Rapport til Oppland Sau og Geit

Transkript

1 Rapport til Oppland Sau og Geit Kurs i opplæring av hund og fører i søk etter kadaver av sau og lam. Våren Instruktør Kjell Smestad

2 En av ekvipasjene som hadde med opservatør. Det ble holdt 10 kurs i perioden 20/4 til 6/6 09. Områdene kursene ble holdt i var Hadeland, Søre og Nordre Land,Gjøvik/ Toten, Valdres, Gausdal/ Lillehammer/Øyer, Ringebu, Sør Fron/ Nord Fron/Sel, Lesja/ Dovre, Vågå, og Lom/Sjåk. Antall deltakere med hund var 43 fordelt på 11 kvinner og 32 menn. 9 deltok som opservatører uten hund, og påstod at de hadde stor nytte av dette. 38 av deltakerene var saueeigere. 4 var nær familie,og med tilsynsoppgaver. 1 var ansatt som tilsyn. Hensikten med kurset var at saueeigerene skulle lære å finne kadaver for å dokumentere tap på beite. 10 kontaktpersoner fra Oppland Sau og Geit stillte sin lokalkunskap og velvilje til disposisjon. Disse hadde tilrettelagt i forkant, og bistod under gjennomføringen. På 7 steder ble det holdt innformasjonsmøter i forkant av kurset. Disse var åpne for alle,og ga muligheter for komunikasjon med folk som hadde hund men ikke sau. Her ble det med bilder og foredrag redegjordt for det som skulle skje på kurset.

3 En drapsplass undersøkes nøye. Hunderasene som deltok var følgende, og fordelte seg slik: Border collie 30 Schefer 1 Schefer sort 1 Elghund grå 1 Jæmthund 1 Borchrau 1 Blandingshund 3 Collie 1 Gordonsetter 1 V.Sibirsk Laika 1 Leonberger 1 Pyrineer 1 Alle blandingshundene var 50% Border collie. Av de 43 hundene som deltok, var det kun 3 som ikke viste innteresse for å finne kadaver, og for kadaver i det heletatt. Dette skylltes at andre faktorer i terrenget forstyrret, eller tidligere dårlige erfaringer med kadaver. De fleste hundene hadde betydelig framgang i løpet av de 5-6 treningsobjektene. Ca 50% av hundene var ferdige kadaverhunder. Disses grunder for å lykkes var forskjellige.:

4 Noen hadde ingen sperrer i forhold til en hunds naturlige innstingter. Nye hogstfellt lokter kvae og mye annet. Hundenesen løser problemet. Mannfolk og kroppsspråk. Andre var rett og slett nyskjerrige, og hadde fysikk og pågangsmot til å takkle ei treg sporline, og i noen tilfelle en ukyndig fører.

5 At bruken av sæle,og sporline var nytt for både hund, og fører gjorde det hele mer komplisert. Så var det de som var vandt med både line, og sæle. 3 mnd ung. HÆR ÆRN!!! Utstyret var tilpasset til hundens kropp, og framdrift. Fører hadde kunnskap og erfaring i å bruke dette. FYYYY for no svineri.!! Neida. Dette er nøkkelen.

6 Disse slapp å få uvandte rykk, og bråstopper når de nærm et seg objektene. Noe som for enkelte følsomme og usikkre hunder kunne oppfattes som irettesettelse. I og med at det å finne kadaver er en helt naturlig ting for hunder, har nyskjerrige unghunder større fordeler enn de hundene som har hatt en inntensiv dressur. Av utenforstående effekter, så var det vinden som kunne gjøre store utslag. Stabil vind ga enklere søk. Ujavn vind gjorde at vi måtte bruke lengere tid. Kursene ble lagt til perioden før sauene ble sloppet i utmarka. Dette for å få hundenes reaksjoner på kadaverene isolert fra den påvirkning beitende sauer ville ha. Om den praktiske gjenomføringa: Det er 3 søksområder. 1 med en drapsplass, og 1, eller 2 objekter. 2 andre søksområder med 2 objekter i hver. Mellom områdene er det så stor avstand att hundene ikke tar overvær. Objektene som ble brukt var kadaver av lam. Disse ble lagt ut dagen før første ekvipasje startet i det enkelte området. De som hadde eget utstyr brukte dette. De andre fikk låne. Vi brukte fra 2 til 5 timer pr ekvipasje. Allt etter vindforholdene. Hva de enkelte kunne fra før, og hva de ville lære. Fører får en kort orientering om hundens betingelser for å lykkes. Her er ingen spor etter predatorer som kan lede til kadaverene. Det eneste som kan lede hunden er.vind!!! Vurdering.: Ut fra deltakernes tilbakemeldinger, og instruktørs oppfattning har kursene vært vellykket. Dagens rovdyrsituasjon har skapt behov for denne type folkeopplysning. Sett i ettertid skulle det vært mere innformasjon om utstyr, trening og tilpassing av dette.det skulle også vært anonsert i lokalaviser om at informasjonsmøtet var åpent for alle. Det var 103 påmeldte til disse kursene

7 Konklusjon 1. Det er behov for økt dokumentasjon av tap på beite. 2. Skal vi oppnå dette er bruk av hund den enkleste, rimligeste, sikkreste, og med dagens teknologi kansje den eneste måten å oppnå dette på. 3.Det må holdes mer kurs for folk både i, og utenfor næringa. 4.Hver komune/region må få sine egne innstruktører som kan utdanne ekvipasjer ut fa lokale forhold. 5. vi må lære oss å ta vinnteren i bruk til både teori og praktiske kurs. Dette også for å motivere, å markedsføre. Kursets yngste deltaker ser litt betenkt ut.