Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesplan Årsrapport 2014

Transkript

1 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesplan Årsrapport

2 Oppfølging av Fylkesplan , rapport 2014 Satsingsområde og gjennomgåande perspektiv Fylkesplan vart vedteken av fylkestinget i sak T-74/12. Planen har 4 satsingsområde og 6 gjennomgåande perspektiv. Satsingsområda er: Kultur Kompetanse Verdiskaping Samferdsel Satsingsområda i fylkesplanen følgjast opp gjennom årlege handlingsprogram. Ved utarbeiding av nye handlingsprogram for 2015 vart det oppsummert kva status var for kvar av tiltaka i dei fire handlingsprogramma. Statusoppsummeringane vart lagt fram for hovudutvala og fylkesutvalet, og følgjer som vedlegg til denne rapporten. Dei gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Folkehelse Universell utforming, Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø og klima Til kvart gjennomgåande perspektiv er det utarbeidd resultatmål. Dette dokumentet viser ei oversikt over nokre tiltaka som er gjennomfør i høve til dei ulike perspektiva. Indikatorverktøy Indikatorverktøyet er utarbeidd for å kunne vurdere i kva grad resultatmåla i fylkesplanen blir nådd. Verktøyet skil mellom to hovudtypar av indikatormål innsatsmål som er knytt til tiltak i regi av fylkeskommunen og mål på tilstandsutviklinga i fylket, som relaterer seg til tilstandsutviklinga i fylket meir generelt. I 2014 har det vore arbeidd med å få på plass kva som var nullpunkta i 2013 som skal måle resultata mot i Verktøyet er å finne på Handbok Som ein del av arbeidet med å gjennomføre Fylkesplan er det utarbeidd ei handbok for arbeidet med dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen. Handboka skal medverke til auka synleggjering og bevisstgjering kring dei gjennomgåande perspektiva, og skal vere eit hjelpemiddel for leiarar og sakshandsamarar i fylkeskommunen. Handboka er å finne på 2

3 Kultur Resultatmål 1: Frivillige lag og organisasjonar skal vere berekraftige og vere offensive aktørar i sine lokalsamfunn. Gjennom ulike tilskotsordningar er avdelinga med på å gje frivillig sektor betre rammevilkår. Frivilligheita er satt på sakskartet gjennom fylkeskulturkonferansen som hadde Samarbeid mellom frivillig og offentleg sektor som tema og kor 160 personar deltok! Det er starta opp samarbeid med Molde kommune og Pensjonistforbundet i Møre og Romsdal om involvering av eldre som ressurs i kommunane. Det er gjennomført undersøkingar som seier noko om ungdom si deltaking i frivillig arbeid og om bruken av Stikk Ut! - konseptet. Framover vil det vere viktig å skape gode møteplassar på tvers av sjanger og grupperingar på regionalt nivå, samt arbeide for endring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar slik at lokale lag og foreiningar som eig lokale kulturbygg også sikrast momskompensasjon ved ny, -om og påbyggingskostnader. Resultatmål 2: Kunnskap-, kunst- og kulturformidlinga skal vere allsidig, med høg kvalitet og for alle Gjennom Kultursekken, Møremusikarordninga, Kulturrabatt for ungdom, UKM, Opplevelseskortet, kulturlauget, kulturinstitusjonar og folkebiblioteka får innbyggjarane i Møre og Romsdal kunnskap-, kunst og kulturformidling av høg kvalitet. Kultursekk barnehage gjev særs gode tilbod til born, men er ikkje sikra for framtida og det er heller ikkje nasjonale signal om dette. Det vil også vere viktig å arbeide for betra vilkår for Møremusikarane, og bidra til utvikling av nye produkt som gjev kulturopplevingar av høg kvalitet. Utlån av e-bøker til folkebibliotek og skulebibliotek i vidaregåande skular vart sett i gang, og felles utlånssystem for e-bøker lansert. Bokbåten gjev tilbod til born og unge over heile fylket, men har ei uavklart framtid. Å sikre bokbåttenesta vil vere viktig i Møre og Romsdal har ein rik immateriell kulturarv, som vi har store forpliktingar til å ta vare på og å formidle. Det er m.a. satt i gang eit prosjekt om folkemusikk- og folkedansarven i fylket. Målet er å definere om og kva rolle fylkeskommunen eventuelt skal ta på dette feltet. Resultatmål 3: Det skal leggast til rette for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet, gjennom eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftslivsaktivitetar Eigna kultur- og idrettsbygg, møtestadar og tilgjenge til friluftsaktivitetar er viktig for tilrettelegging for eit inkluderande mangfald av organisert og uorganisert aktivitet. Gjennom tildeling av spelemidlar har signalanlegg som Romsdalstrappa vore utvikla, og både på nett og mobil, er viktige bidrag til friluftsopplevingar, folkehelse og reiseliv. Folkebiblioteklokale i tre kommunar er under utvikling og er ein viktig arena for inkludering. Pilotkurs i 5 kommunar om kartlegging og verdsetting av 3

