Nytt prosjekt på Madagaskar. Torres del Paine nasjonalpark. Trillemarka-Rollagsfjell endelig vernet. Kinas utvikling - vår klimafremtid

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 1 / Å R G A N G Nytt prosjekt på Madagaskar Torres del Paine nasjonalpark Trillemarka-Rollagsfjell endelig vernet Kinas utvikling - vår klimafremtid

2 Landet med de lodne fjell side Torres del Paine nasjonalpark side Trillemarkas redningsmenn side Panorama side Tar medgangen jobben fra oss? En ordentlig diger bølge løfter og løfter, og toppen er fokk og brus. Treffer du riktig, går det unna; men får du ikke fart nok, kommer den neste bølgen og tar deg. Nå fyker og bruser det. President Bush brukte nylig deler av sin aller siste «State of the Union»- tale til å forklare hvordan han vil bekjempe klimaproblemet. Fremskrittspartiet sier at deres miljøpolitikk skal være enda bedre enn de andre partienes. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre presser Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV til mer offensiv klimapolitikk. Gamle Aftenposten og det rosa pengebladet Dagens Næringsliv krever stadig mer miljøvern. Snart er alle enige med oss. Riktignok sklir partier og grunneiere ned i de gamle grøftene sine når vi sier at de må gjøre ting og ikke bare si ting. Men til og med en «tiltaksbølge» er i ferd med å bygge seg opp. Selv om det er atskillig å si om alt som står med liten skrift i Stortingets klimaforlik, er det et saftig framskritt når Regjeringen legger mange milliarder på bordet til internasjonal skogbevaring og klimakvotekjøp. Næringslivet gjør og krever stadig mer på miljøområdet. WWF får til mer enn noen gang og møter interesse fra alle hold. I hvert fall så lenge det ikke er ulv i bildet, og den hører uansett ikke hjemme en lederartikkel om bølger. Men dette er også skummelt. Før satt vi på vår grønne gren og kaklet alene om miljøvern. Folk hørte ikke noe særlig på oss, men vi fikk holde på. Nå har vi konkurranse. Politikere med store støtteapparat er flinkere enn oss til å lage gjennomførbare miljøforslag. Journalister i proffe redaksjoner avslører miljønyheter før vi gjør det. Forskerne kan mye mer om termihalin sirkulasjon enn WWF kan. Næringslivet lanserer stadig miljøteknologi vi ikke visste fantes. Hva blir det igjen til oss? Vi har vært flinke til å få mange til å forandre mening. Nå er det vår tur til å forandre oss. Morgendagens miljøorganisasjon kan ikke nøye seg med å påpeke problemer. De som har begynt å ta oss på ordet, vil ha løsninger. Skal det være bruk for oss i morra, er løsninger også løsningen for oss. De miljøorganisasjonene som kan beskrive de gode tiltakene og samarbeide med stat og næringsliv om å gjennomføre dem, blir de viktige aktørene i årene som kommer. Med det laget av gode fagfolk WWF nå har bygd opp det største blant norske miljøorganisasjoner, tror jeg har vi alle muligheter. Men vi har antakelig dårlig tid. Vi klorer oss fast på bølge-metaforen enda litt til: Miljøbølgen vi nå har vært med å bygge opp, er mye større, og går mye fortere enn bølgene vi har hatt før. Denne må vi holde oss i forkant av, ellers reiser den fra oss. Smakfullt og problematisk krepsdyr Erik og Heidi får leve... til slutt! Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har avslått søknadene om å skyte ulvene som WWF har døpt Erik og Heidi, i Osdalsreviret i Hedmark. DN har i avslaget lagt stor vekt på at faren for skader på husdyr og tamrein i området er minimal. WWF ser dette som en fantastisk gladnyhet for ulven i Norge. Disse ulvene har nettopp de egenskapene som trengs for å minimere konfliktnivået med husdyr og mennesker: De er svært sky og holder til i et område med veldig lite sau og ingen tamrein. Og de er svært viktige siden det nå bare finnes 8-10 helnorske ulver igjen. WWF mener DN har gjort en faglig sterk vurdering i denne saken: De har tatt hensyn til den kritiske situasjonen ulven befinner seg i og det lave konfliktnivået i området. Og hvem vet, kanskje det blir unger til våren. DN har bestemt at Erik og Heidi skal leve. Her er den ene av dem i fri dressur ute i skogen. FOTO: ERLING MAARTMAN. Norsk hai vernet Også Norge har hai både store og små arter. Mest kjent er kanskje den lille haien pigghå, som også fritidsfiskere innimellom får på kroken eller i garnet. I tillegg finnes de store artene håbrann og brugde. Dessverre har forskerne de siste årene sett en nedgang i alle tre bestandene, og dermed har det internasjonale havforskningsrådet bedt om stans i alt fiske etter disse haiartene. WWF har jobbet for at Norge skulle forby fisket, og nå har det endelig skjedd! Fortsatt tillates noe fiske på pigghå, og WWF vil fortsette kampen for at dette fisket stenges helt inntil bestanden har bygd seg opp igjen. Haier er svært utsatte for overfiske, fordi de får få unger og blir sent kjønnsmodne. Haiene i norske farvann er truet, og det arbeides for å få full stans i fisket etter disse artene. FOTO: GISLE SVERDRUP. WWF i støtet side 30 Lyspunkter side 3 Madagaskar-WWF redder livet i havet side 8 Pandaklubben side 17 Kinas utvikling - vår klimafremtid side 26 ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: info@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB Ansvarlig redaktør: Tom Schandy Art Director: Fernando del Valle Tellus Foundation Annonser: Knut F. Horn, kfhorn@wwf.no, telf Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Ass. genr.sekr.: Dag T. Seierstad Adm.sjef: Marianne Lodgaard Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Tor Traasdahl Utenlandssjef: Andrew Fitzgibbon Fagprogrammene: Leder Naturvernavd.: Maren Esmark Kontaktinfo til alle medarbeidere: Rasmus Hansson - generalsekretær Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Studentmedlem kr 225 per år Pandamedlem kr 160 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: medlem@wwf.no Trykk: Stavanger Offset Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: Dansende sifaka på Madagaskar. Foto: WWF-Canon/Martin Harvey Scampi, kongereker, kjempereker og tigerreker er sunt, enkelt å tilberede og smakfullt - og noe nordmenn spiser en hel del av. Men scampi tas med bunntrål, som er svært skadelig for miljøet på havbunnen. I tillegg er det er store problemer knyttet til scampiproduksjon i Sørøst-Asia, fordi verdifull mangroveskog hugges ned til fordel for etablering av store oppdrettsanlegg. Nå har ICA Norge bestemt at de skal slutte å markedsføre scampi slik ICA Sverige gjorde for mange år siden. WWF håper Coop og MENY følger etter. Du kan gjøre en innsats for miljøet:: Spis noe annet enn scampi. Det finnes mange alternativer. Vanlige reker, krabbe, kongekrabbe og kamskjell kan erstatte scampi. Spør etter sertifisert scampi i butikken. Sannsynligvis finnes det ikke sertifisert scampi i norske butikker i dag. WWF anbefaler Naturland-sertifisert scampi (tysk økologisertifikat). Spør etter dette. Be restauranter som har scampi på menyen, om å erstatte dem med bærekraftige produkter. Send en e-post til ICA, Coop og MENY og be dem slutte med salg av usertifisert scampi. Les mer om scampi kampanjen på Gi etiskforbruk.no beskjed dersom du finner miljøpåstander på scampi-produkter solgt i Norge. Unngå scampi. Velg andre sjødyr. FOTO: WWF 3

3 Tekst: Jon Bjartnes Foto: Jon Bjartnes og Ivar Reinvang Landet med de lodne fjell S ola har stått opp, og nå ryker det av skogen i de bratte liene rundt Didi Sakhvlari-hytta. Det er regnværet fra i natt som forvandles til skyer og sendes tilbake dit det kom fra. Men noe henger igjen som dråper og får bladverket til å glitre i motlyset. Utenfor gjerdet lukter det hest. Rangerne i Borjomi-Kharagauli nasjonalpark bruker kløvhester når det er noe tungt som skal fraktes. De fleste stiene i nasjonalparken er bratte som trapper, men hestene er vant til å bære og vet hvor de skal trå. Dagens etappe er uansett ikke den verste; vi skal bare lunte den slake unnabakken ned langs Shavtwalaelva, mot Marelisi, hvor terrengbilene venter. eller furu og svetter kvaedunster og terpentin i sommervarmen. I Kaukasus møtes det meste. Nordfra kommer Europa med barskoger og alt som er russisk. Østfra kommer arter og skikker fra de umåtelige, asiatiske steppene. I sør ligger Iran og Tyrkia, ørken og jungler, og vestfra kommer våte vinder inn fra Svartehavet. Møtepunktet er fullstendig krøllete: To kaukasiske fjellkjeder, med Europas høyeste topper og en drøss av utilgjengelige sidedaler, seks nasjoner med hvert sitt språk, med egne alfabeter og egne varianter av hver sin religion naturens mangfold er ikke mindre. Høye fjell, dype daler og skiftende klimasoner har skapt en utrolig variasjon av naturtyper. En fjerdedel av Kaukasus 6500 plantearter er en- Frodige, fuktige fjell i Georgia skal bevares med norsk hjelp. renget i presang. Han fikk satt opp gjerder og lagde regler som hindret tømmerdrift, vedhogst og jakt. Da nasjonalparken skulle opprettes, var det disse områdene man tok utgangspunkt i. I dag har nasjonalparken et nettverk av merkede stier, med enkle hytter hvor fotturister kan overnatte. Spreke folk som ikke lar seg skremme av høydeforskjeller, kan få med seg mange naturtyper på en og samme dag, fra tette løvskoger fulle av snyltevekster og slyngplanter langs bekkene i lavlandet, gjennom blandings- og barskog til alpine blomsterenger høyt til fjells. De frodige skråningene i Borjomi-Kharagauli er bare ett av mange naturområder som er vernet etter at Georgia ble uavhengig i Siden den gang er om- Dyp elvedal i «det gråtende fjellet», Mtirala nasjonalpark ved Svartehavskysten. I Æventyrland Stien går gjennom lys og skygge. Først snor den seg fram høyt oppe i dalsiden. Her er skogen fuktig og tett og full av usynlig fuglesang. Innimellom åpnes utsikten opp i luftige yttersvinger. Det er bare trær å se. I Kaukasus er fjellene lodne, som Knut Hamsun skrev i reiseskildringen «I Æventyrland» fra Selv hengebratte skråninger er dekket av frodig grønske i alle formater. For en norsk besøkende er det uhemmede plantelivet halvt fremmed, halvt underlig velkjent: Mellom varmekjære løvtrær som kastanje, agnbøk og lind, skinner det plutselig hvitt i ei spinkel bjørk. For det meste lukter skogen som et gartneri, klorofyll og lunken matjord, men så svever det noe skarpt og hissig inn i nesa. Rundt neste sving står det ei gran demiske, det vil si at de ikke finnes noe annet sted i verden. Det samme gjelder en femtedel av de 153 pattedyrartene, og 22 av 77 registrerte krypdyrarter. Tsarens gave Borjomi-Kharagauli er den største nasjonalparken i Georgia, det vestligste av de kaukasiske landene. Den dekker hektar, nesten én prosent av hele landet og ligger i brattlendt terreng, fra 300 meters høyde og opp til topper på over Parken ble opprettet i 2001, med støtte fra WWF og den tyske regjeringen, men naturen her har vært mer eller mindre beskyttet mot hogst, jakt og bebyggelse siden føydalherrene holdt bøndene unna i Middelalderen. På 1800-tallet tok russerne kontrollen over Kaukasus, og i 1871 fikk broren til tsaren hele ter- fanget av verneområder i landet mer enn fordoblet. Blant naturtypene som har fått bedre beskyttelse, er skoger som ble liggende i en varmelomme under siste istid, Rasmus Reinvang er WWF-Norges prosjektkoordinator i Kaukasus. 4 5

