Fylkesutvalget MØTEINNKALLING

Transkript

1 Møtedato: kl. 12:00 Møtested: Andre opplysninger: SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget MØTEINNKALLING Saker til behandling SAKLISTE 338/2011 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte /2011 Fylkesrådmannens orientering 5 340/2011 Fylkesordførerens orientering 7 341/2011 Referatsaker 9 342/2011 Samhandlingsprogram /2011 Mulig etablering av Slåttavika industriområde i Snillfjord /2011 Vedtak av Planprogram - Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag /2011 NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Høring 346/2011 Søknad om støtte til etablering av kulturnæringsinkubator /2011 Strategiplan med budsjett /2011 Vannregionutvalget. Oppnevning av medlem og varamedlem, samt leder fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 349/2011 Oppnevning til nasjonalparkstyre for verneområdene for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag - Forslag til representant og vararepresentant ( ) 350/2011 Oppnevning til verneområdestyre for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker - Forslag til representant og vararepresentant ( ) 351/2011 Oppnevning til nasjonalparkstyre for Forollhogna og tilliggende verneområder i Hedmark og Sør-Trøndelag fylker - Forslag til representant og vararepresentant ( ) 352/2011 Valg av offentlige medlemmer og varamedlemmer av representantskapet i SpareBank 1 SMN 353/2011 Invitasjon til å foreslå kandidater til oppnevning av nye styrer for helseforetakene i Helse Sør-Øst - Forslag til styre for Oslo

2 universitetssykehus HF med funksjonstid fra 2012 til /2011 Oppnevning til Styringsgruppen for regional plan Forollhogna villreinområde ( ) 54 2

3 Saker til behandling SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 338/2011 Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: Protokollen fra Fylkesutvalgets møte godkjennes. 3

4 Saksutredning: Godkjenning av protokoll fra Fylkesutvalgets møte Protokollen fra Fylkesutvalgets møte godkjennes. 4

5 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 339/2011 Fylkesrådmannens orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: Ingen innstilling. 5

6 Saksutredning: Fylkesrådmannens orientering Ingen innstilling. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 6

7 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 340/2011 Fylkesordførerens orientering Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: Ingen innstilling. 7

8 Saksutredning: Fylkesordførerens orientering Ingen innstilling. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Det vil bli gitt en muntlig orientering under møtet. 8

9 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 341/2011 Referatsaker Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Ragnhild Evelyn Tiller Arkivsaksnr: Referatsakene tas til orientering. 9

10 Saksutredning: Referatsaker Referatsakene tas til orientering. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Brev av fra Kommunal Landspensjonskasse.til Sør-Trøndelag fylkeskommune Valgmøte 2012 utsendinger til KLPs generalforsamling 10

11 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 342/2011 Samhandlingsprogram 2012 Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomiteen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regional utviklingskomite /2011 Kultur, velferd og miljøkomiteen /2011 Fylkesutvalget /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Karen Havdal Arkivsaksnr: Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar Samhandlingsprogram for

12 Saksutredning: Samhandlingsprogram Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtar Samhandlingsprogram for VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Samhandlingsprogram Uttrykte vedlegg i saksmappen: - Felles fylkesplan for perioden Samhandlingsprogrammene for 2009, 2010 og BAKGRUNN Gjeldende fylkesplan er utarbeidet i et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Planen gir overordnede mål og strategier for utviklingen i Trøndelag, og følges opp gjennom årlige samhandlingsprogram. Fra og med 2010 har samhandlingsprogrammet (SHP) fått et klart fokus på politisk påvirkning gjennom å synliggjøre saker og interesser som regionen står sammen om. Det har medført at flere av tiltakene har et langsiktig perspektiv, og at det derfor er færre og mindre endringer i innholdet i programmet fra år til år. FAKTISKE OPPLYSNINGER Trøndelagsplan for perioden ble vedtatt av begge fylkestingene den 2. oktober 2008, og i Trondheim bystyre den 24.oktober Planen har vært til behandling i Miljøverndepartementet, og fikk godkjenning i form av kongelig resolusjon i februar Planen ble likevel lagt til grunn ved utarbeiding av samhandlingsprogrammene for både 2009, 2010 og Trøndelagsrådet var styringsgruppe for planarbeidet, og har siden behandlet forslag til de årlige samhandlingsprogrammene. Forslaget går deretter til politisk behandling og vedtak i de respektive organ i fylkeskommunene og kommunene, Trondheim og Steinkjer. (Etter en endring i Trøndelagsrådets arbeidsform og sammensetning i 2009, er Steinkjer kommunes status i rådet tilnærmet lik Trondheims.) Siden 2010 har samhandlingsprogrammene hatt fokus på politiske påvirkningstiltak. Samtidig finnes en lang rekke administrative og faglige samarbeidstiltak mellom fylkene. For å få et helhetsbilde av samarbeidet gir samhandlingsprogrammene derfor en bred oversikt over eksisterende samarbeid. Dette gjelder selskaper og andre organer som er opprettet i fellesskap, felles planer og strategidokumenter, samt andre felles prosjekter og arenaer, og i tillegg driftmessig samarbeid. Trøndelagsrådet behandlet i møte 2.november utkast til SHP Det er Trøndelagsrådets omforente forslag som legges fram for vedtak. 12