4 friluftsområde er sett i gang, og det har vore ytt vesentlege tilskot til skilting, merking og tilrettelegging av turstiar. Det er gjort vedtak om fylkeskommunal finansiering av Opera- og kulturhus i Kristiansund. Resultatmål 4: Gjennom betre planlegging og styrka samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktørar skal ein ta vare på, utvikle og formidle kulturarven Avdelinga har vore viktige bidragsytarar til utvikling av kommunale kulturminneplaner, som er eit viktig grunnlag for varetaking, utvikling og formidling av kulturarven i fylket. Det har også vore satsa på digitalisering, som aukar tilgjenge til, og kunnskap om, kulturarven. Kulturarven blir også formidla gjennom Kultursekken, kor musea er viktige bidragsytarar. Det er eit næringspotensiale i kulturarven, og avdelinga deltek i prosjektet Kystpilegrimsleden ei samanhengande reiserute langs kysten frå Rogaland til Nidaros. Resultatmål 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterande verksemder). Program for kreative næringar ser allereie resultat av tiltak sett i gang hausten I 2014 har ei tung satsing vore Startstipend for kreative talent. I tillegg er det sett auka fokus på forretningsutvikling gjennom kurset Bygg bedrift og Innovasjon Norge sitt etablerartilskot, med øyremerka midlar til kreative næringar. Forskingsprosjektet Hvordan lykkes stort som små? skal sjå på modellar og verkemiddel for utvikling av små bedrifter med 1-4 tilsette. Resultatmål 6: Legge til rette for turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne og som òg fremmer den generelle folkehelsa Helseløyper er turvegar som er spesielt tilrettelagt for menneskje med nedsett funksjonsevne, og sikrar tilgang til universelt uforma friluftsområde. Det er 8 prosjekt under arbeid, og ein mal for korleis søkje spelemidlar til helseløyper er under utarbeiding. Dei viktigaste tiltaka i/resultata frå handlingsprogrammet for Kultur i 2014: Startstipend til kreative talent unikt i nasjonal samanheng Prosjektet «Frå gråpapir til galleri» er utlyst. Tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi Fylkeskulturkonferansen 2014 samla 160 personar 4

5 Kompetanse Utdanningsavdelinga er godt i gang med å gjennomføre tiltaka i Handlingsprogrammet for Kompetanse. Det er viktig å halde på mål over tid og fokuset er mot betre gjennomføring. Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Ny Giv programmet er vidareført i Program for betre gjennomføring. IKO-modellen, som er eit strukturert samarbeid for å utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring, har blitt utvida til alle kommunane i Møre og Romsdal. IUNG har blitt utvida til å bli fylkesdekkande. Dette er eit tilbod for dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring. Det har blitt etablert nye rutinar for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Det har vore tett kontakt mellom utdanningsavdelinga og skolane for å legge til rette for tidleg formidling til læreplass. Vi ser at dette har verka til at mange lærlingar no blir formidla tidlegare. Mellom anna er dette gjort via dei faglege nettverka, brosjyrar, informasjonsmøte og samlingar med opplæringskontora. Psykiske utfordringar er den største enkeltårsaken til fråfall i VGO. Prosjektet «Læraren i møte med utsette elevar» er konkludert og vil bli følgt opp med tiltak i Resultatmål 2: Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Hospiteringsprosjektet har blitt utvida til sju skolar frå skoleåret 2014/15. Det har og kome med fleire programområde. Vi har fått midlar hos UDIR ut 2015/16, etter det må alt inn i ordinær drift. Eit fylkesdekkande karrieresenter for vaksne har blitt oppretta og får sitt første fulle driftsår i Saman med Oppfølgingstenesta blir det gjennomført avklaringsmøte med lærlingar som står i fare for å slutte i læretida si. Utdanningsavdelinga er og støttespelar for bedrifter og opplæringskontor i saker der dei har vanskar. Gjennom fagnettverka arbeider fylkesutdanningssjefen med å skaffe nok praksisplassar til elevane ute i bedrift i prosjekt til fordjuping på alle utdanningsprogram. 5

