Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen (ipad) Økonomisjef (ipad) Oppvekstsjef (ipad) Helse- og omsorgssjef Ordfører (ipad) Sendes på til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av to medlemmer) Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/trude Bostad Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 Referatsaker RS 1/14 Vedtatte omstillinger i Bufetat, region nord - Budsjett i balanse RS 2/14 PS 2/14 Oppsigelse av avtale om interkommunal legevaktsamarbeid Delegert sak 2012/ /4250 DS 1/14 Oppsigelse av avtaler X 2009/5078 DS 2/14 Oppsigelse av avtale X 2010/623 PS 3/14 Anmodning om bosetting av flyktninger i /203 PS 4/14 Økte barnehagesatser - hevet maksimalpris 2013/4127 PS 5/14 Søknad om finansiering-liv i Lyngen 2013/4071 PS 6/14 Søknad om tilskudd til kjøp av snøscooter m/sporslådd - Furuflaten il 2013/4081 PS 7/14 Evaluering skolemåltid 2012/4371 PS 8/14 Kulturmidler - revisjon av retningslinjene 2014/220 Side 3

4 PS 1/14 Referatsaker Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 PS 2/14 Delegert sak Side 9

10 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/203-3 Arkiv: F30 Saksbehandler: Kjellaug Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/14 Lyngen levekårsutvalg Anmodning om bosetting av flyktninger i Rådmannens innstilling Lyngen kommune følger ikke opp anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å ta imot og bosette flyktninger. Avslaget blir begrunnet med at kommunen ikke har egnede boliger og arbeid til flyktninger på det nåværende tidspunkt. Saksopplysninger Det er kommet anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til kommunene i Norge om å bosette flyktninger i Norge i 2014, og 9000 for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antall flyktninger som skal bosettes i Norge vil holde seg stabilt i årene som kommer. IMDI har bedt Lyngen kommune om å ta imot minst 15 flyktninger i I tråd med ankomstprognoser for utlendingsforvaltningen ber IMDI om at kommunen også bosetter 15 flyktninger i 2015 og samme antall i IMDI sier også at det er mulig å ta imot flere flyktninger enn det antall de anmoder om. Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge etter avtale med FN`s høykommissær for flyktninger(unhch). IMDI har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. IMDI avgjør i forståelse med KS om hvilke kommuner som anmodes om bosetting av flyktninger. Om lag hvert tiende flyktning som bosettes i Norge er et enslig barn under 18 år. Barnevernet har ansvar for barn under 15 år, både i mottak og de som blir bosatt i kommunen. Barnevernet vurderer behov for særskilte tiltak for alle barn under 18 år. Ut fra statistisk grunnlag vil omtrent 67 % være enslige voksne, da fortrinnsvis menn. Erfaringsmessig får en del av disse innvilget familiegjenforening (innvandringstillatelse). Det er ca 4700 flyktninger i asylmottak som venter på bosetting, gjennomsnittlig ventetid er ca 7.2 måneder etter at vedtak om opphold er fattet. Største nasjonalitetsgrupper er mennesker fra: Somalia, Eritrea, Syria, Sudan og Afghanistan. Side 10

11 Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, og i de avtaler som inngås spesifiseres antall mindreårige, mens antall familiegjenforeninger ikke lar seg tallfeste og dermed kommer som et tillegg. Det er store utfordringer knyttet til bosettingsarbeidet, blant annet mangel på egnede boliger og arbeid, uforutsigbarhet knyttet til familiegjenforening, sekundærflytting og et krevende integreringsarbeid. Samtidig er flyktninger en ressurs i lokalsamfunnet. Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune tok i 2003 imot 5 enslige menn, og 9 menn i I 2006 ble disse gjenforent med sine familier, og antall flyktninger/innvandrere i Lyngen var på det meste personer. Fra begynte de å flytte fra Lyngen og sørover, hvor de hadde et nettverk. Da lakseslakteriet ute på Storsteinnes ble nedlagt i 2010, ble flere av mennene uten arbeid. Dette førte til en ytterligere flytting sørover til områder rundt Oslofjorden. Pr i dag er det kun to familier igjen i Lyngen. Økonomiske konsekvenser Som grunnlag for vurderinger av de utgifter Lyngen kommune vil ha ved mottak av flyktninger, er det i dette avsnitt lagt til grunn Kommunal- og arbeidsdepartementets beregningsutvalg for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger i 2011, sluttrapport fra september Beregningsutvalget årlige kartlegging inngår i regjeringens beslutningsgrunnlag for satsene på integreringstilskuddet og tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rådmann vil påpeke at en svakhet ved undersøkelsen er at kommunene er ulikt organisert, og kan dermed innrapportere ulikt til Kostra-funksjonene, mens styrken er at Beregningsutvalget gjør en kvalitetssikring gjennom besøk i kommunene, gjennomgang av skjemaer og oppfølgingsspørsmål til deltakende kommuner. I saksfremlegget vil det bli sett på bosetting av enslige mindreårige flyktninger som en egen gruppe, og bosetting av enslige voksne/familier for seg selv. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Kartlegging av kommunene ble gjort ved at det ble sendt ut skjema til 20 kommuner, som har bosatt flyktninger. Kommunene har et innbyggertall fra under til over innbyggere. Fire kommuner ble ikke tatt med i kartleggingen, grunnet ingen eller svært få enslige mindreårige bosatt i kommunen. 553 enslige mindreårige var bosatt i de 16 kommunene som var med i undersøkelsen. Kommunale tjenester som inngikk i undersøkelsen var barne- og ungdomsvernet, NAV/sosialtjenesten, innvandrer- og flyktningskontortjenester, tolketjenester, boligtjenesten, ekstratiltak i grunnskolen, eksamensrettet grunnskoleopplæring, barnehager, introduksjonsprogrammet, sysselsetningstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, støttekontakt/ aktivisering og pleie- og omsorg i hjemmet. Av kartleggingen som er blitt gjort, har rådmann sett nærmere på utgifter til sosialhjelp, utbetaling av introduksjonsstønad, barnevernutgifter, ekstra tiltak i grunnskolen og eksamensrettet grunnskoleopplæring. Sosialhjelp. Mindre utbetaling av sosialhjelp. Det kan ha årsak i at enslige mindreårige som oftest er i barnevernet og ikke får utbetalt sosialhjelp. Side 11

