Bachelorstudium i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Bachelor s Programme in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis

Transkript

1 Studieplan Bachelorstudium i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Bachelor s Programme in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis 180 Studiepoeng Heltid Godkjenning Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 12. desember 2007 Sist endret 5. mai august 2011 ble Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Oslo fusjonert til Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Gjelder for kull 2009 Høst

2 Endringer Endringer vedtatt 5. mai 2010 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning implementert for 3. års emnebeskrivelser PSYK kull 2009 Side 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet og faglig forankring Behov MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE Kunnskapsmål Ferdighetsmål Mål vedr. forsknings- og kunnskapsetikk INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD ARBEIDSFORMER VURDERING Vurderingsform/eksamen og vurderingsuttrykk KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk PSYK1200 Generelle vitenskaplige temaer knyttet til fagområdet (ex.fac) PSYK1300 Innføring i psykologiske emner PSYK1400 Læringsprinsipper i utviklingspsykologi PSYK1500 Biologisk psykologi og seleksjonsvitenskaper EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR PSYK2100 Datainnsamling og analyse - praktisk øvelse PSYK2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser PSYK2300 Atferdsanalyse PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier PSYK2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon av individuelle tiltak EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR PSYK3100 Forskningsmetode og statistikk PSYK3200 Sosialpsykologi og relasjonelle ferdigheter PSYK3300 Ledelse av organisasjonsatferd PSYKPRA2 Valgfritt praksisstudie knyttet til Bacheloroppgave PSYK3900 Bacheloroppgave PSYK kull 2009 Side 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for studiet og faglig forankring Avdeling for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskapelig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Avdelingen har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. Det har derfor vært et mål å etablere en bachelorgrad innen læringspsykologi hvor avdelingens faglige tilnærming og nettverk kan utnyttes optimalt. 1.2 Behov En bachelorgrad i læringspsykologi er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller i læring i komplekse systemer/atferdsanalyse. Læringspsykologi og atferdsanalyse vil være særlig egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, samt andre samfunnsfag. Innenfor arbeid hvor forebygging, behandling og opplæring er sentralt, vektlegges kravet til dokumentasjon i stadig større grad. Metoder som benyttes i dette arbeidet må kunne forankres i anerkjent teori, og prediksjon av resultater anses som viktig både i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Studiet vil derfor være nyttig for alle som ønsker å arbeide med endringsprosesser. Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter. 2. Målgruppe og opptakskrav Studiet retter seg mot personer som ønsker en bachelorgrad innen psykologi hvor læringspsykologi og atferdsanalyse vektlegges. Bachelorgraden skal utvikle grunnleggende fagkompetanse hos studentene gjennom en utdanning gitt innenfor et atferdsvitenskapelig forsknings- og praksismiljø. Studentene vil tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for videre utdannelse på et relevant masterstudium, og for ansettelse i stillinger hvor slike kvalifikasjoner er relevante. Opptakskrav er generell studiekompetanse, jf Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. For studenter som ønsker å ta enkeltemner i studiet hvor forkunnskaper ikke er påkrevd, er opptakskravet generell studiekompetanse. For opptak på emner som krever forkunnskaper, vil søkeren vurderes individuelt. PSYK kull 2009 Side 4

5 3. Organisering Bachelorutdanning i læringspsykologi er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre. Nedenfor vises hvordan dette studiet er bygget opp. Emneoversikten viser også hvordan emnene bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig fordi kunnskap og ferdigheter bygger på hverandre og må sys sammen til en helhetlig kompetanse. Organisering Heltid Emnenavn og studiepoeng PSYK Vitenskapsteori og etikk (ex.phil) 10 sp Første studieår: Emner med mellom linjene, må ikke tas i nummerisk rekkefølge PSYK Generelle vitenskaplige temaer knyttet til fagområdet (ex.fac) 10 sp PSYK Innføring i psykologiske emner 15 sp PSYK1400 Læringsprinsipper i utviklingspsykologi 10 sp PSYK1500 Biologisk psykologi og seleksjonsvitenskaper 15 sp PSYK Datainnsamling og analyse praktiske øvelser 10 sp Andre studieår: Emner med mellom linjene, må ikke tas i nummerisk rekkefølge PSYK Tilrettelegging av læringsbetingelser 10 sp PSYK2300 Atferdsanalyse 20 Sp PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier 10 sp PSYK Planlegging, evaluering og dokumentasjon 10 sp PSYK3200 Sosialpsykologi og relasjonelle ferdigheter 10 sp Tredje studieår: Emner med mellom linjene, må ikke tas i nummerisk rekkefølge PSYK3300 Ledelse av organisasjonsatferd 10 sp PSYK3100 Forskningsmetode og statistikk 10 sp PSYKPRA2 Valgfritt praksisstudie knyttet til bacheloroppgave 15 sp PSYK Bacheloroppgave 15 sp PSYK kull 2009 Side 5

