«Jeg er klar til å lede»

Transkript

1 Mitt tips 20 Kvittet seg med verstingstempel Portrettet 30 En brobrenners bekjennelser Reportasje 26 Viser filmen «Til ungdommen» Gylne øyeblikk 35 «Ikke forstyrr, jeg jobber» NOVEMBER 2012 utdanningsnytt.no «Jeg er klar til å lede» Ragnhild Lied, nyvalgt leder av Utdanningsforbundet

2 Redaksjonen november 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist 12 Hovedsaken: landsmøtet 2012 Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef ragnhild Lied (til venstre) er valgt til ny leder i Utdanningsforbundet og er svært glad for det. det er også ingebjørg Forberg (i midten) og aud irene Kvam. Gylne øyeblikk Etter åtte år på skolen klarte gutten å trekke sammen bokstaver og se at det ble et ord. Det ble et gyllent øyeblikk både for eleven og lærer Ingunn Ostad på Tøndergård skole og ressurssenter i Molde. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Landsmøtet 4 Aktuelt navn 14 Reportasje 16 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Aktuelt 24 Reportasje 26 Aktuelt 28 Portrett 30 Friminutt 34 Frisonen 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 42 Kronikk 48 Stilling ledig/ kunngjøringer 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Kvittet seg med verstingrykte Skryt av skolen, er ett av rådene fra Haugeåsen ungdomsskole til andre skoler som ønsker å vende et dårlig omdømme til et godt. De har erfart at det nytter. 2 Utdanning nr. 19/16. november 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Statsråden tok landsmøtet med storm Landsmøtet i Utdanningsforbundet er nok en gang blitt avviklet på en solid og velregissert måte med mange viktige diskusjoner og mange viktige valg. Organisasjonen har fått ny ledelse med erfarne Ragnhild Lied i spissen. Sammen med nestlederne Terje Skyvulstad og Steffen Handal står hun foran tre spennende år, med stortingsvalget neste høst som en av de store utfordringene. Utdanningsforbundet er en mektig fagorganisasjon som mange lytter til, spesielt når det gjelder barnehage, skole og høyere utdanning. Barnehagelærere, lærere og ledere i utdanningssystemet er i tillegg viktige velgergrupper for flere av partiene. 30 Portrettet Lærerne har aldri hatt mindre ryggdekning fra samfunnet om at læring tar tid, sier forfatter, lektor og skiløper Gudmund Skjeldal, som har skrevet bok om Nordahl Grieg. 24 Ungdommer med meninger Filmregissør Kari Anne Moe ville vise fram ungdommer med ambisjoner, meninger og ønske om å bety noe for andre. Det ble til dokumentarfilmen «Til ungdommen». Nå vises filmen som en del av den kulturelle skolesekken. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Ragnhild Lied er den nye lederen i Utdanningsforbundet. Foto Tom-Egil Jensen Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Flere av de politiske toppene i landet gjestet landsmøtet, og størst inntrykk gjorde nok kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som var usedvanlig godt forberedt. Hun sørget for en sjelden blanding av hilsningstale, standupshow og politisk foredrag. Det ble en gjennomgang av de viktigste sakene innenfor hennes arbeidsområde, og hun rakk gjennom svært mye i løpet av den drøye halvtimen hun hadde ordet. Hele tiden med smilet og latteren på lur, som da hun for eksempel takket «hurpene» i Utdanningsforbundets ledelse for støtten i arbeidet for økt lærertetthet. Eller som da hun etter bare noen få minutter slo fast at «nå er jeg allerede langt utenfor et veldig godt manus». Hun kom inn på de største utfordringene i barnehage og skole og sa mye viktig og riktig om behovet for kvalitetsheving i barnehagene, om økt lærertetthet i grunnskolen, om betydningen av å kjempe mot frafallet i videregående opplæring og om behovet for en god barnehagelærer- og lærerutdanning. Dessuten er det viktig fortsatt å arbeide mot privatisering av norsk skole ikke kopiere det som er skjedd i vårt naboland Sverige de siste årene. Generalsekretær i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS), Anders Rusk, sa det slik i sin hilsningstale: Det ser ikke ut til at dere trenger noe program for de neste fire årene, statsråden har jo allerede nevnt det meste. Men både landsmøtedelegatene og alle vi andre vet så altfor godt at det er stor forskjell på liv og lære det har vi sett med både ulike borgerlige regjeringer og den nåværende rødgrønne regjeringen. Ikke minst har vi igjen erfart at ting tar tid. Høsten 2005 varslet Stoltenberg-regjeringen at den ville øke lærertettheten, først i 2013 gjør den noe konkret med det. Tålmodighet er en dyd, heter det. Det får jammen være måte på. Utdanningsforbundet kan puste ut litt etter landsmøtet, men hverdagen og virkeligheten kommer brått tilbake. 3 Utdanning nr. 19/16. november 2012

4 Aktuelt seniornett norge får pris Folkeopplysningsprisen går i 2012 til Seniornett Norge for å inkludere hundretusenvis av seniorer i den digitale hverdagen. I 2011 arrangerte de kurs i blant annet grunnleggende bruk av data, bruk av nettbrett og sosiale medier for mer enn eldre over hele landet. Landsmøtet grasrota vil ikke sertifiseres sentralstyret møtte massiv motstand fra landsmøtet mot forslaget om sertifiseringsordning av lærere. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Foto Tom-Egil Jensen Både avtroppende leder Mimi Bjerkestrand og påtroppende leder Ragnhild Lied forsikret landsmøtet om at de vil ta hensyn til protestene. - Samtidig tolker jeg landsmøtet slik at sentralstyret får fullmakt til å forsøke å få en hånd på rattet i prosessen videre framover hvis myndigheter Landsmøtet støttet ikke sentralstyret i synet på en sertifiseringsordning. Her deler av en skeptisk delegasjon fra Vest-Agder: Svein Ove Olsen, Maj-Britt Holjen-Thon og Åse Løvdal. avviste profesjonsetisk råd etter en lang debatt avviste landsmøtet med 100 mot 93 stemmer sentralstyrets forslag om et profesjonsetisk råd I stedet vedtok møtet at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skal utredes og behandles på landsmøte i Atle Oanes fra Vest-Agder mener at sentralstyret gaper over for mye i sitt forslag til vedtak. Han frykter mindre oppmerksomhet på det han kaller forbundets viktigste områder: lønn og arbeidstid. Vi må ikke stå på den profesjonsetiske plattformen når lønnstoget går, sier han. Aud Irene Kvam fra Oppland mener det er for tidlig å opprette et slikt råd før profesjonsetikken er blitt noe medlemmene har som sin eiendom. Plattformen ble vedtatt i sentralstyret i Utdanningsforbundet 25. oktober. og politikere går inn for en sertifiseringsordning, sa Lied. Medieutspillet om at Utdanningsforbundet går inn for sertifisering av lærere var det temaet som skapte de klart sterkeste reaksjonene i debatten om lærerrollen. Dersom politikerne likevel går inn for å innføre en slik ordning, hadde delegatene litt ulik tilnærming. Noen vil, som sentralstyret ønsket, forsøke å få en hånd på rattet. Det gjaldt blant annet delegater fra Akershus og Sogn og Fjordane. Andre mener Utdanningsforbundet må tråkke på bremsen. I Rogaland var det sterke reaksjoner på at en sertifiseringsordning i det hele tatt er satt på dagsorden her på landsmøtet, sa Kristian Bøe fra Rogaland i debatten. Innføring av en sertifiseringsordning er ikke noe grasrota i organisasjonen vår ønsker seg. Forslaget er ikke utredet og ikke forankret i medlemsmassen, sier Bøe til Utdanning. Hva vil dere ha i stedet? - En god utdanning for lærere og barnehagelærer, et system for oppfølging av nyutdannete og rett og plikt til etter- og videreutdanning. Det ønsker vi at myndighetene skal bruke penger på, sier Bøe. I vår delegasjon var vi opprørt over at sertifiseringsordningen er blitt presentert som noe Utdanningsforbundet er for. Vi har andre ordninger for å veilede folk ut av yrket, og vi har ikke registrert noe rop om sertifiseringsordning fra grasrota i organisasjonen vår, sa Thomas Nordgård fra Troms, og fortsatte: I stedet vil vi ha et godt nasjonalt system for lærerkvalifisering med masterutdanning for lærere, en god skikkethetsvurdering som ikke influeres av finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren, rett og plikt til veiledning og et forpliktende system for etter- og videreutdanning, sier Nordgård. Leder i Pedagogstudentene (PS) Jan Ola Ellingvåg viser til at PS alt har fattet vedtak om at de er mot sertifisering. Anne Margrete Stagrum fra Akershus var blant de få som ville være åpne for en sertifiseringsordning: Det er for tidlig å si et klart ja eller nei. Vi vet at politikerne er opptatt av dette, sa hun. Innføres det en sertifiseringsordning, trengs det klare svar på hva ordningen skal inneholde, sa Lied i sin sluttappell. 4 Utdanning nr. 19/16. november 2012

