Rapport. Felles Interkommunal Kommuneoverlegefunksjon(er) i Værnesregionen. Mars 2014

Transkript

1 Rapport Felles Interkommunal Kommuneoverlegefunksjon(er) i Værnesregionen Mars 2014 Rune Hyldmo (prosjektleder), Kristin Rosvoldsve (prosjektsekretær), Sylvi A. Gausen (tillitsvalgt), Inge Falstad, Elin Mikalsen, Ragnhild Wesche Kvål, Gunnar Kvarme, Geir Aspenes og Runar Asp (prosjektansvarlig VR) Styringsgruppe: Fagråd Helse VR Prosjekteier: Arbeidsutvalg VR 1

2 Innhold 1.0 Bakgrunn Mål Rammer Avgrensning Organisering Avgjørelser og milepæler Godkjenning av prosjektrapport Oppfølging Gjennomføring Hovedaktiviteter i prosjektet Tids- og ressursplan Økonomi Finansiering: Regnskap Utredning Samfunnsmedisinske oppgaver i kommunen Referansegrunnlag kort utdrag Samfunnsmedisinske arbeidsfelt Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse stk. ulike modeller for felles kommuneoverlegefunksjoner Konklusjon m/økonomi (kostnader og finansiering): Organisering, styringslinje, rapporteirng og lokalisering Funksjon og arbeidsoppgaver

3 1.0 Bakgrunn Kommunene i Værnesregionen, i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF og Helse Nord Trøndelag HF ved Sykehuset Levanger, ble sommeren 2009 enige om å igangsette et prosjekt for å utrede mulighetene for et styrket samarbeid og samhandling innenfor helse og omsorgstjenestene. Bakgrunnen for prosjektet var den kommende Samhandlingsreformen ( ) og de sentrale myndighetenes klare oppfordring til økt samarbeid og bedre samhandling. Prosjektplanen for prosjektet ble vedtatt i styringsgruppen med flere underliggende delprosjekt, der et av delprosjektene var å utrede interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i kommunene i Værnesregionen. Delprosjektet har vært igangsatt en gang tidligere 2010/2011, men stoppet opp av ulike årsaker. Prosjektplanen VR Helse ble revidert og godkjent hos prosjekteier (AU), på anbefaling fra Styringsgruppen (Fagråd Helse), i AU møte Interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner er fortsatt et delprosjekt. Det vises til Prosjektplanen ( ) vedtatt i AU med intensjon i VR slik: Intensjonen var «å utvikle et tettere samarbeid og samhandling, for å sikre et godt service- og tjenestetilbud». Gjennom dette vil man oppnå: 1) redusert sårbarhet, 2) sterkere fagmiljø med økt kvalitet, 3) bedre rekruttering av fagfolk, 4) stordriftsfordeler 5) helhetlig og regional tanke. Kvalitet, Kapasitet og Effektivitet blir pekt på som viktige faktorer av et tettere samarbeid. «. betydelige krav til H/O sektoren fremover, tydelig uttrykt i intensjonene med samhandlingsreformen, gjør samarbeid mellom kommunene helt nødvendig»: a) kvalitet, b) kapasitet, c) fagkompetanse, 4) tverrfaglighet og 5) samhandling med spesialisthelsetjenesten ble fremhevet som spesielt viktig. 3

4 2.0 Mål Utrede konsekvensene av, og avklare mulighetene for et interkommunalt samarbeid om felles kommuneoverlegefunksjoner i Værnesregionen. Samt utrede konkrete tiltak og modeller når det gjelder felles kommuneoverlegefunksjoner. Videre skal det utarbeides en prosjektrapport med anbefaling til veien videre. 3.0 Rammer Kostnader med dette prosjektet er prosjektmedarbeidernes arbeidstid og reiser. Dette i tillegg til lønn til prosjektmedarbeider og prosjektsekretær. Totalt tildelt skjønnsmidler til Kommuneoverlegeprosjektet og Helsestasjonsprosjekt (systemansvar HsPro) fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er ,- kr for For kommuneoverlegeprosjektet er det avsatt ,- kr. 4.0 Avgrensning Prosjektet utreder ikke arbeid som kommuneoverlegene i varierende grad utfører i sin kommune i tillegg til de lovfestede oppgavene (eks å være arbeidsgiver og/eller leder for fastleger, deltakelse i stab, ledelse av legekontor, pasientarbeid mv.). 5.0 Organisering Prosjektgruppen består av følgende: Prosjektleder: Rune Hyldmo Sekretær: Kristin P. Rosvoldsve Prosjektgruppe: -Selbu kommune: Elin Mikalsen -Tydal kommune: Gunnar Kvarme og Ragnhild Wesche Kvål -Meråker kommune: Inge Falstad -Stjørdal kommune: Geir Aspenes -Værnesregionen: Runar Asp -Tillitsvalgt: Sylvi Ann Gausen, Fagforbundet Styringsgruppe: Fagråd Helse i Værnesregionen. 6.0 Avgjørelser og milepæler 6.1 Godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapporten skal legges fram for Styringsgruppen som grunnlag for oppstart av Hovedprosjekt, og videre til Arbeidsutvalget i Værnesregionen (AU) for godkjenning. 6.2 Oppfølging Prosjektgruppen har avholdt møter slik: 20.06, 22.08, 11.09, 21.10, og

