EIKESTOKKEN KONG KING STRØMSJOKK ROADTRIP THROUGH NORWAY NYÅPNA KLATRESILO

Transkript

1 EIKESTOKKEN STUDENTAVISA I VOLDA KONG KING STRØMSJOKK ROADTRIP THROUGH NORWAY NYÅPNA KLATRESILO

2 NYHENDE KULTUR INTERNATIONAL SPORT LEDER NYHENDE Strømsjokk: Vet du hvor mye strøm det koster deg å steke en Grændis? Sjekk ut vår strømguide før vinterkulda sender strømmåleren til himmelen og etterlater et krater i strudentøkonomien. Eksamen: Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere besøkende enn Rokken. KJØR DEBATT! I denne utgaven av Peikestokken tar vi et oppgjør med den norske offentlige debatten. I pressens etiske regelverk står det skrevet at: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Dette er viktig for å få en levende debatt og fremdrift i samfunnet. På side 32 stiller sportsredaktør Einar Fannemel spørsmål ved magasinet Fri Flyts ensidige presentasjon av heliskidebatten. KULTUR Helbillies: Revansjelystne bygdegutar treffer nerven på Rokken. Dave King: Møt historiefortelleren fra London. Det er viktig å huske at denne regelen også gjelder meninger vi selv ikke er enige i. Det kan være vanskelig å akseptere når man leser hatefulle innlegg fra konspirasjonsteoretikere, islamofober og bitre mennesker med lite kunnskap. For dem finnes det mange av på nettet. Ytringsfriheten bør være hellig i norsk presse, men selv ytringsfriheten har sine begrensninger. Straffeloven innskrenker ytringsfriheten på flere måter: «Det er ikke lov å utsette den alminnelig fred ved å forhåne eller opphisse til hat ( 135), å oppfordre til straffbare handlinger ( 140 og 227) eller å offentlig gi eller tilby veiledning i bruk av sprengstoff eller gift for å utføre forbrytelser, eller oppfordrer til dette ( 160)» A INTERNATIONAL Norway in a Nutchell: Follow us on a week-long road trip through a wide array of landscapes. Christmas Around the World: A look at different traditions from around the world. 2 I dag gjelder ikke denne loven Internett. Den nye straffeloven trer ikke i kraft før 2021, og inntil da er det lov å skive nesten hva man vil. Det betyr allikevel ikke at det er greit. En konstruktiv debatt bygger på kunnskap, og ikke feilinformasjon og hets. Thomas Lien slår et slag for saklige debatter på side 5. Men hvor går grensene for hva som er greit? Hemmes vi av sosiale normer som definerer hva som er greit og ikke i dagens samfunn? Kveler politisk korrekthet den offentlige debatt? Les mer om dette på side 5. SPORT Mot nye høgder: Det er sesongskifte og på tide å finne aktiviteter som kan gjøres innendørs. Da er det fint at Klatresiloen har åpnet igjen. Selv slår jeg et slag for rene, saklige og konstruktive debatter. Tenk deg om en ekstra gang før du trykker på «kommenter». Skisesongen er i gong: I turspalten har vi denne gongen prøvd oss på årets første topptur. Var det verdt slitet? REDAKSJON Ansvarleg redaktør Susanna Alicia Taylor red@peikestokken.no Nettredaktør Simen Øwre Krubbfelt nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal nyhet@peikestokken.no Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen Ingrid Renate Cogorno, Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard, Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen Kulturredaksjonen Kulturredaktørar: Madeleine Mellemstrand, Isabel Haugjord kultur@peikestokken.no Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit, Hanne Sofie Fremstad, Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck Eliassen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen, Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate Cogorno, Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen, Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit, Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal, Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Torger Havåg Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Einar Fannemel sport@peikestokken.no Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune, Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan, Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn Jordheim, Håkon Hattrem, Ingrid Rui, Jens Garratt, Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås International Ansvarleg: Kryštof Diatka red@peikestokken.no Agata Graczyk, Alina Agafitei, Audrey Dahmen, Camille Petteau, Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk, Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug, Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome, Mone Celin, Paula Mauer, Stefanie Juergensen, Tom Hajek Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund foto@peikestokken.no Fredrik Kalstveit, Haagen Dybvad Grøntvedt, Haakon Stensrud, Helene Wille Lund, Ingrid Rui, Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs, Ole Andreas Vekve, Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt Illustratørar Emilie Joten Oda Lykke Mortensen Øyvind Stenseth Mikalsen Layout Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen, Kristin Lindhardt Norheim layout@peikestokken.no Alice Søvik Røskar, Line Rosvoll Holmen, Martine Evebø Korrektur Marie Mundal, Marte Pritzlaff Økonomi Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Harald Andreas Stolt-Nielsen Forsidefoto Gina Næss Korslund