12 Lavere utbetaling av introduksjonsstønad. Dette kan ha sin årsak i at enslige mindreårige ofte går i andre tiltak, som grunnskole, eller eksamensrettet grunnskoleopplæring. Barnevernutgifter. Brutto barnevernutgifter for enslige mindreårige omfatter lønn og sosiale utgifter og andre driftsutgifter, før statlig refusjon og andre driftsinntekter. Barnevernsutgifter til enslige mindreårige ble inntil 2013 refundert 100 % av BUF-etat, bortsett fra en kommunal egenandel som pr 2011 var på kr pr mnd (kr ,-pr år). Utgifter som ikke refunderes er bl.a kjøp eller tilpasning av bolig, møbler og inventar, skole/utdanning, helsetjenester, reiser for barnet eller besøkende til barnet, vergelønn og tolk. Beregningsutvalgets konklusjon er at kommunene har utgifter utover det som dekkes via barnevernrefusjon, enslige mindreårig tilskudd og integreringstilskuddet, og i snitt vil kommunene ha et utgiftsgap på kr pr enslig mindreårig i en 5 års periode, dvs kr 38,560,- pr år. I statsbudsjettet for 2014 er den statlige refusjon redusert i forhold til BUF-etat: «Utgiftene på posten har økt sterkt de siste årene. Dette skyldes blant annet at flere barn er blitt omfattet av ordningen og at det gjennomføres dyrere tiltak enn tidligere. I dag får kommunene refundert alle sine utgifter under ordningen utover en egenandel. I Gul bok 2014 ble det foreslått at kommunene kun skulle få refundert 90 % av sine utgifter utover egenandelen. For å legge ytterligere til rette for utgiftskontroll og gode økonomiske insentiver i kommunene, foreslås nå denne andelen redusert ytterligere, til 80 % av kommunens utgifter utover egenandelen». Det vil si at kommunens utgifter øker ytterligere om bosatte enslige mindreårige barn har behov for barneverntjenester. Ekstra tiltak i grunnskolen. I kommunene som var med i undersøkelsen var det 55 mindreårige, noe som ga en utgift pr enslig mindreårig på kr pr år. Eksamensrettet grunnskoleopplæring viste en utgift pr mindreårig på kr pr år. Totalt har utvalgskommunene brutto utgifter på kr 339 millioner kroner over en 5 års periode. Etter at refusjoner er trukket i fra (barnevernsrefusjoner, sykelønnsrefusjoner og tilskudd til enslige mindreårige), hadde utvalgskommunene en utgift på kr 69,3 millioner kroner over 5 år. Etter at kalkulatoriske helseutgifter (omfatter legehjelp, helsesøster, psykisk helse tjeneste, vergelønn) er lagt til, vil kommunene ha en utgift pr enslig mindreårig på kr Etter at integreringstilskuddet er trukket fra, vil kommunene over en 5 års periode ha et utgiftsgap pr enslig mindreårig på kr Dette beløpet må kommunene selv dekke. Bosetting av enslige voksne/familier. Beregningsutvalgets oppgave var å finne kommunens utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, som er bosatt de siste 5 årene, og se om disse utgifter blir dekket av integreringstilskuddet. Dette kartlegges av tre undersøkelser, to av disse, sosialhjelps- og introduksjonsstønadundersøkelsen, gjøres ved hjelp av Kostra-tall og befolkningsfiler fra UDI, mens den tredje undersøkelsen, administrasjonsundersøkelsen ble gjort med spørreskjemaer til utvalgskommunene. I saksutredningen er det blitt sett nærmere på utgifter til sosialhjelp, administrasjon, opplæring i norsk og samfunnskunnskap i forhold til den introduksjonsstønad som gis over en 5 års periode pr flyktning. Side 12

