DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA

Transkript

1 DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA 1

2 INNHOLD DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA HOVEDMÅL... 3 Biologisk hovedmålsetting... 3 Næringsmessig hovedmålsetting... 3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 3 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET... 3 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning... 3 Geologiske forhold... 4 Landskap, vegetasjon og klima... 4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep... 4 STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD... 4 Fiskearter... 4 Elvemusling...4 Fangststatistikk Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget... 6 Bestandsforhold... 6 Fiskeforsterkende tiltak... 6 Fangstrapportering... 6 Beskatning elv sjø... 7 Garnskader... 7 Andel oppdrettsfisk... 7 Fiskesykdommer... 7 STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON... 8 Rettighetsforhold og organisering... 8 Salg av fiske... 8 Fiskeregler... 8 Tilrettelegging langs elva... 9 Markedsføring... 9 Økonomi... 9 Betydning for sportsfiske... 9 Oppsyn Planperiode - ansvar BIOLOGISKE TILTAK Målsetting Fisketid/Fiskeregler Utvidet fisketid Fangstbegrensing Fangstrapportering Depositum på fiskekortene Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser Nye fiskeribiologiske undersøkelser Informasjon om smittespredning Etablering av desinfiseringsstasjon Innsamling av skjellprøver av laks Sammendrag av biologisk handlingsplan TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON Målsetting Salg av fiske Forslag til fiskekortpriser Felles fiskekortordning for hele vassdraget Markedsføring Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv Tilrettelegging langs vassdraget Oppsyn Sammendrag av delplan for næring og rekreasjon ØKONOMI Budsjett og finansieringsplan år LITTERATURLISTE Vedlegg 1 Kart over vassdraget Vedlegg 2 Fangst av laks og sjøørret i perioden 1994 til

3 Del 1 Målsettinger Valnesvatnet grunneierlag er et samarbeidsorgan for rettighetshaverne i den lakseførende elvestrekning av Valnesvassdraget, samt rettighetshavere rundt Valnesvatnet. Laget har som formål å forvalte vassdraget på en helhetlig og bærekraftig måte til beste for brukere og grunneierlag; her kommer rettighetshavernes interesser i siste rekke. HOVEDMÅL Biologisk hovedmålsetting Valnesvassdraget skal sikres mot inngrep som vil være til skade for fiskebestanden, og naturens biologiske mangfold og produktivitet skal bevares på lang sikt. Næringsmessig hovedmålsetting Utnytte ressursen på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til grunneierlaget. Valnesvatnet grunneierlag skal innen planperioden ha en gjenomsnittlig årlig omsetning på kr ,- Rekreasjonsmessig hovedmålsetting Valnesvassdraget skal også i framtiden være en ressurs for allmennheten. Valnesvatnet grunneierlag vil tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. DEL 2 STATUS BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Valnesvassdraget har et nedslagsfelt på 69,8 km 2, og ligger i Bodø og Beiarn kommune. Vassdraget består av to hovedgreiner som renner inn i Valnesvatnet. Den ene greina går i Falkflågdalen, og renner fra sørøst mot nordvest, mens den andre greina renner nordøstover fra Skålsvikhaugen. Nedstrøms Valnesvatnet renner Valneselva nordover omkring en km før den dreier nordøst og renner ut i Fjellvika, som er ei sidegrein av Saltfjorden. Anadrom strekning er opp til Valnesfossen, omkring 1 km opp fra sjøen. Kart over området ligger som vedlegg 1. 3