3 NYHENDE KULTUR INTERNATIONAL SPORT Foto: Flicr.com SNOWDENAVSLØRINGENE Mannen som avslørte sider ved hvordan amerikansk og britisk etterretning jobber. Nå er han på rømmen. Hvorfor? Tekst: Harald Christian Hoff Edward Snowden, en ung amerikansk IT-tekniker og tidligere ansatt hos det amerikanske etterretningsbyrået National Security Agency (NSA), mistet i mai sin status som amerikansk statsborger. I forkant av dette avslørte han med prestisjeavisene The Washington Post og The Guardian, en rekke kontroversielle hemmeligheter om hvordan amerikansk og britisk etterretning opererer. Avsløringen handlet blant annet om bruken av metadataanalyse, metadatalagring, elektroniske overvåkningsprogrammer og prioritering over land som brukes som mål og middel for britisk/amerikansk etterretning. Mer konkret handler avsløringene om at NSA blant annet har lagret enorme mengder av informasjon om telefonsamtaler og mailer i USA. Når de vil ha informasjon om en person har de tilgang til en lang historie av telefon- og mailbruk fra vedkommende. Det er ikke detaljer om hva som var i mailen eller i telefonsamtalen, men heller hvem som ringte til hvem og når det ble ringt. Det er dette som kalles metadata (informasjon om informasjon), og de har lagret enorme mengder av dette. Når de etterforsker har de lov til å gå tre «hopp» ut fra målet de overvåker. Så om du har snakket med noen som har snakket med noen som er mistenkt kan de ha oversikt over når, hvor og hyppigheten av kontakt med læreren, familien, legen og psykiateren din. Noe som igjen kan gi et avslørende og intimt bilde av hvem du er. Videre har NSA også hatt tilgang til servere hos internettgiganter som Apple, Facebook, Microsoft, Yahoo og Google, med flere. Snøstorm og rivende debatt I kjølvannet av disse avsløringene har det naturligvis oppstått debatter i den internasjonale pressen, og i de demokratiske institusjonene på både britisk og amerikansk jord. E- tjenestene mener det er viktig at de får bruke metadata i sitt arbeid, fordi det hele tiden blir en større del av teknologisamfunnet vi lever i. De sier dette kan bidra til å beskytte en nasjon mot terrorisme. En rekke politikere, journalister og aktivister har uttalt seg tvilende til påstanden, og krever en oversikt over resultater av bruken. Debatten handler ikke bare om snowdenavsløringenes innhold, men også omstendighetene og tjenestenes reaksjoner på avsløringene. Mye av hvordan tjenestene opererte var ikke kjent blant politikere i hverken England eller USA. Når etterretningssjefer ble stilt til ansvar og spurt ut om sin overvåkningskapasitet i nasjonale høringer ga de misledende svar. Når de blir stilt til ansvar for misledelsene igjen, blir det utrykt at det er en nødvendig side av etterretning, selv i et demokratisk land. Stillhet og ettertanke Obama viser sin støtte til NSA, men har uttrykt at det kanskje er behov for visse reformer. Britisk etterretningssjef Andrew Parker sier at avsløringene har gjort stor skade. Den britiske statsministeren, David Cameron, har uttalt at det vil være konsekvenser for britisk presse, dersom den ikke viser mer sosialt ansvar rundt videre dekning. Britiske The Guardian svarer at Obama, i etterkant av avsløringene, har innrømmet at publiseringen har banet vei for en nødvendig debatt om temaet, og at dette er det journalistikk er ment å gjøre. Så hvorfor er tyster merkede Edward Snowden på rømmen i Russland? Hvorfor er Chelsea Manning (som publiserte amerikanske hemmeligheter fra krig og diplomati i 2010) dømt til 35 års fengsel? Manning har åpenbart avslørt lovlige forsvarshemmeligheter i tillegg til å avsløre ulovligheter/overgrep. Selv om en person driver med etisk akseptabel «whisteblowing» gir det ikke vedkommende adgang til i tillegg å avsløre forhold som er legitime, og som det er legitime grunner til å hemmeligholde. I siste instans er det domstolene som avgjør hvor skillet mellom «whisteblowing» og ulovlige lekkasjer går, og i saker som angår Forsvaret og «rikets sikkerhet» vil det normalt være slik at Forsvaret og myndighetene opererer med svært trange rammer for «whisteblowing», noe domstolen vil støtte. Det betyr at det er svært vanskelig å være «whisteblower» i Forsvaret, sier Paul Bjerke, leder i Norsk Medieforskerlag og doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda. Kunnskap er makt, og da er privatliv frihet. Veien til overvåkningshelvete er bygget på gode intensjoner, som kjent fra litteratur og historie, men det skal sies at vi også lever en hverdag som ikke ligner noe i historien. 3

4 DEN OFFENTL NYHENDE 4 DEBATTEN SOM IKKE VAR EN DEBATT -Kommentar av Thomas Lien Jeg vil starte dette innlegget ved å understreke at jeg ikke er en antihvit kommunist som vil erstatte den norske nasjonalsangen med vers fra Koranen, selv om jeg har blitt beskyldt for alt dette i nettdebatter. Jeg stemte Venstre ved stortingsvalget og ifølge flere av mine venner på venstresiden bidro jeg dermed til at FrP kom i regjering. Jeg kommer ikke til å diskutere trippeldrapet i Årdal ettersom jeg ikke vet mer enn at en mentalt ustabil mann tok livet av tre uskyldige mennesker. Etter min mening er det en sak for politiet og en generell helsepolitisk utfordring mer enn et spørsmål om asylsøkere skal sperres inne i lukkede asylmottak, men samtlige norske medier ser ut til å være uenige i akkurat det. Hvilken debatt? Jeg vil heller diskutere status på den norske offentlige debatten rundt innvandringspolitikk som bærer preg av lite kunnskap, dårlige holdninger og nedlatenhet fra begge sider. Det fører til at den offentlige debatten blir redusert til at folk som Jon Hustad og Christian Tybring- Gjedde tuller rundt i media og får støttespillerne sine til å oppdaterere statusen sin med Åsså må vi kaste ut alle disse immamene ellerhvadenå heter!!!. Og så blir vi provoserte fordi meninger vi ikke er enige med tross alt bør høre hjemme i hodet på mennesker vi ikke er enige med. nok mange sentrale FrP-politikere som mener at alle med hudfarge mørkere enn h-melk vil ta over Norge, men den eneste av dem som ble statsråd er Solveig Horne. Hva om vi heller hadde prøvd å finne et slags kompromiss hvor det ble etablert at det tross alt ikke bør være ulovlig å søke asyl i Norge og at Siv Jensen ikke vil bruke opp hele oljefondet og/eller kaste asylbarna ned i en vulkan. Så kan man ta debatten videre derfra. Naivitet kommer i mange former Forhåpentligvis vil noen innbitte innvandringsskeptikere lese dette og kanskje tenke at politikere jo faktisk er politikere som vil gjøre ganske mye for å få stemmen min - til og med stå for meninger man egentlig ikke bryr seg så mye om. Innvandringsdebatt er FrPs hundefløyte som kaller til seg litt fordomsfulle mennesker som ikke har ført en lenger samtale med en ikke-vestlig innvandrer enn Kom deg tilbake til Somalia!. Selvsagt kan man få lov til å mene at innvandring er et problem og at de fleste som av uante grunner er født sør for Spania er fæle. Jeg er uenig i det, men det betyr ikke at jeg er hysterisk opptatt av å være politisk korrekt eller at jeg er naiv eller at jeg nekter å se sannheten. Det er et verdisyn jeg står for og er nok ikke mer konspiratorisk enn det. Populistiske realister Nå skal det sies at det er enklere å være opposisjonspolitiker når man har en bestemt folkegruppe å skylde på. Bare det siste århundret har man kunnet legge de fleste vestlige lands problemer over på jøder, kommunister, og nå muslimer og andre ikke-vestlige innvandrere. FrP har sanket stemmer på dette helt siden Anders Lange kastet steinfylte snøballer på jødene i nabolaget sitt. Politisk populisme kalles det. FRP ER BARE REALISTER! DE VIL BESKYTTE NORDMENN FRA FEMINISTKOMMUNISTMUSLIMENE spytter du kanskje og presser fingeren så hardt på shift-knappen at den nesten brekker. Det er Poenget er at selv om man er helt uenig og sterkt misliker den andre siden bør man stoppe og tenke hva du tilfører debatten med det du sier. Jeg vil bare avslutte med å spørre om noe jeg mener er betimelig og helt på sin plass etter å ha fulgt den norske innvandringsdebatten de siste årene: Er de mest hardbarkede motstanderne av innvandring komfortable med å være mer enige med Norwegian Defence League enn de er med meg? Det sier enten veldig mye om meg, eller veldig mye om dem.