13 DRØFTING 2012 er det siste året i planperioden, og i løpet av kommende år vil det bli nødvendig å ta stilling til hvordan systemet med et felles politisk prioriteringsdokument skal videreføres. For neste periode vil plansystemet være endret. Plan- og bygningsloven gir ikke lenger fylkeskommunene pålegg om å utarbeide fylkesplaner. Det obligatoriske planarbeidet på regionalt nivå er nå knyttet til utarbeidelse av Regional planstrategi, som skal redegjøre for planbehov og prioritere planarbeid for kommende periode. Loven åpner fortsatt for muligheten av å lage regionale planer som gjelder flere tema og omfatter hele fylket tilsvarende en fylkesplan, men verken Sør- eller Nord-Trøndelag har foreslått dette i sine planstrategier. Store deler av Trøndelagsfylkenes planstrategier er imidlertid felles, og her legges det opp til videreføring av samarbeid og strategisk planlegging innenfor flere felt: Regional transportplan, Vannregionplan, Internasjonalt samarbeid og Forsknings- og utviklingsstrategi (FoU). I tillegg kommer strategisk samarbeid innenfor en rekke næringsområder (marin sektor, landbruk, reiseliv, kulturnæringer, olje/gass). Ut fra dette vil det fortsatt være grunnlag for å løfte viktige politiske tema og innsatsområder inn i et felles Samhandlingsprogram for Trøndelag, også etter FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at Samhandlingsprogram for 2012 vedtas. 13

14 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 343/2011 Mulig etablering av Slåttavika industriområde i Snillfjord Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Egil Utseth Arkivsaksnr: Fylkesutvalget godkjenner å forskuttere omkostningene Snillfjord kommune skal bære i forbindelse med levering av masser til Slåttavika industriområde. 2. Det er under forutsetning om at Snillfjord kommune tilbakebetaler beløpet i sin helhet innen 1. juni 2013 i henhold til vedlagte avtaleutkast. 14

15 Saksutredning: Levering av masser til Slåttavika industriområde i Snillfjord 1. Fylkesutvalget godkjenner å forskuttere omkostningene Snillfjord kommune skal bære i forbindelse med levering av masser til Slåttavika industriområde. 2. Det er under forutsetning om at Snillfjord kommune tilbakebetaler beløpet i sin helhet innen 1. juni 2013 i henhold til vedlagte avtaleutkast. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Vedlegg som følger saken: Brev fra Statens vegvesen til Snillfjord kommune, datert 10. november Utkast laget av Statens vegvesen til avtale mellom Statens vegvesen og Snillfjord kommune. BAKGRUNN I forbindelse med bygging av Valslagstunnelen ved fv 714 er Slåttavika industriområde en av de aktuelle mottakerne av tunnelmasse. FAKTISKE OPPLYSNINGER Gjennom dialog mellom Statens vegvesen og Snillfjord kommune er vilkår for levering av masse utarbeidet (se punktene i Statens vegvesens utkast til avtale). Dette medfører at Snillfjord kommune skal dekke eksempelvis fjerning/flytting av uønsket masse, arbeid med bekkene, erosjonbeskyttelse, og har ansvar for eiendomserverv, reguleringsplaner og nødvendig tilkomst. Flyfoto av området hvor massene skal leveres, langs fv

16 Snillfjord kommune ønsker at forberedelsene på stedet (eksempelvis fjerning av uønsket masse og arbeid med bekkene) og erosjonsbeskyttelse blir utført av fylkeskommunen, mot at kommunen refunderer kostnadene i sin helhet innen 1. juni Konstnadene blir indeksregulert ihht konsumprisindeksen. Fylkeskommunen vil med dette låne kommunen det tiltakene koster frem til refundering i Dette vil beløpe seg til cirka 0,5 millioner kroner antyder Statens vegvesen. Den blå linjen angir cirka transportstrekning for massetransporten langs fv 714. HELHETLIG DRØFTING Denne saken er spørsmål om forkuttering for Snillfjord hvor de tilbakebetaler forskottert beløp i I realiteten innebærer det at Sør-Trøndelag fylkeskommune låner Snillfjord kommune penger i cirka 1 år. Ekstrautleggene for STFK vil være i all hovedsak i 2012 og første halvdel av Innen 1. juni 2013 skal Snillfjord tilbakebetale beløpet i sin helhet, indeksregulert. Det er av fylkesrådmannen vurdert om Snillfjord kommune skal betale rente for dette kortvarige lånet. Fylkesrådmannen vil ikke anbefale dette siden forskotteringen er svært kort og et ledd i en løsning for å få optimal utnyttelse av overskuddsmassnene, og legger derfor til grunn at lånet er rentefritt. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen kan legge ut omkostningene Snillfjord kommune skal bære i forbindelse med levering av masser til Slåttavika industriområde. Det skal skje under forutsetning om at Snillfjord kommune tilbakebetaler beløpet i sin helhet innen 1. juni

17 17

18 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 344/2011 Vedtak av Planprogram - Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Jan Åge Habberstad Arkivsaksnr: Fylkeskommunen slutter seg til vannregionutvalgets anbefaling i sak 01/2011 og fastsetter Planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Planprogrammet forutsettes lagt til grunn for det videre arbeid med forvaltningsplanen. 18