4 Geologiske forhold Berggrunnen i området domineres av granitt og glimmergneis, men har også årer/mindre områder i vest med marmor, kalksilikatskifer og dolomitt. Landskap, vegetasjon og klima Fjellsidene og liene i feltet er bratte, og spesielt i øst er vassdraget avgrenset av høye, spisse tinder (Falkflågtindene). Betydelige deler av arealet består av snaufjell. Skog er utbredt og består hovedsakelig av bjørkeskog og delvis bjørkeskog som er innblandet furu. Floraen i området er rik, og det er påvist ca. 300 karplanter. Spesielt nevnes området ved Urskaret, hvor det er påvist 12 forskjellige orkidéarter. Klimaet i området er oseanisk, og mottar mm nedbøren på årsbasis. Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Vannprøver tatt i utoset av Valnesvatnet (juli 2007) viser en høy ph (7,7) og verdiene av tungmetaller som nikkel, kadmium, krom og bly kan betegnes som god. Vassdraget er tatt med i Verneplan for vassdrag, og er derfor sikret mot utbygging/andre betydelige inngrep i tilknytning til vassdraget. Pr. i dag er eneste inngrep RV17 og ei høyspentlinje, som går gjennom nedslagsfeltets nord/vestlige del. STATUS FOR BIOLOGISKE FORHOLD Fiskearter I Valnesvassdraget er det bestander av laks, sjøørret og stasjonær ørret. I tillegg fins skrubbe i munningsområdet. Elvemusling Det er påvist funn av elvemusling i Valneselva og da den er en svært truet art (på rødlista), skal en utvise forsiktighet ved opprydding/kultiveringsarbeid i elva. Fangststatistikk Siden 1994 har det vært utført fangstrapportering i Valnesvassdraget. For de siste fire sesongene har gjenrapporteringen variert mellom 61 og 86 prosent. Denne rapporteringen har vist at bestandene av laks og sjøørret er tynne, selv om de ikke gir et fullgodt bilde av bestandsutviklingene. I periodene med liten fangst har det vært svært lite nedbør, noe som gjør det vanskelig å få et fullgodt bilde av bestandene. Figur 1 og 2 viser utviklingen de siste 14 sesongene. En nøyaktig oversikt over oppfisket kvantum ligger i vedlegg 2. 4

5 < 3 kilo antall < 3 kilo kilo 3-7 kilo antall 3-7 kilo kilo Fangst av laks Kg 80 Antall År Figur 1. Fangst av laks i perioden 1994 til 2008, fordelt på smålaks (> 3 kg) og mellomlaks (3 7 kg). Det ble fanget en storlaks ( <> 7 kg) i Fangst av sjøørret Antall Kg Total fangst antall Total fangst kilo År 0 Figur 2. Fangst av sjøørret i perioden 1994 til Gjennomsnittsvekta på laks i tidsrommet er på 1,9 kg, er på 2,1 kg Samlet snitt for hele perioden 2,0 kg. Snittvekta for tilbakerapportert sjøørret i tidsrommet er på 0,8 kg, er på 0,9 kg. Samlet snitt for hele perioden 0,8 kg. 5

6 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Vassdraget har gode gyte- og oppvekstområder for laksefisk. De øverste 0,5 km har to store kulper og 2 3 lange, relativt dype kulper. Bunnsubstratet er hovedsakelig stein og blokk, med noe berg og grusbunn. Om lag 1 km opp fra sjøen er det endelige vandringshinderet, Valnesfossen, som er umulig å forsere. Det er ingen innsjøer på strekningen. Hele den anadrome strekningen har gode skjulmuligheter, både i form av grovt substrat og kantvegetasjon. Til tross for en del relativt store kulper, er dette ei lita elv hvor predasjon fra oter og hegre i perioder med liten vannføring kan utgjøre en trussel mot både ung og voksen fisk. Bestandsforhold Ifølge Fylkesmannens kategorisering av vassdrag i Nordland er laks- og sjøørretbestandene i Valnesvassdraget plassert i kategori 5a, moderate eller lite påvirkede bestander som er spesielt hensynskrevende. At bestandene karakteriseres som spesielt hensynskrevende, skyldes at dette er et lite vassdrag med svært begrenset areal som kan produsere laks og sjøørret, og få tilbakevandrende voksen fisk. Elfiske utført av Nordnorske Ferskvannsbiologer i 2000 indikerte at vassdraget har en laksestamme og en liten sjøørretstamme. Dette blir ytterligere bekreftet av fangststatistikken. Ut fra fangstrapporteringen har fangstene av sjøørret vært stabile i overkant av kg hvert år fram til Gjennomsnittet de siste 6 år har vært lavere i forhold til forrige periode, 13 kg. Hadde det ikke vært for rekordfangsten i 2007 ville det ha vært en dramtisk nedgang. Gjennomsnittsvekta har ligget på ca.0,8 kg, og man har ikke kunnet observere noen trender for gjennomsnittstørrelsen på fangsten. Både for små- og mellomlaks har det, med unntak av i 2002, 2003, 2004 og 2008 vært en jevn økning i mengden laks som er fanget. Fangstene i disse årene bør imidlertid ikke tillegges for mye vekt, da dette var sommere nesten uten nedbør og vannføring. Gjennomsnittlig fangst i perioden 1994 til 2002 har vært i underkant av 50 kg pr. år, hvor året 2001 har dratt gjennomsnittet betraktelig opp (173 kg). Årene 1994 til 2008 har et snitt på 65 kg. Her har fangstene i årene 2006 og 2007 dratt snittet betydelig opp (180 og 204 kg.) Det bør også legges merke til at tilbakerapporteringen har vært bedre siden 2000, noe som sannsynligvis også bidrar til økt registrert fangst. En av årsakene til det gode fiske i kan være at det har blitt innført restriksjoner på fangst av laks i sjø. Fiskeforsterkende tiltak Det er ikke utført noen fiskeforsterkende tiltak, verken i form av utsetting av fisk, biotopforbedrende tiltak eller bygging av laksetrapper. Fangstrapportering Fiskerettshaverne har siden 1992 hatt en lovpålagt plikt til å rapportere om fangst av anadrom laksefisk. For Valnesvassdraget har det vært rapportert siden 1994 (med unntak av 1996), og internt 6