4 F A K T A Kaukasusleoparden er et av verdens sjeldneste pattedyr. FOTO: VIKTOR LUKAREVSKY Tette løvskoger i Borjomi-Kharagauli nasjonalpark i Georgia. Høye fjell, dype daler og skiftende klima har gjort Kaukasus til en «hotspot» for naturmangfold. og som derfor unngikk å bli most til flis under tunge breer. Det finnes arter i disse skogene som er mer enn en million år gamle. De spesielle klimaforholdene i Kaukasus er en viktig årsak til at regionen nå er en «hotspot» for biologisk mangfold, sier Rasmus Reinvang, programkoordinator i WWF-Norge. Sammen med WWF-kolleger fra andre land har han bidratt til arbeidet med å verne områder som ikke ligner noe annet i hele verden. Det gråtende fjellet Noen mil nærmere Svartehavskysten, ikke langt fra badebyen Batumi, ligger et annet av disse områdene. Der ble nasjonalparken Mtirala opprettet i Med penger fra norske myndigheter har WWF-Norge støttet både opplæring av personell, oppmåling, dokumentasjon og administrasjon av den nye nasjonalparken. Mtirala betyr «det gråtende fjellet». Navnet er ikke tilfeldig valgt: Dette er Europas siste tempererte regnskog. Hvert år faller det rundt 4500 millimeter nedbør her. Det er fire og en halv meter vann. Frodigheten er enorm, sier Reinvang. Inne i den nye nasjonalparken er det funnet over 300 treslag. Blant de vanligste er bøk, barlind, pil og valnøtt. Sammen danner de skoger som er leveområder for brunbjørn og gaupe, kongeørn, munkegribb og vandrefalk. I elvene finnes ørret og ferskvannskrabbe, og i dammene kan man komme over kaukasisk salamander en av mange arter som ikke finnes noe annet sted enn her. Miljøvern som fredsarbeid Opprettelsen av Mtirala nasjonalpark er bare ett av mange tiltak som har kommet etter at de sentrale landene i Kaukasus Georgia, Armenia og Aserbajdsjan underskrev en ny, felles plan for naturmangfoldet i Planen ble lansert i Berlin og var en hel begivenhet. De første årene etter uavhengigheten tidlig på 1990-tallet var de kaukasiske landene preget av harde konflikter om territorier og innflytelse. Fortsatt er det flere såkalt «frosne konflikter» i området, der det er strid om både grenser og styreform, og disse konfliktene er ikke kaldere enn at liv går tapt i trefninger hvert år. Selv om konflikten gjerne står mellom nasjonalstaten og uregjerlige regioner som krever selvstyre, ligger som regel interessemotsetninger mellom landene like under overflaten. Derfor var det et aldri så lite gjennombrudd da miljøvernministrene fra Georgia, Armenia og Aserbajdsjan møttes i den tyske hovedstaden for å lansere det nye samarbeidet. Representanter for WWF og den tyske utviklingsbanken hadde bidratt til å jobbe fram det nye fellesdokumentet. De var ikke så lite stolte over å kunne fastslå at det var en av de sjeldne gangene etter krigene på 1990-tallet at regjeringsrepresentanter fra alle de tre kaukasiske nasjonalstatene satt rundt samme bord. Alle forstår at naturen eller miljøproblemene ikke bryr seg om landegrenser. Samarbeid om forvaltning av felles ressurser kan bidra til å bygge ned konflikter mellom land og regioner, og skape kontakt som forhåpentligvis kan komme til nytte også i andre sammenhenger. I Kaukasus støtter WWF flere prosjekter som har samarbeid over grensene som et helt nødvendig innslag, sier Rasmus Reinvang. Kaukasus Kaukasus er det fjellrike området mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Området rammes inn av to fjellkjeder; selve Kaukasus i nord og Transkaukasus i sør. Tre land dekker mesteparten av området: Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Tre andre land har deler av Kaukasus innenfor grensene: Russland i nord, Tyrkia og Iran i sør. Beliggenhet, topografi og klima har skaffet Kaukasus en enorm variasjon av arter og naturtyper. Her møtes dyre- og plantearter fra Europa, Sentral- Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Området er rangert som en av verdens 25 viktigste «hotspots» for biologisk mangfold. Det er også en av WWFs globalt prioriterte økoregioner. WWF i Kaukasus Med støtte fra det norske Utenriksdepartementet bidrar WWF- Norge til en rekke prosjekter i Kaukasus: I den nyopprettede nasjonalparken Mtirala ved den georgiske Svartehavskysten arbeider WWF blant annet med å få på plass en forvaltningsplan etter vesteuropeisk standard og et besøksprogram som kan bidra til en bærekraftig turismeutvikling. Langs Iori-elva på grensa mellom Georgia og Aserbajdsjan har WWF støttet et mangfold av aktiviteter for å ta vare på flommarkskog og hjelpe fram miljøtilpasset forvaltning. Miljøforvaltningen i området har fått trening, oppdaterte kart og grunnleggende utrustning. Egne prosjekter har identifisert og sikret nødvendig minstevannføring i Iori-elva. Lokalsamfunn på begge sider av grensen har fått støtte til skoleprosjekter, sikring av rent drikkevann og oppussing av samfunnshus. I det sørlige Armenia støtter WWF prosjekter for å bevare leveområdene til Kaukasus-leoparden, Europas siste store katt og et av verdens sjeldneste kattedyr. Målet med prosjektene er å styrke forvaltningen, utvide naturvernsystemet, utvikle bærekraftig turisme og bidra til at lokalbefolkningen trekkes inn i utviklingsinitiativene. 2 % til WWF-Norge og resten til deg! Kunder i Banco Humanfond tildeler årlig WWF-Norge 2 % av forvaltningskapitalen. Med andre ord, for hver 100-lapp du har i markedsverdi, går 2 kroner til WWF-Norge. Motivasjonen for å spare i fond er selvfølgelig å få god avkastning på sparepengene. Likevel vet vi at mange leter etter et fond som tar høyde for om selskapene benytter barnearbeid, bryter menneskerettighetene og tar miljømessige hensyn. Likedeles investerer ikke fondet i selskap som tjener penger på produksjon av alkohol, tobakk, pornografi eller våpen. Banco Humanfond etiske investeringsprofil bygger på internasjonale avtaler fastsatt av FN og danner grunnlaget for hvilke selskaper fondet kan investere i. Nærmere detaljer om det internasjonale regelverket fastsatt av FN er grundig dokumentert og definert i brosjyren Etiske plasseringsregler for Banco. Brosjyren kan du lese på våre internettside: For mer informasjon om hvordan du kan støtte WWF-Norge, våre etiske kriterier eller hvordan du kan bli kunde, ring vårt kundesenter på telefon eller besøk våre internettsider: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutvikling, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastning kan bli negativ som følge av kurstap. 6

5 Tekst: Jenny Skagestad Madagaskar WWF redder livet i havet I WWF-Norge er tilbake på «den røde øya» der organisasjonens Afrika-engasjement startet for 16 år siden. Nå er det Madagaskars spektakulære korallrev og fisker som skal reddes. Barna leker på stranda, men deres framtid som kommende fiskere er høyst usikker. FOTO: WWF/ANNE MARTINUSSEN. Fiskebestandene i strandsonen har gått drastisk ned de siste årene. WWF jobber sammen med lokalsamfunnene for at fiskeriforvaltninga skal bli mer bærekraftig. FOTO: WWF/ANNE MARTINUSSEN. I 1991 skrev Verdens Natur om Madagaskarprosjektet som skulle bli spiren til dagens 25 naturvernprosjekter i 20 land i Afrika, Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. Norad støttet WWFs innsats for den tørre tropeskogen og verdens eneste «piggskog», en kaktuslignende skog med en særdeles sær samling av skapninger. Fra 2007 er det havets rikdom som er i WWF-kikkerten. På tampen av fjoråret dro fagrådgiver Anne Martinussen i WWF- Norge til Mada-gaskar for andre gang. Hensikten var å besøke fiskelandsbyer, ha et tjuetalls møter med forskjellige berørte parter og planlegge året med det lokale WWF-kontoret. Det mest spennende med jobben i WWF er å komme ut i felt og oppleve hvor essensiell naturen er for fattige folk. Det er inspirerende å møte mennesker som gjør en kjempeinnsats for å ta vare på naturen. Du skjønner miljøproblemene bedre og du får tro på at de kan løses, fastslår hun. Utenfor allfarvei Den tørre, sørvestlige delen av øya har en særegen plante- og dyrerikdom. Her ligger Toliara-provinsen, med gigantiske korallrev og underlig piggskog. Du kommer deg ikke fra hovedstaden Antananarivo ut til kysten ved Toliara i sørvest sånn helt uten videre. I dette fattige landet holder ikke veier og annen infrastruktur akkurat så høy standard. Alle kategorier av farkoster måtte til da WWFs prosjektfolk skulle ut i felt. Vi ble hentet med prosjekt-jeep grytidlig om morgenen for å kjøre til flyplassen. Innenriksflyet tok oss til Toliara by, og en sliten drosje gjorde unna etappen ned til havna. Men så det mest eksotiske: Hest og kjerre. Skrittende firbeint fra strandkanten og over mudderflatene i mangroveskogen ut til motorbåten, som tok oss til landsbyen der vi skulle bo. Selv for Anne, som har plenty med sær felterfaring bak seg, var denne formiddagsreisen i samferdselshistorien ganske spesiell. Men det var jo effektivt, - vi rakk akkurat fram til lunsj! Enorme korallrev Hva er vel mer naturlig enn at møtene i WWFs feltprosjektgruppe fant sted i et lite hus på stranda med utsikt til korallrevet? Snakk om inspirerende møtelokaler! Anne forteller entusiastisk at Toliararevet er verdens tredje største korallrevsystem og strekker seg 300 kilometer fra Mangokey-elva sørover WWFs fagrådgiver Anne Martinussen sammen med Simon, leder for Beheloka Awareness Raising Committee. Han er fisker som sin far og farfar, men fiskeryrket er blitt usikkert når fisken langs kysten minker, og han vil ikke anbefale det videre til sønnen sin. 8 9

6 F A K T A Bildene under: Trompetsnegle-skjell selges til turister, men disse har en viktig funksjon i havet. WWF støtter holdningskampanjer for å få slutt på salget av denne økologisk viktige arten. FOTO: WWF-CANON/MEG GAWLER. Hvis du vil oppleve «Spiny forest» må du dra til Madagaskar. Den finnes bare her i hele den vide verden. FOTO: WWF-CANON/MARTIN HARVEY. til Androka. Et dykk under overflaten kunne ha gitt Anne nærkontakt med fargesprakende, unike dyr og planter, men tiden ble for knapp til å dyrke undervannshobbyen denne gangen. Neste tur får hun kanskje sjansen til nærkontakt med noen av revets mer enn 6000 arter av rev- og lagunelevende fisk, virvelløse dyr og alger, 12 sjøgressarter, mer enn hundre arter av harde koraller, ti arter sjøpattedyr og fem truede havskilpaddearter Forskerne antar at en tidel av verdens korallrev er alvorlig skadet og at en enda større andel er truet. Hvis trenden får fortsette, kan brorparten av klodens korallrevressurser gå dukken i løpet av dette århundret. Skadelig fiske Revene på grunt vann i befolkningstette områder er under særlig press. Toliararevet er et av dem. Lokalbefolkningen fisker mest i det grunne vannet mellom revet og stranda, fordi det er lettest med de redskapene de har. Det fiskes med line, garn og myggnett, og det dykkes etter sjøpølse, hummer, blekksprut og lignende. I tillegg bruker noen spyd, gift og dynamitt for effektivt å drepe fisk på og ved revet, men dette går hardt utover korallene. Fisk fanges også rett på utsiden av korallrevet, men småbåtene tåler ikke den røffe sjøen ute på det åpne havet. Det begrensede fiskeområdet, et økende antall fiskere og effektive fangstmetoder fører til overfiske, og folk forteller at fangsten blir stadig mindre. Eldre folk jeg møtte i fiskerlandsbyene fortalte om mye mindre fisk nå enn for år siden, sier Anne. Før var fiskeryrket en trygg og sikker inntektskilde, men i dag kan det vanskelig brødfø en hel familie. De gamle fraråder de unge å gå i deres fotspor. I Toliaraprovinsen er det tørt og vanskelig å dyrke mat. Selv kvegdrift byr på problemer. Kun i innlandet er det mulig med noe jordbruk og dyrehold, og da bare i regntidene. Fiske er derfor den viktigste kilden til mat og inntekter. Det gjør folk sårbare, spesielt når naturen endrer seg. I de tørreste årstidene kommer folk fra innlandet ut til kysten for å fiske. Med globale klimaendringer vil ekstremvær og tørke komme oftere og sterkere, og presset på de allerede knappe fiskeressursene vil øke. En annen trussel fra global oppvarming er varmere hav som bleker og dreper korallrevene. Det ødelegger yngleplasser og leveområder for fisk. Trylleprosjekt? En hokuspokus-manøver kan ikke redde fisk og korallrev for framtidens generasjoner i Toliara. Det er samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn og næringsliv, lokalt og sentralt som er oppskriften for å ta vare på truet natur. Anne Martinussen forklarer at det nyoppstartede WWF-prosjektet med støtte fra Norad skal forsøke å samle alle partene som er berørt av fisket, og samkjøre flere små og store initiativ for å redde det marine livet. En idé fra en lokal bedrift er å støtte folk med større båter så de kan fiske utenfor revet. Presset på fisken i strandsonen og mot selve korallrevet vil lette når fangstområdet blir større, men tiltaket må vurderes nærmere, mener hun. En annet forslag er oppdrett av den ettertraktede sjøpølsen som eksporteres til Asia, en aktivitet som kan rettes spesielt mot kvinner. Nye inntektskilder kan gi mindre fiskepress. WWF vil bidra til kartlegging av fiskebestandene og til at myndighetene i samarbeid med lokalbefolkningen lager gode forvaltningsplaner for å gjenoppbygge bærekraftige havressurser. Trompetsnegle mot sjøstjerne Anne møtte også folk som får WWFstøtte til opplysningsarbeid. Simon (51) er leder for en Awareness Raising Committee i landsbyen sin, Beheloka. Komiteen gir råd og lærer folk å bruke den lokale naturen på en bærekraftig måte, spesielt det truede korallrevet. Det er WWFs kontor for Madagaskar og det Vest-Indiske hav som har tatt initiativ til slike komiteer i hver landsby langs Toliaras kyst. Komiteene har åtte medlemmer som er valgt av landsbyen. De jobber frivillig fordi de ser at havets ressurser forsvinner: Simon har selv konstatert at dersom det tas for mange av trompetsneglen Giant Triton ute på revet, blir det mer av den forhatte sjøstjerna Crown of Thorns. Sjøstjerna spiser korallpolypper og ødelegger korallrevet, som er yngleplass og leveområde for fisk og andre organismer, forklarer han. Snegleskjellene selges til turister, men sneglen har en viktig funksjon i havet fordi den spiser sjøstjernelarver og små individer slik at bestanden holdes nede. Komiteen til Simon informerer lokale fiskere om hvorfor fangst av trompetsneglene er forbudt. Komiteen har mandat til å gi bøter hvis forbudet brytes. Simon forteller om enkelte holdningsendringer i landsbyen, men han har merket at det krever tid å få folk med på nødvendige restriksjoner. Dina for god naturbruk Bevisstgjøringskomiteen i Beheloka bruker et lokalt, tradisjonelt system av lover og regler for naturbruk. Det kalles dina og finnes overalt på Madagaskar. Alle i landsbyen blir enige om reglene, og hvordan regelbrudd skal straffes. Simons komité har blitt enige om fire lokale dina på fiske; noen av disse er gamle, noen er nye, basert på observerte endringer. WWF skal hjelpe til med å spre denne arbeidsmetoden. Etter to uker på Madagaskar har Anne fylt opp laptopen med prosjektinformasjon, sansene med inntrykk, kameraet med lysbilder og skoa med sand. Hun har fått dårlig mage, brukt opp alle rene klær og er klar for den lange veien hjem. Men i ryggsekken ligger mer enn nyvunnen motivasjon til å ta fatt på kontorlivet i det mørke vinterlandet med lobbymøter på Stortinget og rapportskriving til Norad. Jeg kjøpte fossil dinosaurbæsj! Det er ikke lov til å ta med fossiler av bein og lignende ut av landet, men dinobæsj er jo også en fin suvenir fra Madagaskar, øya med det rare i Urfisk stjålet De siste tiårene er det gjort oppsiktsvekkende funn på Madagaskar av den 400 millioner år gamle urfisken coelacanth (Latimeria chalumnae). Ut fra fossilfunn trodde forskerne at den døde ut samtidig med dinosaurene for 65 millioner år siden. Så plutselig dukket et enslig eksemplar opp i et fiskegarn i Sør-Afrika i Fisken er unik i dyreriket og en slugger av en dypvannsfisk. Noen forskere spekulerer på om coelacanthen er en fetter av fisken som krabbet på land som vår forfar, men dette er tilbakevist av andre. Fisken er blå med hvite flekker skinnende i sølv og blå-grønt, den har små, spisse tenner og logrer med halefinnen som en hund. Den kan være to meter lang og veie opp mot 100 kilo. Det rareste med fisken er et dobbellag mellom hode og kropp, noe ingen andre fisker har. Overkjeven åpnes og underkjeven slippes ned samtidig, og det groteske gapet sluker dermed et stort bytte i ett jafs. I 1995, over 50 år etter det første funnet, fiskes det opp to eksemplarer av urfisken i en 1000 meter dyp undersjøisk kløft i ved St Augustin i Toliaraprovinsen. I 2001 havner fisken forunderlig nok i garnet igjen i Ingen andre dyr forbindes mer med Madagaskar enn lemurene. Dette er ringhalelemur eller katta, en av rundt 50 lemurarter på øya. FOTO: WWF-CANON/MARTIN HARVEY samme området. Fiskeren skjønner at fangsten er spesiell og tar den med til Toliara. Fossilfisken vekker stor begeistring, men før den rekker å havne i formalin og glassmonter, blir den stjålet. Jakten på fortiden er i gang, og etter en dags leting finner man ransbilen med fossilfisken slengende i baksetet. Jeg har sett akkurat denne coelacanthen med egne øyne på museet hos de lokale fiskerimyndighetene, forteller Anne Martinussen, og ler av at den fantastiske naturen for en gang skyld ble truet i et hollywoodaktig actiondrama. KILDE: Madagaskar Skilte lag med Afrika for 165 millioner år siden, er verdens fjerde største øy. Blir ofte kalt «den røde øya» fordi jorden er rød på grunn av høyt innhold av jern og aluminium. Hovedstad: Antananarivo, ofte kalt Tana. Størrelse: km 2, på størrelse med Kenya. Øya er hjem for fem prosent av alle verdens plante- og dyrearter, 80 prosent av artene på øya er endemiske, dvs at de ikke finnes andre steder i verden. Lemurene er en gruppe halvaper som teller nærmere 50 arter. De finnes bare på Madagaskar og er øyas mest kjente dyr. Verdens største samling av kameleonarter, halvparten av verdens 150 ulike kameleoner lever her. Sju arter av baobabtreet, til sammenligning finnes bare to arter på det afrikanske kontinent. 19,5 millioner mennesker bor på øya. En blanding av asiatisk og afrikansk opprinnelse. Fransk koloni frem til 1960, fransk var offisielt administrasjonsspråk til 2007 da engelsk overtok. Økologisk fotavtrykk: Hvis alle mennesker på Jorden hadde samme forbruk som gjennomsnittsinnbyggeren på Madagaskar, ville vi trenge litt under en halv jordklode. KILDER: WIKIPEDIA, WWF M.FL 10