19 Saksutredning: Vedtak av Planprogram - Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Fylkeskommunen slutter seg til vannregionutvalgets anbefaling i sak 01/2011 og fastsetter Planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag Planprogrammet forutsettes lagt til grunn for det videre arbeid med forvaltningsplanen. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag (korrekturutgave 4) 2. Vedtak i Vannregionutvalget sak 01/2011 GJELDENDE FORUTSETNINGER * Forskrift om rammer for vannforvaltningen, revidert * Veileder 02:2010 Planprogram utarbeidet av Direktoratsgruppa Plan- og bygningsloven stiller i kapittel 4 generelle utredningskrav til regionale planer. Som ledd i varsling av planoppstart skal det utarbeides et planprogram for 2. fase i gjennomføring av arbeidet med vannforskriften i Vannregion Trøndelag.. Tilsvarende planprogram ble utarbeidet for fase 1 av vannforskriftens arbeid, Planprogram for Forvaltningsplan Vannforskriftens 28a sier at fremdriftsplan og arbeidsprogram (planprogram) for utarbeidelse av forvaltningsplan skal sendes på offentlig høring innen utgangen av Høringsfristen skal være minst 6 måneder. Høringsperioden var fra til Dokumentet har ligget ute på Det er innkommet 18. høringsuttalelser innen fristens utløp og 2 med utsatt frist. Vannregionmyndigheten (VRM) har lagt alle høringsdokumentene ut på vannportalen. VRM har deretter foreslått endringer i Planprogrammet og drøftet dette i Arbeidsutvalget VRM har så utarbeidet ny versjon av Planprogrammet som dannet grunnlag for behandling i Vannregionutvalgets (VRU) sitt møte Vedtaket i VRU i denne sak 07/2011 var: Vannregionutvalget (VRU) anbefaler at Planprogram for Vannregion Trøndelag (versjon 5 pr ) skal gjelde som Planprogram for Forvaltningsplan Planprogrammet skal vedtas av hhv Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Planprogrammet har siden vedtak i VRU vært til layoutmessig behandling hos ekstern konsulent. Planprogrammet er i prinsippet klar for trykking, men mangler innsatte navn på medlem i og leder av Vannregionutvalget, nestleder og varamedlemmer for disse. Valg på disse personer fra STFK forutsettes gjort i annen sak i Fylkestinget i desember

20 FAKTISKE OPPLYSNINGER Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god økologisk miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidige generasjoner skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av nasjonale og andre administrative grenser for å sikre en god tilgang på rent vann. Vannforvaltningsforskrift Forskrift om rammer for vannforvaltningen ble innført i Norge i Denne beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i landet. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Miljøverndepartementet har ansvaret for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge. Elleve Fylkeskommuner er fra utpekt til Vannregionmyndigheter og har ansvaret for arbeidet i hver sin region. Det er opprettet Vannregionutvalg i hver region som er tillagt en styringsfunksjon. I vannregion Trøndelag omfatter arbeidet i 2. planperiode nye vannområder som er med i denne andreplanfasen. Dette er Neavassdraget, Orklavassdraget, Søndre Fosen, Nordre Fosen i Sør-Trøndelag fylke, samt Ytre Namdal, Ytre Namsen, Namsen og Inn- Trøndelag vannområder i Nord-Trøndelag fylke. Alle vannforekomster innlemmes i arbeidet og får egne miljømål. Fra første planperiode skal tiltak som ikke blir gjennomført, videreføres i plan for neste (andre) planperiode. Etter EU-direktiv skal forvaltningsplanen revideres hvert sjette år. INNKOMNE UTTALELSER Innkomne uttalelser til Planprogrammet er samlet på se Høringsuttalelsene er i det vesentlige infaset i det foreliggende og justerte planprogrammet. HELHETLIG DRØFTING Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt opp Vannforskriftens bestemmelser om å utarbeide planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag Forslag til planprogram har vært på 6 måneders høring. Høringen har vært kunngjort i flere aviser i Nord-og Sør-Trøndelag. Alle høringsuttalelser har vært lagt ut til offentlig gjennomsyn. 20

21 Relevante utvalg innen Vannregion Trøndelag har uttalt seg til saken, og Vannregionutvalget har i sak 01/2011 vedtatt å anbefale planprogrammet som gjeldende for Etter behandling i fylkesting i desember 2011 kan det vedtatte planprogrammet kunngjøres og sendes ut som endelig planprogram. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen viser til vedtak i Vannregionutvalget i sak 01/2011. Høringsuttalelsene er også drøftet i Arbeidsutvalget for Vannregion Trøndelag. De fleste og viktigste uttalelsene er nå inntatt i det planprogrammet som ligger klar til trykking, så snart som Fylkestinget har behandlet det og fattet vedtak på personer som skal lede Vannregionutvalget. Fylkesrådmannen tilrår at Fylkesutvalget slutter seg til Planprogram Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag og vedtar oversendelse av programmet til Fylkestinget i Sør-Trøndelag til endelig godkjenning. 21

22 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 345/2011 NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Høring Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Odd Arne Bratland Arkivsaksnr: Verdikjede mat har vært igjennom betydelige effektiviseringsprosesser de senere ti-årene. Bakgrunnen for høye priser på norske matvarer er sammensatt og reflekterer både geografiske, demografiske og politiske betingelser, men generelt høye marginer i matkjeden grunnet konkurransebegrensninger kan ikke utelukkes. Fylkesutvalget slutter seg derfor til Matkjedeutvalgets anbefalinger. 22