6 4. Læringsutbytte 4.1 Kunnskapsmål. Bachelorutdanningen i læringspsykologi skal gi studentene generelle kunnskaper innenfor læringspsykologi. De vil få økt sin kunnskap om og forståelse for hvordan menneskelig atferd påvirkes og endres og bli i stand til å analysere menneskets samspill med omgivelsene. Utdanningsprogrammet vil gi en solid innføring i hvordan grunnleggende læringsprinsipper er involvert og kan anvendes innenfor ulike områder i faget. Kunnskapsmålene skal reflektere læringsutbytte. 4.2 Ferdighetsmål Programmet tar sikte på å gi grunnleggende metodekompetanse, analytisk kompetanse, arbeidskompetanse og formidlingskompetanse. Ferdighetsmålene skal reflektere læringsutbytte. Metodekompetansen omfatter ferdigheter i å finne frem til og sette seg inn i relevant faglitteratur, definere og vurdere atferdsvitenskapelige problemstillinger, og i å kunne anvende ulike metoder for innsamling og analyse av et datamateriale. Analytisk kompetanse innebærer å kunne gjennomføre funksjonelle analyser av ulike atferdsfenomener, beskrive fordeler og ulemper med ulike forklaringsmodeller og kunne redegjøre for ulike praktiske anvendelsesmåter. Formidlingskompetansen innebærer ferdigheter i klar skriftlig og muntlig fremstilling. Arbeidskompetansen omfatter ferdigheter i samarbeid og i selvstendig arbeid, organisering og planlegging av eget arbeid innenfor gitte frister, og i å kunne gi og motta tilbakemeldinger på en konstruktiv måte innenfor kunnskapsbaserte virksomheter i offentlig sektor, næringsliv og frivillige organisasjoner. 4.3 Mål vedr. forsknings- og kunnskapsetikk Programmet skal formidle respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, logisk tenkning, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger. Utdanningen i læringspsykologi skal også fremme en undersøkende, positiv holdning til kunnskap. Studentene skal utvikle etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning og ved anvendelse av atferdsvitenskapelig kunnskap. Det vektlegges også at de skal kunne redegjøre for og forholde seg i overensstemmelse med grunnleggende regler for redelighet i forskning og faglige fremstillinger. PSYK kull 2009 Side 6

7 5. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse. Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder for hele studiet, men særlig 6. semester hvor studentene skal velge kurs/-praksisstudier og skrive bachelorsoppgave, egner seg godt for utenlandsstudier. For utenlandske studenter vil våre fagbaserte emner være lett tilgjengelige, og emner av et omfang på til sammen 30 studiepoeng kan tilbys på engelsk. Det gjelder følgende emner: PSYK Læringsprinsipper i utviklingspsykologi - 10 sp PSYK Biologisk psykologi og seleksjonsvitenskaper - 15 sp PSYK Datainnsamling og analyse praktiske øvelser - 10 sp PSYK Tilrettelegging av læringsbetingelser - 10 sp PSYK Atferdsanalyse - 20 Sp PSYK Forskningsmetode og statistikk - 10 sp Disse emnene er valgt på grunnlag av vårt faglige tyngdepunkt og fordi vi mener de vil være attraktive for innreisende studenter. På lengre sikt bør i prinsippet alle emner kunne tilbys både på engelsk og norsk og slik henvende seg til et bredere publikum. Studieoppholdet må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Det gis tilbud om utenlandsopphold for våre studenter. Likeledes tilbys studieopphold i Norge til studenter fra samarbeidslandene. Formålet med studentutveksling er bl.a.: å styrke eget fag, nye faglige innfallsvinkler å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn Studentene får en utdanning tilpasset arbeid i et flerkulturelt samfunn og et internasjonalt arbeidsmarked. Innholdet i studieprogrammet er derfor lagt opp med tanke på det globale perspektiv og med bevisstgjøring av den kulturelle dimensjon ved emnene. Denne studieplanen er tilrettelagt for studentutveksling med utenlandske universiteter, høyskoler og praksisarenaer. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler HiAk har samarbeidsavtaler med, finnes på høgskolens hjemmesider: PSYK kull 2009 Side 7

8 6. Faglig innhold Det faglige innholdet i bachleorgrad i læringspsykologi kan inndeles i fire hovedområder: 1. Vitenskapsteori og etikk i forbindelse med atferdsvitenskap, tilsvarende ex.phil og ex.fak ved universitetene 2. Innføring i temaer i generell psykologi med en generell læringspsykologisk/atferdsanalytisk vinkling (psykologiens historie, utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi) 3. Metoder i psykologisk forskning 4. Empirisk støttede (evidensbaserte) behandlingsformer og tiltak Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste. 7. Arbeidsformer Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentenes kompetanse skal bestå av ulike kunnskaper og ferdigheter. Målet er at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider, utarbeide personlige læringsmål og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i teoristudiene. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen parvis. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen. Forelesningene fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Videre vil forelesninger brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum. Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Skolen organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbytte, få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning. Skolen vil organisere ulike ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi og for å etablere nærhet til forsknings- og arbeidsfeltet. Ekskursjonene kan foregå utenlands hos våre samarbeidspartnere. Gjennom de to praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Disse studiene gjennomføres innen ulike virksomheter, hvor studenten får oppnevnt en egen veileder. Forut for disse praksisstudiene, vil de viktigste ferdighetene bli trent på skolen gjennom ulik ferdighetstrening. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Skolens laboratorium brukes for å få erfaring med og ferdigheter i eksperimentell forskning. I tillegg til inter-teaching skal det i økende grad legges til rette for utvikling av forskningsbaserte undervisningsopplegg som PSI (Personalized System of Instruction) og precision teaching. De ulike arbeidsformene er mer utførlig beskrevet under hvert emne eller hvert kurs. PSYK kull 2009 Side 8

