DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET
|
|
- Anna Randi Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET
2 Forord Lov om laksefiske og innlandsfiske av 15.mai 1992 legger hovedansvaret for forvaltningen av fiskeressursene på fiskerettshaverne. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. I vassdrag hvor det er hensiktsmessig ut fra næringsmessige og allmenne behov plikter fiskerettshaverne å organisere seg i et felles forvaltningsorgan og utarbeide driftsplaner. Fiskerettshaverne har hovedansvaret for planleggingen, men brukerorganisasjoner og offentlig forvaltning kan/bør delta i prosessen. En godt utarbeidet driftsplan skal gi rettighetshaverne/samarbeidsorganene større innflytelse på beslutninger som tas av offentlige forvaltningsorganer. Direktoratet for naturforvaltning har hatt som mål at den praktiske forvaltning av vilt- og fiskeressurser, i den grad det er hensiktsmessig, skal utøves lokalt. Denne driftsplanen er utarbeidet av et driftsplanutvalg nedsatt av styret i Farstadvassdraget Grunneierlag (FG) og har bestått av: Andre Bøe Ketil Høyen Per-Arne Hattrem Kjell Bjarne Nilsen Leif-Kåre Halvorsen Idar Holand Jan Edmund Bjørnsen Are Woie 2
3 DEL 1: BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Sidenr. Forhistorie 4 1. HOVEDMÅL 4 DEL 2: STATUS 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Geologi,vegetasjon og klima Vannkvalitet, forurensning, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep 6 3. STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD 3.1 Fiskearter Fangststatistikk Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Bestandsforhold Fiskeforsterkende tiltak Fangstrapportering Beskatning elv innsjø Garnskader Andel oppdrettsfisk Fiskesykdommer 9 4. STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering Salg av fiske Fiskeregler Tilrettelegging Markedsføring Økonomi Betydning for sportsfiske Betydning for utmarks. og turistnæringen Oppsyn 10 DEL 3: TILTAKSPLAN 5. BIOLOGISKE TILTAK 5.1 Fisketid/Fiskeregler Fangstrapportering Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser Oppfisking og uttynning TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON 6.1 Salg av fiske Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv Oppsyn LITTERATURLISTE 15 3
4 DEL 1 BAKGRUNN OG MÅLSETTINGER Forhistorie: Farstadvassdraget Grunneierlag (FG) er et samarbeidsorgan for rettighetshaverne som omfattes av den lakseførende elvestrekningen i vassdraget (se figur 1). FG vil forvalte Farstadvassdraget i et helhetsperspektiv til beste for brukere, rettighetshavere og ellers de som har glede av vassdraget. 1. HOVEDMÅL Biologisk hovedmålsetting: Farstadvassdraget skal sikres mot inngrep som vil være til skade for fiskebestanden og naturens mangfold. Produktivitet skal bevares på lang sikt. Laks og sjøørret skal fritt vandre fra sjøen og opp i elvene (gyteområdene). Gjennom kultivering og tynningsfiske skal kvaliteten på fisket i vassdraget forbedres. Minke innslaget av fiskeparasitter i vassdraget gjennom en bedre kvalitet på fisken. Utarbeide fiskeregler for vassdraget som bevarer fiskebestandens produktivitet/kvalitet. Få på plass fangstrapportering og opparbeide fangststatistikk for vassdraget i årene som kommer. Skaffe en bedre oversikt over fiskebestandene i vassdraget gjennom etablering av feller/telleapparat/el-fiske/gytefiskundersøkelser. Utføre jevnlig prøvefiske for å kartlegge utviklingen av fiskebestandens kvalitet. Utføre elktrofiske i elver/bekker for å kartlegge gode oppvekstforhold/innslag av sjøvandrende fisk? Opparbeide oppsynsordning for vassdraget innen sommeren Næringsmessig hovedmålsetting: Utnytte ressursen på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til grunneierlaget. Salg av fiske skal generere