23 Saksutredning: NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Høring Verdikjede mat har vært igjennom betydelige effektiviseringsprosesser de senere ti-årene. Bakgrunnen for høye priser på norske matvarer er sammensatt og reflekterer både geografiske, demografiske og politiske betingelser, men generelt høye marginer i matkjeden grunnet konkurransebegrensninger kan ikke utelukkes. Fylkesutvalget slutter seg derfor til Matkjedeutvalgets anbefalinger. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Høringsbrev dat Utrykte vedlegg i saksmappen 1. NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat BAKGRUNN Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sendt på høring NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. I matkjedeutvalgets mandat vises det til Regjeringens politiske plattform for , jf. avsnittet om forbrukerpolitikk: Gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet og innsyn, samt sikre forbruker interessene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll. Matkjedeutvalgets hovedkonklusjon er at det har skjedd en betydelig maktforskyvning fra leverandør- og grossistleddene til paraplykjedene slik at disse i dag kontrollerer over 99 % av dagligvaremarkedet, og at dette vil kunne være til skade for en sunn konkurranse til det beste for forbrukerne. Utvalget foreslår derfor en ny lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelsskikk. Loven skal bidra til å sikre forbrukerne rimelige priser, bedre vareutvalg, lettere tilgjengelighet og god kvalitet. For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud. I tillegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer. Høringsinstansenes merknader til utredningen bes gitt 1. desember FAKTISKE OPPLYSNINGER Bakgrunn Verdikjeden for mat har gjennomgått en omfattende endring siden tallet. Den gang var strukturen på dagligvaresiden preget av mange selvstendige kjøpmenn, og leverandører og grossister dominerte maktforholdene i matkjeden. Status i dag er at verdikjeden kjennetegnes 23

24 ved at fire paraplykjeder i handelen kontrollerer hvilke produkter som skal få adgang til mer enn 99 % av dagligvaremarkedet. Paraplykjedene har også i stor og økende grad innflytelse over hvilke produkter som får tilgang til storhusholdning og servicehandelen. Noen sentrale begreper fra utredningen Franchiseorganisering Med unntak av Coop, har samtlige paraplykjeder butikkjeder hvor butikkene driftes etter franchise- prinsipper. Norge har ingen egen franchiselovgivning, men franchise kan beskrives som en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter. I utgangspunktet er det snakk om et avtalefestet, tidsbegrenset partnerskap mellom to selvstendige parter. Franchisegiver (butikkjede) gir en franchisetaker rett til å etablere og drive butikker innenfor avtalte rammer for butikkkonseptet. Som regel drives franchisebutikken for franchisetakers regning og risiko. I undersøkelser foretatt blant kjøpmenn blir det problematisert at dagens avtaler er i favør kjedene, bl.a. er det vanskelig for kjøpmenn å skifte mellom ulike kjeder. Forhandlingssystemet høstjakta De årlige forhandlingene mellom paraplykjedene og leverandørene omtales ofte som høstjakta. I denne forbindelse avklares det hvilke varer som vil få markedsadgang til landets butikker påfølgende år og til hvilke betingelser. Disse forhandlingene har stor betydning for produsenter, leverandører, paraplykjeder, butikkjeder, kjøpmenn og ikke minst landets forbrukere. Det forhandles om prisen på varen, rabatter fra leverandøren som følger varen direkte ut til butikk og samarbeidsbonuser fra leverandørene som disponeres av kjedene sentralt, for eksempel til felles markedsføring (JM = joint marketing) Samarbeidsbonuser og felles bonuser (JM = joint marketing) Dette er en omdiskutert del av de årlige forhandlingene. Leverandørene innbetaler årlig nærmere syv milliarder kr til felles markedsføring og rabatter. Leverandørene og paraplykjedene har ulike oppfatninger om hva som er en rimelig gjenytelse for disse beløpene. Enkelte leverandører påstår at dette er penger som går i kjedenes lomme. Dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) Egne merkevarer (EMV) er produkter hvis resept og utseende kontrolleres i sin helhet av kjede, og kjeden har eiendomsretten til produktdesignet EMV selges kun i den kjeden som eier varemerket. EMV kan prises strategisk, og dermed bidra til fortrenging av kjente merkevarer. Vertikal integrasjon Flere ledd i verdikjeden (primærproduksjon, foredling/ industri, distribusjon og salg) eies/ kontrolleres av samme aktør. Den vertikale integrasjonen har kommet lengst i grønt sektoren. Hvitt kjøtt (fjørfe) er et annet eksempel. Vertikal integrasjon og EMV er viktige verktøy for økt kjedemakt. Matkjedeutvalgets vurderinger 24