9 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Se nettsiden Lover og forskrifter Det er viktig og nødvendig å evaluere studentenes kunnskaper ofte. Studentene skal få tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med deres egne ambisjoner og eventuelt justere innsatsen slik at resultatene er mer i tråd med deres egne mål. Det er viktig for høyskolen for å kunne gi veiledning til den enkelte student, gjennomføre evalueringer og forbedre undervisningsopplegg. Det holdes avsluttende eksamen etter hvert emne. Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra PSYKPRA1 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes. Vurderingsformer og kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg innholder pkt. 8.1 samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Alle avlagte emner vil framkomme av vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven. PSYK kull 2009 Side 9

10 8.1 Vurderingsform/eksamen og vurderingsuttrykk Den formelle vurderingen i studiet kan illustreres i følgende tabell. Denne danner også grunnlag for karakterutskriften. Emnekode Emne Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk 10 Emneportefølje A-F med skriftlig eksamen 4 timer PSYK1200 Generelle vitenskaplige temaer knyttet til fagområdet (ex.fac) 10 Skriftlig eksamen 4 timer A-F PSYK1300 PSYK1400 PSYK1500 Innføring i psykologiske emner Læringsprinsipper i utviklingspsykologi Biologisk psykologi og seleksjonsvitenskaper 15 Emneportefølje med skriftlig eksamen 4 timer 10 Emneportefølje med skriftlig eksamen 4 timer 15 Emneportefølje med skriftlig eksamen 6 timer PSYK2100 Datainnsamling og analyse 10 Mappeeksamen A-F - praktisk øvelse PSYK2200 Tilrettelegging av 10 Emneportefølje A-F læringsbetingelser PSYK2300 Atferdsanalyse 20 Emneportefølje A-F med skriftlig hjemmeeksamen PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse praksisstudier 10 Praksisstudier Bestått/ Ikke Bestått PSYK2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon av individuelle tiltak 10 Skriftlig eksamen 4 timer A-F PSYK3100 Forskningsmetode og statistikk A-F A-F A-F 10 Emneportefølje med skriftlig eksamen 4 timer A-F 10 Prosjekteksamen A-F PSYK3200 Sosialpsykologi og relasjonelle ferdigheter PSYK3300 Ledelse av 10 Skriftlig eksamen A-F organisasjonsatferd 4 timer PSYKPRA2 Valgfritt praksisstudie 15 Praksisstudier Bestått/ Ikke knyttet til Bacheloroppgave Bestått PSYK3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave A-F PSYK kull 2009 Side 10

11 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens Kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas Kvalitetssikringssystemet skal kunne dokumentere/måle: faglig og pedagogisk sammenheng (proklamert læringssyn og faktiske didaktiske prinsipper) innbyrdes faglig sammenheng (alle emnene henger naturlig sammen) studieprogresjon (vise til faglig kumulativ utvikling) studiekrav osv. sammenheng mellom læringsmål og læringsutbytte (testes de i det vi sier er viktig, og er vi tydelige?) generelt læringsmiljø (infrastruktur, IT, faglig ledelse, tilgang til bibliotek m.m.) Hvert emne vil være gjenstand for studentevaluering. Gjennom disse evalueringene vil studentene ha mulighet til å gi skolen tilbakemelding på hvordan de vurderer forelesninger, arbeidsformer og -oppgaver, pensum, læringsutbytte, informasjon m.m. Dette er nødvendig informasjon for skolens for videre kvalitetsutvikling av undervisningen. Det vil bli opprettet et fagutvalg for denne utdanningen, hvor studieleder, faglærerne og studentene er representert. Fagutvalgets hovedoppgave er å vurdere data som er samlet inn gjennom studentevalueringer, eksamensresultat, sensorrapporter og lignende for å kunne bidra til kvalitetsutvikling. Fagutvalgets anbefalinger nedfelles i handlingsplaner som er tilgjengelige for både lærere og studenter. I tillegg legges det opp til ukentlige møter mellom emne-/kursansvarlig og studentrepresentanter hvor emne-/kursansvarlig får tilbakemeldinger for å kunne justere underveis. Dette gjøres for at studentenes evalueringer også skal kunne medføre forbedringer for dem selv og ikke bare for framtidige studenter. PSYK kull 2009 Side 11