7 Tekst og foto: Tom Schandy Tårnene i Torres del Paine nasjonalpark skinner som gull i det første morgenlyset. R ett før klokka seks skjer det: Dagens første solstråler lyser opp de enorme tårnene i parken, de såkalte Torres-fjellene. De tre tårnene skinner først i rødt lys, så gult, nesten som gull. Stemningen er himmelsk, så vi står andektig og ser dagslyset komme over de rundt 2800 meter høye toppene som har gitt nasjonalparken navn. Torres del Paine er en fantastisk nasjonalpark helt sør i Andesfjellene i Chile. Mellom de mektige fjellene svever andeskondoren på stø vinger. Her jager pumaen, og her beiter flere tusen guanakoer. Torres del Paine nasjonalpark i Chile Storslått Vi har passert grensen fra Argentina og skal bruke noen dager i Torres del Paine nasjonalpark. Uansett hvor vi drar i parken ser vi storslåtte fjell og isbreer. Foruten selve Torres del Paine-fjellene er det tre andre fjellmassiver sentralt i parken, nemlig Cuernos del Paine, Almirante Nieto og Paine Grande. Fjelltoppene er mellom 2600 meter og 3050 meter, men det er ikke først og fremst høyden som imponerer, men hvordan de brått og brutalt hever seg opp fra slettelandet omkring. Disse fjellene er blant verdens mest spektakulære formasjoner, et resultat av komplekse geologiske prosesser. En gang i en fjern fortid strømmet lava opp fra jordens indre. Istiden fjernet den kalkrike muddersteinen og eksponerte den harde, underliggende granitten som altså står igjen som mektige og uangripelige tårn på den patagonske sletten. Chilenske myndigheter bestemte allerede i 1925 at dette området måtte sikres for ettertiden, men det var først i 1970 at nasjonalpark så dagens lys. Noen få år senere ble parken utvidet da den italienske klatreren Guido Monzino donerte sin eiendom Estancia Rio Paine til parken. På grunn av parkens store naturhistoriske verdi ble området erklært som biosfære-reservat av UNESCO i Den 2500 kvadratkilometer store nasjonalparken har isbreer som kalver i asurblå innsjøer, frådende fosser, gressletter, blomsterenger og frodige sørbøkskoger. Lago Nordenskiöld ligger sentralt i parken, for hit kom svensken Otto Nordens-kjøld i 1896 under sin andre ekspedisjon til det sørligste Sør- Amerika. Han var søstersønnen til polarhelten Adolf Nordenskiöld som fant Nordøstpassasjen. Rikt dyreliv under ville fjell 12 13

8 F A K T A Torres del Paine nasjonalpark Beliggenhet: 400 km nord for Punta Arenas i Chile, på sydpissen av Sør-Amerika. Fredet som nasjonalpark i 1970, UNESCO biosfærereservat i Attraksjoner: Mektige fjell, isbreer, innsjøer med isfjell, fugler og pattedyr. Flott terreng for fotturer, også mulig med rideturer. Klima: Temperatur sommerstid ligger på gjennomsnittlig grader Celsius. Svært variabelt vær med sol, regn og mye vind. Vår og sommer best for besøk, det vil si fra november-februar. Bildene over fra venstre til høyre: Parken har mer enn 40 bofaste kondor-par, selve ikonet på Andesfjellene. Ungene til den argentinske gråreven leker i morgensola inne i parken. Patagoniaibisen er en vakker fugl. Ingen andre steder i Sør-Amerika finnes flere pumaer enn i Torres del Paine nasjonalpark. Denne er imidlertid fotografert i fangenskap ved Punta Arenas. Bilde neste side: En guanako i sitt rette miljø med fjellkjeden i bakgrunnen. Med nærmere 3000 individer er dette parkens karakterart. Bilde under: Guanako-mor med sin kalv i Torres del Paine nasjonalpark. Da Otto i ledet den svenske Antarktis-ekspedisjonen, fikk også Otto sitt navn innskrevet i polarhistorien. Men det var altså ikke bare polare områder han kartla. Otto var nemlig den første som kartla dette fjellmassivet, og som takk fikk han altså en av innsjøene oppkalt etter seg. Populær park Parken er i dag en magnet for folk som vil oppleve mektig natur. I 1986 var det bare 8000 besøkende i parken, men på 2000-tallet var antallet økt til mer enn Fotturer er populært, og mer enn 250 km med merkede stier frister deg til å ta på fjellstøvlene. Spesielt populær er den åtte dagers fotturen rundt hele fjellmassivet. Mange kommer også for å klatre. Tårnene i parken er en tøff utfordring, ikke minst på grunn av de lumske vindene. Parken tiltrekker seg også dyreinteresserte, for dette er kanskje det beste stedet i hele Sør- Amerika for å oppleve pampasfauna og Andes-fauna. Mer enn 40 pattedyr er observert i parken, og fuglelivet er også rikt, med rovfugler, gjess og mange andre arter. En kondor svever forbi på brede, stive vinger. Dette er verdens største rovfugl og selve ikonet på Andesfjellene. Fuglen kan oppnå en vekt på 12 kilo, ha en kroppslengde på 110 cm og et vingespenn på 3,20 meter. Kondoren er lett gjenkjennelig på størrelsen og den svarte fjærdrakten med hvit halskrage. Andeskondoren trenger vind, mye vind. Den er så tung at den helst ikke skal slå for mye med vingene. Den skal bare flyte, men vind er det minste problemet i Torres del Paine nasjonalpark. Parken ligger i Patagonia, og det sies at dersom du skal se Patagonia, skal du bare stå stille og la den blåse til deg. Her i sør farer vindene rundt og rundt kloden uten at noe bremser. Like ved veien holder en familie med argentinske grårever til. Ungene er store, ruller rundt og biter hverandre. At vi står på få meters hold bekymrer dem ikke. Et annet sted, midt i veien, sitter en gribbkarakara og spiser på en trafikkdrept kanin. Og i det bølgende gresslandet jogger nanduer omkring, den søramerikanske strutsen. Guanako-land Ingen andre steder i verden er det flere pumaer enn her, og det skyldes rikelig mengder med byttedyr, i første rekke guanakoer en av Sør-Amerikas fire lamaarter. Pumaen ser du nok ikke på en kortvisitt, men guanakoen er ikke vanskelig å få øye på. Dette er nemlig parkens karakterart. Høydedragene er fulle av dem. Smågrupper beiter i silhuett mot stadig skiftende skyformasjoner på himmelen, som regel en dominant hann i følge av opptil ti hunner og deres unger. Jeg trenger ikke å snike meg rundt, for dyrene er fullstendig uredde. Kanskje fordi de har et sjakktrekk i bakhånd: Lamaen spytter! Det er fire lamaarter i Sør- Amerika lama, alpakka, vikunja og guanako. Lama og alpakka er tamdyr, mens guanako og vikunja er viltlevende. Da spanjolene kom til Sør-Amerika for noen hundre år siden, fantes det millioner av lamaer der. Men spanjolene slaktet ned dyrene på grunn av skinnet, kjøttet og ikke minst dyrenes flotte ull. Bestandene ble kraftig redusert, og både guanako og vikunja regnes i dag som truet. Men bestanden av guanako er livskraftig i denne nasjonalparken, med rundt 3000 dyr. Torres del Paine er et skoleeksempel på hvordan man kan få tilbake tidligere tiders viltrikdommer, for parken har ikke alltid vært et fristed for ville dyr. På slutten av 1800-tallet slo nemlig mange nybyggere seg ned i området. Indianerne ble fordrevet, og det ble innført fedrift i stor skala. Man hogg ned eller svidde av skogene, mens gressbeitene ble nedbeitet av husdyr. Man forfulgte rovdyr og skjøt alle dyr som kunne oppfattes som konkurrenter til beiteområdene. Heldigvis ble parken til slutt vernet, og i dag er parken med sine ville tårn en edens hage for ville dyr, med intakte næringspyramider hvor pumaen troner på toppen! Overnatting: Det finnes flere hoteller og mindre vertshus, men det er også mulig å ligge i telt på campingplasser. Langs vandrerutene kan man å overnatte i enkle hytter. For mer informasjon: /ingles/index.asp 14

9 Drivhusgasser forårsaker både flom og tørke. Hvordan kan vi oppnå en bedre balanse? Det begynner å bli åpenbart at klimaet på jorden er i forandring alle de 10 varmeste målte årene gjennom historien har forekommet de siste 15 årene. I enkelte deler av verden opplever befolkningen store flomkatastrofer, mens det i andre områder er tørke og vannmangel store deler av året. Mye av årsaken til disse ekstreme forskjellene kan spores tilbake til utslipp av klimagasser. Yara har utviklet teknologi som kan bidra til å redusere verdens klimagassutslipp med 75 millioner tonn årlig. For å lære mer om Yara og vårt arbeid for å redusere klimagasser, besøk oss på Knowledge grows

10 V elkommen til de første Pandasidene i det nye året! Vi håper at oppmerksomheten rundt klima og naturvern blir enda større i år enn rekordåret 2007! Du husker kanskje plakaten med fjellrev i forrige nummer? Nå går det bedre med fjellreven i Norge over et hundre valper ble født i fjor! Men fjellreven er fortsatt en svært utsatt art i vill tilstand finnes bare rundt 50 voksne dyr i Norge. Vi må alle bidra med vårt for å ta vare på den unike kloden vår. I pandaklubben finner du tips om hva du kan gjøre. Her finner du også en masse naturstoff som kan brukes i skolearbeidet. Besøk også Pandasidene på nett: wwf.no/pandaklubben. På hjemmesiden vår kan du også kjøpe kosedyr og andre artikler. Hilsen Pandaredaktør Elizabeth Den mektige kongeørnen Kongeørnen (Aquila chrysaetos) er den nest største rovfuglen i Norge. Den veier 3-6 kilo, og vingespennet kan bli over to meter. Det er bare havørnen som er større. Reiret ligger enten under et overheng i en stupbratt fjellvegg eller i ei kraftig furu. En voksen kongeørn er mørkebrun med gyllengul isse og nakke. Den kan få unger når den er fem-seks år gammel, og paret holder sammen hele livet. En ung ørn har lyse felter både på under- og oversiden av vingene, samt på oversiden og undersiden av stjerten. Kongeørnen lever i Europa, Asia, Nord- Afrika og Nord-Amerika. Den finnes vanligst i høyereliggende barskog, men man kan også treffe på den ved kysten og på høyfjellet, spesielt utenfor hekkesesongen. Kongeørnen er revirtro, noe som betyr at den bruker det samme reiret år etter år. Kongeørnen begynner å ruge med en gang det første egget er lagt. Det andre egget blir lagt først to eller tre dager senere. På den måten blir det aldersforskjell på ungene. Når ungene skal få mat, må de se på den som serverer dem. Gjør de ikke det, får de faktisk ikke mat. Den minste ungen blir hakket på og kuet av den største, og vil ofte sulte i hjel. Derfor vokser det som regel opp bare én unge i hvert reir. I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørnen i Norge, og bestanden gikk kraftig tilbake. Først i 1968 ble den fredet, og i dag holder bestanden seg stabil. I 2002 regner man med at det hekket mellom par i Norge. Visste du at......et ulvepar, som WWF har døpt Erik og Heidi, er så viktige fordi det nå bare er rundt åtte helt norske ulver igjen og disse to er unge og spreke og sikkert kan få valper - hvis de får lov å leve. Nå har Direktoratet for naturforvaltning bestemt at de ikke skal skytes. Men det foregår også ulovlig jakt i Norge. I fjor ble det ikke født ulvevalper i landet vårt. Mange ulver er blitt skutt de siste årene både lovlig og ulovlig - på grunn av konflikt med sauebønder. Den ene av ulvene i Osdalen, som WWF har kalt Erik. (FOTO: ERLING MAARTMANN) 17