5 stem inn bøker til ungdomsbok 2013 Alle ungdommer kan registrere seg på og delta i kåringen av UPris-vinneren 2013, ifølge en pressemelding fra Foreningen les. 16 anmelderklasser leser for tiden årets norske ungdomsbøker og publiserer anmeldelser på Juridisk fakultet fylte 25 år Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) er 25 år, og har bidratt til bedre juristdekning i Nord-Norge. Innen forskning er fakultetet ledende innen havrett og miljø, fiskeri, urfolksrettigheter og barnerett, ifølge en pressemelding fra UiT. Landsmøtet Vil ha sinte medlemmer delegat gunnar Rutle kritiserte sentralstyret for ikke å ville bruke tall som viser en svært dårlig lønnsutvikling i undervisningssektoren fra 1970 og frem til i dag. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Foto Tom-Egil Jensen Vi skal ha medlemmene våre sinte når vi skal slåss for lønn, sa Gunnar Rutle fra Møre og Romsdal. I kronikken «Godtar vi dette?» i Utdanning 17/2012 skrev Rutle at ut fra tall for lønnsutvikling har undervisningsnæringen tapt kroner i lønn fra 1970 til Han ønsker seg en politisk kampanje for å oppnå et lønnsløft. Lønnsutviklingen er dramatisk. Det er rart at ikke sentralstyret er interessert i å bruke denne utviklingen i lønnskampen, sa Rutle fra talerstolen på landsmøtet. Gunnar Rutle fra Møre og Romsdal (t.h.) ønsker en mer hissig lønnskamp. Her i ivrig diskusjon rundt lunsjbordet med Rolv Sæter fra samme fylke. Vi er på vei Leder Mimi Bjerkestrand svarte at sentralstyret ikke har respondert på Rutles kronikkutspill fordi de ikke ønsket å ta denne debatten før landsmøtet. I forkant av lønnsoppgjøret i 2010 gjorde vi et tilsvarende arbeid, så jeg er ikke med på premisset om at vi ikke sitter på denne informasjonen. Vi vet vi ikke har klart å komme langt nok i lønnskampen, men vi har fått lønnsoppgjørene våre opp på linje med resten av offentlig sektor og er på vei, sa Bjerkestrand. Hun fikk støtte av en hissig John G. Torsvik fra Hordaland. Rutle! Det hjelper ikke hvor mye statistikk du legger fram, hvis du ikke klarer å snu lønnsutviklingen. Og det er faktisk noe dette sentralstyret har klart, sa Torsvik. Han mener det ikke nytter å rekruttere lærere gjennom å lokke med en karrierestige eller lokale tillegg. Det sentrale lønnsnivået må opp, og vi er på vei, sa Torsvik. Dilemma I sin innledningstale til debatten om lærerrollen sa nyvalgt leder Ragnhild Lied at de ikke har fått til nok i lønnspolitikken. Vi har over lang tid hatt svakere lønnsutvikling enn tilsvarende grupper i privat sektor. Dette er et systemproblem i frontfagsmodellen, sa Lied. De fleste andre profesjoner har utviklet et system for spesialisering. Lønnsutvikling må være knyttet til mer enn bare ansiennitet, sa Lied. Flere delegater etterlyste en hardere linje mot lokale forhandlinger. Det er et dilemma å være motstander av lokal lønnsdannelse, og samtidig bruke lokale forhandlinger for å nå våre mål. Jeg forstår det slik at noen medlemmer ser på dette som et slags linjeskifte i politikken. Men når lokale forhandlinger først eksisterer, trenger vi en politikk for å bruke dem til å nå våre mål, sa Lied, som understreket at sentral lønnsdanning og kollektive avtaler skal være bærebjelken for lønns- og arbeidsvilkår i utdanningssektoren. kritisk i lærerutdanningen Ledelsen sa i år at medlemmer fikk et godt tariffoppgjør. Men lærerutdannerne har fått et historisk dårlig oppgjør, sa torunn Herfindal fra talerstolen. Herfindal mener det er kritisk for lærerutdanningen hvis mindrelønnsutviklingen får fortsette. Flere delegater uttrykte samme misnøye. Universitets- og høyskolesektoren taper og taper i lønnskampen. Kampviljen er kjempestor, men vi må vite at vi har vår organisasjon i ryggen, sa Maja Henriette Jensvoll. Dag Sørmo viste til at en lektor må regne med å gå ned kroner i lønn ved å skifte jobb til lærerutdanner. 5 Utdanning nr. 19/16. november 2012

6 Aktuelt The winner is... Stavanger Stavanger kommune ble nylig kåret til Årets barne- og ungdomskommune. Byen utmerker seg som god å vokse opp i og med et tydelig engasjement for sine unge innbyggere, ifølge en pressemelding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Landsmøtet Landsmøtet endret på valgkomiteens innstilling og fikk inn et yngre medlem. Opprinnelig var ingen under 40 år foreslått. Én under 40 i sentralstyret Reidun Blankholm ble valgt inn i sentralstyret som den eneste under 40 år. Hun var ikke innstilt av valgkomiteen. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen At ingen av Utdanningsforbundets medlemmer i alderen år var foreslått til sentralstyret av valgkomiteen, opprørte lederen av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Jan Ola Ellingvåg. Det gjenspeiler ikke Utdanningsforbundets satsing på ungpolitikk og unge tillitsvalgte, sier Ellingvåg. Ble dere forespurt av valgkomiteen om råd? Nei, vi visste ikke noe før vi så valgkomiteens innstilling, sier Ellingvåg. Blankholm fortrengte valgkomiteens kandidat Gunn Lisbeth Nordstrøm på 52 år. For de 13 valgkomiteen hadde innstilt til sentralstyret, er snitt alderen drøyt 53 år. Steffen Handal er yngst og Hege Elisabeth Valås nest yngst med 43 og 45 år. Så følger ni medlemmer som er i 50-årene og to medlemmer som er i 60-årene. Vi har tillit til at valgkomiteen forsøker å finne de beste, men samtidig har komiteen et selvstendig ansvar for at sammensetningen av sentralstyret representerer hele medlemsmassen. De siste årene har Utdanningsforbundet satset offensivt på å gi unge tillitsvalgte innflytelse på Utdanningsforbundets politikk i de ulike leddene i organisasjonen, sier Ellingvåg. Ikke helt fornøyd Mimi Bjerkestrand understreker at hun har hatt full tillit til valgkomiteen, men at hun personlig ønsket at valgkomiteen også hadde funnet plass til kandidater under 40 år. Utdanningsforbundets avtroppende leder var selv 39 år da hun første gang ble valgt inn i forbundets sentralstyre. Nå er hun 48 år og har selv valgt å gå av på dette landsmøtet. - Hvordan rimer valgkomiteens innstilling med Utdanningsforbundets satsing på unge tillitsvalgte gjennom ungpolitikk og ungseminarer? Jeg forstår at spørsmålet stilles. Samtidig er det viktig at de som rekrutteres til sentralstyret både har erfaring fra yrket i skoler og barnehager og fra tillitsvalgtarbeid i organisasjonen. Da kan det lett gå noen år før man blir foreslått som sentralstyremedlem, understreker Bjerkestrand. Er det et krav at alle i sentralstyret skal ha gått fra tillitsvalgt på arbeidsplassen til lokallag, fylkeslag og til slutt sentralleddet? Nei, alle tillitsvalgte trenger ikke erfaring fra alle ledd. Har innstilt de beste Vi har innstilt de beste. Komiteen har vurdert alle kandidatene som er nominert av fylkeslagene og lansert egne kandidater. Valgkomiteen mener at de kandidatene vi har funnet fram til, vil være en sterk politisk drivkraft i landsmøteperioden og at de ivaretar både helhet og bredde. Vi har vurdert kandidatene ut fra geografi, kjønnsbalanse, alder og yrkeserfaring og erfaring som tillitsvalgt, sier valgkomiteens leder Gunn Marit Haugsbø. > Les alle sakene fra landsmøtet på utdanningsnytt.no/lm12 Det nye sentralstyret: Ledere: Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad, Steffen Handal. Medlemmer: Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal G, Tore Fjørtoft, Hedmark G, Anne Løkse Berthinussen, Troms G, Øyvind Sørreime, Rogaland G, Reidun Blankholm, Akershus G, Hege Valås, Sør-Trøndelag B, Nina Beate Jensen, Hordaland B, Evy Ann Eriksen, Telemark V, Gro Hartveit, Hordaland FAS, Brit-Helen Russdal- Hamre, Rogaland UH. Møtende vara: Solveig Eldegard, Sør-Trøndelag, 1. vara, Frank Bergli, Møre og Romsdal, 2. vara, Anita Rose Bakke, Hordaland 3. vara. 6 UTDANNING nr. 19/16. november 2012