5 NYHENDE IGE DEBATT POLITISK KORREKT OG MORALSK FORDERVET -Kommentar av Johan Slåttavik Instrumentell betinging, læringsform hvor en person lærer å reagere (handle, respondere) nærmest automatisk på en bestemt måte, ved hjelp av konsekvensene denne reaksjonen (handlingen, responsen) har. Man lærer med andre ord å assosiere egen adferd til hendelser i (reaksjoner fra) omgivelsene. Den reaksjonen eller adferden man dermed har ervervet blir således «instrumentell» i betydningen at den vil frembringe en ønsket effekt (eventuelt respons fra andre). (Kilde: Store medisinske leksikon) Politisk korrekthet, uttrykk som oppstod i USA i begynnelsen av 1990-årene. Det uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper. Ved å uttrykke seg politisk korrekt skulle man forhindre diskriminering av bl.a. kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, homofile og utviklingshemmede. I Norge er uttrykket også brukt (litt nedsettende) om personer som programmatisk fremmer lite kontroversielle eller kritiske standpunkter. Kritikerne av den politiske korrektheten ser fenomenet som en trussel mot ytringsfriheten og til dels som et maniert uttrykk for en falsk eller misforstått radikalisme. Enkelte kritikere har også gjort et poeng av å være «politisk ukorrekte» i sin måte å uttrykke seg på. (Kilde: Store norske leksikon) Instrumentelt betinget politisk korrekthet, eller blind konsensus som det også kalles, er et svært kritikkverdig fenomen. Som skeptiker og ateist anser jeg politisk korrekthet som den frie tankes aller verste fiende. Det er fordi politisk korrekthet er nerven i en hver sekterisk og ideologisk virksomhet, og dermed en direkte motpol til individuelle og kritiske holdninger. Walter Lippmann ( ) var en inflytelsesrik journalist, forfatter og politisk kommentator i USA. Han er en av de som har gjort seg mest bemerket i sin kritikk av politisk korrekthet. I 1922 utga han boken «Public Opinion». En bok hvor han nøye forklarer mekanismene bak hvordan media skaper bilder i hodet til folk, og dermed kan både villede og skape konsensus basert på disse bildene. Uansett om de er riktige eller ikke. Teoriene til Walter Lippmann ble sterkt beundret og ivrig tatt i bruk av Joseph Goebbels som var Adolf Hitlers propagandaminister i Tyskland fra Goebbels arbeidet etter prinsippene om politisk korrekthet og konsensus i massene, samt prinsippet om at en løgn til slutt blir en sannhet dersom den gjentas ofte nok. Noam Chomsky (1928-) er en av de mest fremtredende samfunnskritikerne i amerikansk politikk siden Vietnamkrigen, og en av hans mest kjente verker er boken «Manufacturing Consent». Chomsky presenterer her hvordan media påvirker opinionen i folkemassene ut i fra hva makteliten i et gitt samfunn definerer som politisk korrekt. Noe som i og for seg er tydelig når man sammenligner medier fra ulike verdensdeler. Amerikanske medier demoniserer sine erklærte fiender, samtidig som Europeiske og Asiatiske medier gjør det samme for sine egne interesser. Samtidig skapes det idealer gjennom media. Gjerne gjennom film og TV. George Orwell ( ) er også en av de som er mest kjent for å kritisere mekanismene bak politisk korrekthet. I 1948 skrev Orwell en dystopisk fremtidsroman han kalte «1984». Boken er en slags dyster spådom av fremtiden slik den kunne bli i 1984, hvor handlingen er lagt til et samfunn hvor det nær sagt ikke finnes individuelle rettigheter. Et samfunn hvor politisk korrekthet fullstendig har vunnet over individets tankefrihet. Orwell selv uttalte at «1984» retter kritikk mot totalitære ideologier som man på den tiden så i Tyskland og Sovjetunionen. I kjølvannet av tragedier som massakren på Valdresekspressen ser vi hvordan den politisk korrekte «åndseliten» i dagens meningstrange Norge nærmest står i kø for å mene noe i det offentlige rom. TV, radio, aviser og blogger blir brukt som talerør for journalister, synsere og politikere som ivrig fremsetter sine retoriske oppkastbøtter. Begrep som «rasisme», «generalisering» og «fremmedfrykt» blir så misbrukt at det går fullstendig inflasjon i det. Slik politisk korrekthet bidrar ikke til konstruktive løsninger på noen måte, og den eneste måten vi kan unngå at flere slike tragedier finner sted er selvfølgelig å innse at vi har et høyst reelt samfunnsproblem. Skal vi ha et fungerende demokrati er det av og til nødvendig å drite litt i hva som er politisk korrekt, og heller bare gjennomføre de nødvendige forholdsregler som kreves. Noe mer enn det vil jeg ikke gå inn på her. Hva tror du om saken? 5

6 NYHENDE 6 KLAR, FERDIG, EKSAM Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere besøkende enn Rokken. Tekst: Oda Ording Foto: Haakon Stensrud Pepperkaker fra Kiwi, «Winter Wonderland» i form av slaps, og juleøl i alle studenthybler Sluttstreken på semesteret er i sikte. Bare én ting ødelegger idyllen; det er eksamenstid, og biblioteket renner over av kaffe og studenter. Den beste måten å forebygge eksamensstress på er selvfølgelig å jobbe jevnt hele året, konstaterer studentrådgiver Christine Riise Øvrelid. Hun begynte i stillingen i høst, men vet at det pleier å være rush trafikk på kontoret rundt eksamenstider. Øvrelid påpeker at eksamen er en fin mulighet til å vise det man har lært, i stedet for å tenke at sensoren vil finne ut hva man ikke kan. Når folk i klassen stiller spørsmål om eksamen allerede i oktober, tenker jeg sånn «Oi, tenker du på det så tidlig?!», forteller Alexander Nalbant (21) som går tredjeåret på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Eksamensdatoen? Det var det da.. Jeg tror det er 13. desember, tipper han. For andreklassingen Karoline Evju (21) foregikk en eksamen derimot midt i november. På hennes utdanning, Media, IKT og design, har de én mappeeksamen, i tillegg til innlevering med muntlig høring. Hun stresser mest for den muntlige delen. Superflinke studenter Jeg opplever at studentene er så superflinke. De har høye forventninger og krav til seg selv, sier studentrådgiveren. Mange av de som kommer til henne er flinke til å studere mye, trene ofte, spise riktig, i tillegg til å få med seg alt fra konserter til quiz. Studentrådgiver Øvrelid påpeker at kravet om å være perfekt til enhver tid, selvfølgelig blir slitsomt i lengden. Hvis du i tillegg putter inn en ny plass å bo og nye studier med formelle krav, er det ikke rart det blir kaos. Videre hevder hun at dette gjelder veldig mange, men at det ofte er tabu å innrømme at man har en dårlig dag. Hun skulle ønske at flere kunne anerkjenne at ingen er perfekte, men bare menneskelige. Som mange

