Avdeling økonomi og analyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling økonomi og analyse"

Transkript

1

2 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Utgitt: September 2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: IS-0293 ISBN-nr Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Solfrid Lilleeng (TSB) Ola Kindseth (somatikk) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ingrid Børset Sundet (kostnader og finansiering) Andreas Slettebak Wangen (kostnader og finansiering) Heidi Torvik (kostnader og finansiering) Stein Ø. Petersen og Heidi Jensberg i SINTEF Teknologi og samfunn har bidratt med h.h.v. kapittel 10 om pasientstrømmer og kapittel 8 om personell i somatisk sektor. Postadresse: Besøksadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Grafisk design: Trykkeri: Forside: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS Andvord Grafisk AS Andvord Grafisk AS MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

4

5 Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes nesten 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsats, bruk av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2009 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. SINTEF har imidlertid også bidratt til kapitlene om pasientstrømmer (kapittel 10) og personell i somatisk sektor (kapittel 8) i denne rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. De pasientdata og ventetidsdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk Pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt og nært samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2010 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

6 Innhold Forord... 5 Innhold... 6 Innledning... 9 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Kostnader i spesialisthelsetjenesten Oppsummering Datagrunnlag Nasjonal utvikling Regional utvikling Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Økning eller reduksjon i regionale forskjeller? Kostnadsandeler Kostnader per innbygger Bruk av spesialisthelsetjenester Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester Datagrunnlag Utviklingen i spesialisthelsetjenesten Generelle utviklingstrekk Helseregion Sør-Øst Helseregion Vest Helseregion Midt-Norge Helseregion Nord Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling? Øker eller minker de regionale forskjellene? Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester Del 2 Somatiske spesialist helsetjenester Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale og regionale utviklingstrekk Kostnad per DRG-poeng Kostnad per liggedøgn Indeks for pasientsammen setning Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng... 56

7 4.3 Datagrunnlag og definisjoner Aktivitet Kostnader Tabeller Aktivitet i helseforetakene Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Korridorpasienter og epikrisetider Korridorpasienter Epikrisetid Datagrunnlag og definisjoner Tabeller Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Kostnader og finansiering nasjonale tall Kostnader regionale tall Finansiering regionale tall Regionale tall, kostnader per innbygger Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Om datagrunnlaget Tabeller Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester Nasjonale utviklingstrekk Regionale og lokale utviklingstrekk Datagrunnlag og aktivitetsmål Tabeller Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste Nasjonale utviklingstrekk Datagrunnlag Tabeller Del 3 Det psykiske helsevernet Produktivitet i psykisk helsevern Nasjonale og regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge

8 11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Datagrunnlag Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og Kostnader per innbygger Personellinnsats psykisk helsevern Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata Nærmere om tabellene Tabeller Døgnplasser i psykisk helsevern Hovedtrekk Om data Tabeller Bruk av det psykiske helsevernet Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Definisjoner og datagrunnlag Kostnader nasjonale og regionale tall Enhetskostnader Personell og døgnplasser Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller Befolkningens bruk av TSB Hovedtrekk Datagrunnlag Tabeller

9 Del 5 Ventetider Ventetider i spesialist helsetjenesten Nasjonale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Ventetid etter fagområde i somatisk sektor Datagrunnlag og ventetidsmål Tabeller

10

11 Innledning Formålet med denne rapporten er å gi svar på mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker tjenestene mer eller at tjenestene er dyrere å produsere? Koster en behandling ved Universitetssykehuset i Nord- Norge like mye som en behandling ved Haukeland sykehus? Hvor mye har bruken av spesialisthelsetjenester økt det siste året og de siste fem år? For hvilke helsetjenester har bruken økt og hvilke har ikke økt? Hvor lenge må pasientene vente på utredning ved en somatisk poliklinikk og er det forskjeller på ventetiden om de bor i Sør-Øst eller i Midt-Norge? Hvilket tilbud innen psykisk helsevern finnes det i Bergensområdet i sammenligning med Finnmark? Blir befolkingen i Oslo operert oftere enn befolkningen i Helgeland? Må pasienter som legges inn på St. Olavs hospital oftere ligge på en korridor enn pasienter som legges inn på Stavanger universitetssykehus? Denne rapporten dekker mange områder og gir svar på mange spørsmål om spesialisthelsetjenesten. Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Når kostnadene per DRG-poeng øker ved Rikshospitalet, er det viktig å vite at dette skyldes at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene i Når vi finner at Helse Midt-Norge har lavere kostnader til psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest, er det viktig å vite at Helse-Midt-Norge likevel har flere polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest.