25 Den norske matkjeden kjennetegnes av betydelig konsentrasjon både på detaljist-, grossist- og leverandørleddet. Det er grunn til å overvåke faren for konkurransebegrensninger. Deler av de norske leverandørmarkedene er svært konsentrerte (markedsleder har sterk markedsmakt). Verken kjøpmann eller de ansatte i handelsnæringen utøver i dag noen synlig makt i matkjeden. De relativt høye prisene på norske dagligvarer er sammensatt og reflekterer både geografiske, demografiske, økonomiske og politiske betingelser. Generelt høye marginer i matkjeden i Norge som følge av konkurransebegrensninger kan ikke utelukkes. Vareutvalget i norske dagligvarebutikker er mindre enn i for eksempel Sverige. Utvalget finner det utilfredsstillende at bl.a. økologisk og lokalprodusert mat ikke finner veien til butikkhyllene. Utvalget karakteriserer det som et tankekors at forbrukerne ikke er i stand til å samordne eller organisere seg slik at de bedre kan fremme sine interesser. Utvalget etterlyser mer åpenhet og innsikt i prisdannelsen. Dette for å sikre at inngåtte avtaler følges opp etter forutsetningene. Utvalget peker bl.a. på at følgende forhold bør iakttas for å få en bedre maktbalanse i matkjeden: - Økt oppmerksomhet om hvordan maten produseres og hvordan verdiene fordeles og brukes. - Utvikle spilleregler for god forretningsskikk. - Legge til rette for økt markedsadgang for små og mellomstore leverandører. - Stille krav til innholdet i eksklusivitetsavtaler i vertikale relasjoner. - En mer åpen prosess som involverer mindre leverandører og forbrukerinteresser. En ytterligere forsterking av paraplykjedenes makt vil være uheldig for en sunn konkurranse og et balansert maktforhold i matkjeden. Det er behov for tiltak i grøntsektoren (hvor den vertikale integrasjonen har kommet lengst). En ytterligere kontroll over distribusjonen fra paraplykjedenes side vil forsterke en utvikling i retning av lukkede kanaler. Videre økning i EMV- produksjon (kjedenes egne merkevarer) vil ytterligere forskyve makt i retning av paraplykjedene. Salg med tap er en uheldig forretningspraksis og bør unngås. Utvalgets anbefalinger 1. Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren mv. Matkjedeutvalget flertall (12 av 14 medlemmer) mener at det bør innføres egne lovregler, inklusive en franchiselov, som skal sikre god handelsskikk i matkjeden og legge til rette for at forbrukernes interesser ivaretas i tiltrekkelig grad. Dette for å unngå at den sterke part i et kontraktsforhold skal kunne benytte sin forhandlingsposisjon til å sikre seg urimelige fordeler. 2. Ombud for dagligvaresektoren. Håndhevingen av regelverket foreslås lagt til en egen instans, som organisatorisk legges inn som en del av forbruker- og matmyndighetene. 3. Dagligvareportal Utvalget foreslår etablert en offentlig finansiert dagligvareportal. Dette er ment som et forbrukerverktøy for å sjekke vareutvalg, kvalitet og for å kunne gjennomføre prissammenligninger. Markedsportalens hovedformål skal være å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg. 25

26 4. Matmerking Matkjedeutvalget anbefaler at næringsdeklarasjon og opprinnelsesmerking på dagligvarer skal bli obligatorisk. 5. Endringer i konkurranselovens fusjonskontroll Utvalget mener at forbrukerinteressene må vektlegges tyngre ved anvendelse av konkurranseloven. 6. Utredning om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen Et mindretall i utvalget ber mat- og forbrukermyndighetene utrede spørsmålet om en lovregulering av eierskap i dagligvarehandelen. HELHETLIG DRØFTING Matkjedeutvalgets utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat har fått bred omtale i media. Reaksjonene må karakteriseres som relativt forutsigbare. Leverandørene gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), organisasjonene i jordbruket (Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag samt samvirkeorganisasjonene) og Forbrukerrådet har gitt tilbakemeldinger på at Matkjedeutvalget gir en god beskrivelse av den faktiske situasjon. Hovedorganisasjonen Virke og kjedene mener at det ikke er i forbrukernes interesse at det kommer innstramninger i regelverket som forskyver makt fra kjedene til leverandørene, og forklarer høyt prisnivå med et ineffektivt jordbruk og importvern. I følge uttalelser fra Virke, ved direktør Thomas Angell, er sterke kjeder med stor innkjøpsmakt en viktig motvekt mot konsentrasjon i industrien, og en landbrukspolitikk som er innrettet på å ta ut høyere priser i markedet og begrense konkurransen (jf ). Norgesgruppen har foreslått etablering av et faglig utvalg for dagligvarehandelen hvor kjedene sammen med leverandørene gjennom frivillige ordninger skal løse felles utfordringer Norge har et prisnivå på matvarer som til dels ligger betydelig høyere enn våre handelspartnere. Dette må i stor grad ses i sammenheng med et generelt høyt kostnadsnivå i Norge. Målt i forhold til totale utgifter til forbruk er matvareutgiftene i Norge blant de laveste i Europa. I gikk 11,6 % av norske husholdningsutgifter årlig til mat og alkoholfrie drikker. Norge er det land i Europa med størst konsentrasjon av kjedemakt, men dette er ikke et særnorsk fenomen. Det kan nevnes at EU arbeider med tilsvarende kartlegginger, og at det diskuteres ulike tiltak. England og Frankrike har allerede lovverk på dette området. Utarbeidelse av et eget lovverk på dette området også for Norge synes derfor hensiktsmessig. En større jevnbyrdighet matkjeden vil kunne bidra til å ivareta forbrukerinteressene i tilknytning til mangfold og valgfrihet. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Samtlige ledd i verdikjeden for mat har vært igjennom betydelige effektiviseringsprosesser de siste ti-årene. Bakgrunnen for høye priser på norske matvarer er sammensatt og reflekterer både geografiske, demografiske og politiske betingelser, men generelt høye marginer i matkjeden grunnet konkurransebegrensninger kan ikke utelukkes. Fylkesutvalget bør derfor slutte seg til Matkjedeutvalgets anbefalinger. 26

27 27

28 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 346/2011 Søknad om støtte til etablering av kulturnæringsinkubator Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Mari Grut Arkivsaksnr: Forutsatt økonomisk engasjement i prosjektet fra NTNU, bevilger Fylkesutvalget kroner av de regionale utviklingsmidlene til inkubatorprosjektet i Atelier Ilsvika for Fylkesutvalget ber om at det i løpet av 2012 fremmes en egen sak i forhold til økonomisk støtte til prosjektet for prosjektårene 2013 og