7 NYHENDE 7 EN! andre har, for eksempel, Karoline høye forventninger til egne resultater. Jeg blir veldig skuffet over meg selv hvis jeg ikke presterer like bra som jeg vet jeg kan, sier hun. Alexander forteller at han ikke tenker så mye over disse forventningene før eksamen, men blir sint på seg selv dersom han blir misfornøyd med karakterene. Gjør noe crazy! Å ta en time out er undervurdert, i følge studentrådgiveren. Hun mener at flere studenter må tillate seg selv pauser i hverdagen hvor man legger vekk krav og forventninger. Øvrelid beskriver hvordan mange fortsetter å være superflinke ved å gjøre noe «fornuftig» når de skal ta en pause, som for eksempel å trene eller vaske klær. Hun mener det er viktig å gjøre noe annerledes som gir påfyll på en annen måte. Gjør noe crazy! Gå på kino, kjøp Non Stop, ta en kaffe med ei venninne, sier hun, og påpeker at studenttiden skal være en sorgløs fase før forpliktelser med jobb, familie og barn kommer. Unge på topp Én uke før eksamen sitter jeg sånn ti timer på skolen og leser hver dag, sier Alexander, og nevner at småspising, pizza og ferdigmat kjennetegner denne perioden. Halldis Almestad, som eier helsekostbutikken «Artisjokken», mener studenter får i seg altfor lite næringsrik mat. Nå er dere unge og på topp, og tenker at dere tåler alt. Dere skal leve et langt og godt liv, understreker Almestad. Hun råder studentene til å prioritere sunn mat også i stressende perioder, i stedet for å spise enkel mat som gir lite energi. Hun understreker at sunn mat er lik bedre resultater på alle områder. Hvordan man takler stress er individuelt, og Christine Riise Øvrelid minner om at som student er man ung og fri, med hele verden for sine føtter. Studentene kommer i alle regnbuens farger, og alle må finne den teknikken som fungerer for dem under eksamenstid og resten av semesteret.

8 NYHENDE STiV SIER Entreprenør og næringslivkoordinator STiV har åpnet for en ny stilling i styret, en entreprenør og næringslivskoordinator. Dette er et nytt og spennende verv hvor man får muligheten til å ha god kontakt med næringslivet på Sunnmøre og engasjere studentene i ulike prosjekter. Prosjektene kan for eksempel være angående praksis og det å kartlegge interessen blant studentene for arrangement som angår næringslivet. Entreprenør og næringslivskoordinator vil også få muligheten og ansvaret for å opprette næringslivsutvalg bestående av studenter. Dette vil hjelpe ham/henne til å utvide nettverket. Entreprenør og næringslivskoordinator velges av Studenttinget i slutten november og har en prøveperiode på seks måneder fra januar Stillingen vil ikke være honorert, men du vil få utrolig mange erfaringer du definitivt vil få nytte av senere i livet. Koordinatoren vil få et godt innblikk i å samarbeide med andre og engasjere både seg selv og andre studenter i et viktig samarbeid med næringslivet. Vi ser fram til et nyskapende samarbeid mellom Høgskulen i Volda og næringslivet på en mer åpen arena. Vi gleder oss til å viktiggjøre studentene i næringslivet og få bedre kontakt med de ulike organisasjonene. 8 I artikkelen «1 av 5 studenter opplever drikkepress» i Peikestokkens oktober-utgave ble det skrevet i ingressen at «Fadderveka blir pekt ut som synder nummer 1» og i en mellomtittel «Fadderveka en synder». I denne saken burde Fadderveke-styret fått lov til å kommentere. Dette beklager vi. I tillegg vil vi komme med en rettelse. I artikkelen ble det skrevet at «tre studenter ble overstadig beruset og måtte sendes til sykehuset for overvåkning». Dette var feil. En av de nevnte var studenter, de to andre var ikke studenter. Tilsvar: Hva tenker dere om kritikken som blir rettet mot Fadderveka? - Jeg synes det er synd at Fadderveka blir pekt ut som den største synderen til drikkepress her i Volda. Vi har jobbet ekstremt mye i forkant av Fadderveka med å forebygge nettopp dette med drikkepress blant studentene. Vi hadde også et stort fokus i år på at arrangementene våre skulle være alkoholfrie. - Maren Henden Wernersen, leder for fadderveka :33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg.

9 9 STUDENTER RISIKERER STRØMSJOKK

10 NYHENDE Å dusje koster 4 kroner. Å steke en Grandiosa 18 øre. Men få unge har et forhold til strømforbruket sitt. Strøm er ikke så veldig spennende for studenter, men det kan være viktig for lommeboken, sier kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, Jeanne Tjomsland. 10 Tekst: Oda Ording Foto: Simen Ø. Krubbfelt Med et stipend fra Lånekassen som begrenser det månedlige forbruket kan det å sette seg inn i strømsparing være veldig lønnsomt for studenter. En undersøkelse avslører imidlertid at de færreste vet hva de betaler for når strømregningene havner i postkassen. Er du én av de som ikke har strøm inkludert i husleien? Peikestokken hjelper deg gjennom den kalde vinteren. Hva er nettleie? Jeg tror mange studenter ikke vet forskjell på strøm og nettleie, sier Tjomsland. Hun forklarer at man deler den månedlige strømregningen inn i to. Alle som bruker strøm betaler for både strøm og nettleie. Veldig forenklet er nettleie en leie du betaler for å transportere strømmen hjem til deg, forklarer Trude Bjørkedal, kundebehandler i Energi/Salg i Tussa. Men hvordan funker det, sånn egentlig? Strømpris regnes i kwh, altså kilowattimer. Én kilowattime tilsvarer 1000 watt. Som et eksempel, er en kilowattime like mye energi som brukes når en vifteovn på 1000 watt står på i en time. Setter du på en 1000 watts varmeovn, og lar den stå på i ett døgn, har du dermed brukt 24 kilowattimer. Når det gjelder pris kan man regne 75 øre per kilowattime, det vil da være både for strømmen og nettleien, forteller Kjersti Kirkeby, informasjonssjef i Hafslund nett. Ganger man da 75 øre med de 24 kilowattimene ovnen har stått på, blir dette en regning på 18 kroner. Markedspris billigst Vi kan dele de ulike strømproduktene inn i tre: Fastpris er når man betaler samme beløp hver måned i ett år, uavhengig av forbruk. Det kan lønne seg hvis man har usikker økonomi som ikke tåler store prissvingninger. Markedspris/spotpris er når strømregningen avhenger av strømforbruket. Markedsprisen i dag er på 39,3 øre per kilowattime. Standard variabel er priser som varierer i takt med utviklingen i kraftmarkedet. Det viser seg over lang tid at det er billigere å følge markedsprisen, sier Tjomsland. Førstekonsulent i Norges vassdrags og energidirektorat, Runa Haave Andersson, anbefaler å sjekke Konkurransetilsynets kraftprisoversikt ( når man skal velge strømleverandør. Der kan du sammenlikne avtaler og velge det beste tilbudet ut ifra ditt årsforbruk, sier hun. Informasjon om hvor mye strøm man bruker i løpet av ett år, kan sees på nettleiefakturaen eller ved å kontakte nettselskapet. Ekspertenes tips Tjomsland tror ikke studenter har et forhold til strømpriser. Strøm er ikke så veldig spennende for folk flest, og i hvertfall ikke mer spennende for studenter. Men det kan være viktig for lommeboken, sier Jeanne. Hun påpeker at studenter gjerne tilbringer mye tid i lesesaler eller på forelesninger. Da er poenget å ikke varme opp huset når det ikke er noen hjemme, sier hun. Kommunikasjonsdirektøren anbefaler å kjøpe et digitalt tidsur som kan kobles til varmeovnene i huset. De kan man stille slik at de slår seg på før man kommer hjem, så slipper man å komme hjem til et iskaldt hus, sier hun. Det beste tipset jeg har til studenter er å lese av strømmåleren hver måned, så man ikke får seg en uhyggelig overraskelse i slutten av skoleåret, om vi har stipulert for lavt, sier Bjørkedal. For det få er klar over er at om man ikke månedlig leser av strømmen og sender inn til strømselskapet, gjør selskapet en antakelse basert på kundens forventede forbruk. Når kunder ikke leser av på lang tid kan denne stipuleringen vi foretar bli feil, vi kan anta både for lite og for mye, sier hun. Hun anbefaler å ha enighet om delt ansvar, slik at den personen som gjennom abonnementet er juridisk ansvarlig slipper å sitte igjen med en kjemperegning. Enten kan man bli enig med huseier om at strømmen blir inkludert i husleien, eller skriver kontrakt sammen i kollektivet, foreslår hun. Så mye koster det Først og fremst er det oppvarming som er den største utgiftsposten, sier Tjomsland. Ifølge henne går 80 prosent av strømforbruket i en gjennomsnitts husholdning til romoppvarming og oppvarming av varmtvann. Har man en Playstation 3 eller en Xbox som er koblet til nettverk, kan kontrollene koste 1600 kroner i året i strømforbruk, hvis de står i standbymodus og aldri skrus helt av. Huslige aktiviteter som matlaging, TVtitting og støvsuging trekker marginalt med strøm, men en dusj er faktisk merkbar på strømforbruket, sier Tjomsland. Andersson legger til at man heller ikke bør bruke tørketrommelen mer enn nødvendig.

11 NYHENDE FORBRUK: Husk å lese av strømmåleren din! 11 SPARING: Hvilket strømabonnement du velger kan ha mye å si for økonomien

12 KULTUR NÅ ER VI TILBAKE TIL DET TULLETE UTGANGSPUNKTET 12 HØYE BRILLER. Vide bukser. Anarkist i kropp og sjel. Tekst: Madeleine Mellemstrand Foto: Fredrik Kalstveit Utsolgt! Sjef R har entret storsalen på Rokken og er klar for å «spytte noe dritt som en utlagt tarm». Han er på hjemmebane nå. Side Brok er ekte menn med høye briller og klare på hvor de kommer fra. Derfor har de valgt H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. som tittel på fjerdeplata. Vi har gått forskjellig vei på hver plate. På tredjeplata kjørte vi rap-orkester med blåsere og korister. Nå er vi tilbake til det tullete utgangspunktet. Den skalla mannen med lektorfrakk gnukker seg i bakhodet. Det kan være vanskelig å forestille seg at 40- åringen fra Ørsta er hjernen bak de drøye tekstene, som gjennom ett tiår har gitt nynorskbrukere «street wisdom» på morsmålet. De er old school og stolte av det. Det blir genialt med blandet publikum i kveld. På våre konserter kommer det folk som akkurat er gamle nok og folk opptil 60 år. Det kommer rånere og akademikere. Studentene her som kanskje ikke har hørt om oss, er også hjertelig velkommen. Pida d greitt; det I 2004 ble Side Brok kåret til «Årets Nynorskbruker» av Nynorsk Kultursentrum. Ved å rappe på nynorsk tar de en for laget, og nesten 15 år etter debuten, brenner fremdeles fakkelen i Ivar Aasen -bygda. Det har tradisjonelt vært stor rivalisering mellom Volda og Ørsta, men Side Brok har klart å få fans fra begge sider. Det er fordi vi er fra Hovdebygda som ligger midt imellom. Rivaliseringen er godlynt og det er ikke så mange som mener mye med det. Det er ikke forskjell mellom fansen. Det at vi kommer fra Hovdebygda gjør at vi er glad i begge stedene. Er det krise hvis Volda og Ørsta blir en sammenslått kommune? På den ene siden vil jeg ikke slå sammen noe fordi jeg er anarkist og går inn for små og minst mulig enheter, men mine politiske ideal ligger så langt ifra virkeligheten at det kan jeg egentlig ikke blande inn. Hvis vi ser på dagens samfunn og hvordan vi har innrettet oss, tror jeg kanskje de har litt rett de som mener at vi burde slå kommunene sammen. Hva den skal hete, er det samme for meg. Det driter jeg i. Oppskrift på øl Gudnasons kompanjong, Bård Aasen Lødemel (Skatebård), har vendt nesen tilbake til hip hop -bandet. Bård laget en beat som gav Gudnason en idé. Han skulle lage en låt om en oppskrift. Red Man, Gudnasons yndlingsrapper, skrev engang «How To Roll A Blunt», som forklarer rulleprosessen tydelig. Da var det opplagt at de selv skulle fortelle hva de laget av rusmidler som unge. Det resulterte i «Heimeøl». Side Brok har truet med å gi seg flere ganger. Det spekuleres i om taktikken er å være «drama queens» for å få ekstra oppmerksomhet. Det er så lite taktikk at du vil ikke tro det! Vi har til og med gitt ut plate fullstendig uten promofolk. Grunnen til at det tar tid er fordi jeg har perioder hvor jeg treiger meg. Så får jeg lyst til å lage Side Brok igjen. Om ti år er vi sikkert tilbake på Rokken og skal lansere den åttende plata vår. «Heimegut» H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. bærer også preg av en nostalgisk lengsel til kjente trakter. Gudnason bor for tiden i København, men har de siste årene pendlet mye. For ett år siden giftet han seg med ungdomskjæresten sin, som er fra samme sted. Vi flytter tilbake og skal ha base her om ett par år. Det handler om å være fornøyd og sette pris på oppvekst og fortid, og stedet man kommer fra. Gudnason forsvinner inn i omkledningsrommet på Rokken. Etter å ha rotet i Jahn Teigens kostymer fra Stjerner I Sikte kommer han ut igjen som Sjef R, en profet i sjeikkostyme, klar til å forkynne. Skatebård er ved hans side. 1, 2, 3; fyre Side Brok tar på seg brye.