12

13 Nasjonale og regionale utviklingstrekk

14 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall Stabile kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnadene til spesialisthelsetjenesten, inklusive kapitalkostnader, var på totalt 98,4 milliarder kroner i Dette tilsvarer kroner per innbygger. Økningen fra 2008 var 1,1 prosent korrigert for prisstigning 2. Når vi også korrigerer for befolkningsveksten på 1,2 prosent var endringen i kostnader per innbygger -0,1 prosent. Kostnadsutviklingen per innbygger 3 siste år var negativ for somatisk sektor (-0,4 prosent), viser en liten økning for psykisk helsevern (+0,5 prosent) og økte for den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (+6,6 prosent). I siste femårsperiode øker totalkostnadene i spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent korrigert for prisvekt og nye oppgaver 4. Inklusive nye oppgaver var den priskorrigerte veksten 12,7 prosent eksklusive kapitalkostnader og 10,9 prosent inklusive kapitalkostnader. Kostnadsveksten 5 i siste femårsperiode har vært lavest i Helse Nord (4,5 prosent) og størst i Helse Sør-Øst og Helse Vest (8,8 og 10,4 prosent). Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Vest (2,5 prosent) og minst i Helse Sør-Øst (1,2 prosent). Det samlede nivået på kostnader per innbygger 6 er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Helse Sør-Øst det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Kostnadsutviklingen i et femårsperspektiv er nærmere beskrevet i kapittel 2. Se kapittel 7, 12 og 16 for nærmere informasjon om utviklingen i kostnader og finansiering siste år for henholdsvis somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenes- 1 Eksklusive virksomhet på private sykehus som ikke er finansiert av regionale helseforetak (private kjøp). Dette er inkludert i tall publi5 sert av SSB (99,413 milliarder). 2 I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarer drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. I 2009 fikk helseforetakene også tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medfører at realveksten overestimeres. 3 Inklusive kapitalkostnader og eksklusive kostnader til private kjøp av helsetjenester. 4 Se kapittel 2 for oversikt over nye oppgaver og finansieringsansvar i perioden. 5 Korrigert for prisstigning og nye oppgaver og eksklusive kapitalkostnader. 6 Totale driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten korrigert for gjestepasientoppgjør og kjøp fra private institusjoner inklusive kapital5 kostnader. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

15 ten relativt sett har omfordelt kostnader fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 24 prosent i perioden. Siste år økte kostnadene til psykisk helsevern og TSB mer enn kostnadene til somatikk i tre av fire regioner. I Helse Nord var realveksten i kostnader til somatisk sektor større (+1,6 prosent) enn realveksten i kostnader til psykisk helsevern (-2,4 prosent). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. På nasjonalt nivå har aktivitetsveksten innen psykisk helsevern også vært noe større enn i somatisk sektor siste år, men her finner vi regionale forskjeller. Bare i Helse Nord har ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økt vesentlig mer enn ratene for sum DRG-poeng i somatikk 7. Også på nasjonalt nivå er forskjellene marginale. Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen. I kapittel 3 diskuteres aktivitetsutviklingen i lys av prioriteringsspørsmålet mer detaljert. Produktivitet i somatisk sektor Driftskostnadene per DRG-poeng ble noe redusert, også i Gjennomsnittlige kostnader per DRG-poeng for helseforetakene og sykehusene med driftsavtaler hadde en realnedgang på 0,4 prosent fra 2008 til Kostnadene per liggedag økte med 3,9 prosent. Dette kan både knyttes til omlegging fra døgnaktivitet til dagbehandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var betydelige regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde en økning i driftskostnader per DRG-poeng på henholdsvis 1,9 og 5 prosent. I Helse Nord kan økningen knyttes til en nedgang i aktivitet kombinert med en svak vekst i kostnader. I Helse Midt-Norge var det en noe større kostnadsvekst i kombinasjon med stabil aktivitet. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Aktivitetsutviklingen Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (dag og døgn) per innbygger 0,0 prosent. Veksten i somatisk aktivitet (1,2 prosent) ble spist opp av økningen i befolkningen. Stabiliteten innebærer en fortsatt nedgang i døgnoppholdene og økte rater for dagopphold. Samlet sett er det også stabilitet i ratene for kirurgisk/ikke-kirurgisk behandling og både planlagte opphold og øyeblikkelig hjelp, men for innleggelser (døgnopphold) finner vi nedgang i planlagte behandlinger. 7 I Helse Nord har dermed aktiviteten i psykisk helsevern økt siste år selv om kostnadene er redusert. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