12 Emnebeskrivelser 1. studieår PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk Engelsk navn Philosophy of Science and Ethics Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte kunne redegjøre for ulike virkelighetsoppfatninger og konsekvenser disse har hatt for metodebruk og utvikling av fagkunnskap kunne redegjøre for vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ha kjennskap til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for psykologi og atferdsanalyse som fag kunne redegjøre for eksperimentet som vitenskapelig metode ha kjennskap til vitenskap og vitenskapelig metode for videre studier, for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse og arbeidet med bacheloroppgave kunne redegjøre for ulike teorier om etikk kunne redegjøre for hva det vil si å ha et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter vise ferdigheter i å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer på individ, gruppe og samfunnsnivå vise ferdigheter i etisk refleksjon og etisk handlingsberedskap kunne identifisere et dilemma kunne anvende etisk refleksjonsmodell i en gitt situasjon kjenne til sentrale prinsipper fra Helsinki-erklæringen og Regelverket for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Innhold Som yrkesutøver er det nødvendig å kunne begrunne og argumentere for egne metodevalg ut fra et forskningsmessig/evidensbasert perspektiv. For å kunne gjøre dette, må man ha kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie. Dette emnet vil trekke fram historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse den vitenskapelige tenkemåtes historie. Studentene vil bli presentert for sentrale epoker og tenkere i vår vestlige historie og fram til vår tids naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Emnet skal også bidra til forståelse av vitenskapens betydning for generell fagkunnskap ved å gi eksempler på vitenskapsteoriers relevans for de fagområdene som inngår i utdanningen. Det er nødvendig at studenten tidlig lærer seg å identifisere etiske utfordringer i endringsarbeid og å reflektere over disse på en profesjonell måte. Viktige momenter i en slik refleksjon er vurdering av egen kunnskap, kompetanse og skikkethet i de prosessene en arbeider med. vitenskapsteoretiske forutsetninger for fagområder PSYK kull 2009 Side 12

13 begrepene teori, empiri og praksis menneskerettighetene etisk teori; pliktetikk, sinnelagsetikk, konsekvensetikk og omsorgsetikk aktuelle verdier og normer i samfunnet og hvordan de henger sammen med og styrer praktisk handling ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn trening i etisk refleksjon taushetspliktens etiske sider makt og kontroll Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Underveis i emnet vil det bli avholdt 2 tester. Disse testene er obligatoriske. I løpet av emnet skal studentene levere inn 2 besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av angitt fagstoff Avlagt 2 tester (vil inngå i emneporteføljen) Innlevering av 2 besvarelser innen angitt tidsfrist (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen under tilsyn (skoleeksamen). Eksamensform Emneportefølje hvor 2 tester, 2 besvarelser og skriftlig eksamen under tilsyn (4 timer), inngår. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet (20 %), 2 innleverte besvarelser (30 %) og resultatet på skoleeksamen (50 %). Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Tester og skoleeksamen - Ingen Besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum - Alle Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider PSYK kull 2009 Side 13

14 PSYK1200 Generelle vitenskaplige temaer knyttet til fagområdet (ex.fac) Engelsk navn General Themes in Science, Related to the Subject Matter of Behavior Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studentene skal kunne redegjøre for: Forskjellen på rasjonalitet (Aristoteles/Descartes) og empirisisme (Newton, Locke, Darwin) Ulike eksperimenter i introspeksjon, prosesser som ble studert Ulike eksperimenter i læring og hukommelse Hovedfokuset/det grunnleggende formålet innen i strukturalisme og funksjonalisme Psykoanalysens studier av hysteri, antatte årsaker og utvikling av behandling Hovedpunkter i kritikk av psykoanalysen Ulike fenomener og eksperimenter i gestaltpsykologi (eks pi og transposisjon ) Pavlovs bidrag til forståelse av reflekser (ubetingede og betingede) Pavlovs eksperiment med betinging Forskjellen på respondent og operant atferd Kognitive kart og eksperimenter med dette (Tolman) Sosial læringsteori(bandura) Utviklingspsykologiske teorier som oppsummering (recapitulation) og utviklingsstadier (Piaget) Humanistisk psykologi, spesielt Maslows behovspyramide Kognitiv psykologi, særlig Chomskys teori om syntaktiske strukturer Forskjellen på essensialisme og operasjonalisme Vitenskap og avvisning av case-studier, viktighet av spesifikke prediksjoner og kjennetegn på et eksperiment. Innhold Emnet skal gi studentene en innføring i psykologifaget sitt metodiske og teoretiske fundament, psykologiens opprinnelse og utvikling som vitenskapelig disiplin, samt gi en kort innføring i en vitenskapsteoretisk tilnærming til psykologi og atferdsanalyse. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. I løpet av emnet skal studentene innlevere 4 besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. PSYK kull 2009 Side 14

15 Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av angitt fagstoff Innlevering av 4 besvarelser innen angitt tidsfrist Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. Eksamensform Skriftlig eksamen med tilsyn 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: Ca. 700 sider Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider: PSYK kull 2009 Side 15

16 PSYK1300 Innføring i psykologiske emner Engelsk navn Introduction to Themes in Psychology, Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Emnet består av to kurs Innføring i atferdsanalyse og Innføring i psykologi. Innføring i atferdsanalyse del sp kunne redegjøre for de grunnleggende forutsetningene i atferdsanalysen (determinisme, nøysomme forklaringer, funksjonelle analyser) med definisjoner og eksempler kunne definere og gi eksempler på de atferdsanalytiske grunnbegrepene: atferd og omgivelser, positiv forsterkning, intermitterende forsterkning, diskriminativ kontroll, betingede forsterkere og kjeder, negativ forsterkning, ekstinksjon, respondent atferd og følelser, motivasjonelle operasjoner, modellæring og regelstyring, prompting og fading kunne planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for endring av egen atferd Innføring i psykologi del sp kunne redegjøre for hovedretninger i psykologi og det historiske grunnlaget for disse kunne redegjøre for skillet mellom beskrivelse og forklaring kunne beskrive nervesystemets oppbygning, hovedfunksjoner og sensoriske og perseptuelle mekanismer kunne redegjøre for modeller for hukommelse og bevissthet kunne redegjøre for grunnleggende læringsprinsipper kunne redegjøre for måling av og beskrivelse av intelligens kunne beskrive til de viktigste endringene i normalutvikling innenfor motorikk, verbal atferd, sosiale og emosjonelle ferdigheter og kognisjon kjenne til hovedtrekkene i barns utvikling og risiko og beskyttelsesfaktorer redegjøre for teorier og empiri i forhold til årsaker og behandling av psykiske lidelser Innhold I dette emnet vil det spesielt legges vekt på teoretiske og metodiske perspektiver innenfor utviklingspsykologi og pedagogisk tilrettelegging for læring. Et økologisk perspektiv på individuell og personlig utvikling innebærer å se samspillet mellom biologiske forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser. Emnet vil vektlegge et slikt perspektiv. Skillet mellom beskrivelse og forklaring vil også fokuseres. Det er også nødvendig å vite noe om hvordan atferd styres av betingelser i omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og gjennomføre endringstiltak. I denne sammenhengen er det nødvendig å lære et begrepsapparat som gjør det mulig å foreta presise analyser, og å bruke disse analysene til praktisk miljøarbeid og/eller målrettede tiltak. Dette emnet skal også gi studentene grunnleggende innføring i ulike tilnærminger til vitenskapelige undersøkelser og metoder som kan brukes innenfor fagområdet. Dette for å PSYK kull 2009 Side 16

17 tilegne seg kunnskaper som gjør dem i stand til å vurdere ulike undersøkelser og de resultatene disse har frambrakt. Videre vil studentene få en innføring i ulike eksperimentelle designs og deres anvendelsesområder. Arbeidsformer Innføring i atferdsanalyse del 101 Forelesninger, gruppearbeid med et selvstudieopplegg med oppgaver og kontrollspørsmål. Deltakelse i veiledning på dette arbeidet og i arbeidet med endring av egen atferd er obligatorisk. Faglærer vil delta på denne veiledningen. Kurset avsluttes med en test. Innføring i psykologi del 102 Kurset omfatter forelesninger, inter-teaching, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Underveis i emnet vil det bli avholdt tester. Disse testene er obligatoriske. I løpet av emnet skal studentene utarbeide korte oppsummeringer knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Arbeidskrav Innføring i atferdsanalyse del 101 Aktiv deltakelse på studieopplegg og veiledning Avlagt test (vil inngå i emneporteføljen) Innføring i psykologi del 102 Deltakelse på seminarer Utarbeidelse av korte oppsummeringer Framlegg av disse oppsummeringene Avlagt 6 tester (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene i begge kursene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. Eksamensform Emneportefølje hvor 7 tester og skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer), inngår. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (70 %) og resultatet på skoleeksamen (30 %). Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider PSYK kull 2009 Side 17

18 PSYK1400 Læringsprinsipper i utviklingspsykologi Engelsk navn Learning Principles in Developmental Psychology Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte kunne redegjøre for en systemisk atferdsanalytisk tilnærming til temaer innenfor utviklingspsykologi kunne redegjøre for en naturvitenskapelig tilnærming kunne redegjøre for den helt sentrale betydningen av læring innenfor tradisjonelle områder i utviklingspsykologi kunne beskrive den evolusjonsmessige betydningen av læring kunne beskrive paralleller mellom evolusjon og læring kunne redegjøre for forskningsspørsmål innenfor atferdsanalytisk vinkling på utviklingspsykologiske tema kunne redegjøre for kontroverser i forbindelse med arv/miljø-problematikk kunne redegjøre for prenatal utvikling og hvordan barn er utviklet ved fødsel kunne redegjøre for empiriske studier av etableringen av språklige og andre sosiale ferdigheter kunne redegjøre for ulike kognitive utviklingsteorier Innhold I dette emnet vil det spesielt legges vekt på læringsprinsipper i forbindelse med utvidelse av atferdsrepertoar hos barn og unge. Et atferdsanalytisk systemperspektiv på sosial, språklig og kognitiv utvikling innebærer å se samspillet mellom biologiske forutsetninger, læringshistorie og ulike miljøbetingelser. Skillet mellom atferds struktur og funksjon vil også fokuseres. Det er også nødvendig å vite noe om hvordan atferd påvirkes i samspill med omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og å gjennomføre endringstiltak. I denne sammenhengen er det nødvendig å lære et begrepsapparat som gjør det mulig å foreta presise analyser, og å bruke disse analysene i målrettede tiltak. Emnet skal gi studentene en solid innføring i hvordan generelle læringsprinsipper er relevante i forbindelse med atferdsendringer som innenfor utviklingspsykologi er beskrevet som sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, inter-teaching, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil etter avtale delta i disse seminarene. Underveis i emnet vil det bli avholdt tester. Disse testene er obligatoriske. PSYK kull 2009 Side 18

19 Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av angitt fagstoff Avlagt 6 tester (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. Eksamensform: Emneportefølje hvor 6 tester og skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer), inngår. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (60 %) og resultatet på skoleeksamen (40 %). Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: ca 700 sider Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider PSYK kull 2009 Side 19

20 PSYK1500 Biologisk psykologi og seleksjonsvitenskaper Engelsk navn Biological Psychology and Selection Sciences Type studium Bachelor Studiepoeng 15 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte kunne redegjøre for likheter og forskjeller mellom seleksjon på ulike nivåer: artsnivå (biologi), individnivå (atferdsanalyse) og kulturell praksis (antropologi) kunne redegjøre for forskjeller mellom seleksjonisme og kreasjonisme kunne beskrive interasjoner mellom seleksjonsprinsipper på de ulike nivåene kunne gi eksempler på forming (shaping) innenfor de ulike seleksjonsnivåene kunne redegjøre for det biologiske grunnlaget for atferd kunne redegjøre for betydningen av reproduktiv suksess, variasjon og konkurranse ( competition ) i forbindelse med naturlig seleksjon og evolusjonsteori Innhold Emnet skal gi studentene en innføring i det nevrologiske grunnlaget for atferd, hormonsystemets betydning for atferd, betydningen av skader i nervesystemet for atferd. Emnet skal i tillegg gi studentene en innføring i seleksjon som et grunnleggende årsaksprinsipp på ulike nivåer, innenfor ulike vitenskaper. Det omfatter en innføring i temaer fra biologi, antropologi og atferdsanalyse. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil etter avtale delta i disse seminarene. Underveis i emnet vil det bli avholdt tester. Disse testene er obligatoriske. Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av tekster Avlagt 5 tester (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. Eksamensform Emneportefølje hvor 5 tester og skriftlig eksamen med tilsyn (6 timer), inngår. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (50 %) og resultatet på skoleeksamen (50 %). PSYK kull 2009 Side 20

21 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: 1180 sider Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteraturside: PSYK kull 2009 Side 21

22 Emnebeskrivelser 2. studieår PSYK2100 Datainnsamling og analyse - praktisk øvelse Engelsk navn Gathering, Recording, and Analyzing Data - Exercise Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår; PSYK1100, PSYK1200, PSYK1300, PSYK1400 og PSYK1500 Læringsutbytte kunne diskutere etiske problemstillinger knyttet til datainnsamling og observasjon kunne redegjøre for juridiske forhold som berører datainnsamling og observasjon, med spesiell vekt på samtykke, informasjonsutveksling og lagring kunne foreta et intervju/ en samtale hvor formålet er å skaffe data om en aktuell situasjon kunne definere og gi egne eksempler på følgende begreper: målatferd, kriterium, atferdsdimensjon for registrering, uavhengig og avhengig variabel, validitet og reliabilitet, interobserver agreement (IOA), kunne definere og beskrive ulike registreringsmetoder som varighets- og latensregistrering, ulike typer time-sampling, frekvenstelling, og registrering av permanente produkter kunne beskrive og forklare bruken av ulike kartleggingssystemer og begrunne hvorfor de ulike systemene er egnet for bestemte formål kunne redegjøre for nødvendigheten av baselineregistreringer kunne redegjøre for hvilke vurderinger som må gjøres ved valg av registreringsmetodikk kunne lage enkle registreringsskjemaer på basis av casebeskrivelser kunne begrunne valg av atferdsdimensjon for registrering med utgangspunkt i opplysninger fra egen praksis, casebeskrivelse eller video kunne begrunne valg av registreringsmetodikk med samme utgangspunkt kunne lage systemer for og anvende i praksis vanlige registreringsmetoder som frekvenstelling, ulike time-sampling-teknikker, probes kunne regne ut enighet mellom observatører kunne anvende ulike former for kartleggingsverktøy (Scatter-plot, trefeltsskjema, løpende protokoll) i praksis kunne analysere foranledninger og betydningsfulle konsekvenser for atferd på basis av videoopptak kunne definere og gi eksempler på diskriminative stimuli, responser og operanter, og forsterkende konsekvenser kunne analysere de innsamlede dataene og framstille disse i en graf Innhold Grunnlaget for endringsarbeid er at de opplysninger man arbeider ut i fra er gyldige og troverdige. Datainnsamling er derfor nødvendig for å drive profesjonelt og systematisk tiltaksarbeid. Emnet gir i tillegg til samtale og intervju, en innføring i systematisk observasjon og registrering av atferd og betingelser med sikte på å planlegge og gjennomføre målrettede tiltak. PSYK kull 2009 Side 22

23 Ulike systemer for kartlegging av atferd og miljøbetingelser vil bli gjennomgått. Gjennom emnet skal studenten også oppøve praktiske ferdigheter innen kartlegging og analyse. Arbeidsformer Forelesninger, veiledet gruppearbeid med oppgaver, litteraturstudier. Videre vil det bli arrangert workshops med praktiske øvelser og videodemonstrasjoner. Her vil studentene oppøve praktiske ferdigheter. Disse work-shopene er obligatoriske. Studentene skal i tillegg presentere redegjørelser for faglige, etiske og juridiske overveininger rundt temaet. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i gruppearbeid Delta i demonstrasjoner og gjennomføre praktiske øvelser Presentasjon av fagstoff Avlagt 2 tester Alle arbeidskravene må være godkjent for at mappen skal vurderes. Eksamensform Mappeeksamen. I mappen inngår: to tester avlagt i emnet. En testscore på under 60 % vil medføre ikke bestått (F). De to testene må begge bestås, og de vektes likt ved omregning til gradert karakter. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: ca 700 sider. Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider: PSYK kull 2009 Side 23

24 PSYK2200 Tilrettelegging av læringsbetingelser Engelsk navn Organizing and Programming Learning Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår; PSYK1100, PSYK1200, PSYK1300, PSYK1400 og PSYK1500 Fra andre studieår: bestått PSYK2100 Læringsutbytte kunne definere og beskrive praktisk bruk av: shaping, prompting og fading av prompts, tegnøkonomi, selvinstruksjon, Premacks prinsipp kunne redegjøre for prinsipper for å anvende naturlige og arrangerte forsterkningsbetingelser i individuell opplæring og i arbeid med grupper kunne redegjøre for differensielle forsterkningsstrategier og nonkontingent forsterkning kunne redegjøre for etablerende operasjoner som miljøterapeutisk virkemiddel i endringsarbeid kunne foreslå og begrunne tiltak verbale ferdigheter og samarbeidsferdigheter kunne beskrive og lage et Flash card-sett for trening kunne beskrive grunntrekk ved evidensbaserte programmer som: o MST (multisystemisk terapi) o PMTO (Parent management training Oregon modellen) o ART (Aggression Replacement Training ) o Webster-Stratton modellen- "De utrolige årene kunne redegjøre for implementering og kvalitetssikring av evidensbasert praksis kunne redegjøre for årsaker til utfordrende/skadevoldende atferd, analysere slike situasjoner og forebygge dem (kartlegging av høyrisiko- og lavrisikosituasjoner) Innhold Læring og mestring er to sentrale begreper i dette studiet. Gjennom å støtte opp og videreutvikle en persons egen kompetanse, vil vedkommendes muligheter til å påvirke omgivelsene og få kontroll over eget liv, øke. Gjennom dette emnet vil studentene få kunnskap om ulike metoder for å tilrettelegge for læring. Metodene bygger på anvendt atferdsanalyse. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Underveis i emnet vil det bli avholdt 3 tester. Disse testene er obligatoriske. Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av angitt fagstoff Avlagt 3 tester (vil inngå i emneporteføljen) Innlevering av 2 besvarelser av gitte oppgaver (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være gjennomført for at emneporteføljen skal vurderes. PSYK kull 2009 Side 24

25 Eksamensform 1 Emneportefølje bestående av 3 tester og 2 besvarelser av gitte oppgaver. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (60 %) og vurdering av innleverte besvarelser (40 %). Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Tester - Ingen Besvarelser av gitt oppgaver - Alle Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: ca 1400 sider (Denne litteraturen gjelder også for PSYKPRA1). Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteratursider: 1 Eksamensformen forutsetter en videreføring av emneportefølje fra et prøveprosjekt studieåret 2009/2010. Avklares våren PSYK kull 2009 Side 25

26 PSYK2300 Atferdsanalyse Engelsk navn Behavior Analysis Type studium Bachelor Studiepoeng 20 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår; PSYK1100, PSYK1200, PSYK1300, PSYK1400 og PSYK1500 Fra andre studieår: bestått PSYK2100 og PSYK2200 Læringsutbytte redegjøre for kategorifeil i forbindelse med atferdsbeskrivelser og atferdsforklaringer kunne diskutere argumenter for og imot en naturvitenskapelig tilnærming til å forklare menneskelig atferd redegjøre for en vitenskapelig posisjon der målene er beskrivelse, prediksjon og kontroll redegjøre for problemer knyttet til kategorifeil i forklaring av atferd redegjøre for en funksjonell forståelse av verbal atferd redegjøre for nødvendige overveielser knyttet til valg av analytiske enheter i eksperimentell og anvendt atferdsanalyse redegjøre for en atferdsanalytisk fortolkning av ulike hukommelsesfenomener redegjøre for skillet mellom metodologisk og radikal behaviorisme Innhold Forståelse for en naturvitenskapelig tilnærming til menneskelig atferd er grunnleggende for å kunne forstå og anvende læringsprinsipper for å løse ulike sosiale og pedagogiske utfordringer. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, inter-teaching, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli avholdt seminarer, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere temaer fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Faglærer vil delta i disse seminarene. Det vil bli avholdt tester gjennom emnet. Emnet avsluttes med individuell hjemmeeksamen (maks 5 sider) over en gitt problemstilling. Arbeidskrav Deltakelse på seminarene Presentasjon av fagstoff /tekster Avlagt 8 tester (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få levere inn hjemmeeksamen. PSYK kull 2009 Side 26

27 Eksamensform 1 Emneportefølje hvor 8 tester avlagt i emnet og en individuell hjemmeeksamen, inngår. En testscore på under 60 % vil medføre ikke bestått (F). Alle testene til sammen vil utgjøre 80 % av totalkarakteren. Hjemmeeksamen vil bli vurdert etter gradert karaktersetting og utgjøre 20 % av totalkarakteren Begge komponentene må vurderes til bestått. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ved testene: Ingen Ved den individuelle besvarelsen: Alle Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: ca 1500 sider Det utarbeides pensumlister for hvert emne. Se bibliotekets litteraturside: (eks. kull 2008). 1 Eksamensformen forutsetter en videreføring av emneportefølje fra et prøveprosjekt studieåret 2009/2010. Avklares våren PSYK kull 2009 Side 27

28 PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier Engelsk navn Applied Behavior Analysis - Exercises Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår; PSYK1100, PSYK1200, PSYK1300, PSYK1400 og PSYK1500 Fra andre studieår: bestått PSYK2100 Læringsutbytte Skolen utarbeider en sjekkliste over aktuelle ferdigheter for dette praksisstudiet. Innhold Dette er en praktisk emne hvor studentene anvender kunnskap og ferdigheter fra tidligere avlagte emner i konkret opplærings- og endringsarbeid overfor en bruker. Praksisstudiene må derfor foregå på steder hvor formålet er å gi slik opplæring eller å drive endringsarbeid ut i fra konkrete problemstillinger/henvisninger. Arbeidsformer Emnet går på heltid over 6 uker. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet /i virksomheten, gjennomføring av skolens læringsmål for studiet samt overholdelse av de generelle krav for praksisstudier som skolen har utarbeidet. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på praksisstedet Deltakelse på evt. undervisning/seminar på skolen i løpet av kurset Overholdelse av generelle krav for praksisstudier Eksamensform Praksisstudier - praksisstudiet og en individuell oppgave: Den ene komponenten er praksislærers vurdering av praksisstudiet. Dette vurderes til Bestått /Ikke bestått. Den andre komponenten er vurdering av en individuell oppgave knyttet til praksisstudiet. Oppgaven skal vise at studenten har kunnskap fra ulike fagområder (syntesekunnskap). Det vil bli utarbeidet spesielle kriterier for vurdering av oppgaven. Praksislærer må vurdere praksisstudiet til Bestått før den individuelle oppgaven vurderes. Vurderingsuttrykk Hjelpemidler til eksamen Sensorbruk Bestått/ikke bestått Alle Ekstern Litteratur Studentene lager egen litteraturliste i forbindelse med oppgaven fra praksisstudiet hvor spesielt pensum fra PSYK2200 skal inngå. PSYK kull 2009 Side 28

29 PSYK2400 Planlegging, evaluering og dokumentasjon av individuelle tiltak Engelsk navn Planning, Evaluating, and Documenting Individual Behavior Change Type studium Bachelor Studiepoeng 10 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig/e-post - Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår; PSYK1100, PSYK1200, PSYK1300, PSYK1400 og PSYK1500 Fra andre studieår: bestått PSYK2100, PSYK2200, PSYK2300 og PSYKPRA1. Læringsutbytte kunne redegjøre for gangen i en forsvarlig planleggingsprosess med vekt på definerte mål kunne redegjøre for og diskutere etiske problemstillinger knyttet til planlegging av tiltak kunne redegjøre for nødvendigheten av å skille mellom mål og tiltak kunne redegjøre for forskjellen mellom direkte og indirekte tiltak kunne forklare målhierarkier, og redegjøre for kriterier for prioritering kunne gjøre om generelle mål til spesifikke mål kunne beskrive enkle konsekvensanalyser for miljøet der et planlagt tiltak skal gjennomføres kunne redegjøre for evalueringskriterier og metoder kunne redegjøre for krav til dokumentasjon kunne skrive ulike typer rapporter kunne redegjøre for ulike former for N = 1-designs (reverseringsdesign, multiple baseline, multiple probe) kunne foreslå og begrunne eksperimentelle designs med utgangspunkt i informasjon om atferd og miljøvariabler kunne redegjøre for generalisering og opprettholdelse av atferd kunne redegjøre for prinsippene bak internkontroll og kvalitetssikring Innhold Emnet gir en innføring i planlegging av tiltak, med vekt på definerte mål og utformingen av disse. Kravene til dokumentasjon i tiltaks- og endringsarbeid er store. Emnet vil derfor belyse evaluering generelt og evaluering av tiltaksarbeid spesielt. Studentene må lære seg ulike dokumentasjonsformer og former for rapportskriving. Et viktig krav er kvalitetssikring og utvikling. Studentene vil gjennom dette emnet få kunnskap og ferdigheter knyttet til dette arbeidet. Arbeidsformer Emnet vil inneholde forelesninger selvstudium, veiledet oppgaveløsning og øvelser. Med utgangspunkt i gitte opplysninger skal studentene individuelt utarbeide et opplegg med forslag til mål og tiltak. Studentene skal legge disse frem til diskusjon i gruppene. Faglærer vil delta i disse framleggene. Arbeidskrav Aktiv deltakelse i gruppearbeid Framlegg av opplegg til gruppediskusjon PSYK kull 2009 Side 29