13 ANNONSE Maria s Restaurant og Pizza bar Benytt deg av vår Studentrabatt! (Gjelder ikke ved bringing) ÅPNINGSTIDER man - søn: 12:00-23:00 Hamnegata 19 HAUST-TILBOD Start opplæring kl B i oktober/november få kr. 2400,- i rabatt Trafikalt grunkurs 28. oktober. Husk mørkekøyring - nye reglar fortsatt ledige plassar på BE/B VOLDA/ULSTEINVIK - TLF ÅPNINGSTIDER ÅPNINGSTIDER Mandag Tirsdag, ondag, MAN: torsdag, fredag TIR: Lørdag ONS: TOR: FRE: LØR: Velkommen til våre to nyansatte, frisør Magdalena og lærling Rebekka

14 KULTUR HISTORIEFORTELLEREN FRA LONDON 14 Ifølge han selv kan han knapt skifte en lyspære, og har autistiske tendenser. For oss andre er han en filmnerd av dimensjoner. Men hvem er egentlig Dave King? Tekst: Isabel Haugjord Tekst: Amalie N. Jakobsen Foto: Gina Næss Korslund Lukten av eksklusiv parfyme og hans varme, hyggelige smil fyller rommet på Det Grøne Treet. I hendene holder han en stabel av tegneserier, vinyler og filmer. En høflig mann med britisk aksent introduserer seg ydmykt, og spør om hvordan vi har det. Kong king Han starter reisen med å ta oss med tilbake til hans barndom i London. Som jeg kan huske var jeg ett år gammel da jeg så min første film. Gjennom sprinklene i barnesenga fulgte jeg trollbundet med mens King Kong fra 30- tallet rullet over skjermen. Dave forteller om en barndom preget av at hans kunstneriske foreldre oppmuntret han til å utvikle interessen sin for både film, tegneserier, bøker og musikk. Min mor kunne sitte i timesvis å tegne sammen med meg. De nølte ikke med å kjøpe meg tegneserier eller filmer, og var veldig opptatt av at jeg skulle få holde på med det jeg brant for, mimrer han. Mentor banet vei Videre på veien var det lærerne hans som holdt motivasjonen oppe. Da han som 15- åring studerte drama, var det en lærer som stakk seg ut. Han ble en slags mentor for meg. Han tok meg med på kunstutstillinger og introduserte meg for kunstverdenen. Dave King oppdaget på denne måten hvor sterkt hans ønske var for å uttrykke seg selv. Det var da han var i lære som filmredigerer ved Kunstuniversitet i London at han utviklet et helt spesielt forhold til film. Det er noe magisk ved den klippeteknikken som var før i tiden. Da man fysisk måtte klippe og lime sammen filmen. Man blir mye mer knyttet til prosjektene sine. Han legger ikke skjul på sin entusiasme idet han fortsetter fortellingen om sin reise mot det store målet. King skulle bli animasjonsregissør. Da King ble uteksaminert fra Kunstuniversitetet var det stor nedgang i filmbransjen i London, og det var vanskelig å finne seg jobb. Det ledet han over på et nytt spor. Han prøvde seg i motebransjen. Jeg designet print til boksershortser i en lengre periode. Motivene var av tegneserier. Han himler med øynene og forteller at det slo godt an ettersom det var populært på den tiden. Fra Hollywood til Volda Jobben i motebransjen skulle vise seg å bli Daves gullbillett mot det store målet. Karrieren tok en brå sving da Warner Bros Studios la merke til motivene hans, og ville ha ham som én av deres offisielle kunstnere. Før han visste ordet av det ble drømmen som manusforfatter i Hollywood en realitet, og noen år senere satset han på drømmen om å bli animasjonsregissør. Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og alt jeg har gjort kommer tilbake til dette.

15 KULTUR 15 Enten det er innenfor kunst eller film, vil jeg formidle en historie. Etter noen år fikk King en forespørsel fra Høgskolen i Volda om han kunne tenke seg å være foreleser for animasjonsstudentene i forbindelse med et nytt emne. Jeg er en person som kjeder meg lett, og så vel ikke helt på Volda som en by for meg. Men Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og alt jeg har gjort kommer tilbake til dette. Enten det er innenfor kunst eller film vil jeg formidle en historie. jeg trengte et miljøskifte og nye impulser. For meg ble Volda nettopp dette, forteller han. Fagene gikk ut på at animasjonsstudentene skulle få oppleve hvordan en reell arbeidsdag som animatør er. Prosjektene deres gikk så bra at han sammen med sine animasjonsstudenter bestemte seg for å danne selskapet Raindog Studios. Den dag i dag er det fortsatt jeg og seks av mine tidligere studenter som holder Raindog Studios igang. Dette er så fint, fordi det er akkurat det StudiebygdA vil få til, å holde på studentene etter de er uteksaminert, forteller King. Det er tydelig at han genuint bryr seg om den lille bygda han valgte fremfor storbylivet i London, og engasjementet hans strekker seg lengre enn mange aner. Nye prosjekter Animasjonsstudentene var også de som inspirerte King til å holde movienights. Jeg spurte en av mine elever om han hadde sett Casablanca. Da han da sa nei ble jeg helt sjokkert. «Du kødder nå, sant?» tenkte jeg. Dette måtte jeg gjøre noe med, forteller Dave med et lurt smil. Til å begynne med var det en filmkveld for å vise studentene gamle klassikere. Etter hvert dukket det opp flere og flere på filmkveldene, og han bestemte seg for å lage et event ut av det. Og slik ble movienights på Det Grøne Treet en realitet. Her betaler man 250 kroner for to personer. Da får man både popcorn, forfriskende drikke, og en annerledes filmopplevelse, etterfulgt av DJ, forklarer King. Han har i tillegg til undervisningen og sine movienights andre prosjekter på gang. Noe av det viktigste han jobber med er den eksklusive visningen av Doctor Who i Volda. Dette er den eneste visningen i hele Norge, og responsen fra Doctor Who -fans har vært enorm. Jeg gleder meg stort til å vise det på kino, forteller King entusiastisk. Han holder også på med en dokumentar om Joe Meek, noe som har vært et omfattende prosjekt han gleder seg til å snart kunne presentere. Denne dokumetaren er nå i preproduksjonsfasen. Uten å avsløre for mye kan jeg love at denne tittelen vil dukke opp på Dokumentarfilmfestivalen til våren, forteller King.