13 Sosialhjelp. Summen av gjennomsnittsutbetaling pr person over en 5 års periode utgjør kr pr person. Administrasjon tjenesteområdene lagt inn under administrasjon er; NAV, flyktningskontortjenester, eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne, administrasjon av kvalifiseringsprogrammet, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, bolig/boligadministrasjontjenester, støttekontakt, det statlige tilskuddet til enslige mindreårige, barne- og ungdomsvern, ekstratiltak i grunnskolen, kultur og ungdomstiltak, barnehager og felles kostnader knyttet til disse områder. Undersøkelsen omfattet ikke kommunale nettoutgifter tilknyttet helsetjenester. Beregnede utgifter pr person pr år var i 2011 på kr Utgifter til opplæring i norsk og samfunnsfag gjennomsnittlig utgift pr undervisningstime i 2011 var på kr for utgiftsbegrep A (utgifter til lærerlønn, adm utgifter, utgifter til lærer - materiell og reisestøtte i forbindelse med undervisning). For utgiftsbegrep B (utgiftspostene i A, i tillegg til utgifter til undervisningslokaler, energi, renhold, vedlikehold m.m) var gjennomsnittlig utgift pr time på kr Introduksjonsstønad- samlet beløp pr flyktning over en 5 års periode er på kr Integreringstilskuddet i 2011 var på kr for voksne og kr for barn utregnet over en 5 års periode. Gjennomsnittlig estimerte samlede utgifter for utvalgskommunene var i 2011 på kr pr person over en 5 års periode. Kommunens samlede utgifter i 2011 var høyere enn integreringstilskuddet. Tilskuddsordninger. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og adekvat bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de som blir bosatt skal kunne få et arbeid og kunne forsørge seg selv og evt sin familie. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i de neste fire år. I 2014 er det følgende integreringstilskudd pr person: Voksne, barn, enslig mindreårig: kr fordelt over 5 år: kr Enslig voksne: kr fordelt over 5 år: kr Skoletilskudd er avviklet i 2014 Barnehagetilskudd: kr (engangstilskudd pr barn. Tildeles i bosettingsåret). Eldretilskudd: kr (engangstilskudd. For personer over 60 år) Særskilt tilskudd til enslige mindreårige (t.o.m 20 år): kr Ekstratilskudd for personer med funksjonshemninger: kr Integreringstilskuddet blir gitt i 5 år, men reduseres gradvis for hvert år. Tilskuddene er høyest de 3 første årene. Nytt fra 2013 er at alle barn født de første 6 måneder etter bosetting utløser integreringstilskudd. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Fra og med 1.september 2013 ble det innført obligatorisk Side 13

14 avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. På denne bakgrunn er resultattilskuddet avviklet fra Tilskudd til norsk med samfunnskunnskap utløses for alle som har rett til undervisning. Alle som har adresse i kommunen utløser tilskuddet uavhengig om de deltar. Satsene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for 2014 er som følgende: Persontilskudd: kr (lav sats) kr (høy sats) Til sammen: kr kr for 3 års perioden. Søknad om tilskudd. For personer som bosettes eller bosetter seg i en kommune for første gang, må kommunen søke IMDI om tilskudd. Kommunen må søke om tilskudd for personer med oppholdstillatelse som gir rett og plikt eller bare rett til norsk og samfunnskunnskap. Dette gjelder både for personer som er bosatt i kommunen, som har bosatt seg selv eller som bor på asylmottak i kommunen i påvente av å bli bosatt. Grunntilskudd tildeles kommuner med deltakere: Lav sats, kr ,utbetales til kommuner med 1-3 personer i målgruppen registrert i NIR 15.jan Høy sats, kr ,utbetales til kommuner med personer i målgruppen registrert i NIR 15.jan Utfordringer ved å ta i mot flyktninger: Boliger: Det er et meget presset boligsituasjon i Lyngen kommune. Kommunen har ingen ledige boliger som umiddelbart kan benyttes som boliger til flyktninger. Husbanken har gode tilskudds- og låneordninger for bygging av flyktningeboliger, men det vil ta tid til å få boliger planlagt og etablert. Arbeid: Etter at lakseslakteriet ble nedlagt, har det vært få egnede arbeidsplasser for menn. Det kan synes som om det er vanskelig å få de integrert på ordinære arbeidsplasser i kommunen. De voksne som bosatte seg, har fortsatt problemer med språket vårt, noe som gjør det vanskelig å fungere på arbeidsplasser. Noen har arbeid innfor renhold, men heller ikke der er det jobb for alle. Barna som vokser opp i Lyngen går på skole. De behersker språket, og vil sannsynligvis få seg en utdannelse og arbeid når de blir voksen. Personell: Da Lyngen kommune tok imot flyktninger i 2003 og i påfølgende år, var det ansatt en flyktningskoordinator i 100 % stilling. Stillingen opphørte da integreringstilskuddene var slutt. Pr i dag er det ingen som pr definisjon har ansvar for de som ble bosatt (flyktninger), noe som er et savn i organisasjonen. Skal Lyngen kommune ta imot nye flyktninger, må det opprettes en stilling for å koordinere arbeidet med integrering. Side 14