16 Også ratene for utskrivning fra døgnbehandling i PHV og polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, har hatt en moderat vekst (fra 0,7 til 2,2 prosent). Fra 2008 til 2009 var det fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. Basert på beregninger med samme metode som under Opptrappingsplanen, økte dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge fra 4,7 til 5,0 prosent. Ved bruk av pasiententydige data som gjør det mulig å følge pasientene på tvers av institusjonene, finner vi at den reelle dekningsgraden er 4,7 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Den polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent 8 siste år, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt en tydelig vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) økte med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, og utskrivninger økte med 9 prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 9 med rundt 10 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 10 er redusert med om lag 3 prosent. Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. I kapittel 5 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og kapitlet viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 9 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Utviklingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet innen rusbehandling er styrket gjennom utvidelser av døgnplasskapasiteten i form av flere rammeavtaler med private rustiltak. Satsningen er også knyttet til økt døgntilbud innen det offentlige tilbudet. Dette synliggjøres både gjennom flere døgnplasser, flere årsverk og økte kostnader, men når det dreier seg om nyetableringer vil det ta litt tid før aktivitetstallene gjenspeiler denne satsningen. Volumet i døgnbehandlingen målt ved oppholdsdøgn er lite endret fra 2008, mens antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner har økt. Dette kan bety en dreining fra langtidsbehandling over mot kortere døgnopphold som også vil medfører behov for endret kompetanse blant personellet. I 2009 er en fjerdedel av årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rus og resultater fra årsverksregisteret tyder på en liten økning fra Totaltall, ikke korrigert for befolkningsutviklingen. 9 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert for å kunne sammenlignes med data fra før I 2009 ble data innsamlet på nytt format (NPR melding) og gjør at data ikke er sammenlignbar med tidligere år. For 2008 finnes data på både nytt og gammelt format, slik at effekten av overgangen til nytt format kan beregnes. 10 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

17 I tidligere år har nøkkeltallene i Samdata bare inkludert TSB i form av kostnader. Aktivitetsutviklingen, døgnplasser og personell har vært presentert i egen sektor-rapport. I år inneholder SAMDATA Spesialisthelsetjenesten også informasjon om døgnplasser, personell og bruk av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utviklingen innen TSB beskrives i kapittel 16, 17 og 18. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av døgnplasser, bare 6 plasser mer enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang. Døgnplassene knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i 2009 økte med 30 døgnplasser i det offentlige tilbudet og 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplassene er knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad-hoc-kjøp inn i rammeavtaler, har bidratt til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen har økt ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene er blitt redusert siden Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Korridorpasienter og epikrisetid Fra 2008 til 2009 var det på nasjonalt nivå en økning i andelen epikriser utsendt innen en uke etter utskrivning. På regionnivå var det en økning i tre av fire regioner, mens nivået i Helse Midt-Norge var stabilt. Tre av fire regioner hadde også en nedgang i andelen korridorpasienter i samme periode. Helse Vest hadde imidlertid en økning. Andelen korridorpasienter varierer betydelig fra tertial til tertial og mellom helseforetakene. En langsom nedgang kan likevel spores over tid. Utviklingen i antall korridorpasienter og andel utsendte epikriser innen en uke etter avsluttet behandling presenteres i kapittel 6. Pasientstrømmer i somatikk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasientenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 10. Ventetider For prioriterte pasienter innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til Dette gjaldt for både voksne og barn og unge, og ved både polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

18 Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. I 2009 fikk minst 1/4 av pasientene innen både somatikk og psykisk helsevern utredning eller behandling innen en måned etter at de ble satt på venteliste. For TSB gjaldt dette 1/5 av pasientene. I alle sektorer er ventetiden for innleggelse oftest kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ventetidsutviklingen fra 2008 til 2009 er nærmere presentert i kapittel 19. Tidsseriebrudd i personelltallene Mellom 2008 og 2009 er det brudd i tidsserien på personelltall. Fra statistikkåret 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk, basert på skjema innhentet fra institusjonene, til statistikk basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med bl.a. utdanningsregisteret. Også i 2008 benyttet Samdata personelltall innhentet gjennom skjema, men for 2009 er slike tall ikke tilgjengelige. Dette medfører et tydelig brudd i tidsserien for personell mellom 2008 og Sammenligninger av data fra register og skjema i 2008 viser betydelige avvik på foretaks- og institusjonsnivå. På nasjonalt nivå, etter fordeling av fellespersonell, er avviket mellom registerdata og skjemabaserte data årsverk i somatisk sektor, årsverk innen psykisk helsevern for voksne og -521 årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Til sammenligning økte personellinnsatsen i løpet av opptrappingsperioden for psykisk helsevern med og årsverk (henholdsvis barn/unge og voksne). Vi har foretatt en sammenligning på institusjonivå av skjematall for 2008 og registertall for 2009 med fordeling av fellesfunksjoner. Avvikene er noe mindre i 2009 enn i For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene et avvik på 918 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden prosent er heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Her kan avviket særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Pga. store avvik mellom de to datakildene for 2008 har vi i årets rapport valgt å benytte skjematall for 2008, snarere enn registertallene. I noen tilfeller har vi også valgt å ikke presentere tall for prosentvis endring, ettersom dette lett blir misvisende. Vi har videre valgt å holde Ullevål universitetssykehus og sykehusfunksjonen i Helse Bergen utenfor produktivitetsberegningene for døgnavdelingene i psykisk helsevern for voksne. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsatsen for den polikliniske virksomheten i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor foretatt innsamling av dette i egen regi. Innen TSB har årsverksstatistikken i Samdata også i tidligere år vært basert på registerdata. Ny metode for fordeling av fellespersonell gjør imidlertid at årsverksstatistikken for 2009 ikke er sammenlignbar med tidligere år. Det er imidlertid beregnet sammenlignbare årsverkstall for TSB i 2008 (se nøkkeltallstabellen og kapittel 17). Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 8, kapittel 13 og kapittel Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