16 KULTUR Emilie Vatnøy Gutt eller jente? Drikke fra polet... Marius Stenberg Nynorsk raudvin/kvitvin. Knut Larsen Jeg anbefaler Enklere Liv, både butikken og nettsiden. Mange smarte ting for både familie, venner og studenter. Andrea Berkeland Home made things, or you can buy necessary equipment. Jonas Skeide Bøker. Det er ikke alltid bøker er så dyrt. Heller ikke CD-er. Silje Færøy Man kan inngå avtaler med andre som har lavt budsjett og gå inn for opplevelser i stedet for julegaver. Broren min som nylig var student ga meg et gavekort på barnepass. Mariann Andersen Ting man får bruk for hjemme. Enten noe man kan lage mat ut av eller noe man kan hygge seg med. Lillian Hamstad Bøker, eller bare gå ut å spise med venner. Halvard Kramme Noe du har laget selv, noe «crafty». Kine Kvalsund Scrapbook eller bildebok. Jeg kan heller bruke mye tid enn mye penger! 16 Hva er ditt beste julegavetips på STUDENTBUDSJETT? Esben Tipple En Go morgen yoghurt. Sol Grosskopf A lot of knitting. Maiken Mathisen «Survival kit» med en sixpack, nudler og sånn. Det funker fint! Emilie Skjelle Små nødvendigheter: Kosmetikk, hårvoks, neglelakk og små ting man trenger når man skal på Rokken. Sharon Nyabinda Christmas cards, both homemade and bought. Borgil Otelie Aasebøstøl Hjemmelaget akvarium med pappfisker og lamineringsark. Are Gulliksen First Price-nudler eller bilder av deg selv fra du var yngre. Lene Berntsen Fokusere på de billige julegaveønskene! Kristine Aasen Du kan lage hjemmelaget sjokolade, det er ikke så dyrt. Du kan krydre det med det du vil og pakke det fint inn! Christina Brandt Jeg jobber ved siden av skolen så jeg har råd til vanlige julegaver som klær etc.

17 KULTUR ANMELDELSER ALBUM ROMAN FILM Summer House av Ingrid Olava Mors gaver av Cecilie Enger Gravity Av: Torger Havaag Av: Maria Knoph Vigsnæs Av: Amalie Nygård Jakobsen Ingrid Olava er ute med sitt tredje album, «Summer House». Det har vorte ei melankolsk, men også gjenkjennbar plate. Med sine to første album har Ingrid Olava vorte ein etablert artist her til lands. Det har stort sett vore streit pop, men med «Summer House» går ho nye vegar. Det startar roleg med tittelkuttet «Summer House». Dette er lavmelt og melankolsk, og tankane går til Susanne Sundfør, sjølv om Olava s særpreg framleis er tilstade. Det tek nokre gjennomlyttingar før låta setter seg. Det melankolske og nedstemte verkar litt vel dominerande, men etter kvart ser ein også lyspunkta, som til dømes «Black Box» og «Clap Hands». Desse er med på å tilføre plata ein fin dynamikk, sjølv om den kan vere vanskeleg å oppdage med det første. Men det absolutte høgdepunktet er den inderlege «Dark Eyed December». Denne såre ballada fortel ikkje alt rett ut, men vi forstår kva dette handlar om, og trur på dama når ho legg ut om sine innerste følelsar. Ingrid Olava tek eit dristig val med «Summer House», men har skapt ei god plate av det, og det vert spanande å fylgje denne artisten framover. Les ein lengre anmeldelse på Peikestokken.no En gjemt julegaveliste i et gammelt barndomshjem blir til en bok. En historie som utløses pågrunn av Alzheimer. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem blir barndomshjemmet vemodig tømt i løpet av en helg. I en skuff finner Cecilie julegavelister fra 1963 til Moren har systematisk notert hvem hver enkelt i familien ga gaver til. Gaver gitt og gaver fått. Med gavene som utgangspunkt skildrer Cecilie familiens historie fra slutten av tallet og frem til i dag. Morens sirlige håndskrift vekker forfatterens glemte barndomsminner. De lange familiemiddagene, de årlige juleverkstedene på Høn, kranglene, morens politiske engasjement, tantens sykdom og foreldrenes skilsmisse. Men parallelt fortelles en annen historie. En historie om Alzheimer. Boken er et innblikk i en personlig dagbok om hvordan datteren ser moren forsvinne, fra å være den sterke og aktive, til nå å gråte av fortvilelse fordi hun ikke husker en barnesang. Mors gaver bygger på Cecilie Engers erindringer, som sårt, vakkert og skremmende blandes sammen med skildringer av hvordan morens hukommelse gradvis viskes ut i løpet av tiden boken blir skrevet. Dette er en anbefalelsesverdig fortelling om gaver, Alzheimer og ønsket om at alt skal bestå. Science fiction- dramaet Gravity handler om den medisinske ingeniøren Ryan Stone, spilt av Sandra Bullock, og astronauten Matt Kowalski, spilt av George Clooney. Filmen starter rett på og det visuelle er på plass fra første stund. Nydelige bilder av verdensrommet og planeten vår pryder skjermen jevnlig, og fungerer som en fin overgang gjennom hele filmen. Den vitenskapelige romferden får en uventet vending som resulterer i at de blir etterlatt i verdensrommet uten nevneverdige ressurser og må klare å overkomme dødelige hindringer gjennom å samarbeide. 3D -effektene er herlige og gir det lille ekstra til bildene. I de mest kaotiske situasjonene er det brukt førstepersonssynsvinkel, som gjør at man kommer tettere innpå og blir dratt inn i handlingen. Samspillet mellom Bullock og Clooney fungerer veldig bra, men uten Clooneys karakter hadde ikke dette fungert, blant annet fordi Bullocks ukontrollerte skriking og pesing kan bli litt for mye av og til. I sin helhet er dette en film som er lett for øyet og underholder forbausende greit, til tross for minimalt med dialog. Regissør Alfonso Cuaron lykkes med å holde historien gående. 17 «Jeg vil at min mamma skal være. Og jeg skal være. Alltid.» DATESPALTE og må le litt av meg selv der jeg sitter. I hodet mitt ser jeg for meg en lurvete fyr med jaktbukse og kamofleece. En mørkeblond gutt iført rosa dress kommer til syne i stuedøra og går rett bort og gir meg en klem. John Gunnar setter seg høflig ned ved siden av meg og vi tar kveldens første skål. Å DATE EN FRILUFTSLIVSTUDENT Tekst: Line Løtveit Servitøren returnerer stuerommet og informerer oss om dagens retter. I det biffen og soppsausen blir servert på bordet får jeg hakeslep. Dette er ikke akkurat hverdagskost. Vinflaske nummer to blir åpnet og jeg vet ikke om det er meg eller vinen, men den romantiske stemningen er ikke å ta feil av. Stua er fylt av stearinlys, rolig musikk og peisvarme. Er barnevernspedagogene mer gentleman av seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig mest underholdene å være med: en PR-student eller en musikkstudent? Alle gode ting er tre. Jeg har hørt det før, men trodde ikke det kom til å ta seg opp til denne standarden. Jeg har blitt bedt om å ta på meg finstasen, så jeg bestemmer meg for en mørkegrønn kjole og legger på et ekstra lag mascara. Jeg skal på nok en blind date, og har ingen forventninger. Det er november, og jeg er kosesyk. Denne daten kunne ikke kommet på noe bedre tidspunkt. Jeg blir møtt i døra av servitøren for kvelden, Torbjørn, som ber meg sette meg ved et dekket stuebord. Jeg drar frem rødvinen og blir sittende å vente spent på kveldens date. I et øyeblikk får jeg følelsen av at jeg er med på et datingprogram, Biffen etterfølges av dessert, sammen med to kopper karsk. Den gode stemningen forsetter resten av kvelden. Praten går lett i armkroken til John Gunnar. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre gutt å dele denne romantiske kvelden med.

