbeidet. Arbeidsgruppen er tilfreds med at gruppen er enig i anbefalingene som foreligger og at mandatet er svart ut, på en meget tilfredsstillende måte. Det rettes en stor takk til arbeidsgruppen og sekretariat for et godt utført arbeid. Aina Irene Olsen Alta, 15. oktober

108 Sammendrag Arbeidsgruppens mandat har vært å vurdere dagens modell for døgnbehandling i Helse Finnmark for den voksne befolkningen. Det e lagt stor vekt å sikre at befolkningen i Finnmark døgnbehandling, som er differensiert, av god kvalitet, likeverdig, tilgjengelige helhetlig, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen er vektlagt og er ivaretatt i arbeidet. I dag er det tre DPS- er i Finnmark som har enheter plassert på syv ulike steder i fylket. Døgnbehandlingstilbudet innen PHV er lokalisert på fire steder. Ved å ha små enheter som i dag, skaper vi hindringer for å utvikle sterke og robuste fagmiljøer på hvert enkelt sted. Det gjenspeiler seg ved store utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering i Finnmark generelt. Det ligger sentrale og regionale føringer om endrede rammebetingelser, endrede behandlingsmåter, krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling, ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar, kortere opphold i institusjon, samle tilbudet på færre steder og skape robuste fagmiljøer. Tall fra Norsk Pasientregister viser at ved UNN akutt Nord og Sør var det i 2012 til sammen 326 utskrivninger av pasienter med hjemkommune i Finnmark. 88 % (204 pasienter) av pasientene fra Finnmark gikk direkte fra kommunene i Finnmark til UNN akutt (nord og sør), uten å være i kontakt med et lokalt DPS. 12 % (27 pasienter) hadde enten vært i for- eller etterkant i et DPS. DPS - ene i Helse Finnmark må snarest settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Dette er en viktig forutsetning for i første omgang å ta hjem de pasientene som snur i døra på UNN og som DPS - ene ikke har oversikt over i dag. Ut fra føringer om bl.a. at tilbudet skal gis på færre steder som har sterke og god fagmiljøer har gruppen vurdert to modeller. Den ene modellen er at døgntilbudet i Finnmark skal gis på to steder. På grunnlag av Finnmarks geografi og alt for lange avtander og lang reisetid er modellen ikke å anbefale. Den andre modellen er at døgntilbudet gis på tre steder og det er modellen arbeidsgruppen anbefaler å gå videre med. Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende steder: Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. Reduksjonen av 4 døgnplasser forutsettes at det opprettes et ambulant akutteam. Å utvide tilbudet ved posten i Alta vil føre til bedre mulighet for å rekruttere og utnytte spesialister og annet helsepersonell. Dette vil igjen gi et bedre faglig og mer differensiert tilbud til pasientene. Som følge av å etablere én turnus vil også de totale driftskostnadene reduseres. For å utvide post Alta må det bygges en ny etasje ved Alta helsesenter i tilknytning til dagens korttids - og krisepost. Den videre planleggingen vil ta utgangspunkt i erfaringer fra dagens korttids - og krisepost. I tillegg til flere pasientrom er det behov for flere skjermingsrom, for å kunne behandle enda flere alvorlige psykisk syke pasienter, aktivitetsrom med mer. Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). Det foreslås å opprette døgnenheten som en egen enhet tilknyttet til dagens Finnmarksklinikk i Karasjok. Enhetene for TSB og PHV vil være adskilte poster, men organisert med en felles ledelse. Begrunnelsen for å opprettholde 8 5

109 døgnplasser i PHV mener arbeidsgruppen er nødvendig for å dekke det framtidige behovet for samiske pasienter i hele landet, i tillegg til pasienter i eget fylke. En døgnenhet i Tana videreutvikles, med i alt 10 døgnplasser. Et kvalitativt godt døgntilbud lokalisert til Finnmark krever at: DPS- ene i Helse Finnmark settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Døgnenhetene skal i tillegg til annet helsepersonell ha psykiater, psykologspesialist, og annet stabspersonell tilknyttet. Det skal etableres ambulante psykiatriske akutteam (APAT) ved hver DPS/SANKS. APAT skal være veien inn og ut av akuttbehandling for befolkningen i Finnmark. Det skal opprettes en vaktordning i tilknytting til APAT og døgnenhetene med psykiater i bakvakt. Til dette skal det benyttes videokonferanseutstyr. Utstyret og gode erfaringer fra UNN og DeVaVi skal benyttes. Samarbeidet med UNN må videreutvikles ved å inngå en formell samarbeidsavtale. En avtale som kan inneholde UNNs mulige deltagelse i en vaktordning, samarbeid om å sikre rett nivå på pasientbehandling, kompetanseheving med mer. Arbeidsgruppen håper at foretaket arbeider videre med anbefalingene og innholdet i rapporten. 6

110 1. Innledning Spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern gir utredning og behandling poliklinisk og på døgnnivå. Psykisk helsevern for barn og unge har hovedvekt på polikliniske funksjoner (BUP), men har også tilbud om døgnbehandling og begge samarbeider med det kommunale tjenesteapparatet. Psykisk helsevern for voksne skjer primært på distriktspsykiatriske sentra (DPS- er) over hele landet. Disse har hovedansvar for å gi spesialisttilbud i et gitt geografisk område. DPS tilbyr differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag - og døgnbehandling. DPS bistår også kommunehelsetjenesten med råd og veiledning og skal ivareta kontinuiteten i spesialisthelsetjenesten, dvs. være veien inn og ut av en sentralisert sykehustjeneste og tilbakeføring til kommune igjen. DPSene er et desentralisert tjenestetilbud med sentraliserte sykehusfunksjoner i ryggen. Det har bidratt til bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester. Sentraliserte sykehusavdelinger som kan ivareta viktige funksjoner i tilfeller der det er nødvendig å sette inn særlige ressurser, har vært en forutsetning for å kunne ha et helhetlig tilbud til psykisk syke. De sentraliserte sykehusavdelingene skal ha høy kompetanse om gjenstående funksjoner, som akutt- og sikkerhetsavdelinger og enkelte andre spesialiserte oppgaver. For å nå de helsepolitiske målene er det fortsatt behov for omstilling av tjenestene. Det må legges vekt på en faglig og kompetansemessig oppgradering av DPS- ene, slik at de blir i stand til å løse oppgavene som det forusettes at de skal løse. Akuttberedskap og utadrettet virksomhet må vektlegges mer. Sykehusfunksjonene må utvikles og avgrenses til de oppgavene som best blir ivaretatt der. Det er store regionale forskjeller i alle typer personell pr. innbygger. Det indikerer at tilgjengeligheten av tjenester avhenger hvor brukere av tjenestene bor. WHO la i 2008 fram en rapport som viser at Norge har et stort antall sengeplasser sammenliknet med resten av Europa. Sverige, Danmark, Finland og England har grovt regnet halvparten så mange døgnplasser som Norge. Totalt er 85 prosent av ressursene knyttet opp til døgnbehandling. Fremdeles går en større andel av ressursene til sentraliserte sykehusavdelinger enn til DPS. Dette til tross for at helseforetakene gjennom flere år er gitt i oppdrag å endre det, ved å sette DPS i stand til å ivareta sine funksjoner og videreutvikle polikliniske og ambulante tilbud. Det må legges økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og at DPS- ene understøtter kommunale tjenester. Et nærmere samarbeid mellom kommuner og DPS vil kunne bidra til færre, men adekvate henvisninger til psykisk helsevern, idet problemstillinger kan avklares tidligere og i direkte dialog. Det er viktig å finne en god balanse mellom døgnbehandling versus poliklinikk og ambulant virksomhet for å sikre en god ressursutnyttelse. Hjemmebehandling er lite systematisk utprøvd i Norge og vil være et viktig utviklingsområde framover. Bedre tilrettelagte tilbud vil være påkrevd for å bedre tilbud til eldre med psykiske problemer. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging. De regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes. 7

111 Å flytte ressurser fra en virksomhet til en annen er svært krevende. Muligens er det behov for klarere virkemidler for å påvirke videre omstilling av det psykiske helsevernet. Omstillinger må likevel baseres på en samlet vurdering av befolkningens behandlingsbehov og forventet nytte av ulike tiltak samt av kostnadseffektivitet (Helsedirektoratet, 2012). 1.1 Bakgrunn Denne rapporten må sees i sammenheng med flere overordnede og førende arbeider i Helse Finnmark. Helse Finnmark HF sin Strategiske utviklingsplan med et tidsperspektiv på år, er det viktigste og mest overordnede dokumentet. Ett av prosjektene som er beskrevet i Strategisk utviklingsplan er Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, med 6 delprosjekter. Denne rapporten vil omhandle delprosjektet Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet for voksne innen psykisk helsevern. Arbeidsgruppen skal levere svar på oppgaver gitt et omfattende mandat, til prosjekteier og saken skal styrebehandles den 5 desember Begrunnelsen for å sette i gang prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, var bl.a. de store investeringsprosjektene som er under planlegging i Helse Finnmark. Investeringsprosjektene gir mulighet for samlokalisering av ulike fagområder, og er med å sikre langsiktige løsninger for å oppnå helsemessige og gode samfunnsøkonomiske og effektive spesialisthelsetilbud til befolkningen i Finnmark. Med små og sårbare spesialistmiljøer og utfordringer knyttet til rekruttering av spesialister, er det viktig å se på muligheten til å samle spesialisthelsetjenesten under samme tak, når det planlegges nye og evt. renovering av bygg Investeringsprosjektene for Helse Finnmark HF er: Fremtidige investeringer i Alta, knyttet til utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. Nye Kirkenes sykehus, hvor det er bestemt å utrede om flytting om døgnplasser innen psykisk helse fra Tana skal inngå i det nye sykehuset. Fremidige investering i Nye Hammerfest sykehus har også betydning for organisering og lokalisering av tjenestetilbudet innen psykisk helse og TSB. Etablering av Samisk helsepark, et investeringsprosjekt som skal planlegges, gis et faglig innhold og organiseres. I oppdragsdokumentet 2013 fra HOD til Helse Nord RHF heter det at omstillingen innen psykisk helsevern fullføres, slik at DPS/SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern) blir satt i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner. Herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Brukere får et helhetlig tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og et normalt liv, dvs. at tilbudet som hovedregel skal gis på kommune- og DPS-nivå. Sykehusene vil fremdeles ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, som sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Det er behov for å utvikle og forbedre tilbudet til den samiske befolkningen. Tilbudet til den samiske befolkningen fikk en tydelig og stor plass i Opptrappingsplan for psykisk helse ( ). Helse 8

112 Finnmark HF fikk ansvaret for å etablere SANKS. Målsettingen med SANKS er å utvikle likeverdige helsetjenester innen psykisk helse til den samiske befolkningen, med samisk språk og kultur som sentrale elementer. SANKS gir i dag et omfattende tilbud, i en modell som har vært under kontinuerlig utvikling. Et kjernepunkt i videreutvikling av PHV og TSB er å legge til rette for en sterkere pasientrolle og for at hvert enkelt menneske kan ta ansvar for egen helse. Samhandlingsreformen (St. meld. nr ) legger vekt på kommunenes rolle og behovet for å etablere helhetlige og sammenhengende tjenester. Det er derfor nødvendig å fremheve den kommunale satsingen, ettersom det først og fremst er kommunene som kan arbeide forebyggende og legge til rette for at mennesker som blir psykisk syk eller har en form for avhengighet, skal kunne mestre livene sine. Mennesker med psykiske problemer, særlig i kombinasjon med rusproblemer, er fortsatt de med dårligst levekår. Siden sykdoms- og problembelastningen på dette feltet ser ut til å øke, vil det kunne forsterke prioriteringsutfordringene framover. 1.2 Bakgrunn for arbeidsgruppens anbefaling På bakgrunn av oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark HF og mandatet for prosjektet Fremtidig behov for døgnbehandling og døgntilbudet til den voksne befolkningen i Finnmark, har arbeidsgruppen vurdert døgnbehandlingstilbudet i Finnmark. Arbeidsgruppen kommer med sin anbefaling for en fremtidig modell for døgntilbudet i Helse Finnmark HF, i denne rapporten. Behandling i døgnenhet ved DPS/SANKS vil i hovedsak skje i åpne enheter som gir tilbud om aktiv behandling når polikliniske og ambulante tilbud ikke er nok. Antall plasser og type døgntilbud vil avhenge av flere faktorer som størrelsen på opptaksområdet, kompetanse og ressurser ved DPS/SANKS, samt fordeling av oppgaver innen de samlede psykiatriske spesialisthelsetjenestene som dekker det definerte området. For å sikre en god ressursutnyttelse bør behovet for døgnplasser ved det enkelte DPS/SANKS være gjenstand for tidvis evaluering både når det gjelder antall plasser og type tilbud. 1.3 Arbeidsgruppens føringer for anbefaling Arbeidsgruppen har lagt til grunn følgende føringer i arbeidet: DPS/SANKS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS/SANKS. Gjennomføre en omlegging fra døgnbehandling til dagbehandling, mer poliklinisk behandling, og ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Det skal etableres akuttfunksjoner gjennom døgnet, ev. i samarbeid med andre institusjoner der lokale forhold gjør det nødvendig. Vi skal fra sykehusbehandling til mer behandling i DPS/SANKS. Det skal legges vekt på kortere opphold i institusjon. Etablere mer robuste, og større fagmiljø samlet på færre enheter. Størst mulig nærhet til døgnbehandlingstilbudet for pasienten og kommunehelsetjenesten. I arbeidet skal vi ha fokus på kvalitet, likeverdighet, tilgjengelighet og tilbud som er tilpasset pasientenes behov. 9

113 Det legges vekt på å utvikle og forbedre døgnbehandlingstilbudet til den samiske befolkningen. Føringer i samhandlingsreformen med en mye tydeligere kommunerolle er blant de viktigste begrunnelsene for arbeidsgruppens anbefalinger. Reformens intensjon er at faglig, teknologisk og medisinsk utvikling, strukturelle endringer og kompetanseoppbygging skal føre til at flere oppgaver kan løses i kommunen. For at kommunen skal settes i stand til å utføre helse- og omsorgstjenester som er mer kompliserte, er det nødvendig at spesialisthelsetjenesten gir veiledning. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede kommunal helse- og omsorgstjeneste. Slik veileding er påkrevd for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver overfor enkeltpasienter på en forsvarlig måte, både når det gjelder utredning, behandling, habilitering/rehabilitering og pleie. Slik veiledning er aktuell når det gjelder pasienter som planlegges overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester. Veiledning kan gis både ved tilstedeværelse og ved hjelp av videokonferanse. 1.4 Målsetting Å sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern med døgnbehandling, som er differensiert, av god kvalitet, likeverdig, tilgjengelige helhetlig, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas, gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. 1.5 Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Ellen Ingrid G. Eira, avdelingssykepleier, Finnmarksklinikken. SiriAnn Gulsrud, fastlege, Kautokeino kommune/representant for Samisk legeforening. Siri Isaksen, psykiatrisk sykepleier/avdelingsleder, bistandsavdelingen, Alta kommune Cecilie Javo, assisterende avdelingsoverlege/spesialist i psykiatri, SANKS/DPS Midt- Finnmark. Anja Somby/Marit Jørgensen, psykiatrisk sykepleier, døgnavdelingen Tana, DPS Øst- Finnmark (Marit Jørgensen trådte inn i arbeidsgruppen da Anja Somby gikk ut i permisjon, Marit Jørgensen satt i arbeidsgruppen til august). Inger Sandanger, Psykiater DPS Øst-Finnmark, erstattet Marit Jørgensen fra august Heiko Raschpichler, overlege/spesialist i psykiatri, VPP Kirkenes/medisinskfaglig rådgiver for DPS Øst-Finnmark og for Klinikk psykisk helsevern og rus. Therese Thomassen, psykiatrisk sykepleier/konstituert pleie- og omsorgssjef, Porsanger kommune. Olaf Trosten, vernepleier/ppt konsulent, avdeling for hjelpetjenester deltok i arbeidsgruppen fram til juni Tone Gunvor Nilsen psykiatrisk sykepleier, er oppnevnt på vegne av Tana kommune. Erstattet Olaf Trosten. Anne Østlyngen, psykologspesialist DPS Vest-Finnmark Robert Kechter, leder DPS Vest-Finnmark Tordis Sørensen Høifødt, leder, overlege/spesialist i psykiatri, fagutviklingsenhet rus og psykiatri, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF. 10

114 Robert Karlsen, avdelingsleder avdeling nord, Allmennpsykiatrisk klinikk, UNN HF. Gruppen ble ledet av Tordis Sørensen Høifødt og Robert Karlsen, fram til august Prosjektleder Aina Olsen har overtatt lederfunksjonen for arbeidgsgruppen fra 28. august FoU-konsulent Renathe Simonsen SANKS og prosjektleder Aina Irene Olsen fra Helse Finnmark HF har ivaretatt sekretariatsfunksjonen. Mental Helse ble invitert til å delta i arbeidet men kunne ikke stille. 1.6 Brukermedvirkning Brukerinvolvering som sikrer innflytelse er et kjennetegn på psykisk helsevern av god kvalitet. God kvalitet forutsetter videre at brukers erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. Som nevnt tidligere ble Mental Helse invitert å delta i arbeidsgruppen, men hadde dessverre ikke anledning til å delta. Mental Helse og Rusmiddelavhengiges interesseorganisasjon (RIO) deltar imidlertid i prosjektgruppen. Med bakgrunn i at arbeidsgruppen har hatt svært kort tid til disposisjon har det ikke vært mulig å innhente tilbakemeldinger fra pasienter eller pårørende om spørsmålet vedrørende flytting av døgnplasser fra Tana til NKS. Dette beklager arbeidsgruppen. Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Det er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Brukermedvirkning har en egenverdi ved at mennesker som søker hjelp, på lik linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv. En ønsker å motta hjelp på egne premisser og bli sett samt respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil dermed kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket. 1.7 Metode Arbeidsgruppen har hatt 11 møter, 4 fysiske og resten på videokonferansen. Det er gjennomført to SWOT-analyser henholdsvis for Tana og Lakselv. Det er gjennomført tre ROS-analyser, for å risikovurdere en eventuell flytting av Jansnes til Alta, døgnenheten i Lakselv til Karasjok og døgnenheten i Tana til nye Kirkenes sykehus. Gjennomføring av ROS-analyser har bidratt til å konkretisere og strukturere vanskelig diskusjoner. En naturlig oppfølging av ROS-analysen vil være å utarbeide en handlingsplan for gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Når det gjelder innholdet i foreliggende rapport vil arbeidsgruppen anmerke at arbeidet har vært meget krevende, med mange komplekse oppgaver. Arbeidsmengden har vært stor, og arbeidsgruppen har etter beste evne vurdert og gitt anbefalinger i fht. til mandatet. 11

115 2. Forhold som har betydning for fremtidig behov og reorganisering av døgnbehandlingen innen PHV i Helse Finnmark HF Sentrale og regionale føringer, endrede rammebetingelser, endrede behandlingsmåter, krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling, ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar, kortere opphold i institusjon, samle tilbudet på færre steder for å skape robuste fagmiljøer er alle viktige forhold som nødvendiggjør en reorganisering av det samlede døgntilbudet i Helse Finnmark HF. 2.1 Størrelsen på DPS- ene/sanks i Helse Finnmark Størrelsen på opptaksområdet til DPS-ene er vurdert ut fra en avveien av flere forhold, bl.a. behovet for godt kjennskap og nærhet til de kommunale samarbeidspartnerne. Behovet for å sikre robuste fagmiljøer med tilstrekkelig bredde i sin kompetanse og minst mulig sårbarhet ved fravær, tilsier en viss minimumsstørrelse på fagmiljøene. Ut fra erfaringer som er gjort i Norge (jf.dps-veilederen) synes det mest hensiktsmessig at opptaksområdet for et distriktspsykiatrisksenter har en befolkning på Estimatet forutsetter imidlertid enkle kommunikasjonsveier, og stor nok befolkningstetthet. Flere DPS-er i Norge har mindre opptaksområde på grunn av lokale forhold. I Finnmark er det sær geografien som gjør det naturlig med mindre opptaksområder. Pr. 1. januar 2013 var Finnmarks samlede befolkning fordelt pr. DPS/SANKS slik: DPS Midt-Finnmark/SANKS: innbyggere (16 %) DPS Vest-Finnmark: innbyggere (50 %) DPS Øst-Finnmark: innbyggere (34 %) DPS Midt-Finnmark/SANKS gir i tillegg et behandlingstilbud til den samiske befolkningen utenfor Finnmark. 2.2 Samhandling En hovedprioritet for pasienter med psykiske lidelser er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet fra spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å sikre koordinering av den samlede innsatsen ved å tydeliggjøre ansvarsområder og å avtalefeste dem, samt å få til tettere individuell oppfølging av både brukere og pårørende. Det totale tjenestetilbudet for denne pasientgruppen er ofte fragmentert og lite samordnet. Samhandling innebærer at helsepersonell søker å skape sammenhengende tjenester, med bruk av felles ressurser, på tvers av sektorer og tjenestested. Regjeringens NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt, beskriver samarbeidet internt i spesialisthelsetjenesten som lite tilfredsstillende. Når en møter pasienter med flere sykdommer eller med et sammensatt sykdomsbilde, kan manglende samarbeid mellom somatikken og psykiatrien skape problemer for pasienten. En del av denne pasientgruppen vil ha behov for flere tjenester på spesialistnivå, og samordning av hovedområdene somatikk, psykiatri og rus anses som nødvendig. 12

116 NOU rapporten skriver at det er ingen instans på sykehusene som har ansvar for å koordinere undersøkelser og spesialistvurderinger på tvers av avdelings- og sektorgrenser. Koordinering og samarbeid mellom de ulike avdelingene kunne ha gitt betydelig gevinst for pasientene. Utvalget som arbeidet med NOU rapporten, foreslo å opprette en koordinerende enhet for å kunne forenkle samarbeidet mellom sektorene. Flere helseforetak inkludert Helse Nord etablert en koordinerende enhet, som har vært meget positivt. I mange tilfeller er ikke en koordinerende enhet nødvendig, men en stilling som inneholder slike oppgaver kan være nok. I Samhandlingsreformen (St.meld. 47, ) oppfordres også spesialisthelsetjenestene til å forbedre den interne samhandlingen. Ved å forbedre logistikken vil man også utøve et bedre helhetlig pasientforløp. Noe som vil gagne pasienten i stor grad og gi dem en sømløs behandling. Aktuell lovgivning når det gjelder samhandling Helse- og omsorgstjenesteloven (HOTL) om samhandling og samarbeid om kommunenes ansvar (jf. 3-4, 4-1a, 6-6, og 6.1). Spesialisthelsetjenesteloven regulerer spesialisthelsetjenesten ansvar for og samhandling og samarbeid med kommunene ( 2-1 e). Helsepersonelloven regulerer plikt for helsepersonell til å gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten (jf. 32 og 28 a). Særlig om kommunens ansvar for å gi hjelp mot psykisk problemer er nedfelt i HOTL jf. 3-1 andre ledd som gir kommunene et klart ansvar som omfatter et klart ansvar for å sørge for nødvendige tjenester til personer med psykiske problemer. Videre vises det til 3-2 og 3-3. Kommunen skal bl.a. sørge for behandlingsopplegg når det er behov for det lokalt eller i egnet behandlings- eller omsorginstitusjon, og har et oppfølgingsansvar under og etter institusjonsopphold Anbefalte samarbeidsrutiner mellom de somatiske klinikkene og psykisk helse VPP Hammerfest og VPP Kirkenes har begge tilsynsordninger rettet mot somatiske avdelinger. Tilsyn betyr i denne sammenhengen når pasienten er innlagt på en sykehusavdeling og trenger behandling eller vurdering fra en annen avdeling eller faggruppe (psykiatrisk tilsyn, medisinsk tilsyn, kirurgisk tilsyn eller lignende). Denne ordningen blir også kalt liasontjeneste. Både VPP Hammerfest og VPP Kirkenes gir som regel et tilbud innen 24 timer på hverdager. Avdelingene som ønsker en vurdering av en pasient sender VPP en skriftlig henvendelse innen kl om det ønskes en vurdering den samme dagen. Erfaringsmessing kommer de fleste henvendelser fra medisinsk avdeling og akuttseksjonen (>80 % av de totale henvendelsene). I Hammerfest kan alle behandlere ved avdelingen gå tilsyn, og fordelingen av pasienter skjer når henvendelsen kommer. VPP Kirkenes har laget en turnusordning hvor bare psykologer/psykologspesialister og leger i spesialisering/psykiatere inngår. Alle sykehusleger får tilsendt tilsynsturnuslister på forhånd slik at vakthavende kan kontaktes direkte. Tilsynsordningen er primært knyttet til akutthenvendelser (f.eks. suicidalvurderinger). Når tilsynet ikke utføres av en spesialist finnes det spesialist i bakvakt som kan konsulteres. Erfaringer fra Kirkenes viser at tilbudet strekker seg utover akuttvurderinger, dvs. henvendelser som har behov for vurdering eller behandling av psykisk helsevern/rus har også blitt vurdert. Tilsynsordningen fra voksenpsykiatrien i Finnmark bør fortsettes som en turnusordning. Hvis det ble opprettet AAT/APAT-stillinger som har base i Kirkenes og Hammerfest, mener vi at denne oppgaven delvis eller i sin helhet kan bli overført til AAT/APAT. 13

117 Gjennom et prosjekt under opptrappingsplanen for psykisk helse, ble det ansatt psykiatriske sykepleiere i en koordineringsfunksjon for en periode. Erfaringer med bruk av psykiatriske sykepleiere i en koordineringsfunksjon ble ansett som meget positiv og det bør vurderes om det kunne vært igangsatt igjen på våre sykehus. Med tanke på nasjonale føringer og en helhetlig pasientbehandling, kunne psykiatrisk sykepleier eller sosionom med videreutdanning i psykisk helse ivareta et subakutt tilbud til innlagte pasienter. Spesielt vil det gjelde grupper med sammensatte problemstillinger som for eksempel kreftpasienter eller pasienter med kroniske somatiske sykdommer. En koordinering og oppfølging av pasienter ville også kunne forbedre samarbeidet mellom kommuneog spesialisthelsetjenesten. Spesielt for pasienter som har behov for tjenester som ligger i grenseområdet mellom spesialisthelsetjenesten innenfor PHVR eventuelt somatisk, og oppfølging i kommunehelsetjenesten. Vedkommende bør ha tett faglig tilknytting til de lokale enhetene innenfor spesialisthelsetjenesten for PHV. Formålet vil være å kunne forhindre unødvendige akuttinnleggelser på UNN ved tilfeller som er uklare Anbefalinger til samarbeidsrutiner mellom kommunene og DPS Signalene om samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, går ut på at denne kan absolutt forbedres. De ulike ansvarsområdene kan i mange tilfeller være vanskelig å definere mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Mennesker med psykiske lidelser har behov for gode rutiner og klar ansvarsfordeling når det gjelder utredning, behandling og oppfølging. Retningslinjene for kartlegging, behandling og oppfølging av personer med psykiske lidelser bør derfor implementeres. Pasienter med psykiske problemer har også ofte somatiske lidelser. Det er et stort behov for bedre samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for å gi disse pasientene den behandlingen de har behov for. En hovedprioritet for pasienter med psykiske lidelser er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet i helsevesenet og tjenesteområder som omsorgstjenester, rehabilitering, NAV og lignende. Det er derfor viktig å koordinere pasientens behov i de ulike sektorene. En er nødt til å tydeliggjøre ansvarsområder og å avtalefeste dem, samt å få til tettere individuell oppfølging av både brukere og pårørende. Det totale tjenestetilbudet for denne pasientgruppen er fortsatt ofte fragmentert og lite samordnet. Gjennom samhandlingsreformen er det en dreining mot mer poliklinisk behandling og reduksjon i døgnopphold. Det vil føre til at kommunene får et større ansvar for denne pasientgruppen. Arbeidsgruppen påpeker at jevnlig kontakt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for et helhetlig pasientforløp. Vi mener at en koordinator til pasienten vil kunne bedre denne samhandlingen. Forslag til tiltak: Regelmessige møter mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Felles møter med pasient, kommunal psykiatri og spesialisthelsetjenesten. Formålet er å kunne sammen bli kjent med pasienten og å gi hverandre veiledning og informasjon om behovet til pasienten. Oppnevne en koordinator for pasienten som følger vedkommende både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Koordinatoren kan være med på å skape en kontinuitet for pasienten. Ambulant akutteam kan ha en koordinerende rolle for pasienten mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i en overgangsfase til kommunene selv kan ta på seg dette arbeidet. Kommunehelsetjenesten bør kunne få lagt inn akuttpasienter etter kl ved døgnenhetene i fylket. Spesialisthelsetjenesten bør derfor opprette en vaktordning for å kunne håndtere slike henvendelser. 14

118 2.3 Pasienter fra Finnmark behandlet ved UNN og DPS i Helse Finnmark HF 2012 Sommeren 2013 ble det utarbeidet en bestilling av data for aktivitet vedrørende pasienter bosatt i Finnmark behandlet innen psykisk helsevern og rusbehandling for voksne. Helsedirektoratet avd. Norsk pasientregister vurderte søknaden og kom fram til at utleveringen lå innenfor formålet som følger av NPR- forskriften. Tallmaterialet som ble vurderte for psykisk helsevern for voksne gjaldt døgnaktiviteten ved enkelte avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge og ved DPS- ene i Finnmark i Det viktigste funnet i svaret fra NPR er at 88 % (204 pasienter) av pasientene fra Finnmark gikk direkte fra kommunene i Finnmark til UNN akutt, uten å være i kontakt med et lokalt DPS. 12 % (27 pasienter) hadde enten vært i for- eller etterkant i et DPS. 93 opphold hadde 0-3 liggedøgn og 81 opphold som hadde 4-8 liggedøgn i UNN. De fleste ble sendt i ambulansefly med følgepersonell og ofte med politifølge i tillegg. Pasienter blir også sendt med politibil fra Finnmark til UNN. Dette oppleves ofte som svært belastende for pasientene og pårørende. Transportkostnader med ambulansefly, retur med vanlig rutefly og følge pasient vil for de 93 oppholdene ha en kostnad på 7 10 millioner kroner i Med en forsvarlig spesialistdekning ved døgnenhetene i DPS- ene, bakvaktsordning ved bruk av videokonferanse, etablerte ambulante akutteam og tett samarbeid med henvisere og UNN, ville det vært mulig å gi behandling og oppfølging til disse pasientene i Finnmark. Det samme vil sannsynligvis også gjelde for de 81 pasientene som ligger på UNN i 4-8 døgn. Arbeidsgruppen har fått bekreftet antagelsen om at mange pasienter går rett fra legevaktene i kommunene og rett til akuttavdelingene ved UNN, uten av DPS- ene har vært kontakt med pasientene. En oversikt over innleggelse ved UNN, fremkommer i vedlagte tabell 4. Forslag til tiltak: DPS- ene i Helse Finnmark må settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Dette er en viktig forutsetning for i første omgang å ta hjem de pasientene som snur i døra på UNN (de 93 pasienter som har 0-3 liggedøgn). Døgnenhetene skal i tillegg til annet helsepersonell ha psykiater, psykologspesialist, og annet stabspersonell tilknyttet. Det skal etableres ambulante psykiatriske akutteam (APAT) ved hver DPS/SANKS. APAT skal være veien inn og ut av akuttbehandling for befolkningen i Finnmark. Det skal opprettes en vaktordning med psykiater i bakvakt som knyttes opp mot APAT og døgnenhetene. Til dette kan det benyttes videokonferanseutstyr. Utstyret og gode erfaringer fra UNN og DeVaVi skal benyttes. Videreutvikle samarbeidet mellom UNN og Helse Finnmark, ved å inngå en formell samarbeidsavtale. En avtale som kan inneholde UNNs mulige deltagelse i en vaktordning, samarbeid om å sikre rett nivå på pasientbehandling, prinsipp fra APAT om at de kan legge pasienter inn på sykehusavdeling ved UNN, kompetanseheving med mer. 15

119 Samtlige henvisere i kommunene må kontaktes for samarbeid om felles pasienter. Det kan også være behov for kompetanseheving av fastleger og kommuneleger. 2.4 Pasienter fra Finnmark behandlet ved UNN og ved DPS i Helse Finnmark HF 2012 etter diagnosegrupper Det vises til tabell 5 om pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved UNN og ved DPS i Helse Finnmark HF 2012 og antall opphold etter diagnosegrupper. Aktivitetsdata for PHV for voksne fra NPR (Helsedirektoratet, 2013) vier at hovedtilstanden for landet er Affektive lidelser stemningslidelser (F30-39), Schizofreni (F20-29) og Nevrotiske lidelser (F40-49). Dette er hovedtilstandskodene som er de mest brukte innenfor døgn og poliklinikk i Norge. I Helse Finnmark er aktivitetsdataene lik som resten av landet, foruten at DPS- vest og øst har større andel av nevrotiske lidelser enn i Midt- Finnmark/SANKS En mulig forklaring for en større andel av de nevrotiske diagnosene er at både i vest - Finnmark og øst - Finnmark er det asylmottak. Flyktninger og asylsøkere som er plassert der har en overopphopning av av nevrotiske diagnoser (F40 49) og da i særlig grad av posttraumatiske stresslidelser, belastningsog tilpasningsforstyrrelser. 2.5 Kvalitet og pasientsikkerhet I Norge er oppmerksomheten nå for alvor rettet mot kvalitet og sikker pasientbehandling. Dette reflekteres i krav til kommune- og spesialisthelsetjeneste. Små og sårbare fagmiljø må i størst mulig grad samles, da dette vil bidra til å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten. Vi viser til krav i oppdragsdokumentet til Helse Finnmark HF som sier at kvalitet og pasientsikkerhet skal prioriteres, og at gjeldende føringer skal legges til grunn for videreutvikling av klinikk PHV og TSB. St. meld. nr. 10 ( ) beskriver regjeringens overordnede målsettinger i følgende tre punkter: Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring. Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Helsedirektoratet forutsetter kvalitet i fagutviklingen på alle områder (Helsedirektoratet, 2011). Det beskrives for lite kunnskap om innholdet og kvaliteten i tjenestene samt behov for å ha i fokus systematisk kvalitetsarbeid og kompetanse. Arbeidet vil kreve vedvarende innsats for å lykkes. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten fokuserer på internasjonal kunnskap og erfaring fra arbeid med kvalitet og kompetanse og definerer god kvalitet ut fra følgende seks områder: Virkningsfulle tiltak forutsetter at beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale tjenester baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak. Trygge og sikre tjenester forutsetter at sannsynligheten for feil og uheldige hendelser er redusert til et minimum. Involvere brukerne og gi dem innflytelse forutsetter at brukerens og pasientens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene. 16

120 God samordning og kontinuitet i tjenestetilbudet forutsetter at tiltakene er samordnet og preget av kontinuitet. God ressursutnyttelse forutsetter at ressursene er utnyttet på en slik måte at brukeren og samfunnet får mest mulig gevinst. Tilgjengelige tjenester og rettferdig fordeling forutsetter at ressursene i det samlede tjenestetilbudet er tilgjengelige og fordelt slik at alle har samme mulighet for å oppnå et godt resultat. 2.6 Tilbudet til den samiske befolkningen Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk: samer og nordmenn. Begge folkegruppene har den samme rett og det samme krav til å utvikle sin kultur og sitt språk. Samer har status som urfolk og etter Grunnlovens 110 a gir dette samer andre konstitusjonelle rammer enn øvrige minoriteter i landet. Dette innebærer blant annet at Sameloven gir en utvidet rett til å bruke språket. ILOkonvensjonen nr. 169 art.5 gir staten forpliktelser til å iverksette tiltak som skal sørge for at den samiske befolkningen skal kunne få et tilrettelagt tjenestetilbud. Dette innebærer at man skal ta hensyn til kultur og språk. I artikkel 25 i ILO-konvensjonen nr. 169 sies det at myndighetene skal sørge for en tilfredsstillende helsetjeneste blir gjort tilgjengelig for urbefolkningen, og at disse tjenestene i størst mulig grad skal finnes i lokalmiljøet. Formålet med lovverkene er ikke å gi samene en særbehandling, men å motvirke negativ diskriminering og for å oppnå reell likebehandling (regjeringen.no). Samisk språkforvaltningskommuner i Finnmark Det er fem kommuner i Finnmark som er innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby. I disse kommunene er samisk og norsk likestilte språk. Å være innlemmet i forvaltningsområdet innebærer en del forpliktelser for offentlige etater som skal betjene befolkningen. Hovedsaklig innebærer det at samelovens språkregler skal sikre retten til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organ, og sikre brukeren retten til å møte samisk språk i offentlige sammenheng. Det som spesielt gjelder helsevesenet er Sameloven 3-5 som sier følgende: [ ] den som ønsker å bruke samisk språk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (sametinget.no). Paragrafen gjelder også for Helse Finnmark HF sine institusjoner i området. Selv om sykehuset eller DPS- er ligger er utenfor samisk språkforvaltningsområde, er de forpliktet etter loven til å gi tilgang til bruk av samisk språk dersom de tar i mot pasienter fra forvaltningsområder. Begrunnelsen for denne utvidete retten er at kommunikasjonssvikt kan få særdeles alvorlige konsekvenser for den enkelte (Angel et.al, 2012:5). Etnisitet Etnisitet blir brukt oftest i sammenheng med å identifisere en folkegruppe. Etnisitet blir definert sosialt og kulturelt. Det viser ikke til objektive kulturforskjeller, men til den sosiale kommunisering av kulturelle forskjeller. Hva som definerer etnisitet er varierende. Det kan være språket, klesdrakt, utseende osv. Det som er fellesfaktorer for medlemmer av gruppene er at de har felles opprinnelse, og at de på vesentlige områder er forskjellig fra andre grupper. Etnisitetsbegrepet er et kontaktfenomen der kulturelle forskjeller gjøres relevant i samhandling med andre (Eriksen, 2005). 17

121 Begrepet etnisitet blir brukt både implisitt og eksplisitt i Finnmark. Etnisitet blir ofte gjort eksplisitt i konfliktrelaterte samfunnsforhold, noe som spesielt media fokuserer på. Samene bestemmer over vidda, vi får ikke bygge gruver på grunn av reindrifta underforstått at reindriftsamene bremser samfunnsutvikling. Konflikten generaliserer en hel yrkesnæring. I Finnmark kan etnisitetsbegrepet gir roller og statuser i pasientens dagligliv. Etnisitet kan underkommuniseres og overkommunisere jf. Eidheims (1971) empiri fra Finnmark. Den kan overkommuniseres ved å gjøre den en politisk sak. Det kan underkommuniseres ved at samer i møte med nordmenn velger å underkommunisere sin samiske etniske identitet ved å kun snakke norsk seg i mellom (Stordahl, 2006). Under fornorskningsperioden var dette meget vanlig fenomen. Siden etnisitet er en sosial identitet, kan en velge å forlate sin egen kulturelle gruppe og bli en del av en annen. Man kan endre språk og skikker for å bli del av en annen etnisk gruppe. Under fornorskningen endret en stor del samer etnisk identitet, og betegnet seg selv som norsk med norsk kultur og språk. Etter den samiske revitaliseringen endret den offisielle retorikken seg om samisk tilhørighet, og pr. i dag er det mindre stigma tilknyttet til å tilhøre den samiske folkegruppen. Som helsearbeider møter vi fremdeles sterke spor fra fornorskningsperioden i helsen til befolkningen. Finnmarks særegne historie Finnmark har vært bebodd i over år. Folket som vi finner arkeologiske spor fra, regnes med å være fra folkegruppen som vi i dag kjenner som samiske. Folket ble betegnet som er jakt og fangstsamfunn. Ca. 500 år f. kr. ble det også dannet jordbrukssamfunn ved kysten av Finnmark, mens på indre strøk ble jakt og fangstsamfunnene opprettholdt, som etter hvert også innbefattet tamreindrift Innvandring av andre folkegrupper fra sør til Finnmark, begynte under jernalderen. Den Finske innvandringen i Finnmark begynte for alvor på begynnelsen av 1700-tallet (Hansen og Olsen, 2007). Det ble lagt et grunnlag for en flerkulturell befolkningssammensetting som siden har preget Finnmark. Før 1800-tallet var samhandlingen mellom de ulike etniske gruppene basert på samisk premisser. Det vil si at nordmenn og finner/kvener lærte seg samisk for å samhandle med hverandre (Andersen, 2006). Da fornorskningspolitikken ble gjort alvor av ca. 1850, ble synet på samisk og kvensk befolkning endret. Kvenene måtte bli norske av sikkerhetsmessig grunner. Samene som ble oppfattet som et evolusjonistisk uutviklet folk, uten kultur jf. tidens ideologi sosialdarwinisme som allikevel ville dø ut. Norge som nasjon mente de gjorde samene en tjeneste ved å kultivere dem til nordmenn. Gjennom mellomkrigsårene blir internatene bygget opp for å institusjonalisere og intensivere fornorskningen av samiske og kvenske barn. Når andre verdenskrig går mot slutten og tyskerne trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944, ble den brente jords taktikk gjennomført, og mesteparten av all bebyggelse fra Øst-Finnmark og til Nord-Troms brent ned. Befolkningen i Finnmark ble tvangsevakuert, ved unntak av enkelte som ble værende og skjulte seg over vinteren i huler fram til de allierte kom (snl.no). Etter krigen var all materielle spor etter faste samiske og kvenske bosettinger borte. Endel som ble evakuert til Sør-Norge, valgte å skifte etnisk identitet. Mange ble boende borte fra Finnmark for aldri å returnere. Når husene skulle gjenreises, ble de bygget etter noen få modeller godkjent av Husbanken. For å ta del i gjenreisingen var det viktig å kunne norsk for å kunne sende inn søknader om lån og 18