7 i laget er det også ført statistikk for årene før Samlet tilbakemelding for vassdraget pr. i dag begynner å bli tilfredsstillende, men grunneierlaget vil jobbe for at den blir bedre. Tilbakerapporteringen er vist i tabell 1. Fangsttallene er basert på tilbakerapportert fangst, og gir et visst bilde av bestandene. Å ha en best mulig rapportering er viktig for en bedre forvaltning av vassdraget Tabell 1. Viser prosenten av fiskere som har levert fangstrapport i årene I perioden er det ikke ført statistikk over rapporteringen. År Solgte kort Tilbake Andel , , , , , , , , , ,2 Valnesvatnet grunneierlag ønsker å ha en best mulig fangstrapportering fra sportsfiskerne. Innføring av depositum på fiskekortene og informasjon har i de fleste andre vassdrag vist seg å være den mest effektive metoden for å få inn fangstrapportene. Det blir viktig å få inn rapporter fra alle grupper fiskere i elva, tilreisende sportsfiskere, lokale sportsfiskere og fra rettighetshavernes eget fiske. Beskatning elv sjø For Nordland totalt er mengden anadrom laksefisk tatt i elv større enn mengden tatt i sjø. Det er også sannsynlig å tro at dette gjelder for Valnesvassdraget, og at fisket i sjøen er av mindre betydning for bestandene. Garnskader Grunneierlaget har ikke ført noen statistikk over andelen av fanget fisk har hatt kontakt med garn, men mener at denne andelen er liten. Andel oppdrettsfisk Andelen oppdrettsfisk i vassdraget er ikke registret og grunneierlaget mener denne er liten, men det er grunn til å tro det kan forekomme, da det har vært en økning i fangst av mellomlaks. Fiskesykdommer Det er pr. i dag ikke registrert sykdom i vassdraget. For å hindre spredning av sykdommer er det likevel svært viktig at tilreisende fiskere har en mulighet til å desinfisere utstyr og at desinfeksjon kreves før fisket kan begynne. 7

