1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1.5 C rapporten fra Paris til Katowice"

Transkript

1 Global Warming of 1.5 C 1.5 C rapporten fra Paris til Katowice Jan Fuglestvedt Review Editor Chapter 2 Vice Chair IPCC Working Group I Det Norske Videnskaps Akademi 17 Desember 2018 The long term temperature goal 1

2 United Nations Framework Convention on Climate Change 2

3 3

4 Invitation December 2015 IPCC plenary decision April 2016 Scoping August 2016 Approved outline of Special Report on Global Warming of 1.5 C Draft outline Chapter 1: Framing and context (15 p) Chapter 2: Mitigation pathways compatible with 1.5 C in the context of sustainable development (40 p) Chapter 3: Impacts of 1.5 C global warming on natural and human systems (60 p) Chapter 4: Strengthening and implementing the global response to the threat of climate change (50 p) Chapter 5: Sustainable development, poverty eradication and reducing inequalities (20 p) Selection of Authors for the report 565 nominations IPCC plenary approval Europe 35 % South West Pacific 9 % Africa 11 % 33% female / 67% male Asia 18 % S America 8 % N and C America & Caribbean 19 % Global Warming of 1.5 C An IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty. 4

5 The report in numbers Literature cut off date: 15 May 91 Authors from 40 Countries 133 Contributing authors 6000 Studies Reviewers Expert and Government reviews are essential parts of the process Comments Hvor står vi nå? Menneskelige aktiviteter har medført en global oppvarming på ca 1 C siden før industriell tid Store regionale forskjeller 2 3 ganger høyere i Arktis Med nåværende oppvarmingshastighet vil 1.5 C oppvarming inntreffe rundt 2040 Ashley Cooper / Aurora Photos 5

6 Dagens oppvarmingshastighet fører til 1.5 grader rundt Hvor står vi nå? Ser allerede konsekvenser for befolkning, natur og livsgrunnlag Utslippene virker over mange århundrer Historiske utslipp vil bidra til fortsatt oppvarming og havnivåstigning Men historiske utslipp alene medfører ikke overskridelse av 1.5 C Det er rom geofysisk sett for å klare 1.5 C målet Ashley Cooper / Aurora Photos 6

7 Utslippsbaner itrådmed 1.5 C oppvarming 14 7

8 Utslippsbaner For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp avtar med ca 45% innen 2030 (fra 2010) 25% for 2 C For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp må nå «netto null» rundt 2050 Rundt 2070 for 2 C Reduksjoner av ikke CO 2 komponenter kan gi direkte og umiddelbare positive helse effekter Gerhard Zwerger Schoner / Aurora Photos Utslippsbaner 1.5 C krever raske og omfattende endringer på en skala vi ikke har sett tidligere Dype kutt i alle sektorer Må ta i bruk et bredt spekter av teknologier Adferdsendringer Økte investeringer i lav karbon løsninger Peter Essick / Aurora Photos 8

9 Utslippsbaner Fremgangen vi har sett for noen typer fornybar energi er nødvendig også i andre sektorer CO 2 må fjernes fra atmosfæren Implikasjoner for matsikkerhet, økosystemer og biodiversitet Å legge opp til å midlertidig overstige for så å redusere til 1.5 C medfører betydelig risiko og avhengighet av storskala CO 2 fjerning Peter Essick / Aurora Photos Utslippsbaner Nasjonale fastsatte bidrag (NDC) spilt inn til Paris avtalen er ikke nok for å holde oss under 1.5 C Utslippene må halveres i forhold til NDC ene Nationally Determined Contributions (NDCs) A term used under the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) whereby a country that has joined the Paris Agreement outlines its plans for reducing its emissions. 9

10 10

11 Global emissions pathway characteristics Raske reduksjoner Netto null rundt midten av århundret Negative utslipp Global emissions pathway characteristics Utsettelse av reduksjoner Større negative utslipp 11

12 Global emissions pathway characteristics Fire illustrerende utslippsbaner i tråd med 1.5 C Fossile brensler og industri Jordbruk, skog og annen arealbruk Bio CCS NB: IKKE anbefalinger eller prediksjoner. Kun valgt ut som eksempler Lav energi etterspørsel Fokus på bærekraft «Midt på treet» følger historiske trender Ressurs og energi intensivt 12

13 Characteristics of four illustrative model pathways Temperature and emissions Energy systems Carbon dioxide removal Agriculture Global Warming of 1.5 C An IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty. 13

14 Nære koblinger til FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals (SDGs)) Kombinasjon av tilpasnings og utslippsreduksjonstiltak kan være positivt for SDGer Nasjonale, sub nasjonale myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor, urbefolkning og lokalsamfunn kan støtte ambisiøs handling Internasjonalt samarbeid er viktig å begrense oppvarmingen 1.5 C Ashley Cooper/ Aurora Photos Indicative linkages between mitigation options and sustainable development using SDGs (the linkages do not show costs and benefits) 14

15 Oppsummering Menneskelig aktivitet har allerede medført 1 C oppvarming Med dagens oppvarmingshastighet: 1.5 C rundt 2040 Betydelig sterkere virkninger av 2 C enn 1.5 C CO 2 utslipp må være netto null rundt raske reduksjoner i ikke CO 2 for å klare 1.5 C Utsettelse av tiltak gir økt fremtidig risiko (CO 2 fjerning) Negative utslipp på stor skala kan få effekter på landbruk, matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester Innspill til Paris (NDCer) ikke nok nivået må halveres. og IPCC fikk mer erfaring med tverrfaglig arbeid December 2015 IPCC Plenary Decision Nairobi, April 2016 Scoping meeting Geneva August 2016 Approval of outline Bangkok, October 2016 Selection of Authors 1 st Lead Author Meeting Brazil, March nd Lead Author Meeting Exeter, UK, June 2017 First Order Draft Expert review comments, 489 experts, 61 countries Second Order Draft Government and Expert review 3 rd Lead Author Meeting October 2017, Malmö, Sweden comments, 570 reviewers, 71 countries 4 th Lead Author Meeting April 2018, Botswana Literature cut off date Government review of Summary for Policy Makers (SPM) 3630 comments Plenary Approval meeting Incheon, South Korea, October 2016 Published 8 October 2016 December

16 Various outreach activities and side events IPCC Side Event at COP24: Climate Science for Policy IPCC: Special Report on Global Warming of 1.5C WMO: Greenhouse Gas Bulletin and Statement on the State of the Climate UN Environment: Emissions Gap Report Norway/Germany/UK & Met Office event at COP24 Friedemann Call, DLR PT Emerging Science on Global Warming of 1.5 C at the Science Policy Interface 16

17 Vs main messages from SR1.5: We are already at 1 C warming With current warming rate: 1.5 C around 2040 Significant differences in impacts between 2 C and 1.5 C CO 2 emissions need to reach net zero around 2050 Delaying action causes risks related to CO 2 removal Implications for food security, ecosystems and biodiversity Pledges under Paris agreement are not enough Nyttig lesning her: 17

18 IPCC Sixth Assessment (AR6) cycle May 2019 Emission inventories Oct Sept Global Oceans warming of and cryosphere 1.5 o C Some overarching preliminary aspects for the Synthesis Report Global Stocktake Interaction among emissions, climate, risks and development pathways Economic and social costs and benefits of mitigation and adaptation in the context of development pathways Adaptation and mitigation actions in the context of sustainable development Finance and means of support April 2021 October 2021 April 2022 The Physical Science Basis Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability The Synthesis Report Scoping: April 2019 Talanoa dialogue UNFCCC Land Aug Mitigation of Climate Change July 2021 Global stocktake 2023 UNFCCC May 2017 March 2018 May 2018 May 2018 Scenarios Cities and Climate Change Science Conference Expert Meeting on Assessing Climate Information for Regions Expert Meeting on Short Lived Climate Forcers Takk for oppmerksomheten Q&A 18

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I Miljødirektoratet, 19 Nov 2018 The long-term temperature goal United Nations

Detaljer

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019 Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019 UNEP Emissions Gap Report november 2018 Gapet mellom målet og dit vi er på vei er større enn tidligere Det er ingen

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig Klimautfordringene omfatter alt og alle Parisavtalen: Holde temperaturøkningen

Detaljer

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter 6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-

Detaljer

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et

Detaljer

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14 IPCC WGI: Climate Change "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Klimagassutslipp og bygninger

Klimagassutslipp og bygninger Frokostmøte 11.okt. 2018 Eivind Selvig, Civitas, komitéleder SN/K 356 Klimagassutslipp og bygninger NS 3720:2018 - METODE FOR KLIMAGASSBEREGNINGER FOR BYGNINGER 80-90 % reduksjon av klimagassutslippene

Detaljer

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------

Detaljer

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C Foto: Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C I dette heftet for beslutningstakere, medier og andre presenterer vi bakgrunnsinformasjon og forklarer sentrale begreper brukt i spesialrapporten

Detaljer

Klimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier?

Klimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier? Klimapanelet - IPCC 1.5 ºC rapporten Hva sier den om verdenes fiskerier? Jennifer West Presentation Outline Background: IPCC 1,5º report broad findings Findings specific to oceans, marine ecosystems and

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

1 Atle Harby, CEDREN

1 Atle Harby, CEDREN Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport?

Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Hva er FNs klimapanel og femte hovedrapport? Jan Fuglestvedt LA WGI, CA WGIII, Member of Core Writing Team for the Synthesis Report Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC produserer: - hovedrapporter - spesialrapporter

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og

Detaljer

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Amoniakk karbonfritt drivstoff Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Senter for Grønn Vekst Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon Per Espen Stoknes, twitter: @estoknes Grønn Vekst Grønt skifte - men hvordan vet vi om vi har det? 2 5 Barrierer 5 Løsninger Fem nye løsninger

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 07.02.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Margarita Novoa-Garrido,

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Hvordan arbeider FNs klimapanel?

Hvordan arbeider FNs klimapanel? Hvordan arbeider FNs klimapanel? Gunnar Myhre CICERO Erfaringer fra TAR & AR4 Litt resultater med oppdatert informasjon etter AR4 Prosessen med AR5 er i gang Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 2003,

Detaljer

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport Gunnar Lindberg, TØI Utfordringer i samfunnet Klima Nye data / Big data Urbanisering Delingsøkonomi Global konkuranseevne

Detaljer

Skogtiltak i klimameldingen

Skogtiltak i klimameldingen Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING Knut H. Alfsen Forskningsdirektør CICERO HVOR FORT FORSVINNER DRIVHUSGASSER FRA ATMOSFÆREN? 100 % Remaining fraction (%) 75 % 50 % 25 % 0 % 0 100 200 300

Detaljer

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?

1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? 1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,

Detaljer

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019 IPCC: World emissions have to be reduced by 45 % by 2030 IPCC = UN Intergovernmental Panel on Climate Change Foto Stig B. Hansen Foto Pixabay.com: 3dman_eu

Detaljer

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019 Finanssektoren har en sentral rolle i samfunnet ved at den skal finansiere økonomiske aktiviteter for

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Kampen om vannet. Innledning. Norsk Hydrologiråd, Den Norske UNESCO kommisjonen, Meteorologisk institutt

Kampen om vannet. Innledning. Norsk Hydrologiråd, Den Norske UNESCO kommisjonen, Meteorologisk institutt Kampen om vannet samarbeid eller konflikt? Verdens vanndag 2013 Innledning ved Torill Engen Skaugen Norsk Hydrologiråd, Den Norske UNESCO kommisjonen, Meteorologisk institutt Verdens vanndag 22. mars Innført

Detaljer

CO 2 -effektivisering på norsk sokkel. Knut Simon Helland, Energileder Norsk sokkel

CO 2 -effektivisering på norsk sokkel. Knut Simon Helland, Energileder Norsk sokkel CO 2 -effektivisering på norsk sokkel Knut Simon Helland, Energileder Norsk sokkel COP21 The Paris Agreement KEEP GLOBAL TEMPERATURE RISE WELL BELOW WITH ASPIRATION TO 2 C 1,5 C ALL COUNTRIES TO REPORT

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet 1 Industry meets Science Europeiske FOU muligheter innen energiområdet Sintef, 24. oktober 2018 Marianne Haavardsholm Aandahl, NCP H2020 Energi Forskningsrådet 24.10.2018 Horizon 2020 Smart, Clean and

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. Energi og bærekraft Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) @ThinaSaltvedt Interessen for energi smarte løsninger som digital energi, transport, energieffektivisering og energilagring

Detaljer

The Research Council of Norway, grants and levels of research

The Research Council of Norway, grants and levels of research 1 The Research Council of Norway, grants and levels of research Thomas Stang - Special adviser Department for Regional Innovation and Development, The Research Council of Norway Eye Care for the Future

Detaljer

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

EU og klima

EU og klima EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt

Detaljer

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 FNs klimapanel som institusjon og prosess Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 Institusjonen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) etablert i 1988 av Verdens meteorologiske organisasjon

Detaljer

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy). Curriculum vitae Geir H M Bjertnæs Statistics Norway Akersveien 26 0177 Oslo Pb. 8131 Dep. 0033 Oslo Telephone: 40902511 Telephone, private: 92049443 e-mail: ghb@ssb.no Date of birth: 28. Aug 1971 Nationality:

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 Bedriftenes møteplass Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019 2 Investorer avskyr klimarisiko 3 NORDEA ENABLES TRANSITION TOWARDS A SUSTAINABLE FUTURE Kilde: Dagens Næringsliv, Financial Times, The Guardian

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010

Offentlig journal. Værstasjon - Tanabru 2010/432-6 1434/2010 16.08.2010 11.08.2010 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.08-20.08 2010, Dokumenttype:,, Status: J,A ttalelse vedrørende søknad om oppføring av automatisk værstasjon ved Tanabru under gnr.13/1, Tana kommune. Kopi

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale

Detaljer

Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience.

Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience. IEA Bio-energy Promoting, building and using bio-energy as a local resource of energy a mayors experience. Presentation 18. June 2010 Åmot municipality - facts 4300 inhabitants, 1300 km 2-3,3 persons pr

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring Fra CICERO Senter for klimaforskning Til Klima- og miljødepartementet 07.12.2016 Deres ref.: 13/855 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør en ny ramme for det internasjonale

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 12445 Bård Lahn/IMS Høring Deres ref.: 13/855 Dato: 08.12.2016 Forslag til klimalov høring Paris-avtalen under FNs klimakonvensjon utgjør

Detaljer

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske

Detaljer

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU Kompetansebygging gjennom Utdanning og læringsmiljø Forskning Innovasjon

Detaljer

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems IEA PVPS Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems Trond Moengen PVPS general presentation, date, place The IEA PVPS Mission To enhance the international collaboration

Detaljer

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, Effektstudien 1990-94 Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ, 2008-10-14 Mål: Effektstudien ble gjennomført for å bestemme virkningen av utslipp på omgivelsene rundt smelteverkene i Norge. Hovedmål

Detaljer

NorENS: Developing the Norwegian Energy System in the European Energy Transition. Prosjektmøte

NorENS: Developing the Norwegian Energy System in the European Energy Transition. Prosjektmøte NorENS: Developing the Norwegian Energy System in the European Energy Transition Prosjektmøte 28.05.2019 Agenda 10:00-10:45 Modelling renewable gas options in in the future integrated energy system, Marie

Detaljer

Forsknings- og teknologisamarbeidet med Brasil SIU Inspirasjonsseminar 24.1. UiO

Forsknings- og teknologisamarbeidet med Brasil SIU Inspirasjonsseminar 24.1. UiO Forsknings- og teknologisamarbeidet med Brasil SIU Inspirasjonsseminar 24.1. UiO Jostein Dahl Karlsen Olje- og energidepartementet Punkter: Bakteppe ift energifremtiden Teknologiske utfordringer kompetansebehovet

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Agenda Registration/Refreshments Sponsor Slot Mark Reeve, Chalcroft Construction

Agenda Registration/Refreshments Sponsor Slot Mark Reeve, Chalcroft Construction Sponsored by: Agenda 10.00 Registration/Refreshments 10.30 Sponsor Slot Mark Reeve, Chalcroft Construction 10.35 Host Slot, Stephenson Harwood 10.40 Economic Review James Walton, IGD 11.10 Brexit Adrian

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Nysnø - Akselererer det grønne skiftet Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Intro 36% ANDRE Industri, jordbruk... OLJE OG GASS utvinning og petrokjemi 33% Source : SSB TRANSPORT luft,

Detaljer

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet

Detaljer

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Status august 2016 Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin 22/08/2016 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key

Detaljer