7 ny fag- og karakterkalkulator Ein ny simulator skal redusere feilval på vidaregåande skule, ifølge ein pressemelding frå Senter for IKT i utdanninga, som står bak simulatoren: Via kalkulatoren kan ein sjå kva fagkombinasjonar frå vidaregåande som krevst til ulike høgare studiar, seier avdelingsdirektør Mona Mathisen ved senteret. Røykende kvinner mister fjorten år Røykende kvinner lever gjennomsnittlig nesten fjorten år kortere, og menn vel seks år kortere, enn ikke-røykende kvinner / menn. Dette fremgår av doktoravhandlingen til Morten Grundtvig, ifølge en pressemelding fra Landslaget mot tobakksskader. Landsmøtet Lied klappet til topps Ved å klappe henne fram valgte landsmøtet Ragnhild Lied til ny leder i Utdanningsforbundet. terje Skyvulstad og Steffen Handal blir første og andre nestleder. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Foto Tom-Egil Jensen Dette var sterkt. Jeg er klar til å lede, og jeg er glad for å ha med meg mange dyktige tillitsvalgte. Jeg gleder meg til dette, sa Lied etter å ha blitt valgt ved akklamasjon. Valgkomiteens leder Gunn Marit Haugsbø sa i sin innledning at Lied var en selvskrevet lederkandidat. Hun er godt kjent i organisasjonen, men best kjent som sentralstyremedlem og som andre nestleder i Utdanningsforbundet de siste tre årene. Hun har stor arbeidskapasitet og er alltid forberedt. Det kreves en stødig leder i dagens samfunn, og medlemmene opplever henne som nærværende og opptatt av sakene som angår medlemmene. Hun er uredd og kan ta avgjørelser, sier Haugsbø. Nestledere Det har vært en spennende høst, og nå noen spennende dager. Sarpsborg 08 rykker opp i Tippeligaen, så nå føler jeg at jeg er inne i en flyt, sa sarpingen Terje Skyvulstad da valget av ham til første nestleder var klart. Men kanskje jeg angrer. Jeg har hørt at Lied er ei hurpe, sa han til stor latter fra salen, og viste til kunnskapsminister Kristin Halvorsens hilsningstale til landsmøtet. Steffen Handal takket også landsmøtet for tilliten. Vi er privilegerte, og vi skal få det til å fungere veldig bra. Sammen utfyller vi hverandre godt, sa Handal. Ønsket Handal som 1. nestleder Valgresultatet ble likt med valgkomiteens innstilling. Likevel var det debatt om innstillingen. Fylkeslaget i Troms ville endre rekkefølgen på nestlederne. Steffen Handal klarer å målbære vårt syn i utdanningspolitiske spørsmål. Han er en politisk leder, bidrar med solid faglig og politisk kunnskap, han er en god analytiker, han samler medlemmer og tillitsvalgte mot felles mål, sa fylkesleder Thomas Nordgård Han viste også til konfrontasjonen mellom Handal og statsråd Trond Giske i Dagsnytt 18. Steffen satte en arrogant statsråd på plass, og en slik mann trenger vi. Han fikk støtte fra Hanne Brunvoll fra Oslo som kalte Handal et politisk talent. Representanter fra Finnmark, Hordaland og Vest- Agder uttrykte støtte til Terje Skyvulstad: Terje har en strategisk handlingskraft, og vi vet - Jeg er klar, sa Ragnhild Lied etter å ha blitt valgt til leder i Utdanningsforbundet. nå at kampen med å fjerne lokale forhandlinger er med han godt forankret i toppen av forbundet, sa Kari Lium fra Finnmark. Best med to nestledere Terje Skyvulstad og Steffen Handal er begge nestledere. Før ledervalget hadde landsmøtet med klart flertall vedtatt at Utdanningsforbundet fortsatt skal ha to nestledere. I debatten ble den sittende ledelsen utfordret til å komme med sine synspunkter og erfaringer. Ragnhild Lied, som har vært andre nestleder i tre år, sa at hun vil støtte ordningen med to nestledere videre. Det er fordeler og ulemper med både én og to nestledere, men konklusjonen er at ordningen med to nestledere er best, sa Lied. Delegater fra Rogaland og Akershus hadde innlegg til støtte for bare én nestleder. Fra starten i 2002 og fram til 2009 hadde Utdanningsforbundet en leder og en nestleder, Helga Hjetland og Per Aahlin. 7 Utdanning nr. 19/16. november 2012