122 lignende til Husbanken og staten. Det å ikke inneha disse kunnskapene ble sett på som negativt, som vanskeligstilte samer som enda hadde klart å beholde sitt språk og kultur. De ble tapere i den norske velferdsoppbyggingen. Det har blitt, som psykologspesialistene Anne Lene Turi, PhD og Margrethe Bals, PhD kalte det på SANKS-konferansen i 2012, et historisk traume. Å ikke ha muligheten til å delta i samfunnet på like vilkår som andre skaper stigma, som i mange tilfeller følge flere generasjoner framover. I tillegg kommer det som de kaller for fornorskningssår, som gjerne innholder følelser som tap av identitet og tilhørighet. Mangel på anerkjennelse av egne grupper fordi en mangler grunnleggende kulturelle kunnskaper om sin egen kultur, er også sterke følelser som kan være med på å forringe helsetilstanden til en befolkningsgruppe. I tillegg kan samtidsproblemer som å måtte gi opp som yrke som fisker, bonde eller reindriftutøver, fører til kollektiv stress og sorgreaksjoner som preger utsatte befolkningsgrupper i Finnmark. SANKS særskilte oppgave overfor samisk befolkning Fagfolks kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsforhold er nødvendig for å opprettholde gode og likeverdige helsetilbud til den samiske befolkningen (Folkehelsemeldingen ). Erfaringer har vist at manglende språk- og kulturforståelse kan føre til at symptomer på sykdom blir feiltolket og bl.a. føre til feilmedisinering, som kan ha alvorlige konsekvenser. Samtidig er det mye som tyder på at det er stor underrapportering av sykdom hos den samiske pasienten. Dette kan bero på at mange samer er mindre fornøyd med helsetilbudene p.g.a. fagfolks manglende kultur og språkkunnskap (St. meld. nr 47:118). Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) har fått i oppdrag å sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper av samiske brukere på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. Det skal gjennomføres ved å drive klinisk arbeid, opplæring og undervisning, samt forskning og utviklingsarbeid. Det er et overordnet mål å kunne tilby behandling og diagnostikk på samisk. Det er også viktig å inneha kulturkunnskap, -kompetanse og - forståelse i samhandling med den samiske befolkningen. Dette er en tilleggskompetanse SANKS ansatte skal ha. Senteret har distriktspsykiatriske funksjoner for alle i Midt-Finnmark og nasjonale funksjoner innen psykisk helsevern for hele den samiske befolkningen i Norge. Senteret skal videreutvikle kliniske tjenester, fremme og drive forskning og utviklingsarbeid, tilby undervisning og veiledning og tilby spesialistutdanninger, praksisplasser og hospitering. SANKS består av: Avdeling psykisk helsevern for voksne Avdeling psykisk helsevern for barn og unge Avdeling for forskning og utvikling SANKS er etablert som en del av Helse Finnmark HF og er en integrert del av spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern og rusbehandling. Helse Nord RHF får øremerkede midler over statsbudsjettet til driften. 19

123 2.7 Demografisk utvikling i Finnmark stigende folketall Ifølge Finnmarksanalyser (NORUT) gikk folketallet i Finnmark ned i perioden På slutten av 3. kvartal i 2007 var det personer i Finnmark. Folketallet økte til innbygger ved årsskiftet 2011/2012. Økningen skyldes i hovedsak et lite fødselsoverskudd og en markert økning i innvandringen. Etter 2000 er det bare Alta, Hammerfest og Sør-Varanger som har hatt vekst. Disse byene omtales som de regionale sentra. Befolkningspyramidene for de regional sentra og for kyst- og innlandskommunene, viser betydelig regionale forskjeller. Yngst befolkning har Alta som har høy andel barn og unge voksne i alderen år, fulgt av Hammerfest som har høy andel unge voksne. Sør-Varanger og Vadsø har gjennomsnittlig andel unge. Kystkommuner og innlandskommunene har lavest andels unge og barn og unge. Felles for disse er en overvekt av godt voksne og eldre over 55 år. I kystkommunene er over en tredjedel av innbyggerne over 55 år pr. februar 2012 (Norut, 2012). Tall fra SSB i juli 2013 viser at Finnmark nærmer seg innbyggere. Det er viktig å være klar over at befolkningsframskrivninger alltid er forbundet med usikkerhet. Ifølge mellomalternativet i SSBs framskrivninger, ser vi at befolkningen fram mot 2040 stiger mest i de tre største byene i Finnmark. Alta vil ha ca innbyggere, Hammersfest ca innbyggere og Sør-Varanger over innbyggere. Det som er viktig, er at aldergruppen mellom vil ha en nedgang fram mot 2040 for alle kommuner i Finnmark. Dette har betydning for forbruk av tjenester innen psykisk helsevern. Nasjonale tall viser at de fleste pasientene innen psykisk helsevern er mellom 23 og 49 år, det samme gjelder for Finnmark. Det er størst økning av pasienter fra 2011 til 2012 i aldersgruppen 0 17 år (30,9 %). Befolkningen eldes også i Finnmark To viktige strategiske føringer er forekomsten av psykiske sykdommer og befolkningsutviklingen i Finnmark. Forekomsten av psykiske sykdommer forventes å være stabil i alle aldersgrupper, folketallet vil påvirke dimensjoneringen av forventet behov for helsetjenester. Andelen eldre over 80 er økende (se tabell 3), som betyr at andelen som får demenssykdommer og også vil øke. Kompetansesenteret for aldring og helse skriver at demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men øker i forekomst fra 70 års alder og finnes hos 15 prosent av personer over 75 år, og hos mer enn 20 prosent hos dem som er over 80 år (aldringoghelse.no). De største utfordringene i tiden fram mot 2040 er å videreutvikle og ha fokus på de yngste og de eldste i Finnmark. I flere småkommuner vil antallet fra eldre over 80 år og eldre øke med over 10 % fra 2012 til Landet for øvrig vil ha en økning på 7,1 % for samme aldersgruppe. Økende levealder og endringer i sykdomsbildet må tas med når Helse Finmark skal planlegge for fremtiden. 2.8 Endringer i sykdomsbildet Folkehelseinstituttets Ellen Melbye Langballe og Miriam Evensen har skrevet en rapport om eldre i Norge og forekomst av psykiske plager og lidelser (2011). Hovedkonklusjon i denne rapporten er at det er mangelfull kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge over 65 år. Det er få studier om dette i Norge, og det er heller ingen datakilder pr. i dag som kan brukes til slike forekomstberegninger. Rapporten er derfor først og fremst basert på en gjennomgang av nordiske 20

124 vitenskapelige publikasjoner om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre. Forfatterne har også tatt med undersøkelser fra andre land som de antar kan være gyldige også for norske forhold. På befolkningsnivå tyder undersøkelsene de har gjennomgått på at om lag 4-8 % av eldre over 65 år kan lide av alvorlig depresjon, mens om lag % kan ha depressive plager som resten av befolkningen. Forekomstestimatene for alvorlige angstlidelser og symptomer på angst ser ut til å være om lag de samme som for depresjon. Psykoser og demens forekommer blant om lag 0,5-1,0 % av de yngste av de eldre (65-70 år). Forekomsten av lidelser som kan ha psykotiske ledsagersymptomer øker også med økende alder, slik at psykotiske symptomer blant de aller eldste antakelig er mer vanlig enn blant de yngste av de eldste. I grove trekk tyder altså deres gjennomgang av forskningen på at forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av de eldste (65-70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre og eldre aldersgrupper. Blant de aller eldste er særlig forekomsten av ulike former for symptompress høyere (som angst- og depresjonsplager og symptomer på psykoser), og i enkelte grupper svært høy. Det betyr at det at spesialisthelsetjenesten og kommunene i Finnmark med en betydelig økning av eldre løpet av en 30 års periode, snarest bør gå i gang med planlegging av hvordan tilbudet til den aldrende befolkningen både innen demenssykdommer skal inneholde. 2.9 Behov for spesialister og fagfolk i et framtidig døgntilbud Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling, og kravene til helsetjenesten endres raskt. Medisinskfaglig og teknologisk utvikling, demografiske endringer, endringer i pasientrollen og en rekke andre faktorer påvirker kompetansebehovet. Samhandlingsreformen og de to nye lovene, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid, gir alle klare føringer for en framtidig helsetjeneste. Selv om det satses mye på kvalitets- og kompetansehevende tiltak, vet vi ikke nok om innholdet i de tjenestene som gis. Dette er en av konklusjonene i Forskningsrådets evalueringsrapport (2009). Det er derfor behov for mer dokumentasjon når det gjelder kvalitet og kompetanse i årene som kommer. Det skal finnes kompetanse på både utredning/diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer med avhengighetsproblematikk og/eller psykiske lidelser. For å ta høyde for disse kvalitetskravene anbefales det fra arbeidsgruppen at hver døgnenhet har en stabsbemanning som minimum bør bestå av overlege (spesialist i psykiatri), lege i spesialisering, psykolog/psykologspesialist og (helst klinisk) sosionom i tillegg til kvalifisert pleiepersonal hvor hovedvekten bør ligge på sykepleiere med videreutdanning innen psykisk helse. Det er et mål for myndighetene å øke kompetanse, forskning og utviklingsarbeid innen feltet psykisk helse og TSB/rusfeltet i årene som kommer. Regjeringen vil iverksette et kvalitetsløft rus og psykisk helse med følgende innsatsområder: Kompetanseplan rus og psykisk helse Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte En nøkkelfaktor i et kvalitetsmessig godt psykiatrisk døgntilbud er tilgang på spesialistvurdering og spesialistbehandling. Spesialistdekning dreier seg dessuten om pasientsikkerhet og tilgang til en forsvarlig vaktordning. I dag er spesialistene ved DPS-ene plassert på flere steder. Dette gjør at spesialister i mindre grad kan brukes fleksibelt mellom poliklinikk og døgnavdeling, og at fagmiljøene 21

125 blir små og ustabile. I en framtidig organisering av døgnplasser i Helse Finnmark vil muligheten for å rekruttere og stabilisere et tilstrekkelig antall lege- og psykologspesialister måtte tillegges avgjørende vekt. Undersøkelser har vist at de viktigste rekrutterings- og stabiliseringsfaktorene for spesialister er et større fagmiljø med flere spesialister, fagutviklingsmuligheter og mulighet for samarbeid med andre fagfelt. Samorganisering av sengeposter innen psykiatri og TSB/rus vil virke rekrutterende. Nært samarbeid med kollegaer også innen somatisk medisin, vil bli mulig både i Alta og Karasjok (Samisk helsepark) i tillegg til ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Nært samarbeid med somatikken, især indremedisin, vil bli viktigere i framtiden p.g.a. en voksende andel eldre i befolkningen (jf. tidligere beskrivelse), noe som fører til flere pasienter med sammensatte psykiske og somatiske kroniske lidelser. Disse pasientene vil ha behov for utredning og behandling også ved døgnavdelinger innen psykisk helsevern. For å få godkjent to år i spesialisering ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk, må det være to overleger ansatt. Dette er vanskelig å få til i små fagmiljøer, og utdanningsmulighetene for leger i spesialisering blir dermed forringet. Dette vanskeliggjør i sin tur rekruttering og stabilisering av leger. Det er sannsynlig at en samling av det voksenpsykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske fagmiljøet på ett sted vil være rekrutterende for framtidige leger da disse til dels er overlappende spesialiteter med tjenesteløp som omfatter begge fagfelt. Hvis en større del av spesialistutdanning kan tilbys uten at legen må flytte eller pendle, vil det kunne være en viktig rekrutterings- og stabiliseringsfaktor. Det er også viktig at døgnenheten kan godkjennes som praksissted i spesialistutdanningen. Det må minimum være lege- og psykologspesialist tilknyttet en døgnenhet for å få godkjent en avdelingspraksis I stabsfunksjon på en døgnenhet kreves det foruten overlege og psykologspesialist, også lege i spesialisering (LIS) og ev.. psykolog, samt spesialsykepleiere og ev. sosionom med videreutdanning. En sengeavdeling uten spesialister tilknyttet, vurderes som uforsvarlig. Under følger en samlet oversikt over de viktigste forutsetningene som bør være til stede for å rekruttere og stabilisere spesialister innen voksenpsykiatri: Det viktigste momentet for å få etablert/rekruttert lege til en spesialistutdanning i psykiatri, er at den aktuelle avdelingen kan godkjennes som utdanningsinstitusjon av spesialitetskomiteen i Legeforeningen. Ett av hovedkravene er at det skal være ansatt en overlege i 100 % stilling, og at denne skal være tilstede 100 % i avdelingen. En ordning med ambulerende overlege som kun er i avd. 50 % av tiden og resterende 50 % på hjemmekontor annet sted, godkjennes ikke. Dette begrunnes i behovet for veiledning av legen under spesialisering og for tett oppfølging av det kliniske arbeidet. Det har kommet nye og skjerpende regler for spesialiteten psykiatri. Disse vil bli gjeldende i en overgangsordning fra 2014 og som fast ordning fra De nye reglene betyr at en større del av spesialistutdanningen for leger vil kunne tas ved DPS-ene. Dersom man ikke har godkjenning som utdanningsinstitusjon, vil ikke leger som ønsker spesialistutdanning få tellende tjeneste ved institusjonen. Det vil dermed være lite attraktivt å jobbe ved slike institusjoner. Deler av spesialistutdanningen i psykiatri kan tas innen rus- og avhengighetsmedisin, og omvendt. I tillegg godkjennes deler at spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykiatri i utdanningen i voksenpsykiatri, og omvendt. Det vil derfor være fordelaktig at man har rus og psykiatrienheter lokalisert på samme sted, slik at man kan ta mer av spesialistutdanningen uten å måtte flytte. 22

126 Et godt faglig arbeidsmiljø, inkl. større kollegium, slik at man ikke blir den eneste legen på avdelingen er viktig både for rekruttering og stabilisering. Å være eneste lege kan føre til for stor arbeidsbelastning, samtidig med at mangel på kolleger øker risikoen for at legen slutter. Tett samarbeid med andre fagmiljøer er en viktig stabiliserende faktor. Mulighet for fagutvikling, utdanning, forskning må være tilstede. Det bør satses på fagfolk med lokal tilknytning (jf. Helse Finnmarks slagord: Vi satser på egne krefter ). Erfaringen er at de som ikke har en lokal tilknytning, ofte bare blir værende en kortere periode i Finnmark. Høy turnover av ansatte fører til ekstra belastning på de som er stabile. Rekruttering av personell med samisk språk- og kulturkompetanse må prioriteres særskilt, slik at samiske pasienters rettigheter kan ivaretas. Dette kan gjøres ved å gi samiskspråklige spesialister ekstra økonomisk uttelling for språkkompetansen. For å øke rekrutteringen av spesialister med tilknytning til Finnmark, er det viktig at man setter i verk/kontinuerer avtaler og ordninger som favoriserer leger og psykologer som er bosatt fast i Finnmark framfor de som pendler (gjelder f.eks. Finnmarksavtalen for leger og inngått særavtale for psykologene). Konkurransedyktig lønn for leger i psykiatrien, sett i forhold til lønn for leger i allmennpraksis, vil styrke rekrutteringen. Lønnsgapet mellom fastleger og leger innen rus/psykiatri gjør at disse rekrutteringssvake spesialitetene taper i konkurransen. 3. Forslag til framtidig reorganisering av døgntilbudene I dag har Helse Finnmark 37 døgnplasser innen psykisk helse for voksne: 10 døgnplasser i Tana, 8 i Lakselv, 9 i Talvik og 10 i Alta. Behovet for døgnplasser i Finnmark avhenger av flere forhold som for eksempel forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen, geografi med avstander og framkommelighet, tilbudet til den samiske befolkningen og hvilke andre tjenester som finnes ved DPS og i kommunene i opptaksområdet. Arbeidsgruppens anbefaling for døgnbehandling og reorganisering av døgnbehandlingen innen psykisk helse for voksne i Helse Finnmark HF, bygger på sentrale, regionale føringer og endrede rammebetingelser og behandlingsmåter. Det er krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling med ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Med disse føringer forventes det at pasienten også skal oppholde seg kortere i institusjoner. Det er også føringer for at man skal samle tilbudet på færre steder og dermed skape robuste fagmiljøer. Døgnbehandlingen må samordnes med ambulante psykiatriske akutteam (APAT) og polikliniske behandlingstilbud, samt gode tilbud i kommunene. Ved utbygging av APAT vil behovet for døgntilbud sannsynligvis avta. Etablering av APAT vil ha betydning for et fremtidig behov for antall senger ved døgnenhetene. Arbeidsgruppen har vurdert alternative modeller for døgnbehandling, herunder dagens modell, modell med to døgenheter i foretaket og modell med tre døgnenheter. 23

127 Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser fordelt på følgende steder: En døgnenhet i Alta, med i alt 15 døgnplasser (en reduksjon av 4 plasser). Dette forutsettes en utbygging av APAT. En døgnenhet samlokalisert med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 (4 nasjonale senger øremerket den samiske befolkningen) døgnplasser. En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplass. 3.1 Alternativ 1 Døgnbehandlingstilbud fordelt på tre døgnenheter Døgnbehandling i Alta med nedlegging og flytting av døgnplasser innad i DPS Vest-Finnmark fra Talvik/ Jansnes til Alta Styret i Helse Finnmark tok til orientering sak 31/2009 om Plan for psykisk helsevern og rus del 2 vurdering av tilbudet ved døgnenhetene i DPS Vest-Finnmark med spesiell fokus på Jansnes samt momenter rundt å vurdere tilbudet og antall døgnplasser i klinikken.. Å drive to poster med to turnuser var uforholdsmessig dyrt og en stor utfordring for DPS Vest- Finnmark. Det ble ikke satt av penger på investeringsbudsjettet i opptrappingsplanen for å ivareta et stort rehabiliteringsbehov for bygningsmassen på Jansnes, slik det ble gjort for utbyggingen i Alta. Det er nå igjen behov for å bygge ut i Alta, jf. befolkningsutviklingen. Det er et økende behov for flere innleggelser i akutt- og krisetilfeller for vurdering/avklaring av pasientens situasjon samt langvarig behandling/rehabilitering. Arbeidsgruppen som utredet saken i 2009 besto av bl.a. ledere og ansatte i DPS Vest-Finnmark, som utarbeidet en nøytral og balansert utredning vedrørende behov, innhold og tjenestetilbud ved post Jansnes. Utredningen vedrørende post Jansnes ble sett i en helhetlig sammenheng når det gjaldt døgntilbudet i Finnmark. Forandringer ved post Jansnes kan ha store konsekvenser både i positiv og negativ retning avhengig av driftsmodell, for halvparten av Finnmarks befolkning. Ut i fra utfordringene som ble skissert i utredningen, mente DPS- lederen at en modell med en samlet utbygging av døgntilbudet ved Alta helsesenter var å foretrekke. Modellen dekker de samlede utfordringene i Alta samt opptaksområdet. Erfaringer fra etableringen av post Alta viser at det var mulig å etablere et stort og robust fagmiljø innen psykisk helsevern ved Alta helsesenter, som gir et godt og behovstilpasset tilbud til pasientene. Vurderingen har tatt utgangspunkt i både de faglige og økonomiske mulighetene i driftsmodellen. Det ble gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse 9. oktober 2013 for flytting av døgnplasser innad i DPS Vest-Finnmark fra Jansnes i Talvik til Alta. Her ble kvalifisering av risiko knyttet til det faglige tilbudet til pasientene, for ansatte, for Talvik- samfunnet vurdert. (se vedlegg) 24

128 3.1.2 Døgnbehandling i Karasjok med nedlegging og flytting av døgnplasser innad i DPS Midt-Finnmark/SANKS fra Lakselv til Karasjok Arbeidsgruppen anbefaler å flytte de nåværende døgnplassene i Lakselv til Samisk helsepark i Karasjok, og å samlokalisere døgnpost PHV med døgnpost TSB. Det er drøftet å kunne plassere begge sengeposter på tomta til nåværende Finnmarksklinikken, men da som to separate poster. Arbeidsgruppen vurderer en slik samlokalisering som framtidsrettet og den vil kunne styrke begge fagfelt samt sikre et robust fagmiljø. Man forutsetter da at de to enhetene balanseres størrelsesmessig når det gjelder pasienter, og at de lokaliseres i to atskilte fløyer. En samorganisering under felles ledelse til kunne åpne for en mer effektiv utnyttelse av personellmessige og økonomiske ressurser. Bl.a. kan det åpne for felles bruk av miljøterapeuter på kveld/natt og helger samt høytider/ferier, noe som vil kunne reduserer behovet for totalt antall ansatte og vikarer. Stabsstillinger (lege, psykolog, spesialsykepleiere,sosionom) kan utnyttes fleksibelt på tvers av postene. I tillegg vil en samlokalisering/samorganisering, muliggjøre felles intern kompetanseoppbygging, både faglig og språklig/kulturell kompetanse. 25. september 2013 ble det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av å flytte 8 døgnplasser innad i DPS Midt-Finnmark/SANKS fra Lakselv til Karasjok. Plassene foreslås samlokalisert i tilknytning til Finnmarksklinikken. Det ble vurdert risiko knyttet til det faglige tilbudet til pasientene, til kompetanse, for ansatte, til dagens lokaler i Lakselv og til sist risiko knyttet til Helse Finnmark HFs samfunnsansvar overfor Porsanger kommune som vertskommune til dagens døgnavdeling i Lakselv. I analysen deltok representanter fra SANKS/DPS Midt-Finnmark, flere ansatte fra døgnenheten, tillitsvalgte og verneombud, helse- og omsorgsleder Therese Thomassen i Porsanger kommune og to ansatte fra psykiatritjenesten i kommunen. Brukerutvalget ved SANKS/DPS Midt-Finnmark var invitert, men var forhindret fra å møte. I tillegg møtte avdelingsleder for SANKS/DPS Midt-Finnmark og prosjektleder Aina Irene Olsen. ROS- analysen, som ligger vedlagt, er møtedeltagernes produkt. Arbeidsgruppen finner det ikke riktig å vurdere noen av punktene, slik at ordvalg og argumentene i analysen er deres. I ROS- analysen kom det fram at det er det er knyttet stor risiko til å samle pasienter med rus- og psykiske lidelser i samme bygg. Videre ble det tatt opp at det er usikkert om tilbudet til den sjøsamiske befolkningen vil bli like godt ivaretatt i Karasjok som i Lakselv. Begrunnelsen er at det har tatt mange år å bygge opp kompetanse om den sjøsamiske befolkningen i Porsanger. Punktet bør tas alvorlig, og ved en eventuell flytting bør døgnenheten ivareta den sjøsamiske befolkningen ved å øke sin kompetanse på området, samt ha tilbud om aktiviteter som omhandler sjøsamiske tradisjoner. Videre ble det også tatt opp at det per dato er få personalleiligheter i Karasjok. Her bør man skaffe til veie nok boliger til nye ansatte. Deltagerne i møtet var bekymret for rekruttering og bevaring av den kompetansen som i dag finnes i Lakselv og at det blir vanskelig å rekruttere fagstillinger i Lakselv i tiden fram mot flytting. Deltagerne i møtet kom med mange konstruktive forslag knyttet til dette punktet. At døgnenheten i Lakselv er i nyoppussede og moderne lokaler må tas med når det skal besluttes om plassene skal flyttes. Det vil være behov for nye investeringsmidler for å bygge nytt i Karasjok. Når det gjelder vurdering av konsekvenser for Porsanger kommune som følge av flytting av døgnplasser, er tap av skatteinntekter for endel årsverk er en stor risiko. 25

129 I ROS- analysen som ble gjort i Lakselv den 8. april 2013, gjennomførte arbeidsgruppen (for foreliggende rapport og arbeid) en analyse for ev. flytting av døgnplasser fra Tana til nye Kirkenes sykehus. Arbeidsgruppen brukte mye tid på analysen, både under gjennomføring og på bearbeiding. Det betyr at analysene ble gjennomført på to forskjellige måter, både når det gjelder bruk av tid og på bearbeiding av risikoområdene. Det vil si at den første ROS analysen ble kun foretatt av arbeidsgruppen, mens ROS- analysen for Jansnes og Alta/ Lakselv til Karasjok involverte vi ansatte, tillitvalgte, representater fra kommunehelsetjenesten osv. Med bakgrunn i at ROS- analysen i som gjaldt en eventuell flytting av døgnbehandlingen til Karasjok, ble gjort i løpet av 3,5 time, ble resultatet meget bra. Møtedeltagerne arbeidet konstruktivt og godt. Dette ble gjort selv om oppgaven var meget vanskelig Beholde og videreutvikle dagens døgnenhet i Tana Tana beholdes som i dag. DPS Øst-Finnmark ble etablert i Lokalene i Tana ble totalrenovert i 2006 og finansiert gjennom opptrappingsplanens investeringsmidler. De gir tilbud til befolkningen i Tana, Sør-Varanger, Nesseby, Vardø, Vardø, Berlevåg og Båtsfjord kommuner. Tana og Nesseby er en del av det samiske språkforvaltingsområdet. DPS Øst-Finnmark er lokalisert på to steder. I Kirkenes er det en voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). I Tana er det en voksenpsykiatrisk poliklinikk og en døgnenhet. Døgn- og poliklinikk er ikke i samme bygning, men ligger i umiddelbar nærhet (ca. 150 m). Døgnenheten har 10 senger, fordelt på egne rom. Det er opprettet et ambulant akutteam som er knytet til VPP i Tana. I tillegg disponerer DPS- et 4 treningsleiligheter i Tana. Døgnenheten i Tana beholdes med 10 døgnplasser inkl. ambulante team. Skjermingsrom gjeninnføres for å ta i mot overføring fra UNN. Brukerstyrte senger må inn i planen (som på alle DPS). 3.3 Begrunnelse for forslag om å ha 3 døgnenheter innen psykisk helse for voksne Geografiske forhold Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale løsning med 2 DPS- er. Færre enheter vurderes ikke som hensiktsmessig grunnet for store avstander mellom de ulike døgnenhetene og kommunene i opptaksområdet. Mange pasienter vil få en betydelig lengre reisevei og oppfølging av utskrevne pasienter vanskeliggjøres. For pasientene er nærhet til behandlingstilbudet viktig (jf. Samhandlingsreformen). Innleggelse i døgnenheten krever dessuten et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette arbeidet er vanskelig å få til med lange avstander. Det er mulig å benytte videokonferanse, men dette vil alltid være et supplement til den direkte kontakt. Veiledningsoppgaven ovenfor kommune vil også bli vanskelig å gjennomføre. Lange avstander gjør at spesialistene vil bruke mye av tiden sin til å reise til kommunene, noe som begrenser andre viktige oppgaver. Av erfaring vet vi at slik reisevirksomhet kan bli for krevende for fagfolk over tid. Rekruttering og stabilisering vil være vanskelig for DPS- er som skal betjenes store geografiske områder. 26

130 Tilbudet til den samiske befolkningen Helse Finnmark er pålagt et særskilt ansvar for å videreutvikle SANKS som nasjonal base for psykiatriske tjenester til den samiske befolkning. SANKS har som kompetansesenter også funksjon som samisk utdanningssenter innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. På bakgrunn av de nye reglene for legespesialisering innenfor psykisk helse for voksne har SANKS sendt inn søknad for å få godkjent inntil 9 md. fordypningstjeneste innen transkulturell/samisk psykiatri. Det regnes med at SANKS vil bli godkjent som praksissted for det søkte fordypningsområdet. I en framtidig nyorganisering bør avdelingen fortsatt få et særskilt ansvar for å ta imot samiske pasienter fra hele fylket og fra landet forøvrig, jf. SANKSs nasjonale funksjon. Dette vil sikre samiske pasienters rettigheter til psykiatrisk behandling på eget språk, som de har ifølge norsk lov. Helse Finnmark har ansvar for å tilrettelegge og organisere helsetilbudet slik at denne retten kan realiseres. Tilgangen til samiskspråklige spesialister og personell i et samiskspråklig miljø som bl.a. Karasjok, vil sikre at den svakeste gruppen pasienter, nemlig pasienter med alvorlige og kroniske psykiatriske lidelser, får en likeverdig helsetjeneste. Det er viktig at også DPS Vest- og Øst-Finnmark har et særskilt fokus på tilbudet til den samiske pasienten gjennom bl.a. å beholde og rekruttere samiskspråklige helsearbeidere, og ved å ha fokus på kulturkompetanse. SANKS har også i denne sammenhengen et utdannings- og veiledningsansvar. Det har vært vanskeligere å rekruttere fagfolk og spesialister til Lakselv sammenlignet med Karasjok. Dette har forhindret at SANKS kan tilby spesialistutdanning i voksenpsykiatri på samme måte som i barne- og ungdomspsykiatri. En samling av spesialisthelsetjenestene i en framtidig Samisk helsepark vil skape et tilstrekkelig stort og variert fagmiljø som vil tiltrekke seg og stabilisere spesialister og gjøre spesialistutdanning mulig. Sterke og robuste fagmiljøer med døgnenheter i Alta, Karasjok (SANKS) og Tana At den psykiatriske virksomheten i Helse Finnmark konsentreres på færre enheter enn i dag, vil i større grad sikre at fagmiljøene kan opprettholde faglig kvalitet og stabile behandlingstilbud. Det som naturlig peker seg ut når det gjelder framtidig organisering, er en videreutvikling av tre større DPSsentra: Alta, Karasjok (integrert i SANKS) og Tana. En slik tredeling vil, etter vår mening, være det optimale dersom man både skal ta hensyn til befolkningens og kommunenes behov for geografisk nærhet til tilbudene og nødvendigheten av å sikre stabile og levedyktige fagmiljøer. Det vil bidra til å effektivisere faglig og administrativt samarbeid og gi bedre utnyttelse av spesialistressursene. Det er fritt sykehusvalg i Norge der pasienter kan velge behandlingssted ut fra hvor det til enhver tid er ledig kapasitet. Finnmark bør i større grad betraktes som ett felles opptaksområde og ikke geografisk oppdelt etter folketall. Døgnenhetene bør kunne samarbeide slik at pasienter kan legges inn ved den avdelingen som til enhver tid har ledig kapasitet, uavhengig av pasientens bosted. Likevel bør lokale pasienter prioriteres grunnet behandlernes kjennskap til lokalmiljø og dets behandlingsapparat. Mer robuste fagmiljøer forutsetter en videreutvikling og styrking av samarbeidet innad i DPS-ene og mellom DPS- ene. Innad i DPS- ene gjelder det å samarbeide tettere mellom PHBU, VPP og døgnenhetene. Dessuten bør DPS- ene seg imellom etablere faste faglige møter, samordne inntak av pasienter, og bruke sine samlete fagressursene mer fleksibelt. I et framtidig Finnmarksykehuset bør det etter vårt syn også legges organisatorisk til rette for at psykisk helsevern kan samarbeide tettere med somatikken. 27

131 Den viktigste enkeltfaktoren for å skape og opprettholde et sterkt fagmiljø, er tilstedeværelsen av spesialister (psykiatere og psykologspesialister). Dersom mulighetene for rekruttering og stabilisering av disse faggruppene svekkes, har alle andre gode tiltak liten hensikt. Det er spesielt én ting som framstår som helt sentral for rekruttering og stabilisering av leger og psykologer, nemlig at institusjonen er godkjent som utdanningssted for spesialistutdanning. Det er viktig å sikre at denne muligheten er tilstede på alle de tre DPS- ene, også i en ny framtidig organisering. Det betinger bl.a. at det på hvert DPS finnes både polikliniske tilbud og sengeplasser samt tilstrekkelig fagpersonell. 3.4 Utredning av en eventuell flytting av døgnenheten i Tana til nye Kirkenes sykehus En av oppgavene i mandatet for arbeidsgruppen er å vurdere flytting av døgnenheten i Tana til nye Kirkenes sykehus (NKS). Tidsfristen for denne oppgaven var kort, først satt til 30. mai De andre oppgavene som gruppen skulle vurdere ble av den grunn satt til side, fordi utredningen av Tana/Kirkenes-saken ble prioritert. Styret bestemte den 31. mai ikke flytting av døgnenheten i Tana før til høsten Fristen ble utsatt og arbeidsgruppen fikk dermed bedre tid til å se hele døgntilbudet under ett. Den siste fristen vi har for vårt arbeider er styremøtet i Helse Finnmark HF 5. desember Premissene som arbeidsgruppen la til grunn i arbeidet med Tana-utredningen var: Døgntilbudet må ses på helhetlig og under ett. Det er meget problematisk å uttale seg om eventuell flytting av døgnenheten fra Tana til Kirkenes uten å se for seg hele døgntilbudet innen PHV i Finnmark. Denne delrapporten tar kun for seg problemstillingen knyttet til døgnplassene i Øst-Finnmark. Antall døgnplasser i psykisk helsevern i Finnmark opprettholdes gjennom tre enheter i Vest- Finnmark, Midt-Finnmark og Øst-Finnmark. Eventuell flytting av døgnenheten fra Tana forutsetter samlokalisering av VPP/BUP og døgnenhet i nye Kirkenes sykehus. I vurderingen av en flytting valgte vi å skissere to alternativer med begrunnelser for og imot en gjennomføring av en flytting eller at døgnenheten skulle bli i Tana. Alternativ: Døgnenheten forblir i Tana Følgende fire hovedargumenter anføres for at døgnenheten forblir i Tana: Nærhet og tilgjengelighet for pasientene. Tana ligger midt i opptaksområdet slik at tilgjengelighet til tjenester og samhandling med et flertall av kommunene vil kunne være tettere. Døgnenheten i Tana innehar i dag omfattende fagkompetanse, særlig bestående av erfarent og velutdannet miljøpersonale. Dagens døgnavdeling har mange samisktalende ansatte og gir tilbud til pasienter med samisk språk- og kulturbakgrunn. En tilstreber at det alltid er samisktalende personale på vakt, og dette hensyn tatt i bemanningsplan. Dette vil bli vanskelig å erstatte. Døgnenheten i Tana har romslige, fleksible og relativt nyrenoverte lokaler. 28

132 Følgende tre argumenter belyser usikkerhetsmomenter som resultat av eventuell flytting av døgnenheten fra Tana til nye Kirkenes sykehus: En eventuell flytting ligger fem år fram i tid noe som vil kunne svekke pasienttilbudet vesentlig (jf. ROS-analyse). Det er sannsynlig at ansatte vil gå over i annen jobb, og at rekruttering til døgnenheten i Tana blir vanskelig. Det er videre stor sannsynlighet for at Helse Finnmark HF vil miste viktige fagfolk ved flytting. Funksjonaliteten til ambulante akuttjenester (AAT) vil kunne svekkes, dersom denne er lokalisert i Tana mens døgnenheten flyttes til sykehuset. AAT og døgnavdeling er ment å skulle jobbe tett sammen omkring enkeltpasienter. Dette vil bli vanskeliggjort dersom døgnenheten er lokalisert i nye Kirkenes sykehus mens AAT befinner seg i Tana. Å flytte AAT til NKS vurderes ikke som hensiktsmessig på grunn av lang reisetid til de fleste kommunene. Det er en mulighet for at VPP i Tana blir marginalisert dersom døgnenheten flyttes til Kirkenes. Miljøet i Tana blir lite og sårbart, og rekruttering av spesialister vil kunne bli vanskelig. Alternativ: Døgnenheten flyttes fra Tana til NKS innen 5 år Følgende fem hovedargumenter anføres for at døgnenheten flyttes fra Tana til NKS: Det etableres et større og mer robust fagmiljø med mulighet for bedre integrering av tjenester for pasienter med sammensatte behov. Somatiske og psykiatriske tjenester vil være samlokalisert på NKS. Psykisk helsevern for barn- og unge og voksne vil være ytterligere samlokalisert ved at døgnenheten samlokaliseres med polikliniske tjenester i BUP og VPP. Et større samlet fagmiljø vil kunne virke rekrutterende på fagpersonell. Spesielt har mangel på psykologspesialister og legespesialister vært et problem i Øst-Finnmark (som i store deler av Finnmark for øvrig). Et større miljø vil kunne gjøre spesialiseringsmulighetene for leger og psykologer enklere. En døgnenhet i nye tidsriktige lokaler vil være positivt for både pasienter og ansatte, selv om pasientbehandlingen gis på et mindre areal enn i Tana. Felles kantine, møterom, undervisningsrom og andre fasiliteter er også positivt for de ansatte. Når pasienter trenger transport til eller fra UNN/Åsgård finnes gode flyforbindelser mellom Kirkenes og Tromsø. Følgende to argumenter belyser usikkerhetsmomenter som resultat av eventuell flytting av døgnenheten fra Tana til NKS: Døgntilbudet til den samiske befolkningen må tas særskilt hensyn til. Det forutsettes at døgntilbudet til den samiske pasienten vil bli gitt av SANKS i Samisk helsepark. Dette tas med i videre arbeid med planlegging av Samisk helsepark. Samiske pasienter vil kunne få et kvalitetsmessig meget godt døgntilbud ved Samisk helsepark i Karasjok. I Karasjok er det god tilgang til samisktalende spesialister og miljøpersonell. En døgnenhet lokalisert i NKS ligger i en geografisk ytterkant av opptaksområdet. Samtidig utgjør Sør-Varanger kommune om lag 40 % av den voksne befolkningen i Øst-Finnmark. Det er relativt gode flyforbindelser fra Kirkenes til mange av kommunene, som for eksempel Vardø, Vadsø, Båtsfjord og Berlevåg. 29