15 Vurdering Ut i fra de beregninger som er blitt gjort av Kommunal- og arbeidsdepartementets beregningsutvalg, bør ikke kommunene la seg bli fristet til å ta imot flyktninger pga økonomiske motiver. Motivet må være tuftet på humanitære grunner, der en ønsker å hjelpe mennesker som er på flukt fra krig og forfølgelse i sitt hjemland. Tilskuddene er slutt etter 5 år, og da er det viktig at tjenestene er bygd opp av en slik kvalitet at de nye bosettere fortsatt blir fulgt opp med tanke på at de skal bli godt integrert i lokalsamfunnet. Uten at det lykkes, blir de en gruppe som blir avhengig av offentlig hjelp resten av livet. Da har ikke integreringen vært vellykket. I Lyngen kommune har vi ledig kapasitet ved barnehager og skoler, og vi har behov for nye innbyggere. De to største utfordringer er boliger og arbeid. Når de to viktige elementer mangler, kan ikke rådmann innstille på at vi skal ta imot flyktninger på nåværende tidspunkt. Side 15

16 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: A10 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/14 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Økte barnehagesatser - hevet maksimalpris Henvisning til lovverk: Forskrift om foreldrebetaling i barnehagen 1 Rådmannens innstilling Barnehagesatsene i Lyngen heves til ny maksimalpris for barnehageplass kr: 2405,- pr. mnd De nye satsene trer i kraft 1.mars Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr ,- søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Makismalpris for barnehagene er regulert i forskrift til barnehageloven 1. Lyngen kommunes vedtekter sier følgende om foreldrebetaling: Side 16

17 Foreldrebetaling inkludert kostpenger fastsettes av kommunestyret. Det betales for 11 måneder. Betaling skjer til kommunekassereren etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser og etter tilsendt regning. Det betales for barnehageplassen fra den dagen plassen blir tatt i bruk. Stortinget har vedtatt å øke maksimalprisen i barnehagene til kr 2405,- pr måned i statsbudsjettet Lyngen kommune har for tiden gjeldende maksimalpris for barnehage som betalingssats: Kr 2330,- Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Årsbudsjett og økonomiplan Økonomiske konsekvenser Endring av betalingssats for barnehagene vil føre til en merinntekt på kommunen på ca kr ,- avhengig av antall barn. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Regjeringen har vedtatt å videreføre satsen for maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass på samme reelle nivå som i Fra 1. januar 2014 er maksimalprisen fastsatt til kroner per måned og kroner per år for en heltidsplass. Lyngen kommune har vedtektsfestet at foreldrebetaling vedtas av Kommunestyret i Lyngen. Det er også vedtektsfestet at endring i betalingssatsene skal gis 2 måneders varsel. Rådmannen sendte i desember ut varsel om heving av maksimalprisen for barnehageplass i Lyngen kommune, med forbehold om politisk godkjenning. Endringene kan dermed tre i kraft 1.mars Side 17

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/14 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Søknad om finansiering-liv i Lyngen Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Lyngen kommune bevilger kr i 2014 og i 2015 til prosjektet Liv i Lyngen. Bidraget består av 50 % finansiering og 50 % ressurser i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Midlene omdisponeres fra disposisjonsfondet. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen Rock og reker v/tor Steinar Solvang søkte i brev 3.desember 2013 om finansiering av Liv i Lyngen. Brevet er vedlagt denne saken. Liv i Lyngen er prosjekt i hovedsak finansiert av RDA midler - Regionen som attraktivt bo - og etableringssted. Lyngen Rock og reker er søker og prosjekteier mens prosjektledelsen er hos Sjurelv AS. Side 18

19 Liv i Lyngen har følgende prosjektmål: Lyngen ungdom skal utvikle og gjennomføre faste månedlige aktivitetshelger og en årlig aktivitetsuke for unge mellom 15 og 25 år i perioden Og følgende effektmål: Lyngenregionen opplever økt kjennskap og attraktivitet blant ungdom Delmål for Lyngenungdommene: -innsikt i hva som skaper bolyst og evne til å dele kunnskap -Evne, lyst og vilje til å planlegge og gjennomføre aktiviteter -Skape oppmerksomhet om egen region -Promotere aktiviveter -Ta ansvar, samarbeide og ha det morsomt hjemme. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanens strategidel: -kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. - Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge grundere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Samtlige delmål skal måles gjennom årlige omdømmemålinger. Man skal også lære mer om bolyst blant unge i distrikt gjennom evaluering, rapportering og måling. Økonomiske konsekvenser Søknaden om finansiering av Liv i Lyngen var for sent innkommet i budsjettprosessen til å være med i økonomiplan/budsjett Søknaden må derfor fremmes på selvstendig grunnlag. I søknaden er det budsjettert med en del midler til aktivitetsstøtte og en del i form av personell og lokaler i forbindelse med arrangementene.(50-50) Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen. Vurdering av alternativer og konsekvenser Prosjekt Liv i Lyngen har fått tilsagn om kr i RDA midler. En av forutsetningene for denne støtten er et bidrag fra kommunen. Kommunens bidrag kan være 50 % aktivitetstilskudd(penger) og 50 % personell og lokaler(egenandel). Prosjekt Liv i Lyngen er et bolystprosjekt som er laget med tanke på befolkningenedgangen Lyngen opplever i dag. Hovedutfordringen i Lyngen kommune er nedgangen i folketallet, og da spesielt nedgangen i aldersgruppen 0-44 år. I tillegg er ytre Lyngen i en spesiell situasjon etter nedlegging av hjørnesteinsbedriften i Lyngen Rock og reker ble etablert sommeren Det er Lyngen Rock og reker som er utgangspunkt for prosjektet Liv i Lyngen. Prosjektet ønsker å adressere den utviklingen Lyngen kommune er i i dag og lokke ungdommen tilbake til bygdene etter endt utdanning. Side 19

20 Prosjekt Liv i Lyngen er sånn sett et prosjekt som kan gå rett inn som et tiltak i kommuneplanens samfunnsdel der hovedutfordringen er nedgangen i folketall, og et av satsingsområdene barn og unge. Side 20

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/14 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Søknad om tilskudd til kjøp av snøscooter m/sporslådd - Furuflaten il Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr Maksimalt beløp pr. år settes til kr Lyngen kommune stiller garanti for et lån på inntil kr til Furuflaten il i inntil 10 år. Jmf. pkt. 1 i innstillinga. Garantien gis som simpel kausjon. 3. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2014 på kr som dekkes over kulturbudsjettet. 4. Furuflaten il tar selv arbeidet med låndokumentene. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Side 21

22 Furuflaten il v/leder Johannes Grønvoll søker i brev av om kr i tilskudd til kjøp av snøscooter m/ sporslådd. Kostnadene framgår slik: Snøscooter Lynx 59 Yeti kr TIDD-Tech sporslådd kr Festeutstyr for sporslådd kr Totale kostnader kr Finansieringsplan: Tilskudd fra Lyngen kommune kr Salg av gammel scooter kr Egenkapital kr Samlet finansiering kr Forslag til vedtak er i tråd med nærmest identiske saker som gjaldt kommunal deltakelse ved kjøp av tråkkemaskin til Lyngen/Karnes il/lyngen alpinklubb, Lyngstuva SK og Jægervatnet il. Kommunestyrets vedtak i sak 51/08 var som følger: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for lånebeløp på inntil kr , med kr for hver av klubbene. Maksimalt beløp pr. år kr til hver. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2008 på kr som dekkes med 50% hver av kulturmidlene og næringsfondet. 2. Lyngen kommune stiller garanti for opptak av lån med inntil kr for hver av klubbene Lyngen/Karnes IL og Lyngen Alpinklubb i inntil 10 år. Garantien gis ved simpel kausjon. 3. Lyngen kommune forskutterer omsøkt og forventet tilskudd fra SpareBank1 Nord-Norge sitt gavefond med kr til Lyngen Alpinklubb. Dette overføres til Lyngen kommune ved innvilgelse. Hvis klubben ikke får dette tilskuddet, må klubben dekke dette på annen måte. I forbindelse med tråkkemaskinsøknaden til Lyngstuva SK vedtok kommunestyret følgende: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr ,-. Maksimalt beløp pr år er kr 15000,- I tillegg ytes et engangstilskudd i 2010 med kr 20000,- som dekkes over næringsfondet. 2. Lyngen kommune stiller garanti for lån inntil kr ,- overfor Lyngstuva Sportsklubb i inntil 10 år jmf pkt 1 i innstillingen. I sak 56/12, angående tilskudd til tråkkemaskin til Jægervatnet il, ble det gjort følgende vedtak i kommunestyret: 1. Lyngen kommune dekker årlige kapitalkostnader for et lånebeløp inntil kr ,- Maksimalt beløp pr. år er kr ,-. I tillegg ytes et engangstilskudd i 2012 på kr ,- som dekkes over kulturbudsjettet. 2. Lyngen kommune stiller garanti for lån inntil kr ovenfor Jægervatn Idrettsklubb i inntil 10 år jmf. Pkt. 1 i innstillingen. Garantien gis ved simpel kausjon. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv, idrett og lokale kulturhus. Økonomiske konsekvenser Tiltaket innarbeides i gjeldende årsbudsjett med kr over kulturbudsjettet. Side 22

23 Renter søkes innarbeidet i kommende økonomiplan. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Tiltaket er positivt for lokalmiljøet. Vurdering av alternativer og konsekvenser Ut fra et likebehandlingsprinsipp bør lån og tilskudd stå i forhold til den investeringa som skal gjøres. Klubb/lag: Investering: Lyngen kommune: Lånegaranti: Tilskudd: % Maks årlig: Lyngen/Karnes % il/lyngen alpinklubb Lyngstuva SK % Jægervatnet il % Furuflaten il % Rådmannen viser til tidligere vedtak, og tilrår likebehandling av søknaden i tråd med vedtakene som ble gjort med tilsvarende søknader fra Lyngen/Karnes il/lyngen alpinklubb, Lyngstuva SK og Jægervatnet il. Side 23

24 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: B44 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/14 Lyngen levekårsutvalg Evaluering skolemåltid Henvisning til lovverk: Opplæringslova Gratisprinsippet. Opplæringslova Forskrift til Oppll 18-2 Rådmannens innstilling Den fremlagte evalueringen av skolemåltidet tas til orientering Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Rådmannen ble under Levekårsutvalgssak 28/12 bedt om å se på muligheten til å igangsette utredning angående skolemåltid og fysisk aktivitet i skolene i Lyngen. Forslaget ble fra politisk side fulgt opp med budsjettvedtak i sak 73/12, der kommunestyret bevilget til ordningen i 2013 og i 2014, 2015 og En forutsetning i budsjettvedtaket var at kommunens midler som i dag brukes utelukkende på frukt og grønt kan delfinansiere ordningen. Lyngen kommune søkte og fikk innvilget forsøk etter opplæringsloven 1-4 om å fravike fra forskrift til opplæringslova frukt og grønt. Kunnskapsdepartementet sendte den 18.desember 2013 en sak om endringer i opplæringslova på høring. Her foreslås det blant annet at 18-2 som hjemler elevenes rett til frukt og grønt fjernes. En slik endring i opplæringslova vil føre til at man ikke trenger å søke forsøk for å tilby skolemåltidet. Det vil også føre til bortfall av ,- i øremerka midler til frukt og grønt i Lyngen kommune. Kommunen vil i så tilfelle måtte fullfinansiere prosjektet uten øremerka midler. Side 24

