2012 ÅRSRAPPORT. Larvik Havn KF 2012 ANNUAL REPORT THE PORT OF LARVIK.

Transkript

1 2012 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF 2012 ANNUAL REPORT THE PORT OF LARVIK

2 02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 NØKKELTALL 06 UTVIKLING AV LARVIK HAVN 08 HOVEDVIRKSOMHETER 10 ÅRET SUMMARY IN ENGLISH 13 STYRETS BERETNING 14 RESULTATREGNSKAP 16 BALANSE PR KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 NOTER 19 REVISJONSBERETNING 23 Administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Solheim Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef), Beate Palmgren Johannesen (markedssjef), Olaf Klunderud (båthavnsjef) og Anne Gokstad (økonomisekretær) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn) Kranførere: Borgar Hobæk, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Rune Aalvik, Torgeir Dolven Hansen og Torkel Svendsen Østgård : Utarbeidet av Knut Jørgen Solheim Heum, mai Software: Adobe InDesign CS4. Print: Konica Minolta Bizhub C451. Foto: Side 1, 5, 8 (hovedbilde) og 9: Beate P. Johannesen. Side 2, 3 (småbilder), 4, 7, 8 (lite bilde), 12 (ikke gjestehavn), 15, 16 og 24: Knut Jørgen S. Heum. Side 3 (stort bilde), 12 (gjestehavn) og 18: Gunnar Berven. Illustrasjoner: Side 8 og 9: Fred Arne Sørum. Grafiske diagrammer: Knut Jørgen Solheim Heum.

3 03 STOR, EFFEKTIV OG MODERNE Larvik Havn er et viktig og naturlig knutepunkt mellom sjø- og landtransport med sin sentrale beliggenhet på Østlandet, korte innseiling og moderne fasiliteter. Opp mot TEUs lastes og losses årlig over Larvik Havn. Dette har gjort oss til Norges nest største containerhavn. Når de siste utbyggingene står klare, har vi kapasitet til å håndtere TEUs på et 100 dekars terminalområde. Nesten 300 millioner kroner er investert i Larvik Havn de siste syv årene. Gjennomførte investeringer og videre planer om havneutvikling er nærmere presentert på side 8 og 9. Larvik Havn var landets nest største containerhavn også i 2012, mens ferjepassasjertrafikken økte med 7 prosent. Les mer om siste års container- og ferjeutvikling på side 10 og 11. I 2008 etablerte Color Line seg med nytt ferjeterminalanlegg på Revet, samtidig som nye SuperSpeed ble satt inn på ruten Larvik-Hirtshals. Terminalen er blant Europas mest moderne og effektive og har et samlet terminalområde på nærmere 60 dekar var året hvor omsetningen til Larvik Havn KF for første gang passerte 50 millioner kroner, mens årsresultatet ble fordoblet. Økonomiske resultater m.v. fremkommer av årsregnskapet fra side 14. The Annual Report 2012 is written and produced in Norwegian language. For summary in English, see page 13.

4 04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble kommunalt foretak 17. september 2003, men historien viser at det har vært havneaktiviteter i Larvik helt tilbake til 16/1700-tallet. Foretaket er heleid av Larvik kommune og har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og stille til rådighet egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Stille til rådighet landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Utførelse av kranløft, vannfylling og andre serviceoppgaver til skip som anløper Larvik Havn. * Utleie av lager, areal, terminaler og tomter. * Drift av båt-/gjestehavner og fiskerihavner. Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper. Ship-to-shore kraner eies og bemannes av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 50,5 millioner kroner i 2012 (+2,7 millioner fra 2011). FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnads-effektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. Dampskipskaia i Stavern er sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk, samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Alle trafikkkaiene innenfor Larvik havnedistrikt er offentlige. LHKF eier en rekke småbåthavner lokalisert i Larvik, Stavern, Tjølling og Brunlanes. Flere av havnene har gjesteplasser med alle tjenester og gjestehavna i sommerbyen Stavern er spesielt populær. Daglig drift og administrasjon av cirka faste båtplasser er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. VIRKSOMHETER Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag i størrelsesorden to millioner tonn. Største virksomhetsområder utgjør Container, Ferje og Steineksport med cirka 80 prosent av samlet omsetning. Container Kranbasert containertafikk (lo/lo) ble startet opp i Larvik Havn i I perioden 2000 til 2010 ble containertrafikken over havna tredoblet; fra 20 til TEUs (20 fots containerenheter) per år. I løpet av de siste årene har Larvik Havn stadig tatt en større andel av containertrafikken i Oslofjorden og har i flere år vært landets nest største containerhavn (etter Oslo). Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Dette har siden utviklet seg til å bli en av landets viktigste ferjeruter på utlandet. Color Line har fra 2008 operert linjen Larvik-Hirtshals fra det moderne ferjeterminalanlegget på Revet. Stein Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig steineksport, altså samlet omfang av granitt, storstein/skrotstein og gruslaster kan utgjøre over 1 milllion tonn i året og

5 05 dermed til tider halve godsvolumet over Larvik Havn. Øvrig virksomhet Øvrig trafikk over Larvik Havn består i hovedsak av stykkgods generert fra Nor Lines rutetrafikk på Norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt diverse korn, tre, jern- og ståltrafikk. Utskipning av off-shore konstruksjoner og liknende prosjektlaster for olje- og gassindustrien i regionen er dessuten en økende aktivitet i Larvik Havn. INVESTERINGER Larvik Havn KF har investert for nesten 300 millioner kroner de siste syv årene. Omtrent halvparten av disse investeringene har sammenheng med ferjeflyttingen; tomt/grunnerverv og vei/infrastruktur til nytt ferjeterminalområde (90 millioner) og reetablering av ny stykkgodsstykkgodsterminal (45 millioner). Color Line investerte ellers selv i kai, terminalbygg og andre elementer på festetomten. I økonomiplanperioden er det budsjettert med investeringer for 70 millioner kroner. Største enkeltiltak er anskaffelse av ny, moderne containerkran som alene representerer en investering i størrelsesorden 40 millioner kroner. Andre tiltak i økonomiplanen er i hovedsak investeringer i kaier og infrastruktur på Revet, samt ulike rehabiliteringstiltak blant annet i småbåthavnene. Lånegjeld i økonomiplanperioden er balansert mot et maksimalt nivå på 250 millioner kroner. Økende omsetning, kombinert med stabil langsiktig gjeld, skal bidra til å styrke foretakets finansielle posisjon. Drammen 0,0 % Drammen 6,1 % Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2006 (TEUs) Larvik 11,6 % Grenland 13,4 % Oslo 49,2 % Totalt, Oslofjorden: TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2012 (TEUs) Grenland 7,1 % Larvik 14,6 % Borg 12,4 % Borg 9,6 % Moss 13,6 % Moss 14,5 % VISJON: Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Oslo 48,0 % Totalt, Oslofjorden: TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6 06 Fra skip og gods 2012 (13,6 mill.) 19 % Fra tjenester & utleie 2012 (36,9 mill.) 3 % 0 % 2 % 10 % 29 % 61 % 20 % 56 % Anløpsavgift Kaivederlag Varevederlag Vannlevering Båthavner Krantjenester ISPS-gebyr Utleie eiendom/areal Diverse TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) Ferjepassasjerer Fraktenheter med ferje Containerenheter (TEUs) RESULTATER (MILL. KR.) Omsetning EBITDA Driftsresultat (EBIT) Ordinært resultat Årsresultat LIKVIDITET (MILL. KR.) Likvide midler per Kontantstrøm fra driften ANSATTE Lønnskostnader Antall årsverk LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 51,6 % 47,2 % 48,7 % 40,1 % 33,5 % Resultatgrad 2 32,6 % 27,6 % 31,2 % 25,5 % 14,3 % Totalrentabilitet 3 4,3 % 3,5 % 3,7 % 3,0 % 2,1 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 32,2 % 31,2 % 30,8 % 31,7 % 34,9 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% EBITDA i forhold til omsetning. 2: (Driftsresultat+finansinntekter)/driftsinntekter*100% Andel omsetning til å forrente samlet bundet kapital. 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% Samlet avkastning på eiendeler. 4: Egenkapital/totalkapital*100% Andel eiendeler finansiert med egenkapital. Omsetning og resultat (kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Finansielle forhold (kr.) Årlige investeringer Kontantbeholdning Lånegjeld 31.12

7 Omsetning pr. virksomhet % 13 % 40 % % 30 % Container Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Nøkkeltall Godsomsetning (tonn) I alt Andel utenriks Andel innenriks Gods pr. lastetype (tonn) Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Antall skipsanløp Gods pr. lastetype % 0 % % 36 % I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 32 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods

8 Investeringer Investeringer % 1 % 3 % 7 % 2 % 1 % 1 % 44 % 46 % Kaier Bygg Eiendom og areal Kraner Diverse utstyr Båthavner 3 % 89 % Revet Kanalkaia Stavern Øvrige båthavner Felles Akkumulerte investeringer millioner Larvik Havn KF har investert for over 290 millioner kroner siste syv år. Grovt sett utgjør halvparten av investeringene tiltak for kaier og moloer og resterende halvpart investeringer i eiendom, areal og terminalområder. Nesten 90 prosent av investeringstiltakene er gjennomført på Revet, hvor de største havneaktivitetene foregår. Areal- og terminalutvikling (venstre): Mange av Larvik Havn KFs investeringer handler om videre utvikling av havneområdene på Revet. Eksempler på dette er utvidelse av containerterminal, flytting av gate og etablering av ny infrastruktur. Containerkran (høyre): Gantrykrana har blitt betydelig oppgradert de siste årene og vil bli beholdt (med redusert produksjon) også når ny containerkran er ventet på plass i Larvik Havn. Revstien (venstre): Ytterst på Revet har Larvik Havn KF anlagt et flott grøntområde på 14 dekar, hvor man kan nyte utsikten mot Larviksfjorden og samtidig få et unikt og spennende innblikk i den daglige driften av Larvik Havn. Revstien er betonglagt og belyst og følger Lågenelva 800 meter ut til et friområde med sitteplasser.

9 09 Utvikling av Larvik Havn HELHETSPLAN LARVIK HAVN 2020 R dekar samlet planområde R 6 delområder Larvik Havn KF har startet opp et planleggingsarbeid med tittelen Larvik Havn Planen skal kartlegge nå-situasjon, avklare muligheter og begrensninger og munne ut i en konkret masterplan. Begeistre - Pirre nyskjerrighet - Skape identitet Den nye helhetsplanen skal være visjonær og langsiktig og anbefale arealbruk som muliggjør at havna kan videreutvikles som en naturlig del av bybildet. Grunnprinsippet er Menneskene, Havnen og Byen. Visjon og mål skal utvikles gjennom arbeidsprosesser for å sikre en felles forståelse av Larvik Havns og Larvik Østs utviklingsretning. Planarbeidet skal involvere alle interessenter og gjenboere på Revet og alle beboere med grensesnsitt mot havna representert gjennom vellag. Resultatet av arbeidet skal fremmes som innspill til rullering av arealdel for Larvik kommunes kommuneplan.

10 10 Container Ferje Stein Containertrafikken over Larvik Havn har blitt tredoblet siden årtusenskiftet og Larvik har, med en markedsandel på mellom 9 og 10 prosent, vært landets nest største containerhavn de siste fem årene (i 2010 sammen med Ålesund). Antall TEUs (20 fots containerenheter) utgjorde i 2012, en nedgang på 11 prosent fra året før. Antall importcontainere økte imidlertid isolert med 12 prosent. I alt tonn gods ble fraktet i containere (- 8 prosent). Retningsbalansen for containertrafikken målt i TEU var 35 prosent innførsel og 65 prosent utførsel (2011: 29 % / 71 %). De fire rederiene Unifeeder, MSC, Tschudi Lines og Team Lines opererer i dag tilsammen 5-6 faste, ukentlige containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Forlengelsen av Revkaia i 2010 har økt den samlede kaikapasiteten på Revet til nærmere 300 meter kailinje. Dette gjør det mulig å betjene to containerskip samtidig med kraner. Videre planer for containerhavna innbefatter utvidelse og oppgradering av selve terminalområdet. Dette vil utgjøre investeringer i størrelsesorden 35 millioner kroner og blir etappevis realisert i tråd med trafikkutvikling og terminalbehovet til operatøren Larvik Containerterminal AS. Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra 2008 har SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye og moderne ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Godstrafikk med ferje utgjorde i alt tonn i 2012, fordelt på lastebiler, semitraller og trekkvogner. Dette var på samme nivå som året før. Passasjertrafikken over Larvik Havn økte med 7 prosent til passasjerer og biler (+ 10 %). Antall ferjeanløp utgjorde 628 anløp mot 624 anløp i Larvik Havn er Norges største Color Line havn på godstrafikk. Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Granittblokkene eksporteres som råvare videre behandling og bearbeiding av steinen foregår i blant annet Italia, Spania og Kina for salg til kunder over hele verden. Larvikitt, skapt for 300 millioner år siden, er en unik og vakker bergart som er kåret til nasjonalstein i Norge. Blokkstein eksporteres i containere og i bulk. Biproduktet Storstein (også kalt Skrotstein ) fraktes på lektere til Europa for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk i moler og havneutbygginger. Det ble eksportert over 1 million tonn stein over Larvik Havn i Av dette utgjorde skrotstein og grus tonn (2011: tonn). Stema Shipping Norge/Norsk Stein AS opererer eget anlegg for eksport av storstein og grus i tilknytning til Svartebukt havn utenfor Larvik. Fasiliteter containerhavn Kraner 50 og 104 tonns løfteevne 270 meter kai / 11,5 meter dybde 50 dekar terminalareal 4 reachstackers (LCT) Fasiliteter Color Line ferjeterminal Terminalbygg m² 210 meter kai / 10 meter dybde 60 dekar terminalareal Tollkontrollanlegg, kiss & ride m.m Fasiliteter Kanalkaia og Svartebukt Kraner 23 og 50 tonns løfteevne 360 meter kai / 10 meter dybde 29 dekar havneareal Svartebukt: 2 pirer / 6 dekar areal

11 11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) Tomme Med varer Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer Biler Fraktenheter Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt

12 12 Året 2012 VELG SJØVEIEN - ÅRETS HAPPENING! Både i Europa og her i Norge har myndighetene en målsetting om at mer gods skal fraktes på sjøen fordi det er mer miljøvennlig enn landeveien. Ulike aktører som jobber med sjøtransport gikk derfor sammen om kampanjen Velg Sjøveien i Idéen gikk ut på å reise kysten rundt for å høre hvordan man kan gjøre det mer attraktivt å frakte varer til sjøs. Kampanjen startet i Narvik 10. mai og ble avluttet på Transport & Logistikk konferansen på Gardermoen i oktober. Nesten 140 deltakere møtte opp på Velg Sjøveien -konferansen i Larvik, som ble arrangert på Farris Bad 25. september. Arrangementet i Larvik ble dermed det nest største på landsbasis målt i antall konferansedeltakere. Det hele startet med omvisning på Revet, hvor man kunne komme om bord i et containerskip, gå opp i havnekranene eller besøke Velg Sjøveien -containeren. Deretter var det formell åpning av konferansen ved havnedirektør Jan Fredrik Jonas og ordfører i Larvik, Rune Høiseth. Programmet besto videre av interessante foredrag fra rederier, skipsmeglere og vareeiere og det hele ble avsluttet med en paneldebatt. Hele 15 Velg Sjøveien - konferanser ble holdt kysten rundt med totalt deltakere. Det ble foretatt dybdeintervjuer med 15 av de store transportkjøperne. Hele 4 millioner tonn gods ble samlet inn som et konkret potensial for overføring til sjø. Hva var konklusjonene etter kampanjen? I dag går det mellom 8 og 9 millioner tonn stykkgods med linjeskip, enten i Norge eller mellom Norge og Europa. På bagrunn av resultatene som er fremkommet under Velg Sjøveien kampanjen, er det realistisk å tro at dette volumet kan dobles. For å oppnå dette målet kreves det at både næringen og myndighetene står sammen og gjør en innsats. LOGISTIKKMESSEN PÅ GARDERMOEN Også i 2012 deltok Larvik Havn KF på den viktige Transport og Logistikk-messen på Gardermoen årets møteplass for alle transport og logistikkinteresserte. Nesten 70 utstillere var representert, mens antall konferansedeltakere var nærmere 800 i løpet av de to messedagene 22. og 23. oktober. Havner og sjøtransport har blitt en stadig viktigere del av programmet på Gardermoen. Velg Sjøveien -kampanjen ble blant annet presentert både under åpningen og i en egen sesjon på konferansen hvor rapport om overførbar ble overlevert myndighetene., sandstrender, svaberg og godt kl av m Gjestehavndrift i 2012 Med 120 km kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet perfekte muligheter for småbåtliv og opplevelser om sommeren. Spesielt sommerbyen Stavern er svært populær. Antall gjestedøgn i våre 3 gjestehavner Stavern, Helgeroa og Nevlunghavn økte med 10 prosent i 2012 til i alt overnattinger. Staverns andel utgjorde 67 prosent.

13 13 Summary in English BIG, EFFECTIVE AND MODERN The Port of Larvik is an important and natural hub for both maritime and land transport. It is centrally located in the eastern part of Norway, with easy approach and modern facilities. The Port of Larvik Company (PoL) is owned by Larvik Municipality and employs 16 people. The PoL shall ensure economically sustainable and efficient port operation, supervise port area traffic and manage the port s assets in a manner that promotes the attainment of established aims. The port facilities can be found in Kanalkaia and Revet. Private companies carry out all terminal activites, with the exception of crane operations, which is carried out by PoL. The main activity of the company takes place at Revet where PoL is an important proprietor and organizer for various logistic companies. The Port of Larvik is in an expansive phase and has an annual cargo turnover of two million tons. Traffic through the port can be divided into four main segments; Container, Ferry, Stone export and Other general cargo. NOK 290 million is invested in port development the last seven years. The PoL had revenues of NOK 50.5 million in 2012 (2011: MNOK 47.8). EBITDA was NOK 26.1 million (MNOK 22.5) and EBIT NOK 15.4 million (MNOK 12.4). Profit after net financial costs and Profit for the year was NOK 5,3 million (MNOK 2.3). MAIN OPERATIONS Close to TEUs are shipped through the port each year, making it Norways second largest container port. Four shipping companies operate 5 to 6 weekly container lines to important ports in Europe. The figures of 2012 show a volume of TEUs (down 11 percent from 2011). Flow of TEU was 35 percent imports and 65 percent exports. Color Line operate the ferry line between Larvik and Hirtshals from a modern and effective terminal. Cargo traffic represented a total of tons in 2012 (unchanged from 2011), spread over cargo units. Passenger traffic via the Port of Larvik was passengers, an increase of 7 percent. Within the Larvik area, one can find several quarries where Larvikitt is extracted for use for facade cladding, monuments, furniture and more. The rock is exported as raw material for processing in South of Europe and the Far East. The by-product Armour Rock is exported in barges for use in erosion control and construction of breakwaters. Total stone exports passed 1 million tons in Recent years investments in port infrastructure have made Larvik an attractive gateway for passenger and cargo traffic. Natural advantages as a strategic location, and long-term stone deposits of Larvikitt in this area, contribute to the PoL s competitiveness. Earnings are however strongly influenced by development in export industry and private consumption. Cargo turnover (tons) Total Foreign Domestic Cargo by type (tons) Liquid bulk Dry bulk Containers Ferry ro/ro Other general cargo Port calls Total Foreign (ferries) Foreign (others) Domestic Revenues and profits (NOK) Operating revenus EBITDA EBIT Ordinary profit Profit for the year Containers (TEUs) Vehicles and cargo units by ferry Financial situation (NOK) Empty With goods Cars Lorries Coaches Investments (per year) Bank deposit and cash at Loan debt at 31.12

14 14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havneog farvannsfaglige organ, og skal ivareta de offentligrettslige oppgaver som kommunen er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havneforetaket skal også drive privatrettslig havnevirksomhet, herunder forvalte, drifte og utvikle havneanleggene under hensyn til behovet for en effektiv og forsvarlig sjøtransport som ledd i kommunens, regionens og landets samlede samferdsel og næringsliv. VIRKSOMHETEN Antall skipsanløp til Larvik Havn falt fra anløp i 2011 til anløp i Samlet godsomsetning økte med 17 prosent, og endte på 2,1 millioner tonn. Veksten skyldes stor oppgang i eksport av skrotstein, i første rekke over Svartebuktterminalen. Containertrafikken falt med 11 prosent til TEUs. Importcontainere økte imidlertid med 12 prosent. Last i containere var totalt tonn, en nedgang på 8 prosent fra året før. Last på ferge var uendret. INVESTERINGER OG PROSJEKTER Investeringene i perioden er i hovedsak knyttet til infrastruktur på Revet, herunder tilrettelegging for flytting av gate og utvidelse av containerterminal på Revet. Videre er det blant annet foretatt oppgarderinger av lagerbygget i Stavern og anskaffet et nytt containeråk. Avvik mot budsjett skyldes at enkelte tiltak fra utviklingsrapporten Detaljplan Revet er forskyvet for utførelse i PERSONAL OG MILJØ Totalt ansatte ved årets slutt er 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer var 3 kvinner. Det er ikke iverksatt eller planlagt tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved Larvik Havn KF er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Sykefraværet har vært på 2,4 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker av betydning. Larvik Havn KFs virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomhet eller fra skip. FREMTIDEN De seneste årenes satsing i havneinfrastruktur har gjort Larvik til et attraktivt trafikknutepunkt for passasjerer og gods. Naturgitte fortrinn som strategisk beliggenhet og langsiktige forekomster av larvikitt bidrar til havnens konkurranseevne. Inntjeningen er imidlertid sterkt påvirket av utviklingen i eksportindustrien i regionen og privat konsum. Sjøtransportens konkurranseevne i forhold til lastebiltransport er en vesentlig faktor for videre vekst. Havnens bidrag i den sammenheng vil være å legge til rette for mer effektiv omlasting og reduserte kostnader. Som infrastruktureier og pådriver overfor offentlige myndigheter har havnen et ansvar mht å sørge for optimale forhold for intermodal, miljøvennlig sjøtransport. Larvik Havn vil bidra til dette ved å rendyrke satsingsområdene, og arbeide for bedre vei og jernbanetilknytning til havnen. RESULTATER Foretaket hadde i 2012 en omsetning på 50,5 millioner (47,8 mill. i 2011). Etter driftskostnader på 35,1 millioner (35,4 mill.) er driftsresultatet 15,4 millioner (12,4 mill.). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 5,3 millioner (2,3 mill.). Årsresultatet ble 5,3 millioner (2,3 mill.). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.

15 15 LARVIK HAVNESTYRE Per Hermann Aune Bente Rolfsen Tove Lisbeth Vasvik Knut Anvik Sven Marius Utklev Gjeruldsen-Halle Ingvild Nybø Holth Rune Aalvik Styreleder (Arbeiderpartiet) Nestleder (Arbeiderpartiet) (Arbeiderpartiet) (Fremskrittspartiet) (Høyre) (NHO Vestfold) (ansattes representant)

16 16 Resultatregnskap Note 2012 Opprinnelig Budsjett Regulert Budsjett 2011 Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekost Lønnskostnader Av- og nedskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat Ekstraordinære poster Årsresultat Anvendelse av overskudd: Avsatt til annen egenkapital Sum disponeringer

17 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 0 0 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Investeringer 0 0 Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 18 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring i varelager 0 0 Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og utbetalt premie Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer Utbetalinger ved andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontantbeholdning Kontantbeholdning Kontantbeholdning

19 Noter 19 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Larvik Havn KF (LHKF) er et kommunalt foretak eid av Larvik kommune. Foretakets aktiviteter omfatter i hovedsak salg av varer, tjenester og serviceoppdrag til skip som anløper Larvik Havn, utleie av lager, areal og tomter, samt drift av båt-/gjestehavner og fiskerihavner. LHKF er ikke skattepliktig for inntekt og formue i egen virksomhet. Om årsregnskapet Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Prinsipper for inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester regnskapsføres til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift, rabatter og avslag. Salg av tjenester innregnes når tjenesten er utført. Salg av varer innregnes når levering av varen har funnet sted. Alt salg skjer i norske kroner (NOK). Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Varige driftsmidler Varige driftsmidler består i hovedsak av kaianlegg, havnekraner, tomter og bygninger og utstyr/inventar. Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Reparasjons- og vedlikeholdskostnader blir løpende resultatført i den perioden kostnaden påløper. Anlegg under utførelse klassifiseres som anleggsmidler og oppføres til kost inntil utbygging er ferdigstilt. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Pensjonsberegninge er utført av ekstern aktuar og bygger på aktuarmessige forutsetninger. Tilpasninger av regnskap og noteoppstillinger Budsjett-tall i oppstillinger, samt tilleggsspesifikasjon med investeringsoversikt, er tilpasninger av regnskap og notepresentasjon i.h.t. eget regelverk for kommunale foretak som fører regnskap etter regnskapsloven. NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER Bygg, kaier & tomter Kraner & maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr herav historisk anskaffelseskost herav akk. av- og nedskrivnin Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Bokført verdi pr Avskrivningstid 20 til 50 år 10 til 20 år 5 til 10 år 5 år 3 til 10 år Avskrivningsmetode Linær avskrivning Linær avskrivning Linær avskrivning Linær avskrivning Linær avskrivning Andel bokførte verdier for anlegg under utførelse: Anlegg under oppførelse, bygg og kaianlegg pr NOTE 3 FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: Utlån til båtforeninger Depositum pensjonsavtale Andre langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer

20 Andre fordringer: Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum kortsiktige fordringer NOTE 4 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) Øvrige bankinnskudd Kontantkasse Sum bankinnskudd, kontanter og lignende NOTE 5 EGENKAPITAL Egenkapital pr Oppgjør innskuddsforpliktelse, båthavner Årets resultat Egenkapital pr Oppgjør for tidligere innskuddsforpliktelser for båtplasser med kr er bokført mot egenkapital i NOTE 6 PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 8 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,00 % 4,10 % Forventet lønnsvekst 3,50 % 3,50 % Forventet pensjonsregulering 2,48 % 2,48 % Forventet vekst i folketrygdens grunnbeløp (G-regulering) 3,25 % 3,25 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Arbeidsgiveravgift Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring 0 0 Årets pensjonskostnad (se note 11) Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse før arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) ekskl. aga Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) aga Balanseført netto forpliktelse etter aga pr