133 Arbeidsgruppens utredning og vurderinger er i hovedsak basert på den ROS-analysen arbeidgruppen gjennomførte i Tana. Samtlige risikoområder er vektet til middels eller høy risiko, noe som krever at risikoreduserende tiltak iverksettes så snart dette er praktisk og økonomisk mulig. Tiltak bør iversksettes straks eller senest innen fastsatt frist som aksepteres av berørte parter. Følgende områder ble risikovurdert: Fagkompetanse i personalgruppa tilknyttet døgnenheten Tilbudet til den samiske befolkningen Nærhet og tilgjengelighet i tilbudet til pasientene Hensyn til den ansatte Forholdet til lokalsamfunn Planleggingsprosessen av NKS Vurdering av dagens lokaler i Tana sammenlignet med NKS Samtlige områder ble vurdert i forhold til fordeler og ulemper, med påfølgende forslag til risikoreduserende tiltak. Det var flere utfordringer og usikkerhetsmomenter knyttet til eventuell flytting av døgnenheten til NKS. En sentral utfordring var tidsperspektivet for eventuell flytting, noe som går igjen ved alle vurderingene om døgnenhetene i Finnmark fylke. Pasienttilbudet ville i en overgangsfase være svært sårbart, ettersom det vil ta tid å rekruttere nødvendige fagpersoner til den nye enheten. Erfaringer fra Øst-Finnmark og i stor grad Finnmark for øvrig tilsier at det er vanskelig å rekruttere og stabilisere fagpersonell, noe som også er blitt problematisert i denne rapporten. Samtidig ville det være en reell risiko for at fagfolk slutter i Tana og få ville ha vært villig/i stand å flytte til Kirkenes sammen med sin døgnenhet. Gjennom utredningsprosessen for en eventuell flytting av døgnenheten i Tana til Kirkenes, var det ikke tatt med i mandatet at en skulle utrede de økonomiske konsekvensene ved anbefalingene til gruppen. I styremøtet i Helse Finnmark HF 29. august 2013 ble det bestemte at døgnenheten ikke skal inn i nye Kirkenes sykehus. Dette på grunn av at de økonomiske rammene ikke har rom for å bygge en egen døgnenhet i sykehuset på dette tidspunktet (SAK 58/2013). På grunn av denne avgjørelsen er videre arbeid basert på at døgnenheten i Tana forblir i Tana. Arbeidsgruppen har derfor lagt til grunn at det skal forbli en døgnenhet i Tana, med en eventuell videreutvikling av tjenestetilbudet i Tana. 3.5 Alternativ 2 To døgnenheter i Finnmark Finnmark har en liten og spredt befolkning med ca innbyggere (2013). Opptaksområdene til dagens tre DPS-er er små i forhold til folketall. Det gjelder spesielt for DPS Midt-Finnmark/SANKS, som har et primært opptaksområde på innbyggere. Det er da nærliggende å tenke at det i Finnmark burde være to DPS-er, ett som dekker Vest-Finnmark og ett som dekker Midt/Øst-Finnmark (ca. 50 % av befolkningen på hver). Da har man sett bort fra geografiske hensyn og nærhet til brukerne. Alternative forslag til geografisk plassering av DPS-ene i en slik modell vil være som beskrevet nedenfor 30

134 3.5.1 En døgnenhet i Alta for befolkningen i Vest-Finnmark og en i Tana for befolkningen i Midt- og Øst-Finnmark Dette vil innebære én døgnenhet i Alta hvor Jansnes er lagt ned og 5 senger er flyttet til Alta, (se konklusjon i alternativ 1, med totalt antall 15 sengeplasser). Befolkningsgrunnlaget vil utgjøre ca innbyggere. I tillegg til en døgnenhet i Alta, opprettholdes døgnenheten i Tana, som vil gi et tilbud til befolkningen i Midt- og Øst-Finnmark, herunder et samlet tilbud til de fem kommunene som ligger i det samiske forvaltningsområdet. Befolkningsgrunnlaget vil utgjøre ca innbyggere, med totalt sengeplasser. SANKSs døgnenhet vil da nedlegges og sengeplassene flyttes til Tana. Det vil ikke være behov for å bygge nytt, da døgnenheten i Tana er bygningsmessig dimensjonert for 20 plasser. Et døgntilbud på kun to steder kan være ressurssparende, hvis ikke de økte utgiftene til ambulant virksomhet ved AAT/APAT spiser opp dette. Det vil gi et mer robust fagmiljø med hensyn til tilstedeværelse, men kvaliteten blir ikke nødvendigvis bedre. Dette er fordi kun to sentra medfører stor aksjonsradius (reising) og økt pasientgjennomstrømning. Et stort pasienttall kan gi mer differensierte oppgaver og mengdetrening på behandlingstyper, men det er samtidig høy risiko for redusert lokal kunnskap om pasientens nettverk og belastninger og muligheter på hjemstedet, samt risiko for redusert tilgjengelighet for pasienten og redusert kontakt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten En døgnenhet i Alta for befolkningen i Vest-Finnmark og en i Karasjok for befolkningen i Midt- og Øst-Finnmark Utgangspunktet er da en døgnenhet i Alta hvor Jansnes er lagt ned og noen senger er flyttet til Alta, se konklusjon i alternativ 1, med totalt antall 15 plasser eks ambulant akutteam. Befolkningsgrunnlaget vil utgjøre ca voksne innbyggere. Sammen med Alta kommer en døgnenhet i Karasjok, som skal gi et tilbud til befolkningen i Midt- og Øst-Finnmark, samt et tilbudt til den samiske befolkningen, herunder et samlet tilbud til de 5 samiske kommunene som ligger i forvaltningsområdet som er definert i Sameloven. Befolkningsgrunnlaget vil utgjøre ca voksne innbyggere, med totalt plasser eks. ambulant akutteam. Det vil være positivt at tilbudet til den samiske befolkningen kan dekkes av SANKS/Samisk helsepark. Å samle døgntilbudet vil som nevnt over være ressursbesparende. Det vil også gi et samlet døgntilbud til den samiske befolkningen i Tana og Nesseby, og det gis mulighet til å få et robust og godt fagtilbud. Tilgjengeligheten og nærheten til pasienten vil forringes, og vi kan ikke se at dette er hensiktmessig for pasientene vi skal behandle Arbeidsgruppens vurdering av modellene som legger til grunn 2 døgnenheter i Finnmark Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale en tomodellsløsning. Lange avstander mellom døgnenheten i Karasjok og kommunene i opptaksområdet vil gi store utfordringer, både at pasientene får lang reisevei, og når det gjelder fysisk tilstedeværelse ved oppfølging av utskrevne pasienter og oppfølging av spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt for enkeltpasienter. Det er mulig å bruke videokonferanse, men ikke alltid. Spesialistene må bruke for mye av tiden på å reise fra Karasjok til for eksempel Kjøllefjord og Vardø, eller fra Tana til Kautokeino. Av erfaring vet vi at dette blir for krevende for helsepersonellet over tid. Nærhet til behandlingstilbudet er et viktig poeng i etableringen av de distriktspsykiatriske sentre. Med bakgrunn i geografi burde det vært minst 4 DPS-er i Finnmark, men på grunn av liten befolkning ble det etablert 3. Lang reisevei og lang avstand til egen kommune og sosialt nettverk for pasienten er et sentralt argument som taler mot tomodellsløsning. Innleggelse i 31

135 døgn krever et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette er vanskelig å få til med lange avstander og mye tid på reising. I tillegg vil opptaksområdet til SANKS bli splittet. På grunn av de store avstandene i Finnmark og den belastningen det medfører for pasienter og ansatte anbefaler arbeidsgruppen ikke en modell med to døgnenheter. 3.6 Konklusjon og arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppens mandat har vært å vurdere dagens modell for døgnbehandling i Helse Finnmark for den voksne befolkningen. I dag er det tre DPS- er i Finnmark som har enheter plassert på syv ulike steder i fylket. Døgnbehandlingstilbudet innen PHV er lokalisert på fire steder. Ved å ha små enheter som i dag skaper vi hindringer for å utvikle sterke og robuste fagmiljøer på hvert enkelt sted. Det gjenspeiler seg ved store utfrodringer knyttet til rekruttering og stabilisering i Finnmark generelt. Det ligger sentrale og regionale føringer for endrede rammebetingelser, endrede behandlingsmåter, krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling, ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar, kortere opphold i institusjon, samle tilbudet på færre steder og skape robuste fagmiljøer. Disse føringene har arbeidsgruppen tatt med seg i våre anbefalinger. Ut fra føringer om bl.a. at tilbudet skal gis på færre steder som har sterke og god fagmiljøer har gruppen vurdert to modeller. Den ene modellen er at døgntilbudet i Finnmark skal gis på to steder. På grunnlag av Finnmarks geografi og alt for lange avtander og lang reisetid er modellen ikke å anbefale. Den andre modellen er at døgntilbudet gis på tre steder og det er modellen arbeidsgruppen anbefaler å gå videre med. Arbeidsgruppen mener der er riktig med føringene i bakgrunn, at Jansnes nå må legges ned og 5 av Jansnes 9 sengeplasser, flyttes til Alta. Å utvide tilbudet ved posten i Alta vil føre til bedre mulighet for å rekruttere og utnytte spesialister og annet helsepersonell. Dette vil igjen gi et bedre faglig og mer differensiert tilbud til pasientene. Som følge av å etablere én turnus vil også de totale driftskostnadene reduseres. For å utvide post Alta bygges det en ny etasje ved Alta helsesenter i tilknytning til dagens korttids - og krisepost. Den videre planleggingen vil ta utgangspunkt i erfaringer fra dagens korttids - og krisepost. I tillegg til flere pasientrom er det behov for flere skjermingsrom, for å kunne behandle enda flere alvorlige psykisk syke pasienter, aktivitetsrom med mer. Arbeidsgruppen slutter seg dermed til anbefalingen i utredingen fra 2009 og anbefaler at Jansnes legges ned og 5 plasser flyttes til Alta. Døgnenheten i Lakselv legges ned og 8 plasser flyttes til Karasjok. Det opprettes en døgnenhet i Karasjok som skal gi tilbud til den samiske befolkningen og befolkningen i Midt-Finnmark. Det foreslås å opprette døgnenheten som en egen enhet tilknyttet til dagens Finnmarksklinikk i Karasjok. Enhetene for TSB og PHV vil være adskilte poster, men organisert med en felles ledelse. Begrunnelsen for å opprettholde 8 døgnplasser i PHV mener arbeidsgruppen er nødvendig for å dekke det framtidige behovet for samiske pasienter i hele landet, i tillegg til pasienter i eget fylke. 32

136 Døgnenheten i Tana med 10 døgnplasser videreutvikles. Den beholdes i Tana jf. Helse Finnmarks HF sitt styremøte den 28. august, der det ble avgjort at døgnenheten ikke skulle flyttes til nye Kirkenes sykehus. Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende steder: Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. Reduksjonen av 4 døgnplasser forutsettes at det opprettes et ambulant akutteam. Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Et kvalitativt godt døgntilbud lokalisert til Finnmark krever at DPS- ene i Helse Finnmark settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Døgnenhetene skal i tillegg til annet helsepersonell ha psykiater, psykologspesialist, og annet stabspersonell tilknyttet. Det skal etableres ambulante psykiatriske akutteam (APAT) ved hver DPS/SANKS. APAT skal være veien inn og ut av akuttbehandling for befolkningen i Finnmark. Det skal opprettes en vaktordning i tilknytting til APAT og døgnenhetene med psykiater i bakvakt. Til dette skal det benyttes videokonferanseutstyr. Utstyret og gode erfaringer fra UNN og DeVaVi skal benyttes. Samarbeidet med UNN må videreutvikles ved å inngå en formell samarbeidsavtale. En avtale som kan inneholde UNNs mulige deltagelse i en vaktordning, samarbeid om å sikre rett nivå på pasientbehandling, kompetanseheving med mer. 33

137 Litteraturliste Andersen, S Landskap, forvaring og samisk identitet. I Samisk identitet kontinuitet og endring. (2006)Stordahl, V.(red.) Diedut Nr s Angel, E. et.al Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Rapport 2012:5. Alta: Norut Alta Áltás as Bals, Margrethe og Turi, Anne Lene Å snakke om fornorskningssår i det kliniske møtet. SANKS - konferansen 2012, Karasjok Finnmark%20INTERNETT/SANKS/Dokumenter/Anne%20Lene%20og%20Margrethe.pdf Hansen, I. L. og Olsen, B Samenes historie fram til Oslo: Cappelens Akademiske forlag Helsedirektoratet. 2013: IS Aktivitetsdata fra psykisk helsevern fra voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk /2013. Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet. 2011: IS Kvalitet og kompetanse om hvordan tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre. 06/2011. Oslo: Helsedirektoratet Helsedirektoratet. 2012: IS-1967 Prioritering i helsesektor. Verdigrunnlag, status og utfordringer. 03/2012. Oslo: Helsedirektoratet. Langballe, Ellen M. og Evensen, Miriam (2001) Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Oslo: Folkehelseinstituttet Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Midtun, Linda (red.) 2009 Samdata. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten /09. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskningen. Norut (2012) Rapport: Finnmarksanalyser. Stigende folketall i Finnmark de tre siste år. Sist endret Alta: Norut finnmarksanalyser.norut.no/images/stories/befolkning/fa_befolkningsutvikling_ pdf Oppdragsdokument fra HOD (2013) til Helse Nord RHF: Finnmark%20INTERNETT/Styresaker/Styresaker%202013/Oppdragsdokument_2013.pdf Sosial-og helsedirektoratet (2006) Veileder: Psykisk helsevern for voksne. Distriktpsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Oslo: Sosial-og helsedirektoratet. helsedirektoratet.no/publikasjoner/distriktspsykiatriskesentre/publikasjoner/distriktspsykiatriske-sentre.pdf Stordahl, V Innledning i Samisk identitet kontinuitet og endring. (2006)Stordahl, V.(red.) Diedut Nr s

138 St. meld. Nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. St.prp. nr 63 ( ) Om opptrappingsplanen for psykisk helse Endring i statsbudsjettet for Oslo: Sosial- og helsedepartementet Styremøte i Helse Finnmark HF 29. august SAK 52/2013 Oppfølging av og veien videre for prosjekt NKS Nye Kirkenes sykehus. Finnmark%20INTERNETT/Styresaker/Styresaker%202013/Sak%2058%20- %20Nye%20Kirkenes%20sykehus-%20oppf%C3%B8lging%20og%20veien%20videre.pdf Internet: Store norske leksikon 35

139 Vedlegg Oppgaver i arbeidsgruppens mandat: Definere, avklare og skape felles forståelse for oppdraget. 1. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet og fordele oppgaver i gruppen. Arbeidsgruppen organiserer selv arbeidet og må gjerne opprette undergrupper. 2. Beskriv forbruk av døgnplasser ved DPSene/SANKS og for bruk av sykehussenger for a. Aktivitetsdata: i. antall og andel innleggelser og re-innleggelser ii. kommunetilhørighet iii. gjennomsnittlig liggetid iv. diagnoser v. bruk av tvungen psykisk helsevern med og uten døgnopphold vi. akutte innleggesler ved sykehus, antall og andel av befolkningen vii. de 5 vanligste ICD10- kategorier behandlet ved døgnenhetene viii. antall og bruk av brukerstyrte senger b. Bruk av Modum bad og Viken senter c. Spesialistdekningen ved døgnenhetene d. Vaktordning/aktivitetsbasert turnus e. Bemanningsfaktor og øvrige stillinger knyttet til døgnvirksomheten f. Kartlegging av arbeidsplaner 3. Beskriv hvordan vi på en best mulig måte kan nå målet om å samle og utvikle sterke og gode fagog spesialistmiljø, herunder legge til rette for utdanning av psykiater og psykologspesialister. 4. Utarbeid en behovsanalyse med bakgrunn i dagens antall senger ved DPSene/SANKS og bruk av sykehussenger i forhold til dagens bruk og befolkningsutvikling i et 10- års perspektiv (se trendforskning når det gjelder sykelighet). 5. Planlegg og komme med forslag til alternative modeller for døgntilbudet i et helhetlig pasientforløp, antall senger, organisering, vaktordning, arbeidstidsbestemmelser, finansiering og arbeidsmåte, herunder beskriv samhandling med andre. Det fremtidige døgntilbudet må sees i sammenheng md etablering av ambulante team og ambulant akutteam, som også skal organiseres som en del av distriktspsykiatriske sentre, i samråd og samarbeid med kommunale tjenester, akuttavdeling og andre enheter i psykisk helsevern. Modellen må sikre et godt akutt- og krisetilbud i Helse Finnmark. 6. Videre utvikling av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, herunder å utrede videreutvikling/utvidelse av tilbudet innen psykisk helse, inkludert etableringa av døgnbasert (24/7) krise- og akutt- tilbud. 7. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av det fremtidige behovet for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helse for voksne i Samisk helsepark. 8. Utrede om flytting av døgnplasser innen psykisk helse fra Tana, skal inngå i Nye Kirkenes sykehus. 9. Vurdere institusjonsbehandlingens betydning i et helhetlig forløp. 10. Det skal utarbeides forpliktende og effektive samhandlingsrutiner mellom somatikk- og psykisk helsevern for å sikre og utvikle integrert og helhetlig behandling for pasienter med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser. 11. Utred en fremtidig vaktordning med spesialister etter modell fra DeVaVi ved UNN. Kostnadene må utredes. 12. Definer kompetansebehov og spesialistkompetanse for det totale døgntilbudet. 36

140 Tabell 1 Utvikling av døgnplasser ved DPS-ene i Helse Finnmark HF Endring i antall senger fra 2002 til 2012 ved DPS-ene/SANKS i Helse Finnmark HF DPS Vest-Finnmark DPS Midt-Finnmark/SANKS DPS Øst-Finnmark I løpet av årene 2002 til 2012 har det blitt foretatt en reduksjon i antall senger fra 68 til 37 i DPS-ene. Dette har vært i tråd med ønsket utvikling. Tabell 2 Befolkningsutvikling i Finnmark Folk i Finnmark Kommune Fødte Døde Innflytting Utflytting Folkevekst Alta Hmmerfest Sør- Varanger Vadsø Porsanger Nordkapp Kautokeino Tana Karsjok Båtsfjord Vardø Lebesby Måsøy Loppa Gamvik Kvalsund Berlevåg Hasvik Nesseby DPS Vest-Finnmark DPS Øst-Finnmark (minus barn Tana og Nesseby ca 870)

141 DPS Midt-Finnmark (pluss barn Tana og Nesseby ca 870) Befolkningsfordeling mellom DPS-ene/SANKS i Helse Finnmark per 1. januar 2013 Finnmarks befolkning totalt, med middels nasjonal vekst SSB fordelt på DPS-er/SANKS Vest Midt Øst Vest Midt Øst

142 Finnmarks befolkning fordelt per DPS-ene/SANKS for voksne med middels nasjonal vekst SSB DPS Vest-Finnmark 2020 og DPS Øst-Finnmark 2020 og

143 2030 DPS Midt-Finnmark/SANKS 2020 og

144 Tabell 3 Eldre i Finnmark Viser økning i aldersgruppen fra 80 og eldre fra for kommunene i Finnmark (Ref. SSBregjeringens hjemmeside ) Kommuner Kommuner Berlevåg 6,5 % 12,2 % Alta 2,6 % 5,7 % Gamvik 4,2 % 13,8 % Båtsfjord 3,2 % 9,5 % Hasvik 6,0 % 12,0 % Hammerfest 3,5 % 6,0 % Kvalsund 5,6 % 14,9 % Karasjok 3,6 % 9,4 % Loppa 6,9 % 16,0 % Kautokeino 3,0 % 9,4 % Måsøy 6,1 % 13,7 % Lebesby 5,3 % 9,1 % Porsanger 4,0 % 12,7 % Nesseby 6,0 % 9,1 % Tana 4,3 % 10,8 % Nordkapp 4,6 % 9,4 % Vardø 5,6 % 14,3 % Sør - Varanger 4,2 % 6,8 % Vadsø 3,4 % 7,0 % Landet 4,4 % 7,1 % 4,4 % 7,1 % 41

145 Tabell 4 : PHV. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved UNN og ved DPS i Helse Finnmark HF Antall opphold gruppert etter liggetid, sum liggedøgn, antall utskrivninger og sum personer pr institusjon og totalt. Tabell 1 Psykisk helsevern for voksne. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og DPSer i Helse Finnmark HF og Antall opphold gruppert etter liggetid, sum liggedøgn, antall utskrivninger og antall unike personer pr institusjon og totalt 0-3 dager 4-8 dager 9-30 dager dager 91+ dager Sum liggedøgn Sum liggetid_øhjelputskrivinger Personer pr inst Unike personer UNN Sikkerhetsavd Total UNN Alderspsykiatri Total UNN akutt nord Total Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger UNN akutt sør Total Vardø..... Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Måsøy..... Nordkapp..... Porsanger Karasjok..... Lebesby Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger

146 Tabell 5: PHV. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved UNN og ved DPS i Helse Finnmark HF Antall opphold etter diagnosegrupper, sum liggedøgn, antall utskrivinger og sum personer pr institusjon og totalt. Tabell 2 Psykisk helsevern for voksne. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og DPS-er i Helse Finnmark HF og Antall opphold etter diagnosegrupper, sum liggedøgn, antall utskrivninger og antall unike personer pr institusjon og totalt 2012 F00_F0 F10_F1 F20_F2 Andre_IC Andre_F D10_kode Ingen_dia sum_oppho Sum Sum liggetid_ Persone Unike F30_F39 F40_F48 _koder r gnose ld liggedøgn øhjelp r pr inst personer UNN Total Sikkerhetsavd UNN Total Alderspsykiatri UNN akutt nord Total Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger UNN akutt sør Total Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger

147 Diagnoser på DPSnivå F00_F 09 F10_F Andre_ Andre_I F20_F F_kode CD10_k 29 F30_F39 F40_F48 r oder Ingen_di agnose sum_opp hold Sum Sum liggetid liggedøgn_øhjelp Person er pr inst Unike person er Midt-Finnmark DPS Total Kautokeino Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Andre kommuner i Finnmark Øst-Finnmark DPS Total Vardø Vadsø Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Andre kommuner i Finnmark Vest-Finnmark DPS Total Hammerfest Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Andre kommuner i 18 Finnmark Hovedtilstand/diagnose fordelt på døgnenhetene ved DPS ene i Helse Finnmark HF i DIPS IS-2069 Rapport fra Helsedirektoratet aktivitetsdata for PHV for voksne 2012 fra NPR, er hovedtilstanden for landet også F30-39 Affektive lidelse - stemningslidelse, F20-29 Schizofreni og F40-49 Nevrotiske lidelser de mest brukte hovedtilstandskodene både for døgn og poliklinikk

148 Tabell 6: Innleggelser ved DPS Øst-Finnmark og aktivitet poliklinikk i Tana og Kirkenes Opptakskommuner til DPS Øst-Finnmark Antall voksne over 19 år Andel prosent av total befolkningen i opptaks området Antall utskrivelser per 1000 innbyggere DPS 2012 Antall Liggedøgn per 1000 innbyggere I DPS 2012 Konsultasjoner per kommune 2012 VPP Kirkenes per 1000 voksne Konsultasjoner per kommune 2012 VPP Tana per 1000 voksne Vardø ,01 14,1 228,6 154,5 3,5 Vadsø ,60 21,8 222,2 115,7 109,9 Berlevåg 807 4,27 22,3 316,0 2,5 202,0 Tana ,71 10,4 277,1 17,2 291,6 Nesseby 713 3,77 11,2 39,3 22,4 384,3 Båtsfjord ,39 18,9 165,2 1,9 297,0 Sør-Varanger ,24 8,4 81,1 323,0 3,4 Sum voksne Tabell 7: Innleggelser ved DPS Midt-Finnmark og aktivitet poliklinikk i Lakselv pr. kommune i opptaksområdet Opptaks - kommuner til DPS Midt-Finnmark Antall voksne over 19 år Andel prosent av total befolkningen i opptaks området Antall utskrivelser per 1000 innbyggere DPS 2012 Liggedøng akuttposter UNN 2012 per 1000 innbyggere Konsultasjoner per kommune 2012 VPP Lakselv per 1000 voksne Konsultasjoner per kommune 2012 VPP VPP-akutteamper 1000 voksne Kautokeino ,91 11,0 36,4 105,8 43,3 Porsanger ,65 23,2 100,4 431,7 341,7 Karasjok ,64 17,2 90,1 339,9 269,5 Lebesby ,25 36,4 188,8 290,1 290,1 Gamvik 845 8,90 12, ,8 370,8 Sum voksne

149 Tabell 8 Innleggelser ved DPS Vest-Finnmark aktivitet poliklinikk i Alta og Hammerfest pr. kommune i opptaksområdet Opptakskommuner til DPS Vest-Finnmark Antall voksne over 19 år Andel prosent av total befolkningen i opptaks området Antall utskrivelser per 1000 innbyggere DPS 2012 Antall Liggedøgn per 1000 innbyggere I DPS 2012 Konsultasjoner per kommune 2012 VPP Alta per 1000 voksne Konsultasjoner per kommune 2012 VPP Hammerfest per 1000 voksne Alta ,53 14,2 194,5 389,8 2,6 Loppa 895 3,18 11,7 247,4 49,0 0 Hammerfest ,60 12,1 217,9 10,1 328,5 Hasvik 818 2,92 3,8 105,5 29,2 0 Kvalsund 833 2, ,7 309,8 Måsøy ,65 8,1 169,7 46,7 109,8 Nordkapp ,13 4,1 69,0 8,1 130,7 Sum voksne Tabell 9: Endringer i driftsindikatorer DPS-er i Helse Finnmark fra 2002 til 2012 (D-2141) DPS Vest-Finnmark Antall senger Maks liggedøgn pr. år Liggedøgn Beleggsprosent 75,81 83,75 84,37 78,88 73,96 70,70 76,84 83,80 79,30 80,07 75,30 Faktisk brukte senger 17,44 19,26 19,41 18,14 18,49 14,14 19,21 20,95 15,86 16,01 14,31 Gjennomsnittlig liggetid 30,6 29,3 32,8 27,8 27, , ,8 21,3 15,87 Utskrivelser Dagbehandling Utskrivningsklare pasienter Innleggelser på UNN DPS Midt-Finnmark Antall senger Maks liggedøgn pr. år Liggedøgn Beleggsprosent 53,58 55,80 72,95 71,59 48,24 67,12 66,85 68,96 74,20 85,10 81,92 Faktisk brukte senger 9,64 10,04 13,13 11,45 6,75 9,40 9,36 9,65 7,42 6,81 6,55 Gjennomsnittlig liggetid 23, ,6 17, , ,7 12,4 10 9,844 Utskrivelser Innleggelser på UNN DPS Øst-Finnmark Antall senger Maks liggedøgn pr. år Liggedøgn Beleggsprosent 63,22 62,54 81,77 95,42 57,81 72,29 68,60 67,30 61,30 73,26 76,10 Faktisk brukte senger 17,07 16,88 16,35 19,08 11,56 14,46 13,72 13,46 9,20 10,99 7,61 Gjennomsnittlig liggetid 29,81 33,3 25,7 25, ,1 17,6 15,6 9,52 11,5 11,95 Utskrivelser Innleggelser på UNN

150 ROS/Risiko og sårbarhetsanalyse for det faglige tilbudet til befolkningen, ved en evt. flytting av døgntilbudet innad i DPS Vest-Finnmark fra Talvik til Alta innen 2016 jmf investeringsbudsjettet. RISIKO Prosjektet skal gjennomføre en risikoanalyse, både ifht prosjektgjennomføring og ifht realisering av prosjektets mål. I risikovurderingen er det tatt utgangspunkt i Helse Finnmarks mal for risikoanalyser som underlag for risikovurderingen og vurdert sannsynlighet og konsekvens etter følgende definisjoner: Konsekvens Tid Kost Kvalitet 1: Ufarlig Liten eller ingen påvirkning Liten eller ingen påvirkning Liten eller ingen påvirkning 2: Uønsket Kan medføre justeringer på noen milepæler 3: Uheldig Noen milepæler blir forsinket, men overordnet tidsplan kan holdes 4: Farlig Viktige milepæler blir vesentlig forsinket som setter sluttmilepæl i fase 5: Kritisk Kritiske milepæler i prosjektet kan ikke holdes Mindre justeringer i kostnader Vesentlige justeringer i kostnader men under 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 50 % av total kostnad Mindre justeringer på kvalitet i leveranser Kvalitet på leveranser blir dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir vesentlig dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir så dårlig at forprosjektrapport ikke danner gir grunnlag for beslutning Risiko og konsekvens Produkt (S*K) Risiko Tiltak 1 4 Lav risiko Akseptabel risiko. Eventuelle tiltak kan iverksettes, men er ikke påkrevd 5-12 Middels risiko Tiltak bør iverksettes så snart det er praktisk og økonomisk mulig Høy risiko Risikoreduserende tiltak er påkrevd straks eller innen en fastsatt tidsfrist som kan aksepteres av berørte parter. Sannsynlighet er gradert på tilsvarende måte fra 1 til 5, fra svært lite sannsynlig til svært sannsynlig. Produktet av sannsynlighet og konsekvens karakteriserer risikofaktorens totale risiko. Kvantifisering av risiko for det faglige tilbudet til pasientene Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (ansvarlig i parentes) 47

151 Kjøreavstand til Alta kan bli opp til 26 km lenger for pasienter fra Loppa og Hasvik og 26 km kortere for pasienter fra Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Honningsvåg. Flyttingen av sengeplassene vil bety en stor omstilling for noen kronisk syke pasienter. Døgnenheten og personalet kan oppleves som en stor trygghetsfaktor. Post Alta vil ikke gi like gode og romslige lokaler som i Talvik. Lokalene i Talvik gir stor grad av fleksibilitet og skjermingsmuligheter både inne og ute Forbedre tilbud til kystkommunene (ambulering, veiledning, pendling) for å minske ulempene Det må sikres et godt samarbeid med kommunene, slik at disse kan forberede pasientene for eventuelle påkjenninger God og tidlig pasientinformasjon/info til pårørende Omstillingen kan gjøres lettere gjennom intensivert oppfølging (ettervern, ambulante tjenester Det må regnes med turnover både blant personale og pasienter over år når det gjelder døgnavdelinger, slik at det alltid vil være behov for omstilling på personnivå. Viktig i en overgangsfase å bruke tid på å forberede pasientene. Personalet bør lage en plan for hvordan disse forberedelsene bør gjøres. Samarbeide godt med kommunene, slik at flytting kan forberedes på en best mulig måte Med samhandlingsreformen skal kommunene ta ansvar for en større del av de kroniske pasientene God og effektiv planløsning på Post Alta vil kunne ivareta behovet noe fagfolk må være med i prosessen vedr. utformingen Lage skjermede miljøer ved Post Alta Diverse fritidsaktiviteter er også tilgjengelig ved Post Alta, men ikke i umiddelbar nærhet slik det er i Talvik. Båten kan flyttes til Alta. Kvantifisering av risiko knyttet til stabilisering og rekruttering av miljøpersonale Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (ansvarlig i parentes) Det er fare for å miste velutdannede miljøpersonale ved døgnenheten i Talvik som ikke vil pendle til Alta. Rekrutteringen av psykiatriske sykepleiere/miljøterapeuter kan bli utfordrende da Helse Finnmark er mht lønn i en konkurransesituasjon med Alta kommune Viktig med konkret plan og tidsperspektiv Intensiv rekruttering i god tid før flytting og etablering. Motiver ansatte til å pendle Tilby videreutdanning i PH/R eller annen relevant utdanning En kompetanseplan kan være rekrutterende Risikovurderingene må sees i sammenheng med at det er også gode muligheter til å rekruttere flere fagfolk i Alta Det må igangsettes et aktivt rekrutteringsprosjekt Sette i gang utdanning av spesialsykepleiere Et samlet fagmiljø i Alta vil virke rekrutterende Tilby 100% stillinger Utrygghet ift arbeidsforhold framover da endelig bemanningsplan ikke er klar. Noen kan velge å slutte Det må igangsettes et aktivt rekrutteringsprosjekt Risikovurderingene må sees i sammenheng med at det er også gode muligheter til å rekruttere flere fagfolk i Alta 48

152 Kvantifisering av risiko knyttet til Helse Finnmark HF sitt samfunnsansvar overfor Alta kommune, som er vertskommune for døgnenheten. Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (ansvarlig i parentes) Døgnenheten i Talvik er en viktig høykompetanse arbeidsplass, i sær for kvinner Det bør vurderes om det er mulighet for nye tilbud på kommunalt nivå. Skape god dialog og godt samarbeid mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF. Arbeidsplassenen flyttes innad i samme kommune ROS/Risiko og sårbarhetsanalyse for en eventuell flytting av døgntilbudet innad i SANKS/DPS Midt-Finnmark fra Lakselv til Karasjok RISIKO Prosjektet skal gjennomføre en risikoanalyse, både ifht prosjektgjennomføring og ifht realisering av prosjektets mål. I risikovurderingen er det tatt utgangspunkt i Helse Finnmarks mal for risikoanalyser som underlag for risikovurderingen og vurdert sannsynlighet og konsekvens etter følgende definisjoner: Konsekvens Tid Kost Kvalitet 1: Ufarlig Liten eller ingen påvirkning Liten eller ingen påvirkning Liten eller ingen påvirkning 2: Uønsket Kan medføre justeringer på noen milepæler 3: Uheldig Noen milepæler blir forsinket, men overordnet tidsplan kan holdes 4: Farlig Viktige milepæler blir vesentlig forsinket som setter sluttmilepæl i fase 5: Kritisk Kritiske milepæler i prosjektet kan ikke holdes Mindre justeringer i kostnader Vesentlige justeringer i kostnader men under 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 30 % av total kostnad Budsjettet sprekker med mer enn 50 % av total kostnad Mindre justeringer på kvalitet i leveranser Kvalitet på leveranser blir dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir vesentlig dårligere enn antatt Kvalitet på leveranser blir så dårlig at forprosjektrapport ikke danner gir grunnlag for beslutning Risiko og konsekvens Produkt (S*K) Risiko Tiltak 1 4 Lav risiko Akseptabel risiko. Eventuelle tiltak kan iverksettes, men er ikke påkrevd 49

153 5-12 Middels risiko Tiltak bør iverksettes så snart det er praktisk og økonomisk mulig Høy risiko Risikoreduserende tiltak er påkrevd straks eller innen en fastsatt tidsfrist som kan aksepteres av berørte parter. Sannsynlighet er gradert på tilsvarende måte fra 1 til 5, fra svært lite sannsynlig til svært sannsynlig. Produktet av sannsynlighet og konsekvens karakteriserer risikofaktorens totale risiko. 1. Kvantifisering av risiko knyttet til det faglige tilbudet til pasientene Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (Ansvarlig i parentes) Større påkjenninger for pasientene. Det kan bli flere akuttinnleggelser ved UNN. Pasientene vil få lengre vei til flyplass Det er fare for at det totale antall senger skal reduseres, som er spesielt vanskelig for de unge ny syke (18-25 år) Det er mulig å iverksette tiltak for å redusere ventetid ved for eksempel for de som legges inn på Unn på tvang. Frivillige innleggesler kan få følge av fagpersonell Gi god hjelp raskt, til riktig tid for de nysyke. Etablere enda bedre samhandling og veiledning til og med hjemkommunene. Fare for stigmatisering av pasienter i Karasjok, med myter og andre holdninger til psykisk syke enn i Lakselv. Det totale fagmiljøet blir splittet, ved at VPP og ambulant akutteam blir igjen i Lakselv. Det er en fare for at pasientene ikke får et kompetent fagmiljø. Det tar tid å bygge opp kompetanse. Det er færre kulturelle tilbud i Karasjok Arbeide systematisk med holdninger Samle det totale fagmiljøet på et sted, VPP, Ambulantakutteam og døgnenheten Det kan iverksettes tiltak for å bygge opp kompetanse Det kan iverksettes tiltak, som å etablere gode transporttilbud fra Finnmarksklinikken til sentrum av Karasjok. Det kan være fare for Ansvarlige må arbeide med å få til et godt 50

154 pasientlekkasje fra DPS Midt/SANKS til andre DPS omdømme. Og et godt faglig tilbud. Det faglige tilbudet til pasienter i kystkommunen kan svekkes Henvisende instans vil ikke henvise til Karasjok Mange pasienter ønsker ikke å være på samme sted som rusavhengige, som kan ha en truende adferd. Rusavhengighet kan smitte Informere om tilbudet og ambulere ofte til kystkommunene Sørge for godt omdømme og godt tilbud. Tydeliggjøre tilbudet i fremtidig samisk helsepark også er for de mennesker som ikke oppfatter seg som en del av den samiske befolkning. Sikre at tilbudet blir forsvarlig og av god kvalitet for hele befolkningen i opptaksområdet En tidligere underskriftskampanje viser at pasientene ønsker å være i Lakselv. Det er ikke faglig forsvarlig å ha rusavhengige og psykisk syke pasienter i samme miljø. Det kan virke destabiliserende Ikke faglig godt. Inntaket kan tilpasses i begge enheter. Det er kvaliteten på tilbudet som betyr noe. Tilbudet til den sjøsamiske befolkningen forsvinner, fornorskningsprosessen kan vedvare. SANKS i Lakselv kan miste sin viktige rolle som pådriver og rolle i samisk språk og kulturforstpelse I de samiske kjerneområder som er preget av spredt bosetting er det viktig at hjelpetilbudet/sanks også er spredt, ellers oppstår raskt den situasjonen man feks kjenner fra større sentraliserte institusjoner, at det først og fremst blir et tilbud til innbyggerne i vertskommunen. En døgninstitusjon i Lakselv kan i større grad oppfattes som et Sørge for at tilbudet legges til rette for hele den samiske befolkningen i Norge og unngå at tjenestene ikke bare tilpasses den nordsamiske, samisktalende befolkning. Det reelle innholdet i SANKS må omstilles til å ivareta kompetansetjenestetilbudet, jfr egen søknad. Opplæring i sørsamisk og lulesamisk språk og kultur. Det er viktig at SANKS tar mål av seg til å favne og fremstå som akseptabelt for hele den samiske befolkninga. Sørge for at assimilerte samer og øvrig befolkning som lever i 3 kulturelle områder ønsker tilbud i det kjernesamiske området. 51

155 tilbud også til samisk befolkning langs kysten Det er ikke faglig forsvarlig å ha rusavhengige og psykisk syke pasienter i samme miljø. Det kan virke destabiliserende Ikke faglig godt. Inntaket kan tilpasses i begge enheter. Det er kvaliteten på tilbudet som betyr noe. Tilbudet til den sjøsamiske befolkningen forsvinner, fornorskningsprosessen kan vedvare. SANKS i Lakselv kan miste sin viktige rolle som pådriver og rolle i samisk språk og kulturforståelse. I de samiske kjerneområder som er preget av spredt bosetting er det viktig at hjelpetilbudet/sanks også er spredt, ellers oppstår raskt den situasjonen man feks kjenner fra større sentraliserte institusjoner, at det først og fremst blir et tilbud til innbyggerne i vertskommunen. En døgninstitusjon i Lakselv kan i større grad oppfattes som et tilbud også til samisk befolkning langs kysten, Det er viktig at SANKS tar mål av seg til å favne og fremstå som akseptabelt for hele den samiske befolkninga. Personale fra SANKS som har reist til samiske kommuner uten om Finnmark, bl.a. Tysfjord og Sørsamiske områder har også gitt tilbakemelding om at samarbeidspartnere i disse kommunene allerede i dag reagerer på at Samiske helsetilbud sentraliseres til Finnmark. Sentralisering av alle samiske helse institusjoner til Indre Finnmark må i så måte framstå som en provokasjon 52

156 mot den øvrige samiske befolkningen. Pasientene er fornøyd med tilbudet de får i dag. Dette kommer fram i en brukerundersøkelse gjennomført i Pasientene føler seg møtt med respekt og vennlighet, og de opplever personalet som lydhøre og hjelpsomme. En flytting vil medføre utskifting av personalet, og nye og ukjente rammer for pasientene. Døgnavd. jobber utadrettet mot pasienter og samarbeidspartnere gjennom bl.a. faste tjenestereiser til opptaksområdet. Dette er en etablert rutine som også anbefales i DPS veilederen. Omkostningene av denne jobben er stor både ift utgifter og belastning på personalet som blir igjen i avdelingen. Det er en risiko at et slikt arbeid ikke blir videreført ved flytting og at kvaliteten på tilbudet blir dårligere. Døgnavdelinga i Lakselv er den avdelinga i Finnmark som i størst grad har tatt i bruk Brukerstyrt seng (jfr oppdragsdokumentet). En sengeplass blir i dag satt av til dette. En arbeidsmetode som på nasjonalt plan har vist at innleggelsesfrekvensen øker, men samlet liggetid falt med 33 prosent. Samlet tid for tvangsinnleggelse ble om lag halvert. Pr i dag er det Det nye personalet blir i skolert i miljøterapi og får samme referanse til pasientarbeidet. Personalet får tid til å jobbe for å bli samkjørte før ny avdeling åpnes for pasientene Viktigheten av å jobbe desentralisert blir overført til den nye avdelinga. BUP-Karasjok har tradisjon på å reise ut og kanskje vil den nye ledelsen også prioritere dette i den nye avdelingen Videreføre tilbudet og trygge pasientene med at de vil fortsatt ha dette tilbudet. 53

157 pasienter som har dette tilbudet ved Døgn i Lakselv. En mulig reduksjon i sengeplasser kan bety av man ikke prioriterer dette. Og i en overgangsperiode kan det bety at kommunene selv må ivareta pasientene, og at det blir økning i akuttinnleggelser i Tromsø I Lakselv har pasientene mulighet til å bli fulgt opp av sine behandlere ved poliklinikkene. Akutteamet kan legge direkte inn pasienter som er blitt vurdert til å ha behov for døgnbasert omsorg. Akutteamet og pasienten har da mulighet til å ha fysiske overlappingsmøter med avdelinga Bruke telematikk og telefon for oppfølging av pasientene. 2. Kvantifisering av risiko knyttet kompetanse (stabilisering og rekruttering spesialister og annet helsepersonell) ved en evt. flytting Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (Ansvarlig i parentes) Alle ansatte ved Døgnenheten er etablert i Porsanger. Vanskelig å tilby bolig til 20 ansatte i Karasjok. inkl. nyrekruttering. Tilreisende spesialister har i dag gratis bolig i Peder Sivertsens vei. Det finnes pr i dag ikke boligmasse tilgjengelig i Karasjok. Tilreisende spesialister får økt reisevei og det blir økte kostnader for HF. Risiko at ansatte som ikke vil pendle da heller flytter eller førtidspensjonerer seg, og et godt etablert fagmiljø vil bli Helse Finnmark må bygge flere personalboliger i Karasjok. Innføre flytte/etablerings tilskudd for de som følger med fra Lakselv. Kan be Karasjok kommune som vertskommune ta ansvar ift boligsituasjonen. Hvis man fortsatt må ha tilreisende spesialister må man ha tilgjengelig liecing biler og bedre hotellavtaler Erfarne ansatte fra Lakselv tas ut av tre-delt turnus, blir dagarbeidere og går inn i stab. Fra Tana Ros-analyse 54

158 borte. Ny rekruttering tar tid. Intensiv rekruttering i god til før flytting/etablering. Motiver ansatte til å flytte (lønn, fagutvikling) Tilby videreutdanning i PH/R (ledelse HR) Tilby lønn, fag, subsidiert bolig til ansatte ved flytting. Igangsette felles utdanning i samisk språk og kulturforståelse for alle nye ansatte Samarbeid med vikarbyråer i en startfase av etableringen. Tilby gode overflyttingspakker. Det blir vanskelig å rekruttere og mange vil slutte i Lakselv i løpet av de årene byggingen skal foregå i Karasjok Flytting av døgnenheten vil margenalisere det resterende fagmiljøet i Lakselv (poliklinikkene). Dagpendling mellom Lakselv og Karasjok er mulig men belastende (15 mil t/r). Ikke en løsning over tid. Det er færre utdannede psyk.sykepleiere i Karasjok enn i Porsanger kommune. I Psykisk helsevern for voksne har medikamentell behandling av psykiske lidelser en stor betydning. Viktigheten av å ha erfarne psyk.sykepleiere er viktig for kvaliteten av behandlingen som gis. Miljøarbeidere har ikke denne kompetansen Må påregnes/forebygges gjennom god planlegging Det må lages overgangsordninger og legge godt til rette for omstillingstiltak som motvirker dette ledelse HF/KL) Gode prosesser i overgangsperioden. Gode betingelser for personalet som fortsatt jobber. Mange vil kanskje oppleve at det er spennende og viktig å være med på å bygge opp noe nytt, i nye lokaler. Arbeidet med å rekruttere til Karasjok kan starte i god tid før oppstart. Det kan planlegges et ambulant tilbud i sluttfasten av byggefasen til Karasjok Tiltak for de ansatte bør iverksettes Frykter en dominoeffekt (fagmiljøet i Lakselv presses under en type «faglig minimumsgrense» slik at nyrekruttering av høykompetansepersonell vil bli vanskelig). Sikre gode personaltiltak Tilby bolig i Karasjok for de som vil ukependle (trenden går i motsatt retning: Helse Finnmark HF selger ut boliger). Tilby pendlerne særavtaler Må igangsettes et aktivt rekrutteringsprosjekt å tilby spesialisering til sykepleiere som ansettes. 55

159 3. Kvantifisering av risiko knyttet til ansatte ved døgnenheten i Lakselv Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (Ansvarlig i parentes) Ansatte følger ikke med til Karasjok Det må på et tidig stadium rekruttere nytt personell i Karasjok. Tilby gode lønns og arbeidsvilkår som kjøring i arbeidstiden, lønnskompensasjon Lengre pendling for spesialister Som over Økonomisk, fysisk og psykisk belastende for pendlere Raserer et eksisterende godt tilbud Utrygt i forhold til arbeid fremover. Mange kan søke seg bort fra SANKS Ansatte mister tillit /engasjement, entusiasme, good will, som kan gå ut over det daglige arbeidet For de som ikke liker å kjøre kan det etableres Nordsjøturnus. Tilby ansatte mulighet for å overnatte i leiligheter Dobbelt personale i et år, overlapping /turnus Ansatte gis informasjon og får delta hele tiden underveis i prosessen Forbygge med tilstrekkelig informasjon og at ansatt på døgn må involveres i prosessen videre Stabil bemanning med godt arbeidsmiljø. Det tilstrebes å ha nordsamisktalende personell med psykisk helsekompetanse på hver vakt. Vil et slikt personell være tilgjengelig i Karasjok? Aktiv rekrutteringspolitikk blant psykisk helsearbeidere med samisk språk kompetanse. 4. Kvantifisering av risiko knyttet til Helse Finnmark HF sitt samfunnsansvar overfor Porsanger kommune, som er vertskommune for døgnenheten Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (Ansvarlig i parentes) Tap av skatteinntekter for Porsanger kommune Etablere nye attraktive arbeidsplasser. SANKS kan tilrettelegge for pendling, gode arbeidsbetingelser. Kommunen må finne andre inntektskilder. Bortfall av ca årsverk/arbeidsplasser som kan 56

160 føre til arbeidsledighet. Familier med barn og partner flytter. Næringslivet vil merke at Døgntilbudet flytter. Distriktene er særlig sårbare. Lakselv er i dag et støttende samfunn for de psykisk syke Reduksjon i bruk av kulturtilbud i kommunen da særlig sjøsamisk og kvenske tilbud. Hvis tilbudene er avhengig av besøksbaserte tilskudd kan det bety for eksempel reduserte åpningstider. Redusert inntekt for storkjøkkenet ved /Helsetun, som kan sette kommunenes egen arbeidsplass i fare Som over Flyplassen blir mindre brukt Porsanger samfunnet er vant til å ha en psykisk helseinstitusjon i bygda. Og framstår som et støttende samfunn for de psykisk syke. Vil det ta tid å få dette til i Karasjok? Kommunen har 1202 flere innbyggere enn Karasjok, noe som gjør det lettere å være anonym Jobbe med holdninger til psykisk syke i Karasjok samfunnet. Forberede befolkningen med god info i forkant. Alt samisk behandlingstilbud flyttes til indre Finnmark. Som kan føre til mindre fokus på det sjøsamiske og kvensk språk og kultur noe som fører til ytterligere margenalisering av disse gruppene. Porsanger er en trespråkling kommune med kvensk, samisk og norsk befolkning. Denne blandingen av kulturer vil være mer gjenkjennelig for pasienter i fra områdene utenfor indre Gode henvisnings-/innkomstrutiner som avdekker om pasienten har språklig eller kulturelle bakgrunn som er viktige for dem. Holdningsarbeid blant de ansatte slik at alle kulturer får like stor plass og verdi Karasjok ligger nær finske grensen og har en god del innbyggere med en fot på hver side av grensen. Kommunen har også innbyggere fra reindrifta som flytter med familien ut til kysten på sommeren. 57

161 Finnmark. 5. Kvantifisering av risiko knyttet til dagens lokaliteter Risiko S K S*K Risikoreduserende tiltak (Ansvarlig i parentes) Døgnenheten har nyoppussede lokaler som er tilpasset moderne standarder. Må bygges nytt i Karasjok Det vil være behov for investeringsmidler 58

162 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Undertittel: Du har kommet til rett sted! Delprosjekt: Planlegge og etablere ambulante akutteam (AAT)- psykisk helsevern for voksne Utgitt av: Arbeidsgruppe for planlegging og etablering av ambulant psykiatrisk akutt team for voksne Dato: 15.oktober 2013

163 2

164 Forord I arbeidet med Strategisk utviklingsplan i Helse Finnmark er det opprettet et delprosjekt som heter Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den forbindelse er det bestemt å arbeide med satsingsområdet å planlegge å etablere ambulante akutteam for voksne i foretaket. Oppdragsdokumenter fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark HF har over flere år stil krav om at det skal etableres ambulante akutteam. I oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark for 2013 heter det at det skal etableres akuttberedskap på døgnbasis ved DPS/SANKS. Dette kan gjøres ved å etablere AAT, etablere lokale krisesenger, vurdere bruk av dagens døgnplasser, bruk av sykehussenger ved UNN og samhandle mer med kommunene. På bakgrunn av dette oppdraget er denne rapporten et svar på hvordan man kan tenke å løse oppgaven med å etablere ambulante akutte team i Helse Finnmark. Ann-Karin Furskognes Tromsø

165 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 ORDLISTE/FORKORTELSE... 6 SAMMENDRAG ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER Anbefaling av videre prosess for å lykkes INNLEDNING OG BAKGRUNN Bakgrunn for arbeidet Arbeidsgruppens sammensetning og beskrivelse av prosess Mandatet DAGENS ORGANISERING Dagens organisering av akutte ambulante team i Helse Finnmark -Alternativ Samarbeidspartnere Henvisninger Pasientgruppa Teamets oppgaver Fagutvikling og forskning FRAMTIDIG ORGANISERING AV AMBULANT PSYKIATRISK AKUTT TEAM (APAT). ALTERNATIV Navn Organisering Lokalisering, antall team og stillinger Åpningstider 24/7 tjeneste modell Telefon nummer til APATeam i Helse Finnmark HF Kompetanse, stillingsstørrelse og turnus Ambulant Psykiatrisk Akutt Team- modell Finnmark Henvisere til APAT Inntak, kartlegging og vurdering Videokonferanse

166 4.11 Hjemmebehandling Teknologi Innleggelser Bruk av tvang ved innleggelser HoNOS Samarbeid Internt samarbeid Eksternt samarbeid Utrede og vurdere etablering av AAT i forhold til mandat for prosjekt Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Den samiske pasient Om desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av videokonferanse (DeVaVi) modellen Endringer i tilbudet som følge av prosjekt DeVaVi Begrensninger ved DeVaVi vaktordningen KRISESENGER Krisesenger Dagens praksis i Helse Finnmark HF, og erfaringer gjort i SPH Ofoten/Narvik området og SPH Sør Troms/Harstad området Konsekvenser for beleggsstatistikk Utfordringer i henhold til vurdering av behovet for kriseseng Om brukerstyrt innleggelse Tilknytning til døgnavdelingene SAMARBEID Samarbeid med kommunene - Samhandling og samarbeidsavtaler TRANSPORT Arbeidsgruppens mandat pkt SAMISK HELSEPARK Samisk helsepark og APAT FORSKNING OG AKUTTNETTVERK REFERANSER

167 Ordliste/forkortelse APAT BUP DeVaVi DEHT DPS HoNOS SPH TUD TSB UNN VPP Ambulant psykiatrisk akutt team Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Desentralisert vaktsamarbeid ved videokonferanse Døgnavdeling Tana Distrikts psykiatriske senter Health of the Nation Outcome Scales Senter for psykisk helse Tvang uten døgnopphold Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer Universitetssykehuset Nord-Norge HF Voksenpsykiatrisk poliklinikk 6

168 Sammendrag Gjennom rapporten har arbeidsgruppen kommet med en anbefaling til hvordan det er mulig å bedre akutt tilbudet innen psykisk helsevern og rus til befolkningen i Finnmark ved å opprette akutte psykiatriske ambulante team. Slik DPS ene fungerer i dag, er ikke tilpasset helsepolitiske føringer hvor det blant annet stilles krav om mer hjemmebehandling, reduksjon av tvang og økt brukermedvirkning. I tillegg er det ønskelig at det i økende grad utredes muligheter for å benytte samhandlingsteknologi i direkte pasientbehandling. Samhandlingsteknologi kan bidra til at pasienter som bor i rurale strøk kan få tilgang til spesialisthelsetjenester på hjemstedet. Tall Norsk pasientregister for 2012 viser at for mange pasienter Finnmark sendes direkte til UNN uten involvering fra lokalt DPS. Rapporten ved alternativ 2 er således et bidrag for å dreie pasientstrømmen til rett sted - på rett tid til beste for pasienten. Det er nærliggende å anta at en del av innleggelsene på UNN/Åsgård kunne vært unngått, og dermed kunne også transportkostnader vært redusert. Ikke minst kunne pasienter vært spart for belastningen med å bli transportert ut av fylket for et kortvarig opphold og vurdering, for så å bli sendt tilbake til det lokale hjelpeapparatet. Arbeidsgruppen har kommet fram til to forslag. Alternativ 1: innebærer at man holder fast ved dagens organisering der man har to ambulante team på dagtid, den ene ved DPS Midt og det andre ved DPS Øst. Alternativ 1 anbefales ikke av arbeidsgruppen. Alternativ 2: er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, og det foreslås at det opprettes tre Ambulante Psykiatriske Akutt Team som lokaliseres ved DPS Vest, Midt og Øst. Teamene skal ha 5 baser, det vil si at teamene deles opp og kommuniserer og samarbeider via teknologiske hjelpemidler. Det opprettes også en bakvakts ordning, DeVaVi der en spesialist alltid er i bakvakt, for APAT og for døgnenheten. Spesialisten kan blant annet nåes via videokonferanse og vil således være tilgjengelig uavhengig av arbeidssted og bosted utenom ordinær arbeidstid. APATeamene skal ha en portvaktfunksjon ved innleggelser, det innebærer at kommunelegene skal konsultere DPS ved APAT ved alle innleggelser innen psykisk helsevern. Samhandlingsregelen om at den som sitter med pasienten, bestemmer neste sted må innarbeides internt i egen organisasjon, i UNN. Pasienter skal kunne henvende seg direkte til APAT, og teamene skal kunne arbeide med pasienter ned mot 16 år. I tillegg skal ansatte i APAT ha kompetanse på rus slik at man sikrer robuste og gode fagmiljøer som vil være til beste for pasienten. 7

169 1 Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. 8

170 Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o Anbefaling av videre prosess for å lykkes Arbeidsgruppen anbefaler at det settes sammen en gruppe på 2-3 personer som skal arbeide med implementering av denne nye måten å organisere ambulant psykiatrisk akutt team på i Helse Finnmark HF. For å lykkes med denne type arbeid må organisatoriske endringer foretas, teknologi må implementeres på en slik måte at den er en naturlig del av eksisterende rutiner. Det skal etableres en bakvaktsordning for overleger ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det vurderes å knytte noen overleger/psykiatere fra UNN/Åsgård inn i denne bakvaktsordningen. Teknisk infrastruktur må på plass (økt linjekapasitet der det er behov, innkjøp av videokonferanseutstyr, evt andre pc baserte løsninger el ipad, mobiltelefoner). Ansatte skal gies opplæring i bruk av utstyret slik at det utnyttes maksimalt til pasientens og samarbeidspartnernes beste. Allmennpsykiatrisk klinikk avdeling Nord har akuttansvaret for de pasienter som er så syke at de må til Tromsø, avdelingen bør involveres med tanke på å etablere og kvalitetssikre gode pasientforløp mellom helseforetakene. For å kunne lykkes med denne store «snuoperasjonen» er det viktig å gjøre arbeidet grundig og systematisk over tid. Arbeidsgruppen foreslår en periode på 2 år. 9

171 2 Innledning og bakgrunn 2.1 Bakgrunn for arbeidet Denne rapporten er en del av delprosjekt Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Oppdragsdokumenter fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark HF har over flere år stil krav om at det skal etableres ambulante akutteam. I oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark for 2013 heter det at det skal etableres akuttberedskap på døgnbasis ved DPS/SANKS. Dette kan gjøres ved å etablere Ambulant Psykiatrisk Akutt Team (APAT), etablere lokale krisesenger, vurdere bruk av dagens døgnplasser, bruk av sykehussenger ved UNN og samhandle mer med kommunene. Den foreliggende rapporten gir forslag til organisering slik at kravet fra Helse Nord RHF kan ble en realitet. 2.2 Arbeidsgruppens sammensetning og beskrivelse av prosess Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: - Anne Karin Steffensen, psykiatrisk sykepleier, Enhetsleder PUT - Hildegunn Schancke, psykiatrisk sykepleier, AAT, DPS Øst Tana - Margitta Brennhaugen, psykiater DPS Tana - May Nergård, psykiatrisk sykepleier, Enhetsleder ruspoliklinikken, Karasjok - Sigmund Elgarøy, psykologspesialist, AAT DPS Midt - Hanne Vang, klinisk sosionom Enhetsleder VPP DPS Vest, Alta - Bryndis Rogde, vernepleier, Enhetsleder VPP, DPS Midt, Hammerfest - Ragnhild Steen, Samisk legeforening - Ragnhild Nilsen, psykiatrisk sykepleier, Enhetsleder DEHT; DPS midt, Alta - Inger Anne Kristoffersen, Akutt ambulant team, VPP Tana (sekretariatsfunksjon) - Hege Maja-Bakken, rådgiver DPS-Øst (sekretariatsfunksjon) - Ann-Karin Furskognes er arbeidsgruppens leder (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin) Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter både på videokonferanse og fysiske møter, i tillegg har arbeidsgruppen vært på studiebesøk til Ambulant psykiatrisk team (APT) i Harstad og Narvik. Besøket i Harstad og Narvik ble foretatt fordi gruppen ønsket å få ta del i de erfaringer som teamene har ervervet seg. APT i sør Troms og Ofoten er en del av Desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av videokonferanse (DeVaVi - modellen) og var således viktig å få besøkt. Tekst har blitt delt med alle slik at gruppens medlemmer er gjort kjent med innholdet og således hatt mulighet for å komme med innspill. I juni ble arbeidsgruppen samlet i Karasjok, her ble strukturen i ambulante psykiatriske akutt team tydeliggjort, i tillegg ble det laget et forslag på hvor de ulike ambulante psykiatriske akutt team skulle lokaliseres. Det var en enstemmig konsensus bak de forslagene som ble lagt fram på juni-møtet i Karasjok. 10

172 2.3 Mandatet. Forståelse av oppdragene som ligger i mandatet har blitt dannet igjennom en pågående prosess i arbeidsgruppens møter. Det er konsensus i arbeidsgruppen om forståelse av mandatet. Arbeidsgruppen sender i retur pkt 12 og pkt 20. Pkt 12: Søke om godkjenning for DPS-ene/SANKS for Tvang Uten Døgn (TUD). Oppdraget om å søke om TUD godkjenning ble grundig drøftet i arbeidsgruppen. Vi ser at dette punktet vil kreve en egen søknadsprosess og denne bør ligge på overordnet klinikknivå. TUD vil kreve organisatoriske endringer som bør arbeides videre med når overordnet struktur foreligger. Arbeidsgruppen mener det er viktig at arbeidet med TUD prioriteres for å bidra til å redusere antall tvangsinnleggelser, samt å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner. Dette punktet sendes tilbake til Helse Finnmark HF ved direktøren for videre oppfølging. Pkt 20: Redegjør for økonomiske konsekvenser som følge av organisering av alternative APAT modeller. Hva vil for eksempel etablering av Ambulante akutteam og reduksjon av innleggelser ved UNN og derigjennom reduksjon av transport av psykisk syke fra Finnmark til UNN ha å si for transportkostnadene. Punktet er omfattende, og arbeidsgruppen innehar ikke nødvendig kompetanse til å foreta denne typen utredning. Det vil være viktig å monitorere pasientstrømmen med kostnader; det være seg transport, personell, tidsbruk m.m. Arbeidsgruppen anbefaler at en foretar status på antall innlegges i UNN før opprettelsen av APAT og en etter opprettelsen av APAT i Helse Finnmark HF. Denne type måling vil kunne være et godt arbeidsredskap for å følge med hvor pasientstrømmen går. 11

173 3 Dagens organisering 3.1 Dagens organisering av akutte ambulante team i Helse Finnmark - Alternativ 1 Helse Finnmark har i dag to akutt ambulante team som er organisert under DPS Midt og DPS Øst. I tillegg er man i gang med å etablere et ambulant rusteam ved DPS Alta. Akutt ambulant team i Lakselv har i dag 9 ansatte. Foruten opptakskommunene tar de andre teamene mindre akutte saker i Lule - og Sørsamisk område. I Tana har teamet 3,2 ansatte. Dette teamet dekker kommunene i Øst-Finnmark, og har i tillegg ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til innsatte i Vadsø fengsel. Begge team gir sitt tilbud på dagtid. Ingen av teamene har beredskap for helg og høytid. Teamene har ansatte med psykolog kompetanse, psykiatriske sykepleiere og vernepleiere og ergoterapeuter. I Tana har man lagt opp til en ordning der en psykiater er tilgjengelig for teamet på dagtid. Begge team er organisert som en del av tilbudet til VPP. Ved DPS Vest som i dag ikke har akutt ambulant team, har man en beredskap kun på dagtid for akutte henvendelser Samarbeidspartnere Kommunene i opptaksområdene er sentrale samarbeidspartnere for akutte ambulante teamene. Andre samarbeidspartnere er ulike deler av spesialisthelsetjenesten: Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), Ruspoliklinikk og rusavdelinger, Barn og ungdomspsykiatrisk-poliklinikk (BUP), døgnavdelinger, samt Viken senter, Senter for spiseforstyrrelser, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord) og andre Henvisninger Pasienthenvisninger kommer fra leger, men også fra annet helsepersonell i kommunene. Lakselv har en ordning med lavterskeltilbud hvor pasienter og pårørende kan henvende seg direkte til teamet. Teamet i Tana har ikke valgt en slik ordning. Her ønsker de skriftlige henvisninger fra helsepersonell. Dette kommer av ulik bemanning i de to teamene. Henvisninger behandles på lik linje med andre henvisninger i VPP. Begge team har tilgang på behandlere som behersker samisk språk og kultur. De har også tilgjengelig teknologi for å benytte seg av tolketjenester når det er behov for det Pasientgruppa De fleste henvises til ambulante akutt team på bakgrunn av en psykisk lidelse, og ofte finner man et underliggende rusproblem. De er over 18 år, men det kommer også henvisninger fra barne- og ungdomspsykiatrien når deres pasienter nærmer seg myndighetsalder. 12

174 3.1.4 Teamets oppgaver Teamene gir akutt krisehjelp ved psykose, sorg, kriser og ved akutt og kronisk suicidalitet. Vurdering av behov for innleggelser er en sentral oppgave slik at teamene også har en portvaktrolle ved akutte innleggelser. Pasienter kan få hjemmebesøk, og ofte foregår konsultasjonene ute i kommunene. I noen tilfeller kalles pasienter inn til konsultasjoner ved VPP. Begge teamene disponerer egne biler for å kunne rykke ut raskt. I Tana har de valgt å gi pasientene inntil 10 konsultasjoner og deretter henvise dem videre, enten til annen poliklinisk behandling, innleggelse eller overføre til det kommunale tjenesteapparatet. Dersom det er behov for det, gjør man unntak fra dette. I Lakselv følger man pasientene opp over lengre tid Fagutvikling og forskning Begge akutt teamene er knyttet til nasjonalt akuttverket som har to årlige fagsamlinger. I Helse Finnmark pågår det i dag ingen forskning i forhold til akutte ambulante psykiatriske tjenester. Arbeidsgruppens anbefaling Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Arbeidsgruppens framtidige anbefaling gis i kapittel 4. 13

175 4 Framtidig organisering av Ambulant Psykiatrisk Akutt Team (APAT). Alternativ Navn Oppdragsgiver har gitt navnet Ambulant akutteam. Arbeidsgruppen finner dette navnet lite beskrivende for de oppgaver som skal utføres og målgruppe som de skal gi tilbud til. På denne bakgrunn ønsker arbeidsgruppen å tydeliggjøre teamenes hovedfunksjon i gjennom navnet Ambulant Psykiatrisk Akutt Team (APAT). Arbeidsgruppens anbefaling Framtidige Ambulante Akutt team får navnet Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT 4.2 Organisering De ulike APAT i Helse Finnmark HF bør være organisert som en del av lokalt DPS. Arbeidsgruppen anbefaler at APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. Faglig autonomi er viktig ettersom det skal videreutvikles og utvikles en relativt ny arbeidsmetodikk ved flere lokalisasjoner i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen mener at faglig autonomi til APAT er med å gi økt rom for å inneha et ambulant akuttpsykiatrisk perspektiv i en hektisk hverdag som ofte er preget av kamp om ressurser. APAT skal samarbeide tett med spesielt døgnavdelinger, voksenpsykiatriske poliklinikker, andre APAT team i Helse Finnmark HF og eksterne samarbeidspartnere. APAT sees på som bindeleddet mellom deler av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten slik at en i størst mulig grad kan bidra til sømløse pasientforløp med pasienten i førersetet. Forslag til nytt organisasjonskart for klinikk Psykisk helsevern og rus hvor APATeam er satt inn som en egen enhet. 14

176 Arbeidsgruppens anbefaling De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. 4.3 Lokalisering, antall team og stillinger Finnmark fylke er landets største fylke målt i areal, men landets minste målt i antall innbyggere (74710 innbyggere pr 1.oktober 2013). Antall kommuner er 19 stykker. Finnmark har et større areal enn hele Danmark. Geografiske utfordringer, transportlogistiske, værmessige utfordringer, antall kommuner og lange reiseavstander tilsier at dersom det skal være realistisk å gi tilbud om tilgang til APAT for alle kommuner, så anbefales det å etablere flere team i fylket. Tabell 1 Lokalisering A. Alta/ Hammerfest B. Karasjok/ Lakselv Framtidig antall stillinger 10 0 Dagens antall stillinger 6 9 lokalisert i Lakselv. I tillegg har de pt en sekretær ressurs C. Tana/ Kirkenes lokalisert i Tana Antall stillinger 23 12,2 Dette utgjør 23/ 100 % stillinger. Inkluderer også lederfunksjonen og 1-2 ansatte med ruskompetanse pr team. A. Team Alta/Hammerfest: Arbeidsgruppen anbefaler 6 ansatte i Alta og 4 ansatt i Hammerfest. Denne arbeidsstedsplasseringen er foretatt fordi det ansees som viktig å kunne gi et tilbud raskt til de omkringliggende kommunene. Teamet i Hammerfest kan enten lokaliseres på sykehuset i Hammerfest, en samlokalisering kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved BUP Hammerfest. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Belastningen ifht turnus må fordeles. Det skal være en leder. B. Team Karasjok/Lakselv: Arbeidsgruppen anbefaler 3 ansatte i Karasjok og 3 ansatte i Lakselv. Teamet vil bli en svært viktig samarbeidspart ifht samisk helsepark. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. Teamet skal ha en leder. C. Team Tana/ Kirkenes: Arbeidsgruppen anbefaler 4 ansatt i Tana og 3 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort 15

177 reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. En kan gjøre en samlokalisering med Kirkenes sykehus noe som kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved VPP og BUP Kirkenes, slik som i dag. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Teamet skal ha en leder. Teamene deler merkantile tjenester med de øvrige enhetene i DPS ene. Arbeidsgruppens anbefaling APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. (Fordelingen er vist i tabell 1). 4.4 Åpningstider 24/7 tjeneste modell Ambulant psykiatrisk akutt team skal ha en åpningstid mellom klokken 08:00-22:00 alle hverdager inklusiv helger og høytid. Aktiv arbeidstid i helger og høytid kan vurderes å reduseres, og kan da kompenseres ved at ansatte har en annen type vaktløsning. Hva gjelder natt så er det ønskelig å inngå et tett samarbeid med døgnavdeling som er lokalisert nærmest/ geografisk nærhet til det enkelte APATeam. Døgnavdeling skal ha vakttelefon mellom klokken 22:00-08:00, i tillegg skal døgnavdeling kunne ha som en av sine arbeidsredskaper det å kunne gi akutt timer på APAT sine vegner til personer har behov for en akuttsamtale påfølgende arbeidsdag hos APAT. Åpningstidene (hverdag u/helg/høytid) vises i tabell 2. Tabell 2 Åpningstidene (hverdag u/helg/høytid) Tidsrom APATeam Døgnavdeling overtar vakttelefon fra APAT 08:00-15:30 X X 15:30-22:00 X X 22:00-08:00 X X Overlege/aktiv eller i bakvakt. Vakttelefonen er en del av spesialisthelsetjenesten og er primært åpen for kommunehelsetjenesten. Pasienter/pårørende skal kontakte primærhelsetjenesten ved behov for bistand. Telefonvakt ved døgnavdelingen må imidlertid være forberedt på at noen pasienter/pårørende også vil ta direkte kontakt. Når pasienter/pårørende tar direkte kontakt er man pliktig å forsøke å løse bistandsbehovet på best mulig måte gjennom å videreformidle kontakt til primærhelsetjenesten eller bistå med å finne andre løsninger. På denne måten sikrer vi at pasientene har en trygghet for at de kan få kontakt og nødvendig hjelp også om natten om krisen skulle oppstå. 16

178 APAT er bemannet i helg og høytid av en person på hver vakt. Bemanningsbehovet og type vaktordning bør vurderes fortløpende for å sikre at løsningene er korrekt i forhold til etterspørsel. Eventuelle utrykning bør foregå i samarbeid med primærhelsetjenesten, det understrekes at ansatte i APAT ikke skal foreta utrykning alene. En annen og svært viktig samarbeidspartner på helgevakt er helsepersonell ansatte på de ulike døgnavdelinger ved DPS ene i Helse Finnmark HF. På denne måten er ikke ansatte i APAT således «alene» på vakt, noe som sikrer kontinuerlig vurdering og mulighet for å frivillig innleggelse på døgnavdelingene. På sikt er det nærliggende å tenke seg at denne økte tilgjengeligheten vil kunne bidra til færre tvangsinnleggelser til UNN/Åsgård. Arbeidsgruppens anbefaling APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Telefon nummer til APATeam i Helse Finnmark HF I forhold til om det skal besluttes å opprette ett eller flere telefonnummer til APATeam mener arbeidsgruppen at det alltid må stilles spørsmål om det er korteste vei for innringer til APAT eller om det vil bli en omvei. Dersom ett nummer skal benyttes og knyttes opp til AMK må følgende være på plass: Oppdaterte turnuslister til de ulike APATeam Kunnskap om geografisk nedslagsfelt til de enkelte APATeam Systemkunnskap om hvordan psykisk helse er organisert i Helse Finnmark HF samt UNN/Åsgård I tillegg til at dette kan oppfattes som en omvei til APAT, kan det også oppfattes som feil bruk av spesialiserte ressurser, i arbeidet med å sette over en telefon. Dersom en velger å organisere telefonisk kontaktpunkt direkte til de ulike APATeam må følgende være på plass: De ulike kommuner til de enkelte APATeam må ha fått informasjon om til hvilket DPS/APATeam de skal forholde seg til Ansatte på de ulike døgnavdelinger må ha god systemkunnskap og må kjenne til hvordan pasientforløpet skal være Kunnskap om geografisk nedslagsfelt til de enkelte APATeam Ved valg av denne løsningen så er det fjernet et ledd (AMK), innringer får hjelp allerede ved første kontaktpunkt med psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten (APAT eller døgnavdeling). Det siste alternativet er det som ligger nærmest den løsningen som eksisterer i dag. Uavhengig om man velger den ene eller den andre løsningen så er det viktig at innringer får hjelp i det øyeblikket telefonen er besvart av spesialisthelsetjenesten. «En dør inn» prinsippet er således ivaretatt. 17

179 Arbeidsgruppens anbefaling Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. 4.6 Kompetanse, stillingsstørrelse og turnus Tabell 3. oversikt over ansatte, arbeidstid og stillingsstørrelse. Kompetanse i de enkelte APATeam Stillingsstørrelse Turnus Psykiater min 50 % X Psykolog/psykologspesialist 100 % X Psykiatrisk sykepleier 100 % X Treårig helsefaglig utdanning (sykepleier, 100 % X vernepleier, barnevernspedagog og sosionom) med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Treårig helsefaglig utdanning (sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog og sosionom) med videreutdanning innenfor rus feltet. 100 % X De enkelte team bør fortrinnsvis ha en fast psykiater i 50 % stilling knyttet opp mot seg. Da det er antatt vanskelig å rekruttere personell til 50 % stilling, kan man kombinere med en delprosent stilling på døgnenhet. Det presiseres at denne da må være i tillegg til døgnenhetens faste psykiater, da vedkommende må kunne reise ut for å møte pasienter på kort varsel. For å sikre utvikling av teamets faglige identitet og spesialkompetanse må stillingen være forankret i APAT. Dette vil bidra til et bedre og tryggere samarbeid med døgnenheten som skal ha ansvar for vakttelefon og være innleggelsesinstans for APAT. Dersom dette ikke er mulig bør det tilstrebes tilgang på slik kompetanse for eksempel ved bruk av videokonferanse. Psykolog kompetanse eller psykologspesialist bør også forefinnes i de ulike teamene eller at den kompetansen lånes fra andre lokalisasjoner i Helse Finnmark HF. For å kunne bidra til å etablere stabile og robuste fagmiljø som skal gi kvalitativt gode helsetjenester til sårbare grupper for eksempel innenfor psykisk helse og rus, skal APATeam være tverrfaglig sammensatt. Tverrfaglighet er et viktig bidrag inn i arbeidet med å etablere sømløse pasientforløp der pasienten selv sitter i førersetet. 18

180 Arbeidsgruppens anbefaling APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. 4.7 Ambulant Psykiatrisk Akutt Team- modell Finnmark. Målgruppen for teamet er pasienter som trenger rask vurdering/behandling. Tabell 4: «Veien» inn til APATeam og «veien» ut der folk bor. Akutt behandling Henviser Pasient Behandling Videre oppfølging I n n t a k k a r t l e g g i n g o g v u r d e r i n g DPS Mottak henvisning: Skriftlig Muntlig Dips registrering Akutt behandling Møte pasienten så raskt som mulig, helst med pårørende/nettverk Vurdering Vurdere akutte problemstillinger og individuelle risiko og trygghetsfaktorer Diagnose/spesialis t-vurdering V i d e o k o n f e r a n s e Psykologiske intervensjoner Støtte og veiledning til pårørende Medikament Tverrfaglig revurdering minst hver uke Veiledning, løpende tilbakemeldinger og samarbeid med helsepersonell Eventuell innleggelse T e k n o l o g i Pasient Fastlege Kommune Fastlege Legevakt Primærhelsetjeneste Voksenpsykiatris ke enheter BUP Politi / AMK Tilbud om videre hjemmebehandling DPS/Råd om døgnbehandling Sykehus Poliklinikk TSB NAV T1 HoNOS T2 HoNOS T3 HoNOS 4.8 Henvisere til APAT Pasient kan selv ta kontakt og be om hjelp direkte fra APAT. Pasientens fastlege kan sende skriftlige henvisninger samt ta muntlig kontakt. Legevakt kan kommer med akutte elektronisk henvendelser i tillegg til telefonisk kontakt. Kommunal psykisk helsetjeneste kan ta kontakt telefonisk, de kan også komme med skriftlige henvendelser. Interne instanser som VPP, BUP, DEHT, UNN henvender seg skriftlig og muntlig for overføring av pasienter. Politi og AMK kan henvende seg muntlig til APAT. Arbeidsgruppens anbefaling I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasienter kan henvise seg selv til APAT. 19

181 4.9 Inntak, kartlegging og vurdering Når APAT mottar en henvisning, muntlig eller skriftlig, ber APAT om nødvendige opplysninger for å kunne registrere pasienten i DIPS og klargjøre hensikten med henvisningen. Registreringen i DIPS foretas av APAT i nært samarbeid med de merkantilt ansatte som har nødvendig tilgang for å kunne gjøre slike registreringer. Ved henvisning fra pasienten selv og hvor navn og fødselsdato er kjent vil det alltid bli sendt et notat til pasientens fastlege. Her informeres det om at det er kommet en henvisning fra pasienten og at det er gjennomført en samtale, i dette notatet er det også naturlig å innhente eventuelle tilleggsopplysninger dersom behov. Dette for å sikre at fastlegen også er orientert ifht pasientens psykiske helse. Inntak av pasienter foregår kontinuerlig, også på ettermiddag, kveld og i helger og høytider. Avhengig av hvor akutt situasjonen synes å være, avtaler APAT tid for å møte pasienten for videre vurdering og kartlegging. APAT kan innkalle pasienten til egne lokaler, møte pasienten hjemme eller i primærhelsetjenestens lokaler. Ansatte i APAT møter aldri akutt psykisk syke pasienter alene. Ved henvendelser fra pasienter som ikke oppgir navn, føres det ikke eget journalnotat. Denne henvendelsen registreres som en henvendelse. APAT deltar på felles inntaksmøter i DPS der andre enheter som Døgnavdeling, Voksen Psykiatrisk Poliklinikk og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk deltar. Ved å delta på felles inntaksmøter så bidrar APATeam til å styrke den interne samhandlingen, i tillegg får man inngående kjennskap til arbeidsmåter og inngående systemkunnskap om de andre enhetene. Når APATeam møter pasienten første gang, vurderer de symptomer, gjør suicidalvurderinger, vurderer medikamentbehov, vurderer hjemmebehandling, poliklinisk behandling, frivillig innleggelser som for eksempel ved døgnavdeling eller akutt innleggelse ved UNN. I tilfeller der APAT vurderer at tilstanden er alvorlig, skal pasienten drøftes med spesialist og det skal journalføres at dette er gjort. Arbeidsgruppens anbefaling APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre Videokonferanse Når APAT ansatte har behov for å tilkalle overlege i bakvakt, kan dette foregå enten ved at overlegen ankommer fysisk til det sted hvor pasienten oppholder seg eller at overlegen foretar en undersøkelse på videokonferanse fra sitt hjemmekontor. Overlegen i bakvakt kan også være lokalisert ved en annen DPS og da vil det være naturlig å benytte seg av videokonferanse for å få foretatt en undersøkelse av pasienten. I rundskriv I-12/

182 Telemedisin og ansvarsforhold omtales blant annet forsvarlighetskravet. Departementet anser at dersom legen får tilstrekkelig informasjon om pasienten og dennes tilstand gjennom (f.eks.) en videokonsultasjon og forholdene ellers vurderes som forsvarlige, er en slik måte å gjennomføre en konsultasjon på i utgangspunktet å anse som forsvarlig. Departementet understreker at poenget er hvorvidt helsepersonellet får tilstrekkelig og god nok informasjon, ikke hvordan informasjonen er mottatt. Den enkelte DPS bør ha hvert sitt «skreddersydde» videokonferanserom kun beregnet på pasientbehandling. Ved å gjøre bruk av videokonferanse i akuttvurderinger så bidrar man til økt brukermedvirkning, pasienten får samtale direkte med overlege i bakvakt. Pasienten er således satt i førersetet og kan frembringe informasjonen selv til legen. Denne bruk av videokonferanse understøtter målet om å gi behandling nærmest mulig hjemplassen til pasienten. I tillegg sikres døgnkontinuerlig tilgang til spesialist for pasienter innlagt på Døgnenhetene. Et «skreddersydd» videokonferanserom kan for eksempel se slik ut: (bildet viser DeVaVi rommet i Døgnavdelingene /Narvik SPH) Arbeidsgruppens anbefaling Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. 21

183 4.11 Hjemmebehandling Hjemmebehandling i en akutt fase tilsier nært samarbeid med primærhelsetjenesten som blant annet har ansvar for daglig oppfølging og medisinering. APATeam har konsultasjoner med pasienten etter avtale og behov, samt at de bistår kommunene med råd og veiledning (Jfr Rundskriv nr 1/2013 fra Helse og omsorgsdepartementet Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten ). Geografiske avstander og værforhold i Finnmark gir gode innovasjonsmuligheter for bruk av velferdsteknologi i behandlingssammenheng. Konsultasjoner, vurderinger, råd og veiledning som foretas ved hjelp av teknologi muliggjør «tilstedeværelse» og raske tilbakemeldinger fra APAT til samarbeidende instanser og pasient. Se egen beskrivelse av DeVaVi. APATeam skal ikke ha et fastsatt antall konsultasjoner pr pasient, det bør utvise «skjønn» i forhold til behovet til hver enkelt pasient. Dette fordi teamet har som mål å forebygge sykdomsutvikling, forverring og innleggelser. APAT kan også arbeide med pasienter som er inne i parallelle forløp som for eksempel innleggelse eller annen poliklinisk behandling. Slik oppfølging kan finne sted dersom pasienten er innlagt og skal ha permisjon fra en døgnavdeling, eller dersom pasienten er hjemme mellom elektive innleggelser. Også pasienter som går til behandling på VPP og har behov for mer oppfølging hjemme, kan få tjenester fra APAT. Parallelt med oppfølging fra primærhelsetjenesten kan APAT følge opp pasienter som i perioder har behov for kontakt med spesialisthelsetjenesten. Når APAT vurderer pasienten som ferdigbehandlet, avsluttes saken og det skrives epikrise som sendes til pasienten og fastlege. Arbeidsgruppens anbefaling APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten Teknologi Lyd bilde løsninger på bærbare enheter som ipad og lap top (Jabber-løsning på norsk helsenett)bør være en del av det framtidige behandlingstilbudet innenfor psykisk helse og rus for Helse Finnmark HF. Den framtidige pasientpopulasjonen som kommer til å motta behandling fra APATeam har kunnskap og erfaring med bruk av teknologi. Polikliniske samtaler vil kunne gjennomføres på en Jabber-løsning, pasienten slipper å reise og kan motta behandling på hjemstedet. APATeam kan ha oppfølgingssamtaler ved hjelp av teknologi med pasienter som for eksempel har lang reisevei til institusjonen eller rett og slett ønsker å motta behandling via Jabber. Denne type teknologi vil kunne bidra til økt kontinuitet i behandlingsforløpet. Eier av maskinene vil være Helse Finnmark HF, pasientene låner maskinene og leverer tilbake maskinene når behandling er avsluttet. 22

184 Arbeidsgruppens anbefalinger Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene Innleggelser. Dersom pasienten vurderes å være for syk til å kunne behandles hjemme, skal APAT konsultere overlege som er i bakvakt for vurdering. Noen ganger kan det være tilstrekkelig å gi tilbud til pasienten om frivillig innleggelse på en Døgnavdelingen, og i denne forbindelse kan det være hensiktsmessig å innføre en «samhandlingsregel» om at det er den som sitter med pasienten som bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen. Dette krever nært samarbeid mellom APAT og Døgnavdelingene. Denne «samhandlingsregelen» gjelder kun ved frivillig innleggelse. APAT disponerer ikke egne «krisesenger», men bør kunne legge inn ved behov. Døgnavdelinger utarbeider prosedyrer i samarbeid med APATeam for hvordan dette bør håndteres når det er fullt belegg i avdelingen. Slik etterstreber DPS som helhet å gi rask bistand når det er behov for det - også innleggelser. Arbeidsgruppens anbefaling Samhandlingsregelen om at den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres Bruk av tvang ved innleggelser APAT bør ha en portvaktfunksjon for innleggelser. Det vil si at teamet i sin åpningstid er den enheten i DPS som vurderer henvendelser om innleggelse i akuttavdeling, også tvangsinnleggelser der det er praktisk mulig. Teamet bør så langt som mulig være med på å vurdere pasienter der innleggelse er aktuelt, også tvangsinnleggelse der det er praktisk mulig. APAT s kompetanse kan være et supplement til primærhelsetjenesten, dette gjelder spesielt for å vurdere andre alternativer enn innleggelse. APATeam som en del av spesialisthelsetjenesten har tilgang på noen andre «handlingsalternativer» enn primærhelsetjenesten. I noen tilfeller kan tilbud om hjemmebehandling fra APAT være et alternativ til innleggelse. Dersom pasienten er for syk for hjemmebehandling eller ved døgnavdeling, skal pasienten legges inn på sykehus. Arbeidsgruppens anbefaling APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser. 23

185 4.15 HoNOS De enkelte APATeam bør ved oppstart ta i bruk HoNOS skjema i møte med pasienten. HoNOS skjema er et standardisert verktøy for vurdering av behov hos voksne som møter psykisk helsevern. Skjemaet er et bra redskap i starten, under samtale med pasienten. Et slikt standardisert verktøy gir konkrete vurdering av pasientens behov, som igjen gir teamet tryggere vurdering av hvilke behov pasienten har. Det sier noe om alvorlighetsgraden og det er med å kvalitetssikre teamets arbeid. Det er en sjekkliste som følger pasienten, legges i pasientens journal, kan være en del av behandlingsplanen. På den måten vil det hindre dobbeltarbeid og vet vil være med å effektivisere tjenesten. HoNOS er godt validert i flere land. Arbeidsgruppens anbefaling HoNOS tas i bruk av APATeam 4.16 Samarbeid Internt samarbeid. De enkelte APATeam må ha samarbeid med hverandre. På denne måten bidrar en til gjensidig kompetanseutveksling. APAT skal ha et nært samarbeid med Døgnenheten ved nærmeste DPS. Kunnskap og kjennskap til den delen av pasientforløpet som pågår i akuttavdeling på UNN/Åsgård er viktig å kjenne til. Dersom det er mulig deltar APAT på rapport eller behandlingsmøter 1 2 ganger pr uke ved nærmeste Døgnenhet. Det er naturlig med tett samarbeid også mot VPP og BUP. APAT deltar på felles inntaksmøte Eksternt samarbeid. APAT skal ha halvårige samhandlingsmøter med kommunene i opptaksområdet. Se kapittel 5 for mer utfyllende beskrivelse av samarbeidet med kommunene. Etablert samarbeid med UNN videreføres og tilpasses til ny organisering i Helse Finnmark HF der det er behov. Samarbeid mellom UNN og APAT bør formaliseres og det bør nedfelles samhandlingsrutiner. Dette blir svært viktig fordi UNN har akuttansvar for psykisk syke fra Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppens anbefaling APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. 24

186 4.17 Utrede og vurdere etablering av AAT i forhold til mandat for prosjekt Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Arbeidsgruppens anbefaling Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutt-tilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Den samiske pasient. Arbeidsgruppens anbefaling For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter Om desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av videokonferanse (DeVaVi) modellen I oppdragsdokumentet fra Helse Nord 2013 til Helse Finnmark HF heter det: alle DPS skal ha ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar. Løsningen i «DeVaVi» bør blant annet vurderes. Oppdraget er også gitt som punkt 5 i mandatet til arbeidsgruppen som: utrede og igangsette en vaktordning etter modell fra UNN «DeVaVi». Arbeidsgruppen kan ikke igangsette denne type vaktordning. Arbeidsgruppen bringer tilbake følgende informasjon om DeVaVi modellen. Informasjonen er hentet fra nettsidene Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse (DeVaVi) er en styrking av det akuttpsykiatriske tilbudet ved de ulike Senter for Psykisk Helse i Avdeling Sør i Allmennpsykiatrisk klinikk. Formålet med DeVaVi er å sikre at legespesialist er tilgjengelig for døgnenheter og ambulante team slik at pasientene kan få et best mulig tilbud så nært hjemmet som mulig. Vaktsystemet har døgnkontinuerlig forvakt/telefonvakt som dekkes av ambulante team og telefonvakt på døgnenhet, og overleger i bakvakt som er ansatt i og lokalisert til ulike deler av virksomheten. Overlegene kan delta i direkte pasientkonsultasjoner via videosamtaler i samarbeid med ambulante team og døgnenheter. 25

187 4.20 Endringer i tilbudet som følge av prosjekt DeVaVi Det er innført en ny modell for organisering av akutt-/ø-hjelp tilbudet i Avdeling Sør der det legges opp til at all kontakt fra kommunehelsetjenesten om bistand fra spesialisthelsetjenesten skal gå til lokalt Senter for Psykisk Helse (SPH). A. Det er gjennomført nødvendige organisasjonsendringer som har gjort det mulig å opprette/videreutvikle APT og en telefonvaktordning på hvert av de tre SPH slik at vi kan ha en 24/7 tjeneste overfor kommunehelsetjenesten. B. Det er opprettet ett telefonnummer for hvert av de tre SPH i Avdeling Sør som skal brukes når kommunehelsetjenesten har behov for bistand fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. C. Telefonen betjenes av Ambulant Psykiatrisk Team (APT) i teamets åpningstid og av telefonvaktordningen ved lokal døgnenheten utenfor åpningstiden til APT. D. Vi har gjort det mulig å ta i bruk videokonferanse som kommunikasjonsmiddel i vaktordningen. Hvert SPH og hver legespesialist er utstyrt med moderne videokonferanseutstyr Begrensninger ved DeVaVi vaktordningen Vaktordningen er ikke en psykiatrisk legevakttjeneste der legevakten kan henvise pasienter til vurdering hos spesialist. Bakvakt har primært en støttefunksjon for døgnenheter og ambulante team slik at pasienter som er innlagt på døgnenhetene eller som er under behandling hos APT kan få bistand fra spesialist. APT kan legge inn pasienter på lokal døgnenhet, men slik innleggelse kan ikke gjennomføres utenfor åpningstiden til APT. Det er derfor fortsatt ikke mulig å legge inn pasienter på natt på lokal døgnenhet, med unntak for godt kjente pasienter som har særavtale om slik innleggelse. Ved å kontakte telefonvaktordningen kan det imidlertid på natten gjøres avtale om kontakt med APT neste dag. Arbeidsgruppens anbefaling Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård 26

188 5 Krisesenger 5.1 Krisesenger Pkt 7 i mandatet ber arbeidsgruppa om å beskrive og komme med anbefalinger til etablering av krisesenger. Pkt 15 ber arbeidsgruppa om å gjøre en vurdering av å etablere krisesenger ved døgnenhetene tilknyttet AAT, samt de somatiske sykehusene. Hvordan bedre samarbeidet om akutt psykiske syke pasienter i Finnmark. Arbeidsgruppa har ikke gjort en vurdering om etablering av krisesenger i de somatiske sykehusene fordi man ikke har hatt tilstrekkelig informasjon for å kunne gjøre en slik vurdering Dagens praksis i Helse Finnmark HF, og erfaringer gjort i SPH Ofoten/Narvik området og SPH Sør Troms/Harstad området. I dag er praksis både i DPS-Øst og DPS-Midt at akutteam kan få lagt inn pasienter i krise dersom det er plass på egne døgnavdelinger. Det foreligger ingen avtaler om krisesengeplasser. Det foretas ikke innleggelser på kveldstid eller i helgene grunnet lavere bemanning på døgnavdelingene kveld/helg. I DPS-Vest har post Alta en kriseseng, men de erfarer at det er for lite med en seng. Gjennomgang av tall for innleggelser første kvartal viser at ca 30 % av alle innleggelser er krise innen 24 timer. Det har dermed vært vanskelig å holde krisesengen ledig. DPS-Vest har ikke APATeam, og antar at en del innleggelser kunne vært avverget dersom de hadde hatt det. I Helse Finnmark har man i så måte ikke erfaring med samarbeid mellom APAT og døgnavdelinger å forholde seg til når man skal komme med et forslag om å etablere krisesenger. Rapport Organisering og praksis i ambulante akutt team som en del av akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre gir heller ingen klare føringer på dette. Her påpekes imidlertid at APAT skal ha en portvakt funksjon ifht til akutte innleggelser. Arbeidsgruppen var i juni på en studietur til SPH Ofoten og SPH Sør Troms hvor de har flere års erfaring med Ambulante Akutte Psykiatriske team. Her valgte de i en oppstartsfase å etablere krisesenger, men erfarte raskt at sengene stort sett var opptatt. Det oppstod diskusjoner omkring hvilke antall krisedøgn en pasient skulle ha, opp mot at senger ikke kunne stå tomme i påvente av kriser når andre pasienter hadde behov for disse. De valgte etter en tid å gå bort fra ordningen. I dag har de utarbeidet retningslinjer for utskrivelse av pasienter fra døgnavdelingen dersom APT vurderer at akutt syke pasienter må legges inn. Deres regel om at den som sitter med pasienten bestemmer neste sted, har i denne regionen medført en omlegging av drift og en holdningsendring i forhold til tidligere etablerte arbeidsmetoder. De ser at dette har vært en tidkrevende, men nødvendig prosess i en fase der man har lagt kursen om fra døgn til hjemmebehandling. 27

189 5.1.2 Konsekvenser for beleggsstatistikk Ved evt etablering av krisesenger vil det være en utfordring i henhold til beleggsstatistikk ved døgnavdelingene som må holde en eller to senger tomme. Beleggstallene viser det antall senger som er i bruk, og krisesenger som holdes av til kriser vil vise lavere beleggstall. Her må det i så fall gjøres noen datatekniske grep slik at beleggsstatistikken blir reell Utfordringer i henhold til vurdering av behovet for kriseseng Det er viktig å ha et klart skille mellom kriseintervensjon og elektiv behandling. Kriseinnleggelse skal kun vare så lenge det er påkrevet av hensyn til krisesituasjonen pasienten befinner seg i. Det å vurdere akuttinnleggelser foran elektive innleggelser er i tråd med prioriteringsprinsippene. I praksis kan dette innebære behov for omrokkeringer av sengeplassene innad i døgnavdelingene, samt løpende vurderinger av hvilke pasienter som legges inn, og hvilke pasientgrupper som må prioriteres. Ved plassmangel kan det være aktuelt å forskyve planlagte opphold, evt å skrive ut andre pasienter for å rydde plass til den som er i krise. Det er en forutsetning om at det er en spesialistvurdering som ligger til grunn i slike avgjørelser. Spesialistvurderingen bør gjøres gjennom en Finnmarkstilpasset bakvaktsordningen slik som DeVaVi. Arbeidsgruppas anbefaling På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. 5.2 Om brukerstyrt innleggelse Tiltaksplanen for psykisk helsevern i Helse Nord vektlegger viktigheten av økt brukermedvirkning og skal bidra til styrking av brukerstyrte tiltak. 3.1 Brukermedvirkning Den passive pasienten skal endres til en aktiv og deltagende bruker. Medvirkning forutsetter deltagelse, delaktighet og involvering, og innebærer tosidige endringer i det tradisjonelle forholdet mellom hjelper og bruker. Brukernes erfaringer skal innhentes både ved planlegging, drift og evaluering av virksomheten. Det ble også stilt krav fra Helse og omsorgsdepartementet i brev fra 19. mars

190 Helse Nord RHF skal også sørge for at gode erfaringer fra brukerbaserte tiltak kommer til anvendelse ved alle DPS jf. relevante erfaringer fra prosjektene Brukerorienterte alternativer til tvang (14) og Brukerstyrte plasser mv. Regional plan for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse nord ( ) løfter frem denne oppgaven. DPS ene i Helse Finnmark har pr i dag et tilbud om brukerstyrt innleggelse. Et mer standardisert tilbud vil kunne bidra til å bygge ned ulikheter i tilbudene og gi likere tilgang på helsetjenester uavhengig av bosted. Det er også viktig å sette fokus på hvilken funksjon slike innleggelser skal ha, og bruk av dem i målrettede rehabiliteringsprosesser. De fleste av dagens tilbud om brukerstyrte innleggelser har avlasting som hovedinnhold. En standardisert brukerstyrt innleggelse i Helse Finnmark HF vil lettere kunne få tilpassede økonomiske rammer, hvor lavt belegg ikke straffes. En slik ordning kan være vanskeligere å jobbe frem når tilbudene er så ulike som de er i dag. Arbeidsgruppens anbefaling Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. 5.3 Tilknytning til døgnavdelingene Arbeidsgruppa ser at det er en fordel at APAT på en eller annen måte er tilknyttet en døgnavdeling. Telefonen håndteres av døgnavdelingene kveld og natt når teamet ikke har åpent. Det bør kun være et telefonnummer å forholde seg til for å få hjelp. Døgnavdelinger må få opplæring for å kunne håndtere dette. Spesialist i bakvakt som kan kontaktes ved behov, for eksempel gjennom DeVaVi som en bakvaktsordning. Arbeidsgruppens anbefaling APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. 6 Samarbeid 6.1 Samarbeid med kommunene - Samhandling og samarbeidsavtaler Samhandling innebærer at helsepersonell søker å skape sammenhengende tjenester, med bruk av felles ressurser, på tvers av sektorer og tjenestested. Innen psykisk helsevern er det viktig med gode samhandlingsrutiner og klar ansvarsfordeling når det gjelder utredning, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Både gjennom samhandlingsreformen og i utviklingen innen psykisk helsevern er det en dreining mot mer poliklinisk behandling og reduksjon i døgnopphold. Samarbeidet mellom Helse Finnmark HF og kommunene er regulert av overordnede samarbeidsavtale samt inngåtte tjenesteavtaler. I disse avtalene er det samiske perspektivet innarbeidet slik at den samiske pasienten er ivaretatt. 29

191 Tjenestetilbudet skal bli gitt på det lavest effektive omsorgsnivå (Leon- prinsippet). Samarbeid mellom kommunene og APAT bidrar til å sikre helhetlig og mer tilgjengelig spesialisthelsetjeneste til personer i akutte psykiske krisesituasjoner. Det er viktig at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten opplever at de har et felles ansvar for den befolkning de er satt til å betjene. I dette er det samtidig viktig å være bevisst på at APAT ikke «eier» pasienten når det oppstår krisesituasjoner. Primærhelsetjenesten skal være tilgjengelig og medvirkende slik at pasienten får et mest mulig sømløst system å forholde seg til. Målet er, i størst mulig grad, å forhindre at pasienter blir innlagt spesialisthelsetjenesten, uten at det er helt nødvendig. Samarbeidet skal sikre at pasienter i akutte situasjoner blir ivaretatt på en slik måte at en i størst mulig grad hindrer at sykdomsbilde og livssituasjon forverres og forringes. I tillegg skal APAT bidra til at det gis behandling nærmest mulig pasientens hjemplass, og gjerne hjemme hos pasienten, i tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Tjenesten skal dessuten kunne tilby en intervensjon som støtter opp om pasientens egenmestring og pasientens nettverk. Dette gir økt tilgjengelighet til tjenestene samt økt brukermedvirkning. I krysningspunktet mellom tjenestenivå og ytere skal APAT og de øvrige hjelpeinstanser ha avklarte og definerte ansvarsområder som ivaretar pasienten fra krisen oppstår til vedkommende er stabilisert eller at pasienten blir videreført til behandling og/eller til et aktuelt omsorgsnivå. Dersom det skulle oppstå behov underveis kan en lage definerte underordnede samarbeidsavtaler mellom APAT og kommunene, men i dette arbeidet må en være bevisst på at samarbeidsavtalen ikke må være til hinder for å kunne gi et godt tilbud til pasienten. I en eventuell samarbeidsavtale er det viktig at en har fleksible rutiner som gjør at man sikrer et best mulig tilbud til pasienten, fra de offentlige tjenesteytere som er involvert. Spesialisthelsetjenesten har en veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at kommunene har den nødvendige faglige kompetanse og kapasitet slik at helsehjelpen kan utføres forsvarlig (Jfr Rundskriv nr 1/2013 fra Helse og omsorgsdepartementet Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten ). Desentralisert vaktsamarbeid ved hjelp av videokonferanse DeVaVi bidrar til å dele/gi tilgang til spesialistkompetanse uavhengig av bosted. Vakthavende DeVaVi -psykiater kan brukes til direkte pasientkontakt i distriktene, i samarbeid med APAT og legevakta. For at dette skal bli mulig ønsker vi at legevaktsentralen/ legevakta i alle kommuner har utbygd/bygger ut egen teknologi. Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. 30

192 7 Transport 7.1 Arbeidsgruppens mandat pkt 19 Kartlegge transport fra Finnmark til UNN, antall pasienter, antall innleggelser, lengden på innleggelser, reinnleggelser, ventetid på transport m.m. Tall for 2012 (Norsk pasientregister) viser at totalt ble 231 pasienter fra Finnmark behandlet ved UNN/Åsgård akutt avdelingene Nord og Sør. Av disse 231 pasientene, var det 204 pasienter (88 %) som ble sendt direkte til UNN. 27(12 %) pasienter hadde enten vært i kontakt med et DPS enten i for eller etterkant. I tillegg viser tallmaterialet at 111 pasienter hadde en liggetid på UNN/Åsgård fra 0-3 dager og 95 pasienter hadde en liggetid på UNN fra 4-8 dager. Det er viktig og riktig å stille spørsmål om effekten av slike innleggelser og om det hadde vært bedre å behandle disse pasientene i eget fylke. Dette med tanke på kostnader ved transport samt at slike reiser kan vær svært belastende for pasienter. En vridning der alle innleggelser skal vurderes av APAT eller andre med slik kompetanse fra de lokale DPS ene, kan være med på å snu denne trenden. Der det er behov for det skal pasienter fremdeles få tilbud om opphold ved UNN/Åsgård, men man må i større grad ha fokus på å behandle pasienter fra Finnmark i eget fylke. Arbeidsgruppen har ikke tall på antall reinnleggelser eller på ventetid på transport. Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. 8 Samisk Helsepark 8.1 Samisk helsepark og APAT. Det er et eget delprosjekt som utreder og kommer med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Sámi dearvvašvuoda siida. Gjennom oppdragsdokumentet er Helse Nord RHF gitt et spesielt ansvar for å sikre den samiske befolknings rettigheter til en tilpasset og likeverdig spesialisthelsetjeneste som den øvrige befolkning. Det viktig å utvikle tjenester som både faglig og organisatorisk tar hensyn til og er tilpasset den samiske befolknings særskilte kultur, språk og bosettingsmønster. 31

193 Under et idéseminar januar 2012 i Karasjok var det enighet om samordning og samlokalisering av flere tjenester under Sámi dearvvasvuoda siida/samisk helsepark slik som: o Psykisk helsevern (barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri) o Somatiske polikliniske tjenester/spesialistlegesenteret o TSB/Rus o Geriatritilbud og tilbud til senil demente o Tilbud rettet mot kronikere o Rehabilitering o Lærings- og mestringssenter Helse Nord og Helse Finnmark gått inn for en samlokalisering, eventuelt samorganisering, av samiske spesialisthelsetjenester innen somatikk og psykisk helsevern. Intensjonen er å samle et bredt og kompetent fagmiljø, samt å samordne tjenestetilbud på et bredest mulig grunnlag. Eksisterende ressurser blir utnyttet best mulig, samt at både innføring og gjennomføring av samhandlingsreformen vil ha et godt utgangspunkt gjennom helseparkmodellen. Akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS/SANKS. APAT som er en del av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og rus, vil dermed være en viktig del av dette tilbudet til den samiske befolkningen. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern) ivaretar i dag tilbudet til den samiske befolkningen på vegne av Helse Finnmark. SANKS har som samisk institusjon årelang erfaring i dette arbeidet, og de ansatte har samisk språk og kulturkompetanse, samt utdanning/spesialisering innen psykiatri. Ved å samle denne kompetansen under Samisk helsepark vil en kunne bruke kompetansen på tvers av avdeling barn/unge og avdeling voksne. Ved å sentralisere all samisk spesialistkompetanse vil Samisk helsepark være attraktiv for spesialisering, hospitering og gunstig med hensyn til rekruttering og stabilisering av spesialister. Alle APAT team vil møte en pasient med samisk bakgrunn. Dette utfordrer de ansatte i teamene både i forhold til språk, kulturforståelse og kunnskap om pasientens livsverden. Det bør av den grunn tilstrebes at det finnes samisk språk og kulturkompetanse i hvert team. APAT som samorganiseres med øvrig tjenestetilbud i Samisk Helsepark bør få et særlig ansvar for å gjøre språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for både andre APAT og kommunene gjennom veiledning og opplæring. Ellers bør det etableres tolketjenester til pasienter som har behov for dette, samt at det iverksettes tiltak for å styrke de ansattes språk- og kulturkompetanse knyttet til samisk befolkning. Arbeidsgruppens anbefaling Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-Midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. 32

194 9 Forskning og akuttnettverk Forskning i Norge på akutt psykiatrisk ambulante team, viser at det er opprettet eller er under opprettelse i de fleste DPS i Norge. Ordningen har sin opprinnelse i England, der man har gode erfaringer. Det er stor variasjon i hvordan ambulante team arbeider og liten kunnskap om deres effekt for pasienter og helsetjenestebruk. Studier gjort til nå viser ingen sikker forskjell mellom behandling i akutt psykiatrisk ambulante team og ved innleggelse når det gjelder psykisk helsetilstand, evne til å fungere eller livskvalitet. Men forskningen gir støtte for at de fleste pasienter foretrekker å bli behandlet hjemme fremfor innleggelse i akutt avdeling. Det er ikke holdepunkter for at behandling i hjemmet øker risiko for vold eller selvmord for de pasienter der det er mulig å gjennomføre slik behandling. Det er ikke foretatt studier som sier noe om effekt hos pasienter som selv kan henvende seg til akutte psykiatrisk ambulant team. Og man vet heller ikke mye om hvordan teamene klarer å ivareta både portvaktsfunksjonen og samtidig være et tilbud som pasienten selv kan henvende seg til.. Arbeidsgruppen kjenner ikke til at det foregår forskning på dette området i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppens anbefaling Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket. 33

195 10 Referanser I rundskriv I-12/2001 Telemedisin og ansvarsforhold Jfr Rundskriv nr 1/2013 fra Helse og omsorgsdepartementet Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten ). Rapport Organisering og praksis i ambulante akutt team som en del av akut-tjenester ved distriktspsykiatriske sentre 34

196 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Ovdánahttin ja ođasmuhttin psykálaš dearvvašvuođa ja spesialiserejuvvon gárrendilidivššu Finnmárkku Dearvvašvuođas. Delprosjekt: Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF Dato: 15. oktober 2013 Utgiver av rapporten er: Arbeidsgruppen for Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark HF

197 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Ordliste/ forklaringer... 5 Sammendrag Innledning Målsetting Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsgruppens arbeidsmåte Dagens TSB tilbud for befolkningen i Finnmark Helse Finnmark HF sitt ansvar innen TSB Akuttfunksjon øyeblikkelig hjelp Vurderingsteamet i Helse Finnmark Tilbud ved Finnmarksklinikken Behandlingsfilosofi og metode Personalressurser tilknyttet Finnmarksklinikken Tilbud ved UNN HF Tilbud ved private rusinstitusjoner som har avtale med Helse Nord Tilbud til psykisk syke og samtidig rusavhengig ved SANKS/DPS- ene Brukerundersøkelse om tilbudet ved Finnmarksklinikken i Helse Finnmark HF Forhold som har betydning for utvikling av TSB tilbudet i Helse Finnmark HF Forventet befolkningsutvikling i Finnmark Rusavhengighet er en folkehelseutfordring TSB tilbud til samiske pasienter Antallet samiske rusavhengige Mulige grunner til at samiske rusavhengige i liten grad søker om hjelp Samhandling Aktuell lovgivning når det gjelder samhandling Forslag til tiltak for å bedre samhandlingen Læring og mestring Kompetanse og kvalitet Kompetansekrav Hvordan rekruttere og beholde spesialister i rus- og avhengighetsmedisin Økonomiske utfordringer knyttet til pasientbehandling utenfor Helse Finnmark Arbeidsgruppens anbefaling om en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark HF Veien inn til TSB skal gå via vurderingsteamet i Helse Finnmark HF

198 6.1.1 Organisering og sammensetning av vurderingsteamet Prinsipper for TSB behandling i Helse Finnmark HF Voksenpoliklinikkene innen PHV skal gi tilbud til pasienter med alvorlig rusproblematikk Anbefaling om å etablere et døgnbehandlingstilbud i Alta Videreutvikle TSB tilbudet i Karasjok Finnmàrkku Klinihkka/ Finnmarksklinikken Konklusjon Referanser Vedlegg

199 Forord Arbeidsgruppen har arbeidet med delprosjektet Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark, som er et av 6 delprosjekt i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. På meget kort tid har arbeidsgruppen svart ut et stort, omfattende og krevende mandat. Arbeidet er gjort i tillegg til det daglige kliniske arbeidet. Arbeidsgruppen er tilfreds med at gruppen er enig i anbefalingene som foreligger og at mandatet er svart ut, på en meget tilfredsstillende måte. Det rettes en stor takk til arbeidsgruppen og sekretariat for et godt utført arbeid. Ruben Sletteng Tromsø, 15. oktober

200 Ordliste/ forklaringer TSB FKL SANKS LAR DPS VPP BUP PHV HOD LEON BEON ROS UNN RIO AA AN NKL VT MINI AUDIT DUDIT ROP : Tverrfaglig spesialisert rusbehandling : Finnmarksklinikken : Samisk Nasjonalt Kompetansesenter : Legemiddel assistert rehabilitering : Distriktspsykiatrisk senter : Voksen psykiatrisk poliklinikk : Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk : Psykisk helsevern : Helse- og omsorgsdepartementet : Lavest effektive omsorgsnivå : Beste effektive omsorgsnivå : Risiko- og sårbaranalyse : Universitetssykehuset Nord-Norge HF : Rusmiddelavhengiges interesse organisasjon : Anonyme alkoholikere : Anonyme narkomane : Nordlandsklinikken : Vurderingsteam : Mini International Neuropsychiatric Interview : Alcohol Use Identification Test, som er et screeningverktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol siste 12 måneder. Finnes også i en utvidet versjon (AUDIT-E), som også kartlegger motivasjon for rusbehandling. : Drug Use Disorders Identification Test, som er er et selvrapporteringsskjema for identifisering av rusproblemer. Det er utviklet ved Karolinska Sykehuset i Sverige og er oversatt til flere språk. Finnes også i en utvidet versjon (AUDIT-E), som også kartlegger motivasjon for rusbehandling. : Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir ofte omtalt med begreper som komorbiditet og dobbeldiagnose. Komorbiditet er en generell betegnelse på samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser, mens begrepet dobbeldiagnose ofte blir brukt om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Både komorbiditet og dobbeldiagnose er upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt. begrepet ruslidelse og psykisk lidelse, eller ROP-lidelse som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Selv om det her brukes begrepet ROP-lidelse, har de fleste også somatiske lidelser i tillegg. I ROPretningslinjen brukes begrepene ruslidelse og rusmiddelproblemer i hovedsak om et behandlingstrengende rusmiddelproblem, uten at det nødvendigvis er diagnostisert en avhengighet. 5

201 Sammendrag All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være et poliklinisk tilbud. DPS-ene må ta et større ansvar for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Det er meget viktig med en kort vei mellom TSB og psykisk helse, for å unngå brudd i behandlingsforløpet. Samarbeidet mellom TSB og psykisk helse skal styrkes uavhengig av hvordan enhetene er organisert. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer og omvendt. I 2012 var det 127 personer fra Finnmark som fikk TSB/døgnbehandling og 29 fikk LAR behandling ved ruspoliklinikken ved UNN HF. Det ble i liten grad gitt poliklinisk rusbehandling i Helse Finnmark. Vi ser at 72 personer fra Vest-Finnmark fikk døgnbehandling i 2012, mens det var 38 personer fra Midt-Finnmark og 38 personer fra Øst-Finnmark. Dette kan bety at behovet for rusbehandling er noe større i Vest-Finnmark (57 %) enn Midt (12 %)- og Øst Finnmark (31 %) til sammen. I løpet av 2012 forbrukte Finnmarkingene oppholdsdøgn, som var fordelt med ved Finnmarksklinikken, 2156 ved UNN og 5804 oppholdsdøgn ved de private institusjonene. Dette utgjør grovt regnet ca 30 døgnplasser. Når det gjelder pasienter, fikk ca 33 % tilbud ved UNN, ca. 33 % hos private og ca. 33 % ved FKL. Forekomst av rusavhengighet, behov for rusbehandling og befolkningsutviklingen i Finnmark er muligens de viktigste områdene som har betydning for utvikling av tilbudet til rusavhengige i Finnmark. Nasjonalt forventes forekomsten av mennesker med rusavhengighet å øke i årene fremover og utviklingen i folketall vil dominere for dimensjonering av forventet behov. Arbeidsgruppen anbefaler følgende fremtidige tilbud innen TSB : Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Døgntilbudet består i dag av 12 døgnplasser, og som er lokalisert til Finnmarksklinikken. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter i. 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 6

202 1 Innledning Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk (TSB) ble opprettet som følge av rusreformen som trådte i kraft 1. januar TSB er en egen sektor innen spesialisthelsetjenesten. Institusjonene i denne sektoren består av både private rustiltak og offentlige behandlingsenheter. TSB omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasient- og brukerrettighetsloven. I arbeidet med Strategisk utviklingsplan i Helse Finnmark ble det i desember 2012 opprettet et delprosjekt som heter Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den forbindelse er det bestemt å arbeide med satsingsområdet: Modell for et fremtidig tilbud innen TSB i foretaket. Pågående arbeid med prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, har et klart grensesnitt mot strategisk utviklingsplan og arbeidet med modell for et fremtidig tilbud innen TSB i helseforetaket, og vil i det videre arbeidet sees i sammenheng med ovennevnte delprosjekt i Helse Finnmark HF. Det vises til styresak 89/2012 Budsjett og investeringsbudsjett Vedtakets punkt 7 heter det at boligdelen for Finmarksklinikken avventes inntil endelig vedtak knyttet til modell for fremtidig tilbud innen TSB foreligger, jf styresak 71/2012. Sak 71/2012: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) status og utfordringer. Vedtaket i saken ble: 1. Styret i Helse Finnmark tar saken om status og utfordringer knyttet til TSB til orientering 2. Styret ber adm. direktør om å utrede modeller for fremtidig tilbud innen TSB gjennom PROFF Finnmarks-sykehuset, herunder: a) Videreutvikling av TSB tilbud i dagens modell med Finnmarksklinikken som egen avdeling. b) Integrere TSB tilbudet i Samisk Helsepark sammen med tilbudet i DPS Midt Finnmark og spesialistpoliklinikken i Karasjok. c) Flytte døgntilbudet og ruspoliklinikken ved Finnmarksklinikken til Alta Helsesenter. Det forutsettes at TSB-tilbudet til den samiske befolkningen inngår i utredningen. 3. Alle modeller forutsetter at det etableres tilbud som omfatter rusbehandling i samtlige DPS. 4. Styret ber om en gjennomgang av virksomheten ved vurderingsenheten for å sikre en best mulig styring av pasienttilbud og gjestepasientkostnader. 2 Målsetting Å sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er differensierte, av god kvalitet, likeverdige, tilgjengelige, helhetlige, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas, gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. 3 Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: - Ruben Sletteng, psykologspesialist, leder ved UNN HF, avrusing og utredning. Leder av arbeidsgruppen. - Linda Daniloff, RIO - Reidun Boine, DPS Midt/SANKS, familieterapeut 7

203 - Inger Lise Lindberg Bjerknes, leder Finnmarksklinikken - Kristin Jakoba Dahn, DPS Vest-Finnmark, psykologspesialist - Sissel Johnsen, DPS Øst-Finnmark, sosionom - Arnhild Somby, Samisk legeforening - Turid Pedersen, psykiatri- og rustjenesten, Alta kommune - Odd Markussen, NAV, Karasjok kommune Aina Irene Olsen og Ann-Sofie Hellberg har ivaretatt sekretariatsfunksjonen og deltatt i møtene. 3.1 Arbeidsgruppens arbeidsmåte Arbeidsgruppen har hatt 6 møter, både fysiske og på videokonferanse. 4 Dagens TSB tilbud for befolkningen i Finnmark 4.1 Helse Finnmark HF sitt ansvar innen TSB TSB omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller ved døgninstitusjon), institusjonsplasser der rusmiddelavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang) og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det vises til det regionale helseforetaket sin hjemmeside for regional oversikt over rusbehandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten samt SIRUS nettside som gir en landsdekkende oversikt over alle tiltak for rusmiddelavhengige (også kommunale tiltak etc.). Helse Finnmark HF har ansvar for å gi poliklinisk behandling, dag- og døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling. Tilbudet kan gis ved enheter internt i foretaket, hos andre offentlige helseforetak, eller hos private avtaleparter. 4.2 Akuttfunksjon øyeblikkelig hjelp Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet. Dette omfatter også øyeblikkelig hjelp til personer med psykiske lidelser og rusproblemer. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) heter det at plikten til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen skal vurderes for psykisk helsefeltet og rusfeltet. Et uklart akuttbegrep i rusfeltet gjør det utfordrende å beskrive grensesnittet mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Gjeldende rett og oppgavefordeling vil være grunnlag for tjenestetilbudet. Man kan samlokalisere tilbud fra spesialisthelsetjenesten og kommunene. En rusakutt må alltid ha et kommunalt element og i størst mulig grad ses i sammenheng med de øvrige øyeblikkelig hjelp - funksjoner i kommunen. De senere årene er det etablert rusakutt- enheter i flere byer. Målet er å øke kapasiteten, hindre brudd i behandlingsforløpet og skape mer helhetlige og sammenhengende tjenester. 4.3 Vurderingsteamet i Helse Finnmark Veien inn i TSB behandling går via Helse Finnmark sitt vurderingsteam eller et annet vurderingsteam, jf. fritt valg av vurderingsenhet i Norge. Henvisninger kan komme fra sosialtjenesten/nav, barneverntjenesten, fastlege / allmennpraktiserende lege, privatpraktiserende legespesialist, lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten, lege i fengselshelsetjenesten eller annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten. 8

204 Vurderingsteamet Rus i Helse Finnmark er lokalisert til Finnmarksklinikken. Teamet består av 4 fagmedlemmer, med 1 psykologspesialist, 1 psykiater som leies inn på timebasis, 1 psykiatrisk sykepleier og 1 fagkonsulent/sosionom. Fagkonsulenten ivaretar også det administrative arbeidet. Det avholdes vurderingsmøte 1 gang i uken og det vurderes mellom 3-5 henvisninger pr. uke. Rettighetsvurderinger ligger på %. Siden april 2013 settes det en estimert dato på behandlingslengde. Det samarbeides til en viss grad med pasient og henviser om hvilket behandlingsnivå og behandlingstilbud/institusjon som kan være det mest hensiktsmessige for pasienten. Vurderingssamtale er et viktig moment for å få til godt samarbeid mellom alle parter samt for å få mer informasjon om pasienten og hvordan hun/han tenker. Slike vurderingssamtaler har vært lite utført de siste to årene. Hele teamet skal i utgangspunktet møtes fysisk men på grunn av lav spesialistdekning, deltar psykiater ofte på telematikk. Det lar seg heller ikke alltid å gjøre at begge spesialistene er til stedet på møtene samtidlig. Møtene avholdes da bare med en spesialist, psykiatrisk sykepleier og sosionom. Arbeidet med henvisninger både før vurdering og etterpå er komplekst, og krever til tider jevnlig dialog med en spesialist. I dag er det vanskelig for fagkonsulenten å få til en kontinuitet i sitt arbeide, da spesialistene ikke alltid er fysisk tilstede. Det blir derfor mange telefonsamtaler og sending av gule lapper i DIPS om pasientene. Noe som kunne vært unngått dersom teammedlemmene jobbet under samme tak. Vurderingsteamet har tidligere vurdert de fleste til døgnopphold men har det siste halvåret hatt mer fokus på poliklinisk behandling. Både som behandling eller som før og/eller etter døgnbehandling. Vurderingsteamet samarbeider tett med FKL, både ruspoliklinikken og døgnavdeling. Vurderingsteamet har god kontroll over ventetider ved FKL, da inntaksansvarlig også er medlem av vurderingsteamet. I 2012 vurderte vurderingsteamet på vegne av Helse Finnmark 170 henvisninger og UNN HF vurderte 82 henvisninger som kom direkte fra henvisere fra Finnmark. Til sammen ble det vurdert 252 henvisninger fra Finnmark i Det var 127 pasienter fra Finnmark som fikk døgnbehandling i 2012, med pasienter som fikk LAR behandling ved UNN er det i alt 156 pasienter. 42 pasienter fikk behandling ved Finnmarksklinikken, 39 ved UNN og 46 pasienter fikk behandling hos private rusinstitusjoner. Vurderingsteamet i Helse Finnmark HF må styrkes med fast tverrfaglig personell, som i tillegg til å spesialisere seg på prioriteringer og vurdering av henvisninger også må bedre samarbeidet med samtlige henvisere i Finnmark, spesielt fastleger. Vurderingsteamet må også samarbeide med DPS-ene i foretaket, PUT, Rusteamet og vurderingsteamene i Helse Nord. 4.4 Tilbud ved Finnmarksklinikken Finnmarksklinikken ligger i Karasjok og er en offentlig rusinstitusjon med tilbud om frivillig døgn- og poliklinisk behandling. FKL er en del av Helse Finnmark HF og er organisert under Klinikk psykisk helsevern og rus. FKL yter tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB). Institusjonen har et spesielt ansvar for å ivareta og utvikle behandlingstilbud til den samiske pasienten. FKLs overordnede mål er å skape nødvendige endringer i pasienten livssituasjon for å muliggjøre at hun/han kan mestre et liv uten rusmidler og et liv med størst mulig grad av livskvalitet ( ). 9

205 I fjor behandlet FKL 42 finnmarkspasienter på døgnenheten med 2808 liggedøgn. Det utgjorde en tredjedel av alle finnmarkinger som mottok TSB døgnbehandling i både offentlig og privat sektor. Totale liggedøgnene for alle pasientene ved FKL utgjorde 3565 liggedøgn med > 90 % belegg. Behandlingstilbudet som gis i Helse Finnmark HF ved FKL er tverrfaglig, men mangler bredde til å være et tilbud til alle TSB-pasienter i Finnmark. Det har over år i hovedsak blitt gitt et behandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengig som hoveddiagnose. Utfordringen er knyttet til at FKL ikke behandler pasienter med opiatavhengighet - LAR, liten grad av cannabinoider og sedative/hypnotika jf rapport fra NPR FKL mangler tilbud som avrusning, tilbakeholdelse/tvang eller til ROP pasienter. Disse behandlingstilbudene må derfor kjøpes av private rustiltak og hos UNN HF. Det polikliniske tilbudet har også vært begrenset, og man har hatt vansker med å oppfylle krav til spesialistkompetanse hos de ansatte i poliklinikken. Døgnavdelingen ved FKL har 12 plasser for aldersgruppen 18 år og oppover for både menn og kvinner. I et begrenset omfang kan klinikken ta i mot pasienter til 12-soning, jfr. straffegjennomføringsloven. Avhengigheten kan omfatte narkotiske stoffer, alkohol, vanedannende medikamenter og eventuelt i kombinasjon med psykiske lidelser. FKL gir ikke tilbud til opiatavhengige/lar-behandling, tvang, avrusning og til pasienter med samtidig ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse (RoP-lidelser). Ruspoliklinikken ved FKL er et rustilbud med utredning og behandling av mennesker med rusmiddelavhengighet. I dag er det liten grad av aktivitet ved poliklinikken, og målet er å øke aktiviteten. Poliklinikken er desentralisert og telematikk/videokonferanse benyttes for å gjennomføre samtaler. Ruspoliklinikken kommer i tillegg til polikliniske tjenester utført ved DPS`ene i foretaket. Poliklinikken har ett årsverk som består av sykepleier 80 % og sosionom 20 %. I tillegg innleies en psykiater på timebasis og psykologspesialisten ved FKL jobber i poliklinikken. Det gis lite poliklinisk behandling av TSB pasienter, og det er for stort fokus på døgnbehandling i Helse Finnmark HF. Om lag 60 prosent av landets pasienter som mottar tverrfaglig spesialisert behandling, behandles poliklinisk og 40 prosent får døgnbehandling. TSB pasienter fra Finnmark får i hovedsak døgnbehandling, jfr. data ekstrahert fra DIPS. Arbeidsgruppen har valgt å ikke ta stilling til poliklinikkens organisering og videre fremtid. Dette fordi de er liten aktivitet og liten stillingsressurs til arbeidet. Spørsmålet som kan stilles er om dette er å betrakte som en poliklinikk. Klinikkleder og hennes ledergruppe bør ta stilling til spørsmålet Behandlingsfilosofi og metode Filosofien baseres seg på at en betrakter rusproblemer som problemer som arter seg forskjellig fra individ til individ. Behandlingen er individrettet ut i fra den enkeltes behov, ressurser, forutsetninger og problemer. Rusproblematikk er ofte sammenvevd med andre problemer som for eksempel ulike sykdommer, psykiske problemer og forskjellige typer sosial problematikk i forhold til familie, arbeidsliv, økonomi med mer. Tilbudet til pasienten: Kartlegging/utredning i 2 uker Gruppebehandling i 8 uker Individuelle samtaler Samtaler med psykologspesialist, lege og/eller psykiater Samarbeid med hjemkommunen 10

206 Undervisning Fysisk aktivitet Ettervern re-opphold Personalressurser tilknyttet Finnmarksklinikken Det er totalt 22,3 stillingshjemler (årsverk), hvorav 20,65 er besatt og fordelt på døgnavdelingen, poliklinikken og vurderingsteamet rus. Det er 1 psykologspesialist i 100 %, 1 overlege i 35 % stilling, 1 psykiater (på timebasis), 9 sykepleiere, 3 sosionomer, 1 vernepleier, 1 førstekonsulent, 3 miljøarbeidere i ulike stillingsgrader, kjøkkensjef 100 %, kokk 50 %, vaktmester 50 % og renholder 80 %. Noen av de ansatte jobber både på døgn avdelingen, i poliklinikken og i vurderingsteamet. FKL har 10 samisktalende helsepersonell. Spesialistressursene er fordelt slik på enhetene: psykologspesialisten jobber på døgn, i poliklinikken og i vurderingsteamet. Overlegen jobber på døgnavdelingen og psykiateren jobber i både vurderingsteamet og i poliklinikken. De ubesatte stillingene er psykolog i full stilling og overlege i resterende 65 % stilling. FKL har over lang tid hatt en utfording med å rekruttere spesialister. I miljøet er det 10 ansatte fordelt på fagkompetanse som sykepleier, sosionom, vernepleier, hjelpepleier, omsorgsarbeider og assistenter. De går 2-delt turnus og jobber hver tredje helg. Det er 2 ansatte i hver sin 60 % nattevaktstilling med sovende natt fra kl De jobber en uke og har fri en uke. 4.5 Tilbud ved UNN HF Rus og spesialpsykiatrisk klinikk har virksomhet innenfor fagområdene rusbehandling, ROP - lidelser og alders- og sikkerhetspsykiatri. Klinikken består av 4 kliniske avdelinger og to kompetansesentre. Virksomheten er lokalisert i Tromsø og Narvik. Tvang/tilbakeholdelse er fordelt på flere avdelinger, og i løpet av 2012 var 3 pasienter fra Finnmark innlagt etter 10-2 i Helse og omsorgstjenesteloven. Avrusning og utredning har 10 plasser for rusmiddelavhengige personer over 18 år. Tilbudet omfatter avrusning, avgiftning, abstinensbehandling, skjerming, stabilisering og medikament nedtrapping eller -justering. I 2012 ble 16 finnmarkinger avruset ved UNN sine 2 avrusningsavdelinger. 10 personer i Tromsø og 6 personer ved Nordlandsklinikken i Narvik. Samlet liggedøgn var 486, noe som utgjør 2 sengeplasser. Færingen tilbyr rusbehandling til personer over 18 år med narkotika- og/ eller blandingsmisbruk. Færingen har 15 behandlingsplasser for kvinner og menn fordelt på separate fløyer. Behandlingen er individuelt tilpasset med en varighet på inntil 6 måneder og med en behandlingsfilosofi der fellesskapet er en viktig endringsagent. Det er oftest yngre pasienter opp til 35 år som profiterer på behandlingen her, og som ofte trenger både rehabilitering og habilitering. 5 pasienter fra Finnmark fikk behandling ved Færingen i fjor med 379 liggedøgn til sammen. ReStart er et TSB tilbud med 12 døgnplasser, samt dag- og poliklinisk behandling. De tilbyr utredning og behandling for voksne personer med rusmiddelavhengighet - primært alkohol og blandingsmisbruk, samt tileggsproblematikk som for eksempel psykiske problemer. ReStart og FKL gir tilbud til samme målgruppe. 9 finnmarkinger ble behandlet her i fjor, noe som utgjorde 768 liggedøgn. 11

207 Nordlandsklinikken (NKL) i Narvik har plass til 30 pasienter på enerom fordelt på 8 senger på avrusning og 22 senger på døgnavdelingen. NKL gir tilbud til både kvinner og menn over 18 år som trenger hjelp med ulike typer rusproblemer som alkohol- narkotikaavhengighet, medikamentblandingsmisbruk og LAR-pasienter. I 2012 var 9 finnmarkinger her på døgnbehandling og 6 pasienter var på avrusningsenheten. De 9 pasientene hadde samlet liggedøgn på 523 dager. FKL, NKL og ReStart tilbyr behandling til samme målgruppe. Ruspoliklinkken gir tilbud om poliklinsk rusbehandling. Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) er en del av tilbudet på ruspoliklinikken. Poliklinikken har et regionalt ansvar for LAR som blant annet innebærer LAR behandling for opiatavhengige fra hele Finnmark. I 2012 var det 29 LAR-pasienter med hjemkommune i Finnmark. Ruspoliklinikken arbeider med fagutvikling og har oppdrag knyttet til veiledning og kompetanseutvikling til blant annet DPS- ene i Helse Finnmark. Kompetansesenter rus - Nord-Norge (KoRus-Nord) i Narvik er organisatorisk tilknyttet Rus og spesialpsykiatrisk klinikk ved UNN, og er ett av syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet i Norge som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. KoRus-Nord sin primære rolle er å styrke praksisfeltet innen rus. KoRus-Nord har både nasjonale og regionale oppgaver (Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard). Deres oppgaver er å gi råd og veiledning, kompetanseutvikling og undervisning, fagutvikling og formidling, samt utvikling og drift av nasjonale nettjenester. 4.6 Tilbud ved private rusinstitusjoner som har avtale med Helse Nord Helse Nord RHF har avtaler om kjøp av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Til sammen omfatter avtalene 66 døgnplasser fordelt slik: Sigma Nord 42 plasser Manifestsenteret 3 plasser Kirkens Bymisjon, Veslelien 4 plasser Fossumkollektivet 17 plasser Avtalene gjelder for perioden 27.april april 2016 med mulighet for 1 års forlengelse. Sigma Nord og Fossumkollektivet er de institusjonene som fikk fornyet sin rammeavtale med Helse Nord. Avtalene er fordelt på følgende områder: o Omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, inntil 6 mnd. Herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Sigma Nord 20 plasser og Fossumkollektivet 8 plasser. o Omfattende rehabilitering for rusavhengighet uansett type, inntil 12 mnd. Herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Sigma Nord - bredde i tilbud/pasientgruppe, 4 plasser, Fossumkollektivet - yngre til 25 år, 5 plasser, Kirkens Bymisjon Veslelien - særlig tverrfaglig tilnærming, 4 plasser, Manifestsenteret - særlig ROP - pasienter, 3 plasser. o Sammensatt alvorlig avrusning. Sigma Nord 3 plasser. o Tilpasset individuell behandling inntil 6 mnd. for omfattende rehabilitering/habilitering - primært for pasientgruppen år. Fossumkollektivet 4 plasser. 12

208 4.7 Tilbud til psykisk syke og samtidig rusavhengig ved SANKS/DPS- ene DPS`ene må ta et større ansvar for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer og omvendt. Personer med narkotikaavhengighet har høyere forekomst av psykisk sykdom enn personer med alkoholavhengighet. Personer med schizofreni og bipolar sykdom har en spesielt høy forekomst av rusproblemer. Felles for DPS Øst-Finnmark. Saker med omfattende rus- og psykiatriproblematikk drøftes på fellesinntak DPS Øst, og saker fordeles mellom de ulike enhetene; døgnavdelingen, VPP og akutt ambulant team. Henvisninger om bestilling av ADHD utredninger av pasienter med pågående/aktiv rusproblematikk blir avvist og sendt tilbake til henviser. Forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Rus blir oftest vurdert som en bi-diagnose der psykiske symptomer tydelig har startet sykdomsutvikling. Felles for DPS Midt-Finnmark/SANKS. Alle henvisninger om rusproblematikk behandles på inntaks råd, og vurderes til hvilken avdeling pasienten skal behandles (akutt, døgn avdeling eller på VPP). Forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger. Pasienten tas inn, det skrives anamnese og lages en behandlings plan. Pasienten kan viderehenvises men i prinsippet vil pasienten bli utredet på DPS. De siste 5 årene, det vil si fra januar 2009 frem til oktober 2013 er det henvist 90 pasienter med rusdiagnose som hoveddiagnose. DPS Vest Finnmark, Døgnavdelingen Alta. Rusproblematikk som henvisningsårsak tas inn og viderehenvises. Dersom rusproblematikk oppdages under innleggelsen settes det i gang tiltak i forhold til det ved behov og/eller ønske fra pasienten. Det brukes standardiserte kartleggingsverktøy som AUDIT, AUDIT-E, DUDIT og DUDIT-E. Spesialistene setter diagnoser og behandlingsforløpet drøftes i det tverrfaglige teamet. Noen ansatte har videreutdanning innenfor rus og psykisk helse. Samisk Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) i Karasjok gir tilbud til ungdom og unge voksne i alderen 15 til 30 år. PUT gir tilbud til de som sliter med avhengighetsproblematikk som alkohol, narkotika, spilleavhengighet, nettmisbruk og selvmordsproblematikk. De gir forebyggende hjelp ved depressive symptomer, angst og rus. Tilbudet gjelder all ungdom/unge voksne i kommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby. I tillegg kan all samisk ungdom/unge voksne i resten av Finnmark og Norge for øvrig få tilbud av PUT. Pasienten kan selv direkte ta kontakt via telefon eller brev. Tilbudet er gratis og ungdom. Det tilbys hjelp ved behov innen 24 timer. Teamet består av 5 ansatte fordelt på 2 psykologer, 1 psykiater, 1 psykiatrisk sykepleier (også enhetsleder) og 1 sosionom. Teamet har kontorsted Karasjok og i tillegg ambulerer de til de ulike kommunene presentert over, hvor konsultasjonene foregår hos lokale samarbeidspartnere. Aktiviteten for 2012 ser slik ut: 59 henvisninger og 913 konsultasjoner for samtlige pasienter. Henvisningen vurderes i felles inntaksteam (psykiatere og psykologspesialister i avdeling barn/unge- SANKS) ukentlig, og blir rettighetsvurdert på lik linje med andre pasienter etter 13

209 prioriteringsveilederen for barn/unge og voksne. I SANKS avdeling barn og unge er det ingen som har spesialistkompetanse på rusfeltet. Rusproblematikk/skadelig rusbruk kartlegges i anamneser, samtaler, kliniske vurderinger og ruskartlegging som AUDIT, DUDIT, MINI. PUT har få pasienter med rusdiagnose som hoveddiagnose. De vanligste hoveddiagnosene er innenfor affektive lidelser, nevrotiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og søvnforstyrrelser. VPP`ene i Hammerfest, Alta, Lakselv, Tana og Kirkenes forholder seg til prioriteringsveileder IS Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Vurderingen skjer på inntaksmøter. Alle VPP`er unntatt VPP i Lakselv har ansatte med spesialisert ruskompetanse. Flere ansatte har videreutdanning innen rus og/eller psykiatri. Samt på noen poliklinikker har et fåtall spesialister rus som spesial felt. Rus kartlegges både ved klinisk intervju, rusanamnese, og ved behov med screening som AUDIT, DUDIT og MINI. Det kartlegges tidligere og nåværende rushistorikk og evt. tidligere behandlinger - poliklinisk / institusjonsopphold. Noen VPP`er foretar også vurderinger av funksjon, familie- og relasjon, suicid og kognitiv utredning. Praksis knyttet til diagnostisering - ICD 10 Avhengighetssyndrom - diagnostiske retningslinjer. Substansmisbruk / avhengighet (narkotiske stoffer og alkoholavhengighet / misbruk). Diagnostisering gjøres av spesialist, og det blir drøftet i diagnosemøte i tverrfaglige team. Et fåtall pasienter har rusdiagnose som hoveddiagnose, som eksempel er det i dag 2 pasienter med ruslidelse som hoveddiagnose ved VPP Kirkenes. Til tross for at det ser ut til at pasienter med ruslidelser mottar behandling ved VPP ene i Finnmark, registreres det ikke som poliklinisk aktivitet innenfor fagområdet rus. Det er ikke kartlagt årsakene til dette, men journalsystemet tillater ikke at man velger 2 hoveddiagnoser i ett og samme behandlingsforløp, og VPP ene rapporterer at psykisk lidelse oftest blir valgt som hoveddiagnose. Rusteamet Alta Er organisatorisk tilknyttet VPP i Alta. De tilbyr behandling til målgruppen fra under 18 med mistanke eller kjent rusproblematikk, kroniske rusmisbrukere med akutt forverring av symptomtrykk av tidligere psykisk lidelse som ikke er vurdert til å trenge akutt innleggelse på sykehus, kroniske rusmiddelmisbrukere med klar forverring av rusbruk og pårørende i krise pga. rusbruk i nære relasjoner Rusteamet forholder seg til prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved vurdering av henvisninger med overveiende rusproblematikk. Vurdering av henvisninger skjer på inntaksmøter sammen med VPP i Alta. Kartlegging av rusproblematikk og praksis knyttet til diagnostisering gjøres på samme måte og med samme kartleggingsverktøy som på VPP`ene. Rusteamet har rusmodulen i DIPS, hvor alle rusmidler som er brukt innen en viss dato registreres. Rusteamet består av en psykiater i 20 % stilling, to psykologer og to sosionomer i fulle stillinger. Begge sosionomene i rusteamet har videreutdanning i rus og psykiske lidelser, og psykiater har erfaring med ROP pasienter. 14

210 4.8 Brukerundersøkelse om tilbudet ved Finnmarksklinikken i Helse Finnmark HF En av oppgavene i mandatet var å gjennomføre en brukerundersøkelse blant henvisere i aktuelle kommuner. Arbeidsgruppen TSB modell har vært ansvarlige for planlegging, koordineringen av datainnsamlingen og sammenstilling av resultater. Brukerundersøkelse ble gjennomført i 2 omganger i alle Finnmarkskommuner, begrenset til aktuelle henvisere av pasienter til rusbehandling som, ansatte innen NAV kontorer/sosialtjenester og alle fastleger og allmennpraktiserende leger. Se vedlagte rapport. Første gjennomføring av undersøkelsen ble gjort i perioden til alle registrerte navngitte henvisere innen NAV kontorer/sosialtjenester (39), alle kommunale postmottak med informasjon om å videreformidle undersøkelsen til aktuelle henvisere i egen kommune, samt til flere kontaktpersoner innenfor legetjenesten i Finnmark. Grunnet lite respons fra legene besluttet arbeidsgruppen å gjennomføre ny undersøkelsesrunde blant alle kommunale leger. I perioden ble undersøkelsen derfor på nytt sendt ut til alle fastleger og allmennpraktiserende leger som var tilgjengelige på undersøkelsestidspunktet, 97 i alt. Totalt har 136 henvisere innen NAV/sosialtjenester og fastleger/ allmennpraktiserende fått tilsendt questback/spørreskjema og slik blitt invitert til å delta i undersøkelsen. I forkant av den første undersøkelsen ble alle kommuner ved de aktuelle instanser; NAV kontorer/sosialtjenester og legesenter kontaktet for informasjon om undersøkelsen og innhenting av navn og direkte mail adresser til alle henvisere med henvisningsmyndighet/rett til rusbehandling. Det resulterte i et utvalg på 39 ansatte på NAV kontorer/ sosialtjenester og 97 leger. I de tjenester/legekontor hvor henvisere ikke hadde mail adresser på jobb, ble det avtalt med navngitte kontaktpersoner (legesekretærer, og lignende) at de tok ansvar for å videreformidle spørreundersøkelsen til henviserne. Samtidig ble også informasjon om undersøkelsen publisert elektronisk på legesida under Nasjonalt kunnskapssenter bidro med mal til spørreskjemaet. Teknisk utforming /tilpassing av Questback spørreskjemaet til denne undersøkelsen ble gjort ved hjelp av Helse Nord RHF. Før utsendelse av skjema ved 2. undersøkelsesrunde ble spørreskjemaets oppsett endret/forenklet noe etter tilbakemeldinger fra henvisere om uklarheter/utydelighet ved enkelte spørsmål. Endringer ble gjennomført slik at de henvisere som ikke har erfaringer med å henvise til Finnmarksklinikken (FKL), unngikk å svare på unødige spørsmål om kvalitet, kompetanse, stabilitet, samarbeid, osv. I tillegg ble det lagt inn ekstra svaralternativ vet ikke til enkelte av spørsmålene. Spørsmålene forble derimot de samme i antall og innhold. Svarprosent på 29,5 % av henvisere til rusbehandling i Finnmarkskommunene vurderes for lite til å gi entydig og riktig statistisk bildet av kommunale henviseres erfaringer og vurderinger av TSB tilbud ved Finnmarksklinikken. Resultatene fra undersøkelsen må tolkes med varsomhet og bør ikke alene brukes som grunnlag for viktige beslutninger. På tross av den lave svarprosenten har vi valgt å rapportere resultatene fra undersøkelsen. Vi kan ikke vite om svarene er representative for hele gruppen av henvisere til TSB, men ved å fremstille resultatene her, gir vi i hvert fall en oversikt over de tilbakemeldingene vi fikk gjennom undersøkelsen. Disse gir nyttig informasjon om hvilke erfaringer henvisere i eget fylke har med dagens eneste TSB tilbud som tilbys våre felles pasienter. Den kan også gi nyttige innspill til prosessen med ny organisering av klinikk psykisk helsevern og rus og innhold i framtidig TBS tilbud i 15

211 Finnmark. Blant annet ved å gi et diskusjonsgrunnlag for hvilket nivå framtidig TSB-tilbud skal ha på områder som kvalitet, stabilitet, epikrisetid, tilgjengelighet, kompetanse, osv. Det kan også gjelde for å drøfte hva er akseptable nivåer på blant annet feilbehandlinger, eller for å avklare mulige forventninger fra befolkning, pasienter, interne og eksterne samarbeidspartnere i forhold til behandlingsmetoder og innhold i tilbud. Fagfolk i kommunene er de som best kjenner pasientene med rusavhengighet, og har den mest utfordrende jobben i det daglige med pasientene, fra motivering, iverksetting og koordinering av behandlingstiltak, og oppfølging og ettervernstilbud etter institusjonsbehandling. Behandling i institusjon er ofte et viktig ledd i langvarig behandlingsforløp for disse pasientene. Henvisere og andre ansatte i kommunene er derfor ofte langt på vei avhengige av at spesialisthelsetjenestens ulike tilbud fungerer når behovet for behandling i institusjon eller råd- og veiledning av kompetente fagfolk i kompliserte saker er tilstede. Tilbakemeldingene fra henvisere som har deltatt i undersøkelsen antyder at dagens TBS tilbud ved FKL fungerer bra på flere områder, i forhold til internt samarbeid, tar henviseres vurderinger av pasientens lidelser på alvor, oppleves å ha hatt en positiv utvikling av tilbud de siste år, lite feilbehandlinger, osv. FKL ser også ut til å ha noe troverdighet blant henviserne som har valgt å delta i undersøkelsen, ut fra at mange henvisere velger å henvise sine pasienter til behandling til FKL. Resultatene antyder også at FKL har utfordringer på flere områder. Utfordringene synes å være spesielt knyttet til: o o o o o o o Det er behov for gode saksbehandlingsrutiner/begrunnelser for avvisninger av henvisninger. Avklare tidsperspektiv for oppstart av behandling etter innleggelse/mottak, behandlingsforløp under innleggelser, samt råd - og veiledninger for videre oppfølging ved utskrivelser Tilgjengelige for informasjon om kompetanse og behandlingstilbud. Gi mer opplæring og dialog med samarbeidspartnere gjennom fagdager og å gi råd- og veiledning i akutte situasjoner. Overraskende mange henvisere har lite kunnskaper om tilbudet ved FKL. Sikre stabilitet i fagstillinger og kvalitet i innhold og bredde av behandlingstilbud som gis tettere samarbeid med henvisere og andre aktuelle instanser i kommunene som jobber med pasientene. Gi raskere utsending av epikriser og bedre kvalitet på innhold i epikriser med blant annet tydeligere vurderinger og planer for pasientenes oppfølgingsbehov etter utskriving. Gi tydeligere informasjon om samisk spesialkompetanse og innhold i behandlingstilbud til samiske pasienter. Det vises også til Kunnskapssenterets netteside, fra andre brukerundersøkelser om hvordan pasienter ved institusjoner innen rusbehandling. Pasientene opplever at de blir møtt med respekt. De er lite tilfreds med behandlingen av psykiske og fysiske plager. I en annen pilotundersøkelse fra Kunnskapssenteret vises det også til at pasientene ikke var tilfredse med tilgangen på psykolog ved institusjonen. Et av de spørsmålene som kom dårligst ut, gjaldt hjelp med psykiske plager. Også i kvalitative intervjuer uttrykte pasientene sterkt ønske om å få kartlagt psykisk diagnose og bli behandlet for psykiske plager. Noen sa at de heller ønsket å bli lagt inn på en institusjon innen psykisk helsevern fordi de regnet med å få bedre hjelp der enn ved en rusinstitusjon. 16

212 5 Forhold som har betydning for utvikling av TSB tilbudet i Helse Finnmark HF Forekomst av rusavhengighet, behov for rusbehandling og befolkningsutviklingen i Finnmark er muligens de viktigste områdene som har betydning for utvikling av tilbudet til rusavhengige i Finnmark. Nasjonalt forventes forekomsten av mennesker med rusavhengighet å øke i årene fremover og utviklingen i folketall vil dominere for dimensjonering av forventet behov. Det er mange andre forhold som er knyttet til TSB behandling og utvikling av tilbud til Finnmarks befolkning. Mennesker med rusproblemer er ulike som befolkningen ellers. Behovet for hjelp og støtte varierer mye, både individuelt, mellom aldersgrupper og når det gjelder tilleggsproblemer. Mange har moderate til alvorlige rusproblemer og trenger sammensatt og samtidig hjelp fra en rekke tjenester over flere år. 5.1 Forventet befolkningsutvikling i Finnmark Tall fra SSB i juli 2013 viser at Finnmark nærmer seg innbyggere. Økningen skyldes i hovedsak innvandring. Det er viktig å ha i tankene at befolkningsfremskrivninger alltid er forbundet med usikkerhet. I følge mellomalternativet til SSB sine fremskrivninger, ser vi at befolkningen frem mot 2040 stiger mest i de tre største byene i Finnmark. Alta som vil ha ca innbyggere, Hammerfest ca innbyggere og Sør-Varanger over innbyggere. Det er viktig å merke seg at aldersgruppen mellom vil ha en nedgang frem mot 2030 og 2040 for alle kommuner i Finnmark. Dette har betydning for forbruk av tjenester innen TSB. Nasjonale tall viser at gjennomsnittlig alder for en TSB pasient er 39 år, det samme gjelder for Finnmark. Se vedlagte oversikt over SSB sin befolkningsfremskriving. 5.2 Rusavhengighet er en folkehelseutfordring Nasjonalt ser vi at i løpet av de siste 20 årene er det iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og redusere rusproblemene i samfunnet. Det gjenstår likevel mange utfordringer. Utfordringene innen rus- og psykisk helse vil gjelde pasientgrupper med problemer knyttet til rusavhengighet, angst og depresjon. Økningen i alkoholkonsumet med særlig økning i den voksne delen av befolkningen, blant kvinner og eldre, gir grunn til bekymring og må møtes med forsterket innsats. Norske kvinners økende alkoholkonsum gir grunn til bekymring. I dag utgjør kvinner 30 % av alle som er i behandling innenfor TSB. Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. Selv om vi de senere årene har sett en økning i alkoholkonsumet, er det norske alkoholforbruket lavt i europeisk målestokk. Det er også en økning av bruk av vanedannende legemidler. Flere bruker vanedannende legemidler i større mengder eller i lengre tid enn anbefalt. 1 av 40 unge menn prøver dopingmidler, og det foregår produksjon av dopingmidler i Norge. Selv om bruk av narkotika har vært relativt stabilt og lavt i europeisk sammenheng, ser vi en bekymringsfull bruk av stoffer som metamfetamin, dopingpreparater og syntetiske stoffer. Omsetning av narkotika, lege- og dopingmidler foregår i økende grad på internett. Prisnivået på narkotika er lavere enn før og tilgjengeligheten er stor over hele landet. Det er blitt større aksept for bruk av illegale midler og bruken er blitt vanligere og foregår mer åpenlyst. Svært få bruker heroin i Norge, men vi har en forholdsvis høy andel injiserende opiatbrukere og et vedvarende høyt antall overdoser. Narkotikadominert avhengighet har høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkoholavhengighet. 17

213 Risikoen for sykdom, helseplager, skader og sosiale problemer, øker med økt bruk av rusmidler. Folkehelseutfordringer fremover er sykdommer og lidelser som i stor grad påvirkes av levekår, levevaner og livsbetingelser. Alkohol, narkotika- og tobakksforbruk, fysisk inaktivitet og dårlig kosthold påvirkes av blant annet globale trender og kommersielle interesser. Disse risikofaktorene øker risken for blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, diabetes type 2, skrumplever, hepatitt B og C, overdose, psykiske lidelser, kriminalitet, vold og ulykker. Samt tapte årsverk, sykefravær og arbeidsuførhet. Rusmiddelavhengige er overrepresentert med kort utdanning og lav inntekt. Risikofaktorene påvirker ikke bare brukeren selv men også barn og andre pårørende negativt, som for eksempel passiv drikking, omsorgssvikt, fosterskader og trusler. De samfunnsmessige utfordringene er knyttet til å forsterke innsatsen med forebyggende arbeid tidlig intervensjon for å holde befolkningen frisk lengst mulig og redusere skader. Folk lever lengre i dag. Utfordring med økt levealder er at antall kronisk syke fortsetter å øke, og mange vil derfor ha behov for helse- og omsorgstjenester i både 1. og 2. linje tjenesten. En stor del av rusmiddelavhengige har sammensatte lidelser, særlig psykiske lidelser (RoP-lidelser). Derfor skal DPS være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder alkohol har samene et lavere forbruk nordmenn. Voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn bruker betydelig mindre rusmidler enn etnisk norske (Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). En annen fremtidlig utfordring er å klare å rekruttere kompetent og tilstrekkelig personell. Tiltak som omfordeling av arbeidsoppgaver og bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bli aktuelle (Meld. St.16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). 5.3 TSB tilbud til samiske pasienter Tilnærmingsmåten i tradisjonelle behandlingsformer kan oppleves fremmed for mange samiske pasienter. Det er derfor viktig at det tas hensyn til samisk språk og kultur for å nå ut til samer som har et rusproblem. Tilbud for de som sliter med en kombinasjon av rusutfordringer og psykisk sykdom må sikres. Psykiske helseproblemer og rusproblemer henger ofte sammen. Et godt TSB tilbud inkluderer god oppfølging etter behandling, av personell med kompetanse i samisk språk- og kultur. Ved oppbygging av samisk språk- og kulturkompetanse i TSB, kan det være nyttig å benytte kompetansen som er bygd opp innen psykisk helsevern til samiske pasienter. Både kommuner og spesialisthelsetjeneste bør tilrettelegge for kultursensitiv og språklig tilpasset behandling. Man må se på alternative måter å jobbe på for å nå ut med tilbud til flest mulig. Utbygging av for eksempel ambulant poliklinisk behandling kan være en vei å gå. Det betyr å rekruttere personell som har kompetanse i samisk språk og kultur til TSB, men også styrke kompetansen i og om samisk språk og kultur blant alle i hjelpeapparatet. Samiske pasienter har rett til et likeverdig behandlingstilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Et godt tilbud til samiske pasienter forutsetter kompetanse i samisk språk og forståelse for samisk samfunnsliv. Vi vet at kompetansen om samisk språk og kultur varierer. Slik kompetanse bør etterspørres ved rekruttering av personale som skal arbeide med samiske brukere. Her spiller utdanningsinstitusjoner en stor rolle (Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk). «Oppbygging av samisk kompetanse innen TSB» som var ferdig i april 2012 var et prosjekt over to år med Helse Finnmark som oppdragsgiver og Finnmarksklinikken (FKL). Prosjektets mål var å 18

214 registrere status, utrede behov for ulike spesialiserte behandlingstiltak som konkret kan styrke tilbudet til den samiske befolkningen gjennom samhandling og kompetanseutvikling. Det sentrale i prosjektet var å kartlegge tilbudet som samiske rusavhengige får fra FKL og spesialisthelsetjenesten. Samt hvordan hjelpetilbudet for samiske pasienter med rusproblemer kan tilrettelegges bedre. Det som framkom i rapporten som karakteristisk for samiske pasienter er ikke ulik norske rusavhengiges situasjon i små bygdesamfunn i Norge, og spesielt i Nord-Norge. Samiske pasienter er ingen homogen gruppe, og derfor bør behandlingstilbudet som planlegges være fleksibelt der det er rom for å ta hensyn til samiske pasienters kultur og også deres individuelle behov Antallet samiske rusavhengige Det er vanskelig å anslå antallet samiske rusavhengige som kommuner og spesialisthelsetjenesten har kontakt med, men forskning viser at den samiske befolkningen ikke ruser seg mer enn den norske. Etnisk tilhørighet registreres ikke i dagens Norge verken i forbindelse med folketellinger eller i administrative registre. Derfor har verken kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i samiske områder tall over hvor mange med samisk bakgrunn som sliter med rusproblemer Mulige grunner til at samiske rusavhengige i liten grad søker om hjelp Undersøkelser viser at den samiske befolkningen har et lavere alkoholforbruk enn den norske. SAMINOR - undersøkelsen viste at andelen av totalavholdende var en del høyere blant samiske menn og kvinner enn hos norske. Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uken var lavere blant samer enn hos andre grupper. Mønsteret med lavere alkoholbruk var mer markant hos samiske kvinner enn hos samiske menn. Det var flest totalavholdende blant de eldste (se meg). Ung i Nord-undersøkelsen viste at samisk ungdom er mindre involvert i alkoholbruk enn annen nordnorsk ungdom. Bare 4 prosent av samisk ungdom har prøvd narkotika, mot 11 prosent av annen nordnorsk ungdom. Det finnes ingen informasjon om illegal bruk av legemidler og doping i den samiske befolkningen (se meg). Rusmiddelbruk og rusproblemer i det samiske samfunnet er lite dokumentert, og det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er ikke oppdatert. En helse- og levekårsundersøkelse blant befolkningen i Nord- Norge og Trøndelag i regi av Senter for samisk helseforskning, skal kartlegge risikofaktorer, sykdommer, psykisk helse og rus (SM). I prosjektet til Helse Finnmark kommer det fram at det er få samiske pasienter med rusproblemer som søker om hjelp, og de må som oftest motiveres over lengre tid for å søke hjelp. FKL statistikk for 2011 viser at det var få pasienter fra samiske kommuner som har søkt om døgnbehandling, noen flere har søkt om poliklinisk behandling. Ved døgnenheten var 11 % fra samiske kommuner, mens 35 % av polikliniske konsultasjoner ble gitt til pasienter i samiske kommuner. 5.4 Samhandling Samhandling innebærer at helsepersonell søker å skape sammenhengende tjenester, med bruk av felles ressurser, på tvers av sektorer og tjenestested. En hovedprioritet for pasienter med rusmiddelproblemer er å få sammenhengende tjenester av god kvalitet fra ulike tjenesteområder som omsorgstjenester, rehabilitering, NAV og lignende. Det er viktig å sikre koordinering av den samlede innsatsen ved å tydeliggjøre ansvarsområder og å avtalefeste dem, samt å få til tettere individuell oppfølging av både brukere, pårørende, familie og barn. Det totale tjenestetilbudet for denne pasientgruppen er ofte fortsatt fragmentert og lite samordnet. 19

215 I tiden fremover må foretaket prioritere arbeidet med samordning av tjenestene som retter seg mot personer med rusmiddelproblemer; kommunale helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenesten, fengslene og alle de øvrige sektorene i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor viktig få helse- og sosialsektoren til å samarbeide godt med øvrige tiltak som kan være essensielle i behandlingen av rusmiddelproblemer, for eksempel frivillige tiltak eller andre lokale tiltak. Det er stor samsykelighet mellom rus- og psykiske lidelser, og det er behov for bedre rutiner og klar ansvarsfordeling når det gjelder utredning, behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. De nye ROP-retningslinjene for kartlegging, behandling og oppfølging av personer med samtidige rus- og psykiske lidelser må implementeres. Pasienter med en alvorlig rusmiddelavhengighet har i tillegg til psykiske problemer, også ofte somatiske lidelser. Det er et stort behov for bedre samarbeid internt i spesialisthelsetjenesten for å gi disse pasientene den behandlingen de har behov for. Både gjennom samhandlingsreformen og i utviklingen av TSB er det en dreining mot mer poliklinisk behandling og reduksjon i døgnopphold. Samtidig kan dette føre til at kommunene får et større ansvar for denne pasientgruppen. Framover er det viktig å følge med på og å diskutere hvilke økonomiske og faglige konsekvenser dette vil kunne få for kommunenes oppfølging av pasientgruppen, og også hvordan pasientene vil oppleve denne dreiningen. Tross omfattende satsing innen TSB feltet, opplever mange pasienter som har behov for omfattende tjenester at de må forholde seg til system som består av mange deler som ikke henger sammen. Innen TSB er det spesielt viktig med gode samhandlingsrutiner ved utskrivning fra en TSB enhet, spesielt ved utskrivning fra døgnopphold og lange fengselsdommer. I tillegg til å følge lovkrav, ønsker Helse Finnmark HF å samhandle på best mulig måte, for de som lider av rusavhengighet Aktuell lovgivning når det gjelder samhandling Helse- og omsorgstjenesteloven (HOTL) om samhandling og samarbeid om kommunenes ansvar (jf. 3-4, 4-1a, 6-6, og 6.1). Spesialisthelsetjenesteloven regulerer spesialisthelsetjenesten ansvar for og samhandling og samarbeid med kommunene ( 2-1 e) Helsepersonelloven regulerer plikt for helsepersonell til å gi opplysninger til helse- og omsorgstjenesten (jf. 32 og 28 a). Særlig om kommunens ansvar for å gi hjelp mot rusmiddelproblemer og/eller psykisk problemer er nedfelt i HOTL jf. 3-1 andre ledd som gir kommunene et klart ansvar som omfatter et klart ansvar for å sørge for nødvendige tjenester til personer med rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Videre vises det til 3-2 og 3-3. Kommunen skal bl.a. sørge for behandlingsopplegg når det er behov for det lokalt eller i egnet behandlings- eller omsorginstitusjon, og har et oppfølgingsansvar under og etter institusjonsopphold. Selv om lovverket avklarer ansvarsforholdet mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er det stort behov for å iverksette tiltak for å sy sammen tjenestene til rusmiddelavhengige Forslag til tiltak for å bedre samhandlingen Det må inngås en egen samarbeidsavtale med de berørte når pasienten får tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten. 20

216 I Helse Finnmark er det enighet om at det skal være et nært samarbeid med henviser, vurderingsteam, spesialisthelsetjenesten forøvrig, pasientens pårørende og barn, primærhelsetjenesten og andre tverrfaglige/tverretatlige tjenester i pasientens hjemkommune. Dette skal skje i alle faser av behandlingen, både på pasientnivå, institusjons- og systemnivå. Det må opprettes et eget samhandlingsnettverk. Behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer innebærer ofte at flere tiltak må settes inn samtidig eller rett etter hverandre. Mange opplever at tjenestene som ytes er fragmentert og lite sammenhengende. Vi vil sikre bedre kvalitet og ressursutnyttelse ved å sørge for bedre samhandling og kontinuitet. Nettverkets hovedoppgave er å sikre en god og systematisk samhandling med kommunene i foretaket og andre sentrale aktører. Dette må forankres i samhandlingsavtalen mellom Helse Finnmark HF og kommunene. Det er en målsetting at forebygging, tidlig intervensjon, behandling,oppfølging og, kompetanseheving må sees i sammenheng. Samhandlingsnettverket skal: 1. Bidra til at det etableres og videreutvikles samhandlingsarenaer med kommunene på tjenestenivå (herunder fastleger, sosialtjenesten, NAV kontorene med flere) og brukerorganisasjoner for å sikre god samhandling mellom Helse Finnmark og kommunene i Finnmark. 2. Sikre etterlevelse av samhandlingsavtalen mellom Helse Finnmark og kommunene i Finnmark. herunder delta i arbeidet med å utvikle faglige rutiner. 3. Stimulere til etablering av integreringstiltak og områder/ prosjekter der det kan inngås avtaler. Arbeidsmetodikk i nettverket Finnmark består av 19 kommuner. Nettverket skal fordele/spre egen innsats slik at noen enheter/representanter får et særansvar overfor deler av regionen etter en hensiktsmessig fordeling, samtidig som alle kan dra nytte av og lære av samhandlingen som oppnås. Det legges opp til 3-4 dagsmøter hvert år. Helse Finnmark HF dekker møteutgifter. Den enkelte enhet dekker selv reise/oppholdskostnader. Samhandlingsteam Det opprettes er Samhandlingsteam som kan bestå av tre-fire deltakere oppnevnt av kommunenes sentralforbund og tre deltakere fra Helse Finnmark HF. Det er et eget sekretariat som leder arbeidet. Statistikken på rusfeltet er fremdeles mangelfull når det gjelder tall om behov og behovsdekning, effektmål og utviklingen i tjenestene. Det er viktig å fortsette utviklingsarbeidet for å rette på dette. Utviklingsarbeidet må ses i nær sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid på psykisk helsefeltet. (Rapport 2012 Helsedirektoratet prioriteringer i helsesektoren). Opprette lokale samhandlingsteam som skal rette seg mot pasienter med rusproblemer og/eller alvorlige psykiske lidelser, som tjenesteapparatet til nå ikke har klart å hjelpe. Samarbeidsprosjekt mellom DPS-ene/SANKS, TSB enhetene og kommunene i Finnmark. Teamet må bestå av ansatte både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, og både fra rusog psykisk helsefeltet. 21

217 Det bør være fagpersoner som psykiater, psykiatriske sykepleiere, vernepleiere og sosionomer og evt. andre faggrupper. Behandling og oppfølging skal skje der pasienten er. Dette innebærer oppsøkende og pågående tilnærming. Kontinuitet og langsiktighet er bærende prinsipper i arbeidet. Det oppfordres til å etablere prøveprosjekt i hhv Alta, Karasjok, Kirkenes og Hammerfest. Samhandlingsteamet skal ivareta mennesker med samtidig rus- og psykiske lidelser og det bør utvikles en samhandlingsmodell i Finnmark. Disse menneskene trenger et samkjørt og fleksibelt tjenesteapparat, og en trygg og stabil forankring med et langsiktig perspektiv. Mange pasienter og pårørende opplever at de ikke passer noen steder, og ansvar skyves fram og tilbake mellom tjenester og nivåer. Flere av disse menneskene møter ikke til polikliniske timer. Samhandlingsteamet skal ikke ha fokus på diagnoser, men på omfanget av de sammensatte vanskene og om pasientene får de tjenestene de har behov for og krav på. Teamet må bruke nødvendig tidsressurs på pasientene, og tilpasse tjenestene til pasientene i stedet for å forvente at pasientene skal tilpasse seg tjenestene. 5.5 Læring og mestring En manglende strategi for læring og mestring er en utfordring. Dette er viktig for å nå målene om en ny og myndiggjort pasientrolle, der pasienten og eventuelle pårørende selv kan ta større ansvar for egen helse og aktivt bidra i beslutninger om eget behandlingstilbud. Pasient- og pårørendeopplæringen skal bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen. Den skal bidra til styrket helse og livskvalitet, gi støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse og bidra til at pasienter kan ta informerte valg sammen med sin behandler. Opplæringen skal videre gi grunnlag for at den enkelte pasient- og pårørende selv i større grad er i stand til å ta ansvar for oppfølgingen og vite når helsetjenesten bør kontaktes. Pasient- og pårørendeopplæring er av særlig betydning for pasienter med langvarige tilstander og pasienter som må legge om livsstil for å bedre helsen. Opplæringen bør være en integrert del av forebygging, utredning, behandling og rehabilitering/oppfølging. 5.6 Kompetanse og kvalitet Spesialisthelsetjenesten er i stadig utvikling og kravene til helsetjenesten endres raskt. Medisinskfaglig og teknologisk utvikling, demografiske endringer, endringer i pasientrollen og en rekke andre faktorer påvirker kompetansebehovet i helsesektoren. Samhandlingsreformen og de to nye lovene, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelsearbeid, gir begge klare føringer for helsetjenesten. Selv om det er satset mye på kvalitets- og kompetansehevende tiltak vet vi ikke nok om innholdet i de tjenestene som blir gitt. Dette er en av konklusjonene i Forskningsrådets evalueringsrapport (2009). Det er derfor behov for fokus på kvalitet og kompetanse i årene som kommer. God kvalitet forutsetter fagutvikling på alle aktuelle fagområder. Kontinuerlig kvalitetsforbedring må derfor være en integrert aktivitet i tjenestene. Kvalitetsforbedring krever en bred tilnærming, tydelig ledelse og en organisasjon preget av kontinuerlig læring. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) «og bedre skal det bli!» er fortsatt et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet. Det er et mål å øke kompetanse, forskning og utviklingsarbeid på rusfeltet. Regjeringen vil iverksette et kvalitetsløft rus og psykisk helse med følgende innsatsområder: 22

218 Kompetanseplan rus og psykisk helse, Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling, Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte. Målet er å øke kompetansen om rus, avhengighet og psykisk helse i alle sektorer. Rekruttering og kvalifisering av personell, ledelse, videre- og etterutdanning og etablering av en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin, er blant innsatsområdene. Det er behov for mer og bedre data på rusmiddelområdet, og arbeidet for å framskaffe tilfredsstillende data videreføres. Det etableres et felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og programmet for psykisk helse i regi av Helse Nord RHF. Rekruttering av personell med bruker og/eller pårørende erfaring bør ses som et supplement i målet om å øke kompetansen innen fagfeltet Kompetansekrav I TSB skal bemanningen være tverrfaglig sammensatt, hvor minimum følgende yrkesgrupper skal være tilgjengelig: o o o o o Lege/legespesialistkompetanse og/eller psykiater. Psykolog/psykologspesialist. Sykepleier og/eller sykepleier med tilleggsutdannelse. Sosionom med tilleggsutdannelse. Vernepleier og/ eller annet personell med helse- og sosialfaglig høyskoleutdanning og tilleggsutdannelse. Det skal finnes kompetanse på både utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer med avhengighetsproblematikk og psykiske lidelser, innenfor de områdene og diagnosegruppene tilbudet gjelder. Lege skal ha ansvar for den medisinske delen av behandlingen, herunder foreskrive eventuelle medikamenter og om nødvendig viderehenvise pasienten til øvrig spesialisthelsetjeneste. Utførende personell i helse- og sosialfaglige stillinger, samt øvrige stillinger med utstrakt pasientkontakt, skal beherske norsk språk godt av hensyn til god kommunikasjon og et tilfredsstillende behandlingsfaglig nivå. Samisk språk- og kulturkompetanse bør vektlegges hos behandlende personale for å sikre at man ivaretar samiske pasienters rettigheter og likeverdig behandlingstilbud Hvordan rekruttere og beholde spesialister i rus- og avhengighetsmedisin I tillegg til det generelle behovet for kompetansehevning på rusbehandlingsfeltet i Finnmark, er det særskilte utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kompetanse i behandling av rus og avhengighetsproblematikk på spesialistnivå. Et robust, og faglig sterkt spesialistmiljø er viktig for kvalitet og stabilitet i både poliklinisk og døgnbasert TSB tilbud. Det betyr at man må ha en særlig oppmerksomhet på hvilke forutsetninger som må ligge til rette for å rekruttere og stabilisere lege- og psykologspesialister. Det er flere forutsetninger som må ligge til rette for å rekruttere og stabiliser/ etablere legespesialist som ovennevnt. Her er nedfelt hovedmomenter som er særs viktige for rekruttering og stabilisering: 23

219 o o o o o o o o o Det viktigste momentet for å få etablert/rekruttert lege til en spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin, er at den aktuelle avdelingen eller institusjonen er godkjent som utdanningsinstitusjon av spesialitetskomiteen i Legeforeningen. Et av hovedkravene er at det skal være ansatt en overlege i 100 % stilling ved avdelingen, og at denne overlegen skal være tilstede 100 % i avdelingen (altså ikke godkjent med ambulerende overlege som kun er i avd. for eksempel 50 % av tiden og resterende 50 % på hjemmekontor annet sted). Dette for veiledning av legen under spesialisering og for tett oppfølging i klinisk arbeid. Dette er nye og innskjerpede regler fra spesialitetskomiteen som blir gjeldende fra 2014, og man får ikke dispensasjon fra regelen. I tillegg blir det også flere øvrige krav, blant annet krav om internundervisning, kurs og tverrfaglig sammensatt bemanning. Dersom institusjonen ikke har godkjenning som utdanningsinstitusjon vil ikke en lege som ønsker spesialistutdanning innenfor dette feltet få sin tjeneste ved institusjonen som tellende. Det vil dermed være lite attraktivt å jobbe ved en slik institusjon for leger som ønsker denne spesialistutdanningen. Deler av spesialistutdanningen i voksenpsykiatri kan godkjennes som deler av spesialistutdanning innenfor rus- og avhengighetsmedisin, om omvendt. I tillegg godkjennes deler at spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykiatri i utdanningen i voksenpsykiatri, og omvendt. Det vil derfor være fordelaktig at man har rus og psykiatrienheter er på samme sted, slik at man får større deler av spesialistutdanningen på samme sted uten å måtte flytte. Godt faglig arbeidsmiljø inkl. større kollegium, slik at man ikke blir den eneste legen på avdelingen; dette kan føre til stor arbeidsbelastning, samt at mangel på kolleger for faglige drøftinger og vurderinger øker risikoen for at denne legen da vil slutte etter kort tid. Tett samarbeid med andre fagmiljøer er også en viktig og stabiliserende faktor. Muligheter for faglig utviklingsarbeid, kursing, forskning. Satse på de med lokal tilknytning (jfr. Helse-Finnmarks slagord «vi satser på egne krefter»); erfaringen er at de som ikke har noen lokal tilknytning ofte blir en kortere periode i Finnmark i forhold til de som har lokal tilknytning. Høy turnover av ansatte medfører ekstrabelastning på de som er erfarne og kjente i avdelingen med stadig opplæring av nyansatte både i forhold til arbeidet på avdelingen og rutiner etc. men også i forhold til lokalkunnskap og kulturell kunnskap/ kulturkompetanse. Rekruttering av personell med samisk språk- og kulturkompetanse bør prioriteres, slik at samiske pasienters rettigheter ivaretas og gis et likeverdig behandlingstilbud. Dette kan gjøres ved å gi attraktive og særskilt tilbud til de med denne kompetansen, jf punkter skissert nedenfor. Det er også viktig for det faglige utbytte av behandlingen at samiske pasienter kan få behandling av personell med samisk bakgrunn og forståelse (jf forskning fra Sørli, Møllersen eget vedlegg). SANKS har status som samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og har et særskilt ansvar for utdanning og undervisning av helsepersonell innenfor psykisk helsevern, og har også søkt om dette kompetansesenterfunksjonen innefor rus, samt at de også har poliklinisk tilbud til ruspasienter. For å øke rekruttering av de med lokal tilknytning er det viktig at man setter i verk/kontinuerer avtaler og ordninger som favoriserer de som er bosatt fast i Finnmark; f.eks. gjennom Finnmarksavtalen for leger i Helse Finnmark samt avvikle ordninger som favoriserer de som pendler (for eksempel ambulerende spesialister ansatt i 100 % stilling med opptil 50% hjemmekontor, dekning av hus, reise, bil, kost, arbeidstid i reisetiden) Dette virker ikke rekrutterende på de som bofaste og ikke får mulighet for deler av slike avtaler. Dette er dyre, kortsiktige løsninger for HF som heller ikke bidrar til stabil bemanning over tid. Det er heller ikke rekrutterende at Finnmarksavtalen reduseres gjennom forhandlinger slik den har blitt de siste par årene. Dette gjelder særlig vanskelig rekrutterbare spesialiteter som psykiatri/ rus. 24

220 o Konkurransedyktig lønn; I spesialisthelsetjenesten i Finnmark, spesielt for rus/ psykiatri, er erfaringen at det i hovedsak rekrutteres leger fra kommunehelsetjenesten, altså fastlegene. HF er ikke konkurransedyktig på lønn i forhold til de aller fleste fastlegene i Finnmark, spesielt ikke ifht. leger i spesialisering (Lis-leger). Lønnsgapet mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten i rus/psykiatri gjør at disse rekrutteringssvake spesialitetene taper i forhold til rekruttering av Lis-leger og stabilisering av overleger. Dette bør søkes å kompenseres både lønnsmessig og gjennom øvrige ordninger, som for eksempel Finnmarksavtalen eller andre ordninger. Midlene som man bruker til ambulerende leger bør omdisponeres til at man i stedet benytter disse midlene til leger med fast bosetting i Finnmark slik at man får mer stabil legedekning over tid og en bedre langsiktig løsning. Krav som gjelder til utdanning av psykologspesialister og fordypningen for spesialister i arbeid med rus og avhengighetsproblematikk. Her er nedfelt hovedmomenter som er særs viktige for rekruttering og stabilisering: o o o o Norsk psykologforening har fordypningsprogram som kvalifiserer til spesialiteten psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Denne spesialiteten omfatter kompetanse på spesialistnivå i utredning, diagnostikk og behandling samt forebygging og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for spesialiteten er evidensbasert og klinisk erfaringsbasert ekspertise sett i sammenheng med det som kjennetegner brukeren, dens kontekst, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Sentralt for spesialiteten er kunnskap om rusens funksjon, ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning. Psykologen skal til sammen ha 5 års praksis under videreutdanningen. Praksisen skal gi psykologen handlingskompetanse i tråd med læringsmålene for spesialistutdanningen. Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med personer med avhengighet og problematisk rusmiddelbruk, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes. Under videreutdanningen skal psykologen evaluere og behandle av ulike typer avhengighetstilstander som ses i sammenheng med somatisk og mental helse samt sosial situasjon. Psykologen skal også arbeide i minst 2 år i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Psykologen skal også få erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste, og med andre rehabiliteringstjenester. I minst ett av årene skal psykologen også ha jobbet med pasienter der rusog avhengighetsproblemer ikke er sentrale. Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Psykologspesialistene i Finnmark har inngått en særavtale (jfr. Legenes Finnmarksavtale) som bør videreføres. 5.7 Økonomiske utfordringer knyttet til pasientbehandling utenfor Helse Finnmark Det er en stor utfordring er å få bedre kontroll over gjestepasientstrømmen, noe som prioriteres av Helse Finnmark. Gjestepasientutgiftene har økt de siste årene og Helse Finnmark arbeider med å få kontroll over utgiftene. 25

221 Fagkonsulenten ved vurderingsteamet har i dag ansvaret for økonomisk oppfølging av gjestepasienter. Det er problematisk å registrere gjestepasientstrømmen i DIPS. Derfor er det laget regneark for de private institusjonene hvor man har kontroll over gjestepasienter om hvem pasienten er, lengden på behandling, liggedøgn, rett/ikke rett, hvilket vurderingsteam som har vurdert og kostnadene. I 2012 fikk en tredjedel, 39 personer fra Finnmark behandling ved UNN ved ulike avdelinger. 46 personer fikk behandling ved de private avtaleinstitusjonene. 42 personer fikk døgntilbud i eget helseforetak ved FKL. Totalt fikk 156 personer TSB behandling (inkl. 29 LAR pasienter). Helse Finnmark sine utgifter til kjøp av rusbehandling hos private TSB-institusjoner som i 2012 utgjorde nærmere 17 millioner kroner. I tillegg vil Helse Finnmark HF betale UNN for behandling av pasienter som er hjemmehørende fra Finnmark. Dette reguleres gjennom analyse av pasientstrøm, som reguleres gjennom inntektsmodellen for psykisk helse og TSB. Helse Finnmark brukte kr i 2012 for pasientreiser for TSB pasienter fra Finnmark. Det har over år vært en lekkasje av kjøp av døgnbehandlingsplasser hos private og fra UNN. I 2011 hadde Helse Finnmark gjestepasientutgifter knyttet til TSB på kr og for 2012 ble det kjøpt fra private utenfor eget foretak for kr Det ble kjøpt behandling hos private rustiltak i 2012 for mer enn Finnmarksklinikken hadde i budsjett. I 2012 benyttet pasienter fra Finnmark ca 1/3 i eget foretak, 1/3 ved UNN og 1/3 av de private rusinstitusjonene. Målet er at tilbudet i Helse Finnmark HF må være så godt at pasienter velger å få behandling så nært der de bor. Økonomiske utfordringer knyttet til kjøp av helsetjenester fra private er nevnt over. I tillegg er konsekvenser av inntektsfordelingsmodell for TSB som ble innført fra 2012, en utfordring. Inntektsfordelingsmodellen innen TSB er bygd opp etter samme prinsipp som i somatikken, det vil si med en behovskomponent (80 % av ressursene), en kostnadskomponent som kompenserer for kostnadsulemper og ivaretar sentraliserte funksjoner (som LAR, tvang, avrusning og utredning) og en mobilitetskomponent som sikrer at resurssene tilfaller det helseforetaket som utfører aktiviteten. I styresak for Helse Nord RHF, sak , plan , inkl. rullering av investeringsplanen, står det på side 41 i saken om planrammer for 2014 at inntekstmodell TSB for Helse Finnmark skal reduseres med kr mill. Dette skyldes at ved oppdatering av inntektsmodellene for psykisk helse og TSB. Endringene innenfor TSB skyldes merbruk av plassene i regionen. 26

222 6 Arbeidsgruppens anbefaling om en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark HF All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være polikliniske tilbud. Arbeidsgruppen foreslår følgende helhetlige TSB modell: o o o o Veien inn i TSB behandling skal gå via et kvalitativt og tverrfaglig godt vurderingsteam i Helse Finnmark Rusbehandling i PUT, rusteam og i de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Alta, Hammerfest, Lakselv, Tana og Kirkenes skal benyttes. Finnmarksklinikken skal videreutvikles og ha et døgnbehandlingstilbud med i alt 8 plasser, en reduksjon fra i dag med 4 plasser. De 8 plassene skal samlokaliseres med døgnbehandlingsplasser innen psykisk helse. Disse plassene er foreslått flyttet fra Lakselv til Karasjok. Dette vil gi besparelser når det gjelder blant annet felles bruk av stabsressurser som lege, psykolog og felles bruk av nattevakter. Det etableres en ny rusbehandlingsenhet i Alta med i alt 8 døgnplasser, herunder 6 ordinære behandlingsplasser og 2 avrusningsplasser. 6.1 Veien inn til TSB skal gå via vurderingsteamet i Helse Finnmark HF Pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten har etter pasient- og brukerrettighetsloven rett til å få en vurdering av sin helsetilstand. Vurderingsteamet for tverrfaglig spesialisert behandling av rusproblemer - TSB - har ansvaret for denne oppgaven. I løpet av 2012 ble 250 henvisninger vurdert av vurderingsteamene i Helse Finnmark HF og ved UNN HF. Vurderingsteamet skal gjøre prioriteringer, vurdere hvilken type behandling og på avklare på hvilket nivå behandlingen skal foregå på. Vurderingsteamet skal ha et overordnet ansvar for at henvisninger blir vurdert i forhold til de til enhver tids gjeldende lover og forskrifter. Når det gjelder kjøp hos de private avtaleinstitusjonene innen TSB som Helse Nord RHF har inngått avtale med, skal vurderingsinstansen i Helse Finnmark være bestiller for behandlingstilbud og lengden av dette. Dersom det vurderes at behandling/opphold ut over bestilt behandlingstid er nødvendig, skal behandlingsplan godkjennes av henvisende vurderingsinstans. Pasienter som henvises til TSB kan fritt velge vurderingsteam. Vi anser det likevel som hensiktsmessig at de aller fleste henvisninger vurderes i eget vurderingsteam, for å holde oversikt over pasientflyten, og ivareta Helse Finnmark sin del av ansvaret for å tilby behandling som henger godt sammen med øvrige tiltak rundt den enkelte pasienten. For å unngå at pasienter fra Finnmark blir henvist via eksterne vurderingsteam, har arbeidsgruppen arbeidet frem en ny modell for vurderingsteamet i Helse Finnmark. Arbeidet har tatt for seg sammensetning av teamet, organisering, arbeidsmåte, strukturering av samarbeidet med henvisere, DPS`ene og vurderingsteamet ved UNN HF. Målsettingen med den nye modellen, er at 27

223 vurderingsteamet skal bli en robust og faglig kompetent enhet som henvisere og pasienter finner det ønskelig å samarbeide med om planlegging av behandlingstiltak Organisering og sammensetning av vurderingsteamet Det foreslås en struktur med et vurderingsteam rus i Helse Finnmark. Teamet skal være et robust og stabilt team som oppfyller kravet om tverrfaglig sammensetning slik det er presisert i prioriteringsveileder IS-2043, herunder medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse. Teamet skal ha faste medlemmer som utvikler god kompetanse på vurderingsjobben av henvisninger til TSB. Det er viktig at kvaliteten på vurderte henvisninger blir faglig god og forsvarlig. Teamet skal ha ukentlige møter der man benytter telematikk, slik at man sikrer deltakelse fra de ulike DPS`ene og FKL. Man ser det som hensiktsmessig at vurderingsteamet i utgangspunk er lokalisert til eksisterende klinikk, Finnmarksklinikken i Karasjok, og at teamet organiseres og administreres fra FKL inntil videre. En representant fra hvert DPS/VPP døgn/poliklinikk, PUT, rusteamet Alta, FKL, ny rusenhet i Alta og fagkonsulent ved FKL. Teamet skal bestå av til sammen 6 fagmedlemmer med navngitte varamedlemmer fordelt på fagkompetanse og avdeling. DPS DPS Midt- DPS Øst PUT Rusenhet FKL Vest SANKS Alta Lege Psykolog Sosionom Poliklinikk Døgn Medlemmene i teamet bør ha ruskompetanse og det er også ønskelig med kompetanse på ROPlidelser og somatikk. Det bør også sikres samisk kompetanse i vurderingsteamet. Teamet bør inngå forpliktende avtaler om samarbeid med polikliniske enheter som er lokalisert under de forskjellige DPSèr i fylket. Dette for å kunne benytte lokal kompetanse og nærhet til pasienten, for eksempel i vurderingssamtaler før vurdering av henvisninger. Dette vil også være ressursbesparende i forhold til vurderingsteamet, som nå fungerer slik at de ambulerer ut til pasienten for å gjøre slike vurderingssamtaler. Et nært samarbeid med rusteamet, PUT og VPP`ene vil også styrke behandlingsforløpet for pasienten, både gjennom bedre henvisninger og vurderinger og ikke minst at man får bedre kjennskap til pasientene, deres lidelser og deres ressurser og kjennskap til lokalt behandlingstilbud. Teamet skal ha god kjennskap til behandlingstilbud i eget og andre HF, samt til private institusjoner, både til poliklinisk- og døgnbasert behandling, og til pasienter med ROP-lidelser. Teamet skal vurdere tilbud i eget helseforetak primært, dersom dette dekker pasientens behov med likeverdig tilbud. Tilbud utenfor eget foretak, både offentlig og privat anses som et supplement. 28

224 Det finnes flere institusjoner og enheter som behandler pasienter med psykiske problemer og rusproblematikk. Man vurderer som hensiktsmessig at pasienter med rusavhengighet som hovedhenvisningsgrunn henvises til Vurderingsteamet Rus, mens pasienter med hovedsakelig/ tung psykiatrisk lidelse henvises til DPS. Viktig at det sikres poliklinisk behandling i forkant av døgn og eventuelt etter døgn. Vurderingsteamet må tenke poliklinisk tilbud i større grad. Samt at det bør gis kortere døgninnleggelser for blant annet stabilisering/utredning, og deretter poliklinisk behandling. Dette er en praksis som UNN allerede har begynt å etterleve. Det er viktig med samhandling med pasienten og kommunen under hele behandlingsforløpet der individuell plan blir et viktig verktøy. Fagkonsulenten i Vurderingsteamet har i dag arbeidsoppgaver både innefor klinisk arbeid og administrative arbeidsoppgaver. Disse administrative arbeidsoppgavene vurderes som viktig at en person med fagkompetanse må utføre. Særlig med tanke på å holde oversikt over vurderinger i eget helseforetak, vedtak skriving og oversikt over pasientstrømmen ut av fylket både til private og offentlige institusjoner. 6.2 Prinsipper for TSB behandling i Helse Finnmark HF Arbeidsgruppen legger følgende prinsipp for arbeidet med å videreutvikle og etablere en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark: a) Fokuset bør være på ivaretakelse av samiske pasienters særlige behov. b) Ruslidelser anses som kroniske lidelser hvor ulike faser i forløpet krever ulik behandlingsintensitet. c) Det skal være et nært samarbeid mellom henvisende instans, vurderingsteamet, spesialisthelsetjenesten forøvrig, pasientens pårørende, primærhelsetjenesten og andre tverrfaglige/tverretatlige tjenester i pasientens hjemkommune. Samhandling skal skje i alle faser av behandlingen, både på pasientnivå, institusjons- og systemnivå. Som eksempel gjennom rutiner for arbeid med individuell plan og rutiner for ansvarsoverføring ved utskrivelse m.v. d) Det samlede behandlingstilbudet skal i tillegg til avhengighetsbehandlingen tilby integrert behandling av somatisk problematikk, psykiske lidelser, kognitiv svikt og/eller adferdsmessige problemer. Tjenesten skal være helhetlig og koordinert. Behandlingsinnholdet skal være endringsfokusert, individuelt tilrettelagt, behandlingsintensivt, ivareta brukermedvirkning på system og brukernivå og ha familie- og nettverksfokus. e) Alle pasienter med sammensatte behov har krav på å få utarbeidet en individuell plan (IP) hvis de ønsker det, og helsepersonell har plikt til å tilby pasienter som ikke har IP å få utarbeidet en slik. Tilbudet skal baseres på IP, og skal sikre medvirkning fra bruker/pasient, pårørende og samarbeidende instanser. Behandlingsplan skal tilpasses pasientenes individuelle behov og mål. f) Pasienten skal ha en fast koordinator som er ansvarlig for oppfølging av pasienten, og det skal journalføres hvem det er, jf. lov om spesialist- helsetjeneste 3-7 jf forskrift om pasientansvarlig lege med mere 3. Det skal opplyse pasienten om retten til å ha en fast kontaktperson/behandler. Kontaktperson/behandler skal ha en kontinuerlig dialog med pasienten - eventuelt også pårørende dersom pasienten samtykker. Pasienten skal treffe sin 29

225 kontaktperson så snart som mulig etter innleggelsen. Normalt skal det skje senest innen 3 dager. g) Kvinner og menn kan ha behov for ulike og/eller spesifikke behandlingstiltak (eksempel skjermet botilbud), og det er ønskelig med kjønnsspesifikke døgntilbud primært for kvinner. h) Døgnbehandling i TSB i Helse Finnmark HF skal være basert på frivillige innleggelser.. Tilbakeholdelse/tvang skal fortsatt gis ved UNN HF. Dette fordi omfanget av pasienter er så lite og behandlingen krever spisskompetanse som bør ligge på UNN HF. i) Vurdering og oppstart i LAR-behandling skal fortsatt gis ved UNN HF. Retningslinjene for LAR som kom i 2010, fastslår videre at LAR skal være en del av det ordinære tilbudet innen TSB. j) Det skal gis kortere behandling og oppholdstid i institusjon. k) Akutt avrusning (ø-hjelp) gis ved Hammerfest og Kirkenes sykehus. Pasientene har rett til øyeblikkelig vurdering av sitt behov for helsehjelp, og om nødvendig innleggelse. l) Mer poliklinisk behandling og ambulant tilbud. m) Tett samarbeid mellom PHV og TSB. Organisering i distriktspsykiatriske sentre er en nøkkelstruktur i spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale tjenester. DPS har allmennpsykiatriske oppgaver som hovedansvar, og det bør arbeides for at de også skal være en nøkkelstruktur i desentralisert TSB. Viser til veileder IS Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring. n) Tjenesten skal ytes ut fra et brukerperspektiv og skal gjennom pasientens behandlingsplan tilpasses pasientens individuelle behov og mål, der pasient og pårørende skal ha sentral innflytelse på prosessen med individuelle behandlingsforløp. o) Behandlingen skal inngå i et helhetlig tilbud for den enkelte bruker og skal være koordinert og samordnet med andre offentlige helsetilbud i pasientens hjemkommune både på spesialisthelsetjenestenivå og innen primærhelsetjenesten, herunder også kommunale behandlings- og hjelpetiltak. p) Tjenesten skal ytes på spesialisthelsetjenestenivå og innfri alle lovkrav knyttet til spesialisthelsetjenesten med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Det forutsettes inngående kjennskap til lover og forskrifter som omhandler TSB og system for fortløpende implementering av nye faglige føringer eller retningslinjer fra helsemyndigheter og Helse Nord RHF. q) Myndighetskrav knyttet til diagnostisering, utredning, dokumentasjon/journalskriving, forsvarlighetsvurdering ved utskriving, epikriser, rapportering, medisinhåndtering, behandlingsplan, individuell plan og brukermedvirkning skal implementeres aktivt. Det skal foreligge prosedyrer og rutiner for dette ved den enkelte enhet. r) Når det gjelder kompetanse og bemanning skal det til enhver tid være en personalstyrke som står i forhold til antall pasienter og innhold/kompleksitet i behandlingen som er ved enhetene. Personalstyrkens formelle og faglige kvalifikasjoner, sammensetning og tilstedeværelse skal til enhver tid være i samsvar med det tilbudet enheten er dimensjonert for. Lege med spesialistgodkjenning skal ha det medisinskfaglige ansvar for initiering og oppfølging av behandling og utskrivning/overføring av pasienter. Det må være en målsetting å sikre reell tilgang på spesialistkompetanse i hvert enkelt pasientforløp. s) Det skal gis et tilbud innen familie og nettverksarbeid i samarbeid med SANKS og andre. t) Det må vurderes å etablere brukerstyrte senger/eller tilbud om hurtig innleggelse for å forhindre tilbakefall og re-innleggelser. u) Det er oppfølging etter behandling som er det viktigste tiltaket. Dette krever samhandling. Behandling i spesialisthelsetjenesten er normalt en kortere del av et langvarig behandlingsforløp. Hovedansvaret for oppfølgingen ligger i kommunens helse- og sosialtjeneste og kan skje parallelt med poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, eller 30

226 etter opphold i institusjon. Noen institusjoner har egne ettervernsopplegg. Sentralt i oppfølgingsarbeidet står etablering i egnet bolig, bistand til å skape innhold i hverdagen i form av aktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og hjelp til å skaffe seg et sosialt nettverk. Mange har også utbytte av deltagelse i selvhjelpsgrupper. Tiltak for å forebygge tilbakefall vil være sentralt. Mange av tiltakene i kommunen blir naturlig ivaretatt i samarbeid med frivillige organisasjoner. 6.3 Voksenpoliklinikkene innen PHV skal gi tilbud til pasienter med alvorlig rusproblematikk For mange pasienter med rusavhengighet kan poliklinisk behandling være til strekkelig. Nytten av rusbehandling i døgninstitusjon i TSB er best der det gis påfølgende oppfølging i form av oppfølging i kommunal regi, og eventuelt polikliniske konsultasjoner. Effektive behandlingsinnsatser i TSB svekkes dersom det kommunale tjenestetilbudet ikke er godt nok. Ved brudd i den planlagte behandlingen er det for eksempel funnet 16 ganger så høy risiko for å dø av overdose enn ellers. Ved vurdering av nytte av rusbehandling må en ta hensyn til den sammensatte problembelastningen som mange personer med rusmiddelproblemer har. Istedenfor å forholde seg til et lineært og oppdelt tjenestetilbud, som til dels preger dagens behandlingstilbud, kan det være mer relevant å betrakte behandlingsforløpene som sirkulære med flere re-innleggelser, bruk av poliklinisk behandling, flere ulike behandlingsintervensjoner, og der det må være en bredde i hva en definerer som nyttig behandling. Vurderingsteamet er porten inn i spesialisthelsetjenesten og rusbehandling. VPP/rusteamet/PUT/ruspoliklinikken bør fortrinnsvis være det første tiltaket som prøves. Tilbudet samlet sett må være tilgjengelig og fleksibelt. Målsettingene er å unngå langvarige institusjonsplasseringer/redusere antall liggedøgn, gi pasientene et differensiert og godt tilbud i nærområdet, og gi rett tiltak til rett pasient, samt å jobbe helhetlig med rusrelaterte problemstillinger fra forebygging til behandling. Utveksling av fagkompetanse og etablering av samarbeidsrelasjoner er viktig. Gjennom tilknytning til voksenpsykiatrien er ivaretakelse av psykisk helse prioritert, med tilgang til både psykologfaglig og medisinskfaglig kompetanse. Samarbeid med primærhelsetjenesten og NAV er viktig for å koordinere hjelpen til den enkelte pasient. Personalet bør ha videreutdanning innen rus og/eller psykisk helse, og skal gi tilbud til alle pasienter der det foreligger rus-, spille- og/eller annen avhengighetsproblematikk. Ulike kurs kan også være aktuelle, for eksempel har øreakupunktur vist seg å ha positiv effekt for behandling av abstinenser, uro og søvnvansker. Holdningsskapende arbeid av hjelpernes holdninger til pasienter med rusavhengighet bør prioriteres. Dette er identifisert som en av de viktigste hindringene for at denne pasientgruppen ikke får god og tilstrekkelig hjelp. Det er viktig å sørge for veiledningsarbeid internt i DPS`et overfor andre avdelinger, samt veiledere/prosesspådrivere ovenfor andre avdelinger i sykehusene og i kommunene. Tidlig intervensjon bør være en uttalt målsetning. Eksempel på forebygging kan være deltakelse og undervisning om rusavhengighet og annen avhengighetsproblematikk på ulike møter og arenaer med elever, foreldre, rådgivere i skolen, konfirmanter, vernete bedrifter etc. For pasienter med komorbide lidelser og rusavhengighet vurderes tidlig intervensjon å være av vesentlig betydning. Det bør være et sterkt fokus på barn som pårørende implementeringen av kravene knyttet til ansvaret for barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Ressursperson bør dermed utnevnes. Det å dele kompetansen mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og NAV bør være et mål. Eksempel kan være felles kurs med innleide forelesere og kontinuerlig kontakt med hverandre. 31

227 Tilgjengelighet er en viktig faktor, både i forhold til pasientene og samarbeidspartene. Det bør legges vekt på tilgjengelighet for pasientene i større grad enn tradisjonelt med tanke på åpningstider og ventetid. Særlig viktig er dette overfor de yngste pasientene. Dette anses å være et viktig virkemiddel for å unngå brudd i pasient- og behandlerrelasjonen. Det bør videre gis tilbud til pårørende uavhengig om den som har rusproblem har kontakt med DPS eller ikke. Pårørende kan ha behov for hjelp og støtte. Faste utedager i kommunene der det gis tilbud om pasientsamtaler, samt møter med samarbeidspartner. Intensjon er å møte pasienten på deres arena og å komme i posisjon overfor pasienten med all samlet kompetanse som finnes lokalt og i spesialisthelsetjenesten. Uttrykk: Det man får til nært er bra på lang sikt. Det er tross alt i nærmiljøet det skal fungere. Etablere samarbeid med fastlegekontorene rundt om i kommunene for å bedre kunne ivareta pasientens behov for koordinerte tjenester. Pasienter med rusavhengighet har mange ganger ikke fått tilstrekkelig oppfølging i forhold til somatisk helsetilstand. Det å bygge ned terskelen og gjøre spesialisthelsetjenesten mer tilgjengelig kan oppfattes som fordelaktig for pasientene. Uformelle henvendelser fra mennesker som opplever at de har et rusproblem, eller fra pårørende, venner eller arbeidsplass bør alltid tas på alvor. Slike henvendelser følges opp til det avklares om det er grunnlag for å formalisere kontakten via en formell henvisning. Fleksibilitet i forhold til behandlingstilnærminger gjennom tett samarbeid med 1.linjen. Regelmessige møter med hjelpeapparatet for å drøfte pasientenes problemstillinger, slik å kunne yte bedre og rett hjelp. Hjemmebesøk der det er hensiktsmessig. Andre ting kan være å arrangere/organisere fysisk trening for pasientgruppen, gruppetilbud med ulike temaer som for eksempel ernæring, økonomi og ADL-ferdigheter. Denne organiseringen av rustilbud i DPS kan ha stor betydning for å kunne lykkes med en helhetlig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige pasienter. DPS fremstiller her rusbehandlingen som en integrert del av den totale virksomheten, noe som fører til at avhengighetsproblematikk har et betydelig fokus i alle avdelinger og hos alle behandlere. VPP/rusteamet bør delta i felles inntaks- og behandlingsmøter og delta i fellesundervisning med de øvrige ansatte. Dette blir vurdert til å ha betydning for å sikre tverrfaglighet i behandlingen. Tett dialog og faste møter med de øvrige avdelingene eks. døgnavdelingen, fører til at VPP/rusteamet kan holde seg oppdatert på det som skjer i øvrige avdelinger og kan vurdere innholdet i tilbudet til den enkelte pasient med rusproblematikk. Felles forståelse av at kunnskap om hva andre avdelinger kan bidra med er av betydning i vurderingen av et pasientforløp. Man kan dermed si at DPS er selvhjulpen i en tiltakskjede som krever tilstedeværelse av ekspertise innenfor flere fagfelt. Distriktspsykiatriske sentre er en nøkkelstruktur for videre utvikling av TSB tilbudet i foretaket. Mer fleksible behandlingstiltak og evt. tilbud om brukerstyrte plasser, er aktuelle tiltak for å fange opp personer med samtidig rusproblemer og psykiske lidelser. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som et av flere mulige behandlingstilbud, må videreutvikles for å sikre likeverdig og rask tilgang til hjelp. De gode erfaringene fra forsøket med koordinerende tillitsperson skal spres. Tiltaket bør og kan iverksettes snarest. Poliklinisk behandling er basis for all behandling innen TSB. I et nært samarbeid med hjemkommune ønskes etablert et poliklinisk tilbud for alle TSB-pasienter, nærmest mulig hjemsted. Innleggelse i døgnavdeling skjer som en nødvendig forsterking av poliklinisk behandling. Behandling med høyere intenstistet kan skje ved innleggelse med et samarbeid med hjemkommune. 32

228 Poliklinisk behandling innebærer utredning, vurdering og behandling av rusrelaterte problemer uten innleggelse. Tilbudet består av individuelle samtaler og gruppebehandling, og noe ambulerende virksomhet. Det må i første omgang etableres et rusbehandlingstilbud ved VPP- ene i Alta, Hammerfest og Kirkenes, deretter ved VPP- ene i Tana og Lakselv. Rusteamet tilnyttet VPP i Alta er i drift siden høsten Det er også et PUT- team i Karasjok, som har arbeidet med rusproblematikk i mange år. Mosjøen DPS har gitt rusbehandlingstilbud ved VPP i mange år, med godt resultat. VPP`ene må derfor styrkes med flere stillinger, og det er nødvendig at de har kompetanse innenfor rus. I forbindelse med videreutvikling og ny organisering av klinikk psykisk helse og TSB arbeides det med å etablere ambulante akutteam. Teamene skal blant annet inneha ruskompetanse og behandle pasienter med alvorlig rusproblematikk. I Se meg står det at en stor del av pasientene som legges inn i somatiske avdelinger og ved akuttavdelinger innen psykisk helsevern, har til dels omfattende rusrelaterte sykdommer. Derfor er det behov for tettere samarbeid mellom TSB og de øvrige tjenestene i spesialisthelsetjenesten. Omtrent 30 % av pasientene innen TSB fikk enten samtidig, før eller etter behandlingen, også behandling innen PHV for sine psykiske lidelser. Tall for 2011 fra NPR viser at et betydelig antall pasienter med rusproblemer som bidiagnose, ble behandlet innen PHV med en psykiatrisk hoveddiagnose. Strukturen på TSB tjenestene bør derfor samordnes med strukturen for tjenester innen psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester. Slik at tilbudet er tilpasset pasientene med sammensatte problemer. Avhengighetssykdommer og psykiske lidelser har mange felles behandlingsmetoder og teknikker. Kompetanse om psykiske lidelser er viktig nøkkelkompetanse for begge områder. Derfor er det hensiktsmessig at disse to tjenestene knyttes tettere sammen. I 2012 fikk totalt 127 finnmarkinger døgnbehandling ved Finnmarksklinikken, UNN og hos de private. 42 pasienter (på 12 plasser) fra Finmark ble behandlet i eget foretak (FKL), 39 ved UNN HF og 46 pasienter i private rustiltak. Erfaringer viser at det er behov for flere døgnplasser i tillegg til mer polikliniske behandling. Det bør etableres en avrusnings, utredning og korttidsbehandlingsenhet i Alta, i samme bygning som spesialistpoliklinikken med bl.a. indremedisiner, VPP, døgnavdeling innen psykisk helse, sykestuesenger og legevakt. Dette vil gi mulighet for faglig samarbeid. Det er satt av kr. 100 mill for utbygging i tilknytning til Alta helsesenter i Alta. Helse Nord RHF satte av beløpet i investeringsbudsjettet, i forbindelse med flytting av senger fra Jansnes (en døgninstitusjon innen PHV). Det foreslås å etablere en døgnavdeling med i alt 8 senger. TSB bygges i nær tilknytning til utvidelse senger innen PHV i Alta, som følge av nedleggelse av døgnenheten Jansnes. Her vil en rekke stabs og fagressurser kunne benyttes felles. De samme gjelder felles møte og aktivitetsarealer med PHV og TSB postene. 6.4 Anbefaling om å etablere et døgnbehandlingstilbud i Alta Det anbefales å etablere totalt 8 plasser som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser. Det vises til rusenheten i Mo i Rana med samme antall plasser som er foreslått i Alta, og deres måte å arbeide på. De tenker utskrivning allerede ved innskrevning av pasientene med tett kontakt opp mot kommunene. De har en holdning/mål til å gi alle TSB pasienter behandling, uansett avhengighet. Pasientene lager maten ved institusjon, da erfaringer viser at denne pasientgruppen ofte mangler ferdigheter i dagligdagse gjøremål. Rusenheten hadde i fjor 74 pasienter til behandling med samlet 33

229 liggedøgn Gjennomsnittelig liggedøgn blir 38 dager for Gjestepasientkostnadene på Helgelandssykehuset HF har gått ned etter at rusenheten ble etablert. De behandler mange pasienter på kort tid. Mo i Rana er den døgninstitusjon som desidert behandler flere pasienter med færre liggedøgn enn både UNN og FKL. Behandlingstilbud til yngre pasienter med ruslidelser Aldersgruppen skal primært være til pasienter i aldersgruppen fra år, med ruslidelser i form av blandingsmisbruk, bruk av illegale rusmidler, eller medikamentavhengighet. Det er viktig å understreke at enheten skal være en generalist som må vurdere inntak av også annen alder og problematikk, der det vurderes som hensiktsmessig og faglig forsvarlig. Som vist tidligere i rapporten mangler Helse Finnmark rustilbud til den yngre befolkningen. Derfor har mange yngre fått behandling utenfor eget helseforetak. Tidsrammen for innleggelse er opp til 10 uker. Avrusningstilbud Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte bruk av rusmidler. Avrusning innebærer avgiftning fra rusmidler og samtidig behandling av abstinenssymptomer, både medikamentelt og psykososialt. Planlagt avrusning har vært en flaskehals for å komme i behandling. Det er et mål at det skal være tilstrekkelig avrusningskapasitet slik at elektiv behandling ikke forsinkes unødig. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avslutting av rusmiddelbruken og å forebygge og lindre abstinensplagene. Avrusning kan både finne sted poliklinisk og ved innleggelse på institusjon og kan skje både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Avrusning er sjelden aktuelt som et enkeltstående tiltak og bør oftest skje i tilslutning til videre oppfølging og behandling. Det kan være skadelige konsekvenser av isolert avrusning ved opiatavhengighet ved at pasienten mister sin toleranse for opiater og dermed står i økt fare for å ta overdose rett etter en avrusning I 2012 var det ved UNN 16 finnmarkspasienter med samlet liggedøgn på 486 som ble behandlet på av avrusning/utredningsavdelinger. To avrusningsplasser ved enheten i Alta vil sannsynligvis dekke opp behovet for avrusning i Helse Finnmark. Disse avrusningsplassene skal i tillegg til eventuelt videre døgnopphold på enheten i Alta og på Finnmarksklinikken, også brukes til pasienter som skal videre til andre institusjoner både i eget foretak, og offentlige og private utenfor fylket. Avrusning kan også ses som en del av behandlingsforløpet der det etterpå eller i forkant kan være behov for poliklinisk behandling innen TSB eller psykisk helsevern. Dette under forutsetning av at det er tilstedeværende, god og tverrfaglig kompetanse, som kunne ivaretatt disse pasientene. Krise og akutt, spesielt for kjente og yngre med bl.a. ROP pasienter Målgruppen som Alta skal gi et tilbud til er de med blandingsmisbruk, stoffmisbruk, medikamentavhengighet og de personer med ROP - lidelser. Igjen er det viktig å ta med dette med generalist begrepet. Det er viktig at enheten jobber tett sammen med pasienten, hjemkommunen og DPS`ene - både døgnenhetene, poliklinikkene de ambulante akutteamene rundt om i fylket, da disse pasientene som oftest trenger tett oppfølging. Poliklinisk virksomhet bør ses som en del av behandlingskjeden til pasienten. De fleste pasienter som henvises til TSB sliter med både alvorlig rusproblematikk og psykiske vansker. For å behandle disse lidelsene må de brukes evidensbasert og teoretisk kunnskap fra blant 34

230 annet psykiatri og psykologi samt fra de sykepleie- og sosialfaglige fagområder. Behandlingen må baseres på nasjonale faglige retningslinjer for ROP - lidelser, samt andre retningslinjer og veiledninger for behandling av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Behandlingen må også bases på erfaringer fra klinisk arbeid som sammen med innspill fra pasientene forsøkes integrert i klinisk forståelse og praksis. Utredning og kartlegging for å avklare videre behandlingsbehov. Målet er å utrede behandlingsbehov og/ eller stabilisere for annen behandling/ oppfølging. I samarbeid med bruker søker vi å komme fram til hvilket behandlingstilbud som er det rette etter endt opphold. Det skal tilbys utredning/kartlegging og stabilisering til rusavhengige over 18 år. Enheten i Alta skal være en korttidsavdeling, der videre behandling på spesialisthelsetjenestenivå og/eller kommunehelsetjenestenivå derfor blir ekstra viktig. Avdelingen tar imot personer med sammensatt problematikk og utreder rusproblematikk samt en rekke faktorer knyttet til psykisk, fysisk og sosial fungering. Det er ønskelig primært å gi et tilbud til personer der rusproblematikk er dominerende, og psykiske problemstillinger ikke blir vesentlig hinder for å delta aktivt under oppholdet. Innleggelse fordrer at personen selv ønsker å gjøre noe med sin situasjon, og at vedkommende kan nyttiggjøre seg et opphold innenfor seksjonens relativt åpne rammer. Poliklinisk utredning bør være forsøkt/ vurdert før innleggelse. Metoder og tilnærming skal være basert på tverrfaglighet. Dette ivaretar helhetsperspektiv som godt grunnlag for videre oppfølging og behandling. Viktige elementer er bruk av anerkjente utredningsverktøy, målrettet miljøterapi, grupper og individuelle samtaler. Kognitiv terapi, løsningsfokusert terapi, narrativ tilnærming, endringsfokusert rådgiving, ressurskartlegging samt relasjons- og motivasjonsbygging er viktige redskaper. Viktige målsetninger med utredningen er å avdekke omfang av rusmisbruk, samt eventuelle somatiske eller psykiske lidelser, i tillegg til å antyde omfang og nivå på videre behandlingsbehov. Utredningen ender opp i en sluttfase der observasjoner, funn og testresultat oppsummeres og kommuniseres videre gjennom epikrise og eventuelt psykolograpport, i tillegg til i samarbeids- /ansvarsgruppemøter. Øvrige sentrale tema under behandlingsforløpet er: Stabilisere døgnrytme Stabilisere emosjoner Utforsking av ambivalens Motivasjon og sårbarhet Identitet og selvbilde Ressurser og styrking av mestringstillit Gjøre tilgjengelig for endring Bevisstgjøring på egne valg Brudd med tidligere rusatferd og miljø Fysisk aktivitet Tilrettelegging for kulturelle/åndelige inntrykk 35

231 Det skal også gis tilbud om behandling under soning. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp om befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter. Det er viktig at de ansatte har kompetanse innen rus og psykiatri problematikk (ROP lidelser). Det bør også vektlegges at avdelingen i Alta har noen personell med samisk språk- og kulturforståelse. 6.5 Videreutvikle TSB tilbudet i Karasjok Finnmàrkku Klinihkka/ Finnmarksklinikken Tilbudet i Karasjok skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Tilbudet skal sees i sammenheng og samarbeid med SANKS og Samisk helsepark. I tillegg til å ha fokus på den samiske pasienten og befolkningen, skal Finnmarksklinikken gi tilbud om utredning, kartlegging og behandling av rusavhengige fra 18 år, både menn og kvinner. Klinikken vil ha spesiell vekt på alkoholavhengighet med tilleggsproblematikk som for eksempel medikamentavhengighet og lettere psykiske lidelser. Det skal også gis tilbud om behandling under soning. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter. Det er nødvendig med samisktalende personell så langt det lar seg gjøre. Fortrinnsvis er det ønskelig med kompetanse innen rus, og helst også psykiatri (ROP lidelser). Samt kompetanse innen samisk kultur og språk. Det foreslås samlokalisering av rus og psykiatri på samme område (Ravdojok). Det foreslås videre at hovedbygget ved FKL bygges ut slik av det kan etableres 8 TSB behandlingsplasser her, og at de 4 nasjonale sengene som er innen psykisk helse flyttes fra Lakselv til nye Finnmarksklinikken. Samt 2-4 ekstra senger innen PHV. Til sammen plasser fordelt på 2 enheter. Dette framstår som en framtidsrettet og faglig interessant modell som kan styrke begge fagfelt. Modellen forutsetter da at de to enhetene en for rus og en for psykiatri balanserer størrelsesmessig og at de avgrenses i forhold til hverandre med plassering i to atskilte bygg/fløyer. All døgnbehandling skal gis i hovedbygget, så ut fra denne modellen må det bygges 2 enheter/fløyer tilknyttet hovedhuset. Her er fra tidligere administrasjon, kontorlokaler, kjeller med vaskerom, aktivitetsrom og tv stua, og nytt kjøkken, spisesal og fellesrom fra høsten Resterende arealer på hovedbygget må renoveres når foreslått hovedbygg bygges ut. Paviljongene må renoveres dersom de skal benyttes til for eksempel familie og pårørende, til å drive lærings- og mestringssenter og poliklinikk. I forbindelse med boligdelen tilknyttet Finnmarksklinikken er det satt av kr. 25 millioner i på vente av pågående utviklingsarbeidet jf. styresak 89/2012. Ut fra ulike behov for behandlingstilbud for psykiatriske pasienter og pasienter med rusproblemer vil det være behov for atskilte turnuser ved drift av 2 enheter. Det vil likevel være mulig å samordne turnusen på natt, helg, høytider og sommer. Dette vil redusere behovet for totalt antall ansatte innen disse enhetene. I tillegg kan miljøterapeuter i turnus ved Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) kunne benyttes både på begge enhetene ved ledig kapasitet, både ved høytider og ferieavvikling om sommeren. Dette vil redusere vikarutgiftene ved begge enhetene. Lokalene i Lakselv eies av Helse Finnmark men det kjøpes fellestjenester fra Porsanger kommune som vann, avløp og renovasjon, kjøkken og tekniske tjenester. I tillegg har SANKS utgifter til elektrisitet, vaktmestertjeneste og renhold. Ved samordning av drift med nye Finnmarksklinikken i Samisk 36

232 helsepark vil en anta at det er mulig å oppnå større besparelser ved felles (egen) drift av kjøkken, tekniske tjenester og administrative stillinger eksempelvis knyttet til resepsjons- og sentralbordtjenester, økonomifunksjoner osv. Modellen vil åpne for en mer effektiv utnyttelse av økonomiske og personellmessige ressurser. 7 Konklusjon All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være polikliniske tilbud. I løpet av 2012 forbrukte Finnmarkingene oppholdsdøgn, som var fordelt med ved Finnmarksklinikken, 2156 ved UNN og 5804 oppholdsdøgn ved de private institusjonene. Dette utgjør grovt regnet ca 30 døgnplasser. Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Det er meget viktig med en kort vei mellom TSB og psykisk helse, for å unngå brudd i behandlingsforløpet. Det er også viktig med en erkjennelse at begge fagfelt har særoppgaver og spesial kunnskap for hver sine fagfelt. Det forutsettes en tydeliggjøring av det spesifikke ved behandling av TSB og avhengighetsproblematikk i et ledelse - og fagutviklingsperspektiv. Pasientene skal ikke bli kasteballer mellom TSB og PHV. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Samarbeidet mellom TSB og psykisk helse skal styrkes uavhengig av hvordan enhetene er organisert. Når det gjelder organisering av en helhetlig TSB modell har ikke arbeidsgruppen konkludert, men skissert tre alternative forslag: 1. FKL og døgn Alta (rusenhet) kan organiseres som to enheter i en rusavdeling, sammen med vurderingsteamet. 2. FKL underlegges samisk helsepark, mens døgn Alta underlegges DPS et. 3. Rusenhetene, inkludert polikliniske rusteam, vurderingsteamet, og begge døgnpostene utgjør en rusavdeling i RoP-klinikk. Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Døgntilbudet består i dag av 12 døgnplasser, og som er lokalisert til Finnmarksklinikken. Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. 37

233 - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 38

234 Referanser o Forskningsrådets evalueringsrapport (2009) o Helse Finnmarks nettside: Pasient Behandling Klinikk psykisk helsevern og rus Finnmarksklinikken Døgnavdeling Finnmarksklinikken Poliklinikk Finnmarksklinikken o Meld. St. 16 ( ) Melding til Stortinget Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 8.april 2011 (Regjeringen Stoltenberg II). o Meld. St. 30 ( ) Melding til Stortinget Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping. Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 22. juni 2012 (Regjeringen Stoltenberg II). o o Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer ned samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP lidelser. Sammensatte tjenester samtidig behandling. IS Nasjonale Faglige retningslinjer Helsedirektoratet 03/2012. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) «og bedre skal det bli!» Sosial- og helsedirektoratet, oktober o Prioriteringsveileder IS-2043 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 12/2012 Helsedirektoratet o o o Regionale helseforetaket sin hjemmeside Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) nettside St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Det kongelege Helse- og omsorgsdepartement 19. juni 2009 (Regjeringen Stoltenberg II). o UNN HF nettside: Klinikker - Rus og spesialpsykiatrisk klinikk - Avrusing og utredning - Ruspoliklinikken - KoRus Nord - ReStart - Nordlandsklinikken - Færingen o Veileder IS-2076 I lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid Sammen om mestring. Helsedirektoratet, Veilederutkast 30. august

235 Vedlegg MANDAT - Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark Utarbeidet av: Godkjent av: Dato og signatur: Ansvarlig for prosessen: Adm. direktør Hans Petter 19. februar 2013 Fundingsrud Bakgrunn I arbeidet med Strategisk utviklingsplan i Helse Finnmark er det opprettet et delprosjekt som heter Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den forbindelse er det bestemt å arbeide med satsingsområdet: Modell for et fremtidig tilbud innen TSB i foretaket (1). Pågående arbeid med prosjektet Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark, har et klart grensesnitt mot strategisk utviklingsplan og arbeidet med modell for et fremtidig tilbud innen TSB i helseforetaket, og vil i det videre arbeidet sees i sammenheng. Mennesker med rusproblemer er ulike som befolkningen ellers. Behovet for hjelp og støtte varierer mye, både individuelt, mellom aldersgrupper og når det gjelder tilleggsproblemer. Mange som har alkoholproblemer kommer seg ut av problemene ved egen hjelp eller med litt hjelp fra andre. Amerikanske helseundersøkelser kan tyde på at det samme gjelder for personer med narkotikaproblemer. Noen lever med rusproblemene uten behandling. Mange har moderate til alvorlige rusproblemer og trenger sammensatt og samtidig hjelp fra en rekke tjenester over flere år (3). Rusbehandling er en del av de regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester innen rusbehandling. Med rusreformen ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere overført til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004 (7). De regionale helseforetakene skal sørge for tilgjengelige poliklinisk behandling, dag - og døgnbehandling innen TSB. I døgnbehandlingen skal det inngå tjenester for avrusning, stabilisering og utredning, og kort- og langtids døgnbehandling med varighet over et år. I tillegg skal det gis tilbud om LAR behandling (legemiddelassistert rehabilitering)(3). Behandlingstilbudet til rusavhengige innen TSB består av en rekke metodiske innretninger basert på kognitive/psykologiske, sosialpedagogiske/læringspedagogiske eller mer helserelaterte metoder. Det samiske samfunn Undersøkelser viser at den samiske befolkningen har et lavere alkoholforbruk enn den norske. SAMINOR - undersøkelsen viste at andelen av totalavholdende var en del høyere blant samiske menn og kvinner enn hos norske. Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uken var lavere blant samer enn hos andre grupper. Mønsteret med lavere alkoholbruk var mer markant hos samiske kvinner enn hos samiske menn. Det var flest totalavholdende blant de eldste(3). Ung i Nord-undersøkelsen viste at samisk ungdom er mindre involvert i alkoholbruk enn annen nordnorsk ungdom. Bare 4 prosent av samisk ungdom har prøvd narkotika, mot 11 prosent av annen nordnorsk ungdom. Det finnes ingen informasjon om illegal bruk av legemidler og doping i den samiske befolkningen(3). Rusmiddelbruk og rusproblemer i det samiske samfunnet er lite dokumentert, og det foreliggende kunnskapsgrunnlaget er ikke oppdatert. En helse- og levekårsundersøkelse blant befolkningen i Nord- Norge og Trøndelag i regi av Senter for samisk helseforskning, skal kartlegge risikofaktorer, sykdommer, psykisk helse og rus(3). 40

236 Tilnærmingsmåten i tradisjonelle behandlingsformer kan oppleves fremmed og virke skremmende for mange samiske pasienter. Det er derfor viktig at det tas hensyn til samisk språk og kultur for å nå ut til samer som har et rusproblem. Tilbud for de som sliter med en kombinasjon av rusutfordringer og psykisk sykdom må sikres. Kompetansen om samisk rusomsorg i psykisk helsevern må overføres til behandlende institusjoner og kommuner, for å sikre at samiske pasienter kan ivaretas på en god måte. Psykiske helseproblemer og rusproblemer henger ofte sammen(3). En god rusomsorg for samiske pasienter inkluderer også god oppfølging etter behandling, av personell med kompetanse i samisk språk-og kultur. Ved oppbygging av samisk språk-og kulturkompetanse i rusomsorgen, kan det være nyttig å benytte kompetansen som er bygd opp innen psykisk helsevern til samiske pasienter(3). Både kommuner og spesialisthelsetjeneste bør tilrettelegge for kultursensitiv og språklig tilpasset behandling. Man må se på alternative måter å jobbe på for å nå ut med tilbud til flest mulig. Utbygging av for eksempel ambulant poliklinisk behandling kan være en vei å gå. Det betyr å rekruttere personell som har kompetanse i samisk språk og kultur til rusomsorgen, men også styrke kompetansen i og om samisk språk og kultur blant alle i hjelpeapparatet (3). Samiske pasienter har rett til et likeverdig behandlingstilbud som tar utgangspunkt i samisk språk og kultur. Et godt tilbud til samiske brukere forutsetter kompetanse i samisk språk og forståelse for samisk samfunnsliv. Vi vet at kompetansen om samisk språk og kultur varierer. Slik kompetanse bør etterspørres ved rekruttering av personale som skal arbeide med samiske brukere. Her spiller utdanningsinstitusjoner en stor rolle (3). TSB tilbud i Helse Finnmark Finnmarksklinikken I Helse Finnmark er det en rusinstitusjon, som er Finnmarksklinikken (heretter forkortet til FK). Klinikken har 12 døgnplasser. Finnmarksklinikken er vurderingsenhet for vurdering av TSBhenvisninger i Helse Finnmark. Budsjettet 2012 for Finnmarksklinikken (eks. gjestepasienter)var på kr Over år har Finnmarksklinikken hatt utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering av spesialister. Det har vært inngått langsiktige ambuleringsavtaler med spesialister. Bemanningen av annet helse- og sosialfaglig personell har vært god. Det har over år vært en lekkasje av kjøp hos private og kjøp av døgnplasser fra andre regionale helseforetak. I 2011 hadde Helse Finnmark gjestepasientutgifter knyttet til TSB på kr og for 2012 ble det kjøpt utenfor eget foretak for kr Det ble kjøpt behandling utenfor Helse Finnmark i 2012 for mer enn Klinikk for psykisk helsevern og rus, TSB hadde i budsjett. Brannen ved Finnmarksklinikken førte til redusert kapasitet, og et større behov for å kjøpe alternative behandlingsplasser. Til sammenligning har FK et budsjett for 2012 på rundt 13 millioner totalt. De største kommunene i Finnmark henviser i svært liten grad sine pasienter til Finnmarksklinikken. Av til sammen 176 henvisninger til klinikken i 2011 var det kun 30 henvisninger fra Alta, Hammerfest og Sør-Varanger til sammen 1. I 2012 fikk 68 pasienter behandling av totalt 129 innleggelser ved Finnmarksklinikken, hvor 7 var fra Hammerfest, 8 fra Alta og 2 fra Kirkenes (tall hentet fra DIPS). Gjennomsnittlig oppholdstid var 31,75 dager. Det er knyttet usikkerhet til gjennomsnittlig oppholdstid. I 2009 var det 84 innleggelser ved Finnmarksklinikken (8). Flere pasienter kan ha flere innleggesler. I 2012 var det 117 innleggelser ved FK. Flere pasienter har flere innleggelser som en del av planlagte behandlingsforløp. 2 senger benyttes til brukerstyrt oppfølging. 1 Tallet er ikke kvalitetssikret. 41

237 I 2010 var det 90 utskrivninger ved klinikken (9). Finnmarksklinikken hadde for 2010 en andel med hovedtilstand-f10 Alkohol på 60 % av alle opphold % F 15 andre simulanter og 14,4 % for F 19 multiple stoffer eller andre psykoaktive stoffer. Total andel F 10 til F 19 var på 94 % (9). Hoveddiagnosen for 60 % av alle opphold er alkoholavhengighet (9). I 2011 hadde FK et belegg på 89,8 %, tilsvarende totalt 3669 liggedøgn. I 2012 var belegget på 87,4 % med 3565 liggedøgn. I 2012 var det 119 utskrivninger fra FK. Finnmarksklinikken hadde en andel med hovedtilstand-f10 alkohol på 48 %. F-12 cannabinoidavhengighetssyndrom 9,4 %. F-13 avhengighetssyndrom som skyldes sedativa og hypnotika (medikamentavhengighet) 3 %. F-15 andre stimulanter 6 %. F-19 Avhengighetssyndrom som skyldes flere stoffer 33,6 %. Det er få LAR pasienter fra Helse Finnmark som er registrert i Norsk pasientregister (NPR). Det er også svært liten poliklinisk aktivitet innen TSB i Helse Finnmark. Klinikken har hatt flere meldte tilsyn fra Helsetilsynet i Finnmark, med tildels alvorlige avvik. Avvikene handler om utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet, som manglende styringssystem for å sikre at tilstrekkelig tverrfaglig spesialisert utredning, behandling og utskrivning utføres forsvarlig, og dokumenteres i journal. Avvikene vedrørende poliklinikk er ikke lukket. I TSB generelt er det dårlig datagrunnlag. Det er vanskelig å si noe om forbruk over år ved FK, når det gjelder bruk av plasser, oppholdstid, antall, re - innleggelser, diagnoser, antall pasienter og hvem det er som henviser til Finnmarksklinikken. Det anslås at det per år er om lag pasienter som får behandling ved Finnmarksklinikken hvert år. Behovet for et mer helhetlig og fleksibelt tilbud er nok langt høyere. Spesielt gjelder dette for unge rusmiddelavhengige med behov for lengre opphold i institusjon. Målsetting Å sikre at befolkningen i Finnmark får spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er differensiert, av god kvalitet, likeverdig, tilgjengelige helhetlig, sammenhengende og som er tilpasset pasientenes behov. Tilbudet til den samiske befolkningen skal vektlegges og ivaretas, gjennom økt kunnskap og kompetanse i samisk språk og kultur. Årsaker til igangsetting av arbeidet utfordringer Det er flere årsaker til at det skal utarbeides en modell for et fremtidig TSB tilbud i Helse Finnmark, som: Styrke det samlede tilbudet innen TSB, for å nå målsettingen. Bedre tilgjengeligheten til TSB, ved å redusere ventetider for igangsatt behandling. Det må sikres høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling, rehabilitering og ved uskriving og sårbare overganger for pasienter med rus og andre avhengighetslidelser. Tilpasse tilbudet til det reelle behovet. Unngå lekkasje av pasienter ut av Finnmark. Tilbudet i foretaket må være så godt at pasienter velger å få behandling så nært der de bor. Distriktspsykiatriske sentre (DPS-ene) må i større grad ha en sentral funksjon for videre utvikling av spesialisthelsetjenester ved rus- og avhengighetslidelser. Studier fra Europa og USA viser at psykiske sykdommer og rusproblemer ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig rusproblemet er, jo høyere er forekomsten av psykiske sykdommer, og omvendt. Personer med narkotikaavhengighet har høyere forekomst av psykisk sykdom enn personer 42

238 med alkoholavhengighet. Personer med schizofreni og bipolar sykdom har en spesielt høy forekomst av rusproblemer(3). Behov for å bedre samhandling med pårørende og kommuner og innad i spesialisthelsetjenesten. Det er i tillegg behov for å tydeliggjøre ansvaret mellom nivåene. Arbeidsgruppen mandat/følgende oppgaver skal besvares: 1. Definere, avklare og skape felles forståelse for oppdraget. 2. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet og fordele oppgaver i gruppen. Arbeidsgruppen organiserer selv arbeidet og må gjerne opprette undergrupper. 3. Kartlegging og analyse: a. Kartlegge dagens TSB tilbud ved Finnmarksklinikken, utredning, behandlingsmetoder, diagnoser, oppholdstid, utskriving og vurdering av kvalitet og resultat i forhold til behandlingstilbudet. b. Kartlegge kjøp fra private og fra andre regionale helseforetak de siste tre år, hvem henviser, hvor kommer pasientene fra, oppholdstid, diagnoser, samhandling med hjemkommune. c. Kartlegge dagens tilbud og komme med forslag til organisering av TSB tilbudet til samiske pasienter. 4. Planlegge- og komme med forslag om etablering av TSB tilbud, dimensjonering, organisering, vaktordning, arbeidstidsbestemmelser, finansiering og arbeidsmåte, herunder beskrive samhandling med andre, jf mål og utfordringer. 5. Utrede og komme med anbefaling om hvordan de distriktspsykiatriske sentre DPSene/SANKS og TSB kan samarbeide om felles pasienter. I tillegg utrede hvordan DPSene/SANKS i større grad kan videreutvikle spesialisthelsetjenester for pasienter med rus- og avhengighetslidelser. 6. Det skal gjøres en evaluering for 2012 av alle vurderinger av henvisninger til FK, hvem vurderer, hvordan sikres et helhetig pasientforløp for alle vurderte henvisninger. I arbeidet skal veileder for vurdering av henvisning til TSB (IS-1505) gjelde/brukes. 7. Det skal gjennomføres en brukerundersøkelse for henvisere i aktuelle kommuner. 8. Definer kompetansebehov og behov for spesialistkompetanse ved tilbudet (ene). Hvordan rekruttere og bidra til etablering av legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin innen TSB i Helse Finnmark. 9. Komme med konkrete forslag til tettere og bedre samarbeid mellom TSB og de øvrige tjenestene innen spesialisthelsetjenesten 10. Definer samarbeid med kommunene og evt. å utarbeide gode rutiner for samarbeidet. 11. Definere en helhetlig TSB modell i Helse Finnmark. 12. Definere fremtidig behov for TSB, herunder å beskrive og analysere for innleggelser fremover i tid. 13. Vurdere og eventuelt å etablere en ny rusbehandlingsenhet i Alta, jf. mandat for prosjekt Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark (16). 14. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av TSB tilbudet i Samisk helsepark (16). 15. Redegjør for utvikling av, og dagens økonomiske situasjon for økonomiske konsekvenser som følge av alternative modeller. 16. Beskrive og komme med anbefalinger til evt. nye etableringer. 17. Det foreslås at det utredes flere alternative modeller for TSB tilbudet i Helse Finnmark. Arbeidsgruppen skal levere en innstilling med anbefalinger/rapport om de fremtidige TSB modellene innen frist satt i milepælplan. 43

239 Finnmarkingers forbruk av tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) - offentlig og privat rusbehandlingstilbud Her vises ulike tabeller i forhold til Finnmarkingers forbruk av TSB døgntilbud, både privat og offentlig i Datagrunnlaget er ulike rapporter fra pasientdatasystemet DIPS. De første tabellene vil vise forbruket ved offentlige institusjoner, herunder UNN og FKL. Deretter forbruk/kjøp av avtaleplasser fra private aktører med oversikt om samlet- og gjennomsnittlig liggedøgn. Tabell 1: Finnmarkspasienter behandlet på de ulike avd. ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN i Merknad: 6 pasienter av de 39 påbegynte behandling i slutten av 2011 og avsluttet behandlingen i Kilde: Rapport D-1979 i DIPS. Behandlingssted Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN HF Antall pasienter Antall liggedøgn Avrusning og utredning ReStart Færingen Nordlandsklinikken avrusning Nordlandsklinikken døgn Sum Tabellen viser at det er 39 finnmarkspasienter som fikk behandling ved de ulike rusavdelingene ved UNN. Sum liggedøgn var 2156 med en døgnpris på kr. 4650;- i inntektsmodellen. Nedenfor forklares fordelingen av liggedøgn og utgifter per avdeling ved UNN. I 2013 er døgnprisen i inntekstmodellen ved UNN på kr.4800;-. Til sammen har 16 pasienter vært på avrusning ved de to avdelingene i Narvik og Tromsø. Ut fra antall liggedøgn 486 vil det utgjøre to hele sengeplasser. Avrusning er et rustilbud som mangler i Helse Finnmark. ReStart og NKL døgn har gitt tilbud til 18 pasienter med hele 1291 liggedøgn. Disse to avdelingene og FKL behandler samme målgruppe. 5 finnmarkspasienter har vært på Færingen med til sammen 379 liggedøgn. Oppholdslengden er oftest lengre og behandlingsfilosofien annerledes enn de øvrige døgnavdelingene. Helse Finnmark mangler rustilbud til den yngre befolkningen som trenger litt lengre tids behandling. 1/3 av finnmarkspasientene vært i behandling ved de ulike avdelingene ved UNN. Flere av disse pasientene hadde sannsynligvis kunnet fått tilbud i eget foretak ved FKL eller kanskje i DPS døgnavdeling. Tabellen sier ikke noe om poliklinisk aktivitet. Så det er vanskelig å si om noen av pasientene i stedet hadde kunnet profitert i poliklinisk behandling ved ruspoliklinikken eller på DPS nivå i eget helseforetak. Helse Finnmarks manglende tilbud til de rusmiddelavhengige kan være en årsak til at pasienter velger behandling utenfor eget helseforetak. En annen årsak kan være pasientens rett til å velge behandlingssted og vurderingsteam, også kalt fritt sykehusvalg jf. En annen ting kan være vurderingsteamets vurdering av henvisninger. 44

240 Tabell 2: Antall finnmarkspasienter behandlet på de ulike avd. ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN HF og FKL i fordelt på kommunetilhørighet inndelt i Vest, Midt og Øst Finnmark. Kommuner Avrusning/ utredning ReStart Færingen Avrusning NKL Døgn NKL SUM UNN SUM FKL Alta Båtsfjord Gamvik 1 1 Hammerfest Hasvik Karasjok Lebesby Loppa Måsøy Nesseby Nordkapp TOT- Porsanger Sør- Varanger Tana Vadsø Vardø 4 4 SUM Her vil man se på kommunetilhørighet inndelt i Vest, Midt og Øst Finnmark. Totalt var det 81 pasienter som fikk behandling, hvorav 43 fra Vest, 14 fra Midt og 24 fra Øst. Som vist i tabellen er det ca. 50 % av pasientene som er fra vest, 30 % fra øst og 20 % fra midt. Dette samsvarer i forhold til befolkningsmengden i Finnmark. ALT Tabell 3: Antall finnmarkspasienter behandlet i private TSB institusjoner 2011 og 2012 fordelt på kommunetilhørighet og liggedøgn. Antall Finnmarkspasienter behandlet hos private TSB institusjoner = 35 stk = 46 stk. Sigma Nord BUE stiftelsen Fossen Rusbehandl. Fossumkollektivet Finnmarkskollektivet Risby Tyreli Kommuner Alta Båtsfjord Tana 1 Kautokeino 1 Hammerfest Karasjok 1 1 Lebesby Nordkapp

241 Porsanger 1 Sør-Varanger Nesseby 1 Vadsø 2 1 Vardø 2 3 SUM Sum liggedøgn Gj.sn. liggedøgn Som vist i tabellen ser man at det er kjøpt mange plasser av de private aktørene. 46 pasienter i 2012 fikk behandling ved privat TSB og 35 i Det er en økning på 1 år med 11 pasienter. Antall pasienter som fått behandling ved Sigma kontra andre avtaleinstitusjoner, er mer enn dobbelt så mange med 24 av totalt 46 i 2012 (21 av 35 i 2011). Sigma Nord gir blant annet tilbud til alkoholiker og de med blandingsmisbruk. Denne målgruppen gir også Helse Finnmark tilbud til ved egne DPS`er og på FKL, både som poliklinisk- og/eller døgnbehandling. I 2012 kjøpte Helse Finnmark HF 1918 liggedøgn ved Sigma Nord AS for nærmere 5 millioner kroner. Dette var under den gamle rammeavtalen med 36 plasser og med lavere døgnpris. Helse Nord RHF har tidligere i år inngått ny rammeavtale med Sigma Nord med 42 plasser med en døgnpris som varierer fra kr avhengig av tjeneste. I den nye avtalen inngår nå avrusning som et tilbud. Flere yngre pasienter (18-25 år) ønsker seg som oftest til de institusjoner som har lengre behandlingstid, ofte basert på kollektiv tenking. De trenger som regel habilitering, ikke bare rehabilitering. 22 finnmarkspasienter var hos private aktører som har lengre tids behandling (6-12 måneder). Det vil si omtrent halvparten av alle pasientene. Som kjent mangler Helse Finnmark kollektivtilbud/lengre tids rusbehandling. Til sammen utgjør kjøp fra private 4383 liggedøgn for 2011 og 5804 liggedøgn for 2012 med en prislapp på bortimot 17.mill.kr. Gj.snittlig liggedøgn varierer fra de ulike private aktørene, men man kan ut fra tabellen konstatere at liggedøgnene er mange. Tabell 4: Antall finnmarkinger behandlet ved offentlig og privat TSB med samlet - og gjennomsnittlig liggedøgn FKL UNN Privat SUM Antall pasienter Liggedøgn Gj.snitt liggedøgn Tabellen viser at to tredjedeler av TSB pasientene fikk behandling ved offentlige institusjoner en tredjedel ble behandlet ved de private avtaleinstitusjonene. I forhold til liggedøgnene viser tabellen at det er store forskjeller mellom de private institusjonene kontra de offentlige. Private har mer enn dobbelt så mange liggedøgn, noe som også gjennomsnittet viser. De offentlige har en differanse på 11 46

242 liggedøgn, der FKL ligger høyest. Her må det huskes at UNN har avrusning som oftest er korte innleggelser. Rusenheten i Mo i Rana sto ferdigbygd våren 2011, og de første pasientene kom i mai måned samme år. På de 7 første månedene fikk 35 pasienter behandling der med 1356 liggedøgn. I 2012 var antallet steget til 74 pasienter med 2756 liggedøgn. Gj.snittlig liggedøgn blir 38. Kun en pasient fra Finnmark med kommunetilhørighet Nordkapp var i behandling her i fjor. Tabell 5: Antall personer over 19 år fordelt på % av voksen befolkning i Vest, Midt og Øst Finnmark. Samt antall TSB pasienter v/ offentlig og privat institusjon. Antall % av Antall TSB personer voksen pas. off. og over 19 år befolkning privat 2012 Finnmark Vest ,1 % 72 Midt ,5 % 17 Øst ,4 % 38 TOTALT % 127 Vurdering av henvisninger Tabell 6: Data for finnmarkspasienter i 2011 og 2012 v/ Helse Finnmark og UNN - Antall henvisninger vurdert, pasienter til behandling og antall liggedøgn offentlig/privat. Antall F.markspasienter Antall liggedøgn Antall henvisninger som vært i behandling ved F.markspas. v/ FKL, totalt FKL, UNN og privat. UNN og privat. Vurderingsteam Helse Finnmark HF UNN HF Rus og spesialpsyk. klinikk Kjøp av private Sum På grunn av overgang fra RUS-data til DIPS kan ikke UNN levere tall for antall pasienter og liggedøgn for For 2012 var det 42 Finnmarkspasienter som hadde fått behandling ved Finnmarksklinikken, derav 10 fra Alta, 8 fra Hammerfest og 4 fra Sør-Varanger. Kilde: Rapportene D og D-1979 i Dips. Tabell 7: Antall henvisninger fordelt på kommunetilhørighet for Finnmarkspasienter - vurdert i Helse Finnmark HF og ved UNN HF 2011 og Kilde: Rapport D-6813 Dips Finnmarkspasienter Vurdert i Helse vurdert i UNN HF Finnmark Antall henvisninger Alta Berlevåg Båtsfjord Tana Gamvik

243 Kautokeino 3 3 Hammerfest Hasvik Karasjok Kvalsund 2 2 Lebesby Loppa Måsøy 2 1 Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Nesseby Vadsø Vardø Totalt antall henvisn

244 Tabell 8: Helse Finnmarks bestilling - Tall fra NPR, pasienter fra Finnmark 2012 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige. Pasienter fra Finnmark behandlet ved enkelte avdelinger ved rusenheter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og i Finnmark (offentlige og private) og Fordelt på sum liggedøgn, antall utskrivninger og antall personer pr institusjon og totalt, per kommune Sum liggedøgn Antall utskrivinger Personer pr inst Unike personer Offentlig Privat Offentlig Privat Offentlig Privat Total Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger % Referanseramme- Befolkningsfordeling 16 % 50 % DPS Vest DPS Midt DPS Øst Fordeling av TSB pasienter per DPS i % 12 % 57 % DPS Vest DPS Midt DPS Øst 49

245 Befolkningsfordeling mellom DPS-ene/SANKS i Helse Finnmark per 1. januar 2013 Finnmarks befolkning totalt, med middels nasjonal vekst SSB fordelt på DPS-er/SANKS Vest Midt Øst Vest Midt Øst DPS Vest-Finnmark 2020 og

246 DPS Øst-Finnmark 2020 og DPS Midt-Finnmark/SANKS 2020 og