8 Aktuelt Positiv sammenheng mellom undervisningstid og lekseeffekt I land der lærer og elever tilbringer mye tid i klasserommet, er effekten av hjemmelekser på skoleresultater størst, ifølge en analyse av 16 OECD-land, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forskere finner imidlertid ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i elleve av landene, deriblant Norge. Landsmøtet Pedagogflørten Hva er viktigste saken for deg på landsmøtet? Frank Olsen, Nordland Debatten om lærerrollen, for den favner både lønn og profesjonsutvikling. For oss i faglig-administrativt støttesystem (fas) var det viktig at lønn blir et eget punkt for vår gruppe. Det ser vi ut til å ha lykkes med. På landsmøtene får gjerne de store gruppene mye oppmerksomhet. Da er det en del saker som ikke angår oss i fas på samme måte. Audun Lysbakken, Trine Skei Grande, Helga Pedersen og Erna Solberg ble ledet i debatt av Aslak Bonde (i midten), men fikk også spørsmål fra salen. FOTO: TOM-EGIL JENSEN De er uenige om privatisering, men enige om lærernes rett og plikt til videre utdanning. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Audun Lysbakken (SV), Erna Solberg (H), Helga Pedersen (Ap) og Trine Skei Grande (V) møttes på landsmøtet til politisk duell. På spørsmål om det er for mange tester i skolen, sa Høyres leder Erna Solberg: Med stor metodefrihet i skolen må vi ha tydelige mål og noen verktøy så både lærere, foreldre, kommuner, fylkeskommuner og vi politikere kan følge med på at vi når målene. Men er det for mye tester, rapportering og kontroll? spurte debattlederen Aslak Bonde. Å teste elevenes kunnskaper får du meg ikke fra, men det er kanskje for mye rapportering, sa Erna Solberg, og la til at også Arbeiderpartiet er for nasjonale prøver. Vi skal satse på grunnleggende ferdigheter. Til det trenger vi et visst omfang av nasjonale prøver og kartlegginger, men ikke mer enn vi har nå, bekreftet Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen. Vern om fellesskolen Sosialistisk Venstrepartis leder Audun Lysbakken sa at regjeringen ønsker å verne den offentlige fellesskolen, samt begrense mulighetene til å ta ut overskudd fra private barnehager. Venstres leder Trine Skei Grande fikk spørsmål fra Lysbakken om hvorfor Venstre helst vil snakke om den offentlige skolen når partiet vil gjeninnføre friskoleloven. Jeg vil snakke om de 97 prosent av elevene som er i den offentlige skolen og ikke de 3 prosentene som er i friskolene, sa Grande og understreket at friskoler ikke skal begrenses til livssynsskoler. Men hun vil ikke tillate skolekonsern å ta ut stort utbytte. Har vært for trege Utdanningsforbundets Mimi Bjerkestrand kritiserte regjeringen for å ha vært for trege med å innføre begrensninger i utbytte av barnehagedrift. Grande viste til at for barnehageeiere er salg av barnehagen som en pensjonsordning å regne. > Les alle sakene fra landsmøtet på utdanningsnytt.no/lm12 Petter Andersen, Vestfold Vi har lagt fram forslag om lønnssystemet fordi vi ville skjerpe formuleringene om å jobbe for et sentralt lønnssystem. Vi hadde også forslag om virkemidler for et fastere system i de lokale forhandlingene, hvis de uansett må gjennomføres. Vi er fornøyde med at redaksjonskomiteen har tatt inn forslagene. Jorunn Folkvord, Oslo Kampen mot lokale forhandlinger og en skikkelig arbeidstidsavtale. Det er de to sakene som merkes aller best i hverdagen på skolen der jeg jobber. Lokale forhandlinger er en vanske hvert annet år. Arbeidstid er et problem hver eneste dag. Ann Mari Milo Lorentzen, Troms Diskusjonen om profesjonsetisk plattform. Vi trenger noe konkret for å møte utfordringene i hverdagen. Jeg var først imot opprettelsen av et etikkråd, men da plattformen ble tydeligere og saken modnet, kom jeg til at vi trenger et slikt råd som pådriver i arbeidet. Jeg er skuffet over at vi ikke fikk etikkrådet. 8 UTDANNING nr. 19/16. november 2012

9 Vil søke om Yrkes-eM til norge i 2018 Vi vil søke om europamesterskapet i yrkesfag, «Euroskills» i Yrkeskonkurranser fremmer fag- og yrkesopplæringens status, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen under premieutdelingen under årets Yrkes-NM på Lillestrøm, ifølge en pressemelding. gullsekken i kjømda Fra 15. november kan aktuelle skoler og produksjoner meldes på til Gullsekken, Den kulturelle skolesekkens pris. Gullsekken deles ut av Kulturdepartementet og Norsk Tipping til henholdsvis beste skole, og beste Den kulturelle skolesekken-produksjon, ifølge en pressemelding fra Landsmøtet Landsmøte hvert fjerde år Fra og med 2016 skal landsmøtet avholdes hvert fjerde år. Bare 46 av 193 delegater stemte mot sentralstyrets innstilling 5. november. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Foto Tom-Egil Jensen Dermed vil kommende periode være den siste treårige landsmøteperioden. Under debatten tok delegater fra blant annet Troms, Nordland og Nord-Trøndelag til orde mot en endring. Forslaget om fireårig landsmøteperiode ble nedstemt i fylkeslaget i Nord-Trøndelag, sa Inger Seem, delegat fra Nord-Trøndelag. Hun påpekte at medlemmene mener landsmøtene er den viktigste muligheten medlemmene har til å påvirke organisasjonen, og at den muligheten vil reduseres gjennom lengre landsmøteperioder. Vi tror ikke organisasjonen blir mer medlemsnær eller mer demokratisk gjennom å øke perioden fra tre til fire år. Det blir heller det motsatte, tror vi, så vi står på at landsmøteperioden forblir treårig, sa delegat fra Nordland, Rolf Kristian Solvoll. Også delegat Morten Rennemo fra Troms gikk mot fireårsperioder. Å delta på landsmøter er en stor inspirasjon for tillitsvalgte, og den viktigste arenaen for å utmeisle ny politikk og justere eksisterende politikk, sa han. Oslo-delegat Terje Vilno pekte på problemet med at landsmøtene krasjer med hovedtariffoppgjørene, og at man bør unngå det. Jeg har én ting å si om fireårig landsmøteperiode: det er lurt, sa Vilno fra talerstolen. Landsmøtet har stemt for at landsmøteperioden fra og med 2016 skal være fire år. > Les flere saker fra landsmøtet på utdanningsnytt.no ingen dramatisk endring for medlemmene Fafo-forsker kristine nergaard tror ikke fire år mellom landsmøtene innebærer noen dramatisk endring for medlemmenes påvirkningskraft. Nergaard viser til at mange fagforbund har fire år mellom landsmøtene. Et landsmøte er veldig arbeidskrevende for en stor organisasjon. Da er det en avveining hvor mye tid man skal bruke på det. Det kan være en grunn for å utvide fra treårsperioder til fireårsperioder, sier Nergaard, som er forsker ved Fafo. En av begrunnelsene har vært at med treårsperioder vil landsmøtet med jevne mellomrom krasje med hovedtariffoppgjøret, noe som gjør forberedelsene til landsmøtet dårligere disse årene? Det tror jeg nok kan stemme, selv om en del organisasjoner har landsmøter samme år som de har hovedtariffoppgjør, sier Nergaard. Hun peker på at Utdanningsforbundet er en organisasjon som ikke bare skal diskutere tariff, men som også skal mene noe om profesjonsutvikling og utdanningspolitikk. Det gjør at forberedelsene til landsmøtene blir mer omfattende og krevende. Er en utvidelse til fire år klokt? Jeg har i alle fall vondt for å se at dette er særlig kontroversielt. Og særlig ikke i en organisasjon som tradisjonelt har vært veldig opptatt av medlemsdebatt og innspill i forkant av landsmøter. Utdanningsforbundet involverer mange av medlemmene i prosessene frem mot landsmøtene. Det er arbeidskrevende og kan være en begrunnelse for noe lengre perioder, sier Nergaard. I tillegg er landsmøter dyrt, så dette er også et ressursspørsmål, sier Nergaard. 9 Utdanning nr. 19/16. november 2012