8 STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA Rettighetsforhold og organisering Grunneierne i vassdraget er registrert i Falkflågdalen grunneierlag og Valnesvatnet grunneierlag. I tillegg er det noen grunneiere som ikke er organisert. Bodø kommune står som eneste eier på den anadrome strekningen. Imidlertid forvaltes denne strekningen av Valnesvatnet grunneierlag, som er består av rettighetshavere i Valnesvatnet og Valneselva. Ingen av medlemmene i grunneierlaget får noe utbytte av kortsalget, 100 % tilfaller Valnesvatnet grunneierlag og brukes til drift og forvaltning av området. Salg av fiske Det selges kun døgnkort i Valneselva, og her er det en antallsbegrensing på 6 kort pr. døgn. Ingen av medlemmene i grunneierlaget har rett fritt fiske på den lakseførende delen, samtlige må kjøpe fiskekort på lik linje med andre fiskere. Fiskekort selges fra Sambo, avdeling 16 ved Saltstrømmen. Prisen vil i sesongen 2009 være 100,- pr døgn, noe som må betegnes som rimelig når en tar beliggenhet og antallsbegrensing i betraktning. Dette er i tråd med Valnesvatnet grunneierlags målsetting, som er å tilby fiske rimelig fiske for allmennheten. Fiskeregler Rammen for fisketiden er regulert gjennom fiskeforskrift for Nordland. Hvert år mottar grunneierlaget Informasjon om fiske og fiskeforvaltning i 20XX og Fiskeregler for anadrome laksevassdrag i Nordland 20XX fra Fylkesmannen i Nordland. Innenfor rammene av disse, og eventuelt etter godkjent dispensasjon, kan Valnesvatnet Grunneierlag fastsette regler for utøvelsen av fisket i vassdraget. Offentlig informasjon om fisket i Nordland kan også finnes på internett: I 2008 var fisketiden i den anadrome delen av vassdraget , dette gjelder fra Valnesfossen til ca 200 m nedstrøms bro. I dag begrenses de offentlige fiskereglene i vassdraget med antall fiskekort som selges, samt at det i 2008 kom en ny forskrift (FOR nr 178) hvor det i Valneselva er innført en årskvote per fisker for fiske av laks. Kvoten er satt til 5 laks per sesong. Når kvoten er nådd er det ikke tillatt å fiske med mark. I tillegg til kvotene er det tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den som har fiskeretten sørger for at det blir sendt inn skjellprøver fra slik laks ( Med bakgrunn i fangstfordelingen vil det trolig være størst behov for å dempe beskatningen av sjøørret. Både for laget, den enkelte rettighetshaver og øvrig lokalt næringsliv vil fiskesesongens lengde være avgjørende for inntektsmulighetene, og andre fangstbegrensende tiltak enn innkorting av fiskesesongen vil være å foretrekke såfremt de ikke bidrar til å forhindre reduksjon av gytefiskbestanden. Aktuelle begrensinger kan være innføring av kvoter (bag limit), redskapsbegrensinger eller fredning på dagtid. Fredningssoner i tilknytning til utsatte standplasser kan også være et aktuelt tiltak. 8

9 Tilrettelegging langs elva Det er i dag relativt liten grad av tilrettelegging langs elva; i dag er det ikke annen tilrettelegging enn parkeringsplass ved munningen og ovenfor Valnesfossen. Med den begrensede mengden fiskere som utnytter vassdraget, er behovet for tilrettelegging og kanalisering av trafikk liten. Med en økning i antall fiskere bør opparbeiding av stier og bygging av gapahuk vurderes, da dette vil konsentrere rasting, bålbrenning og trafikk til mindre områder. Slike tiltak kan også gjøre elva mer populær for tilreisende. Markedsføring Markedsføring gjøres av rettighetshaverne selv og med munn til munn metoden av fiskerne. På internett er vassdraget omtalt i på og I tillegg informeres det om salg av fiskekort og fiskemuligheter i vassdraget på Jakt og fiskekartet for Salten. Her er det også muligheter til å utvide markedsføringen; eksempler på dette er informasjon på rasteplasser i nærområdet, informasjonsfoldere på turistinformasjon, hoteller i Bodø etc. Økonomi All inntekt fra fiskekortsalget tilfaller Valnesvatnet grunneierlag, ingen av rettighetshaverne har inntekt fra fisket. Det er lagets intensjon at dette skal være et tilbud for offentligheten, også i framtida. Kortprisene skal holdes på et rimelig nivå og bestandene skal beskattes på en bærekraftig måte. Prisen for døgnkort var fra sesongen 2005 på kr,100,-. Tabell 2. Oversikt over lagets inntekter gjennom kortsalg, solgte kort og priser på fiskekort År Pris døgnkort (kr) Salg døgnkort (antall) Inntekt (kr) Ukjent 1996 Ukjent 1995 Ukjent 1994 Ukjent Betydning for sportsfiske Valnesvassdraget har gjennom generasjoner vært benyttet som rekreasjon og matauke for lokalbefolkningen. I dag er det sportsfiske og rekreasjon som trekker folk til elva. Med sin enkle 9