25 Videre finansiering av skolemåltidet vil framlegges som sak når en eventuell lovendring trer i kraft. Sannsynligvis vil saken foreligge i juni 2014, i lag med evalueringen av det første året med skolemåltidet. Kunnskapsdepartementet sier i høringsskrivet at: Fra 1. august 2008 ble det innført en plikt for kommuner og private skoler til å gi alle elever ved ungdomskoler og kombinerte barne- og ungdomskoler gratis frukt og grønnsaker. Departementet foreslår å oppheve denne plikten og slik gi skoleeiere og private skoler frihet til å avgjøre om de vil ha en skolefruktordning. Ordningen med frukt og grønnsaker er kostbar, og regjeringen vil prioritere å bruke midlene på andre skoletiltak. Videre i høringsnotat kan vi lese at: Forslaget innebærer at offentlige og private skoler ikke lenger skal ha en lovfestet plikt til å etablere og ha en ordning med gratis frukt og grønnsaker. En opphevelse av plikten vil innebære at det blir valgfritt for skoleeiere og styret for de private skolene om de vil tilby gratis frukt og grønt i skolen. Lovendringen er ikke et uttrykk for at departementet ikke mener at daglig frukt og grønt er viktig i et folkehelseperspektiv. Skolen skal legge vekt på å fremme elevers fysiske og psykiske helse jf kapittel 9A i opplæringsloven. I dette ligger også å legge til rette for sosiale arenaer som for eksempel tid til og samling rundt måltid, og å styrke elevenes bevissthet omkring kosthold, matglede og helse. Etter departementets vurdering kan dette ivaretas like godt selv om man opphever skolens lovfestede plikt til å gi elevene på ungdomskoler og kombinerte ungdoms- og barneskoler gratis frukt og grønnsaker. Levekårsutvalget i Lyngen gjorde følgende vedtak i møte 15.august 2013 i sak 27/13: 1. Skolemåltid og fysisk aktivitet innføres i skolene i Lyngen skoleåret 2013/2014 som et forsøksprosjekt. 2. Den enkelte skole legger selv opp til lokale gode løsninger, dog sikres det at alle skolene tilbyr et gratis måltid per dag. 3. Prosjektet evalueres i juni 2014 og resultatet fremlegges Levekårsutvalget Skolene i Lyngen har gjort en første evaluering av skolemåltidet blant elever, ansatte og foresatte. Denne evalueringa framlegges herved Levekårsutvalget til orientering, selv om Levekårsutvalget først har bedt om evaluering ved skoleslutt. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak St meld. 16 Og ingen sto igjen ( ) Kommuneplanen - satsing på barn- og ungdom Levekårsutvalgsmøte 11/ K-sak 73/12 Levekårsutvalget 27/13 Økonomiske konsekvenser Kommunen har avsatt i 2013 og i 2014 til skolemåltid for elevene i grunnskolen. Kommunen praktiserer ordningen med skolemåltid på de tre offenltige grunnskolene i øremerka midler til skolefrukt har vært med å finansiere ordningen i Ved tildeling året 2014 er de øremerka midlene til skolefrukt bortimot halvert. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Side 25

26 Skolemåltidet bør sees på som en del av Lyngen kommunes forebyggende arbeid innenfor kosthold og helse Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Skolene i Lyngen sendte i begynnelsen av desember ut evalueringsskjema til foresatte/elever og ansatte ved skolene. Evalueringsskjemaet bestod av 2 avkryssingsspørsmål og en kolonne for ris og ros av prosjektet. Hovedinntrykket etter første evaluering er at foresatte/elever og ansatte i Lyngen kommune stort sett er tilfredse med ordningen. Tilfredsheten er størst i Lyngsdalen, og de største organisatoriske utfordringene har vært på Eidebakken, som før jul forsøkte med frukt og melk til 1.-4.klasse i stedet for brødmat. Tilbakemeldingen fra foresatte/elever i 1.-4 klasse ved Eidebakken skole viser at flertallet av foreldre/elver ønsket frukt/melk heller enn brødmaten. Småtrinnet ved Eidebakken hadde et tilpasset spørreskjema der man kunne velge mellom 2 alternative organiseringer av skolemåltidet. Resultatet var at alternativ 1 (brødmåltid) var ønsket av 13 foresatte/elever, mens alternativ 2 (frukt og melk(lett mat)) var ønsket av 51 foresatte/elever. Dette gir oss en klar indikasjon på at man for våren 2014 bør tilby et lett måltid midt på dagen, og eventuelt senere prøve ut frokost eller lunsj. Det er kommet en rekk innspill og erfaringer fra prosjektet allerede. Nedenfor finner dere sammendrag som viser svarene på avkryssingsspørsmålene samt forbedringspunkter og erfaringer fra ansatte i skolene. Foreløpig er det for tidlig å si noe om positiv effekt av skolemåltidet i Lyngen, da vi ikke har tilstrekkelig med erfaring. Tilbakemeldinger fra foreldre/foresatte viser at man kanskje kan prøve ut ulike måltider: frokost på Eidebakken en periode og lunsj i Lenangen. Foreldre og elever ønsker gjerne varm mat 1 gang i uka, og det er ønsket større variasjon i pålegget. Lærere og foreldres/elevers tilbakemelding vitner også om at man ser positive effekter, sånn som mer ro, elevene er mindre slitne og ikke så sultne når de kommer hjem. Tilbakemeldinger fra Lyngsdalen skole, Lenangen skole og klasse ved Eidebakken skole viser at Levekårsutvalget ser ut til å ha truffet godt med prosjektet, her er tilbakemeldingene i all hovedsak svært positive. Neste evaluering vil fremlegges Levekårsutvalget i slutten av juni Side 26