11 KONGEØRN SPISER PA RØDREV. Foto: Tom Schandy.

12 Spennende utstilling om klima N å kan du besøke utstillingen Klima X på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Her er gulvet dekket av vann, og man kan kjøre med radiostyrte biler. Her kan du vasse rundt blant digre, smeltende isblokker. Gummistøvler får du lånt på stedet. Du får også mulighet til å gjette svarene på klimaspørsmål ved å sette støvlene på rett plass. I tillegg kan du låne radiostyrte båter for å kjøre frem til bestemte steder for å høre «klimavitner» fortelle hvordan klimaet og været har forandret seg der de bor. Utstillingen inneholder også en «tidskapsel», en hermetisk lukket boks av glass som inneholder 2500 brev fra barn fra hele Østlandet, og deres klimahåp for fremtiden. Tidskapselen skal åpnes igjen om 10 år for å se hva vi har fått til eller ikke fått til. Det var selveste statsministeren, Jens Stoltenberg, og en av fredsprisvinnerne fra i fjor, Rajendra K. Pachauri, som åpnet utstillingen. Klima X er hovedsatsingen på Norsk Teknisk Museum i Museet tar i bruk sin unike arena for å spre kunnskap om klimaet. Målet er å påvirke til klimavennlig handling på alle nivåer, forteller prosjektleder Dag Andreassen. Håvard Heggelund fra Norsk Teknisk Museum og Jenny Kosberg Skagestad fra WWF prøver å tråkke på rett knapp i klimautstillingen, Klima X. (FOTO: WWF- ELIZABETH B. KJØNØ) 10 Spørsmål ➊ Hører moskusen naturlig til i Norge? ➋ Hvor mange slags lag med hår er det i pelsen til moskusen? ➌ Hvor kommer navnet til moskusoksen fra? ➍ Er moskusoksen faktisk en okse? ➎ Finnes det ville reinsdyr i Norge? ➏ Hvordan holder reinsdyrene på varmen? Visste du at I ISBREEN SVARTISEN har forskere lagd et laboratorium inne i breen. Herfra kan de kikke inn i breen og gjøre viktige oppdagelser. Laboratoriet har en utgang helt ut til isen. Ved å «bore» med varmt vann kan forskerne lage tunneler i isen slik at man kan komme seg inn i breen. Gamle isbreer inneholder unike fakta om klodens historie, for eksempel hvordan klimaet var før. SVAR: ➐ Hva spiser villreinen? ➑ Hva slags ugle er den hvite ugla til Harry Potter? ➒ Er det hunnen eller hannen som er størst hos denne ugla? ➓ Hvilke lyder lager denne ugla? ➊ 1. Nei, den ble satt ut på Dovre på 1930-tallet. Men den fantes i Norge like etter istiden. Av ukjent grunn forsvant dyrene. ➋ To. Den har en ytterpels og en underpels. Ytterpelsen består av lange dekkhår som kan nå nesten ned til bakken, og som isolerer godt mot regn og snø. Underpelsen er meget tett og består av myke hår som beskytter mot kulden. ➌ Den sterke duften, moskus, som hannene utskiller i parringstiden når de kjemper om hunnene. ➍ Nei, den er nærmest beslektet med sau og geit. ➎ Ja, men bare i Sør-Norge. Reinsdyrene i Nord-Norge er alle tamrein. ➏ Den har et kraftig fettlag under huden, i tillegg til den tykke pelsen. Hårene i pelsen er oppsvulmede og fylt med luft, og luft isolerer veldig godt mot kulden. ➐ Den lever utelukkende av planteføde. Om sommeren mest gress og urter, om vinteren spesielt av reinsdyrlav og sopp. ➑ En snøugle. ➒ Hunnen. ➓ Hannen lager bjeffende lyder, mens hunnen har et gjennomtrengende og fløytelignende skrik.... FLUAS ØYNE OG HJERNE har hjulpet forskere til å lage videokamera som ser like klart i lys og mørke. Øynene til flua består av mange små linser. Fluehjernen samler signalene fra alle de små linsene til ett bilde. Forskerne satte inn små elektroder i hjernen for å registrere de elektriske signalene som sendes gjennom nerveceller fra øyet til hjernen. Opplysningene ble brukt til å lage en video av det som flua så. Videoen viste at flua ser detaljer både i lyse og mørke områder. 20

13 Tekst og foto: Tom Schandy Trillemarkas redningsmenn Dag Kjærnet, Øystein Engen og Tom Hellik Hofton trives aller best i nærheten av de mange furugaddene i Trillemarka-Rollagsfjell. Uten deres hengivenhet til urørt natur, levende skog og døde trær hadde dette flotte skogområdet neppe vært vernet i dag. F A K T A Trillemarka- Rollagsfjell Regjeringen bestemte seg 8. januar 2008 for å verne Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat i Buskerud. Dette er Norge største skogvernområde. Vernearealet er på 147 kvadratkilometer, og av dette er ca 70 kvadratkilometer produktiv skog. Det nye reservatet omfatter også det tidligere vernede Trillemarka og Heimseteråsen naturreservat, til sammen 45,5 kvadratkilometer. Innenfor dette skogvernområdet (147 kvadratkilometer) er det registrert hele 129 rødlistearter. VERDENS NATUR NR T rioen spenner på seg skiene denne søndagen som så mange andre søndager. Ikke noe er bedre rekreasjon enn å komme seg ut på ski, og ikke noe sted kan måle seg med Trillemarka. De tre karene smiler bredt, ikke bare fordi sola varmer som en vårdag, men fordi de nå skal nyte stavtak i Norges største vernede skogsområde Trillemarka-Rollagsfjell. Det omstridte skogområdet fikk sitt vern 8. januar. Da bestemte regjeringen seg for å verne 147 kvadratkilometer. Vi kan puste lettet ut. Drakampen mellom grunneiernes forslag på 100 kvadratkilometer og naturvernernes forslag på 205 kvadratkilometer var spennende til siste slutt. Vi skulle helst ha fått vernet de siste 58 kvadratkilometerne også, men er likevel brukbart fornøyd med resultatet. Vi hadde vel aldri trodd at dette skulle gå veien da vi startet å oppdage dette området, sier Dag Kjærnet, legen som kom til Sigdal og Prestfoss på midten av 80-tallet. Vi er på vei innover Tråenvanna sør i det kommende verneområdet. Vi er 670 meter over havet, men toppene rundt når opp i 860 meter. Oppe i åsen bak oss står grå furugadder med ulvelav og forteller en historie om gammel skog. De tre karene er glad i slike gamle trær, og yngstemann på laget, Tom Hellik Hofton, lar seg ikke be to ganger da jeg spør om han vil klatre til topps til ære for fotografen. Trekløver De tre har utfylt hverandre på en glimrende måte gjennom den mangeårige vernekampen. Tom Hellik Hofton er fagmannen, biologen som har fremskaffet kunnskapsgrunnlaget for vernet. Dette har han gjort gjennom dokumentasjon av artsmangfoldet og avgrensning av området, publisert gjennom Siste Sjanse-rapporter. Ekstra spennende synes han det har vært å leite opp sjeldne arter, særlig av sopp og lav, fra det fantastiske biomangfoldskattkamerret som Trillemarka- Rollagsfjell raskt viste seg å være. Jeg er vokst opp i Sigdal og fløy i Trillemarka med fiskestang da jeg var gutt. Da var det bare en mosegrodd kjerrevei innover marka, med tett skog på hver side. Først på begynnelsen av 90-tallet startet man å ta ut tømmer på kommersielt flatehogst-vis i hoveddalføret i Trillemarka. Jeg husker godt at jeg satt på en ås og så at tømmerbilene kom for å hente de første lastene med tømmer fra Trillemarka, forteller han. Det var først etter at hogsten kom i gang at jeg fikk øynene opp for området, og siden har jeg jobbet for å sikre området for ettertiden, forteller Dag Kjærnet, som har vært lege i Sigdal i alle disse årene. Ja, det er vel ikke en innbygger som jeg ikke har møtt i mitt arbeid. Hos meg har alle fått behandling, enten de er for eller mot vern, forteller legen. Men jeg har nok ikke hatt så mange pasienter som har støttet mitt engasjement i Trillemarka. Få sigdølinger har forståelse for skogvern, konkluderer Kjærnet. Dag Kjærnet er ikke den som står på barrikadene og roper. Han jobber mer i det stille, bygger nettverk og inviterer journalister og fotografer til Trillemarka for å dokumentere naturverdiene. Dette arbeidet har resultert i artikler i de fleste naturbladene i Norge, i tillegg til at NRK i 2001 lagde et program om Trillemarka, en film som virkelig satte området på kartet. Dag har løftet Trillemarka ut til allmenheten, forklarer de andre. Øystein Engen ble ansatt som miljøvernleder i Sigdal kommune i 1996 og er byråkraten i trekløveret. Det er han som har kunnskapen om regelverket og prosessene, og det var Engen som første gang bebudet registrering av naturverdiene i Trillemarka. Med andre ord var det Engen som fikk ballen virkelig til å rulle. Uten hans initiativ hadde det neppe blitt noe reservat. Det hører med til historien at Engen ble sparket som miljøvernleder og ble satt på andre oppgaver i kommunen. Man skulle ha seg frabedt en miljøvernleder som ville mer enn å kildersortere avfall. Det har ikke bare vært en dans på roser å stå i bresjen for en verneprosess. Jeg har opplevd noen ubehagelige episoder, ja. En gang reiste en svær eggedøl seg under et offentlig møte, veivet med begge knyttenevene og brølte at her skal det flyte mye blod. Lokalpolitiker Torstein Aasen fra Senterpartiet sa på møtet den gangen at det var mye vondt blod i bygda og at dem må føle det på kroppen skjøl, forteller han. Det er alvorlig når forskjellige lokalpolitikere gjentatte ganger serverer trusler, tvilsomme påstander gjennom radio og aviser. Ytringsfriheten blir dermed truet av politikere. Det er et paradoks i et demokrati, sier Engen. Bygdas politikere har Naturvernerne gikk til topps i drakampen om Trillemarka-Rollagsfjell. Takket være Tom Hellik Hofton (i toppen), Dag Kjærnet (til venstre) og Øystein Engen har Buskerud fått Norges største skogvernområde. I tråd med lokale ønsker legges det opp til at verneområdet forvaltes av kommunene, med DN som klageinstans. Det vil i en femårsperiode bli gitt penger til kommunene med sikte på å fullfinansiere en interkommunal stilling for forvaltning av verneområdet. For å bidra til næringsutvikling er det opprettet et felles utviklingsfond på 30 millioner kroner for de tre berørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal på 30 millioner. Bevilgningen fordeles over fem år. Fondet forvaltes av et styre bestående av de tre kommunenes ordførere og to representanter oppnevnt av Innovasjon Norge i Buskerud. Regjeringen har bevilget to millioner kroner til arbeidet med en ny forvaltningsplan. Norges Naturvernforbund med lokale ildsjeler har kjempet for vernevedtaket. WWF Norge arrangerte postkortaksjon til støtte for vernarbeidet. Fra Andorra, Bahrein og Chile, fra India, Jamaika og Japan fra Swasiland, USA, Usbekistan og over 100 andre land kom det i løpet av noen dager over eposter til Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre med denne klare meldingen: Vern hele Trillemarka-Rollagsfjell! 22

