Et kurshefte fra Norges Jeger - og Fisker forbund

Transkript

1 AVE RS JO N SD R E S S U R AV H U N D Et kurshefte fra Norges Jeger - og Fisker forbund

2 Heftet er utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund i samarbeid med Fuglehundklubbenes Forbund. Produktansvarlig/forfatter: Viltkonsulent Webjørn Svendsen, NJFF Foto: Bjørn Brendbakken, Åsgeir Størdal, Ole Mattis Lien 4. utgave. Ajour. pr. april 2008.

3 FORORD Med over 20 års erfaring i å bruke elektrisk dressurhalsbånd i aversjonsdressur, kan vi uten problemer konkludere med at dette har gitt både hunder og ikke minst sauer en enklere og tryggere tilværelse. I arbeidet med aversjonsdressur har det elektriske halsbåndet resultert i at det nå er en selvfølge at jakthunder blir testet for godkjenning og sauerenhetsbevis. Mange rettighetshavere setter krav om slik dokumentasjon dersom det skal jaktes med hund. Også på bruksprøver for jakthunder er det satt krav om dokumentasjon på sauerenhet for å delta. Vi ser på dette som positivt, og er glade for at så mange hundeeiere er sitt ansvar bevisst og sikrer sine hunder på beste måte for å unngå at de skal jage og skade sau eller andre husdyr på beite. Resultatet er da også at man gjennom det nære samarbeidet med husdyreierne har fått synliggjort at det er mulig å jakte med løse hunder i områder hvor husdyr beiter. Dette har resultert i at det stadig åpnes nye områder hvor det er mulig å jakte med løs hund. Den nye hundeloven fastslår at det er rettighetshaverne som kan bestemme om hunder skal kunne benyttes til jakt og trening på deres områder. Dette innebærer at vi ved å framstå som seriøse og samarbeidsvillige, kan oppnå enda større muligheter til å komme til i nye skog- og fjellområder med våre jakthunder. Denne muligheten må vi utnytte. Jakthundfolket blir av mange betraktet som andre hundeeiere som ikke har det samme bevisste forholdet til beitedyr og klovvilt i vanskelige perioder. Det er derfor viktig at vi også tilbyr aversjonsdressur til eiere av andre hundetyper, slik at disse også blir ufarliggjort for husdyr og klovvilt. I dag er det hundetyper som ikke tilhører jakthundene som utgjør hovedutfordringen i skadebildet. Våre naboland Sverige og Danmark har i flere år hatt et totalforbud mot bruk av elektrisk dressurhalsbånd. Vi fikk en ny forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund den Her legges det ned forbud mot bruk av utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Det er imidlertid gjort unntak for nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller gitte kompetansekrav. Dette kompetansekravet er i tråd med de utdanningskrav som er gitt for aktive instruktører i våre organisasjoner. Den nye forskriften tydeliggjør på en langt bedre måte skillet mellom lovlig og ulovlig bruk av strøm i dressur. Aversjonsdressur er et så godt tilbud både for hundeeiere, og de som har husdyr på utmarksbeite, at vi i dag ikke kan se at vi skal kunne tilby en tilsvarende tjeneste uten å kunne benytte elektrisk dressurhalsbånd. Skal jakthundmiljøet framstå med troverdighet i denne sammenheng, må vi umiddelbart forholde oss til de nye rammevilkårene. Vi forventer at dere som skal bli autoriserte instruktører i aversjonsdressur har riktige holdning i denne saken og framstår som gode ambassadører for våre organisasjoner. Bjarne Oppegård Generalsekretær i NJFF Robert Kristiansen Formann i FKF 3

4 INNLEDNING Våren 2004 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Fuglehundklubbenes Forbund om en samordnet innsats for å kvalitetssikre og styrke arbeidet med å tilby et best mulig tilbud for aversjonsdressur av hunder. Så langt hadde arbeidet pågått parallelt i de to organisasjonene. Gjennom intensjonsavtalen ble det tilrettelagt for et samarbeide både når det gjelder oppfølging av autoriserte instruktører samt en felles utvikling av kurs- og informasjonsmateriell. Det er også ønskelig at tilbudet til hundeeierne blir lettere tilgjengelig. NJFF vil drive et samlet og felles register for begge organisasjonene som inneholder alle autoriserte instruktører av elektrisk dressurhalsbånd. NJFFs etablerte distriktsapparat med oppnevnte fylkesinstruktører vil bli videreført, og FKFs instruktører er integrert i dette. Det er nedsatt et kontaktutvalg med representanter fra begge organisasjonene. Reglene for gjennomføring av aversjonsdressuren er harmonisert og de autoriserte instruktørene kan virke i begge organisasjonene. Det økede fokus på dyrevern og dyrevelferd gjør også dette samarbeidet viktig. Aversjonsdressur ved hjelp av elektrisk dressurhalsbånd er en effektiv og trygg læringsveg for hunder. Erfaringene siden dette arbeidet startet opp tidlig på 1980-tallet viser at jakthundmiljøene hvor dette tilbudet er tilrettelagt, er lite involvert i konflikter med husdyr eller tamrein. Dette sammen med det nære samarbeidet som knyttes mot husdyreiere som stiller sine dyr til disposisjon under testene, bidrar også til at jakt med hund blir mer akseptert. For å sikre at vi også i framtida kan fortsette med denne formen for aversjonsdressur er det viktig å synliggjøre effekten av dette tilbudet. Det vil av den grunn også bli gjort et løft for å kvalitetssikre rapporteringen fra aversjonsdressuren på landsbasis. 4

5 Utdanningssystemet Grunnkompetanse / utvelgelse av kandidater Kandidater som ønsker å utdanne seg i aversjonsdressur må ha avlagt godkjent grunnkurs i hundedressur på minimum 24 timer. I tillegg skal kandidaten være anbefalt av egen forening/klubb til å ta utdanning i aversjonsdressur. Det forutsettes at aspiranten har erfaring i dressur av egne hunder. Påmelding med opplysninger og anbefaling av kandidaten sendes innen fastsatt frist til NJFFs fylkeslag. Kurs for aversjonsdressører arrangeres fylkesvis. Fylkeslaget i NJFF bekjentgjør og tilrettelegger i samråd med instruktør, tidspunkt, sted, innkvartering, varighet, kursavgift m.v. Fylkesinstruktøren i aversjonsdressur er ansvarlig for det faglige programmet. Teoretisk kompetanse i aversjonsdressur Kandidater må gjennomgå instruktørkurs i aversjonsdressur etter godkjent kursplan. Praktisk opplæring En del av instruktørkurset skal være praktisk anlagt og foregå ute under veiledning av godkjent instruktør. For å bli autorisert instruktør, kreves det at aspiranten etter endt kurs må ha testet minst ti hunder av fire forskjellige raser under tilsyn av autorisert instruktør. Minimum fem av disse skal ikke ha vært aversjonsdressert tidligere. Autorisert instruktør skal gi skriftlig vurdering av aspirantens arbeide til fylkesinstruktør. Oppgraderingskurs Alle autoriserte instruktører i aversjonsdressur må delta på oppgraderingskurs minimum hvert 5. år for at autorisasjonen skal opprettholdes. Fylkeslaget har ansvar for at oppgraderingskurs blir tilrettelagt i regionen. Inndragning av autorisasjon Autorisasjonen kan inndras dersom innehaveren ikke følger reglementet eller viser utilbørlig opptreden. Instruktørautorisasjonen har gyldighet i fem år. Gjennomført oppgraderingskurs fornyer autorisasjonen for fem nye år. De instruktører som ikke har deltatt på oppgraderingskurs i løpet av perioden, blir passivisert. Passiviserte instruktører er midlertidig fratatt autorisasjonen til å bruke elektrisk halsbånd. Passiviserte instruktører aktiveres gjennom deltakelse på oppgraderingskurs. Vi viser for øvrig til NJFFs standardavtale Lokale instruktører forening Register over autoriserte instruktører NJFF har på vegne av begge organisasjonene i oppgave å holde et oppdatert register over autoriserte instruktører i aversjonsdressur. Dette krever at alle ledd i organisasjonene rapporterer endringer rutinemessig for at registeret skal være funksjonelt. De lokale foreningene og klubbene sender fortløpende melding til fylkeslaget om autoriserte instruktører som slutter. Kopi av inngåtte samarbeidsavtaler mellom instruktører og foreninger/klubber sendes fortløpende til NJFFs fylkeslag. Fylkeslaget rapporterer endringer samlet hvert år innen til NJFF. En samlet oversikt over aktive instruktører vil ligge på organisasjonenes nettsider fra

6 Lovverk og forordninger Hva er lovlig bruk av el-halsbånd? Dyrevernloven 11 nr 4 har et forbud mot bruk av dressurmidler på hund, bortsett fra når hunden er under aktiv dressur. Ifølge lovens 8 nr 7 er det videre forbudt å dressere et dyr på en slik måte at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål, jf. dyrevernlovens 2. Ny forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund ble vedtatt av Landbruks- og matdepartementet Forskriften setter et generelt forbud mot bruk av elektrisk strøm ved trening av hund. Det er imidlertid gjort unntak for nødvendig aversjonsdressur av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av person som tilfredsstiller gitte kompetansekrav. Kompetansekravet er i tråd med de utdanningskrav som er gitt for aktive instruktører i våre organisasjoner. Den nye forskriften er ønsket velkommen både av NJFF og FKF. Referanser - Forskrift im bruk av elektrisk strøm ved trening av hund ( ) - Dyrevernloven av med senere endringer. - Post og Teletilsynets tekniske forskrifter for dressurhalsbånd av 7.januar Rådet for dyreetikk, uttalelse om elektriske dressurmidler til hund, februar Stortingsmelding nr 12 ( ) om dyrehold og dyrevelferd. - NJFFs forbundsstyrevedtak av og uttalelse til St.meld.nr 12 av FKFs vedtak på representantskapsmøtet i Aversjonsdressur og båndtvangsbestemmelser Hundeloven viderefører viltlovens tidligere bestemmelser om båndtvang for hund i perioden fra 1.april til og med 20.august. Mye av aversjonsdressuren foregår i denne perioden. Normalt foregår aversjonsdressur på inngjerdet område. Det er imidlertid ingen tvil om at vanlig sauegjerde ikke er et tilstrekkelig hinder for alle langbeinte hunder. Det er heller ikke automatikk i at det er tillatt å slippe hunder løse i inngjerdete områder i båndtvangstiden dersom det finnes vilt i området. Her er det viltlovens definisjoner av vilt som gjelder, og det innebærer at det alltid vil kunne forekomme vilt i de områdene vi benytter. Kommunen kan dispensere fra båndtvangsbestemmelsene. I tilfeller hvor kommunen har forskrifter til hundeloven, bør det arbeides lokalt for at det legges inn en generell dispensasjon for hunder under organisert aversjonsdressur i innhegning. Under alle omstendigheter anbefales det at foreninger og klubber oppretter en dialog med kommunen for å etablere en felles forståelse av hva denne aktiviteten har til hensikt, og hvor den foregår. 6

7 Dressurhalsbåndets oppbygging og virkemåte I dag finnes det en rekke ulike fabrikat og modeller av elektrisk dressurhalsbånd. Det er derfor viktig at instruktørene setter seg godt inn i funksjonen til det bandet som skal anvendes før det tas i bruk. Les derfor spesifikasjonen, brukermanualen og gjennomfør tester med båndets signallampe (funksjonstester) og gjerne på egen kropp, før du tar det i bruk på hunder. Det er stor variasjon bl.a. på de ulike båndtypenes rekkevidde og styrkeinnstillinger. Dette er det svært viktig å være klar over før man begynner planleggingen av aversjonsdressuren. I tillegg er det enkelte båndtyper som har flere funksjoner som lyd, vibrasjon eller kommunikasjonsmulighet. Disse tilleggsfunksjonene skal normalt ikke anvendes under aversjonsdressur. 3 I dag finnes det en rekke ulike fabrikat og modeller av elektrisk dressurhalsbånd. Det er derfor viktig at instruktøren setter seg godt inn i funksjonen til det bandet som skal brukes. (Foto: Åsgeir Størdal) 7

8 Generell innføring i aversjonsdressur Før avprøvingen Instruktøren må gjøre seg kjent i innhegningen hvor avprøvingen skal foregå for å vite hvordan man skal posisjonere seg for å ha tilstrekkelig oversikt. Vedkommende må vurdere hvilken kondisjon sauene er i og eventuell risiko for at hunder kan komme ut av innhegningen. Det må tilrettelegges en venteplass i avstand fra sauehegnet slik at ventende hunder og eiere ikke forstyrrer gjennomføringen av testen, eller selv blir påvirket av det som foregår i sauehegnet. Det er viktig at hundeeierne får et inntrykk av at aversjonsdressur utføres med en solid kunnskaps- og erfaringsbasert kompetanse. Instruktøren har en sentral rolle i å skape en trygg og komfortabel atmosfære både for hundeeier og hund. 4 Det er viktig at hundeeierne får et inntrykk av at aversjonsdressur utføres med en solid kunnskaps- og erfaringsbasert kompetanse. Instruktøren har en sentral rolle i å skape en trygg og komfortabel atmosfære både for hundeeier og hund. (Foto: Ole Mattis Lien) Instruktøren må bli kjent med hunden og ekvipasjen gjennom observasjoner og samtale med eier. Dette skal danne bakgrunn for de vurderinger som seinere gjøres av hunden. Momenter du bør ha vurdert før du begynner avprøvingen: Hundens relasjon til eier. (lydig og fokusert, reservert eller kuet, upåvirket og intens o.s.v.) Viser hunden rasetypisk atferd? Hvordan bør avprøvingen legges til rette? (med eller uten line, eventuelt sammen med gjeterhund som støtte osv.) Det forventes en grundig orientering om hvordan testen blir gjennomført og hva man ønsker å oppnå. Ta utgangspunkt i at hundeeieren er spent og noe engstelig på hundens vegne. Denne samtalen og vurderingen 8

9 kan gjøres mens hunden journalføres og forberedes til avprøving. Som instruktør må du ha dannet deg et tilstrekkelig inntrykk av hunden før du begynner avprøvinga. Prosedyre før oppstart: Om nødvendig skal hundens strupe fuktes for å øke ledningsevnen. Sjekk el-halsbåndet med funksjonstester og kontroller at alt er OK før det monteres på hunden. Senderen skal være avslått og under kontroll slik at ingen tilfeldig kan bruke denne. Kontroller kvaliteten på halslenken som en eventuell. langline skal festes i. Benytt instruktørens kvalitetssikrede langline og ikke glem hansker. Opptre rolig og konsentrert. Dette er ikke rett tidspunkt for tøff humor og barske historier. 3 Tilbud om aversjonsdressur på tamrein savnes mange steder i dag. (Foto: Bjørn Brendbakken) Under avprøvingen Spaserturen sammen med hundeeieren fra venteplassen til sauehegnet bør utnyttes til å informere om hva som skal skje under avprøvingen og hvordan hundeeieren skal opptre. Dette er rasjonell tidsbruk. Det er også en effektiv måte å fjerne førerens oppmerksomhet fra hunden. Hunden bør ha så stor frihetsfølelse som mulig når den slippes inn til sauene. Som instruktør kan du påvirke førers oppførsel under avprøvingen ved å holde en samtale i gang mens dere rusler omkring i området. For eksempel orientere om at avprøvingen skal være et forhold mellom hunden og sauene, og at vi ikke skal involveres i hundens opplevelser med sauene. Du kan snakke om hva du leser av atferden til hunden eller forsøke å få fører til å fortelle om hunden. Dette ufarliggjør situasjonen og fører 9

10 gjerne til at hundeeieren føler seg mer på høyden med det som skjer. Slå på senderen når du går inn i sauehegnet. I hele perioden mens hunden er løs i innhegningen må instruktøren være plassert slik at han er på høyde med de situasjoner som kan oppstå. Observer spesielt nøye Hundens reaksjon når den kommer inn i sauehegnet. Hundens reaksjon ved synet av sau. Hundens reaksjon i forhold til eier. Viser hunden rasetypisk atferd? Finnes det andre ting som kan virke forstyrrende? Som instruktør er det din evne til å observere og din kompetanse til å analysere situasjonen raskt og riktig som avgjør om resultatet blir som ønsket. 4 Hunden bør ha så stor frihetsfølelse som mulig når den slippes inn til testdyrene. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å slippe to hunder samtidig for å styrke mulighetene til å få avdekket jagelyst. (Fotot: Bjørn Brendbakken) 10

11 Viser hunden interesse, men mangler mot til å jage, må tilbudet tilrettelegges slik at hunden tør å jage. Å bruke mer tid, sørge for å ha sauer som løper unna eller benytte en gjeterhund som ledsager, vil normalt skape situasjoner hvor hundene starter bevisst jag. Strømstøt skal kun gis i situasjoner hvor hunden bevisst jager. 3 Strømstøt skal kun gis i situasjoner hvor hunden bevisst jager. (Foto: Åsgeir Størdal) Hunden går rett på sauen for å jage eller angripe. Sauen flykter og hunden starter bevisst jag. Gi støt. Fortsett avprøvingen for å se om hunden endrer atferd. 1. Hunden gjør skinnangrep for å få sauen i bevegelse, men avbryter når sauene ikke flykter. Avvent med å gi støt. Bruk mer tid. 2. Hunden løper rundt sauen med leken atferd, men sauene blir stående i ro. Avvent med å gi støt. Bruk mer tid. 3. Hunden undersøker nølende og usikker dette nye bekjentskapet. Avvent med å gi støt. Bruk mer tid. Atferd som beskrevet i 1, 2 eller 3 resulterer i at sauene begynner å løpe og hunden forfølger. Gi støt. Fortsett avprøvingen for å se om hunden endrer atferd. Hunden viser interesse for sauene men den har ikke nok mot til å jage på egen hånd. Avvent med å gi støt. Vurder om det er mulig å legge til rette mer fristende situasjoner med færre sauer som er mer lettskremte, eller om det er tilgang på gjeterhund som kan delta i jaget sammen med testhunden. Dersom den i slike situasjoner forfølger, gi støt. Fortsett avprøvingen for å se om hunden endrer atferd. 11

12 Hunden viser interesse men det er ikke mulig å få den til å jage i de situasjoner som kan tilbys under testen. Ingen støt. Hunden bør testes seinere i annet miljø. Hunden viser ingen interesse for sauene. Ingen støt. Hunden er redd for sauene og forsøker å komme bort fra området sauene er i eller knytter seg sterkt til føreren. Ingen støt. 4 De fleste hunder reagerer kraftig på strømstøt og vinkler bort fra årsaken til ubehaget. Det er imidlertid viktig å være klar over at hunder oppfører seg individuelt forskjellig. (Foto: Åsgeir Størdal) Etter avprøvingen Når du anser at avprøvingen er over, bør du orientere hundeføreren om hvordan din oppfatning av hendelsene har vært. Gi også føreren anledning til å gi uttrykk for sin opplevelse, stille spørsmål og kommentere. Framstå reflektert og rolig. Det er også viktig å benytte tiden tilbake til venteplassen med å orientere om: At denne aversjonsdressuren ikke gir noen garanti for at hunden seinere ikke vil kunne jage husdyr eller klovvilt, og at det er førers ansvar å sikre at så ikke skjer. 12

13 Hvordan forholde seg når de seinere observerer sau, andre husdyr eller klovvilt mens hunden er løs. At dummy må brukes noen dager etter at hunden har vært til test og fått støt, slik at hunden ikke assosierer el-halsbåndet med den negative opplevelsen. Det bør også orienteres om at dummy må brukes ca 2 uker i forkant på en eventuelt retest som skal gjennomføres seinere. Orienter også om hvordan dummy skal brukes. Orienter om eventuelt. behov og muligheter for retest og hvordan hundeeier skal forholde seg i perioden til denne er gjennomført. Hundeførers rolle under testen Hundefører skal opptre mest mulig passiv, men naturlig under testen. Hunden bør få inntrykk av at sjefen oppfører seg normalt, men følger lite med i hundens egne sysler. Spesielt viktig er dette for usikre og litt forsiktige hunder. Det er slik de fleste av oss opptrer når vi rusler en luftetur med hunden i kjente og trygge omgivelser uten fare for at noe skal skje. Ingen dressurkommandoer skal gis. Hunden skal ikke motta oppmerksomhet i form av trøst, klapp eller korrigering dersom den kommer inn til fører etter å ha fått strømstøt. Minst mulig direkte øyekontakt med hunden gir den økt frihetsfølelse og uavhengighet. 3 Hundefører skal opptre mest mulig passiv, men naturlig under testen. Hunden bør få inntrykk av at sjefen oppfører seg normalt, men følger lite med i hundens egne sysler. Spesielt viktig er dette for usikre og litt forsiktige hunder. (Foto: Åsgeir Størdal) 13

14 Konsekvenser ved feil bruk Intensjonen med aversjonsdressur er at hunden skal forbinde ubehaget med strøm til de dyr den skal avstå fra å jage. Verken instruktør eller eier/fører skal kunne assosieres med det ubehag som oppleves når den får strøm. Får hunden strømstøtet på galt tidspunkt, kan dette resultere i assosiasjoner hvor ubehaget knyttes til andre hendelser eller gjenstander. Det finnes flere eksempler på feil bruk av elektrisk halsbånd hvor hunder har blitt redde fordi instruktøren har gitt støt på et galt tidspunkt. Dette må for enhver pris unngås. Effekten av det elektriske dressurhalsbåndet er sterk og virkningen er vanligvis langvarig. Er du i tvil om tidspunktet for å gi støt er riktig avvent situasjonen til du er sikker! El-halsbåndet har ingen angreknapp. Dessverre er det også i enkelte miljøer talsmenn for å bruke strøm til andre former for dressur og trening av hund. Slik bruk er ikke forenlig med verken NJFF eller FKF sin policy. Det forventes at autoriserte instruktører opptrer i tråd med gjeldende regelverk og organisasjonenes policy for bruk av el-halsbånd. Autoriserte instruktører som benytter el-halsbånd i andre sammenhenger vil kunne avautoriseres. El-halsbånd skal kun brukes under aversjonsdressur for å sikre at hund ikke jager husdyr, tamrein eller klovvilt. Ferdig dressert hund Ønsket atferd hos en ferdig aversjonsdressert hund er at den viser nødvendig respekt for husdyr, tamrein og klovvilt, slik at disse ikke jages eller forstyrres unødig. Det er snakk om respekt for - ikke traumatisk redsel, hvor hunden ikke lenger tør å utføre sine oppgaver som jakthund i områder hvor den registrerer at det befinner seg dyr den er aversjonsdressert mot. Atferdsmønstre som viser at hunden er ferdig dressert, vil varierer med psyken til den enkelte hund. En robust og mentalt sterk hund vil ikke vise samme reaksjon som en usikker eller føreravhengig hund. Derfor vil den ikke løpe engstelig bort når det er husdyr i nærheten, ei heller søke trøst hos eieren. Nei, den vil bare løpe av gårde, tilsynelatende like ovenpå, men aldri i nærheten av dyrene. Typisk vil det være at om eieren roper inn hunden, og det står dyr mellom dem, vil hunden løpe i en stor bue rundt dyrene og inn til eieren. Den vil ikke se på dyrene engang. Går eieren mot dyrene, med hunden løs ved siden, vil hunden trekke seg unna mens eieren oppholder seg ved dyrene. Når dyrene er passert, vil hunden oppsøke eieren igjen like logrende og glad. Flere av disse kjennetegnene på en ferdig dressert hund finner vi igjen uansett gemyttype. Det er det ytre kroppsspråket som varierer mest. En myk hund vil snike seg unna. Tydelig engstelig for dyrene, men veldig glad i sin herre. Flere hunder vil løpe mot det stedet de ble sluppet inn i hegnet og være døve for all lokking og tilrop fra eieren. I slike situasjoner skal eieren gå til hunden og ta den med ut av området, ikke bli stående og forsøke å lokke eller presse hunden tilbake. Hunden er blitt engstelig for husdyr, og da skal den slippe å bli tvunget bort til dem på nytt. Vi har sett lydige, veldresserte hunder som har startet ut med den likeglade holdningen. Når disse har vært 14

15 ferdig dressert, har eieren kommandert dem på plass og gått mot dyrene. Ved passering av disse ser vi at hunden stopper, gjemmer seg bak eieren for så å innta sin vanlige plass igjen når dyrene er passert. Disse hundene kan vi med stor sikkerhet si er ferdig dressert for dagen. Tegnet på at en hund regnes for ferdig dressert for dagen, er altså at den på alle måter søker å komme vekk og unngå husdyr. Viser hunden slik atferd under retest, skal det normalt utstedes sauereinhetsbevis. Så har vi de hundetypene som vi ikke kan gi attest, idet dressøren ikke føler seg sikker på at hunden er uten interesse. Disse hundene vil nok, der og da, nødig konfronteres med flere husdyr, men de benytter enhver anledning til å titte på dem på avstand, toppe ørene og sende interesserte blikk. De løper rundt dyrene, men ikke etter dem lenger, stadig mens kroppsspråket sier at interessen er til stede. Disse hundene må prøves flere ganger, med noe tids opphold og helst på nytt sted. Det er ikke sikkert de noen gang vil miste interessen, men de fleste lar seg til slutt avskrekke. Kan alle raser få godkjenningsbevis etter gjennomført aversjonsdressur? Svaret er, etter erfaring, dessverre nei. De rasene som har vist seg å ikke ta denne dressurformen, er de polare hunderasene, enkelte spisshundraser fra Asia og noen nye hunderaser fra Sør-Amerika. Vi kan tilby å dressere dem, men det bør ikke utstedes bevis. Dette må eiere av slike hunder gjøres oppmerksom på før testen starter. Men, med unntak av disse, har dressurformen vist seg vellykket på alle typer hunder. Alle raser har jaktlyst og de kan jage enten de er små selskapshunder eller store, koselige bamser, urinstinktet kommer fram når de får riktig stimuli og anledning til å jage! En litt spesiell gruppe hunder er gjeterhundene. De er avlet gjennom generasjoner for å ringe og drive husdyr. Gjeterhunder som skal brukes til gjeting, bør normalt ikke gjennomgå en slik aversjonsdressur. Alle jakthundraser kan aversjonsdresseres med elektrisk halsbånd, og all erfaring tilsier at det skjer uten at deres jaktegenskaper for øvrig ødelegges. Spesielt eiere av drivende hunder var tidligere redde for dette, men de erfaringer vi nå har, viser at hundene jager lovlig vilt like godt etter at de har gjennomgått aversjonsdressur. Det samme gjelder elghundrasene. Men vær klar over at enkelte av disse kan stå et stykke fra sauene og gi los. I slike situasjoner skal de ikke gis støt. Det kan først skje når de angriper eller forfølger sauen i bevisst jag. Fuglehundrasene, her også innbefattet retrieverrasene og spaniels, er generelt meget mottakelige for aversjonsdressur med el. halsbånd og blir kurert uten at det påvirker deres øvrige egenskaper som jakthunder. Gunstigste utgangspunktet for en vellykket dressur er at hunden er uten erfaring med husdyr. Derfor er det normalt en fordel å få dressert hunden i ung alder. For jakthundrasene gjerne før første jaktsesong. Dette er viktig for å unngå at hunden får anledning til å erfare at slike dyr kan jages uten negative konsekvenser. 15

16 Denne erfaringen vil de beholde selv om de seinere blir gitt støt for å jage. Risikoen er at hunder med positive erfaringer assosierer erfaringene til området de er høstet fra og settingen de er høstet i. Dette øker risikoen for at hunder som har jaget tidligere kan fortsette å jage i tilsvarende situasjoner eller samme område som de tidligere har positive jageerfaringer fra. Ved at hunden opplever å få strøm som første erfaring med husdyr, vil risikoen for at den seinere jager, være sterkt redusert. Hunder som har revet husdyr eller klovvilt før de kommer til aversjonsdressur, er meget vanskelige å få dressert til ikke å jage. Uansett hvor grundig man arbeider med slike hunder, vil det alltid være en øket risiko for at de skal forgripe seg på ny. Det er opp til dressøren å avgjøre om slike hunder skal få utstedt nytt sauereinhetsbevis. Her må det gjøres en normal vurdering ut fra den atferd hunden viser under avprøvingen. Hundens alder for å kunne gjennomgå aversjonsdressur Det er ikke primært den fysiske alderen til hunden som avgjør om den kan gjennomgå aversjonsdressur med el-halsbånd. Som en grunnregel kan man si at jo yngre hunden er, desto grundigere må hundens mentale modenhet og styrke vurderes før den anbefales å gjennomføre testen. For unge hunder som ikke er mentalt godt nok utviklet, vil et møte med sau, tamrein eller klovvilt kunne utvikle seg til utforskende lek uten at hunden viser atferd som gjør at det er riktig å gi støt. I slike tilfeller har unghunden fått positive erfaringer som seinere kan gjøre aversjonsdressuren vanskeligere. Alle hunder som er yngre enn ni måneder bør vurderes spesielt grundig før de eventuelt blir gitt anledning til å gjennomføre testen. 16

17 Veien til autorisert instruktør Teoretisk kunnskap Kandidater som ønsker å utdanne seg i aversjonsdressur må på forhånd ha avlagt grunnkurs i hundedressur på minimum 24 timer. Kandidaten må være anbefalt av egen forening/klubb til å ta utdanning i aversjonsdressur. Heftet Aversjonsdressur av hund skal gjennomgås under kurset. Kurset inneholder en avsluttende prøve med spørsmål fra kursheftet. Praktisering under opplæring / aspirantarbeider. Under kurset arrangeres praktiske øvelser og elevarbeider i aversjonsdressur hvor alle kandidatene får anledning til å praktisere under nær veiledning av fylkesinstruktør eller annen oppnevnt instruktør. Kandidatene skal etter avsluttet kurs gjennomføre aspirantarbeider på minimum ti hunder under tilsyn av godkjent instruktør. Aspirantarbeidene skal omhandle hunder av minimum fire forskjellige raser. Minimum fem av hundene skal ikke ha vært aversjonsdressert tidligere. Aspirantarbeidene skal godkjennes av instruktøren som er med. Kandidatene gjør selv avtaler med forening/klubb og autorisert instruktør for å avlegge aspirantarbeidene. Instruktøravtaler mellom forening og instruktør Instruktørordningene har sitt utspring i dugnadsbasert innsats, som annet organisasjonsarbeid. Likevel skiller instruktørarbeidet seg fra øvrig organisasjonsarbeid på noen punkter. Det stilles blant annet formelle krav til utdannelse og praktisk erfaring for instruktørene. Lokaleforeninger investerer ressurser i å utdanne sine instruktører, og instruktørene bidrar gjennom sin kompetanse og sitt virke til å skape aktivitet og gode tilbud til medlemmene og andre. I all hovedsak fungerer samarbeidet mellom lokale instruktører og lokalforeningene godt. Imidlertid har det i noen tilfeller oppstått situasjoner med uenighet mellom instruktørene og organisasjonen. For å forebygge eventuelle uenigheter og for å sikre interessene til både instruktørene og organisasjonen på best mulig måte, har NJFF utarbeidet egne avtaler for instruktørene. Instruktøravtalene er utformet med tanke på å klargjøre hvilke forventninger instruktørene og organisasjonen har til hverandre, eksempelvis i forhold til aktivitet. Avtalene skal avklare ansvars- og oppgaveforhold og skape gode arbeidsforhold og forutsigbarhet for begge parter. Avtalene er ment å skulle legge best mulig til rette for et godt samarbeid mellom instruktørene og organisasjonen, og må ikke oppfattes som noen form for tvangstrøye for noen av partene. Instruktøravtalene er ment å ta for seg et minimum av hva NJFF mener bør inngå i en slik avtale, med muligheter for at instruktørene og organisasjonen kan legge inn også andre elementer dersom de ønsker det. Fra og med 2006 ble disse avtalene innført som obligatorisk grunnlag for autorisasjon av nye instruktører. Dette innebærer at alle kandidater må inngå avtale med sin forening/klubb for å bli autorisert. 5 NJFF godkjenner, autoriserer og holder à jour register over godkjente instruktører i aversjonsdressur.(foto: Åsgeir Størdal) 17

18 Godkjenningsrutine Når teorikurs med øvinger og elevarbeider er gjennomført og kandidaten har avlagt minimum 10 godkjente aspirantarbeider, sendes attestert rapport til fylkesinstruktør. Fylkesinstruktør innstiller til autorisasjon og videresender rapport med anbefaling til NJFF. NJFF godkjenner, autoriserer og holder à jour register over godkjente instruktører i aversjonsdressur. Krav til testområder, sau m.m. Aversjonsdressur skal foregå på inngjerdet beiteområde, gjerne utmarksbeite som delvis er bevokst med busker eller trær uten at dette reduserer dressørens mulighet til oversikt. Inngjerdingen må være tilstrekkelig god til at hundene holdes innenfor gjerdene, og slik at sauene ikke kan sprenge seg ut. Også portene må være nødvendig sikret. Det er viktig at området er tilstrekkelig oversiktlig slik at instruktøren kan ha kontroll med hva hunden foretar seg under hele testen. Området bør være tilstrekkelig stort til at hunden kan løpe med følelse av å være fri. Arealet bør være på minst 3-4 daa - gjerne større. Det er ønskelig at aversjonsdressuren tilrettelegges, slik at andre gangs test av hundene kan gjennomføres på nytt område. Dette for å unngå at hundene kan assosiere opplevelsen med strømstøt under første test med miljø og område. Det er ingen fordel at det er for mange sauer i innhegningen. Enkelte hunder vil vegre seg for å forsøke å jage en stor flokk, men opptrer sauene i små grupper eller enkeltvis, kan fristelsen bli stor. Det er en fordel at sauene ikke er for tamme eller for vant med hunder. Sauer som løper bort er en større fristelse enn de som kommer hunden i møte eller bare blir stående rolig dyr avhengig av størrelsen på testområdet er nok. Sauene bør ha gått ute en tid før de benyttes til aversjonsdressur, og må være i normalt god kondisjon. 4 Det er en fordel at sauene ikke er for tamme eller for vant med hunder. Sauer som løper bort er en større fristelse enn de som kommer hunden i møte eller bare blir stående rolig. (Foto: Bjørn Brendbakken) 18

19 Hensynet til sau og saueeier Når det inngås avtale med saueeier om å benytte sau til aversjonsdressur, bør det orienteres om hvordan dette foregår. Det bør gjøres en skriftlig avtale som både inkluderer økonomiske sider som pris pr. testet hund og eventuelt erstatning for skade på sau eller gjerde. Praktiske forhold omkring hva som skal tilrettelegges, hvor deltakerne skal parkere under testen, hvor ventende ekvipasjer skal oppholde seg og tilgang på toalett og vann er også greit å ha avklart. Saueeieren bør få terminliste over dressuraktiviteten, og bli invitert til å være til stede. Det bør tas hensyn til sauenes kondisjon og temperatur når testene planlegges. Unngå å bruke sauene på spesielt varme dager og før de er kommet i god kondisjon. Bevis for gjennomført og godkjent aversjonsdressur Alle hunder som har deltatt i aversjonsdressur skal få utskrevet prøvebevis hvor resultatet av testen framgår. Hundeeier oppbevarer prøvebeviset og forelegger dette som dokumentasjon ved retest. Retest kan enten gjennomføres hos samme, eller annen arrangør. Hunder som blir godkjent, får utstedt bevis på bestått aversjonstest. Prøvebeviset skal være signert av autorisert instruktør som godkjenner hunden, samt ha stempel fra den forening/klubb som arrangerer. Rapportering av aktivitet Ansvarlig for dressuren i den lokale forening/klubb sender rapport til fylkeslaget ved sesongens slutt og seinest innen Fylkeslaget sender inn årsrapport til NJFF innen hvert år. Disse rapportene utgjør en viktig dokumentasjon på omfanget av aversjonsdressuren på landsbasis, og kan brukes til å synliggjøre det omfattende arbeidet som legges ned. I tillegg vil det være et viktig statistisk materiale til hjelp for jeger- og hundemiljøene. Det utarbeides en årlig rapport på grunnlag av innsendte rapportskjemaer. Rapportskjema finnes på NJFFs nettsider ( Netthenvisning med info til hundeeier Det er utarbeidet en veiledning til hundeeiere om hvordan de skal forberede sin hund til aversjonsdressur. Denne ligger som elektronisk utgave på nettsidene til både Norges Jeger- og Fiskerforbund ( njff.no/) og Fuglehundklubbenes Forbund ( Veiledningen inneholder generell informasjon om aversjonsdressur, hva som er formålet og hvordan den utføres. Det er også informasjon om bruk av tilvenningshalsbånd. Hvorfor bruk av tilvenningshalsbånd (dummy) er viktig, hvordan det skal brukes, og hvordan det kan lages. Regler for autoriserte instruktører i aversjonsdressur 1. Dressur kan bare foretas av autoriserte instruktører i aversjonsdressur og i regi av lokale foreninger tilsluttet NJFF eller samarbeidende hundeklubber. Dressuren skal ikke foregå kommersielt av de autoriserte instruktørene. 2. Tilbudet kunngjøres på arrangørens egne nettsider samt i distriktsaviser. 3. Det må ikke mottas flere hunder på hvert arrangement enn at dressuren kan gjennomføres forsvarlig. 4. I samråd med autorisert instruktør, setter arrangøren opp prøvedager og fordeler påmeldte hunder på disse, og gir beskjed tilbake til den enkelte hundeeier om frammøtested og tid. 19

20 5. Det er nødvendig at foreningen under dressurkurs møter med minst 1 funksjonær i tillegg til den autoriserte instruktøren. 6. Hunder av jakthundrasene ifølge samarbeidsavtalen med NKK prioriteres høyest. Dernest mottas også andre raser dersom det er ledig kapasitet. Det er ønskelig at tilbudet er dekkende for alle hunder. 7. Skriftlig bevis på deltakelse i aversjonsdressur utstedes til alle som har deltatt. Godkjenningsbevis blir utstedt når hunden ansees som ferdig dressert. 8. Det advares mot å benytte sau i dårlig kondisjon eller små lam i aversjonsdressur. 9. Unngå dressur på varme dager av hensyn til sauen. 10. Grunneier/saueeier bør være til stede under dressuren. 11. Ansvarlig for dressuren i den lokale forening/klubb sender rapport til fylkeslaget ved sesongens slutt, og seinest innen Fylkeslaget sender inn årsrapport til NJFF innen hvert år. 13. Instruktør som ikke har deltatt på oppgraderingskurs de siste 5 år, blir passivisert. Hund som møter til ny aversjonsdressur og som har bevis, kan få utstedt nytt bevis etter kun en test dersom den fortsatt ikke viser interesse for å jage. Det er hundeeiers ansvar å sikre at hunden ikke jager husdyr eller klovvilt. Et bevis på godkjent aversjonsdressur er ingen garanti. Av den grunn anbefales det at unge hunder går opp til ny test etter et år. Eldre hunder retestes etter eiers vurdering av behov. Det anbefales å reteste voksne hunder hvert annet år. Prøvebevis Det skal benyttes standard skjema som prøvebevis. Prøvebeviset skal være signert av autorisert instruktør, samt ha stempel fra arrangør. Prøvebevis kan bestilles av tilsluttede foreninger eller klubber fra Norges Jeger- og Fiskerforbund eller Fuglehundklubbenes Forbund. 4 Beviset dokumenterer at hunden har gjennomgått en tilrettelagt prøve og i den anledning ikke vist interesse for testdyra. Det er imidlertid viktig å informere hundeeierne om at det ikke følger noen garanti med et bevis i aversjonsdressur. (Foto: Åsgeir Størdal) 20

21 EKSEMPEL 21

22 RAPPORTSKJEMA FOR GJENNOMFØRT AVERSJONSDRESSUR. FYLKE: ÅR: Forening: Hundetyper Sum antall 1. gangs bevis Sum antall fornyete bevis Stående fuglehunder Apporterende og støtende hunder jakt Drivende hunder jakt Spisshunder jakt Andre hunderaser Blandingshunder Samlet antall: Merk: Lokale foreninger/klubber sender samlet aktivitetsrapport til fylkeslaget ved sesongens slutt og seinest innen Alle fylkeslag utarbeider aktivitetsrapport som oversendes NJFF sentralt innen Samlet årsrapport vil bli utarbeidet på grunnlag av innkomne opplysninger og presenteres på NJFFs nettsider.

23 FORSKRIFT OM BRUK AV ELEKTRISK STRØM VED TRENING AV HUND Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 14. mars 2008 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 30 annet ledd, 8 nr. 7 og 11 nr Formål Formålet med denne forskrift er å regulere bruken av elektrisk strøm ved trening av hund slik at hunden ikke unødig kommer i fare for å lide eller bli skremt. 2. Virkeområde Forskriften gjelder bruk av elektrisk strøm ved all form for opplæring, trening og bruk av hund. 3. Forbud Det er forbudt å bruke utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Unntak gjelder for nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller kompetansekravene i denne forskrift. I forskriften menes med aversjonstrening trening som påfører hund ubehag for å hindre eller avlære en adferd. 4. Kompetansekrav Personer som skal utføre aversjonstrening skal ha erfaring med dressur av hund og gjennomgått og bestått utdanning i aversjonsdressur. Utdanningen må omfatte grunnkurs på minimum 24 timer i hundeadferd og aversjon, teoretisk kurs i gjeldende dyrevernbestemmelser og aversjonsdressur samt praktisk opplæring i aversjonsdressur gitt av en kompetent og erfaren instruktør. Kandidaten skal deretter under vurdering av en slik instruktør gjennomføre og bestå en praktisk test i aversjonsdressur, der flere hunder og hunderaser benyttes. Kompetansen skal vedlikeholdes gjennom oppgraderingskurs. Dokumentasjon for kompetansen skal kunne framlegges for tilsynsmyndigheten. Instruktøren som gir den praktiske opplæringen samt tilrettelegger og vurderer den praktiske testen må kunne dokumentere egen kompetanse på og omfattende erfaring med aversjonsdressur. Kurstilbyder plikter å registrere utdanningsopplegget, herunder oppgraderingskurs, i Mattilsynet. Kravet om 24 timer grunnkurs gjelder ikke personer som har gjennomgått utdanning og bestått en praktisk test før den 1. januar Kontroll og bruk av utstyr Personer som skal utføre aversjonstrening har ansvar for å kontrollere at utstyr som brukes til aversjonstrening av hund er egnet til formålet og fungerer etter hensikten, og at bruk av slikt utstyr tilpasses treningssituasjonen og den enkelte hund. 6. Straffebestemmelser Overtredelse av denne forskrift er straffbar, jamfør lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 23

24 Vi gjør deg til en bedre jeger og fisker