6 Det blei i samarbeid med trønderfylka, VOX og Utdanningsdirektoratet lagt fram ein forskingsrapport i august som evaluerer rådgivingstenesta i grunnutdanninga i dei tre midtnorske fylka. Karrieredagane blir evaluert saman med arrangørane. Resultatmål 3: Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. I Ålesund gir ein gjennom Fagerlia vgs tilbod til ungdomsskoleelevar i matematikk på vidaregåande nivå. Dette har blitt eit populært tilbod. I tillegg gir ein tilbod via «den Virtuelle matematikkskolen» som når alle ungdomsskoleelevar. Her bidreg Ålesund vgs med lærarressurs for å støtte ungdomar som tek matematikk gjennom den virtuelle skolen. Når det gjeld høgskolefag er dette tilbodet fortsatt ikkje kome langt nok, men enkeltskolar kan i dag gje tilbod om fag på høgskolenivå for elevar. Både Molde vgs og Romsdal vgs har eit formalisert samarbeid med Høgskolen i Molde og dei fleste av elevane på 3. året «Innovasjon og Ledelse» på Romsdal vgs tok i desember 2014 eksamen på høgskolen. Fagerlia vgs har samarbeid med Høgskolen i Ålesund. Resultatmål 4: Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Det blir gjort eit kontinuerlig og stort arbeid saman med partane i arbeidslivet for å få fleire læreplassar. Dette har gitt resultat og talet på nye lærekontraktar har auka i Vi ser og at formidlinga skjer tidlegare. Avdelinga har gjennomført læreplasskurs for elevar utan lærlingplass. Vi har blitt med i eit nasjonalt nettverk innafor temaet vekslingsmodellen i helse- og oppvekstfag saman med Kristiansund vgs, som starta opp hausten Resultatmål 5: Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. UE MR er ein ideell organisasjon som arbeider for å styrke entreprenørskap i utdanning (EiU) i heile grunnopplæringa og høgskolane. Dei vidaregåande skolane får tilbod om ungdomsbedrift (UB), kurs i IA, rekneskapskurs og Fylkesmesse. 632 elevar har starta UB i 2014/2015, 298 elevar fekk IA-kurs og 152 rekneskapskurs. 300 elevar deltok på Fylkesmessa. UE sitt program Gründercamp er nytta på dei vidaregåande skolane: Atlanten, Fagerlia, Gjermundnes, Herøy, Fræna, Molde, Rauma, Sykkylven og Ålesund. Til saman 1122 elevar. 6

7 I 2014 har 856 elevar nytta opplæringsprogrammet Vårt Lokalsamfunn. 35 skolar med barnetrinn har brukt programmet. 550 elevar har nytta SikkSakk Europa. På ungdomstrinnet har: elevar nytta Jobbskygging har hatt Gründercamp har hatt Økonomi og karriereval Ca elevar i grunnskolen og 350 studentar ved høgskolane har nytta eit UE-program i UE MR gir kurs og rettleiing til lærarar og rettleiarar frå næringslivet. Ca personar frå lokalt arbeidsliv har deltatt i aktivitetane. Resultatmål 6: Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Det vart i 2013 utvikla eit utviklingsprogram for lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget og resepsjonistfaget i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria. Det første av to kull lærlingar deltok i prosjektet i Det andre og siste kullet gjennomfører programmet vinteren I 2013 blei det skrive under ein utvida avtale med samarbeidsskolane våre i Skottland. Talet på elevplassar blei utvida, og 26 elevar tek andreåret i Skottland i 2014/15 mot 16 i 2013/14. Resultatmål 7: Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Vi har gitt auka kompetanse gjennom vaksenopplæringa. Det er både bedrifter og enkeltpersonar som tek kontakt med oss om opplæring for vaksne. Det har tidlegare vore mest opplæring innafor helse- og oppvekst faga, men det er dei sist åra utvida til mange fleire fag, også i industrien og i servicenæringane. Det blir og gjennomført kurs i generell studiekompetanse. Karrieresenter for vaksne blei etablert i Dette er eit fylkesdekkande tilbod. Resultatmål 8: Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Det har i 2014 blitt jobba for å få lagt treårig Yrkesfaglærerutdanning til Høgskulen i Volda. Dette har vore eit samarbeid mellom fleire av høgskolane. Dessverre har arbeidet stoppa litt opp, men ein trur fortsatt på eit tilbod innan utdanningsprogramma Elektro og Teknikk og industriell produksjon der vi har størst rekrutteringsproblem. 7

8 Dei viktigaste tiltaka i/resultata frå handlingsprogrammet for Kompetanse i 2014: Det var ei auke i nye lærekontraktar frå 1158 i 2013 til 1247 i 2014 Eit fylkesdekkande karrieresenter for vaksne vart etablert og sett i drift IUNG, eit tilbod til dei som har ramla ut av vidaregåande opplæring, er utvida til å gjelde heile fylket 1122 elevar på vidaregåande skole deltok på gründercamp I Ålesund gir Fagerliga vidaregåande skole tilbod til ungdomsskoleelevar om undervisning i matematikk på vidaregåande nivå 8