27 Sammendrag skolefrokost 2013 Fornøyd med skolemåltidet LENANGEN Ja Nei Ganske Vet ikke Antall svar Svarprosent Elever ,6 Foresatte Håper skolemåltidet fortsetter Ja Nei Vet ikke Eidebakken Fornøyd med skolemåltidet Ja Nei Ganske Vet ikke Antall svar Elever ,6 Håper skolemåltidet fortsetter Ja Nei Vet ikke Elever 1-4 Fornøyd med skolemåltidet Ja Nei Ganske Vet ikke Antall svar Svarprosent ,33 Håper skolemåltidet fortsetter Ja Nei Vet ikke 58 9 Lyngsdalen Fornøyd med skolemåltidet Ja Nei Ganske Vet ikke Antall svar ,6 Håper skolemåltidet fortsetter Ja Nei Vet ikke 22 Av de 3 skolenes samlede elevtall på 348 (215 svar) 137 fornøyd, 36 er ikke fornøyd, 44 er ganske fornøyd og 1 10 vet ikke. 145 vil fortsette, 29 vil ikke og 31 vet ikke. Side 27

28 Hva har vært bra med innføringen av skolemåltidet: Småtrinnet serverer nå melk og frukt(desember) Ansatte 1-4.kl. Innføring av skolefrukt og en liten pakke melk Mer ro over måltidet Elevene spiser sunnere mat og får i seg energirik mat Flere takker ja til frukt Elevene drikker melk/vann ( før var det en del saft/juice) Ansatte 5-10.kl. Fin start på dagen Mer opplagte elever Hva har vært mindre bra? Brødmåltidet fungerte dårlig Tar mer tid enn matpakke Tørt brød ensformig pålegg Mer kaos når de spiser Ta bort frukt for å gi elevene 1 skive ferdig,påsmurt er for dårlig Sårbart ved sykdom hos den som tilbereder maten Tid til organisering Det kastes en del mat Har prosjektet hatt positiv effekt? Sosialt å spise, men det var det også med egen matpakke Ikke på 1-4. trinn Elevene holder ut hele skoledagen da de spiser riktig mat Presset mot Lyngseidet har avtatt Måltidet kommer litt tidlig Noe av undervisningstiden forsvinner Lei av brødet som fort blir tørt tar lang tid før alle er på plass etter måltidet Elevene virker mer motiverte til skoledagen. Ris og ros Å tilberede og rydde etter måltidet krever ressurser Elevene må få ordentlig mat Elever som ikke spiser hjemme, får nå ingen mat før kl Elevene er fornøyd med dagens ordning : frukt og melk + medbrakt Matpakke kan enkelte dager ha lunsj med varmrett Flott tiltak Ønsker en frukt senere på dagen Ansatte Lyngsdalen Hva har vært bra med innføringen av skolemåltidet: God,sunn mat Alle spiser godt Sosialt Hva har vært mindre bra? Side 28

29 Har prosjektet hatt positiv effekt? Alle gleder seg til måltidet Stor effekt på innsatsen resten av dagen Ris og ros Hjembakt brød God variasjon i sunne pålegg Frukt og grønt til måltidene Varmt måltid en gang i uka Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2014/220-3 Arkiv: 223 Saksbehandler: Jann-Sigurd Sivertsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Lyngen levekårsutvalg Kulturmidler - revisjon av retningslinjene Henvisning til lovverk: Retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler, vedtak i utvalgssak 30/13. Rådmannens innstilling 1. Rammen for årets kulturmidler settes til kr Vedtatt fordelingsnøkkel tilpasses dette. 2. Nytt punkt i retningslinjene: Lag og foreninger må ha organisasjonsnummer for å kunne søke kulturmidler. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Her er gjeldende retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler: Side 32

33 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE KULTURMIDLER Tildeling/søknadsfrist: Kommunale kulturmidler tildeles en gang pr. år. I år er søknadsfristen..dvs at søknaden må være levert kommunen eller være poststemplet senest nevnte dato. Det settes av noe midler til søknader som kommer inn senere i året. Rådmannen gis fullmakt til å behandle søknader med søknadsbeløp begrenset oppad til kr Formelle krav Søknad om tilskudd av kommunale kulturmidler må være fremmet i overensstemmelse med de utsendte kunngjøringer både når det gjelder fremsendelsen og fristen for innsending. For sent innkomne søknader skal normalt ikke behandles. Søknader fra lag/foreninger fra Lyngen skal prioriteres. En betingelse for å gi støtte til tiltak/arrangementer utenfor kommunen,er at det gis skysstilbud fra Lyngen. Tiltak som går over tid skal prioriteres. Søknaden skal være fremmet på eget søknadsskjema og skal være vedlagt de bilag som er angitt i søknadsskjemaet. Skjemaet må være tilfredsstillende utfylt og undertegnet av søker. Medlemstallet må bekreftes av lagets revisor eller 2 styremedlemmer. Vedlegg: Vedlegg nr. 1, årsmøtebehandlet regnskap Vedlegg nr. 2, årsmøtebehandlet årsmelding Vedlegg nr. 3, årsmøtebehandlet driftsregnskap (gjelder søknad om drifts- og vedlikeholdstilskudd) TILSKUDDSKATEGORIER: Aktivitetstilskudd: Tilskuddet gis primært til lag og foreninger som driver kultur- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom. Det gis tilskudd i forhold til lagets aktivitet. Det gjøres rede for den aktiviteten som drives: - Hva slags aktivitet - Hvor mange som er aktivisert - Alder på de som aktiviseres eller er aktive medlemmer. - Hvor ofte aktiviteten drives. - Kostnader/ressursbruk forbundet med aktivitene/tiltakene (herunder også utgifter til kurs/utdanning). Aktivitetstilskuddet vil bli beregnet ut fra hvor mange medlemmer innen målgruppa som er aktivisert gjennom tiltaket. Det vil utvises noe skjønn ved tildelingen av denne støtten sett i forhold til aktivitet og aktivitetsnivå. Drifts- og vedlikeholdstilskudd for lokale kulturhus og idretts- og aktivitetsanlegg: Tilskudd for vedlikehold og drift av kulturhus og idrettsanlegg. Revidert driftsregnskap for siste år må følge søknaden. Saksbehandling: - Begge tilskuddskategorier utlyses samtidig så tidlig som mulig 1.halvår. - Lyngen idrettsråd gir innstilling på fordeling av aktivitetstilskudd og anleggstilskudd på søknadene fra sine medlemslag. Tilskuddbeløp til fordeling baseres på tidligere års prosentvise tildeling av kommunale kulturmidler til disse organisasjonene. (Retningslinjene vedtatt i Levekårsutvalget i sak 30/13) Organisasjonsnummer er blitt et krav i forbindelse med tilskudd fra offentlige instanser. Det er derfor naturlig at dette innføres i sammenheng med tildeling av kommunale kulturmidler. I dag praktiseres organisasjonsnummer som et krav i forbindelse med tilskudd som gis bygdeutvalgene i Lyngen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Side 33

34 Gjeldende retningslinjer for tildeling av kommunale kulturmidler, utvalgssak 30/13. Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Fordelingsnøkkel. Med bakgrunn i kulturbudsjettets størrelse angående frie kulturmidler, samt utgifter til kursing av lag/foreninger angående Tilskuddsportalen.no, foreslår rådmannen en justering av beløpet som skal lyses ut som frie kulturmidler. Beløpet settes til kr (var kr i 2013), og fordelingsnøkkelen tilpasses dette. Bakgrunnen for dette er at drøye kr medgår til nevnte kurs. Kursinga gjennomføres etter ønske fra flere lag/foreninger. Kurset blir avviklet 10.februar d.å. Videre er det i perioden gjort politiske vedtak om økonomisk støtte til flere idrettslag for anskaffelse av tråkkemaskiner/snøscootere for preparering av løyper. Dette gjelder Lyngen/Karnes il, Lyngen alpinklubb, Jægervatnet il og Lyngstuva SK. Støtten har vært gitt både som engangstilskudd og til kapitalkostnader for långaranti. Det har ikke fulgt ekstra midler med disse vedtakene, slik at kulturbudsjettet, og til dels næringsfondet, er blitt belastet med kostnadene. I 2013 utgjorde dette kr på kulturbudsjettet. For 2014 foreligger det en søknad fra Furuflaten il om tilskudd til scooter m/ sporslådd. Ved positivt vedtak, vil det bety ytterligere kr i årlige kostnader. I tillegg er det foreslått kr i engangstilskudd. Organisasjonsnummer. I dag er det blitt slik at alle offentlige instanser krever organisasjonsnummer når en skal søke tilskudd. I forbindelse med tildeling av kommunale kulturmidler, har det ikke tidligere vært et krav at søker har organisasjonsnummer. Lyngen kommune krever at bygdeutvalgene har organisasjonsnummer for å kunne få tilskudd. Av likhetsprinsipp, samt at dette er vanlig praksis i det offentlige, foreslår rådmannen at dette tas inn i retningslinjene. For å gi lag og foreninger god tid til å få ordnet dette, gis det rommelig søknadsfrist på årets kulturmidler. Side 34