5 7.0 Gjennomføring 7.1 Hovedaktiviteter i prosjektet Kartlegge eksisterende oppgaver og funksjoner tillagt kommuneoverlegene i de samarbeidene kommunene i Værnesregionen; Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Drøfte og avklare ulike kommuneoverlegefunksjoner som kan være godt egnet for et interkommunalt samarbeid mellom Værnesregion-kommunene som nevnt over. Utrede mulige konsekvenser av interkommunalt samarbeid om Kommuneoverlegefunksjoner i de samme kommunene, herunder fordeler og ulemper (utfordringer?). Utrede ulike organisatoriske modeller, ulike kostnadsmodeller, mulig finansiering. Utarbeide en prosjektrapport med klare anbefalinger om modell, samarbeidsområder, oppgaver/funksjoner, konkrete tiltak, kostnader og mulig finansiering av et eventuelt interkommunalt samarbeid. Prosjektgruppa har innhentet erfaringer og informasjon fra lignende prosjekter og etablerte samarbeid, som Fjellregionen (Røros, Holtålen, Os, Tynset m.fl.), Hamarregionen og Fosenregionen. 7.2 Tids- og ressursplan Prosjektet startet opp 20.juni 2013 og avsluttes i løpet av januar Økonomi i prosjekt/prosjektarbeid Tabellen under viser budsjetterte kostnader Type kostnad Kroner Lønnsutgifter ,- Diverse ,- 8.1 Finansiering: Totalkostnaden på kr ,- finansieres innenfor rammen for hovedprosjektet. 8.2 Regnskap Regnskapet for dette delprosjektet føres av Værnesregionen. Dette innebærer at alle fakturaer skal sendes Værnesregionen for betaling. Alle kostnader som påløper og som skal refunderes vil bli refundert fra Værnesregionen mot dokumentert faktura. 5

6 9.0 Utredning 9.1 Samfunnsmedisinske oppgaver i kommunehelsetjenesten hvorfor trenger vi interkommunalt samarbeid? Oppgaver som kommuneoverlegen har ansvar for er blitt langt mer omfattende de siste årene. Samfunnsmedisin er preget av relativt små fagmiljøer, forholdsvis «svak» rekruttering og stor sårbarhet ved permisjoner, ferie, annet fravær mv. Kvaliteten i arbeidet som gjennomføres er varierende fra kommune til kommune, og avhenger i stor grad av den personen som innehar stillingen da også sett i lys av stillingens størrelse, organisatorisk plassering, delegasjon (?) og andre oppgaver vedkommende har. Samtidig med en rekrutteringssvikt i samfunnsmedisin, har altså mange kommuner manglende kapasitet til å gjennomføre arbeid med eks. miljørettet helsevern, trass i at dette er en lovfestet oppgave. Kommunene i Værnesregionen bruker pr følgende ressurser til kommuneoverlege: -Stjørdal 100 %, Selbu 40 %, Meråker ca. 20 % og Tydal ca. 20 %. Totalt ca. 1,8 årsverk. En kartlegging av arbeidet som utføres i kommunene i Værnesregionen viser at det også her, som ellers i landet, ikke er kapasitet til å utføre alle lovpålagte oppgaver innenfor tilgjengelig ressurser, og at det i stor grad er de samfunnsmedisinske oppgavene som blir nedprioritert. Erfaringer og oversikt over oppgaver knyttet til kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse viser at en med fordel kan benytte andre faggrupper til å utføre enkelte oppgaver, eksempelvis yrkes-/miljøhygieniker til rådgivende oppgaver og kontroll/tilsynsoppgaver. Interkommunalt samarbeid innenfor samfunnsmedisin vil kunne bidra til en videreutvikling og styrking av samarbeidet i Værnesregionen, og medføre en større og bedre samstemthet i tjenesteproduksjonen i kommunene, spesielt i samhandling med helseforetakene og sentrale helse - og tilsynsmyndigheter. 9.2 Referansegrunnlag kort utdrag Rapport H.dir. IS-1633 Gjennomgang av miljørettet helsevern i kommunene (2009), kap. 3.1: En hovedutfordring som gjenspeiles i en rekke av svarene i undersøkelsen, er at det benyttes for lite ressurser i miljørettet helsevern i forhold til utfordringer og oppgaver. Særlig er det for lav kompetanse innen miljørettet helsevern i de små kommunene. Rapportens generelle funn er at miljørettet helseverntjenesten fungerer dårlig i de minste kommunene. Dette funnet bekreftes av at mange av de små kommunene heller ikke har klart å svare på undersøkelsen. Dette er også et uttrykk for en marginal samfunnsmedisin i småkommunene. Undersøkelsen er relativt entydig på at oppbyggingen av miljørettet helseverntjenesten de siste årene i hovedsak har foregått i de store kommunene og i interkommunale samarbeid. I små kommuner som står utenfor interkommunale samarbeid har tjenesten mange steder blitt bygget ned. Dette er et funn som bør være aktuelt å vurdere ved utvelgelse av hvilke kommuner det bør føres tilsyn med. 6

7 Det er altså en ønsket utvikling både politisk og medisinskfaglig at det opprettes interkommunale løsninger for miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver slik at de lovpålagte oppgavene kan løses på en faglig og samfunnsmessig tilfredsstillende måte. Kartleggingen av arbeidet innen miljørettet helsevern i kommunene i Værnesregionen viser ikke at utfordringene er større i de mindre kommunene. Dette skyldes i stor grad at en i små kommuner har færre tilsynsobjekter. Gjennomgangen viser likevel at det i alle kommunene er behov for mer spisskompetanse, og at det er oppgaver som kan løses bedre enn det som gjøres i dag. Følgende avsnitt er hentet fra et samarbeidsprosjekt i Indre Østfold: «Kommunene må på bakgrunn av dette (les: nytt regelverk/folkehelselov/helse- og omsorgstjenestelov) styrke sin medisinskfaglige kompetanse og kapasitet. Særlig vil det være viktig å ha oversikt over helsetilstanden i egen befolkning og hvilke helsetjenester det er behov for. Kommunenes politiske og administrative ledelse må ha et faglig godt beslutningsgrunnlag for å styre ressursbruken effektivt og med nødvendige prioriteringer. Kommunene skal også medfinansiere pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten. Det blir derfor viktig at kommunene har oversikt over hvordan disse midlene brukes, samtidig som kommunens egen helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten samarbeider godt. Både i Samhandlingsreformen og i forarbeidene til lovverket understrekes det at en styrking av kommuneoverlegefunksjonen er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne løse pålagte oppgaver innen helsesektoren. Kommuneoverlegene i alle kommunene får et betydelig ansvarsområde og krevende oppgaver. Mange av disse oppgavene vil være ganske like i den enkelte kommune. Prosjektgruppen mener at det vil gi klare fordeler både faglig og ressursmessig om det etableres et godt og forpliktende samarbeid mellom kommuneoverlegene i Indre Østfold». Det er også innhentet erfaringsgrunnlag fra Hamarregionen, Fjellregionen og Fosen regionen. I samtale med en av Namdalsregionene er det påpekt at en interkommunal kommuneoverlege, uten nødvendig delegasjon fra kommunestyrene, ikke er hensiktsmessig eller ikke har noen misjon. 7

8 9.3 Samfunnsmedisinske arbeidsfelt reguleringer i lov og forskrift Det samfunnsmedisinske arbeidsfeltet, med tilhørende oppgaver, funksjoner og ansvar er meget vidtrekkende og omfattende. Det er beskrevet og regulert av en rekke lover, forskrifter og offentlige meldinger: Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. Det vises til H/Otjenesteloven kap. 4 om særlig ansvar for krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. I 5-5 står det at kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommune. Med bakgrunn i Samhandlingsreformen er tjenestene i endring. Dette stiller økt krav til kompetanse i både tjenesten og i planleggingen av disse. Her bør kommunelegen være en sentral rådgiver. Det er viktig å presisere at det samfunnsmedisinske arbeidet innebærer stor grad av endrings-, utviklings- og planarbeid av helsetjenestene. I dette ligger også samhandling og avklaring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven), som begge trådte i kraft i 2012, gir kommunene ansvar for et mer omfattende folkehelsearbeid enn tidligere med stor vekt på forebyggende tiltak. Folkehelseloven skal i hht. 1 bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelselovens 27 beskriver den kompetanse som er nødvendig for å ivareta oppgaver etter loven: Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Folkehelseloven slår fast at kommuner kan samarbeide om ansettelse av kommuneoverlege for å ivareta samfunnsmedisinske oppgaver. Også samhandlingsreformen fremhever kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. 8

9 Smittevernloven regulerer arbeidet med smittevern, som er et stort arbeidsfelt der statlige myndigheters og publikums forventinger er økende. Alle kommuner skal ha en smittevernlege som har ansvar for å utarbeide forslag til smittevernplan som vedtas i kommunestyret. Smittevernhendelser kan plutselig oppstå og krever oppfølging, så som legionella-utbruddet i Østfold i 2005 og svineinfluensapandemien i Arbeidet med pandemien, som tok til i feriemåneden om sommeren, avdekket sviktende smittevern- og medieberedskap i en lang rekke kommuner. Miljørettet helsevern er et sentralt samfunnsmedisinsk arbeidsfelt som er omtalt i folkehelseloven samt i en separat forskrift. Kommunene pålegges å føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. En styrking av miljørettet helsevern er således en styrking av smittevernarbeidet. Det finnes en lang rekke bestemmelser om meldeplikt for virksomheter, gransking og konsekvensutredning. Miljørettet helsevern krever derfor samarbeid med kommunens tekniske etat. Mye viktig og lovpålagt arbeid forsømmes, som for eksempel tilsyn med barnehager, skoler, svømmehall, campingplasser, solarier m.m. I miljørettet helsevern som fag er det behov for kompetanse innen ingeniørfag, miljøhygiene, systemrevisjon og tilsyn mv. Oppgaver som ofte er tillagt kommuneoverlegen kan i grovt oppsummeres slik: Lokal helsemyndighet Medisinskfaglig rådgiver Forebyggende og helsefremmende arbeid Helseovervåking Planarbeid Samarbeid med helseforetak og statlige myndigheter Fremme kontakt mellom 2. linjetjenesten og kommunene Miljørettet helsevern Smittevern Helsemessig beredskap Kvalitetssikring og tilsyn Helhetlig evaluering og koordinering Sosialmedisinsk arbeid Samarbeid med fastlegene og legevakttjenesten Administrative oppgaver 9