9 Verdiskaping Resultatmål 1: Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande. Avdelinga jobbar i breidda for å løfte samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. I Byen som regional motor har vi kome i gang med arbeidet, og ein har sett ned lokale arbeidsgrupper støtta av PwC og Gehl Architects. Det er sett av totalt 10 millionar til eit byutviklingsfond. Vi støttar støtter lokal samfunnsutvikling gjennom utlysing av midlar til utvikling av tenestetilbod og kompetanse på utviklingsarbeid. Mange kommunar er aktive for å utvikle sine tettstader, og i løpet av 2014 har tilskotsmidlar frå regional- og næringsavdelinga til saman utløyst totalt 35 millionar kroner til tettstadsprosjekt i fylket. Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Forskningsrådet arrangerte Skattefunnskolen for å mobilisere ytterlegare til bruk av ordninga. I 2014 hadde Innovasjon Norge i november mottatt 240 søknadar om Skattefunn, 50 fleire søknadar enn på same tid i Høgskolen i Ålesund fekk, som første høgskole, status som SFI for framtidas maritime operasjonar. I tillegg fekk Nofima SFI-status, for framtidas lukka oppdrettsanlegg. Partnerskapet har lenge arbeida for ei satsing på bedriftsforankra forsking. Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Partnerskapet arbeider kontinuerlig for å legge til rette for klyngene. I 2014 har fylkeskommunen, saman med mellom anna næringa sjølv, fått på plass petroleumsingeniørutdanning ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Oppstart er hausten 2015, avhengig av nok søkarar. Partnerskapet har saman med næringa arbeida med å få den maritime klynga inn som Global Centre of expertice (GCE), denne statusen fekk dei Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Tal frå TEMP 2014 viser at fylket fekk 97 nye bedrifter innan kompetanseintensiv tenesteyting frå 2012 til 2013, og frå 2009 til 2013 har talet på KIFT bedrifter auka med

10 Satsinga på Kreative næringar er kome i gang, og det er gjennomført første tilpassa kursrekke med særs gode tilbakemeldingar både frå deltakarar og Innovasjon Norge nasjonalt. Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Fylkeskommunen har tidlegare oppretta Arena Gardermoen der aktørane innan kraftforsyning er representert. Vi jobbar gjennom dette forumet for å sikre kraftforsyninga til fylket. Fylkeskommunen har i 2014 fortsatt arbeidet med å sjå korleis ein kan utnytte spillvarmen frå prosessanlegget på Nyhamna i samarbeid med aktørane. Vi har fått utført ein kostnadsanalyse, og utnytting av spillvarme var et av tema under JazzGass. Det er etablert eit forum til støtte for prosjektleiar. Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Innovasjon Norge har støtta 6 prosjekt som bygger opp under posisjonen som aktivitets- og opplevingsfylket. Destinasjonsselskapa er viktig infrastruktur rundt reiselivet. Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS vil være fusjonert frå 1. januar 2015, fylkeskommunen har vore med i styringsgruppa for omorganiseringsprosessen. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord vil mest venteleg bli slått saman med Reisemål Stryn & Nordfjord frå 1. mars Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Tiltaksprogram og forvaltningsplan for vassforvaltning for vassregion Møre og Romsdal er sendt på høyring. Det blei i 2014 løyvd støtte på til saman 1,5 mill. kr frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond til 5 ulike prosjekt. Prosjekt som fikk støtte var mellom Opparbeiding av marint habitatkart for kommunane Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid» og «Smitteutveksling villfisk oppdrettsfisk». Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge har støtta prosjekt som går på sjømatkvalitet, og i tillegg har fylkeskommunen støtta to prosjekt om produktutvikling. Begge er definert som viktige for utvikling av marin næring i fylket. Regional- og næringsutvalet fordelte til saman 2,1 mill. kr. til 10 ulike prosjekt for rekruttering og kompetanseheving i landbruket. 10

11 Dei viktigaste tiltaka i/resultata frå handlingsprogrammet for Verdiskaping i 2014: GCE og SFI status. Etablering av GCE Blue Maritime, og to Senter for forskingsdriven Innovasjon til fylket Petroleumsingeniørstudium. I desember vart det tatt avgjerd om oppstart hausten 2015, med atterhald om nok søkjarar. Fylkeskommunen har støtta marknadsføring av studiet. Kreative næringar. Gjennomført første kursrekke tilpassa kreative næringar, særs gode tilbakemeldingar både frå deltakarar og Innovasjon Norge nasjonalt. Vassforvaltning. Tiltaksprogram og forvaltningsprogram er utarbeida og sendt på høring med frist ut Nye hoppid.no-kontor. Ulstein, Hareid og Herøy har fått hoppid.no-kontor. 11

12 Samferdsel Kollektivtrafikken - Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka. I 2014 starta utprøving av app for mobilbetaling, nettbutikk for påfylling av reisekort er lansert, og betalingsterminalar er installert på dei tyngste rutene. Det nye merkevarenamnet FRAM og ny merkeprofil vart lansert. Arbeid med å trekke ut effektar av transportplanleggingsverktøya starta også opp. Haldeplassoppslag er sett opp på dei 20 største rutene i Kristiansund og Averøy, Molde sitt behov er kartlagt. Kristiansund starta opp på bruttokontrakt. Korrespondansen er betra i fire samband på Sunnmøre, og to anbodspakker blei utlyst mot slutten av året. Prøveordning med bestillingstransport blir vidareført i Ferjetrafikken - Resultatmål 2: Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. Analyse av dei sambanda der det er venta stor trafikkvekst blei starta i Rute 11 Festøya-Solevågen har fått betre korrespondanse med rute 33 Molde-Vestnes, og rute 6 Hareid-Sulesund og rute 2 Årvik- Koparnes har fått endra avgangstider for å sikre gjennomgangstrafikk frå Nordfjord og til Sunnmøre. Ny kontrakt for hurtigbåtsambandet Kristiansund-Trondheim er starta. Skjermar med sanntidsinformasjon er montert på 39 ferjekaier, og er ferdigstilt. Utbetring av ferjekaia på Magerholm starta opp i 2014, og blir truleg ferdigstilt og opna i byrjinga av Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. I løpet av året blei det brukt om lag 2 mill. kroner på diverse mindre kollektivtiltak, som til dømes forbetringa av haldeplassar. I tillegg er kollektivknutepunktet Garneskrysset ferdigstilt og teke i bruk. Eldhusøya og Sjøgata i Ulsteinvik sentrum blei opna. Utviklingsarbeid for ein fylkesvegplan blei starta i Saman med Statens vegvesen har det blitt jobba med å utvikle nasjonale sykkelruter i Møre og Romsdal. Ferjeavløysing og finansiering Resultatmål 4: Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar og Resultatmål 5: Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styremakter. Nordøyvegen er det ferjeavløysingsprosjektet det arbeidast konkret med. Prosjektet er sendt inn til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2). Prosjekteringa held fram, og det er tilsett ein eigen 12

13 prosjektkoordinator i fylkeskommunen. Arbeidet gir oss erfaring i korleis det er mogleg å jobbe i forhold til finansiering av store prosjekt. Det er starta fylkeskryssande samarbeid om innspelsdokument til neste NTP, der tilstrekkeleg finansiering knytt til både investeringar og drift vil vere sentralt. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårleg farleier på sjø skal utbetrast. Kampanjen «Sikring av barn i bil» retta mot barnehagane i fylket blei gjennomført i 27 kommunar, og barneteateret «Ville veier og vrange skilt» blei gjennomført på 20 skoler i fylket. Det haldningsskapande trafikktryggingsopplegget «Rett på målgruppa» for den risikoutsette aldersgruppa år vart starta opp for første gang hausten av 6 samlingar er gjennomført for om lag 15 ungdommar. Dei viktigaste tiltaka i/resultata frå handlingsprogrammet for Samferdsel i 2014: Investeringsprosjektet Nordøyvegen vart sendt til Vegdirektoratet for kvalitetssikring (KS2) mens prosjekteringa held fram Den nye merkevara for kollektivtrafikken - FRAM, blei marknadsført og vidareutvikla med nye billetteringsløysingar, ruteinformasjon, ny profil på køyretøy m.m. Nye busskontraktar starta opp i Kristiansund, Smøla, Aure og Averøy, det vart starta opp nytt anbod på Kystekspressen med to nye båtar, samt oppstart av nye kontraktar på tre ferjesamband Fylkesvegnettet vart funksjonsinndelt, og er eit viktig verktøy for vidare vedlikehaldsarbeid. Arbeid på Magerholm ferjekai, Ystenesbrua, sju gang-/sykkelvegstrekningar, kollektivknutepunktet Garneskrysset, samt miljøgate i Ulsteinvik vart starta opp eller ferdigstilt Felles målsetting er utarbeidd for bypakkene, kollektiv-/sambruksfelt på innfartsvegane samt oppgradering av kollektivinfrastrukturen er prioritert, analyser av kollektivtransporten er utarbeida, og hovudplan for sykkel er på plass i alle byane. Det er politisk aksept for ei auke på 30 mill. kr til årleg utvikling av kollektivtilbodet i byane. 13

14 Gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen Nedanfor følgjer ei opplisting av det fylkeskommunen har gjort for å nå resultatmåla for dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen i Dette er ikkje ei uttømmande liste, men er valt ut av avdelingane som døme på det dei har gjort. Barn og unge: Førebudd og gjennomført Ungdommens fylkesting og 18 møte i ungdomspanelet Gjennomført mediekurs for ungdomspanelet og informasjonsseksjonen har vore aktive i synleggjering av UFT og Ungdomspanelet Følgt opp saker etterspurt frå Ungdomspanelet, Ungdommens fylkesting, ungdomsorganisasjonar, elevråd og andre Hatt fokus på systematisk elevmedverknad i skolane og i den vidaregåande opplæringa. Følgt opp resultat frå elevundersøkinga og frå lærlingundersøkinga Gjennomført Kultursekken for 0-19 år Kulturrabatt for ungdom år Gjennomført andre året av prøveprosjektet «Opplevelseskortet», eit tilbod som gir barn og unge i alderen 2-16 år i låginntektsfamiliar gratis adgang til kultur- og fritidsaktivitetar. Ordninga er eit samarbeid mellom private aktørar, fylkeskommunen, NAV og kommunane i Møre og Romsdal. Fylkesbiblioteket har utvikla eit nytt lesestimuleringstilbod til skolar og barnehagar: Boksekkar med bøker og konkretiseringsmateriale (leiker, spel m.m. ). Satsinga er støtta av Nasjonalbiblioteket, og sekkane blir lånt ut via folkebibliotek og bokbåten Inngått samarbeidsavtale med Fylkesmannen om barn og unge si medverking i planlegginga Følgt opp barn og unge sine interesser i kommunale plansaker Barn og unge var tema for årets plankonferanse i fylket Det spissa og målretta haldningsskapande trafikktryggingsopplegget «Rett på målgruppa» for den risikoutsette aldersgruppa år vart starta opp for første gang i Møre og Romsdal hausten av 6 samlingar er gjennomført for om lag 15 ungdommar Utvikla og gjennomført ei kampanje om bruk av setebelte i buss «Beltehelt-kampanjen» - retta mot barn i 1. og 4. klasse Gitt ut eit temanummer om utdanning i Spor Gjennom Tettstadprogrammet arbeider vi med å sikre deltaking frå barn og unge i tettstadutviklinga i fylket Vi har støtta eit prosjekt for nytt uteområde i Fosnavåg, i prosjektet skal det leggast til rette for leik og opphald for allmenta Tannhelsetenesta driv helsefremmande og førebyggande arbeid og gir gratis tannbehandling til barn og ungdom til og med det året dei fyller 18 år. 19- og 20 åringar betaler 25 prosent av ordinær takst I 2014 er tilsynsprosenten 91 % for 3-åringane, 98 % for 5-åringane, 98 % for 12- åringane og 95 % for 18-åringane Gjennomført innspelsprosess saman med Ålesund kommune på utforming av areala i og kring den nye vidaregåande skolen i Ålesund sentrum. (Aspøy skole, Skarbøvik ungdomsskole, 14

15 Ungdomsrådet Ålesund, Gründercamp for elever Ålesund og Fagerlia vgs) Resultatet vart presentert av ungdommen for administrasjon og politikarar i kommunen og fylkeskommunen Universell utforming: Utdanningsavdelinga har innført bruk av høgtalaranlegg på alle interne og eksterne møte over ein viss storleik Vi legg til rette for leseweb og taleopplesing på nettsidene våre Ny flytrapp ved Molde lufthamn Årø er under utprøving Betre og større brukardeltaking i samband med nye avtalar for busstrafikken og revidering av TT-ordninga Har vore satsingsområde innan forvaltning av spelemiddlar og forvaltning av tilskot til friluftsliv Tilboda i Kultursekken skal vere tilgjenglege for alle i dei aktuelle målgruppene Fylkesbiblioteket si satsing på e-bøker i 2014 gir svaksynte eit forbetra boktilbod med tilgang til å regulere både skriftstorleik, font og bakgrunn under lesinga Kollektivtiltak er gjennomført, som t.d. oppgradering av haldeplassar, bygging av kollektivknutepunktet Garneskrysset på Søre Sunnmøre, og haldeplass på Eldhusøya på Atlanterhavsvegen vart opna, alle med universell utforming Møre og Romsdal fylkeskommune står saman med Bufdir (barne- ungdoms- og familiedirektoratet) bak utgivinga «Universell utforming i sentrum» der ein har samla 8 sentrumsutviklingsprosjekt der utfordringar med tilgjengelegheit er sentralt Tettstadprogrammet kvalitetssikrar universell utforming ved fysiske stadsutviklingsprosjekt Omsynet til universell utforming er følgt opp i kommunale plansaker Universell utforming og tilgjenge for funksjonshemma ved klinikkane er teke inn som resultatmål i Regional delplan tannhelse, vedtatt i fylkestinget oktober 2013 Dei nye klinikkane som er bygde dei siste åra tilfredsstiller krava til universell utforming Det er stor variasjon i standard på tannklinikkane i fylket. Alle klinikkane held til i leigde lokale. Ved mange av klinikkane er det lite rom for ombygging eller utvidingar innanfor noverande bygningsmasse. Nye karteggingar syner at det er ein lang veg å gå for å bringe klinikkane i samsvar med dagens lovkrav Rauma vidaregåande skule blir bygd om for m.a. å gi meir universell utforming Om- og utbygging av Haram vidaregåande skule. I tillegg fokus på universell utforming ved byggeprosjekta Kristiansund B08, Kristiansund B04 og Molde videregående skole. Kartlagt alle tannklinikkar med omsyn til universell utforming Folkehelse: Innført rusplanar på dei vidaregåande skolane. Kantinesatsing i vidaregåande skular kantiner som legg til rette for sunne matvanar. Deltatt i og finansiert arbeidsgruppe som har utarbeidd retningslinjer for sunt tilbod ved kantinene på dei vidaregåande skolane i tråd med måla i delplan folkehelse. Også utarbeidd minimum utstyrslister for å kunne tilby sunn mat 15

16 Samarbeid frivillig offentleg sektor var tema på fylkeskulturkonferansen Kampanjen Sikring av barn i bil retta mot barnehagar er gjennomført i 27 kommunar Plankonferansen i 2014 felles konferanse om planlegging, bumiljø og folkehelse Fylkeskommunen driftar ulike former for kulturformidlingsordningar som bidreg til å skape god folkehelse Gang- og sykkelvegstrekninga Larsnes Breivikneset i Sande kommune er ferdigstilt. I tillegg er seks andre strekningar i ulike kommunar under bygging Fylkeskommunen har støtta eit forprosjekt der ein skal sjå på muligheitene for å utvikle helseturisme og helsebasert næringsverksemd i miljøet rundt Muritunet i Valldal Gjennom LUK-utlysninga har ein mellom anna støtta eit prosjekt om å utvikle bibliotek som møteplass Følgt opp folkehelse i kommunale plansaker og gjennomført opplæringstiltak for kommunane Folkehelse og samhandling er éitt av tre satsingsområde i Regional delplan tannhelse På tannklinikkane blir det kontinuerlig drive individretta tiltak med informasjon og rettleiing om kosthald, munnstell og fluorbehandling Tannhelsetenesta har i 2014 lagt ned 1288 timar i førebyggjande arbeid utanfor klinikkane mot helsestasjonar, pleie og omsorg og andre tenesteområder i kommunane Folkehelsearbeid koordinerast av fylkestannlegen sin folkehelsekoordinator og folkehelsekontaktane i kvar av dei 5 tannhelsedistrikta Fokus på sunn kantinemat på dei vidaregåande skolane med samling for kantinetilsette for erfaringsoverføring og kompetanseheving Initiert og deltatt i utbygging av nye Ulsteinhallen som vil vere ein regionsarena for innandørs friidrett Likestilling- og inkludering: Det har vore fokusert på kjønnsforskjellane i val av utdanningsprogram Arbeidet med kjønnsperspektivet på rekruttering av innbyggjarar sak til fylkestinget om lokal samfunnsutvikling rekruttering av innbyggjarar (T-57/14) Vi har gitt ut eit temanummer i Spor om likestilling Tema på fylkeskulturkonferansen som omhandla mellom anna frivillig arbeid og inkludering av innvandrar Likestillingsprisen Sett temaa på dagsorden gjennom omtale i Fylkesstatistikk og RISS I satsinga på lokal samfunnsutvikling (LUK) har integrering og tilflytting vore blant temaa for utlysing og vi har støtta prosjekt om integreringsarbeid i kommunane Gjennom innspel på kommunale planer har fylkeskommunen sett fokus på at mangfaldsperspektivet må få eit tydelegare innhald Den offentlege tannhelsetenesta er attraktiv for utanlandske arbeidstakarar. I 2014 er 8 nasjonalitetar representert i arbeidsstokken. Tannhelseklinikkane er viktige kvinnearbeidsplassar. 90 % av dei tilsette er kvinner Stilt krav om at våre leverandørar stadfestar at dei har slutta seg til ILO-konvensjon nr. 94. Dette kravet blir stilt i dei anskaffingane (konkurransane) der dette er relevant 16

17 Gjennomført tilsyn på alle byggeplassane for fylkeskommunale prosjekt for å kontrollere at alle tilsette er registrert hos arbeidstilsynet, og har tilfredsstillande arbeidskontraktar Internasjonalisering: Det vart i 2013 utvikla eit utviklingsprogram for lærlingar i barne- og ungdomsarbeidarfaget og resepsjonistfaget i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria. Det første av to kull lærlingar deltok i prosjektet i 2014 I 2013 blei det utarbeidd ein utvida avtale med samarbeidsskolane våre i Skottland. Talet på elevar auka frå 16 til 26 i åra 2013 og 2014 Fylkesbiblioteket presenterte det nederlandske Bibliotheek Nieuwegein for biblioteksjefane i Møre og Romsdal i 2014 som del av internasjonal nettverksbygging og fagleg inspirasjon Fylkesbiblioteket var eit av 6 europeiske land som saman var søkjarar på EU-prosjektet «Reading Spaces». Søknaden fekk avslag i 2014, men ny og forbetra søknad vart sendt i september same år Samling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen vart arrangert i Ålesund. Samlinga ga innsikt i ny teknologi i transportsektoren Vi har jobba aktivt for å få i gang fleire internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen har no prosjekt innan energi og klima (Beast) og transport (Ten-Tans). Både innan entreprenørskap, utdanning og byutvikling har det vore jobba for mulege prosjekt, og dette arbeidet held fram i 2015 Ørsta kommune skal utvikle ei sentrumsnær tomt, og vi har teke initiativ og støtta Ørsta kommune slik at dei blei vald ut til å delta i den internasjonale arkitektkonkurransen Europan Vi var vertskap for møter i arbeidsgruppene for marin og transport i Nordsjøkommisjonen, begge møta var i Ålesund Romsdal videregående skole er knytt til to EU-prosjekt om massivtre og lavenergi som «best practice» prosjekt Miljø og klima: Gjennomført Miljøfyrtårndag saman med Tingvoll kommune, Molde kommune, Ålesund kommune, ÅRIM og BalansePluss. Sentraladministrasjonen følgjer opp krava som ligg i miljøfyrtårnstatusen og vart i 2014 sertifisert etter den nye miljøsertifiseringsmodellen "hovudkontor". 17 av 23 vidaregåande skoler er miljøsertifisert. Ein er no i gang med utrulling av hovudkontormodellen og innan 2016 skal alle skolane som kan sertifiserast bli sertifisert. 4 av 5 tannhelsedistrikt har miljøfyrtårnstatus i 2014 Sikring av kulturmiljø - regulering av verneområde ved arealplanbehandling Auka fokus på sikring av kulturmiljø gjennom tilrettelegging og skjøtsel av kulturminne Utarbeidd forslag til regional delplan for klima og energi Delteke i utarbeiding av FylkesROS som skal vere ferdig til apriltinget 2015 I bypakkane i dei tre største byane er kollektiv-/sambruksfelt på innfartsvegane samt oppgradering av kollektivinfrastrukturen prioritert, analyser av kollektivtransporten er 17

18 utarbeida, og hovudplan for sykkel er på plass i alle byane. Det er politisk aksept for ei auke på 30 mill. kr til årleg utvikling av kollektivtilbodet i byane. Kystekspressen Kristiansund Trondheim er over på bruttoanbod med to nye fartøy som har 40 prosent lågare drivstoff-forbruk Regional delplan for klima og energi var under arbeid, fleire avdelingar bidrog inn i planen. Forslag til plan vart lagt ut til høyring i starten av Gjennom BEAST-prosjektet er det arbeidd med spillvarme, biogass og el-busser. Tiltaksprogram og forvaltningsplan for vassforvaltning er utarbeidd og sendt på høyring. Arrangerte Forum Fornybar i samarbeid med Sol- og bioenergisenteret med hovudfokus på solenergi. Stilt miljøkrav anten som kvalifikasjonskriterier eller som kontraktskrav i dei anskaffingane der dette er relevant. Etablert videokonferanseløysning og digitale samhandlingsløysingar for å spare reise og papirforbruk Har virtualisert serverparken og gjennom det minska strømforbruk og fått mindre bruk av fysiske serverar For å få meir energieffektive skolar har Surnadal, Sykkylven og Fagerlia fått rehabilitert fasadar. Det er og gjort forbetringar på driftsverktøy, ventilasjon- og varmeanlegg på fleire skular. Romsdal videregående skole er vedtatt bygd i massivtre, dette gjev ein forventa reduksjon i klimagassutslepp på bæresystema på 60 % i høve til referansebygg Romsdal videregående skole er vedtatt bygd med passivhusnivå. Dette gjev 42 % lågare energibehov enn gjeldande krav i dag 18