10 Aktuelt Videregåendeelever tar høyskolestudier I høst begynte seks elever ved Elvebakken videregående skole i Oslo på høyskolestudier. Dette semesteret skal de ta 7,5 studiepoeng ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) innen IT-områdene spill, programmering, design og 3D-grafikk, ifølge en pressemelding fra Elvebakken. Landsmøtet Kunnskapsministeren er bekymret over at den nye finansieringsordningen har ført til mindre penger for barnehagene en del steder i landet. Takket «hurpene» for støtten Vi har lenge arbeidet med å få til økt lærertetthet. Nå har vi en modell vi tror på, og det er flott at Utdanningsforbundet har stått på i denne saken, sa Kristin Halvorsen til landsmøtet. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Lærertetthet var et viktig tema også da Halvorsen som nybakt kunnskapsminister besøkte det forrige landsmøtet på Lillehammer i Det har vært krevende å få dette til, og vi har fått verdifull støtte i arbeidet fra både Mimi Bjerkestrand og de andre «hurpene» i Utdanningsforbundet, sa en lattermild og opplagt Halvorsen til de 200 delegatene på Lillestrøm og fikk stor applaus fra salen. Kunnskapsministeren understreket at det ble sagt med kjærlighet. Den økte lærertettheten kommer neste skoleår, og innebærer at det vil bli over 600 nye lærerstillinger på landsbasis. Ifølge regjeringen og departementet har det vært viktig å fordele disse stillingene slik at de får mest mulig effekt ikke bare smøre dem tynt utover. Det vil de også være opptatt av å følge opp og undersøke i årene som kommer. Kunnskapsministeren hadde mye på hjertet, og tok en gjennomgang av de mest aktuelle problemstillingene i utdanningssektoren. Da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakten høsten 2005, var det mange som hadde snakket ned skolen i lengre tid. Vi ville snu på dette, ikke fordi alt var rosenrødt, men for å få et annet fokus. For det skjer mye bra i norsk skole hver eneste dag, sa Kristin Halvorsen. Takket for innsatsen Hun takket for den innsatsen norske lærere har gjort de senere årene, ikke minst for å heve nivået blant de elevene som sliter mest. At vi har fått bedre resultater her, er ikke min eller andre politikeres fortjeneste, den er først og fremst deres, sa hun og fridde til landsmøtedelegatene. Halvorsen var også fornøyd med at privatiseringen av norsk skole ble stanset etter regjeringsskiftet i I siste nummer av Utdanning hadde de et oppslag om privatskolene i Sverige. Vi trenger ikke å gjøre lignende erfaringer her i landet. Gode barnehager Kristin Halvorsen er fornøyd med at det er blitt full barnehagedekning. Nå er arbeidet i gang med å heve kvaliteten i barnehagene. I den forbindelse er det viktig å sørge for god rekruttering til førskolelærerutdanningen, sa statsråden. Hun pekte på at det i dag er for mange ufaglærte i barnehagene, folk som verken har pedagogisk utdanning eller fagarbeiderutdanning, Hun vil også følge opp hva som skjer i kommunene med finansiering av barnehagene. Den nye finansieringsordningen har ført til kutt en del steder i landet, og det bekymrer statsråden og departementet. - Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid med Utdanningsforbundet, sa Kristin Halvorsen som var langt unna å komme gjennom hele sitt manus. 10 UTDANNING nr. 19/16. november 2012

11 internett på eksamen Våren 2012 fikk elever ved 15 videregående skoler for første gang bruke Internett til eksamen. En evaluering på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet konkluderer med at forsøket har vært vellykket, og at forsøket skal utvides til våren, ifølge en pressemelding fra direktoratet. Årets forbilde kåret for åttende gang Årets forbilde-prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. I år gikk prisen til Herbie Skarbie Kawuma, ifølge en pressemelding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Landsmøtet Har mistet 1000 skoleledere på ti år etter fusjonen for ti år siden var 6600 skoleledere medlemmer av Utdanningsforbundet. nå har antallet krympet til det bekymrer oss, sier Hege elisabeth Valås i sentralstyret. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no foto Tom-Egil Jenssen Utdanningsforbundet feirer tiårsjubileum i år, og siden fusjonen har medlemstallet økt fra til i 2011/2012. Men i fjor kom nedgangen i skolesektoren, til tross for at antall ansatte i sektoren har økt i samme tidsrom. Særlig tydelig er nedgangen blant ledere og nyutdannete. Blir svekket av frafall Vi så en nedgang i medlemstallet i fjor, både i grunnskole og videregående. Og vi har et jamnt frafall av ledere, sa sentralstyremedlem Hege Elisabeth Valås fra talerstolen på landsmøtet da hun innledet om temaet organisasjonsutvikling. Samtidig pekte hun på at tallene ser noe bedre ut i 2012, men ikke når det kommer til skoleledere og nyutdannete. Nedgangen i ledermedlemmer bekymrer oss. Vi ser på det som en styrke at ledere og lærere er organisert i samme organisasjon, så vi blir svekket når ledere faller fra, sa Valås. Færre nyutdannete organiserer seg Mens antallet skoleledermedlemmer har sunket fra 6600 til 5500, har antallet nyutdannete medlemmer sunket fra rundt 3000 til om lag 2000 i samme tiårsperiode. Det skjer samtidig som antall nyutdannete lærere har økt fra 5900 til Det at færre nyutdannete organiserer seg, kan komme av to ting enten at det er færre stillinger, eller at de nøler med å organisere seg, sa Valås, som med utgangspunkt i dette fremhevet viktigheten av vervingsarbeid. Det vekker bekymring blant landsmøtedelegatene at skoleledere og nyutdannete lærere i mindre grad enn før melder seg inn i utdanningsforbundet. Her Torkild Grimsrud fra Aust-Agder. Større andel pensjonister Selv om den generelle økningen i medlemsmassen ikke ser ut til å ha avtatt de siste årene, er det en stor endring i hvem medlemmene er. Det har særlig vært en kraftig økning i andelen pensjonistmedlemmer, som nå utgjør over 16 prosent av den totale medlemsmassen. Antallet yrkesaktive medlemmer har økt med 7500 personer de siste ti årene, men dette utgjør ikke mer enn en tredel av den totale medlemsveksten. Mista styringsretten Det største politiske nederlaget siden siste landsmøte er at barnehageansatte har mista styringsretten over egen tid i barnehagen, sa nestleder Haldis Holst da hun presenterte treårsmeldinga for landsmøtet. Meldinga viser at Utdanningsforbundet har en egenkapital på over 800 millioner kroner og 300 millioner kroner i driftsmidler. Det var blant argumentene når Holst konkluderte med at forbundet har god økonomi. Ingen delegater kommenterte treårsmeldinga. Lønn som egen sak På vegne av Utdanningsforbundet Nordland ba Inger Marie Bærug om at lønns- og arbeidsvilkår ble skilt ut som egen sak på landsmøtet. Det skapte mye debatt ved fastsetting av dagsordenen i starten av landsmøtet. Uenigheten endte med vedtak om at lønns- og arbeidsvilkår skal være egen sak på framtidige landsmøter, men at forslaget til dagsorden for årets landsmøte blir fulgt. Argumentet for at lønns- og arbeidsvilkår skal være egen sak, var at arbeidsvilkår er den saka som Utdanningsforbundets medlemmer er mest opptatt av. 11 Utdanning nr. 19/16. november 2012

12 Aktuelt sosial bakgrunn er viktig for karakterene Karakterene ut av grunnskolen viser en tydelig sammenheng mellom skoleresultater og sosial bakgrunn. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med hele 12 poeng, fra 33,8 poeng for elever med de lavest utdannete foreldrene, til 45,7 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Landsmøtet «Fargespill» er en musikkgruppe med rundt 70 barn og ungdom. danset i gang landsmøtet tilskuere har til sammen sett gruppas forestillinger. Musikkgruppa fargespill fra Bergen danset i gang Utdanningsforbundets fjerde landsmøte på Lillestrøm 5. november. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no foto Tom-Egil Jensen Barn og ungdom fra 25 ulike nasjoner begeistret 300 landsmøtedeltakere. «Fargespill» er en musikkgruppe med rundt 70 barn og ungdom som representerer flere religiøse retninger og har ulik alder og bakgrunn. Gruppen debuterte under Festspillene i Bergen i 2004 og har siden den gang produsert fem forskjellige forestillinger som er sett av til sammen publikummere. Det er også skrevet bok om metoden. 193 delegater tar gjennom fire dager avgjørelser for de kommende årene. På landsmøtet teller alle delegater én stemme hver. Her er vi alle like, uavhengig av rang og stilling i hverdagen. Hvilken retning Utdanningsforbundet vil gå etter landsmøtet, er vanskelig å si. Men jeg håper dere alle skal føle at dere bidrar til bevegelse, sa Lene Hammergren Stensli, fylkesleder i Akershus, da hun hilste velkommen. Gode skoler og barnehager er noe av det viktigste å bygge for en kommune, sa Ole Jacob Flæten, ordfører i Skedsmo kommune, da han ønsket Velkommen til Lillestrøm, sa ordfører Ole Jacob Flæten til landsmøtet. landsmøtet velkommen til Lillestrøm. Flæten fortalte om kommunens satsing på å skape framtidens forskere gjennom å knytte sammen forskningsmiljøer og skoler, og et ønske om å satse på kunnskapsbaserte næringer. 12 Utdanning nr. 19/16. november 2012