10 tilgjengelighet og nærhet til Bodø er dette et meget viktig område for lokalbefolkningen. I tillegg representerer vassdraget muligheter for langveisfarende som trekkes til Saltstrømmen. Oppsyn I dag har en representant for grunneierlaget (Einar Einvold) ansvaret for oppsynet i elva. Dette er en ordning som har fungert bra, og vil fortsette i framtida. 10

11 DEL 3 TILTAKSPLAN Planperiode - ansvar Driftsplanen er utarbeidet for en 5-års periode f.o.m. år 2009 til år Driftsplanen skal rullere når perioden er ute. Hvis det skjer uforutsette ting, kan planen rulleres tidligere. Planen er bindende for lagets drift. BIOLOGISKE TILTAK Målsetting Valnesvatnet grunneierlag vil arbeide for best mulig rekruttering til fiskebestandene i vassdraget. Fisketid/Fiskeregler Utvidet fisketid I planperioden skal det søkes om utvidet fisketid for å bedre allmennhetens tilgang til vassdraget og øke fiskekortinntektene. For å kompensere for en mulig økt totalbeskatning ved lengre sesong, skal andre fangstbegrensende tiltak som kvoter og døgnfredning vurderes. Samarbeidspart: Fylkesmannen Kostnader: 0,- Gjennomføring: Fangstbegrensing For å opprettholde bestandene i vassdraget ved en eventuell forlengelse av sesongen, skal det i løpet av planperioden innføres en antallsbegrensing på antall fisk (laks og sjøørret samlet) som kan tas pr. døgn. Denne bør settes til 3 fisk pr. døgn eller mindre. NB! Ingen fisker får fiske mer enn fem laks i løpet av sesongen, etter det er det ulovlig å fiske med mark. Oppdrettslaks kan tas hvis rettighetshaver samller inn skjellprøver fra de. Samarbeidspart: Kostnader: 0,- Gjennomføring: Fangstrapportering Depositum på fiskekortene Dersom den positive utviklingen av fangstrapporteringen i vassdraget ikke holder seg høy, ønsker Valnesvatnet grunneierlag å innføre depositum på fiskekortene i løpet av planperioden. Det er flere 11

12 varianter for gjennomføringen av dette. En ordning som har fungert godt i andre vassdrag er tilbakebetaling av depositum hos kortutsteder. Dette bør suppleres med forhåndsbetalt porto, noe som øker innsendingen av rapporter fra fiskere som ikke er i nærheten av kortselger i løpet av åpningstiden. Ved å oppgi kontonummer får fiskeren tilbakebetalt depositum over nettbank el. Depositum foreslås satt til kr. 50,- Samarbeidspart: Kortselger Kostnader: ,- (porto) Gjennomføring: Hele planperioden Overvåking og fiskeribiologiske undersøkelser For å få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak og utføre tiltak som bedrer fiskeproduksjonen må fiskeribiologiske undersøkelser prioriteres i starten av planperioden. Valnesvatnet grunneierlag vil i samråd med Fylkesmannen vurdere behovet for fiskeundersøkelser i vassdraget. Nye fiskeribiologiske undersøkelser Det er gjennomført svært få fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget. I 2000 ble det gjennomført et elfiske og ei bonitering av den øvre halvdelen av anadrom strekning. For å kunne ha en oversikt over bestandsutviklingen / tilstand ønsker Valnesvatnet grunneierlag å gjennomføre en oppfølgende undersøkelse med elfiske og bonitering på de samme stasjonene og evt. supplerende stasjoner i nedre del av vassdraget for å få en oversikt over dagens tilstand. Samarbeidspart: Nordnorske Ferskvannsbiologer, Sortland Tlf Kostnader: 8000,- Gjennomføring: I løpet av planperioden Informasjon om smittespredning Samtlige som kjøper fiskekort skal få utdelt brosjyren Fritt fram for frisk fisk eller Stopp spredning av ørekyt og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Plakater om smittespredning skal være lett synlige for alle som ferdes i og ved vassdraget (eks mye brukte parkeringsplasser eller fiskeplasser). Her skaffes informasjonsmateriell uten kostnad fra Statens dyrehelsetilsyn ved Fylkesveterinæren (tlf ). Samarbeidspart: Fylkesveterinæren Kostnader: 0,- (dugnad) Gjennomføring: Før 2009 sesongen 12