14 Historikk VERDENS NATUR NR Vern av Trillemarka har vært teamarbeid. Dag Kjærnet bak til venstre bygde nettverk og fikk området kjent for allmenheten, Øystein Engen har vært byråkraten som satte i gang hele verneprosessen, mens Tom Hellik Hofton til høyre har fremskaffet faglig dokumentasjon gjennom sitt arbeid med registrering av rødlistearter. mange ganger forsøkt å sette munnkurv på Engen, uten å lykkes. De tre karene trekker også fram Naturvernforbundets Gjermund Andersen som sentral i vernekampen. Hans erfaring med tilsvarende saker har vært viktig for at det har gått så bra som det har gjort, understreker de. Dessuten har lederen i Naturvernforbundet i Buskerud, Harald Baardseth, også vært en viktig aktør. Dette har vært en lagseier, sier de tre karene. Seier for fagkunnskapen At Trillemarka-Rollagsfjell til slutt ble vernet, er en seier for fagkunnskapen. Det viser at en fortsatt kan ha tillit til norsk naturforvaltning selv om 50 km 2 med viktig naturskogsverdier ikke kom med. Det var godt å se at hensynet til støynivå, usaklighet og næringsinteresser i saken ikke ble tillagt større vekt enn de faglige faktaene, fastslår Tom Hellik Hofton. Oddsene var små for at vi skulle klare det, sier Dag. Vernemotstanderne var høyrøstede, og vi ble sett på som utenforstående elementer i bygda. Men med fagkunnskap som våpen, kombinert med utholdenhet, tro på at fornuften må seire og ikke så rent lite stahet er en godt rustet, smiler Tom fra toppen av furugadden i Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat! : Delområder registrert av NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). Konkrete områder: Kortefjell og Dukeli : Grunneier Anne Margrethe Bugge ga bort 2 eiendommer (3,9 km 2 og 10,9 km 2 ) til Sigdal kommune : Miljø- og ressursutvalget i Sigdal ville lage flerbruksplan. Det ble bygd skogsbilvei og startet hogst i Trillemarka, men skogstyret nektet å lage flerbruksplan. 1996: Fylkesmannens miljøvernavdeling ba kommunen om «innspill til barskog områder som vurderes vernet». Stortinget vedtok barskogvern med 120 km 2. Daværende miljøvernleder Øystein Engen ba om at Trillemarka måtte undersøkes faglig med tanke på vern : Trillemarka - Kortefjell ble i 1997 inntatt på «brutto-lista» (57,4 km 2 ) sammen med Heimseteråsen (3,6 km 2 ). I 1998 ble Trillemarka kraftig nedjustert til 46 km 2. DN startet arbeid med verneforslag for Trillemarka- Kortefjell og Heimseteråsen : NINA vurderte Heimseteråsen og Trillemarka svært høyt. Kommunestyret i Sigdal gikk imot vern av Trillemarka pga konflikter med skogbruksinteresser. I desember 2000 vedtok kommunestyret nedleggelse (!) av miljøvernlederstillingen. 2001: Verneplan fase II - Fylkesmannen foreslo at Heimseteråsen burde vernes, mens Trillemarka ikke burde vernes! Finsefondpris på kr til Natur og Ungdom. TV-program om Trillemarka i NRKs «Ut i naturen». 2002: Trillemarka på 43 km 2 ble varig vernet som naturreservat 13. desember Heimseteråsen på 2,5 km 2 ble også vernet. DN anbefalte Miljøverndepartementet å forberede en formell saksbehandlingsprosess for dette området, kalt Trillemarka-Rollagsfjell (205 km 2 ). 2003: Naturvernforbundets Siste sjanse-prosjket publiserte omfattende rapport om Trillemarka- Rollagsfjell. Kommunestyret i Sigdal vedtok å gå til søksmål mot Staten sammen med grunneierene. Hogster ble satt i gang, og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot hogst i verneverdig skog. Miljøverndepartementet ba Direktoratet for naturforvaltning om å vurdere vern i Trillemarka - Rollag Østfjell (160 km 2 ). Noen konfliktsøkende bygdefolk sperret vegene og forhørte kjørende. Fylkesmannen startet verneplanprosess iht naturvernloven for Trillemarka - Rollag Østfjell 4. mars. Buskerud fylkeskommune og 3 kommuner startet parallell kommunedelplan og halvt hemmelig planprosess. 2004: NINA publiserte oppdragsmelding 830 om Trillemarka-Rollag Østfjell: Konklusjon: området på km 2 er «nasjonalt verneverdig» og «...velegnet for opprettelse av et stort verneområde». Verneplanutredning ble sendt på høring fra fylkesmannen. Det blir foreslått 2 alternativer: 175 km 2 (81 km 2 produktivt) og 147 km 2 (68 km 2 produktivt). Begge alternativer inkluderer Trillemarka og Heimseteråsen naturreservater. WWF krever at NINAs faglige anbefalte storområde på 205 kvadratkilometer inkl grensejusteringen skal legges frem som reelt alternativ for videre behandling. Skogeierne avsluttet kampen mot vern av Trillemarka naturreservat. Rettssaken ble avlyst - og vernet av 43+2,5 km 2 blir stående. 2005: Direktoratet uttalte at Trillemarka-Rollagsfjell står i en særstilling som storområde for barskogvern. Det ble fremlagt fire alternative forslag til avgrensning av naturreservatet for Trillemarka-Rollagsfjell. Eksisterende Trillemarka naturreservat på 43 km 2 (hvorav 18 km 2 produktivt) inngår i alle alternativer. NINAs forslag til avgrensning. Totalareal: km 2, hvorav 86 km 2 er produktiv skog og 75 kjerneområder. Skogeiernes forslag. Totalareal: 99 km 2, hvorav 44 km 2 er produktiv skog. 2006: Høring av Verneplan for Trillemarka-Rollag Østfjell. Våren 2006 tilrådde Fylkesmannen, vern av minste vernealternativ (99 km 2 ). Biologiske undersøkelser har vist at det er 93 rødlistearter innenfor storområdet og 47 kjerneområder. Direktoratet for naturforvaltning anbefalte 2. oktober 2006 at det opprettes et verneområde på 147 km 2, hvorav 73 km 2 er produktiv skog. Tilrådningen inkluderer det allerede vernede Trillemarka naturreservat og Heimseteråsen naturreservat. 2007: Kommunene presser på for å få vedtatt det såkalte kommunealternativet, skogeiernes eget alternativ, det vil si 100 kvadratkilometer. Alle venter på en avklaring, men saken blir stadig utsatt. 2008: Regjeringen offentliggjorde tirsdag 8. januar sin beslutning om å verne 147 kvadratkilometer av Trillemarka, hvilket er et kompromiss sammenlignet med de 205 kvadratkilometer som opprinnelig var foreslått fra norske naturvernorganisasjoner, inkludert WWF. 24

15 VERDENS NATUR NR Tekst : Rasmus Reinvang e mail: rreinvang@wwf.no Kinas utvikling vår klimafremtid Midtens Rike setter igjen dagsorden i verdenspolitikken. Hvilken rolle kan Kina og vi - spille i arbeidet for å oppnå en global bærekraftig utvikling? N esten hver uke skriver norske aviser om noen av de enorme miljøproblemene Kina står overfor. Men når jeg sitter i drosjen på vei fra flyplassen inn til Beijing sentrum en behagelig septemberdag, er det ikke miljøproblemer som slår meg. Trafikken er tett men velordnet på de store veiene inn gjennom gigantbyen. Og bilene er nye. På turen ser jeg ikke en eneste modell som er eldre enn tre år. Det er ingen tvil om at den kinesiske bilparken er mer miljøvennlig enn den norske, som er mye blanda drops. Ut av vinduet ser jeg skyskrapere i alle stadier av byggeprosessen strekke seg mot himmelen. I Kina skal myndighetene sørge for byinfrastruktur til 18 millioner nye mennesker hvert år. Så mange er det nemlig som flytter fra bygda til byen hvert år! En by som Shanghai mer enn doblet sin befolkning på et tiår - fra 9 millioner til 19 millioner og er nå Kinas største by. Kina opplever økonomisk vekst og urbanisering i en takt uten sidestykke i verdenshistorien. Økologisk fallitt Incentivene for å utvikle fremtidens mer bærekraftige produksjon og samfunn er rikelig tilstede og erkjent av kinesiske myndigheter. For Kina er i dag et eksempel på den klassiske kapitalismens økologiske fallitt. I den globaliserte tidsalder har Kina blitt verdens fabrikk, og miljøomkostningene er enorme: 16 av verdens 20 mest forurensede byer er i Kina. Anslagsvis mennesker dør årlig som følge av luftforurensning. I Den gule flod og Yangtze, to av verdens største elver, holder alt liv på å dø. Rent vann er mangelvare i hele den nordlige delen av landet. Og Kina er nå den nasjonen i verden som slipper ut mest CO 2. Beregninger fra WWF og Norges Teknologisk-Naturvitenskapelige Universitet viser hvor mye CO 2 som slippes ut i Kina for å produsere forbruksvarer til Norge. Vårt forbruk generer millioner av tonn CO 2 -utslipp i Kina og andre utviklingsland som ikke er bundet av Kyoto-forpliktelser. Så mye som en tredjedel av Kinas CO 2 -utslipp skyldes produksjon av varer til Vesten. Når vi i den vestlige verden leser om de enorme miljøproblemene i Kina er det altså baksiden av vårt eget forbrukersamfunn vi leser om. Nå viser den globale effekten av CO 2 -utslipp at slik kan vi ikke fortsette, selv om vi ville. Gjennom global oppvarming blir Kinas miljøproblemer i voksende grad våre miljøproblemer. Global oppvarming plasserer oss alle i samme båt tenker jeg i drosjen. Ordene «Forbidden City» ringer ikke en eneste bjelle. For sjåføren prater ikke ett eneste ord engelsk. Til tross for at dashbordet i den flunkende nye drosjen har et klistremerke på engelsk som ønsker velkommen til «OL-byen Beijing» og innstendig ber meg klage på et oppgitt telefonnummer om noe er klanderverdig. Klarer kineserne selv å holde følge med den nye virkeligheten og de krav den bringer? Men han er positiv, når jeg peker og gestikulerer og prøver å få en kommentar om Beijing ut av ham. Tommelen i været! Drosjesjåføren er tydelig stolt og har troen på en lysende fremtid. Ingenting virker umulig når vi ser ut på enda en skyskraper som i løpet av dagen vil tar et par etasjeskritt oppover Vår klimafremtid Kina vil om få år bli verdensledende på fornybar energi, er det mange som spår. Det kinesiske markedet er rett og slett så stort og energibehovet så påtrengende at det gir anledning til å skalere opp produksjon, og dermed senke kostnader, av fornybare energiløsninger som i dag ikke er konkurransedyktige. Kina satser dessuten nå sterkt på forskning og utvikling av nye løsninger. Hvordan Kina utvikler seg de neste 20 årene, vil i stor grad avgjøre i vår klimafremtid. Både Norge og Kina har målsettinger om å bli lavkarbonsamfunn. Spørsmålet er hvordan Norge og Kina kan støtte hverandre på den veien. I dag er relasjonen Norge-Kina klimafientlig i sin natur, siden vi i praksis øker CO 2 -forurensingen. I fremtiden bør Norge investere i renere produksjonsprosesser og samarbeide strategisk med kineserne for å utvikle fremtidens kommersielle lavkarbonløsninger til dem og til oss. Det er dette jeg skal diskutere nærmere med WWF-Kina og den norske ambassaden i Beijing. Jeg stiger av ved Den forbudte by, hvor WWF-Kinas kontor ligger, i Beijing Working People s Culture Palace. Ikke noe dårlig utgangspunkt, tenker jeg. Drosjesjåføren ser fortrøstningfullt på meg da han svinger ut fra plassen. Så bryter han i et smil og rekker tommel i været som en siste hilsen! Jeg kan ikke annet enn å gi ham en optimistisk tommel tilbake. Vi skal klare dette. Vi må det. Bilder fra mottsatt side: Den kinesiske mur, retning mot Jianshanling. Disen er smog som hovedsakelig består av kullstøv. Til og med her ute på landet gjør smogen seg gjeldende! FOTO: RASMUS REINVANG / WWF. Rush-trafikk i Beijing. Forurensningen er formidabel, og den asiatiske giganten er nå verdens største CO 2 -forurenser. FOTO: TOM SCHANDY. Bildet i faktaboksen: Kina mangler energi og satser i økende grad på fornybare energikilder, som her ved Simatai utenfor Beijing. WWF jobber med kinesiske myndigheter for at billige, miljøvennlige kinesiske produkter skal få økt innpass på verdensmarkedet. FOTO: RASMUS REINVANG / WWF. F A K T A CO 2 -utslippene knyttet til produksjon av norske forbruksvarer i utlandet steg med 33 % i perioden , til 39 millioner tonn (Mt per år). Fortsetter utviklingen, vil CO 2 -utslippene som norsk forbruk forårsaker ute, om ti år være større en våre forholdsvis stabile utslipp hjemme (57-58 Mt/år). Norge importer i økende grad fra land uten CO 2 -forpliktelser. Norges CO 2 -avtrykk i u-land økte med 65 % i perioden I landene som mottar norsk bistand, generer norsk forbruk årlig utslipp av 10 Mt CO 2. Det er mer enn utslippene fra norsk veitrafikk - 9,6 Mt i I Kina har Norges CO 2 -avtrykk nesten tredoblet seg fra 2001 til 2006, til 6,8 Mt/år. En norsk husholdning forårsaker i gjennomsnitt nesten like store årlige CO 2 -utslipp i Kina som en gjennomsnittskineser - henholdsvis 3,3 tonn og 3,8 tonn. Kilde: «Norwegian Consumption, Chinese Pollution», en rapport av WWF og Norges Teknologisk-Naturvitenskapelige Universitet, januar