utbytte til rettighetshaverne og skape ringvirkning for lokalsamfunnet. Rekreasjonsmessig hovedmålsetting: Farstadvassdraget skal også i framtiden være en ressurs for allmenheten. Salg av fiskekort opprettholdes. Fisketilbudet til allmennheten skal videreføres og utvikles. Fisketilbudet til ulike grupper av fiskere med ulike tilretteleggingsbehov skal videreutvikles. Informasjon om fiske i Farstadvassdraget skal forbedres for lokale og tilreisende fiskere. Det skal være et godt samarbeid med lokale brukerorganisasjoner, Vestvågøy kommune og Fylkesmannen i Nordland 4
5 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET DEL 2 STATUS 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Farstadvassdraget ligger vest i Vestvågøy kommune (se figur 1). Hovedelva renner ut i Saltisen, en sidefjord til Offersøystraumen. Nedbørsfeltet er på 46 km2 og ligger i sin helhet i Vestvågøy kommune. Vassdraget er definert som lakseførende helt opp til og med Holdalsvatnet. Vassdraget er stilleflytende og består, i tillegg til selve elvene, av flere innsjøer. Vassdraget består av en rekke innsjøer og elvestrekninger, men kun Farstadvatn, Skjerpvatnet og Ostadvatn er tilgjengelig for sjøvandrende laksefisk. Ostadvatnet og Farstadvatnet er de største innsjøene i vassdraget. Farstadvatn har et overflateareal på 1.2 km2 og et maks dyp på 14 m (NVE 1997). Holdalsvatnet har et overflateareal på 0.2 km2 og et maks dyp på 14 m (NVE 1997). Ostadvatn har et overflateareal på 1.2 km2 og et maks dyp på 25 m (NVE 1997). Figur 1: Anadrom strekning i Farstadvassdraget (markert i blått). Kilde: 5
6 Vassdraget har sitt utspring i Holdalsvatnet (se figur 1). Dette vannet ligger 23 meter over havet og er ca 600 m langt, og 530 meter bredt. Holdalsvatnet og Ostadvatnet er sammenbundet av en liten bekk, men begge vann ligger på samme høyde over havet. Ostadvatnet er ca 2,25 km langt. Elva som renner ut av Ostadvatnet renner gjennom det lille vannet Skjerpvatnet (ca 630 meter langt), og videre ned i Farstadvatnet. Den samlede lengden på elvestrekningen mellom Ostadvatnet og Farstadvatnet er ca 4,5 km (Skjerpvatnet inkludert). Farstadvatn (2,7km langt) har et utløp som renner ut i havet (Saltisen). Denne elvestrekningen er ca 1 km lang. Samlet anadrom strekke i vassdraget, inkludert innsjøene, er ca. 11 km. 2.2 Geologi, vegetasjon og klima Berggrunnen i dette området domineres av gneiser og pyroxen-kvartsmonzonitt (fylkesmannen i Nordland, 1988). Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag og vegetasjonen er dominert av bjørk. Da dette er et stilleflytende vassdrag, samtidig som mengden av næringsstoffer er høy, fører dette til en del begroing i sommerhalvåret (Aanes et al, 2010). Klimaet er typisk kystklima, med forholdsvis milde vintre og kalde somre. De kaldeste månedene er januar og februar (gjennomsnittlig temperatur på -1 C), mens de varmeste månedene er juli og august (gjennomsnittlig temperatur på 12 C). Vannføringen tidlig på sesongen er generelt sett lav, noe som fører til sein oppvandring av anadrom fisk. 2.4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Farstadvann og Ostadvann har begge tidligere vært klassifisert som klare og kalkfattige (Faafeng et al, 1993). Nyere undersøkelser fra 2010 viser at humusinnholdet i innsjøene har vokst (Aanes et al, 2010). Farstadvann klassifiseres i dag som en kalkfattig og humus innsjø og er gitt IC-type LN6, mens Ostadvann beholder vanntypen LN5. Alle analyseresultatene i denne undersøkelsen viste at alle stasjonene hadde en ph som varierte fra 6,9 til 7,5 hvilket indikerer en svært god tilstand og ingen forsuringsproblemer (Aanes et al, 2010). Siktedypet var i ,6 m i Farstadsvantn og Ostadvantn 2,7 m. Rapporten fra 2010 konkluderer med at vannkvaliteten i innløpselvene til Ostadvatnet og Farstadvatnet klassifiseres som god, Ostadvatnet klassifiseres som dårlig mens de øvrige delene av vassdraget kategoriseres som moderat (Aanes et al, 2010). Bortsett fra noe avrenning fra landbruket, kloakk fra private husholdninger og kommunale bygg og boligfelt, er det ikke registrert andre forurensningskilder i Farstadvassdraget. 6
