2013 ÅRSRAPPORT. Larvik Havn KF 2013 ANNUAL REPORT THE PORT OF LARVIK.

Transkript

1 2013 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF 2013 ANNUAL REPORT THE PORT OF LARVIK

2 02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 NØKKELTALL 06 ÅRET HOVEDVIRKSOMHETER 10 GJESTEHAVNER 12 SUMMARY IN ENGLISH 13 STYRETS BERETNING 14 RESULTATREGNSKAP 16 BALANSE PR KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 NOTER 19 REVISJONSBERETNING 23 Larvik Havn KF: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Solheim Heum (økonomi- og administrasjonssjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef), Erling Kristensen (havnekaptein), Beate Palmgren Johannesen (markedssjef), Olaf Klunderud (båthavnsjef), Anne Gokstad (økonomisekretær), Kjell Holand (vedlikeholdsleder), Bjørn Syrrist (formann), Kranførere/havnearbeidere: Borgar Hobæk, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Rune Aalvik, Torgeir Dolven Hansen og Torkel Svendsen Østgård. Totalt 16 ansatte : Utarbeidet av Knut Jørgen Solheim Heum, mai Software: Adobe InDesign CS4. Print: Konica Minolta Bizhub C451. Foto: Side 1, 2, 3 (småbilder), 4, 7, 8 (München), 9, 15 og 16: Knut Jørgen S. Heum. Side 5, 8 (besøk) og 18: Beate Palmgren Johannesen. Side 3 (stort bilde) og 12: Gunnar Berven. Side 24: Anja Elmine Basma. Illustrasjoner: Side 8: Fred Arne Sørum. Grafiske diagrammer: Knut Jørgen Solheim Heum.

3 03 STOR, EFFEKTIV OG MODERNE Larvik Havn er et viktig og naturlig knutepunkt mellom sjø- og landtransport med sin sentrale beliggenhet på Østlandet, korte innseiling og moderne fasiliteter. Opp mot TEUs lastes og losses årlig over Larvik Havn. Dette har gjort oss til Norges nest største containerhavn. Når de siste utbyggingene står klare, har vi kapasitet til å håndtere TEUs på et 100 dekars terminalområde. I 2013 ble beslutningen om anskaffelse av ny kran fattet, en investering til rundt 30 millioner. Kranprosjektet, og andre aktiviteter i 2013, kan du lese mer om på side 8 og 9. Med en vekst på 4 prosent var Larvik Havn landets nest største containerhavn også i Les mer om siste års containerutvikling på side 10 og 11. I 2008 etablerte Color Line seg med nytt ferjeterminalanlegg på Revet, samtidig som nye SuperSpeed ble satt inn på ruten Larvik-Hirtshals. Terminalen er blant Europas mest moderne og effektive og har et samlet terminalområde på nærmere 60 dekar. 52,8 millioner i driftsinntekter ga ny omsetningsrekord for Larvik Havn KF i Se sidene 14 til 23 for årsregnskapet med styrets beretning. The Annual Report 2013 is written and produced in Norwegian language. For summary in English, see page 13.