29 Saksutredning: Søknad om støtte til etablering av kulturnæringsinkubator Forutsatt økonomisk engasjement i prosjektet fra NTNU, bevilger Fylkesutvalget kroner av de regionale utviklingsmidlene til inkubatorprosjektet i Atelier Ilsvika for Fylkesutvalget ber om at det i løpet av 2012 fremmes en egen sak i forhold til økonomisk støtte til prosjektet for prosjektårene 2013 og VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Søknad fra Atelier Ilsvika Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag Handlingsplan BAKGRUNN I Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag understrekes betydningen av å støtte opp under arenaer/møteplasser som forsterker kommunikasjon og samarbeid mellom fag- og kulturmiljøene i regionen. I strategiplanen pekes det også på at de virkemidlene som finnes for å støtte opp om verdiskaping og næringsutvikling ikke alltid ser ut til å passe for kulturnæringsaktørene. FAKTISKE OPPLYSNINGER I Sør-Trøndelag eksisterer det en inkubator på Leiv Eriksson Nyskaping (LEN), i NTNU sine lokaler på Gløshaugen, og i Høgskolen i Sør-Trøndelag sine lokaler på Kalvskinnet. I tillegg har LEN ansvaret for å tilby distribuerte inkubatortjenester i flere av næringshagene i fylket. Inkubasjon er en prosess hvor idehaver og gründer blir tilbudt profesjonell forretningsutviklingsassistanse, miljø og nettverk i forbindelse med etablering av ny virksomhet med potensiale for betydelig vekst. Ideene kan komme fra forsknings- og utdanningsmiljø, som knoppskyting fra næringsliv eller fra gründere som har utviklet en forretningsidé på egen hånd. Hensikten med inkubasjon er å legge til rette for positiv utvikling av nye vekstbedrifter. For inkubatorer som inngår i det nasjonale inkubatorprogrammet i SIVA, får bedrifter i inkubatoren også mulighet til å søke om stipend gjennom Innovasjon Norge. Inkubatoren på LEN inngår i det nasjonale inkubatorprogrammet i SIVA. Dagens inkubatorprogram er inne i sitt siste år, og det er utlyst en ny inkubasjonssatsing fra og med 2012 med SIVA som operatør. Under prosjektnavnet Idécultcity har det over flere år blitt jobbet med å få på plass en inkubator for kulturnæringsaktører i Trondheim. Som del av prosjektet er det utarbeidet en håndbok; En kreativ entreprenørs guide til bærekraftig utvikling, en Mulighetsstudie av en inkubator med fokus på fysisk utforming av en inkubator og en Økonomisk og konseptuell modell av Idecultcity med fokus på mulige forretningsmodeller for en inkubator. I tillegg er det gjennomført to piloter med kulturnæringsaktører. Atelier Ilsvika søker fylkeskommunen, NTNU og Trondheim kommune om midler til et treårig prosjekt for å få etablert en inkubator i deres lokaler. Atelier Ilsvika er et arbeids- og studiofellesskap av profesjonelle utøvere innenfor foto, arkitektur, design, kunst, landskaps arkitektur, produktutvikling og journalistikk, se 29

30 Inkubatoren på Atelier Ilsvika skal tilby kontorplasser for fem gründere. I første omgang er det snakk om å rekruttere studenter med forretningsideer fra Humanistisk Fakultet og Fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU, nærmere bestemt innenfor fagområder som film, foto, arkitektur, historie, litteratur, arrangement og produktdesign. HELHETLIG DRØFTING Arbeidet med å få på plass et inkubatortilbud spesielt tilpasset kulturnæringsaktørene i fylket har pågått i flere år, og det er lagt ned et arbeid i å dokumentere behov og mulige løsninger. Fylkesrådmannen er derfor positiv til at det nå kommer en søknad om å få etablert en inkubator på Atelier Ilsvika. Som beskrevet over finnes det flere miljø med kompetanse på inkubasjon i fylket. Fylkesrådmannen er opptatt av at en etablering av en inkubator i Atelier Ilsvika skal bygge på den kompetansen som allerede eksisterer når det gjelder inkubasjon/forretningsutvikling. Samtidig mener fylkesrådmannen at Atelier Ilsvika kan supplere det inkubasjonstilbudet som finnes i dag med sin bransjekunnskap, sine nettverk og et stimulerende arbeidssfelleskap. Det er svært viktig at prosjektet er godt forankret i NTNU. Høsten 2011 har flere institutter besøkt Atelier Ilsvika og deltatt i interne diskusjoner om prosjektet på NTNU. Fylkesrådmannen mener det er en klar forutsetning for å gå inn i prosjektet at også NTNU støtter prosjektet med egne midler. Prosjektet er fremdeles under utvikling, og Atelier Ilsvika jobber med å konkretisere både innhold i og organisering av den planlagte inkubatorsatsingen. En viktig avklaring vil bli hvordan og i hvor stor grad prosjektet vil benytte seg av den kompetansen og de inkubasjonsmiljøene som allerede finnes. Fylkesrådmannen mener det er viktig at fylkeskommunen ikke bidrar til å utvikle parallellkompetanse og gir derfor tydelige signaler om at prosjektet må samarbeide med eksisterende miljø. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON På bakgrunn av drøftingen foreslår fylkesrådmannen å støtte prosjektets første år med kroner fra de regionale utviklingsmidlene i På grunn av et trangt budsjett for resten av 2011, samt behov for å høste erfaringer før videre finansiering, foreslår fylkesrådmannen at støtte til de to neste prosjektårene behandles i løpet av Fylkesrådmannen mener det er en klar forutsetning for å gå inn i prosjektet at NTNU også støtter prosjektet med egne midler. Fylkesrådmannen er også opptatt av at prosjektet støtter seg på den kompetansen om inkubasjon som allerede finnes i fylket og foreslår at det legges føringer på det i bevilgningsbrevet. 30