10 9.4 Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen samfunnsmedisin og folkehelse Denne oversikten omfatter primært helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt. Den omfatter ikke lovpålagte oppgaver innenfor behandling og rehabilitering og oversikten er ikke uttømmende. Oversikten omhandler: Generelle oppgaver, Opplysning og rådgivning, Statistikk / oversikter, Planarbeid, ROS-analyser og beredskap, Barnehager og skoler, Smittevern, Oppfølging av virksomheter, Internkontroll, Røyk, Alkohol, Likestilling. Kommunens overordnede oppgaver 1. Statistikk / oversikter Lovgrunnlag Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal bla. baseres på: Opplysninger som de statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenester Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og skal identifisere ulike folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere både konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape og/eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten skal omfatte: Vurdering av aktuelle faktorer i miljøet, som for eksempel forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko mv. og årsakene til deres opptreden. Vurdering av miljøfaktorenes helseeffekter på befolkningen Forslag til mulige helsefremmende, forebyggende eller avbøtende (skadereduserende) tiltak. Smittsomme sykdommer (art og omfang) Oversikten skal videre omfatte helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom og til gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjonen. Lov om Folkehelsearbeid 5 Forskrift om oversikt over helsetilstanden Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Forskrift om miljørettet helsevern 5 Smittevernloven 7-1 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten

11 2. Generelle oppgaver Lovhjemler Kommunens ansvar for forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet når tjenesten planlegges og utføres, særlig synligjort gjennom Samhandlingsreformen. Kommunelegen som medisinskfaglig rådgiver under utvikling av kommunehelsetjenesten. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Det kan bla. omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Den instans i kommunen som får i oppgave å utarbeide oversikt over faktorer som kan ha en innvirkning på helsen, skal utfra sin oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på denne, foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak og gi råd og uttalelser om helsemessige forhold overfor både andre fagmyndigheter, som feks. plan- og bygningsmyndighetene og forurensings- og produktkontrollmyndighetene, virksomheter og befolkningen for øvrig. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning kan skje bl.a. gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven, og skal ansette en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for å ivareta bla. samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, herunder epidemiologiske analyser og hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 4 Helse- og omsorgstjenesteloven 5-5 Lov om Folkehelsearbeid 7 Forskrift om miljørettet helsevern 5 Lov om folkehelsearbeid 4 Lov om folkehelsearbeid Planarbeid Lovgrunnlag En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten som er beskrevet under punkt 1 i tabellen. Lov om folkehelsearbeid 4 og 6 11

12 Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi. Planer og tiltak skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger dersom de bl.a. gir vesentlig økning i antall personer om utsettes for høy belastning av for eksempel luftforurensning eller støy, fører til vesentlig forurensning, medfører risiko for alvorlige ulykker eller kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av vesentlige endringer i boligmarked, boligsammensetning, boligbehov eller behov for tjenestetilbud. Plan- og bygningsloven 3-1 Forskrift om miljørettet helsevern 4 og 5 Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bla.: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst-/levekår i alle deler av landet. Fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Forskrift om konsekvensutredninger 4g og h 4. ROS analyser og beredskap Lovgrunnlag Kommunen skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. Resultatet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analyser skal gi kommunen oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. ROS analyse er også et nyttig verktøy i utarbeidelse og utvikling av helse- og omsorgstjenesten i kommunen (faglig forsvarlighet) På bakgrunn av den helhetlige ROS-analysen skal kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. I tillegg skal kommunen vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Kommunestyret skal fastsette og oppdatere beredskapsplanen. Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at ROS-analyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Kommunen plikter å utarbeid en beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelselovens kapittel om miljørettet helsevern. Forskrift om kommunal Beredskapsplikt 2,3,4 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. 2, 3 og 6 Helseog omsorgstjenesteloven kap 4 Helse- og sosialberedskapsloven 2-1 og 2-2 Plan-/bygningsloven 4-3 Sivilbeskyttelsesloven 14 og 15 Helse- og omsorgstjenesteloven

13 Kommunen skal utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlig for. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommuneoverlegen skal utarbeide et forslag til plan for helsetjenestens arbeid mot smittsomme sykdommer, herunder både beredskapsplaner og tiltak, samt organisere og lede arbeidet. Vannverkseier skal utføre nødvendig beredskapsforberedelse og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann under kriser/katastrofer i fredstid, og krig. Kommunen skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke av dekkes av privat beredskap etter forurensningsloven. Lov om folkehelsearbeid 28 Smittevernloven 7-2 Drikkevannsforskriften 11 Forurensningsloven Barnehager og skoler Lovgrunnlag Barnehager og skoler (defineres nærmere i forskriften) skal være godkjent av kommunestyret. Søknad legges frem ved etablering, utvidelse eller endring av virksomheten. Kommunestyret fører tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes. Kan granske, rette, stanse og ilegge tvangsmulkt Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø og drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerheten til elevene. Skoleeier skal gi elevene gratis frukt og grønnsaker (ungdomsskolen). Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 6 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 25 og 26 Opplæringsloven 9a-3, 4, 13-5 Barnehageloven 8 Strålevernforskriften 6 6. Opplysning og rådgivning Lovgrunnlag Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kommunen skal drive opplysning om smittsomme sykdommer samt gi råd og veiledning om hvordan disse kan forebygges. Lov om Folkehelsearbeid 7 Smittevernloven 7-1 og

14 Kommuneoverlegen skal bidra til utvikling av forebyggende tiltak for kommunen basert på en oversikt over helsetilstand (viser til ovenstående rubrikk statistikk/oversikter - pkt 1) Vannverkseier skal ha relevant informasjon om drikkevannskvalitet tilgjengelig og kunne gi informasjon om forhold som kan medføre helsemessig risiko. Opplysningsplikt til tilsyn og register. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud skal bl.a. omfatte forebyggende psykososialt arbeid, opplysningsvirksomhet og veiledning i grupper, undervisning til grupper/klasser/foreldremøter (hvis ønsket fra skole). Lov om folkehelsearbeid 5 Drikkevannsforskriften 6 og 7 Forskrift om kommunens Helsefremmende og Forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2 7. Oppfølging av virksomheter Lovgrunnlag Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern overholdes i private og offentlige virksomheter, og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkninger på helsen. Kommunen skal påse at internkontroll føres og bla.: Forskrift om miljørettet helsevern 6 og 11a med merknader Ha oversikt over hvilke virksomheter dette dreier seg om Påse at virksomhetene er orientert om hvilke krav som er rettet mot dem Gjennomføre tilsyn med virksomheter etter fastsatt plan Følge opp at virksomheten lukker sine avvik etter en fastsatt tid Lov om folkehelsearbeid 9 Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Virkeområde (inkludert kommunale virksomheter): Anlegg for avfall og gjenvinning. Avløpsanlegg. Renovasjonsvirksomheter. Utslipp fra boliger/hytter/campingvogner. Bygge- og anleggsplasser. Ekspedisjonslokaler, for eksempel butikker. Forsamlingslokaler. Enkelttiltak/enkeltarrangementer som etter sin art åpenbart kan medføre helsemessig ulempe eller helseskade for omgivelsene. Idretts-, fritids- og underholdningsanlegg. Institusjoner, internater og lignende. Overnattingssteder og Serveringssteder. Badeplasser. Hytteområder, Leir- og campingplasser. Kontorer offentlige og private. 14

15 Lokaler for fysikalsk eller annen helsemessig behandling kontorer for helsepersonell og alternative behandlere. Produksjonsbedrifter. Undervisningslokaler. Skytebaner. Servicebedrifter. Bensinstasjoner og Verksted. Husdyrhold i tettbygd strøk. Transportmidler. Virksomheter med kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. 8. Oppfølging av virksomheter Lovgrunnlag Det er meldingsplikt til kommunen før bruk og ved endringer av badeanlegg (bassengbad eller badstu), bassengbad (utendørs- og innendørs basseng, boblebad, terapibad). Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu 6 og 19 Kommunestyret fører tilsyn med at forskriften overholdes. Lokaler som skal benyttes til frisør- og/eller hudpleievirksomhet (inkl. solarier) skal meldes til kommunestyret før de tas i bruk. Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal være godkjent av kommunestyret før de tas i bruk. Det samme gjelder når igangværende virksomhet skifter eier og ved større ominnredninger. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet 3, 5 og 8 Kommunestyret fører tilsyn med at forskriften overholdes. Kommunen har fått delegert myndighet til å føre tilsyn med solarier og kan derved også til å gjøre de nødvendige enkeltvedtak, slik det fremgår av strålevern-loven og forskriften. Kommunen skal følge opp meldepliktige virksomheter. Følgende virksomheter skal melde til kommunen ved første gangs oppstart, ved vesentlige utvidelser eller endringer: Virksomheter med kjøletårn og luftskrubbere. Asylmottak. Hospitser. Campingplasser. Undervisningslokaler. Forsamlingslokaler. Virksomheter som foretar utslipp avløpsvann. (for virksomheter som krever tillatelse gjennom vedtak etter plan-/ bygningsloven, forurensningsloven eller annet lovverk som krever vurdering av helsekonsekvenser, vil det ikke være nødvendig med egen melding). Strålevernforskriften 36 Forskrift om miljørettet helsevern 11c og 14 15