4 04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble kommunalt foretak 17. september 2003, men historien viser at det har vært havneaktiviteter i Larvik helt tilbake til 16/1700-tallet. Foretaket er heleid av Larvik kommune og har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og stille til rådighet egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Stille til rådighet landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Utførelse av kranløft, vannfylling og andre serviceoppgaver til skip som anløper Larvik Havn. * Utleie av lager, areal, terminaler og tomter. * Drift av båt-/gjestehavner og fiskerihavner. Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper. Ship-to-shore kraner eies og bemannes av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 52,8 millioner kroner i 2013 (+2,3 millioner fra 2012). FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. Dampskipskaia i Stavern er sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk, samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Alle trafikkkaiene innenfor Larvik havnedistrikt er offentlige. LHKF eier en rekke småbåthavner lokalisert i Larvik, Stavern, Tjølling og Brunlanes. Flere av havnene har gjesteplasser med alle tjenester og gjestehavna i sommerbyen Stavern er spesielt populær. Daglig drift og administrasjon av cirka faste båtplasser er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med cirka 10 registrerte yrkesfiskere. VIRKSOMHETER Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag i størrelsesorden to millioner tonn. Største virksomhetsområder utgjør Container, Ferje og Steineksport med 75 prosent av samlet omsetning. Container Kranbasert containertafikk (lo/lo) ble startet opp i Larvik Havn i I perioden 2000 til 2010 ble containertrafikken over havna tredoblet; fra 20 til TEUs (20 fots containerenheter) per år. I løpet av de siste årene har Larvik Havn stadig tatt en større andel av containertrafikken i Oslofjorden. Opp mot TEUs lastes og losses nå årlig over havnen. Dette gjør Larvik Havn til landets nest største containerhavn (etter Oslo). Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Dette har siden utviklet seg til å bli en av landets viktigste ferjeruter på utlandet. Color Line opererer linjen Larvik-Hirtshals med to daglige avganger fra det moderne ferjeterminalanlegget på Revet. Stein Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig steineksport, altså samlet omfang av granitt, storstein/skrotstein og gruslaster

5 05 kan utgjøre over 1 milllion tonn i året og dermed til tider halve godsvolumet over Larvik Havn. Øvrig virksomhet Øvrig trafikk over Larvik Havn består i hovedsak av stykkgods generert fra Nor Lines rutetrafikk på Norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt diverse korn, tre, jern- og ståltrafikk. Utskipning av off-shore konstruksjoner og liknende prosjektlaster for olje- og gassindustrien i regionen er dessuten en økende aktivitet i Larvik Havn. LARVIK SOM LOGISTIKKBY Med firefelts motorveiforbindelse til Oslo, jernbanespor ut til havna, kort innseiling og nærhet til Sandefjord Lufthavn Torp, er Larvik Havn et naturlig knutepunkt mellom sjø- og landtransport. Larvik har et betydelig antall logistikk- og transportvirksomheter. DHL og Postnord Logistics (tidligere Tollpost) er eksempler på internasjonale logistikkaktører med terminaler i Larvik. For øvrig har Larvik en rekke transport-, spedisjon- og lagervirksomheter. Denne bransjen er også særdeles viktig for bergverksbedrifter, varehandel og industri, som står for rundt 30 prosent av arbeidsplassene i Vestfold. Det politiske Larvik, Larvik Næringsforening og Link Larvik har et uttalt ønske om at Larvik skal være et logistikknutepunkt. Byens sentrale beliggenhet med Oslo 1,5 times tid unna, en velfungerende passasjer- og godshavn, samt store innflyttingsklare næringsarealer er blant premissene som ligger til grunn for satsingen. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2012 (TEUs) 7,1 % Larvik 14,6 % Drammen 6,1 % Sum Oslofjorden: TEUs. Norge (totalmarked): TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2013 (TEUs) Larvik 14,8 % Drammen 7,0 % Grenland Grenland 7,0 % Borg 9,6 % Oslo 48,0 % Borg 10,5 % Moss 14,5 % Moss 14,0 % VISJON: Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Oslo 46,7 % Sum Oslofjorden: TEUs. Norge (totalmarked): TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6 06 Fra skip og gods 2013 (12,4 mill.) 20 % Fra tjenester & utleie 2013 (40,4 mill.) 2 % 0 % 1 % 16 % 27 % 63 % 17 % Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Vannlevering Båthavner Krantjenester 54 % ISPS-gebyr Utleie eiendom/areal Diverse TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) Ferjepassasjerer Fraktenheter med ferje Containerenheter (TEUs) RESULTATER (MILL. KR.) Omsetning EBITDA Driftsresultat (EBIT) Ordinært resultat Årsresultat LIKVIDITET (MILL. KR.) Likvide midler per Kontantstrøm fra driften ANSATTE Lønnskostnader Antall årsverk LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 47,2 % 51,6 % 47,2 % 48,7 % 40,1 % Resultatgrad 2 30,6 % 32,6 % 27,6 % 31,2 % 25,5 % Totalrentabilitet 3 4,1 % 4,3 % 3,5 % 3,7 % 3,0 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 32,6 % 32,2 % 31,2 % 30,8 % 31,7 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% EBITDA i forhold til omsetning. 2: (Driftsresultat+finansinntekter)/driftsinntekter*100% Andel omsetning til å forrente samlet bundet kapital. 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% Samlet avkastning på eiendeler. 4: Egenkapital/totalkapital*100% Andel eiendeler finansiert med egenkapital. Omsetning og resultat (kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Finansielle forhold (kr.) Årlige investeringer Kontantbeholdning Lånegjeld 31.12

7 8 % 12 % Omsetning pr. virksomhet % 12 % % 27 % 28 % Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Stein i container Øvrig container Nøkkeltall Godsomsetning (tonn) I alt Andel utenriks Andel innenriks Gods pr. lastetype (tonn) Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Antall skipsanløp Gods pr. lastetype % 0 % 21 % % I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 40 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods

8 08 HELHETSPLAN LARVIK HAVN I februar 2013 starter Larvik Havn KF (LHKF) opp et planleggingsarbeid med tittelen Larvik Havn Planen skal kartlegge nåsituasjon, avklare muligheter og begrensninger og munne ut i en konkret masterplan. Den nye helhetsplanen skal være visjonær og langsiktig og anbefale arealbruk som muliggjør at havna kan videreutvikles som en naturlig del av bybildet. KRANANSKAFFELSEN Før sommerferien lyses konkurransen om anskaffelse av kran ut på databasene for offentlige anskaffelser; Doffin (nasjonal) og TED (EU). Gjennom utlysningen blir det avdekket en brukt STS (ship to shore) kran i Antwerpen, som har god teknisk stand. LHKF mottar tilbud på krana etter sommerferien og høsten går med til forhandlinger om pris og andre kontraktsvillkår. I november vedtar havnestyret fremforhandlet kontrakt med selger om kjøp, transport og levering av brukt Kalmar STS kran fra Anskaffelsen er finansiert i revidert budsjett 2013 med total budsjettramme på 30 millioner kroner. NYE WEBSIDER PROMINENT BESØK Når den ferske samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen er på besøk i Vestfold i november, er Larvik Havn ett av stoppestedene på reisen. Etter besøket i havna sier Solvik- Olsen til lokalavisen Østlands-Posten at det er viktig å gjøre grep rundt havneområdet i Larvik dersom Fremskrittspartiets mål om å få mer godstransport over på kjøl skal bli en realitet. Gode ankomstveier til havnene er da naturlig. Over: Skisse fra Helhetsplan Larvik Havn TRANSPORT LOGISTICS, MÜNCHEN For fjerde gang deltar LHKF på verdens største transport- og logistikkmesse Transport Logistics 2013 i München i begynnelsen av juni. Vi deler en felles Norgespaviljong sammen med seks andre norske havner. Hensikten er å markedsføre havnefasiliteter til speditører og logistikkfirmaer fra hele verden. Over utstillere fra 63 land deltok på transportmessen. Hele besøkte utstillingen i løpet av de fire messedagene i vakre Bayern. Under: Fra Transport Logistics Etter fem år med samme design, er det behov for å videreutvikle LHKFs nettsider, som var på lufta for første gang allerede i Med bakgrunn i samarbeid med et lokalt reklamebyrå, lanserer Larvik Havn en helt ny webløsning med større vekt på miljøskapende bilder og slankere, men mer spisset, tekstinnhold. Samtidig tas flere nye funksjoner i bruk, som anløpsvisning og rutesøk, elektroniske skjemaer med mer i bruk. Nettsidene er i tillegg tilpasset mobiltelefoner og nettbrett. LOGISTIKKMESSEN PÅ GARDERMOEN 21 og 22. oktober arrangeres konferansen Transport & Logistikk 2013 på Gardermoen. Larvik Havn deltar også i år på konferansen med egen stand, under temaet Velg Sjøveien. Konferansen har utviklet seg til den viktigste møteplassen i Norge for transport- og logistikknæringen. I 2013 er det den 54. gangen konferansen blir arrangert. Med mange innslag i programmet og en stor del av utstillingen er Havne-Norge godt synlig på konferansen. Over: Fra samferdselsministerens besøk hos Larvik Havn KF. INTERESSE FOR IT-LØSNING Senere samme måned besøker representanter fra Skandinavias største havn, Göteborgs Hamn AB, oss for å se nærmere på vårt IT-system PORTIT. Den norske versjonen av PORTIT-løsningen er, via systemets avanserte EDI-modul, integrert mot SafeSeaNet Norway anløpsmeldinger, Shiplog skipsovervåkningssystem og containerterminalsystemet T3 fra Greenwave AS. Dette helautomatiser store deler av havnas meldingsflyt og faktureringsgrunnlag. GRENSEKONTROLLSTASJONEN UTVIDER I november blir Larvik Grensekontrollstasjon (Revet 2) utpekt som innførselssted ved at man får innvilget mulighet til også å kontrollere ikke-animalske produkter fra tredjeland. Som eneste grensekontrollstasjon syd for Oslo, med mulighet for kontroll av både animalske og ikke-animalske produkter, er dette en god nyhet for importører på Sørøstlandet.

9 09 Året 2013 R 75 tonns løfteevne R Raskere betjening av skip R Høyere sikkerhet Sommeren 2013 starter prosessen med anskaffelse av ny kran på bakgrunn av tidligere utredningsarbeid. Med kraninvesteringen skal Larvik befeste sin posisjon som Norges nest største containerhavn etter Oslo. Etter kontraktsinngåelse med selger i november 2013, pågår modifiseringer og tilpasninger av krana on site på terminalen i Antwerpen utover vinteren 2013/2014. Sikringsstag påsveises før transporten til Larvik. Det er viktig at krana sikres mot dynamiske påkjenninger både ved lasting og lossing - og fra transporten underveis. Ved 18-tiden 31. mars 2014 ankommer slepebåten med krana på lekter Larvik Havn etter 57 timers seilas fra Eemshaven. Et spektakulært syn og en stor dag for Larvik Havn. Det blir et stor arrangement med Åpen Havn og et hundretalls fremmøtte ønsker krana velkommen. Et par uker etter betjenes det første skipet.

10 10 Container Ferje Stein Containertrafikken over Larvik Havn har blitt tredoblet siden årtusenskiftet og Larvik har, med en markedsandel på rundt 15 prosent i Oslofjorden, vært landets nest største containerhavn de siste seks årene. Antall TEUs (20 fots containerenheter) utgjorde i 2013, en vekst på 4 prosent fra året før. I alt tonn gods ble fraktet i containere (+ 2 prosent). Retningsbalansen for containertrafikken målt i TEU var 29 prosent innførsel og 71 prosent utførsel (2012: 35 % / 65 %). De fire rederiene Unifeeder, MSC, Tschudi Lines og Team Lines opererer i dag tilsammen fem faste, ukentlige containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Forlengelsen av Revkaia i 2010 økte den samlede kaikapasiteten på Revet til nærmere 300 meter kailinje. Dette gjør det mulig å betjene to containerskip samtidig med kraner. Fra og med april 2014 er containerkran nr. 2 på plass i containerhavna på Revet. Med denne investeringen skal Larvik Havn bli en enda mer attraktiv havn for containerrederiene. Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra 2008 har SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye og moderne ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transport-løsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Godstrafikk med ferje utgjorde i alt tonn i 2013, fordelt på lastebiler, semitraller og trekkvogner. Dette var omtrent på samme nivå som året før. Passasjertrafikken over Larvik Havn falt med 3 prosent til passasjerer og biler. Antall ferjeanløp utgjorde 581 anløp mot 628 anløp i Larvik Havn er Norges største Color Line havn på godstrafikk. Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Granittblokkene eksporteres som råvare videre behandling og bearbeiding av steinen foregår i blant annet Italia, Spania og Kina for salg til kunder over hele verden. Larvikitt, skapt for 300 millioner år siden, er en unik og vakker bergart som er kåret til nasjonalstein i Norge. Larvikitten er Larviks største eksportartikkel. Blokkstein eksporteres i containere og i bulk. Biproduktet Storstein (også kalt Skrotstein ) fraktes på lektere til Europa for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk i moler og havneutbygginger. Det ble eksportert tonn stein over Larvik Havn i 2013, mot over 1 million tonn året før. Av dette utgjorde skrotstein og grus tonn (2012: tonn). Stema Shipping Norge/Norsk Stein AS opererer eget anlegg for eksport av storstein og grus i tilknytning til Svartebukt havn utenfor Larvik. Fasiliteter containerhavn 2 gantrykraner med løfteevne på inntil 65 tonn (under spreader) 270 meter kai / 11,5 meter dybde 50 dekar terminalareal 4 reachstackers (LCT) Fasiliteter Color Line ferjeterminal Terminalbygg m² 210 meter kai / 10 meter dybde 60 dekar terminalareal Tollkontrollanlegg, kiss & ride områder m.m Fasiliteter Kanalkaia og Svartebukt Kraner med 23, 50 og 104 tonns løfteevne 360 meter kai / 10 meter dybde 29 dekar havneareal Svartebukt: 2 pirer / 6 dekar areal / 10 meter dybde

11 11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) Tomme Med varer Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer Biler Fraktenheter Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt

12 12 Gjestehavndrift i 2013 Med 120 km kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet perfekte muligheter for småbåtliv og opplevelser om sommeren. Spesielt sommerbyen Stavern er svært populær. Antall gjestedøgn i våre 3 gjestehavner Stavern, Helgeroa og Nevlunghavn økte med 5 prosent i 2013 til i alt overnattinger. Staverns andel utgjorde 69 prosent.

13 13 Summary in English BIG, EFFECTIVE AND MODERN The Port of Larvik is an important and natural hub for both maritime and land transport. It is centrally located in the eastern part of Norway, with easy approach and modern facilities. The Port of Larvik Company (PoL) is owned by Larvik Municipality and employs 16 people. The PoL shall ensure economically sustainable and efficient port operation, supervise port area traffic and manage the port s assets in a manner that promotes the attainment of established aims. The port facilities can be found in Kanalkaia and Revet. Private companies carry out all terminal activites, with the exception of crane operations, which is carried out by PoL. The main activity of the company takes place at Revet where PoL is an important proprietor and organizer for various logistic companies. The Port of Larvik is in an expansive phase and has an annual cargo turnover of two million tons. Traffic through the port can be divided into four main segments; Container, Ferry, Stone export and Other general cargo. NOK 300 million is invested in port development the last eight years. The PoL had revenues of NOK 52.8 million in 2013 (2012: MNOK 50.5). EBITDA was NOK 24.9 million (MNOK 26.1) and EBIT NOK 15.1 million (MNOK 15.4). Profit after net financial costs and Profit for the year was NOK 4,5 million (MNOK 5.3). MAIN OPERATIONS Close to TEUs are shipped through the port each year, making it Norways second largest container port. Four shipping companies operate five weekly container lines to important ports in Europe. The figures of 2013 show a volume of TEUs (up 4 percent from 2012). Flow of TEU was 29 percent imports and 71 percent exports. Color Line operate the ferry line between Larvik and Hirtshals from a modern and effective terminal. Cargo traffic represented a total of tons in 2013, spread over cargo units (unchanged from 2012). Passenger traffic via the Port of Larvik was passengers, a decrease of 3 percent. Within the Larvik area, one can find several quarries where Larvikitt is extracted for use for facade cladding, monuments, furniture and more. The rock is exported as raw material for processing in South of Europe and the Far East. The by-product Armour Rock is exported in barges for use in erosion control and construction of breakwaters. Total stone exports was tons in Recent years investments in port infrastructure have made Larvik an attractive gateway for passenger and cargo traffic. Natural advantages as a strategic location, and long-term stone deposits of Larvikitt in this area, contribute to the PoL s competitiveness. Earnings are however strongly influenced by development in export industry and private consumption. Cargo turnover (tons) Total Foreign Domestic Cargo by type (tons) Liquid bulk Dry bulk Containers Ferry ro/ro Other general cargo Port calls Total Foreign (ferries) Foreign (others) Domestic Revenues and profits (NOK) Operating revenus EBITDA EBIT Ordinary profit Profit for the year Containers (TEUs) Vehicles and cargo units by ferry Financial situation (NOK) Empty With goods Cars Lorries/cargo units Coaches Investments (per year) Bank deposit and cash at Loan debt at 31.12

14 14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havneog farvannsfaglige organ, og skal ivareta de offentligrettslige oppgaver som kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havneforetaket skal også drive privatrettslig havnevirksomhet, herunder forvalte, drifte og utvikle havneanleggene under hensyn til behovet for en effektiv og forsvarlig sjøtransport som ledd i kommunens, regionens og landets samlede samferdsel og næringsliv. VIRKSOMHETEN Antall skipsanløp til Larvik Havn falt fra anløp i 2012 til anløp i Samlet godsomsetning falt med 19 prosent, og endte på 1,7 millioner tonn. Nedgangen skyldes svikt i eksport av skrotstein. Containertrafikken økte med 4 prosent til TEUs. Last i containere var totalt tonn, en vekst på 2 prosent fra året før. Last med ferge var omtrent uendret mot fjorår. INVESTERINGER OG PROSJEKTER Investeringer i 2013 er i hovedsak knyttet til terminaler og infrastruktur på Revet, herunder utvidelse av containerterminal på Revet, og anskaffelse av ship to shore gantry containerkran. Kontraktsmessig reservasjon av prosjektmidler (for utbetaling i 2014) og bokførte investeringer knyttet til krananskaffelsen utgjør i alt 29,9 millioner ved årsskiftet. PERSONAL OG MILJØ Totalt ansatte ved årets slutt er 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer var 3 kvinner. Det er ikke iverksatt eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved Larvik Havn KF er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Sykefraværet har vært på 2,4 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker av betydning. Larvik Havn KFs virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomhet eller fra skip. FREMTIDEN De seneste årenes satsing i havneinfrastruktur har gjort Larvik til et attraktivt trafikknutepunkt for passasjerer og gods. Naturgitte fortrinn som strategisk beliggenhet og langsiktige forekomster av larvikitt bidrar til havnens konkurranseevne. Inntjeningen er imidlertid sterkt påvirket av utviklingen i eksportindustrien i regionen og privat konsum. Sjøtransportens konkurranseevne i forhold til lastebiltransport er en vesentlig faktor for videre vekst. Havnens bidrag i den sammenheng vil være å legge til rette for mer effektiv omlasting og reduserte kostnader. Som infrastruktureier og pådriver overfor offentlige myndigheter har havnen et ansvar mht å sørge for optimale forhold for intermodal, miljøvennlig sjøtransport. Larvik Havn vil bidra til dette ved å rendyrke satsingsområdene, og arbeide for bedre vei og jernbanetilknytning til havnen. På grunn av økende behov for raske og driftssikre havneoperasjoner blir det viktig å øke krankapasiteten som planlagt i nær fremtid. RESULTATER Foretaket hadde i 2013 en omsetning på 52,8 millioner (50,5 mill. i 2012). Etter driftskostnader på 37,7 millioner (35,1 mill.) er driftsresultatet 15,1 millioner (15,4 mill.). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 4,5 millioner (5,3 mill.). Årsresultatet ble 4,5 millioner (5,3 mill.). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.

15 15 LARVIK HAVNESTYRE Per Hermann Aune Bente Seierstad Tove Lisbeth Vasvik Knut Anvik Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle Ingvild Nybø Holth Rune Aalvik Styreleder (Arbeiderpartiet) Nestleder (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Fremskrittspartiet) (Høyre) (NHO Vestfold) (ansattes representant)

16 16 Resultatregnskap Note 2013 Opprinnelig Budsjett Regulert Budsjett 2012 Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekost Lønnskostnader Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Ordinært resultat Ekstraordinære poster Årsresultat Anvendelse av overskudd: Avsatt til annen egenkapital Sum disponeringer

17 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 0 0 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer 0 0 Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 18 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring i varelager 0 0 Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og utbetalt premie Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer Utbetalinger ved andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontantbeholdning Kontantbeholdning Kontantbeholdning

19 Noter 19 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Larvik Havn KF (LHKF) er et kommunalt foretak eid av Larvik kommune. Foretakets aktiviteter omfatter i hovedsak salg av varer, tjenester og serviceoppdrag til skip som anløper Larvik Havn, utleie av lager, areal og tomter, samt drift av båt-/gjestehavner og fiskerihavner. LHKF er ikke skattepliktig for inntekt og formue i egen virksomhet. Om årsregnskapet Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Prinsipper for inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester regnskapsføres til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Salg av tjenester innregnes når tjenesten er utført. Salg av varer innregnes når levering av varen har funnet sted. Alt salg skjer i norske kroner (NOK). Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Varige driftsmidler Varige driftsmidler består i hovedsak av kaianlegg, havnekraner, tomter og bygninger og utstyr/inventar. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Reparasjons- og vedlikeholdskostnader blir løpende resultatført i den perioden kostnaden påløper. Anlegg under utførelse klassifiseres som anleggsmidler og oppføres til kost inntil utbygging er ferdigstilt. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Pensjonsberegninge er utført av ekstern aktuar og bygger på aktuarmessige forutsetninger. Tilpasninger av regnskap og noteoppstillinger Budsjett-tall i oppstillinger, samt tilleggsspesifikasjon med investeringsoversikt, er tilpasninger av regnskap og notepresentasjon i henhold til eget regelverk for kommunale foretak som fører regnskap etter regnskapsloven. NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER Bygg, kaier & tomter Kraner & maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr herav historisk anskaffelseskost herav akk. av- og nedskrivnin Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Bokført verdi pr * Avskrivningstid 20 til 50 år 10 til 20 år 5 til 10 år 5 til 8 år 3 til 10 år Avskrivningsmetode Lineær avskrivning Lineær avskrivning Lineær avskrivning Lineær avskrivning Lineær avskrivning *) Andel bokførte verdier for anlegg under utførelse: Anlegg/prosjekter under oppførelse/ikke ferdigstilt pr NOTE 3 FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: Utlån til båtforeninger Depositum pensjonsavtale Andre langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer

20 Andre fordringer: Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum kortsiktige fordringer NOTE 4 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) Øvrige bankinnskudd* Kontantkasse Sum bankinnskudd, kontanter og lignende *) Kr pr utgjør prosjektmidler på sperret bankkonto (escrow account) reservert krankjøp i utlandet i henhold til inngått Escrow Agreement av mellom kjøper, selger og DNB Bank ASA. NOTE 5 EGENKAPITAL Egenkapital pr Oppgjør innskuddsforpliktelse, båthavner Årets resultat Egenkapital pr NOTE 6 PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 8 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,40 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 3,75 % 3,50 % Forventet pensjonsregulering 2,72 % 2,48 % Forventet vekst i folketrygdens grunnbeløp (G-regulering) 3,50 % 3,25 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Arbeidsgiveravgift Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Årets pensjonskostnad (se note 12) Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) ekskl. aga Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) aga Balanseført netto forpliktelse etter aga pr

21 Avstemming: Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskudd Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm Netto pensjonsforpliktelse/(midler) pr NOTE 7 LÅNEGJELD Gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld med forfall første 5 år Sum langsiktig gjeld All langsiktig gjeld er tatt opp med kommunal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr av samlet lånegjeld på kr pr Rentesikringen utløper som følger: Kr (2036), kr (2021) og kr (2017). NOTE 8 GJELD TIL EIERKOMMUNE OG KOMMUNALE FORETAK Beløp til gode (fordringer): Larvik kommune Beløp som skyldes (gjeld): Larvik kommune Larvik kulturhus Bølgen KF Larvik kommunale eiendom KF Netto gjeld til eierkommune og kommunale foretak NOTE 9 PANTSTILLELSER OG GARANTIER Det eksisterer ingen stilte garantier ovenfor andre selskaper gitt av Larvik Havn KF pr NOTE 10 SALGSINNTEKTER 2013 Oppr. budsjett Regulert budsjett 2012 Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Havnetjenester Utleievirksomhet Båtplasser Andre salgsinntekter Sum salgsinntekter NOTE 11 VAREKOST Ny forretningsvirksomhet i 2013; kjøp av drivstoff for salg i gjestehavner, utgjør kr av samlet varekost på kr pr Varekost har motpost på inntektssiden av regnskapet. NOTE 12 LØNNSKOSTNADER 2013 Oppr. budsjett Regulert budsjett 2012 Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnad (se note 6) Andre ytelser Sum lønnskostnader

22 Ytelser til daglig leder og styret: Daglig leder Styret Lønn Pensjonsforpliktelse Andre ytelser Sum ytelser Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2013 utgjør NOTE 13 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2013 Oppr. budsjett Regulert budsjett 2012 Energi, vann og brensel vedrørende produksjon Kostnad lokaler Leie av maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjonskostnad Kontigent og gave Forsikringspremie, garanti og servicekostnad Annen kostnad Tap o.l Sum andre driftskostnader TILLEGGSSPESIFIKASJON: INVESTERINGSOVERSIKT Oppr. budsjett Regulert budsjett 2012 Kjøp/investering, varige driftsmidler Sum investeringer Kontantbeholdning Salgsmidler (fra salg av anleggsmidler) Eksterne tilskudd Nye låneopptak Sum finansiering Spesifikasjon - Finansiering fra kontantbeholdning: KOSTRA Investeringsmidler Bundne fond Driftsbeholdning Over drift Ubrukte lån Tilgj. lånemidler Sum finansiert fra kontantbeholdning Merknader 1. Regulert budsjett gjelder endringer i opprinnelig budsjett og økonomiplan knyttet til tiltak Anskaffelse av ny containerkran. Investeringsrammen ble redusert fra 40 til 30 millioner og fremskyndet til budsjett For prosjektet Anskaffelse av ny containerkran er kr. 1,2 mill. bokført i investeringer pr , mens kr. 28,7 mill. er reservert i banken for kontraktsutbetalinger i 2014, jf. note 4.

23 23

24 LARVIK HAVN Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig Norges nest største containerhavn. Ship-to-shore gantry kraner Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Internasjonal ferjeterminal med to daglige ferjeanløp til Hirtshals Internasjonal containerterminal med ukentlige anløp av containerlinjer til Hamburg, Bremerhaven, Rotterdam, Antwerpen, Esbjerg, Immingham og Gøteborg Internasjonal stykkgodsterminal med ukentlige anløp av stykkgodslinjer til Norskekysten, Skandinavia og Baltikum Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TEL. (+47) WEB BUGGE & OLSEN AS Revet COLOR LINE CARGO Revet GREENCARRIER SHIPPING & LOGISTICS Kanalgt NOR LINES Kanalgt NORSK STEIN AS STEMA SHIPPING N Svartebukt Havn LARVIK HAVN KF (The Port of Larvik) Havnegata 5, Postboks 246 Sentrum, NO-3251 Larvik Tel.: , post@larvik.havn.no