7 3. STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET Fiskearter I Farstadvatn finnes det både laks, sjøørret og sjørøye i tillegg til stasjonær røye og stasjonær ørret (Hansen, 2002). Røyebestanden i vassdraget betegnes som svak, mens ørretbestanden er god. Stasjonær laksefisk finnes primært i vassdragets innsjøer. Selv om det er registrert fangster av sjørøye i vassdraget, er ikke denne karakterisert som en egen bestand (Hansen, 2002). 3.2 Fangststatistikk Per i dag finnes det ingen fangststatistikk fra vassdraget. Dette er noe som grunneierlaget ønsker å få plass i kommende planperiode. Informasjon om rapportering skal føres opp i tabellen under. Grunneierlaget er selv ansvarlig for å loggføre fangststatistikk (tabell 1). Tabell 1. Tabell fra den offisielle fangststatistikken i perioden ÅR LAKS SJØØRRET < 3 kilo 3-7 kilo > 7 kilo Total fangst antall kilo antall kilo antall kilo antall kilo , , Gjennomsnittsvekta på laks i tidsrommet 2012 er på 2,8 kg. Snittvekta for tilbakerapportert sjøørret i tidsrommet 2012 er på 1,25 kg. Av 60 laks tatt på land er 46 satt ut igjen. Av 26 sjøørret tatt på land er 7 satt ut igjen. 3.3 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Vassdraget er blitt prøvefisket en rekke ganger (1993, 1994, 1996, 2002 og 2008). De nyeste undersøkelsene ble utført i 2002 (fiskefelle) og 2008 (prøvefiske). Ostadvatnet ble prøvefisket i 1996 av Halse & Blix (1997). De fanget 44 røyr og 51 ørret, hvorav 3 ble karakterisert som sjøørret basert på morfologiske karakterer. Ved bruk av fiskefelle ble oppvandringen i 2002 undersøkt. Den samlede oppgangen var på 601 fisk, hvorav 190 var laks, 357 sjøørret, 4 sjørøyer og 50 stasjonære ørret (Hansen, 2002). Her ble det også utført merking/gjenfangst undersøkelser. Ut ifra gjenfangsten av merket laks ble laksebestanden anslått til å være mellom fisk. Laksebestanden i vassdraget ble her betegnet som sterk. Beregning av sjøørretbestanden lot seg ikke gjennomføre under disse undersøkelsene. Selv om det ble fanget 4 sjørøyer er det lite trolig av vassdraget har en egen bestand av denne arten. Det ble registrert lite lakselus på oppvandrende fisk. 7
8 Prøvefiske i Farstadvatnet viste at innsjøen hadde god tetthet av ørret, mens røyebestanden ble betegnet som svak. Fangst av laksunger viste at innsjøen brukes som oppvekstområde, og dermed produserer laksesmolt. I de nyeste undersøkelsene er prøvefisket foretatt i Her ble Reppvatnet, Ostadvatnet og Farstadvatnet prøvefisket (Halvorsen & Jørgensen, 2008): Farstadvatnet: Det ble totalt fanget 189 ørreter, 19 røyer og 22 laksunger. Blant ørretene var det 16 sikre sjøfisk. Av disse hadde 14 lusebitt og sortprikk, mens 2 hadde bare sortprikk. Lengde ved kjønnsmodning var cm. Hos røya var lengden på fanget fisk cm, og denne bestanden ble betegnet som overbefolket. All fisk over 25 cm var kjønnsmodne. Det ble fanget 22 laksunger, noe som viser at Farstadvatnet er oppvekstområde for laksunger. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan tynningsfiske i Farstadvatnet være lite hensiktsmessig, da laksunger bruker denne innsjøen som oppvekstområder. Det ble ikke utført undersøkelser i gytebekker, og fangster av laksunger ble gjort langt unna nærmeste gytebekk. Reppvatnet: Denne innsjøen er ikke kategorisert som anadrom. Det ble her ikke fanget noen sjøvandrende fisk. Kvaliteten på fisken som ble fanget var dårlig, og disse bestandene er muligens overbefolket. Ostadvatnet: I Ostadvatnet ble det fanget en liten andel sjøørret. Den stasjonære andelen av bestanden var på grensen til å være overbefolket. Det er usikkert hvor langt opp i vassdraget sjøvandrende fisk går. Videre undersøkelser (el-fiske) bør utføres i kommende planperiode for å kartlegge forholdene i de øvre delene av vassdraget. 