16 9. Virkemidler Lovgrunnlag Kommunen kan pålegge: den som planlegger eller driver virksomhet, eller den som er ansvarlig for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet den som planlegger eller driver virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen en plikt, til uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål (innenfor miljørettet helsevern) den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt ovenfor, en plikt til å gi allmennheten eller kunder mv. opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen Kommunen har mulighet til å granske, pålegge retting, gi tvangsmulkt, stanse virksomheter og gi overtredelsesgebyr ved risiko for helseskader. Gransking kan gjennomføres av den som er delegert myndighet eller av kommunelegen i hastesaker. Lov om folkehelsearbeid 11, 12, 13, 14,15 16 og Smittevern mm. Lovgrunnlag Kommunen fører, innenfor sitt ansvarsområde, tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes, og fatter nødvendig vedtak hjemlet bla. i smittevernloven. (smittefarlig avfall.) Kommunen fører tilsyn med overholdelse av regler for lagring og bruk av husdyrgjødsel og avløpsslam i tillegg til silopressaft. Det omfatter bl.a. plassering av anlegg for husdyrgjødsel, krav til lagertyper, gjødslingsplaner, spredetidspunkt og spredeareal. Kommunen kan gi pålegg som er nødvendig for gjennomføring av avfallshåndtering i forbindelse med drift av dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk, turistanlegg e.l. og ved arrangementer. Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv 9 Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 18, 19, 20, 21 og 29 Forurensningsloven 35 og 37 Kommunen kan gi pålegg om opprydding ved forsøpling Kommunen kan gi pålegg om iverksettelse av tiltak for å forebygge, evt. oppdage forekomst og utrydde skadedyr. Kommuneoverlegen kan gi hastevedtak. Forskrift om skadedyrbekjempelse 2, 3 Ved skadedyrbekjempelse med giftige midler, skal det sendes melding til kommunen før og etter tiltak. 16

17 11. Internkontroll Lovgrunnlag Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven, og lov om folkehelsearbeid blir overholdt. Alle helse- og omsorgstjenester skal etablere internkontroll. Kommunens tilsyn med virksomheter og eiendommer som kan ha innvirkning på helsen skal dokumenteres særskilt. Vannverkseier skal kartlegge mulige farer forbundet med drikkevannets helsemessige trygghet og føre internkontroll. Helse-/om.tj.loven kap. 4 Folkehelseloven 30 Internkontrollforskriften i helse og omsorgstj. og andre forskrifter. Forskrift om miljørettet helsevern Drikkevannsforskriften Røyk. Alkohol. Likestilling Lovgrunnlag Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av 12 - Røykeforbud i lokaler og transportmidler overholdes. Dette kan delegeres til kommunelegen. (Arbeidstilsynet fører tilsyn i arbeidslokaler.). Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og statlig bevilling etter 5-3 første ledd tilligger kommunen. Tobakkskadeloven Alkoholloven 1, 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder og for å fremme lovens formål. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger, skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål. Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet (gjelder diskrimineringsloven og diskrimineringsog tilgjengelighetsloven.) Lov om likestilling Mellom kjønnene 1a Diskriminerings loven 3a Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 17

18 9.5-4 ulike modeller for felles kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen Prosjektgruppen har skissert 4 ulike modeller for fremtidig organisering av kommuneoverlegefunksjoner, og vurdert fordeler og ulemper med de enkelte. A. Modell 1 Samfunnsmedisinsk enhet organisert etter vertskommunemodell Fordeler: - Får en felles funksjon og en felles enhet for de fire kommunene under felles ledelse - Fremstår som en enhet i arbeidet med helseforetakene, fylkesmannsembeter osv. - Rasjonalisering av arbeidsoppgaver som gjøres innen de fire kommunene (eks smittevernplan, folkehelsearbeid, miljørettet helsevern, beredskap). - Gir bedre muligheter for samhandling / samordning av tjenestene innen regionen - Styrker intensjonen med Værnesregionen bidrar til videreutvikling av sterkere og tettere samarbeid. - Får personer som har dedikerte arbeidsområder med bedre mulighet for «spesialisering» og dermed økt kvalitet på tjenestene. - Redusert sårbarhet i fravær av enkeltpersoner eller periodevise økte arbeidsoppgaver. Ulemper: - Større geografisk avstand mellom kommuneoverlegefunksjonen og de ulike tjenesteenhetene og tjenesteområdene, tverrsektorielt, i enkeltkommunen og mellom kommuner (mindre nærhet?). I dette ligger også til ledelsen på ulike nivå, ulike sektorer og ulike kommuner. - Arbeidsoppgaver som kommuneoverlegen utfører i dag og som ikke er lagt til kommuneoverlegen i lovverket, må utføres av andre. Kommentar: Utfordringsbilde har flere aspekter ved seg, bla. 1) det å utvikle gode relasjoner på et bredt nivå, 2) bevissthet rundt og følgelig utvikling/videreutvikling av lokalkunnskap og nærhet, 3) koordineringsansvar på ulike tjenesteområder og sektorer både i ledelse og fag (mange fagområder), samt 4) ressursbruk. Ny organisering vil kunne avdekke at en del av oppgavene ikke blir gjennomført pr. i dag, samtidig som det er knytt noe usikkerhet til hvilke konsekvenser modellen kan ha for administrasjon. Det er imidlertid viktig å se mulighetsrommet i denne modellen, samtidig som man har et bevisst forhold til de utfordringer som rapporten peker på. Det er viktig å presisere at en rapport ikke kan ta inn over seg alle eventualiteter da dette først synliggjøres i den praktiske hverdagen, gjennom konkrete erfaringer. 18