13 Etablering av desinfiseringsstasjon DRIFTSPLAN FOR VALNESELVA Alle som selger fiskekort skal kunne desinfisere fiskeutstyr, noe som bør gjøres uavhengig av om utstyret har vært brukt i friske eller infiserte vassdrag. Her er det ulik praksis i forskjellige vassdrag; for å være sikker bør alt utstyr som er brukt den siste uka desinfiseres uansett om det er brukt i et friskt eller infisert vassdrag. Samarbeidspart: Kortselger, andre Kostnader: 1000,- (Virkon S) Gjennomføring: Før 2009 sesongen Innsamling av skjellprøver av laks Innsamling av skjellprøver kan gi et viktig grunnlag for bedre forvaltning, da disse inneholder informasjon om alder ved utvandring, opphold i havet og om det er villfisk eller oppdrettsfisk. Skjellkonvolutter fås gratis ved å ta kontakt med NINA. Det skal i løpet av planperioden settes opp informasjonstavler ved de mest benyttede parkeringsplassene/fiskeplassene, og i forbindelse med dette bør det også settes opp kasser med mulighet for å legge igjen skjellprøver. Samarbeidspart: NINA, Fylkesmannen, konsulentfirma Kostnader:? Gjennomføring: I løpet av planperioden Tilrettelegging langs elva Det bør tilrettelegges med rydding av stier langs elv der det har grodd mest igjen. Videre bør en vurdere om en skal bygge en gapahuk for beskyttelse i regnvær, samt opparbeidelse av grill/ildsted. Samarbeidspart: Kostnader:? Gjennomføring: I løpet av planperioden Sammendrag av biologisk handlingsplan Tiltak Gjennomføring Kostnader Samarbeidspart Utvidet fisketid Fylkesmannen Innføring av bag limit Depositum ,-/år Kortselger Nye undersøkelser Ca. 8000,- Nordnorske Ferskvannsbiologer Info om smittefare Fylkesveterinæren Desinfiseringsstasjon Hele perioden 1000,-/år Kortselger, andre 13

14 Skjellprøver NINA, Fylkesmannen 14

15 TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON Målsetting Valnesvatnet grunneierlag vil bedre tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. Valnesvatnet grunneierlag skal innen planperioden ha en gjennomsnittelig årlig omsetning på kr ,- på salg av fiske etter anadrom laksefisk. Salg av fiske Forslag til fiskekortpriser Valnesvatnet grunneierlag har før 2009 sesongen økt prisen på fiskekort til 100 kr, og skal ved utgangen av planperioden revurderes og evt. justeres. I tillegg skal det innføres depositum på fiskekort i løpet av planperioden, for å bedre tilbakerapporteringen. Denne foreslås satt til 50 kr. Samarbeidspart: Kortselger Kostnader: 0,- Gjennomføring: I planperioden Felles fiskekortordning for hele vassdraget I løpet av planperioden skal det forsøkes å samordne fiskekortsalget for alle grunneierlag/grunneiere i vassdraget, uavhengig om det er ovenfor eller nedenfor vandringshinder. Dette er en ordning som alle kan tjene på; bedre forvaltning, bedre organisering og bedre muligheter for oppsyn. Samarbeidspart: Grunneierlag, andre rettighetshavere Kostnader: 0,- Gjennomføring: I planperioden Markedsføring Vassdraget har i dag størst betydning for lokalbefolkningen, men det kan være mye å hente på å markedsføre det bedre. I løpet av planperioden skal det trykkes opp informasjonsmateriell som distribueres til egnede steder. Samarbeidspart: Kostnader: ca 5000,- Gjennomføring: Hele planperioden 15