3.4 Bestandsforhold I følge Bestandsstatus for laks, sjøørret og sjørøye i Nordland per er de anadrome bestandene i Farstadvassdraget karakterisert som: Laks: Sjøørret: Sjørøye: Kategori 4a = Redusert bestand med ungfiskproduksjon. Kategori 4a = Redusert bestand med ungfiskproduksjon. Ikke kategorisert. 3.5 Fiskeforsterkende tiltak Det er ikke utført fiskeforsterkende tiltak i vassdraget. 8
9 3.6 Fangstrapportering DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET Det finnes fangstrapportering fra Farstadvassdraget grunneierlag. Dette er noe det nye grunneierlaget ønsker å fortsette med, i kommende planperiode. Informasjon om rapportering skal føres opp i tabellen under. Grunneierlaget er selv ansvarlig for å loggføre rapporteringen. Tabell 2. Viser prosenten av fiskere som har levert fangstrapport i årene År Solgte kort Sesongkort Døgnkort Samlet Tilbakemelding Tilbakemelding tilbakemelding År Døgn Antall % Antall % % Fangsrapport er fortløpende notert i fangstdagbok ved Riselandet. 3.7 Beskatning sjø - elv I Nordland finnes en lang tradisjon for beskatning av laks og sjøørret i sjøen. Grovt sett har beskatningen av anadrom fisk i sjø og elv hatt samme omfang (ca 50 50) over en lang periode. Tidligere var nok garnfanget laks/sjøørret i flertall kontra anadrom fisk fanget i elv. I de siste årene er derimot andelen av fisk fanget i elv økt på bekostning av sjøfiske. Strengere restriksjoner på fisket i havet, der avkortete sesonger er en del av tiltakene for å redusere sannsynlighetene for en overbeskatning av anadrom laksefisk, har bidratt til at fangstene i havet er redusert. I Nordland ble det, i havet, fanget 19 tonn i 2007, 8 tonn i 2008 og 5 tonn i 2010 (Fylkesmannen i Nordland). For året 2008 (kilde: var den samla fangsten av laks, sjørøye og sjøørret i Norge på 388 tonn laks og sjøørret, mens det i Norges elver ble fanget 482 tonn laks og ørret. Dette understreker videre nedgangen i sjøfiske etter anadrom laksefisk. I tillegg kommer sjøfangster i det utvida fisket etter rømt oppdrettslaks og ikke rapportert fiske, uregistrert fiske med stang/dorging og ulovlig garnfiske. Av total fangst av laks og sjøørret utgjorde dermed elvefisket 55 %. Alt sjøfiske med garn/not i fjorden utenfor Farstadvassdraget er per i dag stoppet. 3.8 Garnskader Det er ikke observert garnskader på fisk som er fanget i elva. 3.9 Andel oppdrettsfisk Det er ikke observert oppdrettsfisk fanget i elva Fiskesykdommer Foruten noe bendelmark i fisken registrert gjennom prøvefiske, er det ikke registrert noen fiskesykdommer i vassdraget. 9
10 4. STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering Grunneiere med fiskerett på G.nr. 21, 31, 32, 33, 36, 37, 38, 39 er organisert i Farstadvassdraget Grunneierlag. 4.2 Salg av fiske Fiskekort i Farstadvassdraget selges fra Turistinformasjonen på Leknes. 4.3 Fiskeregler Rammen for fisketiden er regulert gjennom fiskeforskrift for Nordland. 4.4 Tilrettelegging langs elva Det arbeides med hensiktsmessig tilrettelegging for de forskjellige brukergruppene av vassdraget. 4.5 Markedsføring Markedsføring skjer gjennom annonsering og egen nettside for grunneierlaget. 4.6 Økonomi Tabell 3. Oversikt over lagets inntekter solgte kort og priser/depositum på fiskekort År Pris årskort Depositum årskort Pris døgnkort Depositum årskort Salg årskort (antall) Inntekt Salg døgnkort (antall) Inntekt Samlet inntekt Samlete midler 4.7 Betydning for sportsfiske Farstadvassdraget har gjennom generasjoner vært benyttet som rekreasjon og matauke. I dag er det sportsfiske og rekreasjon som trekker folk til elva. 4.8 Betydning for utmarks- og turistnæring Det at vassdraget trekker folk til bygda har sosial betydning og skaper ringvirkninger både for næringslivet og kommunen. Antall gjestedøgn, leieinntekter, sysselsetting osv. 4.9 Oppsyn I dag består oppsynet i vassdraget av grunneierlagets medlemmer. Oppsynet fungerer bra, men det er vanskelig å få rekvirert politi for å håndheve brudd på regelverket. 10
11 DEL 3 TILTAKSPLAN Planperiode - ansvar Driftsplanen er utarbeidet for en 5-års periode f.o.m. år 2012 til år Driftsplanen skal rullere når perioden er ute. Hvis det skjer uforutsette ting, kan planen rulleres tidligere. Planen er bindende for lagets drift. 5. BIOLOGISKE TILTAK Målsetting 5.1 Fisketid/Fiskeregler: Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Kvoten for laks i vassdraget er 3 laks pr. fisker pr. sesong. 5.2 Fangstrapportering: Skjer gjennom fangstrapportering på egne skjemaer på fiskekortet og fangstbok ved Riselandet. På denne måten kan vi overvåke fiskebestandens utvikling i vassdraget Depositum på fiskekortene Ordningen med depositum vil være et fast langsiktig tiltak for å få inn flest mulig fangstrapporter Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Turistinformasjonen Kostnader: Kostnadsfritt Gjennomføring: Hele planperioden 5.3 Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser For å få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak og utføre tiltak som bedrer fiskeproduksjonen må fiskeribiologiske undersøkelser prioriteres i starten av planperioden Prøvefiske Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart:? Kostnader:? Gjennomføring:? Automatisk fisketeller Ansvarlig:...-lag Samarbeidspart:? Kostnader: Drift Gjennomføring: Hele planperioden El-fiske, gytefisktelling, innsamling av skjellprøver osv. Ansvarlig:...-lag Samarbeidspart:? Kostnader:? Gjennomføring:? 11
12 5.4 Oppfisking og uttynning av stasjonær ørretbestand i Farstadvannet Det er et stort behov for uttynning av ørretbestanden som blir for tidlig kjønnsmoden og har stort innslag av innvollsparasitter. Dette bør skje midt på sommeren da det er liten vannføring og liten oppgang av anadrome fisk. Dette er et omfattende arbeid og det er nødvendig med samarbeidspartnere. Vi ønsker å få startet opp med utfisking av stasjonær ørret i Farstadvannet i Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Evt. VVJF Kostnader: Gjennomføring: Hele planperioden 12
13 6. TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET Målsetting Farstadvassdraget grunneierlag vil tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. 6.1 Salg av fiske Forslag til fiskekortpriser Farstadvassdraget grunneierlag vil øke prisene på fiskekort og heve depositumet for å få et bedre økonomisk grunnlag for å forvalte vassdraget i framtiden og få inn fangstrapporter fra fiskerne. Beskrivelse av de fire fiskesonene i Farstadvassdraget grunneierlag Sone 1: Farstadvatnet og Storelva Sone 2: Farstadvatnet og til Lakselvbrua Sone 3: Fra Lakselvbrua og til midt i Saltisen (Sponga) Sone 4: Midt i Saltisen (Sponga) og til grense elv-hav nedenfor Holand Tabell 5. Forslag til fiskekortpriser i driftsplanperioden for fire forskjellige soner i vassdraget Sone 1 Type kort Pris Depositum Døgn Sesong 500 Sone 2 ( salg av max. 5 kort pr. døgn) og sone 3 ( salg av max.7 kort pr. døgn ) Type kort Pris Depositum Døgn Sesong Sone 4 ( salg av max. 4 kort pr. døgn) Type kort Pris Depositum Døgn Sesong Markedsføring Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Turistinformasjonen Kostnader: Kostnadsfritt Gjennomføring: Hele planperioden 6.2 Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv Målet for grunneierlaget er å få åpnet alle sonene i vassdraget for sportsfiske fra Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Vestvågøy kommune Kostnader: Ukjent Gjennomføring: Hele planperioden 13
14 6.3 Oppsyn Økt tilrettelegging og flere fiskere krever et mer aktivt oppsyn. Dette er nødvendig og fiskere med lovlige kort setter pris på en viss kontroll. Ansvarlig: Farstadvassdraget grunneierlag Samarbeidspart: Vestvågøy kommune Kostnader: Gjennomføring: Fra vår til etter gytetid. 14
15 8. LITTERATURLISTE Aanes, K. J., Eriksen, T. E., Skjelbreid, B., Bækken, T., Romstad, R., Scneider, S. (2010). Kart legging av miljotilstanden i vannregion Nord land - Vassdrag i Hamaroy og Vestvågoy kommune Tema: Overgjodsling. NIVA-rapport Inr s. Jørgensen M., & Jørgensen, M. (2008). Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Rapport s. Faafeng, B., Brettum, P., Hessen, D.O., Holtan, G. (1993). Farstad og Lilandsvassdragene i Vestvågoy kommune. Karakterisering av vannkvaliteten og tiltaksplan mot forurensinger. NIVArapport Inr s. Fylkesmannen i Nordland, Miljotilstand i vassdrag i Nordland. Undersokelser fra årene for 2001 Rapport 3/01 Miljovernavdelingen. 247 s. Hansen, Ø. K. (2002). Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i Farstadvassdraget, Vestvågøy kommune sesongen Rapport s. 15
3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerDRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 2009-2014 DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA
DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 1 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 2009-2014 HOVEDMÅL... 3 Biologisk hovedmålsetting... 3 Næringsmessig hovedmålsetting... 3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 3 BESKRIVELSE
DetaljerDRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET
DRIFTSPLAN FOR VALNES- VASSDRAGET Prosjekt Utmark Bodø, Mars 2003 1 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESVASSDRAGET 2003-2007 HOVEDMÅL...3 Biologisk hovedmålsetting...3 Næringsmessig hovedmålsetting...3 Rekreasjonsmessig
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerKartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen
Rapport - Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Vesterålen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Kartlegging av bestander med
DetaljerTilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak
Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak Seminar om fiske og vassdragsforvaltning 10. September 2018 v/ Vegard Næss, Rogaland fylkeskommune og Annette Fosså, Fylkesmannen i Rogaland Tilskuddsordninger
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerTilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak
Tilskuddsordninger for fiskeforbedringstiltak Statens fiskefond Statens fiskefond tilskudd til fisketiltak Fiskefondet bygger på inntektene fra fiskeavgiften som fiskerne betaler for å fiske etter laks,
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerFig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerDRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging
DetaljerREISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006
REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan
Detaljer1 HOVEDMÅL... 4 1.1 Biologisk hovedmålsetting... 4 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting... 4 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 4 2 BESKRIVELSE AV
DRIFTSPLAN FOR LANGVATNVASSDRAGET 1 INNHOLD 1 HOVEDMÅL... 4 1.1 Biologisk hovedmålsetting... 4 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting... 4 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 4 2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET...
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerInnspill til regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2014
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Tore Vatne e-post: fmnotva@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 48 Vår ref: 2013/7542 Deres ref: 13/8851 Vår dato: 02.12.2013 Deres dato: 25.10.2013
DetaljerRAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK
RAPPORT FRA UTFØRTE FISKESTELLTILTAK I SØRFOLD 2010 Røyrfangst fra høstfisket i Mørsvikvatnet STIG TANGEN, NOVEMBER 2010 Forord Sørfold kommune har i 2010 videreført sitt samarbeid med Tangen produkter
DetaljerFORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland
FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2008
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg
DetaljerMØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland
MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),
DetaljerHva Norske Lakseelver tilbyr
Hva Norske Lakseelver tilbyr Forvaltning av villaks i Norge KLD NASCO Internasjonale avtaler Norske Lakseelver Miljødirektoratet SNO VRL Fylkesmannen Overvåking og oppsyn i sjø Bestandstatus GBM Genetisk
DetaljerHva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerUngfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015
. Rapport 2016-07 Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-07 Antall sider - 9 Tittel Ungfiskregistreringer i Farstadvassdraget i 2015. ISBN- 978-82-8312-077-6
DetaljerRUSEPROSJEKTET I VARPA 2017
RUSEPROSJEKTET I VARPA 2017 ÅRSRAPPORT FOR 2017 Fangststatistikk anadrom fisk, ål og innlandsfisk fra rusa i Varpa mai oktober 2017. Gjennomgang av driften av rusa og resultatene fra årets prosjekt. Evalueringer
DetaljerRoksdalsvassdraget i Andøy
Roksdalsvassdraget Roksdalsvassdraget i Andøy Ett av Nordlands fylkes beste smålaksevassdrag. År 2000 tredje beste smålaksevassdrag i Nordland Gårdene Å, Ånes, Svandalen, Åse, Rundholen og Åbergsjord har
DetaljerGaula Fiskeforvaltning
Drift av laksevassdrag hvordan løser vi lovpålagte oppgaver - hvilke oppgaver skal og må vi gjøre, og hva kan og bør vi gjøre? Torstein Rognes Gaula Fiskeforvaltning Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006
Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks
DetaljerSammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017
Sammendrag fangster i Tanavassdraget i 2017 Det er beregnet at det ble fanget 60 962 kg laks i Tanavassdraget i 2017, hvorav 349 kg (0,6 %) av fangsten ble gjenutsatt. Fangstfordelingen mellom norsk og
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
Detaljer12. Fiskeforskrifter for Skøelva
12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
DetaljerElveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016
Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven
DetaljerÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014
ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014 Tangen Produkter 1 Innhold Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Forord Side 4 Kort oppsummering fra 2014-sesongen Side 8 Gjennomgang av årets drift av rusa i Varpa
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 2013
. Rapport 214-5 Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i Båtsfjord og Vadsø kommune i 213 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 214-6 Antall sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Ordovatnet i
DetaljerFangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015
angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en
DetaljerTillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!
Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres
DetaljerNotat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fisketider for vassdrag Fisketid for alle vassdrag framgår av forskriftsdatabasen. Fisketid for vassdrag i
DetaljerRAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerFylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold
Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget
DetaljerForvaltningsreform 01.01.2010
Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare
DetaljerSamarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.
Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av
DetaljerFisketurisme og verdiskaping
Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk
DetaljerRetningslinjer for innlandsfiske
Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill
DetaljerHvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?
Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,
DetaljerHøring innlandsfiske 2015
Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan
DetaljerKontaktperson: Rune Muladal. Kontaktperson: Gunnar Rørstad
Driftsplan for Skogsfjordvassdraget 2013 2017 2 3 Skogsfjordvassdraget Utførende foretak: Naturtjenester i Nord AS Kontaktperson: Rune Muladal Dato: 31.3.2013 Oppdragsgiver: Skogsfjordvatn grunneierlag
DetaljerForvaltning av villaks i Norge
Driftsplanarbeid Forvaltning av villaks i Norge KLD NASCO Internasjonale avtaler Norske Lakseelver Miljødirektoratet SNO VRL Fylkesmannen Overvåking og oppsyn i sjø Bestandsstatus GBM Genetisk vurdering
DetaljerAust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.
Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det
DetaljerRegulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF
Regulering av fiske etter anadrom fisk fra 2016- Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF 13.09.2015 Grense Jakobselv Ingen endringer i fisketider for Grense Jakobselv fra 2016. (viderefører dagens gjeldende
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i
Detaljer12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364
Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerProsjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud
Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Hva skal prosjektet se på Hovedmål Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2009
VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,
DetaljerOppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 2007
Rapport 28-1 Oppvandring av sjøvandrende laksefisk i fisketrappa i Målselvfossen i 27 -registrering med mekanisk teller og videokamera. Rapport nr. 28-1 Antall sider - 12 Tittel - Oppvandring av sjøvandrende
DetaljerI forskrift 11. mai 2017 nr. 557 om fiske på Tanavassdragets grenseelvestrekning gjøres følgende endringer:
Forslag til forskrift om endringer i forskrift 11. mai 2017 nr. 557 om fiske på Tanavassdragets grenseelvestrekning, forskrift 11. mai 2017 nr. 558 om fiske i Tanavassdragets nedre norske del, forskrift
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011
KLV-notat nr 1 2012 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011 Namsos, januar 2012 Karina Moe Innhold Sammendrag. 2 Metode..3 Resultat.4 Diskusjon..8 Referanser 9 1 Sammendrag
DetaljerKRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE
KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE KJFF Fritidsfiske / Sportsfiske Fiske med stang eller håndsnøre ANTALL FRITIDSFISKERE Antall fritidsfiskere
DetaljerOppvandring av anadrom laksefisk i Laksådalvassdraget og Skogvollvassdraget i innslag av rømt oppdrettslaks og belastning fra lakselus
Oppvandring av anadrom laksefisk i Laksådalvassdraget og Skogvollvassdraget i 2015 - innslag av rømt oppdrettslaks og belastning fra lakselus Prosjekt Utmark Laksådalvassdraget Fiskerlag Skogvoll Utmarkslag
DetaljerFangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 2012
Vannføring (m 3 /s) Tanavassdragets fiskeforvaltning Fangststatistikk for norsk del av Tanavassdraget i 212 Fiskeregler for 212 Med hjemmel i forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerRapport Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 2017
. Rapport 1-7 Fiskebiologiske undersøkelser i Storvatnet og Sildhopvatnet på Hamarøy i 17 Øyvind Kanstad-Hanssen Ferskvannsbiologen Rapport 1-7 Rapport nr. 1-7 sider - 13 Tittel - Fiskebiologiske undersøkelser
DetaljerForskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk
Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013
DetaljerREISA ELVELAG ÅRSMELDING 2005
REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2005 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag... 3 Styrets beretning 2005... 4 Fiskeregler... 4 Forvaltning av fiskeressursen... 4 Gyrodactylus salaris... 5 Oppsyn... 5 Økonomi...
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari
DetaljerLaksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12
Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget
DetaljerGytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010
V&F-rapport 17/2010 Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2010 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 19. til 21. oktober 2010 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen ** Øyvind Kanstad
DetaljerTelling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013
Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerFerskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering
DetaljerNINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009
Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport
DetaljerResultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
DetaljerResultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø
Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.
DetaljerNord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017
Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerEr fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen
Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
DetaljerRUSEPROSJEKTET I VARPA
RUSEPROSJEKTET I VARPA ÅRSRAPPORT FOR 2016 Fangststatistikk laks, sjøørret, oppdrettslaks, ål og innlandsfisk fra rusa i Varpa mai oktober 2016. Gjennomgang av driften av rusa, og resultatene fra årets
DetaljerLakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT
Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1
Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0
DetaljerFærder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken
Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer
DetaljerLovik Fiske- og Grunneierlag disponerer og forvalter fiskeretten samt forestår salg av fiskekort.
Lovik Lovik Forvaltning: Lovik Fiske- og Grunneierlag disponerer og forvalter fiskeretten samt forestår salg av fiskekort. Beskrivelse: I tillegg til mulighetene til å fiske etter anadrome fiskeslag kan
DetaljerFisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1
Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
DetaljerSNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen
SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.
DetaljerOppsummering av fangstene i Lågen 2009
Oppsummering av fangstene i Lågen 29 Til sammen 66 rapporteringsenheter har rapportert om fangst. Det er rapportert fangst for 3 drivgarnsfiskerier, 22 flåtefisker, to teiner, en gip og ett mælkast. Når
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
Detaljer