19 Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall Nøkkeltall Prosent endring Aktivitet somatisk sektor Døgnopphold ,2 Dagopphold ,6 Samlet antall opphold ,0 Polikliniske konsultasjoner 3, ,2 Polikliniske kons. NPR-meldingsformat ,2 Konsultasjoner private avtale spesialister, ekskl. ISFvirksomhet ,8 5 Opphold ved opptreningsinstitusjoner ,1 DRG-poeng døgnopphold ,1 DRG-poeng dagopphold ,8 Samlet antall DRG-poeng ,1 Samlet antall DRG-poeng ekskl. dagrehabilitering 6 Gj.sn. liggetid døgnopphold 7 5,6 5,1 5,0 4,9 4,69 4,58-0,1 Gj.sn. liggetid alle opphold 7 4,2 3,4 3,2 3,1 3,07 2,94-0,1 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV ,7 Døgnopphold PHV ,1 Utskrivninger PHV ,5 Antall oppholdsdøgn PHV ,4 Behandlede pasienter PHBU ,7 Polikliniske tiltak PHBU ,2 Dekningsgrad PHBU 9 2,8 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 0,3 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall oppholdsdøgn TSB ,2 Antall innleggelser TSB ,6 Antall polikl. konsultasj ,3 Personell Årsverk somatikk ,5 Herav antall legeårsverk ,9 Årsverk PHV ,4 Årsverk PHBU ,4 Årsverk TSB ,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV ,2 Årsverk priv. avtalespes. Som ,5 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

20 Nøkkeltall Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Prosent endring Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk ,6 Døgnplasser PHV ,7 Døgnplasser PHBU ,9 Kostnader (millioner kr) 11 Somatikk ,7 - i tillegg kapitalkostnader ,7 Psykisk helsevern PHV ,0 - i tillegg kapitalkostnader ,1 Psykisk helsevern PHBU ,3 - i tillegg kapitalkostnader ,5 Rusbehandling ,7 - i tillegg kapitalkostnader ,4 Totalt behandlingssektorer ,1 - i tillegg kapitalkostnader ,7 Spesialisthelsetjenesten samlet ,4 - i tillegg kapitalkostnader ,8 Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, ekskl. avskr. mv ,4 Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. avskr. mv ,8 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. avskr. mv ,9 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. avskr. mv ,6 Datakilder: Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), Avdeling økonomi og analyse (Helsedirektoratet), SINTEF (Samdata Nøkkeltall) og SSB. 1) Oslo kommunale legevakt kom inn under ISF-ordningen i Institusjonen er ikke inkludert i tallene for årene før ) Dagopphold tilsvarer sum dagbehandlinger for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk inklusive private avtalespesialister inkludert i ISF. 3) Skadeseksjonen ved Ortopedien Ullevål (lokalisert i Storgt. 40) rapporterer polikliniske konsultasjoner for første gang i ) Tallet på polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert. Data for 2009 ble innrapport på nytt format (NPR melding) og medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner ( konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunn av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2009 på gammelt format. 5) Konsultasjonene for avtalespesialistene er basert på estimat, ettersom rapporteringen fra avtalespesialistene fortsatt ikke er komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 6) Dagrehabilitering er definert som DRG 462B og liggetid=0. 7) Opphold kodet med 0 liggedager kodes om til 0,5 liggedager. Opphold med 366 liggedager eller mer kodes om til 366 liggedager. 8) For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på Antall døgnopphold er alle utskrevne pasienter samt de som ligger inne i året men utskrives etter årsskiftet. Antall utskrivninger er antall pasienter utskrevet i ) Publiserte tall fra 2008 er endret for å være sammenlignbare med data fra Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen i både 2008 og ) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. Dette gjelder alle årsverkstall for spesialisthelsetjenesten. Begge metoder ble gjennomført i 2008 og sammenligninger viser betydelige avvik, særlig på institusjonsnivå. Årsverk for TSB i 2008 avviker fra tidligere publiserte registertall i SAMDATA på grunn av at korrigering av legemeldt sykefravær og fellespersonell er tatt hensyn til i de nye tallene. 11) Tallene er i løpende kroner. Dersom tallene ønskes deflatert til faste kroner henvises til tabell 2.2 (deflatoroversikt) og vedlegg til kapittel 2 på Helsedirektoratets nettsider ( 12) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 13) Se kapittel 7 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 14) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 15) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

21 Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader kr. Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF Akershus universitetssykehus HF Bærum sykehus Aker universitetssykehus Ullevål universitetssykehus Sunnaas sykehus HF Rikshospitalet Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Buskerud Ringerike sykehus Kongsberg sykehus Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

22 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sørlandet sykehus HF Øvrige kostnader Sør-Øst RHF SUM Helse Sør-Øst RHF 1 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF Øvrige kostnader Vest RHF SUM Helse Vest RHF 1 Helse Midt- Norge RHF Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St Olavs Hospital HF Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