13 Motiverte lærere, ikke testregime, er nøkkelen I Finland er det ingen plikt fra myndighetene om å ha nasjonale prøver. Her i Finland har vi ikke nasjonale prøver. Vi tror at det er motiverte lærere, og ikke et testregime, som er nøkkelen til god læring, sier viserektor på Rastaala skole, Aili Pesonen til Vårt Land. europeisk pris til norsk læreverk Det heldigitale læreverket for engelsk, Lingua Planet, er belønnet med pris i Best European School Book Awards ved bokmessen i Frankfurt. Bokverket fikk prisen i konkurranse med læreverk fra hele Europa, ifølge en pressemelding fra Aschehoug. Landsmøtet - støtt dem som kjemper - Vi som lærere og som fagforening har et ansvar for å støtte 14 år gamle Malala og alle andre som kjemper for retten til utdanning, sa Mimi Bjerkestrand da hun åpnet landsmøtet. tekst Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no foto Tom-Egil Jensen Pakistanske Malala ble skutt i hodet av Talibanaktivister. De følte seg truet av den unge jenta, og de svarte med drapsforsøk. Trusselen besto i at Malala sto åpent fram på nettet med et forsvar for jenters rett til utdanning. Modige Malala minner oss på at det som hos oss er en selvfølge, fremdeles kan være en strid på liv og død andre steder, sa Bjerkestrand. - Tillitsvalgte på kurs i Geiranger skrev sist måned et kritisk brev til Utdanningsforbundet der de krever et medlemsnært landsmøte. Det er bra at vi får sånne brev. Det minner oss om å ta medlemsperspektivet på alvor her inne i landsmøteboblen. Det er vårt felles ansvar, sa Bjerkestrand videre, og la til: Utdanningsforbundet har den best utbygde organisasjonsstrukturen av samtlige fagorganisasjoner i landet. Vi har lokallag i hver kommune, fylkeslag i alle fylker og tillitsvalgte på de fleste arbeidsplasser. Gjør stort samfunnsoppdrag lite Om samfunnsoppdraget sa hun: Mange politikere vil i dag redusere barnehagers og skolers kvalitet til en målbar størrelse som kan sammenliknes og danne utgangspunkt for styring. Kommunepolitikere tallfester mål for utdanningen, og disse uttrykkes i desimaltall. Rikspolitikere sammenlikner utdanningskvalitet i ulike land uttrykt i desimaltall. Politikerne mener nok at de på denne måten er ambisiøse. Men det de gjør, er å utvikle et tunnelsyn. De gjør et stort samfunnsoppdrag lite. Høye ambisjoner Skal vi ha høye ambisjoner, må vi ta mål av oss til å bli premissleverandør i arbeidet med å heve kvaliteten i barnehage og skole. Ingen annen organisasjon eller myndighet i utdanningssystemet rår over så mye kompetanse og kunnskap som oss. Dermed har vi også de beste forutsetningene for å utvikle gode, konkrete forslag til forbedringer på alle nivåer, sa Bjerkestrand. Sertifisering Bjerkestrand ba også om ja til et nytt helhetlig nasjonalt system for en kontinuerlig kvalifisering av profesjonen, blant annet å vurdere en sertifiseringsordning. Vi vil ha lærerutdanning på masternivå, en nasjonalt etablert veiledningsordning for alle nyutdannete, rett og plikt til etter- og videreutdanning, utbygging av nye karrièremuligheter, samt vurdere å se på en sertifiseringsordning. Vi vet at en slik ordning kommer. Spørsmålet er hvem som skal ha hånden på rattet, sa Bjerkestrand. Lønnspolitikk Engasjementet gjenspeiler at vi har store utfordringer på det lønnspolitiske området. Utdanningsforbundet har den best utbygde organisasjonsstrukturen av samtlige fagorganisasjoner i landet, sa Mimi Bjerkestrand. Vi har gjennomført to store streiker i denne landsmøteperioden. Vi har brukt våre sterkeste maktmidler i kampen for at kompetanse skal verdsettes bedre. Vårt slagord, «Utdanning må lønne seg», har vært synlig og tydelig, sa hun og la til: Lærerne har i landsmøteperioden hatt en lønnsutvikling på linje med kommunal sektor for øvrig. Vi har fått hevet lønnsnivået for førskolelærerne men ikke så mye som ventet. Vi har fått bestemmelser i ulike avtaleområder som gir mer lønn for videreutdanning. For å komme videre må vi også diskutere forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse og hva det vil innebære å aktivt bruke lønnsforhandlinger sentralt og lokalt. Bjerkestrand mener det er grunn til å rette ryggen og kjenne etter hva organisasjonen har fått til. Husk; det er enighet om at våre grupper med høyere utdanning fortjener høyere lønn, sa hun. 13 Utdanning nr. 19/16. november 2012

14 Aktuelt navn Storesøsterollen Jannike Kruse har to yngre søstre. Det har også rollefiguren hennes i TV-serien «Hjem». tekst Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Foto Hans Erik Lindbom/NRK Jannike Kruse (37) Hvem Skuespiller og musiker. Aktuell Hovedrollen i NRKs storsatsing, TV-serien «Hjem». «Jeg hadde mamma som lærer. Det var egentlig en positiv opplevelse.» Er det likheter mellom storesøster annika i fjernsynsserien og storesøster Jannike privat? Jeg har et utrolig nært og kjærlighetsfullt forhold, bygd opp over år, til mine søstre. Annika vet ikke om søstrene sine før i voksen alder, så hun er ikke så heldig som meg. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Den amerikanske skuespilleren Robin Williams, han fremstår som en klok og erfaren mann som jeg tror ville bydd på festlige og nyttige forelesninger. Hvem ville du ha gitt straffelekse? Nordmenn, jeg synes de klager for mye. Jeg synes alle burde reise til et utviklingsland en periode, for å bli litt klar over hvor utrolig bra vi har det her. Hva er ditt største talent? Profesjonelt må jeg nesten si musikaliteten. Selv om jeg synes det er vanskelig å si pene ting om seg selv, så vil jeg si at jeg prøver å være et godt medmenneske. Hva er din favorittbok? Det er mange, men en jeg har kjøpt flere eksemplarer av og gitt bort, er «Så rart» av Inger Hagerup. En bok alle barn, og sikkert en del voksne også, burde leste i med jevne mellomrom. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Trener og rydder. Hver for seg. Når jeg trener, liker jeg å presse meg selv ganske hardt. Der er jeg nok litt streng med meg selv. Hva er ditt bidrag til å redde verden? Jeg gir til Kirkens Nødhjelp, har fadderbarn, kildesorterer og reiser kollektivt. Ingen kan redde verden alene, men som Blekkulf sa; Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Kommentarer om serien, også har jeg fått varmende kommentarer tilbake. Mange tenker ikke på hvor mye sånne oppmuntrende ord kan bety, det betyr masse. Begge dine foreldre er lærere ved Musikkhøgskolen. Har du hatt andre lekseregler enn vennene dine? Ikke når det gjelder vanlige lekser. Jeg spilte piano, og der var de strenge: at skulle jeg få pianotimer, måtte jeg værsågod øve hver dag. Selvfølgelig litt kjedelig å øve av og til, men jeg er jo glad for det i dag. du gikk selv på Musikkhøgskolen. Var det lettere for deg som hadde foreldre der? Foreldrene mine var selvfølgelig ikke med på mine opptaksprøver. Det er en del som tror at de hadde en finger med i spillet, men jeg kom ikke inn på første forsøk. Jeg fikk sommeren til å øve meg opp i gitar på, og klarte det på andre forsøk på høsten. Hadde du foreldrene dine som lærere? Jeg hadde mamma som lærer, det gikk helt fint. Jeg syntes hun var en flink lærer, og tror vi begge klarte å skille familielivet fra studiene. Det var egentlig en positiv opplevelse. Hvis du skulle ha valgt et annet yrke, hva ville du da ha blitt? I utgangspunktet er det ingenting annet jeg vil. Idrett, fysioterapi, anatomi og sånne ting fascinerer meg, så muligens noe innen det. Jeg tenker ofte på at vi har én kropp, og den kan ikke byttes ut, så den må vi ta vare på. Hva gjør du nå? Vi holder på med innspillingen av episode 13 og 14 av «Hjem» i sesong to. Det er masse å glede seg til, i alt skal det bli 16 episoder. Det er deilig å kunne jobbe så lenge med en karakter som har så mange sider. Å ha hovedrollen i en så stor produksjon er utrolig givende. 14 Utdanning nr.19/16. november 2012

15 TIBE T:eori Foto: Geir Mogen Førsteklasses videreutdanning for ansatte i skoleverket NTNU tilbyr fleksible kurs og deltidsstudier du kan ta ved siden av jobb. Kursene er basert på ny forskning, og er praktisk rettet. Det gir kunnskap du kan bruke i din arbeidshverdag. Våren 2013 kan vi tilby kurs innen: Realfag Norsk og leseopplæring Samfunnsfag Rådgivning Spesialpedagogikk Andre fag Se ntnu.no/videre Du finner flere kurs og studier på ntnu.no/videre ntnu videre 44/ / , E-post: videre@adm.ntnu.no ntnu.no/videre

16 Reportasje 50 år med «Hvor hender det?» Fra kartrull til nettutgave Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har i 50 år gitt ut «Hvor hender det?». Oppslagsverket som nå kun er elektronisk, blir i hovedsak brukt av lærere, elever og studenter. tekst Og FOtO: Kari Oliv Vedvik Norsk utenrikspolitisk institutt Da Nupi laget de aller første utgavene av oppslagsverket, var det på en rull der hele verdenskartet var tegnet inn. Disse rullene ble sendt ut per post til skoler og andre abonnenter. På kartene var ulike hendelser rundt omkring i verden skrevet inn som notiser, med merknader over hvor hendelsen hadde funnet sted. I dag kommer publikasjonen ut bare på nett, etter å ha vært trykksak i mange år. Vi har om lag unike brukere per måned. I eksamensperiodene stiger tallet fort til brukere, kan Ivar Windheim, redaktør for nettstedet, fortelle. Tilbakemelding fra brukere er at de finner våre publikasjoner mer utfyllende enn hva du får i dagspressen. Vi blir regnet som sikre kilder, sier Windheim. Uavhengig forskningsinstitutt opprettet av Stortinget i 1959, startet på nyåret i årsverk: 41,8 forskere og 5,6 stipendiater. Omsetning i 2011 var på 72 millioner kroner. Arrangerer om lag 90 seminarer og konferanser årlig. Publiserer vitenskapelige artikler og rapporter både nasjonalt og internasjonalt. Leverer fagkunnskap og analyser til myndigheter, næringsliv og akademia. Har et særlig ansvar for å skape forståelse for internasjonale spørsmål i skoleverket og den brede offentligheten. Forsker på og formilder kunnskap om globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og forhold av særlig interesse for norsk utenrikspolitikk. «Millennium»-forfatter Mange kjente personer, både journalister, forskere og politikere har skrevet artikler for «Hvor hender det?» (HHD). På skrytelisten finnes også en svensk forfatter som ikke er mest kjent for å skrive om verdensfred og globale maktforhold: Stieg Larsson er en av dem som har satt sin signatur på en artikkel i HHD. Artiklene som publiseres, kan i tillegg til å leses på nett også lastes ned som pdf-filer. Også i dag skriver nettstedet om globale konflikter, politikk, menneskerettigheter og flere andre temaer relatert til Nupi. Til alle artiklene er det utarbeidet oppgaver og spørsmål som brukerne av nettstedet kan bryne seg på. Nettbrett neste Da jubileet ble markert, hadde 24 elever fra Alta videregående skole i Finnmark tilbrakt noen timer hos Nupi for å få faglig påfyll. Et besøk her og på Stortinget er noe vi setter av tid til hvert år, sier lærer Karl Petter Beldo, som underviser klassen i politikk og menneskerettigheter. HHD brukes flittig av meg, og jeg oppfordrer også elevene mine til å søke etter svar der. Det er et nyttig nettsted for oss som underviser i samfunnsrelaterte fag, sier Beldo. Redaktør Windheim benytter anledningen til å spørre sitt unge publikum om hvor veien videre bør gå for HHD. Nettbrett og mobil er den enstemmige dommen fra det unge publikummet. Storparten av finnmarkselevene benytter seg også av HHD for å finne informasjon. Skal vi feire nye jubileer, må vi henge med i utviklingen. Det sier seg selv at vi må komme på flere plattformer, sier redaktøren for HHD. Redaktør for «Hvor hender det?» Ivar Windheim har vært i redaksjonene i 25 av de 50 årene publikasjonen har eksistert. Jeg tviler på at jeg er her når 100 år blir markert, men jeg tror at det alltid vil være behov for en slik publikasjon, sier Windheim. Finnmarkslæreren Karl Petter Beldo er på sin årlige klassetur i Oslo med fast stopp på Nupi. I år hadde han med seg 24 elever fra Alta videregående skole som tar politikk og menneskerettigheter. 16 Utdanning nr. 19/16. november 2011

17 SKOLE- CAMP Tidenes sprekeste klassetur! Skolecamp er unikt konsept som kombinerer spennende friluftsaktiviteter og utfordrende realfagsoppgaver utendørs. Vi skal bygge seilbåt, katapult og vannkraftverk. Padle i kajakk, klatre og rappellere. Overnatte og lage mat utendørs. Du kan i 2013 oppleve Skolecamp både i Rogaland og i Telemark. Skolecamp er utviklet i samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Tekna. For mer informasjon se