16 Tilrettelegging for sportsfiske/friluftsliv Tilrettelegging langs vassdraget Valnesvatnet grunneierlag bør vurdere mulighetene for opparbeiding av stier, krattrydding, etablering av utedo, rasteplasser, gapahuk (to sistnevnte med søppelkasse). Dette skal vurderes i årsmøtet og i samarbeid med brukere og kommunen. Samarbeidspart: Bodø kommune Kostnader: Ukjent Gjennomføring: Hele planperioden Oppsyn Økt tilrettelegging og flere fiskere krever et mer aktivt oppsyn. Tidligere har oppsyn vært utført av et medlem fra grunneierforeninga, og dette vil også fortsette i framtida. I tillegg bør det vurderes om det skal innføres et felles oppsyn for hele vassdraget. Til dette kan laget søke midler fra Statens Naturoppsyn til planlegging og gjennomføring; sjansene for tildeling av midler øker hvis det er et større område som koordinerer oppsynet. Søknad for å få tildelt midler sendes årlig. Samarbeidspart: Grunneierlag, andre rettighetshavere Kostnader: ,- Gjennomføring: Hele planperioden Sammendrag av delplan for næring og rekreasjon Tiltak Gjennomføring Kostnader Samarbeidspart Fiskekortpriser Hele planperioden 0 Kortselger Markedsføring Hele planperioden 5000,- Oppsyn Hele planperioden 1000,-/år? Grunneierlag, SNO Stier, gapahuk ?, dugnad Bodø kommune Informasjonstavle ? Bodø kommune Depositum/fiskekort Hele planperioden Grunneierlaget 16

17 ØKONOMI Budsjett og finansieringsplan år Inntekter Utgifter Merknad Fiskekortsalg ,- 250 fiskekort a 100 kr og depositum for ikke innlev. kort Opptrykk fiskekort 3.000,- Porto Også inntektsmuligheter, f.eks. gjennom reklame. Oppsyn 1.000,- Tilskudd fra SNO? Markedsføring 5.000,- Innsatsavhengig (opptrykking av brosjyre osv). Tilrettelegging 2.000,- Materiale Fiskeundersøkelser 8000,- Anslag for elfiske og bonitering Andre tiltak 2.000,- Desinfisering, organisering etc. Overskudd 4.000,- LITTERATURLISTE Eie, J.A., Faugli, P.E. & Aabel, J Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer /Norges Vassdragsog Energiverk. 288 s Jørgensen, L Kartlegging av fiskebestandene i små vassdrag i Nordland. Del 2. Nordnorske Ferskvannsbiologer. Rapport s. Forskrift for fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland. Forskrift nr Kart laget av Fylkesmannen i Nordland 17

18

19 Vedlegg 1 Kart over vassdraget N Ersvika Oversiktskart over Valnesvassdraget lvef j or den ten Km Skånland Knubban Fjell Beiarkj ef tindan Valnesvassdraget Falkflågdalen Å Ertenvåg Skånlandsfjellet Valnesvatnet Børvasstindan Gjetar- Nygård fjellet Sandvass- S Saura Eggesvikdalen Pallrakken 19

20 N Km Sandbakken Lomtjønna Valneselva Valnesforsen Skålmo Djupdalen Vandringshinder for anadrom fisk Vasshaugen Russhøla Djupvatnet Masterdalen Sandvika Trongsmoget Valnesvatnet 20

21 Vedlegg 2 Fangst av laks og sjøørret i perioden 1994 til 2008 ÅR LAKS SJØØRRET < 3 kilo 3-7 kilo Total fangst Total fangst antall kilo antall kilo antall kilo antall kilo , , , ,9 2 12, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 3 13, ,0 16 8, ,4 2 6, ,0 9 7, ,0 9 35, ,0 9 12, , , , , , , , , ,7 1 3, ,9 Vedlegg 3 Kg Fangst av laks < 3 kg, vekt 3-7 kg, vekt < 3 kg, antall 3-7 kg, antall År Antall 21

22 Vedlegg 4 Kg Fangst av sjøørret År Vekt Antall Antall 22