16 Klimatrussel i Indonesia Avskoging fører til store utslipp av klimagasser i Indonesia, og dette har store konsekvenser for både for folk og natur i det asiatiske landet. Kombinasjonen av høy befolkningstetthet og rikt biologisk mangfold, sammen med kilometer kystlinje og øyer, gjør at Indonesia er at de landene i verden som er mest usatt for klimaendringer. I følge WWFrapporten Climate Change in Indonesia Implications for Humans and Nature har nedbøren i verdens fjerde folkerikeste land allerede gått tilbake med to-tre prosent. Mindre nedbør på kritiske årstider fører til stor risiko før tørke, noe som igjen fører til mindre avlinger, økonomisk ustabilitet og undernæring hos folk, sier Fitrian Ardiansyah, direktør for WWF- Indonesias klima- og energiprogram. Hogging av regnskog i Indonesia fører til store utslipp av klimagasser. FOTO: TOM SCHANDY. WWF-rapporten viser at økt nedbør på fuktige årstider kan gi mer flom, slik man opplevde da den såkalte Jakarta-flommen tidligere i år drepte mer enn 65 mennesker og førte til at mer enn en halv million mennesker måtte flykte. Det økonomiske tapet var på 450 millioner dollar. Klimaendringene gjør seg særlig gjeldende i Asia- Stillehavs-regionen. Hyppigere og alvorlige hetebølger, flommer, ekstremt vær og lange tørkeperioder vil fortsette og føre til økte skader, sykdommer og dødsfall. Høyere temperatur vil også føre til en økning i antall malariatilfeller, dengu-feber og andre sykdommer. Indonesiske myndigheter må ta rollen sin seriøst og lede an i kampen mot klimaendring, sier Mubariq Ahmed, direktør i WWF-Indonesia. Indonesia er allerede en betydelig kilde til klimagasser på grunn av avskoging og endret arealbruk. Avskogingen er anslått til to millioner hektar i året, no som utgjør 85 prosent av landets årlige utslipp av klimagasser. StatoilHydro i Alaska StatoilHydro har fått tilslag på 16 blokker i det svært sårbare Tsjuktsjerhavet utenfor nordkysten av Alaska. I forkant av budrunden gikk WWF-Norge ut og advarte selskapet mot å by på blokker i området. Tsjuktsjerhavet er leveområde for den ene av de to isbjørnbestandene i USA. Det er også svært viktig for andre sjøpattedyr, fisk og sjøfugl. Området er islagt deler av året, og WWF slår fast at dagens oljevernberedskap ikke duger for å håndtere uhell i islagte farvann. Oljeutvinning i Alaska er et følsomt tema. Norske naturvernorganisasjoner advarer StatoilHydro mot å gå inn i området. FOTO: WWF-CANON/ PETER PROKOSCH. Naturvernorganisasjoner i USA har protestert mot at det åpnes for leteboring i området. På kort tid har StatoilHydro svekket sitt omdømme kraftig ved å investere i klimaødeleggende oljesand i Canada, oljesøl fra Statfjord og utslipp av sot og CO 2 fra Snøhvit, og nå går selskapet altså inn i et meget sårbart område. Det er en gryende debatt i USA om oljeleting i Alaska etter at president George W. Bush har forsert olje- og gassutvikling i flere områder. Den republikanske presidentkandidaten John McCain er blant dem som har tatt til orde for varsomhet i USAs arktiske områder. Tsjuktsjerhavet har svært vanskelige isforhold med isdekke store deler av året. StatoilHydro mangler imidlertid erfaring som operatør offshore i islagte farvann. Pingviner på tynn is Gavialen er truet I følge den nye WWF-rapporten «Pingviner i Antarktis og klimaendinger» lever fire pingvinarter bokstavelig talt på tynn is. Det gjelder artene ringpingvin, bøylepingvin, keiserpingvin og adeliepingvin. Pingvinene må kjempe en hard kamp for å tilpasse seg tempoet i klimaendringene. Flere områder som pingvinene trenger for å hekke, er i ferd med å forsvinne. I tillegg har mat blitt vanskeligere å finne på grunn av varmere farvann i kombinasjon med overfiske. Polene er særlig utsatt for klimaendringer, og det er her klimaendringene gir størst utslag. Den antarktiske halvøya varmes opp fem ganger raskere enn resten av verden, og temperaturen i havet rundt Antarktis har økt helt ned til meters dybde. Havis, dvs. is som dannes av sjøvann og som legger seg på havets overflate, dekker 40 prosent mindre av områdene på vestsiden av Antarktishalvøya nå enn for 26 år siden. Mindre havis har redusert tilgangen på krill, som er hovedmatkilden for ringpingvinen. Antall ringpingviner har derfor blitt redusert med hele 30 til 66 prosent i enkelte kolonier. Det samme gjelder bøylepingvinen, Adeliepingvinen er en av fire pingvinarter som får problemer på grunn av klimaendring. FOTO: TOM SCHANDY. som også er svært avhengig av krillen, ettersom overfiske har ført til at deres normale matkilder er borte. Keiserpingvinen er den største og mest majestetiske av verdens 17 ulike pingvinarter. I løpet av de siste 50 årene er enkelte kolonier av denne pingvinarten blitt halvert. Varmere vintre og sterkere vind har ført til at pingvinene har måttet la ungene sine vokse opp på stadig tynnere havis. I mange år har sjøisen blitt oppløst tidlig, og mange egg og pingvinunger har blitt tatt av vinden. I den nordvestre delen av Antarktis, hvor oppvarmingen har vært mest dramatisk, har antallet adeliepingviner falt med 65 prosent de siste 25 årene. I tillegg til at mat har blitt vanskeligere å finne fordi havisen har blitt borte, har ringpingvinen og bøylepingvinen som liker varme litt bedre invadert regionen hvor adeliepingvinene lever. Varmere temperaturer betyr at atmosfæren kan holde på mer fuktighet, som i sin tur gjør at det faller mer snø. Forskere er bekymret for at adeliepingvinen, som trenger snøog isfrie områder for å kunne la avkommet vokse opp, kommer til å tape kampen om leveområder. Den fiskespisende gavialen er alvorlig truet. Mer enn 90 individer av denne spesielle krokodillen har blitt funnet døde de siste to månedene i National Chambal Sanctuary i India. Et team av internasjonale eksperter har arbeidet med saken, og foreløpige resultater tyder på at gavialene har blitt utsatt for tungmetaller, noe som har ført til redusert immunforsvar. Reservatet ligger ved Chambal-elva og deles mellom de indiske statene Rajasthan, Uttar Pradesh og Madhya Pradesh. Elva regnes som en av de reneste i India og er levested for mange ferskvannsarter. Gavialene forveksles ofte med krokodiller, men har lengre og tynnere snute og spiser kun fisk. De regnes som en av de mest truede krokodille-artene og er klassifisert som kritisk truet av Verdens Naturvernunion. Arten er allerede utryddet i sitt tidligere utbredelsesområde i Pakistan, Bhutan og Myanmar, og sannsynligvis også i Bangladesh. Bestanden teller neppe mer enn 1400 individer, og av disse er kun 200 i reproduktiv alder. Utenom Chambal finnes gavialen i isolerte deler av Ken, Son, Girwa og Ganges. Dette er krise. Gavialen er en viktig ferskvannsart. Deres tilbakegang indikerer at noe er galt i elvene, sier Ravi Singh, generalsekretær i WWF-India. WWF har Gavialen er en av de mest truede krokodilleartene i verden. Her settes et individ fra en oppdrettsstasjon ut i elva. FOTO: WWF-CANON/HELENA TELKANVANTA. nå trappet opp overvåking av Chambal-elva og har i tillegg etablert en feltstasjon