19 B. Modell 2: Interkommunalt samarbeid med funksjonsdeling Innebærer at fagområdene fordeles mellom kommuneoverlegene med oppgaver og myndighet i regionen (hver kommuneoverlege har en funksjon og oppgaver for alle 4 kommunene). Fordeling. Fordeler: - Fremstår samlet og enhetlig på de områder som fordeles - Opprettholder nærhet til tjenestene og lokalkunnskap på de områdene som videreføres som før - Økt spesialisering - Lokale kunnskaper og nærhet kan være en fordel på enkelte område - Redusert dobbeltarbeid Ulemper: - Krav til koordinering - Uklar strukturering for eksterne samarbeidsparter - Økt ressursbruk til administrering - Lokale kunnskaper og nærhet kan være en ulempe på enkelte områder - Fører ikke nødvendigvis til økt samhandling Kommentar: Ansvar- og myndighetsproblematikk må avklares. C. Modell 3 Etablere en felles ressurs som ivaretar en del av de oppgavene som kan løses felles og som ligger under kommuneoverlegefunksjonene. En kommuneoverlege gis en eller flere oppgaver gjeldende for alle 4 kommuner mens resten av oppgavene vil bli løst som før av den enkelte for sin kommune. Fordeler: - Effektivisering på områder hvor samarbeid avtales - Opprettholder nærhet til tjenestene og lokalkunnskap - Man får ivaretatt flere oppgaver enn per i dag Ulemper: - Liten mulighet til å møtes på grunn av store geografiske avstander - Økt økonomisk kostnad - Sårbart og personavhengig - Nærhet til tjenestene og lokalkunnskap kan også oppleves som en ulempe - Lite forankring i de enkelte kommuner - Økt byråkrati ved et nytt ledd Kommentar: Utfordringer knytt til det å skulle koordinere et arbeid man ikke er direkte involvert i. 19

20 D. Modell 4 Som i dag - Utvikle eksisterende samarbeid uten organisatoriske endringer. Fordeler: - Opprettholder nærhet til tjenestene og lokalkunnskap - Ingen økte kostnader - Ingen organisatoriske endringer Ulemper: - Sårbart og personavhengig - Ulik praksis i samhandling, fører ikke til en utvikling av Værnesregionen - Stor arbeidsmengde som gjør at enkelte arbeidsoppgaver/områder får lav prioritet - Arbeidsoppgaver blir ikke løst tilfredsstillende ved dagens organisering - Dobbeltarbeid Kommentar: Utvikling av eksisterende samarbeid og videre samarbeid fremmes i liten grad gjennom videreføring av dagens organisering. Opprettholder fragmentering og mangel på oppfyllelse av lovkrav. 20

21 10.0 Konklusjon: Med bakgrunn i vurderingen av de ulike modeller anbefaler prosjektgruppen etablering av: Samfunnsmedisinsk enhet organisert etter vertskommunemodell med politisk nemnd. Prosjektgruppen anbefaler sammensetning av samfunnsmedisinsk enhet på følgende måte: 1. Minimum 140 % kommuneoverlege med samfunnsmedisinsk kompetanse; kunnskap, erfaring og interesse, hvorav en person innehar rolle som kommuneoverlege i 100 % og en i 40 % kommuneoverlege. Ansvarsområde, oppgavefordeling og evt. tildelt områdeansvar må gjennomgås mere detaljert i etablerings- og oppstartsfase. 100 % stilling som folkehelsekoordinator for å ivareta helhetlig anvar og oppgaver innen folkehelseområdet som bindeledd mellom ulike forvaltningsnivå og mellom kommunene ift. planverk, støtt/veiledning i folkehelsegruppene, tiltak og retning. Minimum 60 % miljøhygieniker (evt. ingeniørkompetanse) for i all hovedsak å ivareta ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern både ift. plan, rådgivning/veiledning, kontroll og tilsyn. A. Kostnader 3 årsverk fordelt på kommunene i VR med ulike fordelingsnøkler slik: 21

22 B. Finansiering 3 årsverk skjer gjennom eksisterende stillinger i VR og kommuner slik: % stilling som frisklivskoordinator og 50 % stilling på Vend Risk prosjektet legges til Samfunnsmedisinsk enhet. Vend Risk prosjektet avsluttes , men må trolig videreføres 1. tertial 2015 for avslutning av pasienter, registreringer og dokumentasjon. Stillingen vurderes tillagt andre samfunnsmedisinske oppgaver eks. lærings- og mestringstilbud, forebyggende tiltak mv. I dette må det også tas en vurdering hvorvidt stillingen skal ligge til samf.med.enhet eller VR DMS. Kommentarer Det bør vurderes svært nøye å sikre finansiering for økning av miljøhygieniker. Kommuner som «mister» funksjoner må gjennomføre en vurdering av arbeidsforhold, økonomisk inndekning mv. Utviklingspotensialet Samfunnsmedisinsk enhet har et stort utviklingspotensialet, der det allerede kan pekes på noen områder, eks. ansvar for fastlegene, helsestasjons-/skolehelsetjenestevirksomhet og forebyggende virksomhet. Dette bør utredes videre. 22

23 Fra leger i samfunnsmedisinsk arbeid (fagforeningen for samfunnsmedisinere) sitt policydokument heter det: «Kommuneoverlegestillingen bør ikke være mindre enn 19 timer, og i kommuner med mer enn innbyggere, bør det være full stilling Det er behov for å styrke kompetanse og timetall for kommuneoverlegefunksjonene» Samfunnsmedisinsk enhet skal levere tjenester til kommunene i samarbeidet innenfor de områder som fremgår av folkehelseloven kap.3 og 27, helse- og omsorgstjenestelovens 5-5, smittevernloven 7-2, samt oppgaver som etter eventuelt annen lovgivning er tillagt kommuneoverlegen. Dette omfatter per i dag følgende områder: - Medisinskfaglig rådgivning - Smittevern - smittevernlege - Miljørettet helsevern - Folkehelsearbeid - Vedtak om tvungen undersøkelse etter psykisk helsevernloven - Helsemessig beredskap - ROS analyse og beredskapsarbeid - Planarbeid og høringsuttalelser - Planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunen, herunder sikre at kravet til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet ivaretas i kommunene - Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Organisering, styringslinje, rapportering og lokalisering Prosjektgruppen anbefaler at Samfunnsmedisinsk enhet organiseres som stabsenhet med kommuneoverlegen i 100 % stilling som ansvarlig leder for enheten. Samfunnsmedisinsk enhet sin styringslinje går direkte til Rådmannen i Vertskommunen. Samfunnsmedisinsk enhet er et rådgivende organ. Samfunnsmedisinsk enhet lokaliseres med hovedkontor i Vertskommunen i nærhet til Rådmannen. Det opprettholdes/etableres kontorfasiliteter i den enkelte samarbeidende kommune. Det forutsettes delegasjon til kommuneoverlegen, fra det enkelte kommunestyret. Journalføring, oversikter, dokumentasjon og arkivering mv. må vurderes videre. 23

24 12.0 Funksjon og Arbeidsoppgaver (ikke uttømmende) Arbeidsoppgaver (ikke uttømmende) for miljøhygieniker: Saksbehandling, rådgivning, tilsyn, dokumentasjon og rapportering mv. på følgende områder: - drikkevann (samarbeid med Mattilsynet) - badeanlegg, bassengbad og tilsvarende - campingplasser, hoteller, herberger, andre overnattingssteder samt serveringssteder, forsamlingslokaler og tilsvarende lokaliteter - skoler og barnehager - solarier, frisørsalonger, hud/hudpleiesalonger, tatoo-virksomheter ol. - røyking på utesteder - opplysninger knyttet til ernæring Stillingen er sentral i planarbeid og skal i tillegg være en operativ kraft innen teknisk hygiene Rådgivning, støtte og veiledning er en vel så viktig oppgave som kontroll og tilsynsfunksjon. Samarbeidsparter er i tillegg Mattilsyn, helseforetak, teknisk drift og eiendom (tilsvarende), skoleeier og andre aktuelle. Arbeidsoppgaver (ikke uttømmende) for folkehelsekoordinator: - ansvar for utarbeidelse av regional (Værnesregionen) folkehelseplan - koordineringsansvar i folkehelsesaker mot FMST/FMNT og fylkeskommunen - rådgivnings- og støttefunksjon mot samtlige kommuner - pådriver for iverksetting og drift av hensiktsmessige tiltak for å bedre folkehelsen - oversikt over helsetilstand i befolkningen - tverrsektorielt arbeid - saksbehandling, dokumentasjon og rapportering - frisklivsarbeid, læring og mestring, forebyggende tiltak på prioriterte områder Arbeidsoppgaver (ikke uttømmende) for legefunksjonene: - medisinskfaglig rådgivning både ift. 1) strategisk nivå og 2) tjenestenivå - vedtak om tvungen undersøkelse etter psykisk helsevernlov - helsemessig og sosial beredskap - smittevernplan og smittevern - medisinskfaglig ansvar for Værnesregionen Legevakt - planarbeid - saksbehandling, dokumentasjon, kontroll/tilsyn og rapportering Leder av samfunnsmedisinsk enhet har helhetlig ansvar for at oppgaver i enheten til enhver tid løses på en tilfredsstillende måte, iht. delegasjon og aktuelt lovverk. Etablering av en samfunnsmedisinsk enhet vil trolig sikre bedre ivaretakelse og oppfølging av flere områder og oppgaver (lovpålagt) som i dag enten er nedprioritert i den enkelte kommune og/eller det ikke er kapasitet eller kompetanse til å utføre. En Samfunnsmedisinsk enhet, som beskrevet vil nok gi en solid, robust og tverrfaglig kompetanseenhet i Værensregionen. 24