23 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Helse Nord Trøndelag HF Rusbehandling Midt-Norge HF Øvrige kostnader Midt- Norge RHF SUM Helse Midt-Norge RHF 1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Helse Finnmark HF RHF-et Nord SUM Helse Nord RHF Oppsumering og nasjonale nøkkeltall

24 Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Private institusjoner Private institusjoner uten driftsavtale Private ideelle utenfor RHF Private kommersielle sykehus SUM Private SUM Spesialisthelsetjenesten Kostnader på RHF-et består av tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp av tjenester, samt RHF-administrasjonen. 2 Kostnader til private institusjoner er kun beregnet inklusive kapitalkostnader. Virksomhet ved private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetakene er ekskludert fra grunnlaget. 22 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

25 2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten Dette kapitlet beskriver kostnadsutviklingen for spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2005 til På nasjonalt og regionalt nivå sammenlignes kostnadsveksten innenfor spesialist5 helsetjenestens ulike formål 1, og utviklingen i andel kostnader til somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. På regionalt nivå undersøkes det om utviklingen går i retning av mer lik relativ fordeling av ressurser mellom somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg undersøkes det om forskjeller i nivå på kostnad per innbygger til behandlings formålene blir større eller mindre i løpet av perioden. 2.1 Oppsummering Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent - mens kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad har prioritert ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med vekst i ressurser til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst er det en marginal økning på 1,3 prosent i kostnader til somatisk sektor fra 2005 til Kostnader til ambulansetjenester øker med 24 prosent i perioden Gjennom hele perioden har det vært en utflating av veksten i kostnader til somatisk sektor. Siste år er det også en utflating av veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne, hvor det er en svak realvekst på 1,3 prosent. Utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern siste år kommer fra en realnedgang på 3 prosent i Helse Nord, og en marginal vekst på 0,7 prosent i Helse Sør-Øst. Samtidig er det på nasjonalt nivå en sterk vekst på 8,3 prosent i kostnader til rusbehandling fra 2008 til Alle regionene har i løpet av femårsperioden sterkere vekst i kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling enn veksten i somatisk sektor. Helse Midt-Norge har den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern med en vekst på nær 16 prosent. Regionen har dermed den største økningen i andel kostnader til psykisk helsevern. Den laveste økningen kommer i 1 Formålene er: somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, rusbehandling, ambulansetjeneste, pasienttransport og annet som består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Kostnader i spesialisthelsetjenesten

26 Helse Nord, hvor kostnader til psykisk helsevern øker med 7 prosent. Helse Nord har den sterkeste veksten i kostnader til rusbehandling, med en vekst på 52 prosent i perioden. Regionale variasjoner i andel kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern avtar Regionale forskjeller i relativ fordeling av ressurser til somatisk sektor og psykisk helsevern har avtatt fra 2005 til Helse Midt-Norge bruker fortsatt størst andel av totale kostnader til somatisk sektor, med en prosentandel på 79,1 i Helse Vest bruker 4,7 prosentpoeng mindre av sitt budsjett til somatisk sektor samme år. Forskjellen har avtatt med 0,5 prosentpoeng fra Den motsatte utviklingen gjelder for psykisk helsevern. Variasjonen i andel kostnader til rusbehandling er stabil. Helse Sør-Øst bruker størst andel av kostnadene til rusbehandling, med en andel på 4 prosent i 2009 og Helse Midt-Norge bruker minst med en andel på 2,5 prosent. Stabil regional variasjon i kostnad per innbygger til somatisk sektor og psykisk helsevern for barn og unge avtakende i psykisk helsevern for voksne og rusbehandling For somatisk sektor er variasjonen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger til somatisk sektor stabil i femårsperioden. I 2009 har Helse Vest kostnader per innbygger til dette formålet som er 12 prosent under landsgjennomsnittet - mens det er 19 prosent over i Helse Nord. Innenfor psykisk helsevern for voksne reduseres regionale variasjoner i løpet av perioden. Ved starten av perioden er Helse Vest 11 prosent under landgjennomsnittet, og Helse Nord er 6 prosent over. Denne spredningen er redusert til at Helse Vest er 9 prosent under i 2009, mens Helse Nord er 4 prosent over. Spredningen i nivå på kostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge er stabil gjennom perioden. Helse Nord har både i 2005 og 2009 det høyeste nivået, og ligger 24 prosent over landsgjennomsnittet siste år i perioden. I 2009 har Helse Vest det laveste nivået, og bruker 15 prosent mindre per innbygger til barn og unge. Det er i 2009 fortsatte store regionale variasjoner, men tendens til utjevning i nivået på kostnader per innbygger til rusbehandling. Helse Midt-Norge lå lavest i 2005, med et nivå som var 31 prosent under gjennomsnittet. Helse Sør-Øst lå høyest og var 16 prosent over. I 2009 er denne spredningen redusert noe; Helse Midt-Norge har et nivå som er 29 prosent under landsgjennomsnittet, og Helse Sør-Øst ligger 9 prosent over. 2.2 Datagrunnlag Kostnadsutviklingen som presenteres tar utgangspunkt i driftsregnskap som helse foretak og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten årlig rapporterer til SSB. For å beregne realvekst innenfor ulike behandlingsformål korrigeres kostnadsgrunnlaget for nye oppgaver og finansieringsansvar som har blitt tilført i løpet av perioden. På bakgrunn av informasjon i budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet er kostnadsgrunnlaget korrigert i henhold til disse faktorene. 24 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

27 Tabell 2.1 Nye oppgaver og finansieringsansvar i spesialisthelsetjenesten etter Akkumulerte kostnader. Løpende priser. Millioner kr Ansvar for rehabilitering og opptrening Pasientskadeerstatning Finansiering av kjøp hos private laboratorie- og røntgeinstitutt Finanansiering av TNF-hemmere Økt finansieringansvar pasienttransport Modum Bad overført til Helse Sør-Øst Finansiering av MS-behandling Olafia-klinikken til Oslo Universitetssykehus 6 6 Totalt I 2009 fikk helseforetakene to ekstraordinære tilskudd. Dette var tilskudd til håndtering av pandemi på 235 mill kr, og tiltakspakke på grunn av finanskrisen på 1 mrd kr. Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen skulle gå til vedlikehold og investeringsoppgaver. Tilskuddene representerer ikke permanente systemomlegginger og er dermed ikke håndtert som nye oppgaver. Det vil si at det ikke er korrigert for disse tilskuddene når kostnadsvekst fra 2008 til 2009 har blitt beregnet. Men det er viktig å være bevisst på disse faktorene når kostnadsendring fra 2008 til 2009 tolkes. Pandemitilskuddet på 235 mill kr representerer om lag 1/3 av kostnadsveksten på en prosent i somatisk sektor fra 2008 til 2009 (se tabell 2.3). Tiltakspakken til ved likehold og investeringer på 1 mrd kr kan synliggjøres både i balanseregnskap og i resultatregnskap. SAMDATA har ikke grunnlag for å anslå hvor mye av tiltakspakken til vedlikehold og investeringer som har medført driftskostnader i resultatregnskapet. Det er rimelig å anta at tiltakspakken i noen grad har resultert i økte driftskostnader i 2009, og at kostnadsveksten også kan overestimeres på grunn av dette. En fullstendig oversikt over kostnadsgrunnlaget som benyttes, og korreksjon for nye oppgaver, finnes under Grunnlags dataene presenteres på nasjonalt og regionalt nivå. Ved beregning av realvekst i kostnader benyttes SSB s deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Nivået på deflatoren var 3,7 prosent i Tabell 2.2 Prisvekst basert på SSB s deflator Prisvekst fra forrige år 3,4 % 6,1 % 5,5 % 3,7 % Akkumulert prisvekst fra ,4 % 9,7 % 15,7 % 20,0 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten

28 2.3 Nasjonal utvikling Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker totale kostnader i spesialisthelse tjenesten med 8,3 prosent fra 2005 til Somatisk sektor har en kostnadsvekst på 6,1 prosent, mens kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker sterkere med henholdsvis 12,9 2 og 30,5 prosent. Kostnader til ambulansetjenester øker med 23,9 prosent i perioden. Tabell 2.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål Prosent endring Prosent endring Formål Mill. kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetj., ekskludert nye oppgaver ,3 6,1 4,7 1,0 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) ,6 11,3 5,1 1,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) ,5 21,2 7,1 3,3 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rusbehandling) ,6 30,5 12,2 8,2 D: Ambulanse ,7 23,9 11,1 7,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter ,4 5,3 15,9 12,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) ,9-11,0-1,3-4,8 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) ,0 8,3 5,5 1,7 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter J: Totale kostnader i spesialisthelsetj. ink. nye oppgaver (G+H+I) ,3 12,7 5,4 1,6 K: Kapitalkostnader ,3-11,4-1,8-5,3 L: Totale kostnader i spesialisthelsetj., ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) ,1 10,9 4,9 1,2 Fra 2005 til 2009 reduseres andelen kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosent poeng. Tilsvarende øker andelen kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling med henholdsvis 0,4 og 0,6 prosentpoeng. Korrigert for prisvekst øker kostnader til psykisk helsevern med nær 2 mrd kroner fra 2005 til til Hvis kostnadene til psykisk helsevern hadde økt i samme takt som kostnader til somatisk sekter, ville veksten innenfor psykisk helsevern vært på om lag 1 mrd kroner i perioden. Andelen kostnader til ambulansetjenester øker også med 0,5 prosentpoeng. Figur 2.1 viser at somatisk sektor har hatt en relativt svak kostnadsvekst gjennom hele periode. Fra 2008 til 2009 observeres en utflating også av kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for voksne. Den sterke veksten innenfor rusbehandling er særlig gjeldende fra 2007 til Veksten på 12,9 prosent er samlet for psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. 26 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Rapport. Samdata IS-1921. spesialisthelsetjenesten 2010

Rapport. Samdata IS-1921. spesialisthelsetjenesten 2010 Rapport IS-1921 Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2010 Utgitt: September 2011 Bestillingsnummer: IS-1921 ISBN-nr.: 978-82-8081-232-2 Utgitt av: Redaktør:

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad

Detaljer

Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009

Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 Presentasjon av noen resultater fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Aktivitet, økonomi og produktivitet Marit Pedersen maped@helsedir.no 928 17 823 og Ola Kindseth oki@helsedir.no 930 59 055 SAMDATA Styremøte

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010

Notat til styret i St. Olavs Hospital HF. Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata 2010 Notat til styret i St. Olavs Hospital HF Analyse av St. Olavs Hospital HF i Samdata BAKGRUNN På landsbasis bevilges og brukes årlig rundt 100 milliarder kroner for å tilby befolkningen best mulig spesialisthelsetjeneste.

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 1/09

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 1/09 SAMDATA SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 er den første av fire SAMDATA-rapporter som beskriver utviklingstrekk og status for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. Linda Midttun (red)

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. Linda Midttun (red) SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 Linda Midttun (red) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/09 ISBN 978-82-14-04793-6

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Helseregionenes utvikling i ressursinnsats, tilgjengelighet, kvalitet og produktivitet 2002-2005. Marit Pedersen (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 2590

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Kostnader i spesialisthelsetjenesten

Kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnader i spesialisthelsetjenesten SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2847 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 5 1. Kostnadsutvikling 2008-2018 6 2. Kostnadsutvikling i somatisk sektor versus

Detaljer

Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad

Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september Kjell Solstad Noen resultater fra SAMDATA 2010 (publisert i dag) Styremøte 1. september 2011 Kjell Solstad Produktivitet i spesialisthelsetjenesten I nettartikkel om SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2010 sier helsedirektør

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08

SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08 SAMDATA SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 1/08 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 Linda Midttun (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Kjell Solstad (red) SINTEF 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/07 ISBN 978-82-312-0001-7 ISSN 0802-4979 SINTEF Kopiering

Detaljer

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800

SAMDATA. Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Kjell Solstad (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Kjell Solstad (red) SINTEF 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/07 ISBN 978-82-312-0001-7 ISSN 0802-4979 SINTEF Kopiering

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjeneste

SAMDATA spesialisthelsetjeneste SAMMENDRAG Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2013-2017 Nr.14/2018 Analysenotat 14/2018 SAMDATA spesialisthelsetjeneste 1 Tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? 10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? Per Bernhard Pedersen Sammendrag I kapitlet undersøkes om vi har fått en desentralisering av tjenestene til voksne, i tråd

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013 Rapport IS-2194 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2013 Utgitt: September 2014 Bestillingsnummer: IS-2194 ISBN-nr. 978-82-8081-321-3 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg Status for godkjenningsordningen per ial Rapport IS-2769 Innhold Innhold 1 Sammendrag 3 1. Tilgang på leverandører 5 2. Utvikling i pasienter og aktivitet 6 Utvikling i antall pasienter

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005

SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 SAMDATA Somatikk sektorrapport 2005 Kortversjon Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2005 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70

Detaljer

Samdata hvordan kan tallene brukes?

Samdata hvordan kan tallene brukes? Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende

Detaljer

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet

Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Bruk av spesialisthelsetjenester, kostnadsutvikling og produktivitet Orientering til styret Helse Midt-Norge RHF Asgeir Winge og Linda Midttun 9. november 2017 Ratetall: DRG-poeng Faktiske rater Behovskorr.

Detaljer

Rapport SAMDATA IS-2348 Spesialisthelsetjenesten 2014

Rapport SAMDATA IS-2348 Spesialisthelsetjenesten 2014 Rapport IS-2348 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten Utgitt: September 2015 Bestillingsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Ledelsesrapport. Juli 2017

Ledelsesrapport. Juli 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold

Detaljer

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse SINTEF A247 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse Juni 2006 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak Møtedato: 20. juni 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: J. T. Finnson/L. Gros, 75 51 29 00 Bodø, 8.6.2018 Styresak 80-2018 Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak 4-2018 Formål

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Ledelsesrapport. August 2017

Ledelsesrapport. August 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport August 2017 20.09.2017

Detaljer

Ledelsesrapport Februar 2018

Ledelsesrapport Februar 2018 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Februar 2018 23.03.2018

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

Behandlingstilbudet i TSB

Behandlingstilbudet i TSB Nr. 0/0 Behandlingstilbudet i TSB Analysenotat 0/ SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Behandlingstilbudet i TSB Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 0 / Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Ledelsesrapport. Desember 2017

Ledelsesrapport. Desember 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Desember 2017 25.01.2018

Detaljer

Ledelsesrapport Januar 2018

Ledelsesrapport Januar 2018 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Januar 2018 21.02.2018

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Ledelsesrapport. September 2017

Ledelsesrapport. September 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport September 2017 17.10.2017

Detaljer

Ledelsesrapport. November 2017

Ledelsesrapport. November 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Rapport SAMDATA IS-2348 Spesialisthelsetjenesten 2015

Rapport SAMDATA IS-2348 Spesialisthelsetjenesten 2015 Rapport IS-2348 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2015 Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Utgitt: September 2016 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per desember 2008 til etterretning. Hamar, 17. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25-26.02.2009 SAK NR 004-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER DESEMBER 2008 Forslag til vedtak: Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapport nr

Styresak Virksomhetsrapport nr Møtedato: 25. april 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Eichler/Monsen/Bang, 75 51 29 00 Bodø, 18.4.2018 Styresak 53-2018 Virksomhetsrapport nr. 3-2018 Saksdokumentene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar foreløpig aktivitets- og økonomirapport per februar 2009 til etterretning. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30.03.2009 SAK NR 019-2009 AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2009 Forslag til vedtak: 1. Styret tar foreløpig aktivitets-

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars 2010 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars 2010 SAK NR AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. mars SAK NR 013- AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR Forslag til vedtak: Styret tar aktivitets- og økonomirapport per januar til etterretning.

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 028-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg Status for godkjenningsordningen pr 1. tertial 2018 Rapport IS-2740 Innhold Innhold 1 Tilgang på leverandører 2 Utvikling i aktivitet og pasienter 3 Utvikling i kostnader 8 Fritt

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 084-2016 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER OKTOBER 2016 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnelse Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten...1 Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten SAMMENDRAG Hovedresultater SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013-2017 Nr. 10/2018 Analysenotat 10/2018 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013-2017 1 Tittel: Hovedresultater Samdata Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Ledelsesrapport. Oktober 2017

Ledelsesrapport. Oktober 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Oktober 2017 15.11.2017

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen

Detaljer

1. Innledning. Dato: Januar 2014

1. Innledning. Dato: Januar 2014 Notat nr 2 Følge - evaluering finansieringsmodellen Forbruksnivå 2012 Dato: Januar 2014 1. Innledning I styresak nr 96-2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring av

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 92/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Saksnr Utvalg Møtedato 92/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sak 92/2017 Orienteringssaker STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 92/2017 Styret ved Universitetssykehuset NordNorge HF 16.11.2017 Saksansvarlig: Gøril Bertheussen Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-

Detaljer

Ledelsesrapport. Mars 2017

Ledelsesrapport. Mars 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Mars 20.04. Innhold 1.

Detaljer

Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009. Et grunnlag for samhandling

Rapport. Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009. Et grunnlag for samhandling SINTEF Rapport A17027 - Åpen Rapport Sammenstilling av personellinnsats: Psykisk helsearbeid i kommunene og psykisk helsevern 2007-2009 Et grunnlag for samhandling Forskere Solveig Osborg Ose Silje Lill

Detaljer

Produktivitet, aktivitet og ressursinnsats i psykisk helsevern og TSB

Produktivitet, aktivitet og ressursinnsats i psykisk helsevern og TSB Nr. 1/217 Produktivitet, aktivitet og ressursinnsats i psykisk helsevern og TSB Analysenotat 18/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitet, aktivitet og ressursinnsats i psykisk

Detaljer

Styresak. Desember 2017 (Foreløpige tall)

Styresak. Desember 2017 (Foreløpige tall) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Styresak Desember 2017 (Foreløpige tall)

Detaljer

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd

3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 3 Opptrappingsplanens mål: Status for kostnader og øremerkede tilskudd 1999-2006 Silje L. Kaspersen Måltallet for vekst i driftskostnader til det psykiske helsevernet er nådd Opptrappingsplanens mål for

Detaljer

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst

Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Januar 2017

Detaljer

Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet

Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet Geografiske forskjeller i tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet Rapport IS-287 Innhold 1. Innledning 9 Pasienter i psykisk helsevern 11 2. Barn og unge i det psykiske helsevernet 16F Innledning 17

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger Samhandlingsmøte 11.06.2012 Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger PSYKIATRISK KLINIKK 5 timer 2005 1980 En klinikk 2003 Antall behandlede Antall pasientkontakter Psykiatrisk

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 30. november 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 90-09: Månedsrapport per november 2009 Side 1 av 6 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 30. november 2009 ØKONOMI

Detaljer

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030

Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Rapport IS- Demografisk framskriving av aktivitet innen spesialisthelsetjenesten for perioden 2013-2030 Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Sykehuset Østfold HF Månedsrapport Per 31. oktober 2009 Styremøte Sykehuset Østfold HF Sak 79-09: Månedsrapport per oktober 2009 Side 1 av 8 SYKEHUSET ØSTFOLD HF Månedsrapport per 31. oktober 2009 ØKONOMI

Detaljer

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09.

Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. ERRATUM Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008, rapport 4/09. Endringer (tallene som er endret er uthevet) Side 7, avsnitt

Detaljer

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak , jf. styresak

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak , jf. styresak Møtedato: 26. september 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 90568027 Bodø, 18.9.2018 Styresak 119-2018 Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak 4-2018, jf. styresak

Detaljer