31 31

32 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 347/2011 Strategiplan med budsjett 2012 Saken behandles i: Møtedato Saknr Samferdselskomiteen /2011 Opplæringskomitèen /2011 Regional utviklingskomite /2011 Kultur, velferd og miljøkomiteen /2011 Fylkesutvalget /2011 Fylkestinget Saksbehandler: Sveinung Salater Arkivsaksnr:

33 Saksutredning: Strategiplan med budsjett 2012 Saken legges frem uten innstilling. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan for med budsjett for 2012 m/vedlegg. Uttrykte vedlegg i saksmappen 1. Fylkesrådmannens forslag til Strategiplan for med budsjett for 2012 m/vedlegg. FT-sak 2012/2011 Utfordringsdokumentet GJELDENDE FORUTSETNINGER Det vises til vedlegget. Strategiplanen består av hoveddokumentet og et vedlegg som viser detaljer om de enkelte enheter. Fylkesrådmannen skal ikke avgi innstilling i denne saken. Innstillingen skal utarbeides av fylkesutvalget. Saken sendes via komiteene slik at disse kan drøfte saken og om ønskelig avgi uttalelser til strategiplanen til fylkesutvalget. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget tar med følgende punkter i sin innstilling: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for Forslaget består av: Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. Budsjett 2012 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 5 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for

34 2. Fylkestinget vedtar budsjett 2012 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Ytterligere spesifisering av budsjett 2012 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2012 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2012: - Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. - Omdisponering av investeringsvedtak (slik de er spesifisert i kap. 13 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2012 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

35 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill i budsjettermin

36 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 348/2011 Vannregionutvalget. Oppnevning av medlem og varamedlem, samt leder fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Jan Åge Habberstad Arkivsaksnr: Vannregionutvalget skal sammensettes av ett medlem og ett varamedlem fra hver av de deltakende institusjoner. Disse personene oppnevnes av hver deltakende part. Fylkestinget oppnevner følgende som medlem og leder for Vannregionutvalget for Vannregion Trøndelag Følgende oppnevnes som varamedlem i utvalget fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.. Fylkestinget forutsetter at Nord-Trøndelag fylkeskommune oppnevner nestleder. 36

37 Saksutredning: Vannregionutvalget. Oppnevning av medlem og varamedlem, samt leder fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Vannregionutvalget skal sammensettes av ett medlem og ett varamedlem fra hver av de deltakende institusjoner. Disse personene oppnevnes av hver deltakende part. Fylkestinget oppnevner følgende som medlem og leder for Vannregionutvalget for Vannregion Trøndelag Følgende oppnevnes som varamedlem i utvalget fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.. Fylkestinget forutsetter at Nord-Trøndelag fylkeskommune oppnevner nestleder. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Ingen GJELDENDE FORUTSETNINGER Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok fra 1. januar 2010 rollen som vannregionmyndighet for region Trøndelag. Fylkestinget vedtok i sak 128/10: Oppnevning av representanter til det regionale vannregionutvalget (VRU), inkl. leder og nestleder, gjøres av Sør-Trøndelag fylkesting etter forslag fra Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner. Vannregionutvalget bestemmer selv organisering og oppnevning av representanter i arbeidsutvalg. BAKGRUNN Vannregion Trøndelag består av 49 kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I tillegg skal vannregionutvalget vurdere nedbørfelt i nabofylkene Nordland, Møre- og Romsdal og Hedmark, der disse har vannforekomster som har avrenning til vannregion Trøndelag. Det faglige arbeidet styres av det regionale vannområdeutvalget som skal bestå av representanter for berørte kommuner, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag, samt statlige etater med ansvar for vannfaglige oppgaver. Representanter fra frivillige lag og organisasjoner, og rettighetshavere kan også møte. I vannregion Trøndelag er planområdet inndelt i 12 vannområder som består av kommuner der det er naturlig å samarbeide om vannfaglige oppgaver. Hvert av disse områdene ledes 37

38 av et vannområdeutvalg, der kommunene og medvirkende statsetater deltar. Også frivillige lag og foreninger kan delta. FAKTISKE OPPLYSNINGER Arbeidet med vannforskriften er nå kommet inn i fase 2 der det skal utarbeides en forvaltningsplan innen 2015 for 8 av de 12 eksisterende vannområdene. For de 4 første vannområdene er en i en gjennomføringsfase av tiltak. Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2010 er det naturlig å supplere medlemmene i Vannregionutvalget. Sør-Trøndelag fylkeskommune har sendt brev om dette til alle 49 kommuner i Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag om dette. Nord-Trøndelag fylkeskommune har oppnevnt sin nye representant i Vannregionutvalget. Tor Erik Jensen går inn som medlem og nestleder i Vannregionutvalget. Fylkestinget oppnevnte i sak 69/2010 følgende som medlem av og leder for Vannregionutvalget: Leder i Samferdsel-Areal og Miljøkomiteen Ola Huke (SV) Fylkesutvalget oppnevnte i samme sak Nestleder i Samferdsel-Areal og Miljøkomiteen Torhild Aarbergsbotten (H) som varamedlem. HELHETLIG DRØFTING I vannregionutvalget vil fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag virke som sekretariat. Da fylkeskommunen selv har faglige oppgaver innen vannfaglige oppgaver, må også Sør- Trøndelag fylkeskommune oppnevne sitt medlem og personlige varamedlem til dette utvalget. Vannregionutvalget bør etter fylkesrådmannens oppfatning fortsatt ledes av politisk oppnevnt representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Nestlederen bør også ha samme bakgrunn, og være fra Nord-Trøndelag. I vannoregion Glomma som omfatter vannforekomster i Røros, er det etter fylkesrådmannens oppfatning naturlig at Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar med en representant. I den vannregion (Møre- og Romsdal) som omfatter store deler av Drivavassdraget i Oppdal kommune er det også naturlig at Sør-Trøndelag fylkeskommune er representert. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkestinget oppnevner følgende som medlem og leder for Vannregionutvalget for Vannregion Trøndelag. Følgende oppnevnes som varamedlem i utvalget fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.. De oppnevnte representanter fungerer også som Sør-Trøndelag fylkeskommunes representant i hhv Glomma vannregion og Møre og Romsdal vannregion. 38

39 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 349/2011 Oppnevning til nasjonalparkstyre for verneområdene for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag - Forslag til representant og vararepresentant ( ) Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Zlatko Dzaferovic Arkivsaksnr: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalget til å fatte slikt vedtak: Som representant/vararepresentant til forvaltningsstyret for verneområdene for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag foreslås:

40 Saksutredning: Oppnevning til nasjonalparkstyre for verneområdene for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag - Forslag til representant og vararepresentant ( ) Fylkesrådmannen rår fylkesutvalget til å fatte slikt vedtak: Som representant/vararepresentant til forvaltningsstyret for verneområdene for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag foreslås: 1 2 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Brev fra Fylkesmannen i Oppland, datert Uttrykte vedlegg i saksmappen Sak nr GJELDENDE FORUTSETNINGER Vedtekter for nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella av , pkt.4 BAKGRUNN Saken gjelder forslag til en representant og en vararepresentant i ovennevnte styre for kommende valgperiode ( ). FAKTISKE OPPLYSNINGER/HELHETLIG DRØFTING Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på at Fylkesmannen i Oppland koordinerer oppnevningen i og med at Hjerkinn er knutepunkt for forvaltningsstyret og sekretariatet. Det er behov for reoppnevning av Nasjonalparkstyret for Dovre som følge av kommune- og fylkestingsvalget. Miljøverndepartementet opplyser i brev av at de fortsatt skal oppnevne styret på bakgrunn av innstilling fra kommunene og fylkeskommunene. Fylkesmannen er bedt av Miljøverndepartementet om å innhente forslag til representanter og vararepresentanter til nasjonalparkstyret. Fylkesmannen vil sende forslagene til Miljøverndepartementet, som deretter vil reoppnevne styret så raskt som mulig jfr. vedtektenes pkt.4, 2.ledd. Det gjøres oppmerksom på at likestillingsloven 21 fortsatt skal ligge til grunn for sammensetningen av styret. 40

41 Det vises til vedtektenes pkt.4 der det står følgende: Hver kommune skal være representert i styret med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann hver blant kommunestyrets medlemmer. Fylkeskommunene skal være representert med ett medlem fra fylkestinget, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets medlemmer. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunestyret og fylkestinget. Intensjonen fra MD sin side er at når det bes om to navn, menes det forslag til representant og vararepresentant. Departementet presiserer videre at rekkefølgen i innstillingene fra fylkene og kommunene vil bli fulgt, med mindre det vil være nødvendig med en rokering mht kjønnsfordeling. Saken legges med dette fram til behandling i fylkesutvalget. 41

42 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkesutvalget Sak 350/2011 Oppnevning til verneområdestyre for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker - Forslag til representant og vararepresentant ( ) Saken behandles i: Møtedato Saknr Fylkesutvalget /2011 Saksbehandler: Zlatko Dzaferovic Arkivsaksnr: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalget til å fatte slikt vedtak: Som representant/vararepresentant til verneområdestyret for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag foreslås:

43 Saksutredning: Oppnevning til verneområdestyre for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker - Forslag til representant og vararepresentant ( ) Fylkesrådmannen rår fylkesutvalget til å fatte slikt vedtak: Som representant/vararepresentant til verneområdestyret for landskapsvernområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag foreslås: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, datert Uttrykte vedlegg i saksmappen Sak nr GJELDENDE FORUTSETNINGER Vedtekter for verneområdestyret for landskapsverneområdene Trollheimen og Innerdalen og for naturreservatene Minilldalsmyrene og Svartåmoen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag av , pkt.4 BAKGRUNN Saken gjelder forslag til en representant og en vararepresentant i ovennevnte styre for kommende valgperiode ( ). FAKTISKE OPPLYSNINGER/HELHETLIG DRØFTING Fylkesmannen i Møre og Romsdal koordinerer oppnevningen i og med at Rindal er knutepunkt for forvaltningsstyret og sekretariatet. Det er behov for reoppnevning av verneområdestyret for Trollheimen som følge av kommune- og fylkestingsvalget. Miljøverndepartementet opplyser i brev av at de fortsatt skal oppnevne styret på bakgrunn av innstilling fra kommunene og fylkeskommunene. 43