18 Kort og godt «Dess meir forderva staten er, dess fleire er lovane.» Tacitus Tverrfaglig arbeid En reise i urskogen Vi er et lærerteam på Otterøy skole i Namsos kommune som nettopp har hatt et tverrfaglig prosjekt som vi kalte: «En reise i urskogens verden». Vi mener det er viktig at den oppvoksende slekt kjenner til verdiene av urskogen, og her på øya finnes det områder som kan karakteriseres som urskog. Prosjektet omfattet naturfag, norsk og kunst og håndverk. Vi dro til skogs og jobbet med å finne både ulike arter, inspirasjon til norsktekster og til foto. Det ble mange flotte bilder! Arbeidet fortsatte på skolen. I naturfag skulle elevene lage en brosjyre om utvalgte arter. De skulle også presentere prosjektet med en powerpoint-presentasjon og lese opp norskteksten sin. En gruppe fant en skipbrudden båt, der de lagde en historie om en oppdager, med inspirasjon fra Leiv Eriksson. Bildene som elevene hadde tatt, ble brukt i presentasjonen. Et bilde fra hver gruppe ble tatt ut til en fotokonkurranse og en vinner ble kåret med offentliggjøring i lokalavisa. Av Trude-Anita Langstrand - Må lære om lønn og fagforening Elever har fotografert urskog. FOTO: OTTERØY SKOLE Skolemusikk Musikkmarked Marked for Musikk arrangeres for tredje år på rad i Larvik 13. til 15. november. Til årets program kommer blant annet danske Body Rhythm Factory for barneskolen, Pitsj for videregående skoler; Dark side of the wall for ungdomskolen og Peter og ulven for barnehage. Marked for Musikk er en nasjonal visningsarena for musikkproduksjoner rettet mot barn og unge og en kompetansearena knyttet til musikkformidling, og det er en markedsplass for kjøp og salg av konserter og produksjoner tilrettelagt for målgruppen. Marked for Musikk henvender seg til konsertarrangører i skolekonsertordningen, profesjonelle orkestre og korps, samt aktuelle samarbeidspartnere i utlandet. Marked for Musikk er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkeskommune, Rikskonsertene, Larvik kommune og Vestfoldfestspillene. Mangsysleri Multitasking ikkje lurt Ungdom er gode til å multitaske, men lærer mindre når dei gjer det, viser test. Saman med professor i psykologi Annika Melinder testa NRK-programmet Schrödingers katt evna til læring under multitasking i ein åttandeklasse, melder forskning.no. Nokre elevar fekk sjå ein film utan forstyrringar. Den andre gruppa, multitaskarane, vart forstyrra av mobil eller PC under framvisinga. Etterpå viste ein test at multitaskarane hadde fått meg seg klart mindre av filmen enn kontrollgruppa. Jo meir trykk på hjerneprosessar, jo dårlegare blir prestasjonen. Ungdomar kan bli ekspertar på å svitsje mellom oppgåver, og å halde informasjonen opplasta kort tid i hukommelsen. Men når dei skal tenke og lære noko over tid, er det ikkje sikkert dei er like mykje ekspertar, seierannika Melinder. Det er min påstand at de færreste grunnskolelever vet hva en fagforening er, sier talsperson for arbeidsmarkedssaker i det danske partiet Socialdemokratene, Leif Lahn Jensen. De danske regjeringspartiene mener det bør være obligatorisk for grunnskoleelever å få undervisning i oppbyggingen av arbeidsmarkedet. Kjennskapen til det danske arbeidsmarkedet mener de er for dårlig, skriver Ritzau. Den danske elevorganisasjonen Danske Skoleelever er enig i at elevene vet for lite. Leder Vera Rosenbeck synes lønn og fagforeninger bør bli en del av samfunnsfaget. Ungdomar kan bli ekspertar på å svitsje mellom oppgåver. FOTO: ERIK M. SUNDT 18 UTDANNING nr. 19/16. november 2012

19 Ut i verda Slovakia Tyskland USA I streik Miko legg puslespel medan førskolelæraren hans er i streik. Pedagogar i skole og barnehage i Bratislava, hovudstaden i Slovakia, streika ein dag for høgare løn. Men dei arrangerte eit tilsynstilbod for barn til foreldre som ikkje på noe vis fann tilsyn til barna under streiken. Kvinna som er saman med Miko streikar, men arbeider frivillig ved tilsynstilbodet. Skyv elevar ned Det tyske skolesystemet er flinkare til å skyve elevane ned enn opp, ifølgje ei undersøking frå Bertelmannsskipinga. For kvar tiande elev som fell ut av det høgaste nivået og må klatre ned, klarer ein elev å avansere til eit meir komplisert nivå, melder Zeit.de. Det tyske skolesystemet er delt i tre, hovudskole, realskole og gymnas, der hovudskole er minst og gymnasskole er mest komplisert. Junkfood på skolen Det blir seld junkfood tilsvarande tonn sukkertøy inne på amerikanske ungdomsskolar kvart år. Det kjem fram i ein rapport som heiter Trygg og næringsrik mat for barn. Sjølv om skolane i USA tilbyr sunn skolemat i sine eigne kafeteriar, har elevane god tilgang på usunn mat frå automatar og andre salsstader inne på skolen, skriv Washington Post. FOTO ENRIQUE CASTRO- MENDIVIL/REUTERS/SCANPIX Oppdatert etter ny rettskriving 2012 Fulle bøyingsformer Oppdatert med nyord i norsk Stor liste med bokmålsord med nynorske synonym Grammatikk og råd om god språkføring Mange ordforklaringar og synonym Forkortingsliste Hefta kr 134, plastinnbunden kr 147. I handelen! 19 UTDANNING nr. 19/16. november 2012

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Østfold-skole Mona Häckert Hvem Rektor ved Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad Kvittet seg med verstingrykte Aktuell Har snudd skolens omdømme. Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad slet i flere tiår med et dårlig rykte. Mange forbandt skolen med vold og knivstikking. Dermed tok FAU og tidligere rektor grep. tekst Og FOtO Terje Hansteen Skolen på Rolvsøy i Fredrikstad hadde lenge et verstingstempel i hele kommunen. Enkeltepisoder førte til at media brakte krigsoppslag. Elever gruet seg for å begynne ved skolen, og lærere prioriterte andre skoler når de søkte jobb. Det var på høy tid å ta noen grep. Sammen med foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) satte derfor tidligere rektor Wenche Jensen ned en omdømmegruppe for å snu den negative spiralen. Måtte tenke bredt Nåværende rektor Mona Häckert har jobbet ved skolen siden Hun følte at skolen hadde fått et ufortjent dårlig rykte, mye grunnet lokalmedias framstilling av enkeltepisoder. Häckert forteller om et bredt engasjement blant ansatte og foreldre for å gjøre noe med situasjonen. Tillitsvalgt, ledelse, foreldre og elever ble alle trukket inn. Elevene hadde idémyldring, vi jobbet bevisst når det gjaldt pressen og nærmiljøet. Lokale næringsdrivende og lederen for Rolvsøy Idrettsforening ble involvert. Vi måtte også jobbe med hva vi sa til foreldrene, og vi engasjerte foredragsholdere som motiverte lærerne våre til å bli stolte av å jobbe her. Motivasjonsarbeid ble også drevet blant foreldrene, sier Häckert. Foreldre ble dessuten oppfordret til å bli med i FAU og bli klassekontakter. Omdømmegruppas utfordring var å synliggjøre at Haugeåsen er en bra skole. Mye av det positive som skjer ved skolen, kommer ikke ut. For eksempel lærere som involverer seg på kveldstid ved skolen, leksehjelp og frokosttilbud til elevene, elevgrupper i 10. klasse som sørger for aktiviteter i friminuttene. Vi scorer høyt når det gjelder trivsel, og sliter heller ikke med mobbing. Nye takter Nå opplever vi at lærere vil til Haugeåsen fordi de har hørt så mye bra om skolen. Og tospråklige lærere som har noen timer her og der, sier at Haugeåsen er den skolen som tar best imot dem, sier tillitsvalgt Morten Breivik. Var det bare uproblematisk å få alle til å tenke slik omdømmegruppa gjorde? Vi måtte øve oss på å reklamere for det vi mente var bra ved vår skole. Lærere er jo ikke vant til å skryte av det de er gode til. Bedre informasjon ut til foresatte var også noe vi jobbet med, sier Häckert. Hvordan sikrer dere dette som et varig resultat? Vi må sette kvalitet i fokus i alle ledd og minne oss om å «selge» skolen. Man får ikke et bedre omdømme ved å skryte. Skolen må jobbe med å kvalitetssikre både opplæring og rutiner. Temaet «omdømme» må tas opp med jevne mellomrom i FAU, elevrådet og i personalgruppen. Häckert berømmer særlig Erik Lunde og Per-Steinar Krogstad i FAU for stort engasjement. Lunde er lærer, mens Krogstad jobber med omdømmebygging i næringslivet og kunne slik komme med nyttige innspill. Nå henvender andre skoler seg til de to fedrene for å lære av Haugeåsen. Har hjulpet Vi gruet oss for å begynne på Haugeåsen skole. Blant annet hørte vi om knivstikking og ingenting om alt det positive, men egentlig var det kjempebra her, sier Inga Sophie Danielsen, som går på 10. trinn og sitter i elevrådet. Hun får støtte av Oliver Gjølberg, også 10.-klassing. Vi fant fort ut at det ikke var så ille som vi trodde. Elevrådet har som mål å skape et bedre bilde av skolen i media og blant folk som har en dårlig oppfatning. Vi skal også være flinke til å ringe lokalavisa når det skjer noe bra her. Har omdømmegruppa hjulpet skolen? Det var på sin plass å lage en slik gruppe, sier Danielsen og får støtte fra sin medelev: 20 Utdanning nr. 19/16. november 2012