17 Tekst : Tor Traasdahl e mail: ttraasdahl@wwf.no WWF i støtet 2007 ble året da miljøvern slo gjennom som nøkkeltema i politikk, opinion og i mediene. WWF bidro med utallige innledninger for politikere og andre beslutningstakere, over 2000 innslag i norske medier og møysommelig arbeid bak kulissene for å drive naturvernprosesser framover. Noen av WWFs mannskaper i full sving - slittsomt men givende!. FOTO: NINA JENSEN WWF-støttet sertifisering er på vei for norsk sei, og makrell og sild. 12. januar 2007 grunnstøtte «Server» ved Fedje Fire hundre tonn seig olje griset til 170 kilometer kystlinje. Kystverket ba WWFs RenKyst!-prosjekt om hjelp. Seks uker etter hadde 130 frivillige renset strendene for 230 tonn oljebefengt masse - mer enn det offentlige apparatet samlet og fikk stor skryt fra Fedje Kommune, Kystverket og aksjonsledelsen. UNI-stiftelsens miljøpris 2007 gikk til RenKyst! for uvanlig godt naturvern. Vi fikk gjenopprettet oljeverndepotet på Fedje, og det kom 25 millioner ekstra til oljevern på statsbudsjettet for Fiskeridepartementet ga WWF Fyrtårnprisen 2007 for organisasjonens arbeid mot ulovlig fiske. Sammen med WWF-Russland og WWF-organisasjoner i EU har rapporter, informasjon og aksjoner bidradd til at tjuvfisket i Barentshavet er kraftig redusert. Miljømerking av norsk tømmer kommer Etter flere års arbeid ble det et gjennombrudd i arbeidet for å få skogeierne med på et samarbeid om å utvikle FSC (Forest Stewardship Council) som er en standard for skogsertifisering. Arbeidet med standarden er i gang og målet er å få den ferdig i løpet av FSC er det eneste sertifiseringssystemet for skogsdrift som miljøbevegelsen stiller seg bak på verdensbasis. Naturindeks for Norge opprinnelig lagt fram av WWF, videreutvikles nå av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette skal bli et styringsverktøy som pålegger norske myndigheter å sette i verk tiltak når/hvis tilstanden i norsk natur går i uheldig retning. Rovdyrene: Bra for gaupe og jerv, dårlig bjørn og livsfarlig for ulv WWF har lenge sloss for at de store rovdyrene også skal ha plass i norsk natur. De offisielle bestandstallene fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser at jerv og gaupe tangerer eller er over bestandsmålet Stortinget har satt. Jerv ligger på 40 ynglinger i 2007 hvor målet er 39, mens gaupe ligger på mellom hvor målet er 65. For ulv er det derimot alvorlig med et mål på tre årlige ynglinger når det i 2007 ikke var noen. Bjørn ligger også langt etter målsetningen på 15 årlige ynglinger der det i Norge i dag er kun tre. Det betyr at det står mye arbeid igjen før vi har nådd Stortingets målsetning om rovdyr i Norge. Miljøsertifisering av fiskerier Fiskerisektoren har lenge sloss innbitt mot slik sertifisering, men i fjor snudde det: WWF-støttet sertifisering er på vei for norsk sei, makrell og sild. Fiskarlaget vil også støtte eventuell søknad om sertifisering av fiske på torsk og hyse. Disse norske nøkkelbestandene kan snart få den bærekraftige forvaltningen Staten ikke har levert. 29. oktober lanserte vi WWFs klimaskole med deltagelse fra bl.a. Erna Solberg og Siv Jensen. (" WWF samarbeider med flere store organisasjoner om å spre klimakunnskapen. Klimaskolen inngår i Miljøverndepartementes klimakampanje «Himmel og hav». Klimabistand øker Sammen med Regnskogfondet og Utviklingsfondet har WWF skapt forståelse i regjering og Storting for at bevaring av naturmangfold er en forutsetning for å bekjempe fattigdom og tåle klimaendring. Dette har ført til at Statsbudsjettet for 2008 blant annet bevilger 480 millioner kroner til klimabistand. 3 milliarder til regnskog WWF og de seks andre organisasjonene i kampanjen Klima sett fra Sør krevde før klimatoppmøtet på Bali i desember seks milliarder årlig for å redde tropeskog. Regjeringen lanserte på Bali at de vil gi tre mrd kr årlig i fem år til regnskog som klimatiltak og oppfordret andre land til å gjøre det samme. Kraftig opptrapping av prosjekter i utlandet I 2007 rundet WWF-Norge 25 utenlandsprosjekter i 20 land! Et lite utvalg: Kongo: Viktig del av gorillaens hjem vernet Viktig del av gorillaens hjem vernet. Regnskogen i Itombwe-området i Kongo ble vernet som naturreservat i 2007 etter godt arbeid fra WWF. Itombwe ligger i sørenden av den svært artsrike økoregionen Albertine Rift i Øst-Afrika. Itombwe er rik på østlig lavlandsgorilla, elefant, mange stedegne fugler og planter og er et viktig vanntårn som sikrer tilførsel til de store elvesystemene i regionen. Kasakshtan: Bedre tider for sjelden hjort Den sentral-asiatiske Bukhara-hjorten er sterkt truet etter årtier med jakt og tap av leveområder. Ved elva Syrdaria, oppstrøms fra Aralsjøen i Kasakhstan, har WWF en avlsstasjon for Bukharahjort. Målet er å avle fram dyr som kan settes ut i det fri. Fra 2007 støtter WWF-Norge videre utvikling av denne avlsstasjonen, som ledd i et større program for vern og bærekraftig utvikling langs Syrdaria-elva. Georgia: Europas siste intakte regnskog vernet I juni 2007 ble Mtirala nasjonalpark på hektar innviet av georgiske myndigheter, den norske ambassadøren og WWF. (Se egen artikkel i dette nummer.) Armenia: Den truede kaukasusleoparden får beskyttelse Kjerneområdet til Armenias 65 gjenlevende kaukasusleoparder har nå blitt vernet etter mange års WWF-innsats. WWF hjelper armenske myndigheter å sikre leve- Bilder over fra venstre: For ulv er situasjon alvorlig. Myndighetenes mål er tre årlige ynglinger, men i 2007 var det ingen. FOTO: TOM SCHANDY Viktig del av østlig lavlandsgorillaens hjem vernet. Regnskogen i Itombwe-området i Kongo ble vernet som naturreservat i 2007 etter godt arbeid fra WWF. FOTO: WWF-CANON/MARTIN HARVEY. WWF driver avl på den sjeldne Bukhara-hjorten i Kasakhstan. FOTO: WWF/ TATYANA BRAGINA. områdene til den sjeldne katten og har blant annet bygget et besøkssenter for nasjonalparken. Full ombygging: WWF-Norge har nå fått har svært hyggelige og tidsmessige lokaler, takket være en sjenerøs gårdeier og IKEA, som ga oss full ny innredning. Vi ble 9000 medlemmer i 2007 og er Norges tredje største naturvernorganisasjon. Og dette er selvfølgelig bare smakebiter av WWF-historien i Gå inn på og og les mer! 30 31

18 Miljø er en sak som berører oss alle Vi samarbeider med WWF om miljøbevisst fiskeri Ren luft forurenser Finnmark Aker Seafoods Finnmark Aker Seafoods Båtsfjord Aker Seafoods Kjøllefjord Aker Seafoods Mehamn Hammerfest Industrifiske Finnmark Havfiske Skarsvågfisk Tobø Fisk Nordland Aker Seafoods Melbu Aker Seafoods JM Johansen Nordland Havfiske England Aker Seafoods UK Danmark Thorfisk Grenaa Thorfisk Hvide Sande Thorfisk Thyborøn Thorfisk Hanstholm Thorfisk Bagenkop Thorfisk Hirtshals Stort Lite Aker Seafoods en smak av fremtiden Aker Seafoods ASA, Postboks 1301 Vika, NO-0112 Oslo. Tel: , Fax: Salgskontor: Ålesund, Tel: , Fax: , part of the Aker group

19 WWF Webshop I vår webshop finner du nå miljøvennlige kosedyr, symbolske gavekort og herlige T-skjorter i økologisk bomull. Det populære WWF-nettet kommer inn i ny utgave i løpet av våren! BESØK VÅR BUTIKK PÅ WWF.NO Rip Curl «The Search» kommer til Norge (5-30 april 2008) Rip Curl, som er et av verdens største merker innen surfing og brettsport og som har regjerende verdensmester i surfing, Mick Fanning, i stallen, kommer til Norge. Rip Curl har i mange år kjørt «The Search» etter nye og uberørte steder verden rundt og kommer nå til Lofoten i april. VERDENS NATUR - NR Med på turen er blant annet Tom Curren, som er en levende surflegende og tredobbel verdensmester. Målet med turen, bortsett fra å filme surfing under arktiske forhold, er å sette fokus på den fantastiske norskekysten, vår kultur og viktigheten av vern av disse områdene. Vi skal blant annet gjennomføre «Clean the beach»-dager i samarbeid med lokale surfe- og brettsportbutikker langs kysten og oppfordrer alle som er interessert i å delta, til å ta kontakt med oss. I tillegg ønsker Rip Curl å gjenomføre fire konserter hvor overskuddet går til WWF og arbeidet med å sikre et oljefritt Lofoten. Flere norske musikere av verdensformat vil være med, så du kan forvente noen helt spesielle konserter på denne turen! Når filmen «The Search» er ferdig, blir den distribuert til 50 land verden over og kan anses som en reiseguide til surf Norge. Mer info:

20 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Du finner alltid oppdaterte nyheter om natur og miljø på wwf.no WWFs sjømatkampanje rett rundt hjørnet: Gjør det riktige fiskevalget! =Spis mer =Still spørsmål =Styr unna Fisk er sunt og godt. WWF vil gjerne at du spiser riktig fisk og sjømat. Hele 75 prosent av verdens fiskebestander er utsatt for et intenst fiske, og mange bestander er presset maksimalt. En bedre og mer miljøriktig forvaltning av verdens havressurser er den eneste garanti for at vi og fremtidens generasjoner - kan livnære oss av mat fra havet. Også havet har en tålegrense Havet dekker tre firedeler av Jordens overflate, og over halvparten av verdens befolkning lever i kystnære områder. Hele 2,6 milliarder mennesker har fisk og annen sjømat som en viktig næringskilde. Men havets biologiske ressurser har en tålegrense, og mange bestander nærmer seg kollaps på grunn av for stort fiskepress. På 90- tallet forsvant torskebestanden utenfor Canada, og arter som makrellstørje (blåfinnet tunfisk) og ål blir stadig sjeldnere. Gjennomsnittsnordmannen spiste 23 kilo sjømat i 2006 Velg fisk som er godt forvaltet slik at vi kan ha forsvarlig tilgang på fisk både nå og i fremtiden. Dette skal WWFs sjømatkampanje hjelpe deg med. Riktige valg i fiskedisken bidrar også til å sikre arbeidsplassene til de mange millioner mennesker verden over som lever av fiske. Bruk din forbrukermakt! I mars/april lanserer WWF sin guide til fisk og skalldyr i Norge. Her presenterer vi noen av de vanligste produktene på det norske fiskemarkedet. Med fargekodene rødt, gult og grønt ønsker vi å hjelpe deg til å foreta de beste sjømatvalgene. I fiskebutikken bør du alltid stille spørsmål om hvor fisken kommer fra og dermed vise interesse for produkter som er framstilt på en forsvarlig måte. Slik kan vi alle bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen forvalter våre felles ressurser på en bedre måte i dag og for fremtiden. Følg med på våre hjemmesider for kampanje-lansering: