Bredbånd i Norge oktober 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bredbånd i Norge 2015 22. oktober 2015"

Transkript

1 Bredbånd i Norge oktober 2015 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK

2 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast bredbånd med utviklingen i antall abonnement. Tilgang til fast bredbånd er beregnet på grunnlag av årlige dekningsrapporter som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom eller det departementet som har hatt ansvaret for bredbåndspolitikken. Over 1,96 millioner husstander har tilgang på høyhastighetsbredbånd i form av fiber, kabel-tv-nett eller VDSL ved utgangen av første halvår På samme tidspunkt er det om lag 1,34 millioner privatabonnement på høyhastighetsbredbånd. Det utgjør mer enn 68 prosent av de som har tilgang. Det er nesten husstander som har tilgang til bredbånd over fiber per utgangen av første halvår Dette er nesten flere husstander enn ved utgangen av første halvår Per utgangen av første halvår 2015 er det mer enn privatabonnement basert på fiber. Det utgjør om lag 60 prosent av de som har tilgang. I kapittel 3 redegjøres det for dekningsberegninger som Nkom har gjennomført for mobilnett basert på 3G og 4G. Beregningene er basert på data om alle basestasjoner i Norge per utgangen av første halvår Beregningene omfatter tilgang til mobildata utendørs. Beregningene omfatter ikke dekning for tale i mobilnett. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning. Ved utgangen av første halvår 2015 viser beregningene for landet som helhet en befolkningsdekning på 95 prosent for 4G og 99 prosent for 3G og 4G samlet. Arealdekningen på samme tidspunkt er på 49 prosent for 4G og 61 prosent for 3G og 4G under ett. Befolkningsdekningen for mobildata basert på 4G er høyest i Oslo og fylkene rundt Oslofjorden. Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene har lavest befolkningsdekning på 4G. Arealdekningen basert på 4G viser et stort spenn fra høyeste til laveste dekning. I Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold ligger arealdekningen mellom 99 og 94 prosent. De tre nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane har lavest dekning med 42 prosent i Nordland, 38 prosent i Sogn og Fjordane, 37 prosent i Troms og 9 prosent i Finnmark. De enkelte mobiloperatørene har dekning som overlapper hverandre i større eller mindre grad i ulike deler av landet. Når vi ser 3G- og 4G-dekning under ett, er befolkningsdekningen for landet som helhet på 98 prosent, mens arealdekningen ligger på 61 prosent. 76 prosent av befolkningen har samtidig dekning fra tre nettoperatører, mens kun 4 prosent har dekning fra bare én operatør. For landet som helhet er 14 prosent av arealet dekket av tre mobilnett, mens 25 prosent av arealet er dekket av bare ett nett.det er store variasjoner fra fylke til fylke, 1

3 I kapittel 4 og i vedlegg 1 redegjøres det for markedsført hastighet for de enkelte faste aksessteknologiene. Det skilles mellom markedsført hastighet ved nedlasting og ved opplasting. Det er stor økning i antall faste bredbåndsabonnement med hastighet på 30 Mbit/s eller mer. Ved utgangen av første halvår 2015 er det bortimot private bredbåndsabonnement som har en markedsført hastighet på 30 Mbit/s eller mer nedstrøms. Det utgjør nesten 39 prosent av alle private bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2014 var tilsvarende andel på 34 prosent. Nesten 69 prosent av privatabonnentene på fiber har en markedsført hastighet nedstrøms på 30 Mbit/s eller mer per utgangen av første halvår Tilsvarende andel for bredbånd basert på kabel-tv-nett er bortimot 40 prosent. Nkom har analysert hastighetsmålinger som bredbåndskunder har utført i portalen Nettfart.no. Også dette er beskrevet i kapittel 4. Analysen er basert på målinger fra og med september 2011 til og med september Det har vært betydelig økning i målte hastigheter på basis av fast bredbånd i løpet av de siste fire årene. I siste del av 2011 hadde målingene et gjennomsnitt på i overkant av 12 Mbit/s nedstrøms. I 2015 er målingene i gjennomsnitt på over 22 Mbit/s når vi ser bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber under ett. I vedlegg 2 er gjennomsnittlige målte hastigheter i det enkelte fylke beskrevet. Også målte hastigheter i mobilnett øker betydelig i gjennomsnitt. I siste del av 2011 lå målte hastigheter i gjennomsnitt på noe over 6 Mbit/s nedstrøms. I 2015 er tilsvarende gjennomsnitt på om lag 14 Mbit/s. Nkom har også analysert målte hastigheter opp mot den markedsførte hastighet som er knyttet til det enkelte bredbåndsprodukt. Nesten 19 prosent av målingene basert på xdsl gir minst 100 prosent av markedsført hastighet. Tilsvarende tall for bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett er henholdsvis 25 prosent og 37 prosent. Også svartider måles i Nettfart.no. Det er et betydelig spenn i gjennomsnittlig svartid mellom de enkelte aksessteknologiene. Bredbånd basert på fiber og kabel-tv-nett har den laveste svartiden med et gjennomsnitt på henholdsvis 17 ms og 18 ms. Gjennomsnittlig svartid for xdsl er på 47 ms. Målte svartider i mobilnett er gjennomgående høyere enn på kabelbasert bredbånd. Gjennomsnittlig svartid i mobilnett er på 48 ms. 2

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tilgang og abonnement for fast bredbånd Innledning Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl Tilgang til mobildata Innledning Tolkning av beregningene Beregningsforutsetninger Befolkningsdekning Arealdekning Dekning basert på ett eller flere mobilnett Hastighet på bredbånd Innledning Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Bedriftsabonnement Privat- og bedriftsabonnement samlet Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd Målt hastighet Om Nettfart.no Måling av hastighet i Nettfart.no Metode og datagrunnlag Målt hastighet vs. markedsført hastighet Målt hastighet for kabelbasert bredbånd Målt hastighet for mobilt bredbånd Måling av svartider VEDLEGG 1 Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd Markedsført hastighet for kabelbasert bredbånd samlet Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl

5 2.1 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett Markedsført hastighet for bredbånd over fiber VEDLEGG 2 Målt hastighet fordelt på fylke Figurliste Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder Figur 2 Dekningskart for landets kommuner som viser tilgang til høyhastighets bredbånd per 1. halvår Figur 3 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 4 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder Figur 8 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår Utendørs dekning Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning Figur 11 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår Utendørs dekning Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår G og 4G samlet Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår G og 4G samlet Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Figur 16 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Bedriftsabonnement Figur 17 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement og bedriftsabonnement samlet Figur 18 Markedsført hastighet for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 19 Startsiden for nettportalen "Nettfart.no"

6 Figur 20 Forholdet mellom hastighetskategorier i abonnementsmassen totalt og abonnement som har blitt målt i Nettfart.no Figur 21 Kumulativ distribusjon av nedlastingshastighet som prosentandel av markedsført hastighet, fordelt på teknologi Figur 22 Kumulativ distribusjon, rundt 100 % av markedsført hastighet Figur 23 Målt hastighet og markedsført hastighet for nettfart-målinger i Figur 24 Utvikling i gjennomsnittlig og median målt hastighet. Alle teknologier Figur 25 Utvikling i gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 26 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet. Fordelt på teknologier Figur 27 Utvikling i målt hastighet for mobildata. Ned- og opplasting Figur 28 Målt nedlastingshastighet for mobildata Figur 29 Målt opplastingshastighet for mobildata Figur 30 Målt svartid over fiber, kabel-tv-nett, xdsl og mobilnett Figur 31 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle kabelbaserte nett. Privatabonnement. 50 Figur 32 Markedsført hastighet for bredbånd over xdsl. Privatabonnement Figur 33 Markedsført hastighet for bredbånd over VDSL. Privatabonnement Figur 34 Markedsført hastighet for bredbånd over kabel-tv-nett. Privatabonnement Figur 35 Markedsført hastighet for bredbånd over fiber. Privatabonnement Figur 36 Gjennomsnittlig målt nedlastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser Figur 37 Gjennomsnittlig målt opplastingshastighet i fylkene. Kabelbaserte bredbåndsaksesser

7 1 Innledning Denne rapporten omhandler tilgang til og anvendelse av bredbånd i Norge. Hovedvekten legges på husholdninger og privatpersoner. Tilgang til fast bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene kan knytte seg til. Videre omfatter det tilgang til mobildata, det vil si muligheten til å sende og motta data over mobilnett. Mobilnett har andre egenskaper enn fast bredbånd og omtales derfor særskilt. I rapporten presenteres det beregninger for antall personer som har tilgang til mobildata der de bor, og omfanget av geografiske arealer der slik tilgang er mulig. Dette omtales som henholdsvis befolkningsdekning og arealdekning. Anvendelse av bredbånd omfatter de aksessteknologier som husholdningene faktisk abonnerer på, og den hastighet som inngår i abonnementene. Det skilles mellom den hastighet som tilbyderne opplyser om i produktbeskrivelser for fast bredbånd, og den hastigheten som bredbåndsabonnentene kan måle gjennom portalen «Nettfart.no». Også for mobildata presenteres det målinger av den hastigheten som kunden opplever. Bedriftsmarkedet er mer sammensatt og komplisert og på mange områder svært ulikt privatmarkedet. Bedriftsmarkedet er bare omhandlet i begrenset grad i denne rapporten. Anvendelsen av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi har stor innvirkning på alle deler av samfunnet. Teknologien og tilhørende digitale tjenester påvirker så vel sektorer som prosesser og strukturer i samfunnet. Digitaliseringen har betydning for produktiviteten i norsk økonomi, næringslivets konkurransekraft, kvaliteten på tjenestene i offentlig forvaltning og personers velferd og hverdag. Bruken av digitale tjenester krever derfor en grunnleggende infrastruktur som er åpen, stabil og robust. Internett er den globale bærer av digitale tjenester, mens bredbånd i sin tur knytter næringsliv, forvaltning og individer til Internett. Næringsliv, forvaltning og personer skal derfor ha tilgang til velfungerende bredbånd og sikre kommunikasjonstjenester. Tilbydere av bredbånd bygger i hovedsak ut sitt tilbud på markedsmessig og forretningsmessig grunnlag. Ekomrapporten for viser at aktørene samlet investerte over 7,8 milliarder kroner i varige driftsmidler i Tilsvarende tall året før var nærmere 7,6 milliarder kroner. Investeringene omfatter fastnett og mobilnett. Regjeringen legger stor vekt på utbygging av effektiv infrastruktur som grunnlag for næringslivets konkurransesituasjon. Dette gjelder også infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Nkom forvalter en tilskuddsordning for bredbåndsutbygging. Ordningen er 1 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014» 6

8 finansiert over statsbudsjettet og er et virkemiddel for å bidra til at husstander får tilbud om bredbånd der det ikke ventes å komme tilbud de nærmeste årene. I 2015 ble det tildelt 110 millioner kroner til ordningen. Tilsvarende beløp i 2014 var 160 millioner kroner. Nkom skal generelt bidra til at samfunnet er best mulig orientert om utviklingen i ekommarkedene, herunder bredbånd. Denne rapporten stiller sammen informasjon som skal gi bidrag til dette. Nkom legger to ganger i året frem statistikk som viser hovedtrekk ved utviklingen i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester. Rapportene er basert på innhentede tall fra alle tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Den ene rapporten omfatter statistikk for siste helår, mens den andre rapporten omfatter første halvår. Statistikken i både hel- og halvårsrapportene omfatter fasttelefoni (inklusive bredbåndstelefoni), mobiltelefoni, bredbånd og overføring av TV-signaler. Helårsrapporten omfatter i tillegg dataoverføringstjenester og overføringskapasitet (leide linjer). Statistikken fordeler seg i all hovedsak på abonnement og omsetning samt trafikk der dette er relevant, i tillegg til markedsandelene for de største tilbyderne. Det skjer raske endringer i elektronisk kommunikasjonsteknologi og husholdningenes tilgang til denne teknologien. Det samme gjelder husholdningenes anvendelse av nye teknologiske løsninger, tjenester og funksjoner. Viktige utviklingstrekk de siste årene er: Bredbånd basert på kabel-tv-nett og fiber har hver for seg omtrent samme utbredelse som bredbånd basert på xdsl. Samtidig er det hvert år en økning i tilgjengelig hastighet for bredbånd. Bredbåndslinjer benyttes i økende grad til TV-distribusjon og strømmetjenester for lyd og video. Apple lanserte sin iphone i 2007, og denne mobiltelefonen ble introdusert i Norge i Den hadde et operativsystem, en nettleser og et brukergrensesnitt som representerte en ny og enklere måte å knytte mobiltelefonen til Internett. Kort tid etter hadde andre leverandører 2 introdusert smartmobiltelefoner med tilsvarende funksjonalitet. Mobiloperatørene endrer sine prisplaner og lar volumet for inkludert datatrafikk bli styrende for abonnementsprisen. Mobilkundene benytter smarttelefoner og nettbrett sømløst mellom mobilnett på den ene siden og trådløse soner (WiFi) som er knyttet til fast bredbånd på den annen side. Datatrafikken over mobilnett øker betydelig hvert år. Virtuell samhandling får større utbredelse. På mange områder blir digitale prosesser og digitale tjenester mer eller mindre enerådende. 2 Apple og Samsung har i dag størst markedsandel for smarttelefoner på verdensmarkedet. 7

9 Elektroniske kommunikasjonstjenester og digitale prosesser og tjenester blir en integrert del av vår hverdag Analyseselskapet Nexia har på oppdrag for Nkom innhentet og publisert tall for tilgang til bredbånd i Også for tidligere år er dett blitt gjort av Nexia på vegne av det departementet som har hatt ansvar for Regjeringens bredbåndpolitikk 3. I kapittel 2 tar vi utgangspunkt i disse dekningsrapportene og ser tallene i sammenheng med antall abonnement fordelt på aksessteknologi og måler dermed utviklingen i opptaksprosent for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for bredbåndsutbyggingen, og en høy opptaksprosent vil kunne bety at investeringene blir mer lønnsomme. Kapittel 3 omhandler tilgangen til mobildata, mens kapittel 4 beskriver bredbåndshastighet. Rapporten skiller mellom markedsført hastighet for bredbånd og målt hastighet slik den blir målt av bredbåndsabonnentene gjennom portalen «Nettfart.no». 3 Frem til 2013 var dette Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Fra og med 2014 er det Samferdselsdepartementet (SD) som har denne oppgaven. 8

10 2 Tilgang og abonnement for fast bredbånd 2.1 Innledning De årlige dekningsrapportene 4 viser blant annet tilgang til fast bredbånd i norske husholdninger 5. Adressedata innhentes fra leverandørene 6 som tilbyr bredbånd over egen infrastruktur. Dette er data som viser hvor mange husstander som på kommersielt grunnlag kan knytte seg til fast bredbånd. Videre vil det fremgå hvilken aksessteknologi husstanden kan tilknyttes og den hastighet som kan oppnås på tilgjengelig bredbånd. Informasjonen fra leverandørene kobles med tilsvarende adressedata fra eiendomsregisteret. Informasjonen kodes i digitale kart og gir dermed detaljert informasjon om bredbåndsdekningen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i dekningsdata for bredbånd basert på xdsl, kabel-tvnett og fiber for perioden fra første halvår 2012 til første halvår Dekningsrapportene er i denne perioden basert på tall som er innhentet per utgangen av hvert halvår. Tallene per utgangen av hvert helår i perioden er beregnet av Nkom som middelverdien av tallene for hvert halvår. Nkom innhenter tall for antall bredbåndsabonnement fra de samme leverandørene per utgangen av første halvår og per utgangen av hvert helår. Ved å se tilgang til bredbånd i sammenheng med antall abonnement, får man et bilde av utnyttelsen av de enkelte bredbåndsteknologiene. I denne rapporten omtaler vi dette som opptaksprosenten for bredbånd. Det er betydelige investeringer som ligger til grunn for utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer i hovedsak på markedsmessig og kommersielt grunnlag. For tilbydere av bredbånd er det viktig at investeringene gir avkastning, blant annet ved at det blir knyttet et abonnement til flest mulig bredbåndsaksesser. Den enkelte tilbyder ønsker i prinsippet størst mulig opptaksprosent. I mange tilfeller vil en husholdning imidlertid ha tilgang til mer enn én aksessteknologi, og ofte vil disse være fra ulike tilbydere. Det gir husstanden større valgmulighet, og det vil kunne gi mer konkurranse. På den annen side vil aksesser bli liggende ubenyttet i disse tilfellene. 4 I dekningsrapportene oppgis dekningsdata i prosent. Nkom har omregnet dette til absolutte tall med utgangspunkt i SSBs oversikt over antall husstander. På side 10 i rapporten «Bredbåndsdekning 2015» er det beskrevet hvordan tilgang til bredbånd måles. 5 Den største feilkilden er manglende informasjon om hvorvidt det faktisk bor noen i byggene som er registrert i eiendomsregisteret. Se rapporten Bredbåndsdekning 2015 side 9 og 10 om forholdet mellom boliger og husstander. 6 Undersøkelsen for 2015 er basert på data fra 128 bredbåndstilbydere. 9

11 Antall i Tilgang og abonnement for kabelbaserte nett samlet Figur 1 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd for alle kabelbaserte aksessteknologier sett under ett. Dette omfatter bredbånd basert på xdsl, kabel-tv-nett og fiber. Noen husholdninger vil ha tilgang til flere aksessteknologier, mens andre bare vil ha tilgang til én av disse. Figuren viser hvor mange husholdninger som har tilgang til minst én av teknologiene. Det er mer enn 2,280 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til én eller flere kabelbaserte aksessteknologier. Det utgjør 95,3 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det mer enn 1,832 millioner husstander som har abonnement på de nevnte kabelbaserte aksessteknologier. Det gir en opptaksprosent på om lag 80,3 prosent av husholdningene som har tilgang til kabelbaserte bredbåndsnett. Denne prosentandelen har vært svakt økende i de årene som inngår i figur 1. Ved utgangen av første halvår 2012 var for eksempel opptaket 77,3 prosent. Det er i praksis bredbånd basert på xdsl 7 som utgjør det alt vesentligste av tilgangen i figur 1, samtidig som antall abonnement basert på xdsl er fallende. Det er imidlertid et økende antall abonnement basert på fiber og kabel-tv-nett % % % 40% 20% Abonnement kabelbasert bredbånd Tilgang til kabelbasert bredbånd Opptak kabelbasert bredbånd - 1. halvår halvår halvår halvår % Figur 1 Tilgang og abonnement for fast bredbånd. Alle kabelbaserte bredbåndsaksesser. Privatkunder 7 Dette er nærmere omtalt i kapittel

12 Figur 2 Dekningskart for landets kommuner som viser tilgang til høyhastighets bredbånd per 1. halvår

13 2.3 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd samlet Høyhastighets bredbånd 8 benyttes i denne rapporten som samlebetegnelse på bredbånd basert på VDSL, kabel-tv-nett og fiber. For kabel-tv-nett forutsettes det at aksessene er oppgradert til standarden DOCSIS 3.0 eller høyere 9. Høyhastighets bredbånd er med andre ord aksesser der kundene vil kunne få tilbud om hastigheter for nedlasting som minst tilsvarer 30 Mbit/s. Figur 3 viser at det er sterk vekst i antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2015 var det over 1,3 millioner slike abonnement i privatmarkedet. Det utgjør i overkant av 71 prosent av totalt antall abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2011 var denne andelen til sammenligning på om lag 53 prosent. Bredbånd basert på VDSL utgjør en relativt liten andel av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Ved utgangen av første halvår 2015 var det i overkant av privatabonnement basert på VDSL. Det er flere enn ved utgangen av Bredbånd basert på kabel-tv-nett utgjør den største andelen. Ved utgangen av første halvår 2015 var det litt over abonnement basert på kabel-tv-nett. Det er en økning på om lag abonnement fra utgangen av Abonnement basert på kabel-tv-nett utgjør om lag 46 prosent av antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Det er bredbånd basert på fiber som øker mest. Ved utgangen av første halvår 2015 var det bortimot abonnement basert på fiber. Det er en økning på mer enn fra utgangen av Abonnement basert på fiber utgjør nesten 44 prosent av totalt antall abonnement for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Høyhastighets bredbånd omtales ofte som «neste-generasjons-nett» etter det engelske begrepet «Next Generation Access» (NGA). 9 I denne rapporten legger vi til grunn at alle abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett er på dette nivået. 12

14 Antall abonnement i % 45% 40% % 30% 25% 20% 15% Fiber Kabel-TV-nett VDSL Andel fiber (høyre akse) halvår % Figur 3 Antall abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatabonnement Figur 4 viser tilgang til og abonnement for høyhastighets bredbånd 10. Om lag 1,96 millioner husstander har tilgang til høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Dette utgjør 82 prosent av samtlige husstander. Det er en økning på mer enn sammenlignet med utgangen av Det var bortimot 1,34 millioner husstander som abonnerte på høyhastighets bredbånd per utgangen av første halvår Det er en økning på nesten abonnement sammenlignet med utgangen av Antall abonnement for høyhastighets bredbånd utgjorde nesten 68 prosent av total tilgang for høyhastighets bredbånd ved utgangen av første halvår Til sammenligning var denne opptaksprosenten på i overkant av 66,5 ved utgangen Det er ikke innhentet tall for høyhastighets bredbånd samlet i perioden før første halvår

15 Antall i % % % 40% 20% Tilgang til høyhastighets bredbånd Abonnement høyhastighets bredbånd Opptaksprosent (høyre akse) 0 1. halvår halvår halvår % Figur 4 Tilgang og abonnement for høyhastighets bredbånd. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over fiber Figur 5 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på fiber. Det var bortimot husstander som per utgangen av første halvår 2015 hadde tilgang til fiber. Det utgjør nesten 41 prosent av alle husstander i Norge. I perioden fra utgangen av første halvår 2014 til utgangen av første halvår 2015 har det vært en økning på nesten i antall husstander som har fått tilgang til fiber. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag husstander som abonnerte på fiber. Det er en opptaksprosent på om lag 60 prosent. Opptaket har vært økende over tid. Ved utgangen av første halvår 2012 var for eksempel opptaket på om lag 55 prosent. 14

16 Antall i % % % 40% Tilgang til fiber Abonnement på fiber Opptaksprosent (høyre akse) % Halvår Helår Halvår Helår Halvår Helår Halvår 0% Figur 5 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på fiber. Privatkunder Tilgang og abonnement for bredbånd over kabel-tv-nett Figur 6 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på kabel-tv-nett 11. Det er mer enn 1,2 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til bredbånd basert på kabel-tv-nett. Det utgjør bortimot 51 prosent av alle husstander i Norge. Samtidig er det husstander som har bredbåndsabonnement basert på kabel-tv-nett. Det utgjør et opptak på i overkant av 51 prosent. Denne andelen har vært forholdsvis stabil de tre siste årene. 11 Det legges til grunn at kabel-tv-nett er oppgradert til DOCSIS 3.0 eller høyere. 15

17 Antall i 1000 Antall i % % 60% Tilgang kabel-tv-nett % 20% Abonnement kabel- TV-nett Opptaksprosent (høyre akse) 0 1. halvår halvår halvår halvår % Figur 6 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på kabel-tv-nett. Privatkunder 2.4 Tilgang og abonnement for bredbånd over xdsl Figur 7 viser tilgang til og abonnement for fast bredbånd basert på xdsl. Det er om lag 2,14 millioner husstander som per utgangen av første halvår 2015 har tilgang til bredbånd basert på xdsl. Det utgjør 89,5 prosent av alle husstander i Norge. Det siste året har antall husstander som har tilgang til xdsl gått noe ned. Det er om lag husstander som har bredbåndsabonnement basert på xdsl ved utgangen av første halvår Antall abonnement basert på xdsl går raskt nedover, og opptaksprosenten synker % % % Tilgang xdsl % Abonnement xdsl Opptaksprosent (høyre akse) % 0 Halvår Helår Halvår Helår Halvår Helår Halvår 0% Figur 7 Tilgang og abonnement for bredbånd basert på xdsl. Privatkunder 16

18 3 Tilgang til mobildata 3.1 Innledning Nkom har innhentet opplysninger om basestasjoner fra mobiloperatører med egne mobilnett. Data er innhentet per 30. juni Nettoperatørene på dette tidspunktet omfatter Telenor, TeliaSonera og ICE Norge. Andre tilbydere av mobilkommunikasjonstjenester inngår avtale med en av disse nettoperatørene om bruk av operatørens mobilnett. Nkom innhentet også tilsvarende opplysninger per 30. juni På det tidspunktet omfattet det operatørene Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway 12 og ICE Norge. Opplysningene gjelder basestasjoner som var i kommersiell drift på de aktuelle tidspunkter og omfatter 3G- og 4G-nett. Opplysningene omfatter alle de aktuelle frekvensbåndene, det vil si 450 MHz, MHz, 900 MHz, 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz. Opplysningene som ligger til grunn for beregningene, omfatter geografisk plassering av basestasjonene samt tekniske data om antennesystemene for hver basestasjon. Opplysningene danner grunnlag for teoretisk beregning av tilgang til mobildata i operatørenes mobilnett på det aktuelle tidspunktet. Ekomrapporten for viser at mobiloperatørene i 2014 investerte over 2,5 milliarder kroner i mobilnett. Dette omfatter investeringer i varige driftsmidler. Investeringer i frekvensressurser kommer i tillegg til dette. Tilsvarende tall for 2012 og 2013 var henholdsvis 2,4 og 2,6 milliarder kroner. Mbiloperatørene investerer i nett og annen infrastruktur på kommersielt grunnlag. Det gjelder både valg av tekniske løsninger og geografisk plassering av basestasjoner samt omfang og tidsplaner for utbygging av nettene. Investeringene omfatter oppgradering av eksisterende basestasjoner, bygging av nye basestasjoner samt utvidelse av kapasitet i nett som fører trafikk til og fra basestasjonene. Det investeres i tillegg betydelige beløp i frekvensressurser. I forbindelse med auksjoner av frekvensressurser i ble det betalt nær 1,8 milliarder kroner for tilgang til frekvenser. I 2012 og 2014 var det bare mindre beløp som ble betalt i frekvensauksjoner. I tillegg har mobiloperatørene årlige gebyr- og avgiftsforpliktelser for sine frekvensrettigheter. Selv om utbygging av mobilnett som utgangspunkt skjer på kommersielt grunnlag, har ekommyndigheten i enkelte tilfeller fastsatt forpliktelser ved tildeling av frekvensressurser. Forpliktelsene vil normalt bety at den aktuelle mobiloperatøren må bygge ut nettet etter en 12 Mobile Norway bygget mobilnett for Tele2 og Network Norway og ivaretok driften av nettet. I første halvår 2015 ble deler av dette nettet overtatt av ICE Norge MHz blir ofte omtalt som Digital Dividende-frekvensen fordi den ble tilgjengelig etter digitaliseringen av det analoge bakkenettet for kringkasting.. 14 Nkom: «Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014». 15 Dette omfattet blant annet 800 MHz-frekvensene. Se fotnote

19 plan som gir en bestemt andel av befolkningen mobildekning på et gitt tidspunkt. Slike forpliktelser ble sist fastsatt ved tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet, blant annet ved at TeliaSonera som vinner av «dekningsblokka» måtte forplikte seg til et dekningskrav på 98 prosent av befolkningen innen utgangen av Dekningskravet gjelder utendørs. I tabell 1 er beregningsresultatene for hele landet gjengitt. Det skilles mellom befolkningsdekning og arealdekning, og det er utendørdekningen som beregnes. I kapittel 3.4 til kapittel 3.6 gis det en mer utførlig beskrivelse av dekningen, blant annet med fordeling på de enkelte fylkene. Det er utbyggingen av 4G-nett som har hatt mest oppmerksomhet de siste årene. Dette nettet dekket 95 prosent av befolkningen og 49 prosent av arealet per første halvår På tilsvarende tidspunkt i 2014 var dekningen til sammenligning på henholdsvis 83 prosent og 24 prosent. Hvis man inkluderer 3G-nett, blir dekningen høyere. 99 prosent av befolkningen har dekning basert på 3G-nett eller 4G-nett eller begge deler per første halvår 2015, mens arealdekningen er på 61 prosent. Befolkningsdekning Arealdekning 1. halvår halvår G 98 % 4G 83 % 95 % 3G + 4G 99 % 3G 53 % 4G 24 % 49 % 3G + 4G 61 % Tabell 1 Befolknings- og arealdekning for hele landet 3.2 Tolkning av beregningene Denne rapporten omfatter datakommunikasjon i mobilnett og ikke telefoni. 2G-nett benytter GPRS- og EDGE-teknologi for dataoverføring, men disse gir lav hastighet og er ikke å anse som bredbånd. Vi ser derfor bort fra 2G-nett i denne rapporten. Vi skiller mellom 3G- og 4G-teknologier. 3G-nettene (eller UMTS 16 ) håndterer både tale og data. 4G-nettene (eller LTE 17 ) har frem til nå vært basert på datatrafikk, men enkelte 4G-nett vil fremover også inkludere taletrafikk. 4G-nett håndterer datatrafikk med høyere hastighet enn 3G. Telenor og TeliaSonera har både 3G- og 4G-teknologi i sine mobilnett. Mobile Norway hadde bare 3G-teknologi i sitt nett, men etter at ICE Norge overtok dette nettet, vil det bli 16 UMTS = Universal Mobile Telecommunications System. HSPA (High Speed Packet Access) og HSPA+ er varianter av UMTS. 17 LTE = Long Term Evolution. 18

20 bygget ut med 4G-teknologi med mulighet for å tilby både datatrafikk og tale. ICE Norge benyttet tidligere bare CDMA2000-teknologi 18 som normalt defineres som en 3G-teknologi. Dette nettet er i full drift per første halvår 2015, men skal etter hvert avvikles. Tilgangen til mobildata påvirkes av mange faktorer. I utgangspunktet er det en viss elektromagnetisk feltstyrke på et bestemt geografisk punkt som gir mulighet for at mobilkundens terminal kan få tilgang til et mobilnett. Feltstyrken er avhengig av avstanden fra basestasjon og hvordan elektromagnetiske bølger dempes på veien mellom basestasjonen og mobilkundens terminal. Dempningen beror blant annet på det frekvensbåndet som benyttes, avstanden fra basestasjon, topografi og struktur i terrenget samt høyde og annen utforming av bygninger. Disse faktorene inngår i beregningsmodellen som benyttes. Selv om feltstyrken er tilstrekkelig for å motta signal, har kunden likevel ikke garanti for å kunne sende og motta data. Mobilkommunikasjon er en delt ressurs, og muligheten for å sende og motta data påvirkes derfor av antall samtidige brukere i basestasjonens dekningsområde og det trafikkvolum den enkelte mobilkunde benytter. Basestasjonens kapasitet har betydning for hvor mange samtidige brukere som kan sende og motta data. En analyse som tar hensyn til dette, vil kreve mer detaljert informasjon om trafikken i det mobilnettet som benyttes. Dette analyseres ikke i denne rapporten. Beregningene i denne rapporten er basert på en rekke forutsetninger og viser derfor en teoretisk tilgang til mobildata. Det er med andre ord vanskelig å forutse hvordan kommunikasjonstjenester basert på mobilnett vil fungere på et gitt sted. Den virkelige signalstyrken vil kunne skille seg fra den beregnede signalstyrken. Avviket vil kunne gå begge veier. Videre er signalstyrken i utgangspunktet høyere utendørs enn innendørs med mindre man har tatt i bruk utstyr som forsterker signalene innendørs. Signaldempningen i bygninger varierer betydelig etter byggets utforming og bygningsmaterialer. Også mobiltelefonens antenneegenskaper og den frekvensen som benyttes har betydning for forholdet mellom signalstyrke utendørs og innendørs. Nkom har i denne rapporten valgt å beregne dekning som gir tilgang til mobildata utendørs. I denne rapporten skilles det mellom befolkningsdekning og arealdekning. Befolkningsdekning viser det antall personer som har tilgang til mobildata basert på 3G- eller 4G-nett utendørs på bostedsadressen. Arealdekning er det geografiske arealet der man har tilgang til mobildata. Resultatene fra beregningen av befolknings- og arealdekning er beskrevet i kapittel 3.4 og 3.5 og gir et øyeblikksbilde av dekningen per utgangen av første halvår CDMA2000 = Code Division Multiple Access

21 Det har i løpet av 2014 og 2015 vært en rask utbygging av basestasjoner som benytter 800 MHz-båndet. Dette har gitt betydelige endringer i dekning og kapasitet. Det er grunn til å tro at denne utbyggingen vil fortsette i betydelig omfang. Derfor vil nye beregninger av befolkningsog arealdekning senere vise høyere dekning, sammenlignet med første halvår Mobiloperatørene beregner og publiserer informasjon om dekningen for deres respektive mobilnett. Også andre selskaper 19 kan beregne og publisere slik informasjon. Beregningene bygger på forutsetninger som vil kunne variere. Videre vil operatørenes nett ikke overlappe hverandre full ut, noe som får betydning når dekningsberegningene omfatter flere mobilnett. Dette betyr at andre beregninger enn de som omtales i denne rapporten, vil kunne vise andre prosentsatser for dekning. 3.3 Beregningsforutsetninger I beregningene blir alle basestasjonene og tilhørende sektorer gruppert etter frekvensbånd og teknologi. Sektorer av basestasjoner som benytter 2G-teknologi, er filtrert bort. Derfor vil resultatet av beregningene i denne rapporten kunne gi lavere utendørs dekning enn det mobiloperatørene eventuelt oppgir. Dekningsberegningene baseres på summen av elektromagnetisk feltstyrke fra hver basestasjon og per frekvensbånd. Til beregningene benyttes digitale norgeskart med en oppløsning på 100 m x 100 m. I hvert kvadrat på 100 x 100 meter er topografi, bebyggelse og befolkning spesifisert. Beregning av tilgang til mobildata tar utgangspunkt i Norges statsgrense i øst og grunnlinjen 20 mot havområdene i sør, vest og nord. Se figur 8. Sjøområdene innenfor grunnlinjen er inkludert ettersom det her er mobiltrafikk fra fritidsbåter, kystfiske og transport av både gods og personer. 19 Se for eksempel rapporten «Bredbåndsdekning 2015» som Nexia har utarbeidet på oppdrag for Nkom. 20 Norges grunnlinje (engelsk: Norwegian Baseline) er det begrepet som Kartverket benytter og omfatter rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Norges areal er nesten km 2 med utgangspunkt i grunnlinjen. Til sammenligning er Norges landareal (Fastlands- Norge) på bortimot km 2, mens det som betegnes som Konngeriket Norge er på i overkant av km 2. 20

22 Figur 8 Norgeskartet som ligger til grunn for beregning av arealdekning Det benyttes flere frekvenser for dataoverføring i mobilnett. Det er sammenheng mellom frekvenser og rekkevidde. Lave frekvenser har større rekkevidde og dekker et større areal og omtales derfor som dekningsfrekvenser. Typiske dekningsfrekvenser som benyttes i dagens norske mobilnett, er 450 MHz, 800 MHz og 900 MHz. Høye frekvenser dekker mindre areal, men gir bedre kapasitet, og disse omtales derfor som kapasitetsfrekvenser MHz, 2100 MHz og 2600 MHz er typiske kapasitetsfrekvenser i norske mobilnett. Beregningene legger til grunn en effekt på -104 dbm 21 for 3G-nett og -114 dbm for 4G-nett. Dette er den effekt som tilføres mobilkundens terminal som minimum for å kunne sende og motta data. Effekten på -104 dbm og -114 dbm regnes om til feltstyrke for hvert frekvensbånd. 21 dbm er en dimensjonsløs måleenhet som beskriver det logaritmiske forholdet mellom målt effekt og 1 milliwatt. 21

23 3.4 Befolkningsdekning Figur 9 viser beregningen for andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første halvår prosent av befolkningen som helhet har tilgang til mobildata basert på 3G. Det er sju fylker som har en dekning på prosent 22. Fire fylker har en dekning på prosent. ICE Norge benytter CDMA-teknologi basert på frekvenser i 450 MHz-båndet. Det benyttes særskilte modem for å sende og motta data i dette nettet. Smarttelefoner kan for ikke benyttes. Det er derfor aktuelt å beregne mobildekning for 3G uten denne teknologien. Dette fremgår av figur 9. For hele landet under ett gir det bare en mindre reduksjon i befolkningsdekningen 23. For fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover er det derimot en viss forskjell, men likevel ikke betydelig. Figur 10 viser beregning av andel av befolkningen som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Beregningen er sammenlignet med tilsvarende beregning basert på data per utgangen av første halvår Per utgangen av første halvår 2015 hadde 95 prosent av befolkningen på landsbasis tilgang til mobildata basert på 4G. Per utgangen av første halvår 2014 var denne andelen på 83 prosent. I motsetning til mobildata basert på 3G er det forholdsvis store variasjoner mellom fylkene. Fem fylker har en dekning på prosent per utgangen av første halvår På den annen side har de tre nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane en befolkningsdekning for 4G på prosent. 22 Det benyttes ikke desimaler i presentasjonen av dekningsberegningene i figurene. 100 prosent dekning betyr i praksis at dekningen er på 99,5 prosent eller høyere. 23 Med ett desimal er befolkningsdekningen 97,9 prosent med CDMA-teknologi inkludert og 97,6 prosent uten denne teknologien. 22

24 Totalt 98% 98% Vestfold Østfold Akershus Buskerud Oslo Aust-Agder Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Telemark Oppland Nordland Finnmark Sogn og Fjordane Troms 100% 100% 100% 100% 99% 99% 99% 99% 99% 99% 99% 98% 99% 98% 98% 98% 98% 98% 98% 98% 98% 97% 97% 96% 97% 97% 97% 96% 97% 97% 94% 93% 94% 93% 93% 93% Alle teknologier 93% Uten CDMA 92% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 9 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår Utendørs dekning 23

25 Totalt 83% 95% Akershus Oslo Vestfold Østfold 98% 100% 100% 100% 99% 99% 97% 99% Buskerud 92% 99% Rogaland Aust-Agder Hordaland 80% 84% 88% 98% 98% 97% Hedmark 68% 96% Vest-Agder 88% 96% Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oppland 65% 62% 93% 96% 95% 94% Telemark Møre og Romsdal 76% 79% 94% 93% Troms 58% 82% Sogn og Fjordane 55% 77% Nordland Finnmark 26% 50% 69% 75% 1. halvår halvår 2015 Figur 10 Beregnet andel av befolkningen per fylke som har tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning. 0% 20% 40% 60% 80% 100% 24

26 3.5 Arealdekning Trenden blant mobilkundene er at man i størst mulig grad ønsker tilgang til mobildata der man befinner seg til enhver tid. Mobilitet blir en viktigere faktor i markedet, og derfor legger mobiloperatørene større vekt på å kunne tilby tilgang der mobilkundene ferdes eller oppholder seg. Beregninger av arealdekningen er dermed blitt viktigere. Arealdekning er det geografiske arealet 24 der man har tilgang til mobildata. Figur 11 viser andelen av arealet som har tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av første halvår For landet som helhet er arealdekningen på 53 prosent når vi legger alle operatørene til grunn. Arealdekningen er høyest i Oslo, Østfold og Vestfold med prosent. De tre nordligste fylkene har lavest arealdekning. I Finnmark er arealdekningen på 29 prosent. Arealdekningen for landet som helhet reduseres fra 53 prosent til 49 prosent når vi ikke inkluderer CDMA-teknologi i arealberegningen. Det er store variasjoner fra fylke til fylke. Arealdekningen reduseres mest i Finnmark når vi ikke inkluderer CDMA. Her reduseres arealdekningen fra 29 prosent til 21 prosent. Men også andre fylker har en betydelig reduksjon. Figur 12 viser beregnet andel av arealet som har tilgang til mobildata basert på 4G per utgangen av første halvår Arealdekningen på dette tidspunktet er sammenlignet med tilsvarende per utgangen av første halvår For landet som helhet har arealdekningen økt fra 24 prosent ved utgangen av første halvår 2014 til 49 prosent ved utgangen av første halvår Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Andelen er størst i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold, som alle har en arealdekning over 90 prosent. Arealdekningen er lavest i Sogn og Fjordane og de tre nordligste fylkene. I Finnmark er arealdekning på 9 prosent per ugangen av første halvår Enkelte fylker har hatt en betydelig økning i arealdekning fra utgangen av første halvår 2014 til utgangen av første halvår For eksempel har arealdekningen i Nord-Trøndelag økt fra 13 prosent til 62 prosent. 24 Forutsetninger om arealet som legges til grunn er beskrevet i kapittel

27 Totalt 53% 49% Oslo 94% 94% Østfold 94% 93% Vestfold 93% 92% Akershus 89% 88% Sør-Trøndelag 76% 74% Vest-Agder 69% 68% Møre og Romsdal 69% 67% Buskerud 66% 65% Rogaland 66% 65% Hedmark 65% 62% Aust-Agder 60% 58% Nord-Trøndelag 58% 54% Oppland 57% 55% Hordaland 53% 52% Sogn og Fjordane 51% 49% Telemark 44% 50% Nordland 46% 41% Troms 40% 36% Alle teknologier Finnmark 21% 29% Uten CDMA 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 11 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 3G per utgangen av 1. halvår Utendørs dekning 26

28 Totalt 24% 49% Oslo Akershus Vestfold 77% 99% 99% 96% 90% 96% Østfold 84% 94% Buskerud 63% 78% Sør-Trøndelag Vest-Agder 47% 51% 70% 68% Rogaland Aust-Agder 31% 34% 66% 65% Møre og Romsdal 40% 64% Hedmark 25% 62% Nord-Trøndelag 13% 62% Oppland 42% 60% Telemark Hordaland 29% 27% 59% 59% Nordland 11% 42% Sogn og Fjordane 15% 38% Troms 7% 37% 1. halvår 2014 Finnmark 3% 9% 1. halvår 2015 Figur 12 Beregnet andel av arealet per fylke med tilgang til mobildata basert på 4G. Utendørs dekning 0% 20% 40% 60% 80% 100% 27

29 3.6 Dekning basert på ett eller flere mobilnett Et geografisk sted kan ha tilgang til mobildata fra flere teknologier og ett eller flere nett. Det er betydelig overlapping mellom de enkelte operatørers teknologier og mobilnett. Likevel vil det være enkelte steder der bare én teknologi (eller ett mobilnett) er tilgjengelig. Graden av overlapping vil kunne ha betydning for konkurransen mellom mobiloperatørene. Det kan også ha betydning for sårbarhet hvorhvidt et område er dekket av ett eller flere mobilnett. Figur 13 viser den andel av befolkningen i hvert fylke som har dekning fra ett, to eller tre mobilnett. Det legges til grunn at befolkningen har dekning av 3G-nett eller 4G-nett eller begge deler samtidig. For landet som helhet er befolkningsdekningen på 98 prosent samlet for 3G og 4G per utgangen av første halvår prosent av befolkningen er dekket av tre mobilnett, mens bare 4 prosent av befolkningen er dekket av ett mobilnett. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene. I Oslo er 98 prosent av befolkningen dekket av tre mobilnett.i Sogn og Fjordane er derimot bare 25 prosent dekket av tre nett. Sogn og Fjordane er også det fylket med den største andel av befolkningen som bare er dekket av ett nett. Også i de tre nordligste fylkene er det relativt mange som bare er dekket av ett nett. Figur 14 viser hvor stor andel av arealet i hvert fylke som er dekket av ett, to eller tre mobilnett når vi ser 3G-nett og 4G-nett samlet. For landet som helhet var arealdekningen samlet på 61 prosent per utgangen av første halvår 2015, men det var bare 14 prosent av arealet som var dekket av tre operatører. 25 prosent var dekket av én operatør, mens 22 prosent var dekket av t operatører. Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo er 69 prosent av arealet dekket av tre operatører, mens 14 prosent er dekket av én operatør. PÅ den annen side har Troms og Finnmark en samlet arealdekning på henholdsvis 48 prosent og 31 prosent. I Troms er 26 prosent av arealet deket av bare én operatør. Tilsvarende andel i Finnmark er 20 prosent. Også i enkelte andre fylker er store deler av arealet bare dekket av én operatør. I Sør- Trøndelag er 33 prosent av arealet dekket av én operatør. I Hedmark og Nordland er denne andelen henholdsvis 31 og 30 prosent. 28

30 Totalt 18% 76% Vestfold 82% Akershus 86% Østfold 85% Buskerud 83% Oslo 98% Aust-Agder 72% Sør-Trøndelag 79% Rogaland 77% Vest-Agder 66% Møre og Romsdal 56% Hedmark 76% Hordaland 77% Nord-Trøndelag 64% Oppland 69% Telemark 70% Troms 53% Nordland 54% 1 operatør Sogn og Fjordane 25% 2 operatører Finnmark 62% 3 operatører 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 13 Befolkningsdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår G og 4G samlet 29

31 Totalt 25% 22% 14% Oslo 14% 69% Østfold 18% 42% Vestfold 13% 46% Akershus 19% Sør-Trøndelag 33% 15% Buskerud 23% 28% Vest-Agder 23% 24% Hedmark 31% 21% Møre og Romsdal 24% 19% Rogaland 22% 24% Aust-Agder 25% 20% Nord-Trøndelag 29% 12% Oppland 20% 22% Telemark 29% 13% Hordaland 20% 21% Nordland 30% 8% Sogn og Fjordane Troms 23% 26% 9% 1 operatør 2 operatører Finnmark 20% 3 operatører Figur 14 Arealdekning for én, to eller tre mobiloperatører per første halvår G og 4G samlet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 30

32 4 Hastighet på bredbånd 4.1 Innledning Nkom innhenter data om bredbåndshastighet fra tilbydere av fast bredbånd. Det er markedsført hastighet som innrapporteres. Dette er den hastighet som tilbyderne benytter i sin markedsføring eller i beskrivelsen av de produkter som tilbyder har på fast bredbånd. Ofte er hastigheten som oppgis en del av produktnavnet. Mange tilbydere presiserer i produktinformasjonen og i kontraktsvilkårene at abonnentene ikke automatisk kan forvente en hastighet som er like den som er oppgitt. Enkelte tilbydere understreker at den oppgitte hastigheten er en «opp-til»-hastighet. Andre tilbydere gir informasjon om den hastighet man normalt kan forvente, gjerne med å angi et intervall for hastighet. I de data som Nkom innhenter fra tilbyderne, skilles det mellom nedstrøms og oppstrøms hastighet. Innenfor hver av disse to kategoriene benyttes det tre intervaller for markedsført hastighet: Hastighet opp til 10 Mbit/s Hastighet fra og med 10 Mbit/s og opp til 30 Mbit/s Hastighet fra og med 30 Mbit/s. I kapittel 4.2 er fordelingen av markedsført hastighet på de enkelte hastighetskategorier for kabelbasert bredbånd samlet og for høyhastighets bredbånd omtalt. Markedsført hastighet for de enkelte aksessteknologiene er omtalt i vedlegg 1. Den hastighet som bredbåndsabonnenten faktisk vil kunne oppleve, vil normalt avvike fra den markedsførte hastigheten. I kapittel er det redegjort for forhold som kan bidra til å forklare at den opplevde hastigheten kan avvike fra markedsført hastighet. I portalen «Nettfart.no» kan bredbåndskunder som ønsker det måle hastigheten på sitt bredbånd. Også svartid blir målt. Analyse av målingene i «Nettfart.no» er nærmere omtalt i kapittel 4.4 og vedlegg Markedsført hastighet for fast bredbånd samlet Privatabonnement Figur 15 viser utvikling i markedsført hastighet for alle privatabonnement, uavhengig av aksessteknologi. Det fremgår av figuren at flere bredbåndskunder nå benytter bredbånd med høyere hastighet enn det som var tilfellet for noen år siden. Det gjelder både ved nedlasting og opplasting. 31

33 halvår halvår halvår halvår halvår halvår 2015 Antall abonnement i >= 30 Mbit/s >= 10 Mbit/s, < 30 Mbit/s < 10 Mbit/s Nedlasting Opplasting Figur 15 Markedsført hastighet for fast bredbånd. Alle aksessformer. Privatabonnement Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 27 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde mer enn halvparten av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av første halvår 2015 var det om lag bredbåndsabonnenter som hadde en markedsført hastighet over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjør 39 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning om lag abonnenter som hadde over 30 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 13 prosent av alle bredbåndsabonnement. Fordelingen av bredbåndsabonnementene på hastighetskategorier er svært ulik for nedlasting og opplasting. Det har sammenheng med at svært mange abonnement er asymmetriske i den forstand at hastigheten ved nedlasting er betydelig høyere enn ved opplasting. Det er kun bredbånd basert på fiber som i all hovedsak er symmetrisk. Ved utgangen av første halvår 2015 var det mer enn 1,15 millioner bredbåndsabonnenter som hadde lavere markedsført hastighet enn 10 Mbit/s oppstrøms. Det utgjør 62 prosent av alle bredbåndsabonnement. Ved utgangen av 2012 var det til sammenligning nærmere 1,35 millioner abonnenter som hadde lavere enn 10 Mbit/s nedstrøms. Det utgjorde 78 prosent av alle bredbåndsabonnement. 32

Bredbånd i Norge desember 2016

Bredbånd i Norge desember 2016 Bredbånd i Norge 2016 21. desember 2016 1 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast

Detaljer

Bredbånd i Norge 2014 30. oktober 2014

Bredbånd i Norge 2014 30. oktober 2014 Bredbånd i Norge 2014 30. oktober 2014 [SKRIV INN TEKST] POST- PJKJKJKJK Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes

Detaljer

Bredbånd i Norge 2014

Bredbånd i Norge 2014 Bredbånd i Norge 2014 Direktør Torstein Olsen 30. oktober 2014 Tre hovedtema Høyhastighets bredbånd Analyse av hastighetsmålinger i Nettfart.no Dekningsberegninger for 3G og 4G 2 Høyhastighets bredbånd

Detaljer

Bredbånd i Norge 2015

Bredbånd i Norge 2015 Bredbånd i Norge 2015 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Tre hovedtema: Høyhastighets bredbånd Tilgang / dekning Anvendelse i form av antall abonnement og hastighet Analyse av hastighetsmålinger

Detaljer

Ekomstatistikken 2016

Ekomstatistikken 2016 Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...

Detaljer

Omsetning og investeringer

Omsetning og investeringer Ekommarkedet 2016 Nkom publiserer tall for utviklingene i markedene for elektroniske kommunikasjonstjenester på nettstedet «Ekomstatistikken». Der vil hovedtallene være lett tilgjengelig, og datasett for

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 Revidert 2. september 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. halvår 2013 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 23. oktober Endret 20. desember NØKKELTALL 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 465 748 1 321 325-9,9 % Av dette: Privat 1 151 019 1 025

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 19. mai 2016 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 19. mai 2016 Nøkkeltall 2014 2015 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 080 869 944 510-12,6 % Herav antall

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 20. mai 2015 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2014 20. mai 2015 1 Nøkkeltall 2013 2014 Endring Fasttelefoni: Totalt antall abonnement for fasttelefoni 1 235 248 1 080 869-12,5 % Herav antall

Detaljer

Det norske ekommarkedet mai 2014

Det norske ekommarkedet mai 2014 Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 20. mai 2015 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 35 000 30 000 25 000 Totalomsetning på 31.709 mill. kr i

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017 Det norske ekommarkedet 216 Direktør Torstein Olsen 22. mai 217 Omsetning og investeringer 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 35 34 34 82 33 981 33 32 32 75 Totalomsetningen

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2016. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Det norske ekommarkedet 2015 Direktør Torstein Olsen 19. mai 2016 Omsetning og investeringer 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 40 000 35 000 30 000 25 000 37 % av

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2015. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 30. oktober Endret 13. november Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Utviklingstrekk... 6 2.1 Telefoni... 6 2.2 Fast og mobilt bredbånd...

Detaljer

Ekomstatistikken 1. halvår 2016

Ekomstatistikken 1. halvår 2016 Ekomstatistikken Utvalgte figurer med kommentarer 3 oktober Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Fasttelefoni... 5 3.1 Abonnement... 5 3.2 Trafikk... 6 3.3 Omsetning... 8 3.4

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2012 Det norske ekommarkedet 2012 direktør Torstein Olsen 19. oktober 2012 1 Utvikling i antall tilbydere Totalt 165 tilbydere ved utgangen av 2012. Totalt 176 ved utgangen av 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Det norske ekommarkedet 2012 Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013 Utvikling i antall tilbydere 2008 2009 2010 2011 2012 Fasttelefoni 87 82 75 74 70 Herav bredbåndstelefoni 76 76 68 68 66 Mobiltelefoni

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 22. oktober 2015 Det norske ekommarkedet 215 Direktør Torstein Olsen 22. oktober 215 ABONNEMENT 2 Abonnement i 1 Abonnement i 1 Fasttelefoni. Utvikling i antall abonnement. Privatkunder 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 PSTN, ISDN

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2013 15. mai 2014 Endret 10. juli 2014 NØKKELTALL 2013 2012 2013 Endring Fast telefoni Abonnement 1 394 083 1 236 698-11,3 % Av dette: Privat

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016

Det norske ekommarkedet 1. halvår Direktør Torstein Olsen 31. oktober 2016 Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 31. oktober Samlet omsetning 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 16 500 16 000 15 500 15 335 15 921 Totalomsetning

Detaljer

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?

HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR

Detaljer

3. Infrastruktur. Håkon Rød

3. Infrastruktur. Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Bredbåndsdekning 2014

Bredbåndsdekning 2014 Bredbåndsdekning 2014 Utarbeidet for Samferdselsdepartementet September 2014 Dokumenthistorikk Tittel Dato og versjon 9. september 2014 versjon 2.0 Prosjektet er gjennomført av Ole Gunnar Westgaard og

Detaljer

Konkurranse, regulering og digital dividende

Konkurranse, regulering og digital dividende Konkurranse, regulering og digital dividende Direktør Willy Jensen Post- og teletilsynet Telecom Line, 18. mai 2010 Utvikling i antall tilbydere 2006 2007 2008 2009 Fasttelefoni 83 93 87 90 herav: bredbåndstelefoni

Detaljer

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data

Innhenting og publisering av ekomstatistikk. 1 Lovgrunnlag. 2 Innhenting av data Innhenting og publisering av ekomstatistikk Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) innhenter rutinemessig data over det norske markedet for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (ekommarkedet).

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 15. mai 2013 PT-rapport nr. 1 2013 15. mai 2013 1 NØKKELTALL 2012 2011 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 552 209 1 396 016-10,1 %

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud

3. Infrastruktur. Anne-Hege Sølverud Anne-Hege Sølverud 3. Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både i abonnementstall for fasttelefon og for mobiltelefon.

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Bredbåndsdekning 2011

Bredbåndsdekning 2011 Bredbåndsdekning 2011 Utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet September 2011 Dokumenthistorikk Tittel Dato og versjon 5. september 2011 versjon 1.0 Prosjektet er gjennomført av

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2015 22. oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 7 2 Utviklingstrekk... 9 2.1 Telefoni... 9 2.2 Fast og mobilt bredbånd... 12 2.3 Samlet

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen

4. Infrastruktur. Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet Infrastruktur Mona I.A. Engedal og Kjell Lorentzen 4. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer og utbredelsen

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014

Det norske ekommarkedet 1. halvår 2014 Det norske ekommarkedet 2014 Direktør Torstein Olsen 30. oktober 2014 Samlet omsetning 2 Millioner kroner Utvikling i sluttbrukeromsetning 16 000 14 000 12 000 10 000 70% 65% 60% 55% 8 000 6 000 4 000

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Bakgrunn Samfunnsoppdraget for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fremgår av ekomloven 1 1-1 hvor det står at myndigheten skal arbeide for å sikre brukerne i hele landet

Detaljer

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet.

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Alcatel-Lucent er potensiell leverandør av utstyr som bruker

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy

Morgendagens mobile virkelighet. Arne Joramo redaktør Telecom Revy Morgendagens mobile virkelighet Arne Joramo redaktør Telecom Revy Et nettsentrisk perspektiv Mobilnettene utvider og begrenser Nye nett betyr økte muligheter Terminalens funksjoner overgår ofte nettenes

Detaljer

Bredbåndsdekning 2010

Bredbåndsdekning 2010 Bredbåndsdekning 2010 Utarbeidet for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Korrigert versjon januar 2011 Dokumenthistorikk Tittel Dato 6. januar 2011 Endelig versjon Versjonen fra januar 2011

Detaljer

Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker. Nettadresse: www.teleplan.

Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker. Nettadresse: www.teleplan. Kapasi t et skar t l eggi ngav br edbåndsdekni ng ipr i vat mar kedet 18.mar s2009 Undersøkelsen er utført av Teleplan på oppdrag av PT. Teleplan AS Fornebuveien 31 P.O. Box 69 1324 Lysaker Nettadresse:

Detaljer

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Direktør Torstein Olsen 27. november 2013

Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester. Direktør Torstein Olsen 27. november 2013 Befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester Direktør Torstein Olsen 27. november 2013 Om undersøkelsen - Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 12. april og 14. juni 2013. - 7000 spørreskjema

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 PT-rapport nr. 4 2012 9. mai 2012 NØKKELTALL 2011 2010 2011 Endring Fast telefoni Abonnement 1 647 400 1 528 964-7,2 % Av dette: Privat

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2011 endret 20. juni 2012 PT-rapport nr. 4 2012 9. mai 2012 NØKKELTALL 2011 2010 2011 Endring Fast telefoni Abonnement 1 647 400 1 528 964-7,2

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Bredbåndsdekning 2015. Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Bredbåndsdekning 2015. Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet September 2015 Dokumenthistorikk Prosjektet er gjennomført av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie med god hjelp fra Morten Bjønnes og Jan Morten Ruud. Vi ønsker

Detaljer

Hei. Med vennlig hilsen Postmottak Helse- og omsorgsdepartementet

Hei. Med vennlig hilsen Postmottak Helse- og omsorgsdepartementet Fra: Postmottak HOD Sendt: 21. mai 2013 14:35 Til: Statens strålevern. (nrpa@nrpa.no); Nasjonalt Folkehelseinstitutt (folkehelseinstituttet@fhi.no); Helsedirektoratet (postmottak@helsedir.no);

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet W Til Telenor Norge AS, Telia Norge AS og ICE Communication Norge AS Vår ref.:1600197-3 - 540 Vår dato: 1.7.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Spørsmål til fremtidig tildeling

Detaljer

Radiokringkasting én til alle

Radiokringkasting én til alle Radiokringkasting én til alle Innenfor et bestemt område bærer en DAB frekvensblokk 10 15 radiokanaler Antallet kanaler avhenger av hvilken kvalitet (kapasitet) kringkasteren velger å gi den enkelte kanal

Detaljer

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005

Bredbånd dekning og tilknytning. Oppdatering, august 2005 Bredbånd dekning og tilknytning Oppdatering, august 2005 Teleplan Bredbånd dekning og tilknytning - august 2005 1 Sammendrag Det bygges bredbånd i høyt tempo for tiden, og etterspørselsveksten er den høyeste

Detaljer

Myndighetenes ønske om bredbånd til alle Er 100 Mbit/s realisme eller utopi?

Myndighetenes ønske om bredbånd til alle Er 100 Mbit/s realisme eller utopi? Myndighetenes ønske om bredbånd til alle Er 100 Mbit/s realisme eller utopi? Statssekretær Reynir Jóhannesson EKOM-konferansen 12. oktober 2015 Bredbåndsrapport 2015 Bredbåndsdekning i Norge 2015 - hastigheter

Detaljer

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com

Modernisering av fastnettet. Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Modernisering av fastnettet Arne Quist Christensen aqc@telenor.com Agenda Ta i bruk ny teknologi Oppgradere Forenkle 2 00 Month 0000 Hva hvis vi begynte i dag? Og hadde nok penger. Tjenester Infrastruktur

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA

Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk. Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA Bredbåndsmarkedet i Norge - Utviklingstrekk Forelesning IKT & Marked, NTNU, 11. september 2013 Hallvard Berg, Nexia DA 2 Agenda Hva skjer i telemarkedet? Hva er konsekvensene? Hva skjer videre? Hvilken

Detaljer

Dekningsundersøkelsen 2014 Tilleggsstudie. Utarbeidet for Samferdselsdepartementet

Dekningsundersøkelsen 2014 Tilleggsstudie. Utarbeidet for Samferdselsdepartementet Dekningsundersøkelsen 2014 Tilleggsstudie Utarbeidet for Samferdselsdepartementet Analysen er gjennomført av Ole Gunnar Westgaard, Amund Kvalbein og Harald Wium Lie i november 2014. 1 1 Målsetting og metode

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 15. mai 2013 PT-rapport nr. 1 2013 15. mai 2013 1 NØKKELTALL 2012 2011 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 552 209 1 396 016-10,1 %

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA,

Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA, Mobilt bredbånd, en arena for konkurranse også mellom teknologier? Knut Erik Walter Group Technology Telenor ASA, WiMAX- trådløse bredbåndsnett TEKNA-Seminar 26-27 februar 2008 Innhold Hva er egentlig

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 3. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 3. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK

@noednett. Dekning i Nødnett. Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Dekning i Nødnett Marianne Masdal og Kjetil Høiseth, DNK Mål: Nær 80 % av Norge og 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Ken Douglas/Flickr Utgangspunktet Byer og tettsteder - ekstra signalstyrke

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom

Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015 Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom Innhold Kort om selve ordningen Kriterier for tilskudd Forståelse av evalueringskriteriene Krav til dokumentasjon Søknadsprosessen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 1. halvår 2012

Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester. 1. halvår 2012 Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 2012 PT-rapport nr. 5 2012 19. oktober 2012 Det norske ekommarkedet 2012 NØKKELTALL 2012 2012 Endring Fast telefoni Abonnement 1 579 024 1 465

Detaljer

MEF-analyse. 1. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 1. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 1. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 1. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer