Bachelor i Læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse

Transkript

1 Bachelor i Læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse Bachelor s Program in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis 180 studiepoeng/ects Godkjenning Studieplanen ble godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 12. desember 2007 Midlertidig godkjent av prodekan for studieåret 2014/2015 Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap Gjelder for studentkull Høst

2 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER. PRAKSISSTUDIER INTERNASJONALISERING ARBEIDSKRAV VURDERINGS-/EKSAMENSFORMER OG SENSORORDNINGER... 9 PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk PSYK1200 Psykologien historie(ex.fac) PSYK1310 Introduksjon til psykologi som vitenskap PSYK1410 Atferdsanalyse PSYK1600 Ledelse og organisasjonsatferd PSYK2100 Datainnsamling og analyse PSYK2200 Anvendt atferdsanalyse PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier PSYK2310 Atferdsanalyse PSYK2400 Design, evaluering og dokumentasjon PSYK2600 Forskningsmetode og statistikk PSYK3200 Sosialpsykologi PSYK3400 Utviklingspsykologi PSYK3500 Seleksjonsvitenskaper PSYKPRA2 Praksisstudie knyttet til Bacheloroppgave PSYK3900 Bacheloroppgave PSYK3910 Faglig fordypning og bacheloroppgave

3 1. Innledning Bachelorstudiet i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i Læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis). Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Den generelle målet med studiet er å lære grunnleggende kompetanse innen læringspsykologi og atferdsanalyse for å kunne utføre funksjonelle analyser av egen eller andres atferd og å kunne tilrettelegge passende forsterkningsbetingelser for å fremme og opprettholde ønsket atferdsendring. Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen. Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet. Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskapelig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen læringspsykologi, kan studiet inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til PhD-grad innen atferdsanalyse. Relevans for utdanning En bachelorgrad i læringspsykologi er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller i læring i komplekse systemer/atferdsanalyse. Læringspsykologi og atferdsanalyse vil være særlig egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, samt andre samfunnsfag. Relevans for arbeidsliv Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen læringspsykologi. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid innenfor kunnskapsbaserte virksomheter i offentlig sektor, næringsliv og frivillige organisasjoner. Endringsarbeidet kan gjennomføres på individ -, gruppe- eller organisasjonsnivå. Innenfor arbeid hvor forebygging, behandling og opplæring er sentralt, vektlegges kravet til dokumentasjon i stadig større grad. Metoder som benyttes i dette arbeidet må kunne forankres i anerkjent teori, og prediksjon av resultater anses som viktig både i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot personer som ønsker en bachelorgrad innen psykologi hvor læringspsykologi og atferdsanalyse vektlegges. Bachelorgraden skal utvikle grunnleggende fagkompetanse hos studentene gjennom en utdanning gitt innenfor et atferdsvitenskapelig forsknings- og praksismiljø. Studentene vil tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for videre utdannelse på et relevant masterstudium, og for ansettelse i stillinger hvor slike kvalifikasjoner er relevante. 3

4 3. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse, jf Forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Opptakskravet er generell studiekompetanse for studenter som ønsker å ta enkeltemner i studiet hvor forkunnskaper ikke er påkrevd. Søkere vurderes individuelt til de emnene som har forkunnskapskrav. I forbindelse med opptak til studiet må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om og forståelse for hvordan menneskelig atferd påvirkes og endres i samspill med omgivelsene har solid kunnskap om grunnleggende læringsprinsipper og hvordan disse anvendes innenfor ulike områder i samfunnet har kunnskap om læringspsykologiens historie og hvordan forsknings- og utviklingsarbeid pågår i fagfeltet har kunnskap om hvordan egen kunnskap kan oppdateres og videreutvikles Ferdigheter Kandidaten kan anvende atferdsanalytiske prinsipper, gjennomføre funksjonelle analyser og tilrettelegge betingelser for å opprettholde og endre atferd og kulturell praksis kan beskrive fordeler og ulemper med ulike forklaringsmodeller og redegjøre for ulike praktiske anvendelsesmåter Generell kompetanse Kandidaten kan finne frem til og sette seg inn i relevant faglitteratur, definere og vurdere atferdsvitenskapelige problemstillinger og anvende ulike metoder for innsamling og analyse av et datamateriale kan skille mellom fagkunnskap og politiske ytringer kan formidle forskning og anvendelse av atferdsvitenskapelig kunnskap skriftlig og muntlig kjenner til vitenskapelige verdier som åpenhet, logisk tenkning, presisjon og etterrettelighet kjenner til særskilte etiske problemstillinger og juridiske retningslinjer som gjelder for atferdsanalytisk arbeid 5. Studiets innhold og oppbygning Bachelorutdanning i læringspsykologi er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre. 4

5 Studieåret er på 40 uker og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen. Det faglige innholdet i bachelorgrad i læringspsykologi kan inndeles i fire hovedområder: 1. Vitenskapsteori og etikk 2. Innføring i psykologi (utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi) 3. Forskningsmetoder i psykologi 4. Læringspsykologi i teori og praksis Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste Progresjon i studiet Under vises hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig for at kunnskap og ferdigheter som bygger på hverandre skal sys sammen til en helhetlig kompetanse. 1. Vitenskapsteori og etikk består av emnene PSYK Vitenskapsteori og etikk (10 sp) og PSYK1200 Psykologien historie (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres. 2. Innføring i psykologi består av emnene PSYK1310 Introduksjon til psykologi som vitenskap (15 sp), PSYK1600 Organisasjonsforståelse og arbeidsliv (10 sp), PSYK3200 Sosialpsykologi (10 sp) og PSYK3400 Utviklingspsykologi (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres. 3. Forskningsmetoder i psykologi består av emnene PSYK2100 Datainnsamling og analyse (10 sp), PSYK2600 Forskningsmetode og statistikk (10 sp) og PSYK2400 Design, evaluering og dokumentasjon (10 sp). PSYK2100 er forkunnskapskrav for både PSYK2600 og PSYK2400 og må være bestått før disse to emnene kan gjennomføres. Alle tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres. 4. Læringspsykologi i teori og praksis består av emnene PSYK1410 Atferdsanalyse 1 (15 sp), PSYK2200 Anvendt atferdsanalyse (10 sp), PSYK2310 Atferdsanalyse 2 (10 sp) og PSYK3500 Seleksjonsvitenskaper (10 sp) Disse fire emnene som må tas i angitt rekkefølge og være bestått før bacheloroppgaven leveres. I tillegg må PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier (10 sp) være bestått før 3. studieår kan påbegynnes. 5

6 5. Faglig fordypning og bacheloroppgave Studiet avsluttes med faglig fordypning som utgjøre 30 sp. Her kan studentene velge mellom to alternativer. De kan velge å gjennomføre PSYKPRA2 Praksisstudie knyttet til bacheloroppgave (15 sp) og PSYK3900 Bacheloroppgave (15 sp) eller PSYK3910 Faglig fordypning - bacheloroppgave (30 sp). Se for øvrig emnebeskrivelsene for de to alternativene. Tabellen nedenfor viser hvordan de respektive emnene kan gjennomføres etter normert studieløp: 1. studieår 2. studieår 3. studieår Høstsemester PSYK1200 Psykologiens historie, 10 sp PSYK2100 Datainnsamling og analyse, 10 sp PSYK3200 Sosialpsykologi, 10 sp PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk, 10 sp PSYK2200 Anvendt atferdsanalyse, 10 sp PSYK3400 Utviklingspsykologi, 10 sp PSYK1410 Atferdsanalyse 1, 15 sp PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalysepraksisstudie r, 10 sp PSYK3500 Seleksjonsvitenskaper, 10 sp Vårsemester PSYK2600 Forskningsmetode og statistikk, 10 sp PSYK1310 Introduksjon til psykologi som vitenskap, 15 sp PSYKPRA2 Praksisstudie knyttet til bacheloroppgave, 15 sp PSYK2400 Design, evaluering og dokumentasjon, 10 sp Eller PSYK3910 Bacheloroppgave, 30 sp PSYK1600 Organisasjonsforståelse og arbeidsliv, 10 sp PSYK2310 Atferdsanalyse 2, 10 sp PSYK3900 Bacheloroppgave, 15 sp Tabell 5.2 viser hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig fordi kunnskap og ferdigheter bygger på hverandre og må sys sammen til en helhetlig kompetanse. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider, utarbeide personlige læringsmål og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, øvelser i laboratorium/praktiske øvelser og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesningene fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Videre vil forelesninger brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum. Inter-Teaching Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i teoristudiene. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen parvis. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen. 6

7 Seminarer Høgskolen organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning. Gruppearbeid Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff. Øvelser i laboratorium/ praktiske øvelser og praksisstudier I flere av emnene inngår øvelser i laboratorium/praktiske øvelser som en sentral læringsform. Høgskolens laboratorium brukes for å få erfaring med og ferdigheter i eksperimentell forskning. Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter. Forut for praksis, vil de viktigste ferdighetene bli trent på høgskolen gjennom ulike praktiske øvelser. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Særlig aktuelle praksisplasser for studiet er steder hvor læring eller annen atferdsendring fokuseres, som skole, barnehage eller lignende. Se forøvrig kap. 9.2 Vurdering i praksisstudier. Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Selvstudier Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring. 7. Internasjonalisering Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk. Se den enkelte emneplan. Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder for hele studiet, men særlig 6. semester hvor studentene skal velge praksisstudier og skrive bachelorsoppgave egner seg godt for utenlandsstudier. 7

8 For utenlandske studenter vil våre fagbaserte emner være lett tilgjengelige, og emner av et omfang på til sammen 30 studiepoeng kan tilbys på engelsk. Det gjelder følgende emner: PSYK1410 Atferdsanalyse 1 15 sp PSYK Anvendt atferdsanalyse - 10 sp PSYK Atferdsanalyse 2-10 sp PSYK Seleksjonsvitenskaper - 10 sp Oppdatert oversikt over de universiteter og høyskoler HiOA har samarbeidsavtaler med, finnes på høyskolens hjemmesider: 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider. Emneansvarlig faglærer godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler i forhold til gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig i samråd med studieleder hvordan arbeidskravet kan kompenseres. Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, laboratorieøvelser/ praktiske øvelser, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som besvarelser (reaction papers eller oppsummeringer), arbeidsbok, utarbeidelse av egne læringsutbytter og skisse til bacheloroppgave som arbeidskrav. For underkjente arbeidskrav, gis det anledning til å forbedre disse og levere dem på nytt. Forbedring/ny innlevering kan gjøres 2 ganger. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet på nytt ved neste ordinære gjennomføring av emnet. 8

9 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper ofte. Studentene skal få tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med deres egne ambisjoner og eventuelt justere innsatsen slik at resultatene er mer i tråd med deres egne mål. Det er viktig for høyskolen for å kunne gi veiledning til den enkelte student, gjennomføre evalueringer og forbedre undervisningsopplegg. Det holdes avsluttende eksamen etter hvert emne. Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra praksisemnene PSYKPRA1 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes. Mappeeksamen benyttes i fem emner. I disse mappene inngår tester som avlegges underveis i emnet. Testene avlegges under ordinære eksamensbetingelse og er å anse som deleksamener. Resultatene fra testene offentliggjøres for studentene så snart disse foreligger. Vurderingsformer og kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg inneholder pkt. 9.1 en samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen. Alle avlagte emner samt tittelen på bacheloroppgaven vil framkomme av vitnemålet. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 9

10 10.1 Vurderingsform/eksamen og vurderingsuttrykk Den formelle vurderingen i studiet kan illustreres i følgende tabell. Denne danner også grunnlag for karakterutskriften. Emnekode Emne Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk 10 Skriftlig eksamen 4 A-F timer PSYK1200 Psykologien 10 Skriftlig eksamen 4 A-F historie(ex.fac) timer PSYK1310 Introduksjon til psykologi 15 Emneportefølje med A-F som vitenskap skriftlig eksamen 4 timer PSYK1410 Atferdsanalyse 1 15 Emneportefølje med skriftlig eksamen 4 timer A-F PSYK1600 PSYK2100 Ledelse og organisasjonsatferd Datainnsamling og analyse 10 Individuell hjemmeeksamen over 4 dager 10 Skriftlig eksamen 4 timer PSYK2200 Anvendt atferdsanalyse 10 Individuell prosjekteksamen over 6 uker PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse praksisstudier A-F A-F A-F 10 Praksisstudier Bestått/ Ikke Bestått PSYK2310 Atferdsanalyse 2 10 Mappeeksamen med skriftlig hjemmeeksamen PSYK2400 PSYK2600 Design, evaluering og dokumentasjon Forskningsmetode og statistikk 10 Individuell hjemmeeksamen over 4 dager 10 Mappeeksamen med skriftlig eksamen 4 timer PSYK3200 Sosialpsykologi 10 Individuell hjemmeeksamen over 4 dager PSYK3400 Utviklingspsykologi 10 Mappeeksamen med skriftlig eksamen 4 timer PSYK3500 Seleksjonsvitenskaper 10 Skriftlig eksamen 4 A-F timer PSYKPRA2 Praksisstudie knyttet til Bacheloroppgave 15 Praksisstudier Bestått/ Ikke Bestått PSYK3900 Bacheloroppgave 15 Bacheloroppgave Individuell A-F Alternativt tas de siste 30 sp slik de er beskrevet i denne emnebeskrivelsen: PSYK3910 Faglig fordypning - Bacheloroppgave 30 Bacheloroppgave Individuell A-F A-F A-F A-F A-F A-F 10

11 9.2 Vurdering i praksisstudier Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått. Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Avsluttende vurdering For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og praksislærer. For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med høgskolen og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende. Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 4-4 første ledd bokstav c. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles. 11

12 Emnenavn PSYK1100 Vitenskapsteori og etikk Engelsk navn Philosophy of Science, and Ethics Studieprogrammet Bachelor i læringspsykologi emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studenten: kan redegjøre for de viktigste hovedområdene innenfor vitenskapsfilosofien (metafysikk, epistemologi og etikk) og for utvalgte vitenskapsteoretiske perspektiver har kjennskap til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for psykologi og atferdsanalyse som fag kan redegjøre for eksperimentet som vitenskapelig metode har kjennskap til naturvitenskapelig metode kan redegjøre for ulike teorier om etikk kan redegjøre for de etiske retningslinjene og retningslinjene for profesjonell opptreden som beskrives av Behavior Analyst Certification Board (BACB) viser ferdigheter i å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer på individ, gruppe og samfunnsnivå viser ferdigheter i etisk refleksjon over problemstillinger som er aktuelle for psykologifaget kjenner til sentrale prinsipper fra Helsinki-erklæringen og Regelverket for regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Innhold Det er nødvendig å kunne begrunne og argumentere for egne metodevalg ut fra et forskningsmessig/evidensbasert perspektiv. For å kunne gjøre dette, må man ha kunnskap om filosofi- og vitenskapshistorie. I dette emnet vil studentene bli presentert for sentrale epoker og tenkere i vår vestlige historie fram til vår tids naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Emnet skal bidra til forståelse av naturvitenskapens betydning for generell fagkunnskap, ved å gi eksempler på den relevans vitenskapsfilosofi har for de fagområdene som inngår i utdanningen. Studentene bør tidlig lære seg å identifisere etiske utfordringer i endringsarbeid og å reflektere over slike utfordringer på en profesjonell måte. De skal kunne vurdere nytten av og begrensningene for egen kunnskap, og egen kompetanse og skikkethet i de prosessene de skal arbeide med. Vurderingene bør omfatte: vitenskapsteoretiske forutsetninger for psykologifaget generelt og for atferdsanalyse spesielt begrepene teori, empiri og praksis menneskerettighetene etisk teori: pliktetikk, sinnelagsetikk, og konsekvensetikk aktuelle verdier og normer i samfunnet og hvordan de henger sammen med og styrer praktisk handling 12

13 ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn taushetspliktens etiske sider refleksjon over makt og kontroll Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger og selvstudium. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og motta veiledning for videre lesning. I løpet av emnet skal studentene levere inn 4 besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Gjennom presentasjoner, tester, essayer og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav - Deltakelse på seminarene (80 %) - Presentasjon av angitt fagstoff - Innlevering av 4 besvarelser innen angitt tidsfrist (vurderes til godkjent /ikke godkjent) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn (skoleeksamen). Eksamensform Skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer). Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne - se: r&sted=kjeller&fag=læringspsykologi&tagid=309 13

14 Emnenavn PSYK1200 Psykologien historie(ex.fac) Engelsk navn The History of Psychology Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studenten kan redegjøre for: Forskjellen på rasjonalitet (Aristoteles/Descartes) og empirisisme (Newton, Locke, Darwin) Ulike eksperimenter i introspeksjon, prosesser som ble studert Ulike eksperimenter i læring og hukommelse Hovedfokuset/det grunnleggende formålet innen i strukturalisme og funksjonalisme Psykoanalysens studier av hysteri, antatte årsaker og utvikling av behandling Hovedpunkter i kritikk av psykoanalysen Ulike fenomener og eksperimenter i gestaltpsykologi (eks pi og transposisjon ) Pavlovs bidrag til forståelse av reflekser (ubetingede og betingede) Pavlovs eksperiment med betinging Watsons vaner Kognitive kart og eksperimenter med dette (Tolman) Sosial læringsteori (Bandura) Utviklingspsykologiske teorier som oppsummering (recapitulation) og utviklingsstadier (Piaget) Humanistisk psykologi, spesielt Maslows behovspyramide Kognitiv psykologi, særlig Chomskys teori om syntaktiske strukturer Forskjellen på essensialisme og operasjonalisme Vitenskap og avvisning av case-studier, viktighet av spesifikke prediksjoner og kjennetegn på et eksperiment. Innhold Emnet skal gi studentene en innføring i psykologifaget sitt metodiske og teoretiske fundament, psykologiens opprinnelse og utvikling som vitenskapelig disiplin, samt gi en kort innføring i en vitenskapsteoretisk tilnærming til psykologi og atferdsanalyse. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. I løpet av emnet skal studentene innlevere 4 besvarelser knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Gjennom presentasjoner, essayer og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav Deltakelse på seminarene (80 % ) Presentasjon av angitt fagstoff Innlevering av 4 besvarelser innen angitt tidsfrist Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. 14

15 Eksamensform Skriftlig eksamen med tilsyn 4 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Litteratur: Ca. 700 sider Det utarbeides pensumlister for hvert emne se: r&sted=kjeller&fag=læringspsykologi&tagid=309 15

16 Emnenavn PSYK1310 Introduksjon til psykologi som vitenskap Engelsk navn Introduction to Psychology as Science Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 15 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Studenten kan: redegjøre for hovedretninger i psykologi og det historiske grunnlaget for disse redegjøre for skillet mellom beskrivelse og forklaring redegjøre for det nevrobiologiske grunnlaget for atferd sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, oppbygning og hovedfunksjoner signaloverføring i hjernen og signalsubstanser metoder for å studere hjernen skader i hjernen og effekter på atferd redegjøre for sensoriske og perseptuelle mekanismer redegjøre for modeller for hukommelse, bevissthet og personlighet redegjøre for evolusjon og arv redegjør for grunnleggende læringsprinsipper redegjør for måling av og beskrivelse av intelligens redegjør for teori og empiri i forhold til årsaker, klassifikasjon og behandling av psykiske lidelser beskrive vitenskapelige metoder innen psykologi Innhold Dette emnet skal også gi studentene grunnleggende innføring i ulike tilnærminger til vitenskapelige undersøkelser og metoder som kan brukes innenfor fagområdet. Dette for å tilegne seg kunnskaper som gjør dem i stand til å vurdere ulike undersøkelser og de resultatene disse har frambrakt. Arbeidsformer Emnet omfatter forelesninger, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Underveis i emnet vil det bli avholdt tester. Disse testene er obligatoriske. I løpet av emnet skal studentene utarbeide korte oppsummeringer knyttet til sentrale temaer i pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Gjennom oppsummeringer, presentasjoner, tester og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav Deltakelse på seminarer (80 %) Utarbeidelse av 3 korte oppsummeringer Framlegg av disse oppsummeringene Avlagt 7 tester (vil inngå i emneporteføljen) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn (skoleeksamen). 16

17 Eksamensform Emneportefølje hvor 7 tester og skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer), inngår. Alle komponentene må være vurdert til bestått for at eksamen som helhet skal bestås. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (70 %) og resultatet på skoleeksamen (30 %). Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne se: r&sted=kjeller&fag=læringspsykologi&tagid=309 17

18 Emnenavn PSYK1410 Atferdsanalyse 1 Engelsk navn Behavior Analysis 1 Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst / Vår Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Emnet består av to deler Innføring i atferdsanalyse og Generelle prinsipper i atferdsanalyse Læringsutbytte: Innføring i atferdsanalyse 5 sp i omfang Studenten kan: redegjøre for de grunnleggende forutsetningene i atferdsanalysen (determinisme, nøysomme forklaringer, funksjonelle analyser) med definisjoner og eksempler definere og gi eksempler på atferdsanalytiske grunnbegreper planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak for endring av egen atferd Generelle prinsipper i atferdsanalyse 10 sp i omfang: Studenten kan: redegjøre for atferdsanalytisk forståelse av atferdsårsaker redegjøre for skillet mellom direkte atferdsobservasjon og selvrapport beskrive grunnleggende registreringsmetoder redegjøre for reliabilitet og validitet i atferdsregistreringer beskrive grunnleggende eksperimentelle design redegjøre for forsterkning beskrive og gi eksempler på ekstinksjon, differensiell forsterkning, forming (shaping), stimulusdiskriminasjon og grunnleggende forsterkningsskjema. redegjøre for etablering av imitasjon og instruksfølging beskrive forskjeller mellom fading og programmering redegjøre for aversiv kontroll Innhold: Det er nødvendig å vite noe om hvordan atferd styres av betingelser i omgivelsene og å kunne anvende denne kunnskapen for å planlegge og gjennomføre endringstiltak. I denne sammenhengen er det nødvendig å lære et begrepsapparat som gjør det mulig å foreta presise analyser og å bruke disse analysene til praktisk endringsarbeid. Arbeidsformer: Innføring i atferdsanalyse Forelesninger, gruppearbeid med et selvstudieopplegg med oppgaver og kontrollspørsmål. Deltakelse i veiledning er obligatorisk. Delemnet avsluttes med en kunnskapstest. Generelle prinsipper i atferdsanalyse Forelesninger, inter-teaching, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Underveis i emnet vil det bli avholdt tester. Disse testene er obligatoriske. I løpet av emnet skal studentene utarbeide korte oppsummeringer knyttet til sentrale temaer i 18

19 pensum. Temaene vil bli gitt av faglærer. Gjennom oppsummeringer, presentasjoner, tester og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav: Innføring i atferdsanalyse Deltakelse på studieopplegg og veiledning (80 %) Avlagt 1 test (vil inngå i emneporteføljen teller 30 %) Generelle prinsipper i atferdsanalyse Deltakelse på seminarer (80 %) Utarbeidelse av 3 korte oppsummeringer Framlegg av disse oppsummeringene Avlagt 4 tester (vil inngå i emneporteføljen - teller 10 % hver og totalt 40 % av sluttkarakteren) Alle arbeidskravene i begge delene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn (skoleeksamen). Eksamensform Emneportefølje hvor 5 tester og skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer), inngår. Alle komponentene må være vurdert til bestått for at eksamen som helhet skal bestås. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakteruttrykket vil framkomme på grunnlag av testene avlagt i emnet totalt (70 %) og resultatet på skoleeksamen (30 %). Hjelpemidler til eksamen Ingen Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne se: r&sted=kjeller&fag=læringspsykologi&tagid=309 19

20 Emnenavn PSYK1600 Ledelse og organisasjonsatferd Engelsk navn Leadership and Organizational Behavior Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Emnet består av to deler: Ledelse og organisasjonsatferd og Arbeid i grupper, organisasjoner og nettverk Læringsutbytte Ledelse og organisasjonsatferd: Studenten kan: diskutere ulike perspektiver på ledelse og lederroller redegjøre for hva som menes med læring og lærende organisasjoner forstå konflikter og maktprosesser i organisasjoner drøfte hva som menes med beslutninger i organisasjoner redegjøre for ulike perspektiver på kommunikasjon i organisasjoner legge frem fagstoff og presentere resultater fra egne vurderinger Arbeid i grupper, organisasjoner og nettverk Studenten kan: diskutere ulike perspektiver på organisasjoner gjøre rede for hva som menes med organisasjonsstrukturer diskutere strategi, planlegging og målstyring diskutere ulike perspektiver på organisasjonsendring forstå ulike perspektiver på organisasjonskulturer drøfte ulike tilnærminger til organisasjons og lederutvikling legge frem fagstoff og presentere resultater fra egne vurderinger Innhold Emnet dreier seg om hvordan mennesker inngår i organisert arbeidsvirksomhet, og hvordan relatering mellom mennesker i slike sammenhenger både skaper samarbeid og konflikter. I en dynamisk verden forandres stadig organiserte praksiser og oppgaver, og stadige omstillinger er blitt en del av hverdagen. Dette setter opplevelser av identitet under press. Studentene vil lære å analysere og forstå slike dynamiske organisasjonsprosesser og tilhørende fenomener, hvordan de vokser fram, og hvilke konsekvenser de skaper. Videre hvordan organisasjonskulturer opprettholdes og forandres. En prosessuell tilnærming til organisasjoner og ledelse står her sentralt, hvor organisasjonsfenomener er uløselig knyttet til pågående prosesser som skapes ved arbeid i grupper, organisasjoner og ulike nettverk av menneskelig relatering. Tematisk er emnet organisert rundt tre hovedtema I hovedtema 1 diskuteres fenomener som uforutsigbarhet, usikkerhet og kontroll knyttet til ulike oppfatninger av strategi, planlegging og målstyring I hovedtema 2 diskuteres fenomener som kultur, kommunikasjon og makt knyttet til ulike oppfatninger av verdier, etikk, og beslutninger 20

21 I hovedtema 3 diskuteres fenomener som læring, kunnskap og innovasjon knyttet til ulike oppfatninger av forandring og utvikling Arbeidsformer Ledelse og organisasjonsatferd Forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil studentene bli delt inn i seminargrupper. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere tekster fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Gjennom presentasjoner og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Studentene vil bli delt inn i grupper, og disse skal arbeide selvstendig med ulike problemstillinger fra delemnet. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav Ledelse og organisasjonsatferd: Deltakelse i gruppearbeid og presentasjoner (80 %) Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk: Deltakelse i gruppearbeid og presentasjoner (80 %) Alle arbeidskravene må være godkjent for å få gå opp til skriftlig eksamen. Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Det utarbeides pensumlister for hvert emne - se: r&sted=kjeller&fag=læringspsykologi&tagid=309 21

22 PSYK2100 Datainnsamling og analyse Engelsk navn Collecting, Recording, and Analyzing Data Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 10 Semester Høst Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning Emnet gir en innføring i systematisk observasjon og registrering av atferd som kan danne grunnlag for tiltaksarbeid og forskning. Grunnlaget for endringsarbeid og naturvitenskaplig forskning er at de opplysninger man arbeider ut i fra er gyldige og troverdige. Datainnsamling er derfor nødvendig for å drive profesjonelt og systematisk tiltaksarbeid samt forskning. Ulike systemer for kartlegging av atferd vil bli gjennomgått. Gjennom emnet skal studenten også oppøve praktiske ferdigheter innen kartlegging og analyse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om følgende begreper: målatferd, uavhengig og avhengig variabel, validitet og reliabilitet, og interobserver agreement (IOA) ulike registreringsmetoder som varighets- og latensregistrering, ulike typer timesampling, frekvenstelling, og registrering av permanente produkter valg av atferdsdimensjon for registrering valg av registreringsmetodikk ulike kartleggingssystemer og hvorfor de ulike systemene er egnet for bestemte formål nødvendigheten av å benytte eksperimentelle design ulike N=1 eksperimentelle design som ABAB-design, multippel baseline design, multi element design og changing criterion design Ferdigheter Studenten kan regne ut enighet mellom observatører (IOA) lage grafer for ABAB-design, multippel baseline design og multi element design ved hjelp av Excel anvende vanlige registreringsmetoder som frekvenstelling, varighets- og latensregistrering, ulike typer time-sampling, og registrering av permanente produkter analysere innsamlede data og framstille disse i en graf Generell kompetanse Studenten kan diskutere etiske problemstillinger knyttet til datainnsamling og observasjon 22

23 redegjør for juridiske forhold som berører datainnsamling og observasjon, med spesiell vekt på samtykke, informasjonsutveksling og lagring Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, veiledet gruppearbeid med oppgaver og selvstudium. Videre vil det bli arrangert workshops med praktiske øvelser. Her vil studentene oppøve praktiske ferdigheter. Disse work-shopene er obligatoriske. Studentene skal i tillegg presentere redegjørelser for faglige, etiske og juridiske overveininger rundt temaet. Arbeidskrav Deltakelse i gruppearbeid (80 %) Delta i demonstrasjoner og gjennomføre praktiske øvelser Presentasjon av fagstoff Innlevering og godkjenning av arbeidsbok Alle arbeidskravene må være godkjente for at studenten skal få gå opp til skriftlig eksamen med tilsyn. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Skriftlig eksamen med tilsyn (4 timer). Sensorordning: En intern sensor Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakterer i skalaen A - F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen: Kalkulator Pensum Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca. 700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 23

24 PSYK2200 Anvendt atferdsanalyse Engelsk navn Applied behavior analysis Studieprogrammet Bachelor i læringspsykologi emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester Høst Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning I dette emnet vil studentene bli presentert for anvendelse av atferdsanalyse på ulike felt. Læring og mestring er to sentrale begreper i dette studiet. Gjennom å støtte opp og videreutvikle en persons egen kompetanse, vil vedkommende sine muligheter til å påvirke omgivelsene og få kontroll over eget liv øke. Gjennom dette emnet vil studentene få kunnskap om ulike metoder for å tilrettelegge for læring. Metodene bygger på anvendt atferdsanalyse og empirisk støttede tilnærminger. Forkunnskapskrav Bestått emnet PSYK Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om kjennetegn ved anvendt atferdsanalyse praktisk bruk av stimuluskontroll og diskriminasjonstrening ulike typer forsterkningssystemer læringsprinsipper ved etablering av ny atferd generalisering og opprettholdelse av atferdsendring opplæringsmetoder innen anvendt atferdsanalyse ulike verbale operanter og opplæring i verbal atferd effekter av ekstinksjon og ulike differensielle forsterkningsstrategier motiverende operasjoner, foranledninger og konsekvensbasert endring av atferd analyse, forebygging og behandling av utfordrende atferd selvkontroll, kortsiktige og langsiktige kontingenser hovedtrekk ved diagnosene autisme, ADHD og angstlidelser krav til empirisk støttende behandlingsformer (evidensbasert behandling) grunntrekk ved empirisk støttede tilnærminger innen: 1) kognitiv atferdsterapi 2) opplæring av barn med autisme 3) intervensjoner barn og ungdom 4) skoleintervensjoner 5) trening med dyr Ferdigheter Studenten kan redegjøre for og gjennomføre funksjonelle analyser foreslå hensiktsmessig erstatningsatferd for uhensiktsmessig atferd tilrettelegge for egen læring gjennom et selvendringsprosjekt 24

25 Generell kompetanse Studenten har innsikt i og forståelse av anvendt atferdsanalyse som forskningsfelt har innsikt i atferdsanalysens anvendelsesområder Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, selvstudium og gruppearbeid. I tillegg vil det bli holdt seminarer, hvor studentene skal presentere fagstoff. Deltakelse på disse seminarene er obligatorisk. Studentene skal selv presentere egne selvendringsprosjekt, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning og skriving. Gjennom presentasjoner og eksamen vil studentenes læringsutbytte dokumenteres. Arbeidskrav Deltakelse på obligatorisk undervisning (80 %) Deltakelse på seminarene (80 %) Presentasjon av eget selvendringsprosjekt Alle arbeidskravene må være godkjente for at studenten skal få gå opp til prosjekteksamen. Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig prosjekteksamen over 6 uker, ca ord Sensorordning: To eksterne sensorer Vurderingsuttrykk: Det gis bokstavkarakterer i skalaen A - F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen: Alle Pensum Se fagside under Pensumlitteratur omfatter ca. 700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. 25

26 PSYKPRA1 Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier Engelsk navn Applied Behavior Analysis - Exercises Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 10 Semester Vår Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått PSYK1410 og gjennomført/fått godkjent arbeidskrav PSYK2200 Læringsutbytte Studenten utarbeider aktuelle læringsutbytter i samarbeid med virksomheten som tilbyr praksisplass. Disse læringsutbyttene spesifiseres i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og godkjennes av høyskolen. Innhold Dette er et praktisk emne hvor studentene anvender kunnskap og ferdigheter fra tidligere avlagte emner i konkret arbeid. Praksisstudiene må derfor foregå på steder hvor formålet er å gi opplæring eller å drive endringsarbeid ut i fra konkrete problemstillinger. Arbeidsformer Emnet går på heltid over 6 uker, hvis ikke annet er avtalt. Praksisstudiet krever deltakelse i arbeidsoppgaver på arbeidsplassen/i virksomheten, gjennomføring av aktiviteter som fremmer eget læringsutbytte og overholdelse av de generelle krav for praksisstudier som høyskolen har utarbeidet. Disse generelle kravene finnes i Fronter. Arbeidskrav Innlevering av egne læringsutbytter Deltakelse i arbeidsoppgaver på praksisstedet (minimum 90 % tilstedeværelse) Deltakelse på evt. undervisning/seminar på skolen (80 %) Overholdelse av generelle krav for praksisstudier Vurdering/eksamen og sensorordning Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: 1. Vurdering av praksisstudiet 2. Individuell, skriftlig oppgave knyttet til praksisstudiet, ca 2000 ord. Oppgaven skal vise at studenten har kunnskap fra ulike fagområder (syntesekunnskap). Det er utarbeidet spesielle kriterier for vurdering av oppgaven. Sensorordning: Til 1: Emneansvarlig etter innstilling fra praksislærer Til 2: To eksterne sensorer Praksislærer må innstille på at praksisstudiet er bestått før den individuelle oppgaven vurderes Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til praksisoppgaven: Alle Litteratur Studentene lager egen litteraturliste i forbindelse med oppgaven fra praksisstudiet hvor spesielt pensum fra PSYK2200 skal inngå. 26

27 PSYK2310 Atferdsanalyse 2 Engelsk navn Behavior Analysis 2 Studieprogrammet emnet Bachelor i læringspsykologi inngår i Studiepoeng 10 Semester Vår Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Innledning Emnet skal videreutvikle studentens forståelse for den naturvitenskapelige tilnærming til menneskelig atferd som grunnlag for å kunne anvende læringsprinsipper for å løse ulike utfordringer. Forkunnskapskrav Bestått emnene PSYK1410 og PSYK2200 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om oppsummerende merkelapper i beskrivelser av atferd kategorifeil i forbindelse med atferdsbeskrivelser og atferdsforklaringer motivasjonelle variabler funksjonell forståelse av verbal atferd atferdsanalytisk fortolkning av ulike hukommelsesfenomener Ferdigheter Studenten kan diskutere argumenter for og imot en naturvitenskapelig tilnærming til å forklare menneskelig atferd definere og gi eksempler som illustrerer alle grunnleggende atferdsanalytiske begreper Generell kompetanse Studenten kan redegjøre for en vitenskapelig posisjon der målene er beskrivelse, prediksjon og kontroll identifisere ulike problemer når det gjelder avgrensning og beskrivelse av atferdsenheter redegjøre for nødvendige overveielser knyttet til valg av analytiske enheter i eksperimentell og anvendt atferdsanalyse Arbeidsformer Arbeids- og undervisningsformer som inngår i emnet er forelesninger, inter-teaching, selvstudium og studentinitiert gruppearbeid. I tillegg vil det bli avholdt seminarer, og deltakelse på disse er obligatorisk. Her skal studentene selv presentere temaer fra pensum, legge opp til drøftinger og få veiledning for videre lesning. Det vil bli avholdt tester gjennom emnet. Emnet avsluttes med individuell hjemmeeksamen (maks 5 sider) over en gitt 27