18 KULTUR TROLLSTIGEN & J. Tekst og foto: Fredrik Kalstveit tåken siger nedover, mot oss skyer siger inn i skyer og vi siger gjennom en annen tåke jeg og J min studievenn min vinsippende venn min religiøse venn som har mistet sin tro men har en hårete hånd på rattet han sier at han ikke lenger har noen utsikter at det er som denne tåkete veien joda, han kjører videre men uten å se fram mot noe bare et lys der, et blink der som slukes av tåken 18 bilen har en spiker i dekket som J ikke har våget å trekke ut for da er det over da lekker alt ut og tåken rakner og vi ruller, ruller, ruller forbi et hus som flagger på halv stang og et hus som flagger på hel sikkert uvenner de to sier J og ja, som fuglene og lemenene kanskje, tenker jeg der vi tråkker mellom likene eksploderte og skinnspiste på brygga i Valdal retter røde øyne ut mot den blå fjorden som høye fjell tyter opp fra og spør oss om vi er stolte av dette landet om det går an å være stolt av noe man ikke har skapt ja, ja ja, sier J og nei, nei, nei, sier jeg når vi vi er tilbake i bilen og ruller oppover mot treløsheten jeg sier at jeg tror vi har kjørt feil og J sier at det bare er når man har et mål at man kan kjøre feil og J sier at han ikke har noe mål at målet hans er å ikke ha noe mål og jeg ber han dra hodet ut av sitt eget rasshøl og se ut for plutselig er vi der ovenfor trippelzorrorisset som bukter seg nedover fjellsiden ikke gå du dreper deg selv sier J og så spør jeg ja, det er sant sier J negativiteten hans gjør meg positiv gir meg følelsen av at jeg ikke fikk det verste hodet og J kjører og jeg snubler i sikksakk nedover veien som er så fin og dum så macho og det er så vilt at de har bygget i denne rå lufta i tinnitussuset fra den elva som knuser mot stein i denne steinrøysa der naturen sier nei hit, men ikke lenger! har de lagt stein for stein og sprengt stein for å få plass til mer stein de var her i åtte år for å binde sammen topp med bunn valdalinger på toppen som ikke likte romsdalinger men likevel bygde nedover og romsdalinger på bunnen som ikke likte valdalinger men møtte dem på halvveien disse stolte galningene skapte noe som ikke fantes og morfaren min var også en galning han sprengte også stein sorterte og stablet sonderte terrenget la stein for stein bygget en usannsynlig sikksakkvei ned et stupbratt fjell så han kunne kjøre opp og ned i stedet for å ro rundt og jeg hadde ikke vært her hvis ikke det var for den veien for mormor likte menn med bil bedre enn menn med båt og jeg møtte ham aldri har bare kjørt ned veien hans rullet over fingeravtrykkene og jeg kommer heller aldri til å møte de som har bygget denne veien kan bare bare krabbe inn i bilen til J igjen etter kollapsen og kjøre ned veien rulle over arbeidet de har lagt ned og jeg blir brått emo for samtidig som jeg tenker at ingenting vil være igjen etter meg utover sammenpressa asfalt hjulspor i en veibane hopper J ut av bilen og forsvinner ned i skogen står plutselig der mellom busker og kratt og jubler ikke jubl J jeg er et hjulspor ikke noe mer enn et hjulspor sier jeg nei, nei, nei F du er bare sulten sier J og rekker meg en hånd med noe gult ber meg kontrolltvinne stilken om fingeren før jeg tygger og jeg ramler ut igjen av bilen synker ned på asfalten lener meg mot en stabbestein ser på tåken som siger nedover og jeg ser ofte ting skjult av tåke men jeg ser aldri tåke som tåke men nå, nå ser jeg tåkens gjennomtrengelighet der den driver tjukk og blander seg i inn i frostrøyken fra munnen min og noen tyskere driver forbi og J sier at vi også er er friluftsinteresserte til en viss grad på vår måte og det er da jeg kjenner det at steinen har liv den tilpasser seg ryggen min som en stressless og jeg klemmer den sier at jeg skal passe på den jeg er ikke et hjulspor men en hjelper thats my mission beware! skriker jeg til den lilla steinbrua og de turkise veiene og J sier at farger er vakre at det er noe sola skaper og tåken stjeler

19 KULTUR 19

20 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT FOTO: Håvard Brenhovd ERFARNE: Etter 20 år som band byrjar dei å bli vande med scenelivet. REVANSJELYSTNE 20 BYGDEGUTAR Gutane frå Ål byrjar å få nokre år på baken i musikkbransjen. Dei har skrive tekstar om bygdeorginalar og håplause forelskelsar i fleire år enn det eg har levd. Tekstar ein kan kjenne seg igjen i. Då er det lett å synge med for full hals. Tekst: Stig Schmidt I februar skulle Hellbillies spele for eit utselt Studenthus i Volda, men under lydprøven merka vokalist Aslag Haugen at stemma var vekke. Det er utruleg bittert, eg trur me har avlyst to eller tre konsertar på denne måten i løpet av karriera, og det er veldig seigt, seier Haugen. Turnéen er forlenga, og Hellbillies er attende i Volda for å ta att det tapte. I løpet av dei siste 20 åra har det prisbelønte bandet laga heile 13 album. Dei famnar om eit breidt publikum, noko som er ein kunstart i seg sjølv. Det er ein skjør tråd mellom det å klare å kommunisere, og det å ikkje gjere det. Den er veldig udefinerbar, men viss ein bryt det heile ned, går det på låtmateriale og tekstar. Me lagar då tydlegvis noko som mange set pris på, seier Haugen. Rokken er også denne gong utseld, og med eit noko anna publikum enn til vanleg. Heilt fremst på konserten står dei ivrigaste, dei som syng med på kvar sang, og dei som jublar høgst. Litt lenger bak i baren finn me dei som ikkje plar vere på konsert, men som er her kun på grunn av Hellbillies. Alderen er høgare, swingstega sit bedre, og stemninga er minst like god. Ein sang som set tanken min fri Sjølv om Hellbillies spelar i forskjellige lokale, og for forskjellige publikum, er oppskrifta alltid den same. Me hentar låtmateriale frå ein sekk som ein har med seg på turné, eit slags snitt av dei fleste utgivelsane våre. Opplegget er det same om me spelar i eit kulturhus eller på ei studentkro. Heilt sidan storebror Arne Sigurd døydde i ei bilulykke to år attende i tid, har dei avslutta kvar konsert med songen «Røta». Dette er ein av dei songane eldstebror Haugen skreiv for Hellbillies, og har ein heilt spesiell plass i reportoaret deira. Urban Twang Haugen fortel om oppveksta der han blei