Overheads brukt i forelesninger i TEP4225 Energi og Miljø Luftforurensing. Del B

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overheads brukt i forelesninger i TEP4225 Energi og Miljø Luftforurensing. Del B"

Transkript

1 Overheads brukt i forelesninger i TEP4225 Energi og Miljø Luftforurensing Del B B-1 Atmosfærekjemi (1) - svovel B-2

2 Atmosfærekjemi (2) - svovel svoveldioksid (SO2): 1) oksidasjon til sulfat 2) overgang fra gassfase til væskefase Oksidasjon av SO 2 til H 2 SO 4 i gassfase ved Hydroksyl OH (viktigst) og Hydroperoksyl: HO 2 Oksidasjon i væskefase: SO 2 er lett løselig i vann, og danner SO 3 2-, HSO 3-,SO 2 aq. F.eks. regn, skyer, dis, tåke Følgende stoffer fremmer oksidasjon i væskefase: løst ozon (mest viktig ved ph>5.5) løst hydrogen peroksid (mest viktig ved ph<5.5) løst oksygen (Fe, Mn eller Fe/Mn-katalyse) løst karbon B-3 Atmosfærekjemi (3) S-avsetning B-4

3 Svovelutslipp i Norge Utslipp av svovel i Europa ble redusert med nær 60 prosent fra 1980 til 1999 Konsentrasjonane av svovel i nedbør i Noreg har minka med 52 til 74 prosent frå 1980 til 2001 Konsentrasjonane av svoveldioksid i luft er reduserte med 72 til 97 prosent. Dette har ført til at vasskvaliteten i innsjøar og elvar stadig blir betre, men tilførslane over store delar av Sør-Noreg er framleis større enn kva naturen toler. Dette vil gjelde særleg i Agder-fylka og Rogaland også etter B-5 Atmosfærekjemi (4) - NO X B-6

4 NO x -utslipp i Norge Totalt Norge Petroleumssektoren Gøteborg-prot B-7 NO X -utslipp fra petroleumsvirksomheten Kildefordeling i 1999: Landterminaler 1 % Flyttbare borerigger 20 % Kraftgenerering 60 % Fakkel 19 % B-8

5 Atmosfærekjemi (5) - NO X NO oksideres raskt av O 3 til NO 2 NO 2 oksideres videre til HNO 3 (salpetersyre) ved OH-radikaler NO 2 og HNO 3 kan avsettes direkte som gasser NO 2 kan reagere med ozon og danne NO 3 * -> N 2 O 5 N 2 O 5 kan videre reagere med H 2 O og danne HNO 3 HNO 3 kan reagere med f.eks NH 3 og danne partikler (NH 4 NO 3 ) som utvaskes eller tørravsettes HNO 3 er både svært vannløselig og reaktivt og avsettes effektivt B-9 Atmosfærekjemi (6) - fotokjemiske oksidanter Ozon (viktigst), hydrogenperoksid og peroksyacetylnitrat (PAN) "fotokjemisk smog" - Nedsatt sikt (disdannelse) - Karakteristisk lukt - Irritasjon av slimhinner - Skader på vegetasjon og materialer (gummi) Opptrer typisk ved sterk solstråling, høy temperatur og dårlige spredningsforhold Følgende forhold må til for å danne smog: Sollys Tilstedevære av nitrøse gasser (NO X ) Tilstedeværelse av VOC (Volatile Organic Compounds) Temperatur høyere enn 18 Celsius B-10

6 Ozon produseres naturlig i atmosfæren, og brytes ned av NO O 3 + NO NO 2 + O 2 Atmosfærekjemi (7) - fotokjemiske oksidanter Sollys kan bryte ned nitrogendioksid (NO 2 ) til nitrogenoksid (NO) NO 2 + sollys NO + O atomært oksygen (O) reagerer med molekylært oxygen (O) og danner ozon (O 3 ). O + O 2 O 3 Nitrogendioksid (NO 2 ) reagerer også til et giftig stoff som peroksyacetylnitrat (PAN) NO + VOC-O 2 NO 2 + andre produkter NO 2 + VOC PAN ++ Hvis VOC (Volatile Organic Compounds) finnes, så reagerer NO og NO 2 med disse i stedet for ozon, noe som gir større konsentrasjon av ozon. B-11 Atmosfærekjemi (8) - Svevestøv PM 10 er partikler med aerodynamisk diameter under 10 µm (mikrometer) Pustes inn i de øvre luftveiene. Kilde: stasjobære forbrenningsanlegg piggdekkslitasje (mest PM 10, noe PM 2.5 ) PM 2,5 har aerodynamisk diameter under 2,5 µm. Følger med luftstrømmen helt ned i lungene. Kilde: Stasjonære forbrennningsanlegg, f.eks. vedfyring gir hovedsakelig finstøv eksospartikler (f.eks. typisk fra dieselmotorer) langtransporterte partikler B-12

7 Svovelrensing kalk CaO + H 2 O Ca(OH) 2 kalkstein Ca(OH) 2 + CO 2 CaCO 3 + H 2 O Ca(OH) 2 + CO 2 + H 2 O Ca(HCO 3 ) 2 Flue gas Rotating heat exchanger Stack Ca(HCO 3 ) 2 + SO 2 + H 2 O CaSO 3 2H 2 O + 2CO 2 Filling water CaSO 3 2H 2 O + ½ O 2 CaSO 4 2H 2 O Limestone demister Water to water treatment gips Grinder Sludge tank Spray tower Swamp Filling water Air sentrifuge Gypsum calcium sulphate CaSO 4 limestone CaCO 3 (kalkstein) calcium sulphite (CaSO 3 ) Figure a) Principal drawing on a wet FGD (Grønli, B-13 Gassrenseutstyr - partikler Scrubber/våsketårn syklon posefilter elektrofilter Control Technology Total mass emission reduction % Mass emission reduction for particles 3µm Multicyclone Electrostatic precipitator Fabric filter B-14

8 B-15 Scrubber/våsketårn rensning av partikler, vannløselige stoffer, f.eks. salter, NH 3 B-16

9 Elektrofilter - prinsipp kv B-17 How to reduce NO X emissions from Gas Turbines commercially available technologies Dry Low-NO X Combustion Lean pre-mix of fuel and combustion air Offered for most Gas Turbines on natural gas ppmv achievable on gas fuel Is becoming available also for liquid fuels Water (liquid or steam) Injection into the GT combustor Water/fuel-ratio Below 25 ppmv (natural gas) or 42 ppmv (dist. oil) Selective Catalytic Reduction (SCR) Use of NH 3 to react with NO 2 (to N 2 and H 2 O) 6NO + 4 NH 3 5 N H 2 O 6NO NH 3 7N H 2 O Catalyst at appr. 350 C in the steam boiler Typically used in oil fired units Below 10 ppmv achievable B-18

10 How to reduce NO X emissions from Gas Turbines new technologies Catalytic Combustion Catalyst in the combustor Tests carried out in a small Gas Turbine, but not commercially available Temperature limitation, life-time limited 3 ppmv demonstrated in test, single-digit emissions achievable Catalytic absorption (SCONOX) Catalyst the exhaust gas system ( C) Use of a solid dry catalyst, Potassium Carbonate, to reduce NO 2 (to N 2 and H 2 O) The catalyst is first converted Potassium Nitrites and the regenerated by a CO 2 /H 2 -containing gas Below 3 ppmv NO X achievable B-19 Drivhuseffekt B-20

11 Global energibalanse B-21 Karbonkretsløpet milliarder tonn C per år B-22

12 Variations of the Earth's surface temperature for the past 140 years B-23 Variations of the Earth's surface temperature for the past 1000 years B-24

13 + Sulphate aerosols deposited in Greenland ice Global atmospheric concentrations of three well mixed greenhouse gases B-25 Utvikling av mengden KFK-12 i ppt (parts per trillion) og årlig økning i % B-26

14 Konsentrasjon av drivhusgasser og økning siden pre-industriell tid B-27 Strålingspådriv for forskjellige gasser, relatert til CO 2 - watt per kvadratmeter (W/m 2 ) B-28

15 The global mean radiative forcing of the climate system for the year 2000, relative to 1750 Level of Scientific Understanding Radiative Forcing (Watts per square meter) B-29 IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) - 1 Formed in 1988 by: World Meteorological Organization (WMO) United Nations Environment Programme (UNEP) The role of the IPCC is to assess the scientific, technical and socio-economic information relevant for the understanding of the risk of human-induced climate change. It does not carry out new research nor does it monitor climate related data. It bases its assessment mainly on published and peer reviewed scientific technical literature. Main contributors are: Max-Planck Institut für Meteorologie, Hamburg National Centre for Atmospheric Research, Boulder, USA Hadley Centre, Bracknell, London Geophysical Fluid Dynamics, Princeton, USA Climate Diagnostic Laboratory, National Oceanic and Atmospheric Administration, Boulder, USA B-30

16 IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) - 2 The IPCC has three working groups and a Task Force Working Group I: The science of climate change Working Group II: Impacts, adaptation and vulnerability Working Group III: Mitigation of climate change Task Force on Greenhouse Gas Inventories B-31 IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) - 3 The Panel meets in plenary sessions about once a year. accepts/approves IPCC reports decides on the mandates and work plans of the working groups the structure and outlines of reports the IPCC Principles and Procedures the budget elects the IPCC Chairman and the Bureau. First Assessment Report in Second Assessment Report, Climate Change 1995, key input to Kyoto Protocol Third Assessment Report, 2001 "Climate Change 2001: The Scientific Basis, In total 122 Co-ordinating Lead Authors and Lead Authors, 516 Contributing Authors, 21 Review Editors and 337 Expert Reviewers. Fourth Assessment Report, 2007 National Greenhouse Gas Inventories Special reports: example: : Special Report on CO 2 capture and Storage B-32

17 Climate Change 2001: The Scientific Basis - what does it say? The global average surface temperature has increased over the 20th century by about 0.6 C. There is new and stronger evidence that most of the warming observed over the last 50 years is attributable to human activities. Temperatures have risen during the past four decades in the lowest 8 kilometres of the atmosphere. Snow cover and ice extent have decreased. Global average sea level has risen and ocean heat content has increased. Changes have also occurred in other important aspects of climate. precipitation has increased increase in the frequency of heavy precipitation events in the Northern Hemisphere warm episodes of the El Niño-Southern Oscillation phenomenon more frequent B-33 Climate Change 2001: The Scientific Basis - what does it say? Some important aspects of climate appear not to have changed A few areas have not warmed, mainly Southern Hemisphere oceans and Antarctica. No significant trends of Antarctic sea-ice extent are apparent No definitive conclusions about changes in storm activity No systematic changes in the frequency of tornadoes, thunder days, or hail events ? Global average temperature and sea level are projected to rise under all IPCC scenarios The globally averaged surface temperature is projected to increase by 1.4 to 5.8 C (Second Assessment Report from 1995: 1.0 to 3.5 C) Nearly all land areas will warm more rapidly than the global average, particularly those at northern high latitudes in the cold season. B-34

18 Climate Change 2001: The Scientific Basis - what does it say? B-35 Climate Change 2001: The Scientific Basis - what does it say? SRES = Special Report on Emission Scenarios B-36

19 Climate Change 2001: The Scientific Basis - summary of effects B-37 Hva må til av reduksjoner for å stabilisere konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren B-38

20 Internett Miljøstatus i Norge Statens Forurensningstilsyn Miljøverndepartementet European Environment Agency B-39

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Overheads brukt i forelesninger i EP0100 Energifremtider og energivisjoner. Luftforurensing

Overheads brukt i forelesninger i EP0100 Energifremtider og energivisjoner. Luftforurensing Overheads brukt i forelesninger i EP0100 Energifremtider og energivisjoner Luftforurensing Professor Inst. Energi- og prosessteknikk NTNU A-1 Luftforurensninger Luftforurensninger kan defineres som forekomst

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? 1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I Miljødirektoratet, 19 Nov 2018 The long-term temperature goal United Nations

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU

Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU Jordens klimakrise krever at den globale oppvarming må begrenses til 2 grader C. Hvis ikke vil havnivået stige betraktelig og kloden

Detaljer

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN

Detaljer

Hvordan arbeider FNs klimapanel?

Hvordan arbeider FNs klimapanel? Hvordan arbeider FNs klimapanel? Gunnar Myhre CICERO Erfaringer fra TAR & AR4 Litt resultater med oppdatert informasjon etter AR4 Prosessen med AR5 er i gang Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 2003,

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------

Detaljer

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD Jesper Møller Pedersen 1, Larry Baxter 2, Søren Knudsen Kær 3, Peter Glarborg 4, Søren Lovmand Hvid 1 1 DONG Energy, Denmark 2 BYU, USA 3 AAU, Denmark 4 DTU,

Detaljer

Aerosols Why are we interested in them?

Aerosols Why are we interested in them? Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter Lyskvalitet og melduggbekjempelse Mikroalger store muligheter Meldugg - Mikroalger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Use of light in greenhouse crop disease management Samarbeide mellom

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Amoniakk karbonfritt drivstoff Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye.

Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye. Eksamen GEF2210 6. desember 2005 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgaven består av 4 oppgaver med 3 til 5 deloppgaver. Alle deloppgaver teller like mye. 1. Klimaendringer og aerosoler 1.1 Forklar hvilke

Detaljer

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice Global Warming of 1.5 C 1.5 C rapporten fra Paris til Katowice Jan Fuglestvedt Review Editor Chapter 2 Vice Chair IPCC Working Group I Det Norske Videnskaps Akademi 17 Desember 2018 The long term temperature

Detaljer

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Vindparktilkopling til offshore installasjonar Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg

Detaljer

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Welcome to GEF2210. Course content

Welcome to GEF2210. Course content Welcome to GEF2210 Course content The chemical composition of the atmosphere, and changes in composition due to emissions of pollution: Process studies and modeling of atmospheric changes. Simple mathematical

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige

Detaljer

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING Knut H. Alfsen Forskningsdirektør CICERO HVOR FORT FORSVINNER DRIVHUSGASSER FRA ATMOSFÆREN? 100 % Remaining fraction (%) 75 % 50 % 25 % 0 % 0 100 200 300

Detaljer

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 IPCC WGI: Climate Change "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the

Detaljer

Gasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk.

Gasskraft. Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS. Olav Bolland Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk. Gasskraft Forelesning i faget TPG4140 NATURGASS Olav Professor NTNU - Institutt for Energi- og prosessteknikk 1 Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG

Detaljer

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip

Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Godkjenning av hydrogen som drivstoff på skip Kolbjørn Berge Sjøfartsdirektoratet Innhold Nasjonalt regelverk Internasjonalt regelverk IGF Alternativt design MSC.1/Circ.1455 - Guidelines for the approval

Detaljer

Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag

Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag Terje Berntsen Forsker ved CICERO-senter for klimaforskning og Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo 1 Svante Arrhenius Beregnet at en dobling

Detaljer

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

Accuracy of Alternative Baseline Methods

Accuracy of Alternative Baseline Methods Accuracy of Alternative Baseline Methods Dr. Steven Braithwait Christensen Associates Energy Consulting IEPEC - Paris June 2010 Outline Demand response & role of baseline loads Measures of baseline performance

Detaljer

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, Den europeiske byggenæringen blir digital hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo, 30.04.2019 Agenda 1. 2. CEN-veileder til ISO 19650 del 1 og 2 3. EFCA Guide Oppdragsgivers krav til BIMleveranser og prosess.

Detaljer

Klimaendringer på Svalbard

Klimaendringer på Svalbard Klimaendringer på Svalbard 1900-2100 Eirik J. Førland, met.no NGFs Geilo-Symposium, sept-2011 Tidlig forskningsaktivitet på Svalbard Vitenskapelige ekspedisjoner i det 16de og 17de århundret;- med bl.a.lufttrykks-målinger

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

EGR System Fouling Control

EGR System Fouling Control EGR System Fouling Control Dr. Gordon Bartley for Reggie Zhan, Scott Eakle, John Miller, Joseph Anthony Southwest Research Institute R Outline EGR System Fouling Control Introduction Objective Technical

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Klima. hva er sant? FYS1000, Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO

Klima. hva er sant? FYS1000, Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO Klima?? hva er sant? FYS1000, 08.03.2011 Bjørn H. Samset Seniorforsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no 1 Sannhet nr. 1: Noe er i ferd med å endre seg. http://svs.gsfc.nasa.gov/vis/a000000/a003600/a003674/index.html

Detaljer

Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen. Last ned

Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen. Last ned Last ned Norwegian mountains - Per Roger Lauritzen Last ned Forfatter: Per Roger Lauritzen ISBN: 9788281691933 Format: PDF Filstørrelse: 25.40 Mb NORWEGIAN MOUNTAINS have been the basis of existence for

Detaljer

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC

Detaljer

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU

IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU IPCC WGIII AR5: Perspektiver & AFOLU Arild Angelsen Professor, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås arild.angelsen@nmbu.no 1 Innhold IPCC prosessen Karbonbudsjett

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter 6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS

GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS GOE-IP AS- GlobalOrganicEnergy-Intelligent Property AS Projects: 1. Microbial Selective Plugging MSP (Sandstone - reservoirs) 2. Particle Fracture Blocking PFB (Karbonat - reservoirs) 3. Upscaling/Meso

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens

Detaljer

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2012 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer