Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører

2 Saksliste PS 20/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 18/13 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAP /36 RS 19/13 RS 20/13 RS 21/13 RS 22/13 RS 23/13 RS 24/13 RS 25/13 RS 26/13 RS 27/13 RS 28/13 RS 29/13 SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE - JUSHJELPA MIDT-NORGE MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL NYETABLERING, NEATUN AS OPPNEMNING AV MEDLEMMAR TIL VERNEOMRÅDESTYRE MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGS- OG INVESTERINGSTILSKUDD, PF SUPPORT AS OPPNEMNING AV MEDLEMMMER TIL NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK OG SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE MELDING OM DELEGERT VEDTAK - AVSLAG PÅ SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE, SNØMØRKT SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL GRÜNDERCAMP FOR LÆRERE - VÆRNESREGIONEN FORDELING AV UNDERSKUDD FOR KLINISK VETERINÆRVAKTORDNING 2012 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSTILSKUDD, WEBMEKKER'N MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE TIL AKUSTISKE INNREIINGAR I ØVINGSLOKALE, TYDAL MUSIKKRÅD UTBEDRING FINNKOIDAMMEN, MERÅKER KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG FYLKE - GODKJENNING AV DETALJPLAN FOR MILJØ OG LANDSKAP RS 30/13 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER TILSAGN TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND RS 31/13 MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL RESTAURERING AV GARDEROBAR OG KLOSETT 2009/ /4 2008/ / / / / / / / / / /638 RS 32/13 TEMPERATUR I SVØMMEBASSENGET 2013/82

3 RS 33/13 SELSKAPSAVTALE IKA TRØNDELAG 2011/371 SAKER TIL BEHANDLING PS 21/13 PS 22/13 KARTLEGGING OV VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I TYDAL KOMMUNE INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSAVTALE OM SKADEFELLING AV BJØRN PS 23/13 TYDAL LANDBRUKSUTDANNINGSFOND - TILDELING AV STIPEND SKOLEÅRET 2012/13 PS 24/13 UTREDNING AV BEHOVET FOR KULTURHUS - FORPROSJEKT PS 25/13 PS 26/13 PS 27/13 PS 28/13 PS 29/13 DELTAKELSE I INTERKOMMUNALT UTVIKLINGSPROGRAM SYLAN. SØKNAD OM INVESTERINGSSTØTTE - SELBU MULTIMEDIAKLUBB ENDRINGER I KOMMUNESTRUKTUREN. FORVENTNINGER OG KRAV: INNSPILL SØKNAD OM TILSKUDD TIL ETABLERING AV 705 SENTERET TYDALFISK - SØKNAD OM STØTTE TIL INSTALLASJON AV VARMEPUMPER OG - VEKSLERE I YNGELAVDELINGENE. 2013/ / / / / / /122 X 2012/522 X 2012/619

4

5 PS20/13Referater

6 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV John Inge Sørensen Medlem TL Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Gunnbjørn Berggård Rådmann Marthe R. Græsli Økonomisjef Orientering på senter 705 i begynnelsen av møtet. Marthe R. Græsli Økonomisjef

7 Saksliste PS 16/13 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 10/13 MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET /36 RS 11/13 RREFERAT AU-MØTE 21.JANUAR /1105 RS 12/13 RS 13/13 RS 14/13 RS 15/13 RS 16/13 RS 17/13 UTSETTELSE AV ARBEIDSFRIST PÅ PLANLEGGING AV AKTIV SETERDRIFT RAPPORT FOR BRUK AV STIMULERINGSTILSKUDD FOR 2012 TIL DAGLIG VETERINÆRTJENESTE I TYDAL SVAR PÅ SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE TIL GRÜNDERCAMP I TYDALSHALLEN 2013 SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL PRODUKSJON AV FISKEFILM I NEADALEN - FISKEDESTINASJON NEADALEN SVAR PÅ SØKNAD OM STØTTE TIL MARKEDSFØRING AV MESSE - TYDAL SNØSCOOTERKLUBB SERVERINGSBEVILLING SAKER TIL BEHANDLING 2010/ / / / / /886 PS 17/13 PS 18/13 BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND- UNGDOM UNDER UTDANNING. BRUK AV BUNDET DRIFTSFOND-BARN OG UNGDOM MED FUNKSJONSHEMNING. 2008/ /1376 PS 19/13 ***** ***** ***** ***** X 2012/659

8 PS 16/13 Referater Merknader i Formannskapet Ingen merknader. PS 17/13 Bruk av bundet driftsfond- ungdom under utdanning. Rådmannens innstilling Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Midlene i bundet driftsfond Fond ungdom under utdanning overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til ekstra tiltak for skolens elever i tråd med vedtektene for fondet. PS 18/13 Bruk av bundet driftsfond-barn og ungdom med funksjonshemning. Rådmannens innstilling Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

9 Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. Behandling i Formannskapet Innstilling i utvalg for helse, oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Midlene i bundet driftsfond Fond Handicappede barn og ungdom overføres til budsjett for 2013 for ansvar Midlene skal brukes til tiltak for barn og ungdom med spesielle behov. PS 19/13 ***** ***** ***** *****

10 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Jushjelpa Midt-Norge c/o HIST avd Tekn TRONDHEIM Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2009/ /2013 Saksbehandler Olav Harry Østby Dato Tlf Svar på søknad om støtte - Jushjelpa Midt-Norge Saken er behandlet med vedtaksnr. 11/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Vedtak: Søknad om økonomisk støtte med kr til Jushjelpa Midt-Norge, avslås. Tydal kommune respekterer det arbeidet Jushjelpa gjør, men kommunens praksis i lignende saker tilsier at kommunen ikke går inn med økonomisk bistand. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Olav Harry Østby næringskonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

11 Saksnr. 2009/ Side 2 av 2

12 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Neatun AS v/ Thine Sivertsen Delegert vedtak 7590 TYDAL Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak - Svar på søknad om støtte til nyetablering, Neatun AS Saken er behandlet med vedtaksnr. 12/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Det vises til søknad om tilskudd til etablering av foretaket Neatun AS. Bedriften skal drive overnattings- og serveringssted i Neabyen, samt være et senter som tilbyr ulike naturterapeutiske tjenester. Kommunen ser svært positivt på at det nå finnes et overnattingstilbud i sentrum, samtidig som det tilbys enkel servering. Det er uten tvil et behov for denne typen virksomhet i sentrum av Tydal og der er en styrke at foretaket i tillegg satser innenfor helsenæring. Tydal kommune har den siste tida mottatt flere søknader om tilskudd til nyetableringer. Dette er positivt og vi ønsker en mest mulig rettferdig behandling av alle søknader av denne typen. Vi har i denne omgang derfor valgt å imøtekomme slike søknader med et fast beløp. Vedtak: 1. Neatun innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. 2. Tilskuddet belastes Tydal næringsfond. 3. Beløpet utbetales mot forevist firmaattest. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo Vegard Hilmo kulturkonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

13 Saksnr. 2013/4-2 Side 2 av 2

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur PF Support AS v/ Patrick Franzèn 7590 Tydal Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak - Svar på søknad om etablerings- og investeringstilskudd, PF Support AS Saken er behandlet med vedtaksnr. 9/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Det vises til søknad om tilskudd til etablering av enkeltmannsforetaket PF Support AS. Foretaket skal drive med support innen data og telekommunikasjon i Tydal. Dette er utvilsomt et foretak som vil ha betydning for den digitale infrastrukturen i Tydal, siden mye av virksomheten vil dreie seg om support til bredbåndkunder. Tydal kommune har den siste tida mottatt flere søknader om tilskudd til nyetableringer. Dette er positivt og vi ønsker en mest mulig rettferdig behandling av alle søknader av denne typen. Vi har i denne omgang derfor valgt å imøtekomme slike søknader med et fast beløp. Vedtak: 1. PF Support innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. 2. Tilskuddet belastes Tydal næringsfond. 3. Beløpet utbetales mot forevist firmaattest. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo V. Hilmo kulturkonsulent Kopi til: Olav Harry Østby Eirik Einum Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

24 Saksnr. 2012/825-3 Side 2 av 2

25 DET KONGELEGE MILJØVERNDEPARTEMENT ~ MOTTATT 22FEB Tyclal kommune Statsråden Likelydande brev til: Kommunane Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Sametinget Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Dykkarref Vårref Dato 12/ Oppnemning av medlemmer til nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Sylan landskapsvernområde i Sør-Trøndelag fylke Eg syner til mitt brev av 12. juni 2012 om etablering av eit felles interkommunalt nasjonalparkstyre for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde og tilbakemeldingane frå kommunane, fylkeskommunane og Sametinget med forslag til representantar med varamedlemmar til nasjonalparkstyret. Miljøverndepartementet vil på bakgrunn av dette oppnemne følgjande personar til nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde: For Meråker kommune: Bård Lanåsvold personleg vara: Monica Letnes For Selbu kommune: Inga J. Balstad personleg vara: Per Røsseth For Stjørdal kommune: Joar Håve personleg vara: Jorun Lundemo Tydal kommune: John Paulsby personleg vara: Berit Øyan Skåtan For Nord-Trøndelag fylkeskommune: Anne M. Mevassvik personleg vara: Tor E. Jensen For Sør-Trøndelag fylkeskommune: Guro Angell Gimse personlig vara: Sivert Berg For Sametinget: Laila Bergstrøm personleg vara: Thomas Kappfiell For Sametinget: Lars Aage Brandsfiell personleg vara: Nora Brannsfiell For Sametinget: Mattis Danielsen personleg vara: Helen B. Brannsfiell For å oppfylle likestillingslova er det gjort ei endring i innstillinga frå Nord-Trøndelag Postadresse:Postboks8013Dep,0030Oslo Kontoradresse:Myntg.2 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

26 fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Eg ber Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å kalle inn til det første konstituerande møtet i nasjonalparkstyret. Styret vel då sin leiar og eventuelt nestleiar. Dette bør skje så snart som mogleg og seinast innan 15. mars Vedtekter for nasjonalparkstyret er lagt ved. Forvaltningsmynde for verneområda vil bli delegert til styret frå den dagen det blir konstituert. I forvaltning av verneområde som omfattar fleire fylker vil ein av fylkesmennene få ein "vertsfunksjon" og vere ansvarleg for tilsetting av og ha personalansvaret for framtidige nasjonalparkforvaltarar. Eg meiner at det er føremålstenleg at Fylkesmannen i det fylket kor forvaltningsknutepunktet blir etablert og kor nasjonalparkforvaltaren får sin kontorplassering, får denne funksjonen. Inntil det er endelig avgjord kor knutepunktet blir etablert, kan det heller ikkje tas endeleg stilling til kva for Fylkesmann som får ein slik vertsfunksjon. Ein av dei aktuelle fylkesmennene må rett nok få ansvaret for å innkalle styret til det første konstituerande møtet. I og med at det ikkje er avklart kor knutepunktet blir lokalisert, er det ikkje gitt at det er den same Fylkesmannen som seinare vil få vertsfunksjonen og dermed ansvar for tilsetting av og arbeidsgjevaransvar for forvaltaren. Merknader knytt til vedtektene pkt. 6 - sekretariat Fleire nasjonalpark-/verneområdestyre har bede om tilgang til å delegere mynde til nasjonalpark-/verneområdeforvaltaren. Dette gjeld særskilt saker knytt til motorisert ferdsle og anna ferdsle kor det er ei stor mengd saker, og kor det regelmessig blir handsama søknader om løyve etter verneforskriftene sine spesifiserte heimlar om dispensasjon. Departementet ser at det kan vere formålstenleg at styra får tilgang til å delegere mynde til forvaltar på dette saksfeltet, då det her er tale om ei stor mengd med saker. Departementet har på bakgrunn av dette gjennomført ei endring i pkt 6 i vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyra, samanlikna med tidlegare vedtekter, slik at styret kan delegere mynde til forvaltaren i saker om ferdsle. Vedtekter er lagt ved brevet. Tilgangen til delegering inneber at forvaltar kan få mynde til å handsame alle typar søknader om layve til ferdsle etter verneforskriftene sine spesifiserte heimlar om dispensasjon. Dette inkluderer til dømes mellom anna motorferdsle både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsle, og ferdsle med hest, sykkel eller hundespann. Side2

27 Dette gjeld søknader om løyve etter verneforskriftene sine spesifiserte heimlar om dispensasjon, og gjeld ikkje søknader om motorisert ferdsle eller anna ferdsle som må handsamast etter naturmangfaldlova 48. Eg vil streka under at styret gjennom arbeidet med forvaltningsplanen skal fastsette rammene for korleis slike saker skal handsamast. Omfanget av ferdsle må ikkje vere i strid med verneføremålet, naturmangfaldlova sine føresegner og dei bevaringsmåla som er sett i forvaltningsplanen. Forvaltaren skal handsame dei innkomne søknadene i samsvar med naturmangfaldlova, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikkje ligg føre godkjent forvaltningsplan, eller der kor det ikkje ligg føre tilstrekkelege føringar i ein godkjent forvaltningsplan, må styret vurdere om det skal bli gitt særskilte retningsliner for handsaming av denne typen saker. Miljøverndepartementet har utarbeida retningsliner for prosessen knytt til tilsetting av forvaltarane der m.a. verneområdestyret sin rolle i samband med tilsettinga er omtala. Det er også utarbeid ein stillingsomtale for verneområde-/nasjonalparkforvaltaren. Inntil vemeområde-/nasjonalparkforvaltar kan bli tilsett skal Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ha delt sekretariatsansvar for nasjonalparkstyret. Den komande forvaltaren skal og vere sekretariat for Skardsfiella- Hyllingsdalen landskapsvernområde. Eg legg til grunn at nasjonalparkstyret for Skarvan-Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde og verneområdestyret for Skardsfiella-Hyllingsfiellalandskapsvernområde har kontakt om lokalisering av forvaltningsknutepunkt og ressursfordeling. Departementet vil kome attende til den fylkesmannen der knutepunkt er valt når det gjeld utlysing av stillinga som forvaltar. Stillinga skal lysast ut i Pkt 9 Fagleg rådgjevande utval Fordi forvaltninga krev samhandling mellom mange aktørar skal det oppnemnast eit fagleg rådgjevande utval som representerer ulike brukarinteresser i områda. Fylkesmannen kan hjelpe styret med å vurdere kva for interesser som bør vere representert i dette utvalet. Etablerin av forvaltnin sknute unkt Den nye modellen for lokal forvaltning av verneområda inneber at det skal byggjast opp lokale/regionale faglege fellesskap knytt til nasjonalparksentra eller andre typar naturinfosentra kor forvaltaren vert lokalisert med andre fagpersonar knytt til verneområda, som for eksempel personell frå Statens naturoppsyn, naturrettleiarar og liknande. Miljøverndepartementet vil ta ei avgjerd om kor forvaltningsknutepunkt for Skarvan-Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde skal lokaliserast m.a. på bakgrunn av innspel frå styret. Når styret er konstituert, skal difor styret så raskt som rå foreslå overfor departementet kor forvaltningsknutepunktet bør bli etablert. Føresetnader som må ligge til grunn når knutepunkt skal bli etablert er mellom anna at det kan bli utvikla eit godt fagmiljø, at det må ha ein eigna geografisk plassering i høve til verneområda og at det må ha eigna kontorfasilitetar. Side 3

28 Eg legg til grunn at styret søkjer å oppnå semje om lokalisering av knutepunktet, og Miljøverndepartementet vil i sin avgjerd legge stor vekt på lokaliseringsforslag basert på lokal semje. Dersom det ikkje blir semje i styret om lokalisering av knutepunktet, skal også den delte innstillinga bli sendt til departernentet. o lærin o dialo Det Mir lagt opp til årlege konferansar for alle nasjonalpark-/verneområdestyre forvaltarar. og Finansiering Finansiering av den nye forvaltningsmodellen vil som det kjem fram av Mi1jøverndepartementet sin budsjettproposisjon (Prop. 1 S ( )),skje gjennom løyvingane over kapittei 1427, postane 01 og 21. Direktoratet for naturforvaltning vil som følgje av dette stille til disposisjon for styret midlar til dekning av driftskostnader over kap. 1427post 21. Midlar til forvaltning og skjøtsel av verneområda vil som tidligare bli løyvd over kap Departementet vil vise til bestiilingsdialogen som skal etablerast mellom styret og Statens naturoppsyn. I tillegg vert det løyvd ein sum eigne midlar direkte til styret, som skal nyttast til skjøtsel og tilrettelegging i verneområda i samsvar med godkjend forvaltningsplan. Eg ønskjer alle lykke til me arbeidet. Bård Vegar So je Vedlegg: 1 Kopi: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Landbruks- og matdepartementet Direktoratet for naturforvaltning KS Utmarkskommunenes Sammenslutning Side 4

29 Vedtekter for nasjonalparkstyret for Skarvan-Roltdalen nasjonalpark i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker og Sylan landskapsvernområde i Sør-Trøndelag fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for nasjonalparkstyret: VEDTEKTENESFORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av Skarvan-Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde. Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. STYRETSMYNDIGHET Dette verneområdet skal forvaltes av et nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfolffloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. GEOGRAFISKVIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområder: Skarvan-Roltdalen nasjonalpark i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune NASJONALPARKSTYRETSMEDLEMMER,OPPNEVNINGs SAMMENSETTINGMV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 21. Nasjonalparkstyret skal 9 medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljøverndepartementet etter innstilling fra kommunene, fylkestinget i Nord- Trøndelag, fylkestinget i Sør-Trøndelag og Sametinget. Hver kommune skal være representert med ett medlem og innstiller en kvinne og en mann blant kommunestyrets medlemmer. Hver fylkeskommune skal være representert med ett medlem fra fylkestinget, og innstiller hver en kvinne og en mann blant fylkestingets medlemmer. Sametinget skal utpeke tre representanter, og innstiller tre kvinner og tre menn.

30 Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunestyret og fylkestinget. Det samme gjelder for medlemmene innstilt av Sametinget. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. OPPRETTELSEAVARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Ett av medlemmene i et slikt arbeidsutvalg velges blant de samiske styremedlemmene. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. NASJONALPARKSEKRETARIAT Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av en av de aktuelle fylkesmennene i dialog med styret. Fylkesmannen i det fylket der forvaltningsknutepunktet blir etablert vil få tilsettings- og personalansvaret for nasjonalparkforvalteren (e). Sekretariatet kan fremme innstillinger overfor styret om saker som gjelder forvaltning av verneområdene. Sekretariatet er underlagt nasjonalparkstyret i alle saker som angår forvalmingen av verneområdene. Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. Forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. Inntil det er ansatt nasjonalparkforvalter skal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ha delt sekretariatsansvaret for nasjonalparkstyret og er i utøvelsen av denne sekretariatsfunksjonen underlagt nasjonalparkstyret i alle saker som gjelder forvaltningen av verneområdene. Miljøverndepartementet har utarbeidet egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalparkforvalter. 2

31 7. OM MØTENE I NASJONALPARKSTYRET Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven 40 gjelder tilsvarende. Styret trer sammen minst to ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Representanter og sekretariatsleder har rett til protokolltilfersel. For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbelstemme. 8. STYRETS OPPGAVER 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet/verneområdene. Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås. Forvaltningsplanene skal godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning. 8.2 Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmyndighet skal styret ut tra naturmangfoldloven 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/ skjøtselsplaner. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene. 3

32 Det skal være en bestillingsdialog mellom styret og Direktoratet for naturforvaltning/statens naturoppsyn sentralt, og styret tildeies årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer over budsjettet til Direktoratet for naturforvaltning/statens naturoppsyn ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter de enkelte tillatelsesbestemmelser i verneforskriftene. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Merking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Førstegangsmerking av et nytt verneområde utføres avjordskifteverket på oppdrag av Fylkesmannen. Som forvaltningsmyndighet skal styret vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstavler og plakater, både førstegangsoppsett og vedlikehold. Styret skal faglig kvalitetssikre nasjonalparkbrosjyrer og er hovedansvarlig for andre brosjyrer. Brosjyrer og annet informasjonsmateriale skal utarbeides i tråd med gjeldende maler. Styret har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. i forvaltningen av verneområdet. 8.5 Brudd på naturmangfoldloventverneforskriftene Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport skal sendes Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Direktoratet for naturforvaltning. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning skal orienteres om alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til fylkesmennene, Statens naturoppsyn og Direktoratet for naturforvaltning. 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til fylkesmennene etter maler fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. 4

33 Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter styret å informere fylkesmennene. FAGLIG RÅDGIVENDE UTVALG Styret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel fiellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. ADMINISTRATIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. 1.TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i områdene, jf. lov om statlig naturoppsyn. KLAGEADGANG OG KLAGEMYNDIGHET Fylkesmennene har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Miljøverndepartementet er klageinstans for vedtak som treffes av styret som forvaltningsmyndighet. Klager skal fremsettes for Direktoratet for naturforvaltning som forbereder klagen og avgir innstilling til vedtak. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLINGAV DELEGERT MYNDIGHET Departementet kan gripe inn gjennom instruksjon eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. OMGJØRING AV VEDTEKTENE Departementet kan endre disse vedtektene. 5

34 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Selbu teaterforum v Marit Dahlø Delegert vedtak 7580 SELBU Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak - Avslag på søknad om prosjektstøtte, Snømørkt Saken er behandla med vedtaksnr. 14/13 etter myndigheit delegert frå formannskapet Viser til mottatt søknad om prosjektstøtte til teateroppsettinga «Snømørkt». Dette er utvilsamt eit stort og viktig prosjekt, både med tanke på den betyding historia har både for Selbu og for ettermæle etter dei som kjempa i mot okkupasjonsmakta under 2. verdskrig. Vidare skal prosjektet ha ros for å involvere unge amatørskodespelarar både frå Selbu og Tydal i oppsettinga. Det er difor ingen tvil om at Tydal kommune tykkjer at prosjektet i seg sjølv er bra. Når søknaden likevel avslås har dette bakgrunn i vedtektene for Tydal næringsfond som seier at ein berre kan gjeva støtte til tiltak i Tydal kommune ( 2.3). Prosjektet ligg difor utanfor vedtektene til næringsfondet, og søknaden blir dermed ikkje innvilga. Vedtak: Søknaden blir ikkje innvilga. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo V. Hilmo kulturkonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

35 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Stjørdal kommune Box 133. Ref: A.Mehammer 7501 STJØRDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref 2012/ /2013 Saksbehandler Olav Harry Østby Dato Tlf Svar på søknad om støtte til Gründercamp for lærere - Værnesregionen Saken er behandlet med vedtaksnr. 16/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Vedtak: Værnesregionen v/stjørdal kommune innvilges et tilskudd på kr for å gjennomføre gründercamp for lærere. Dette er et tiltak som omfatter alle kommuner i VR. Beløpet belastes næringsfondet. Dette er en konkret oppfølging av strategisk næringsplan for Værnesregionen Entreprenørskap i skolen er et vedtatt satsingsområde, og det er av stor viktighet at lærerne er kjent med temaet. Hver skole har inntil fire plasser. Det er et uttalt mål at alle elever på ungdomsskole og videregående skole i VR skal ha et tilbud om entreprenørskap i skolen innen skoleåret 2013/2014. Beløpet utbetales når en enkel rapport foreligger. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Olav Harry Østby nærings- og ungdomskonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

36 Saksnr. 2012/689-5 Kopi til: Marthe Rønning Græsli Fred Kåre Fremo Side 2 av 2

37 Selbu kommune Plan, bygg og landbruk Tydal Kommune 7590 TYDAL Att. Berit Bugten Østbyhaug Deres ref: Vår ref: (må oppgis ved svar) Dato: 2008/ /V50/MARREN Dok:2868/ Fordeling av underskudd for klinisk veterinærvaktordning 2012 Rammer for Selbu og Tydal ,00 0,00 0,00 administrasjon 15000,00 Til disposisjon ,00 Rapport pr Gjenstående av tildelt ramme Veterinærvakt januar , ,20 Veterinærvakt februar , ,40 Veterinærvakt mars , ,60 Veterinærvakt april , ,00 Veterinærvakt for mai , ,60 Veterinærvakt for juni , ,40 Veterinærvakt for juli , ,60 Veterinærvakt for august , ,60 veterinærvakt for september , ,60 veterinærvakt for oktober , ,60 veterinærvakt for november , ,20 veterinærvakt for desember , ,60 Overforbruk ,60 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken E-post Telefaks Org.nr

38 Saksnr. 2008/ veterinærvakt for desember ,60 Veterinærvakt januar ,80 Veterinærvakt februar ,80 Veterinærvakt mars ,80 Veterinærvakt april ,60 Veterinærvakt for mai ,40 Veterinærvakt for juni ,20 Veterinærvakt for juli ,80 Veterinærvakt for august ,00 veterinærvakt for september ,00 veterinærvakt for oktober ,00 veterinærvakt for november ,40 Sum desember 2011 tom. november ,40 Overforbruk ,40 Her er rapport på utbetalinger på veterinærvakt for Selbu og Tydal Kommuner. Rapporten er delt i to, Øverst er rapport for året 2013 og under er rapport for desember 2011 tom november Kommunene får årlig (januar til desember) overføring fra Statens landbruksforvaltning til klinisk veterinærvaktordning. Kommunens rapport følger regnskapsåret januar til desember, mens Fylkesmannens rapport går fra desember 2011 tom november Underskudd i 2012 ble kr ,60. Da er administrasjon til vaktleder satt til kr og Selbu Kommune har ikke tatt ut noe for administrasjon. Underskudd skal i følge avtale deles likt mellom Selbu Kommune og Tydal Kommune, kr ,30 på hver. Selbu Kommune vil sende faktura til Tydal Kommune. For 2013 har Selbu og Tydal blitt eget vaktdistrikt og dermed får kommunene utbetalt full dekning av veterinærvaktordningen og forhåpentligvis er 2012 siste året at kommunene må finansiere underskudd på vaktordningen. Med hilsen Marit Kjøsnes Renå rådgiver jordbruk Tlf: Dette brevet er godkjent elektronisk i Selbu kommune og har derfor ingen signatur. Side 2 av 2

39 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Webmekker'n v/ Tore Lunden Delegert vedtak 7590 TYDAL Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak - Svar på søknad om etableringstilskudd, Webmekker'n Saken er behandlet med vedtaksnr. 10/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Det vises til søknad om tilskudd til etablering av enkeltmannsforetaket Webmekker n. Foretaket skal drive med utvikling og oppfølging av hjemmesider. Søker har lang erfaring med å lage hjemmesider for kunder og vil nå profesjonalisere denne virksomheten gjennom et eget firma. Firmaet skal ha fast tilhold i Tydal, men kan håndtere kunder spredt utover et lang større område. Både bedrifter, foreninger og arrangement er i dag avhengig av å ha ei velfungerende nettside. Det vil derfor være positivt med en egen bedrift lokalisert til Tydal som kan bistå kunder med denne typen kompetanse. Tydal kommune har den siste tida mottatt flere søknader om tilskudd til nyetableringer. Dette er positivt og vi ønsker en mest mulig rettferdig behandling av alle søknader av denne typen. Vi har i denne omgang derfor valgt å imøtekomme slike søknader med et fast beløp. Vedtak: 1. Webmekker n innvilges et etableringstilskudd på kr ,-. 2. Tilskuddet belastes Tydal næringsfond. 3. Beløpet utbetales mot forevist firmaattest. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo V. Hilmo kulturkonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

40 Saksnr. 2012/650-3 Kopi til: Olav Harry Østby Eirik Einum Side 2 av 2

41 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Tydal musikkråd v/ Lars Lien Delegert vedtak 7590 TYDAL Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2013/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak Svar på søknad om støtte til akustiske innreiingar i øvingslokale, Tydal musikkråd Saken er behandlet med vedtaksnr. 13/13 etter myndighet delegert fra formannskapet Vedtak: Tydal musikkråd v/ Lars Lien er innvilga eit tilskott på kr ,- til innkjøp og montering av akustisk innreiing i øvingslokale. Beløpet belastas omdømmefondet. Inntil vedtektene for dette fondet er utarbeidd og godkjend, gjeld vedtektene for næringsfondet. Det er positivt at musikkrådet satsar på å leggje best mogleg til rette for gode øvingsfasilitetar i Tydal, særleg retta mot unge musikarar. Utbetaling mot regnskap og en kort orientering om sluttresultatet. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Helsing Gunnbjørn Berggård rådmann Jo Vegard Hilmo fagkonsulent innen kulturkonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

42 N E 111 Norges vassdrags- og energidirektorat MOTTATT 2 0 FEB:2013 lydal kommune Statkraft Energi AS Region Midt Nor.(ze,Teknisk avd, Trondheim Sluppenveien TRONDHEIM Vår dato: Vår ref.: NVE Arkiv: 317 Deres dato: Deres ref.: tbm/mhk Saksbehandler: Morten Kielland Utbedring Finnkoidammen, Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke - godkjenning av detaljplan for miljø og landskap Vi viser til brev datert vedlagt Landskaps- og Miljoplan datert juli 2012 og senere reviderte planer datert september 2012 for Utbedring av Finnkoidammen. Viser i tillegg til møte med Statkraft og Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt. Saken er behandlet med hjemmel i vilkårene for miljø og landskap gitt i kongelig resolusjon post 15 og 20. Bakgrunn På eksisterende fyllingsdam består ombyggingsarbeidene i å bygge en nedstrøms plastring med damtå, sidevanger for oppsamling av lekkasjevann og etablering av lekkasjemålingshus. På vannsiden bygges det på plastring over HRV. Utformingen av flomoverløpet endres ikke, men det skal forsterkes med nye fjellbolter. Arealplankartet viser avgrensing for permanente og midlertidige inngrep knytta til midlertidige anleggsveger, rigg og midlertidige deponier. Etter endt anlegg skal alle arealer være arrondert slik at de formmessig får god overgang mot omkringliggende terreng. Midlertidige anlegg skal f.jernes og berørt terreng skal formes og tilrettelegges for naturlig revegetering. Stein til rehabiliteringsarbeidet er planlagt tilkjørt fra eksternt steinbrudd godkjent av Tydal kommune. Vedtak Med hjemmel i kongelig resolusjon datert , postl 5, godkjenner NVE fremlagte detaljplan for miljo og landskap for omhygging av Finnkoisjodatnmen i Meråker kommune. E-post nve@nve no. Postboks Majorstuen 0301 OSLO, Telefon Internett. WWW nve.no Org.nr. NO MVA Bankkonto Hovedkontor. Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18, Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsvelen 73 Postboks Majorstuen 7075 TILLER NARVIK Postboks 2124 Postboks 53. Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR / ()

43 Side 2 Vedtaket omfatter ikke plan for sikkerhet av vassdragsanlegg. Både detaljplan for miljø og landskap og teknisk plan etter damsikkerhetsforskriften skal være godkjent før anleggsstart. Vårt vedtak forutsetter at fremlagt detaljplan for miljø og landskap er i samsvar med vilkår og forutsetninger gitt i konsesjonen. Vilkår Vedtaket forutsetter at: Det skal benyttes fiberduk/geonett under midlertidig adkomstveg. Jord- og vegetasjonsmasser lagres midlertidig hver for seg på fiberduk/geonett. Utbygger skal i samråd med reinbeitedistriktet utarbeide en plan for permanent driveveg for rein over tappekanalen. Planen skal godkjennes av NVE før byggestart. Det skal i anleggstiden opprettes et forum for regelmessig kontakt mellom Statkraft Energi og Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt. Vegen inn til Finnkoidammen skal ikke åpnes for allmenn ferdsel tidligere enn vanlig. Før anleggsarbeidet starter skal det utarbeides et konkret skriftlig internkontrollsystem tilpasset gjennomføringen av dette anlegget. NVE skal orienteres om når anleggsarbeidet starter, ved viktige og/eller kritiske faser ved byggearbeidet og når anlegget blir satt i drift. Før arbeidene kan starte skal behovet for dispensasjon fra gjeldende arealplan være avklart med Meråker kommune. Det kan fra NVE bli stilt krav om ytterligere detaljering og krav til dokumentasjon for deler av anlegget. Merknader til detaljplanen Landskaps- og miljøplan for ombygging av Finnkoidammen har vært sendt på begrenset høring til Meråker og Tydal kommuner og reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag. Høringsfristen var NVE har mottatt følgende uttalelser: Meråker kommune (brev datert ) har ikke spesielle merknader til planen, men understreker viktigheten av å ta hensyn til naturmangfold, landskap og mulige kulturminner. Kommunen forutsetter at det ved istandsetting benyttes stedegen vegetasjon. Arealet som er forutsatt benyttet til byggeaktivitet er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-formål. Tiltakshaver må søke om dispensasjon fra kommuneplanen. Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark (brev datert ) framhever at det planlagte anleggsområdet ligger i hjertet av Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt sitt sommerland og påvirker områder for vår-, sommer- og høstbeite. Anleggsaktiviteten vil i visse perioder kunne være svært forstyrrende for reindrifta. Reindriftsforvaltningen framhever spesielt kalvemerkingen som pågår i juli/august i gjerdeanlegget noen hundre meter sørøst for tiltaksområdet. Etter merking drives rein over damanlegget. 1forbindelse med dette arbeidet er det spesielt viktig at reinen ikke forstyrres av anleggsdrifta. Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt understreket i møte behovet for generelt hensyn i forbindelse med gjennomføring av anlegget. Distriktet tok opp behovet for total anleggsstans i to uker i juli i forbindelse med kalvemerking. Avklaring av når ijuli dette er aktuelt er vanskelig å planlegge, men reinbeitedistriktet avklarer dette innen

44 Side 3 For å kunne framskynde oppstart av anleggsarbeidet ønsker Statkraft å starte arbeidet med brøyting av adkomstvegen inn til Finnkoidammen i april. For reinbeitedistriktet er det viktig at vegen holdes stengt for allmenn trafikk ved Kranklia. Når det gjelder planens fysiske utforming ønsker reinbeitedistriktet at den midlertidige vegkryssinga av tappekanalen blir liggende og utformes slik at den letter framtidig driving av rein på vestsida av dammen. NVEs vurdering Arealbruksplanen synliggjør begrensa arealer for lagring av vegetasjonsmasser og jordmasser. Byggetiden ved anlegget er kort og NVE forutsetter derfor at det benyttes fiberduk/geonett under midlertidige adkomstveg øst for dammen. Jord- og vegetasjonsmasser under ny damfot skal lagres midlertidig hver for seg. Massene skal lagres på fiberduk/geonett slik at eksisterende vegetasjonsdekke blir minst mulig skadet. Terskel for kryssing av tappekanalen skal formes i samråd med reinbeitedistriktet slik at den kan tjene som framtidig driveveg for rein. En omforent plan for denne skal legges fram for NVE for godkjenning før bygging. Anleggsaktiviteten vil kunne være konfliktfylt for reindrifta. For å forebygge konflikter skal det opprettes et forum med regelmessig kontakt mellom Statkraft og Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt for gjensidige avtaler om planlagt aktivitet i hele anleggstiden. Trafikk ut over det som genereres av anleggsdriften har NVE ikke hjemmelsgrunnlag for å regulere. NVE forutsetter at brøyting og tidlig åpning av vegen ikke medfører at det åpnes for allmenn ferdsel på vegen tidligere enn vanlig. Eventuell stenging av vegen inn til Finnkoidammen ut over dette må avtales mellom partene. Statkraft skal utarbeide et skriftlig internkontrollsystem med rutiner for kontroll av at gjennomføring skjer ihht vedtatte planer og forutsetninger. NVE vil ved oppstart av anleggsarbeidet gjennomføre kontroll av dette IK-systemet. Annet Anlegget er både for planlegging, bygging og senere drift underlagt bestemmelser om internkontroll i samsvar med Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (FOR nr IKvassdrag). Ved tilsyn på anlegget vil NVE se til at internkontroll etter denne forskrift er etabiert. I tillegg til konsesjonsvilkårene post nr. 15 (omhandler godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.), viser vi ellers til kravene etter post nr. 20 (landskapsmessige forhold og kulturminner) i vilkårene som vi forutsetter blir fulgt opp. Tiltakene er unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven (pb1). Dette følger av forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker - FOR nr 488, kapittel 4. Vi gjør oppmerksom på at det er konsesjonæren som er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med øvrige bestemmelser gitt i eller i medhold av plan og bygningsloven.

45 Side 4 Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen, 41t IngVinnÅsgar Bendiksen avdelingsdirektør N", // % / Magne M rset seksjonssjef Kopi: Tydal kommune, As, 7590 TYDAL Meråker kommune, 7530 MERÅKER Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag, Postboks 121, 7361 RØROS Saanti Sitje/Essand reinbeitedistrikt, Postboks 236, 7361 RØROS

46 ---- r-- MOTTATT ] Agdenes kommune Bjugn kommune Frøya Kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Meldal kommune Midtre-Gauldal kommune Oppdal kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Selbu kommune Snillfjord kommune Tydal kommune Ørland kommune Åfjord kommune 2 CFEB, 2013 Tydal kommun _ Vår referanse Deres referanse Dato Regionale utviklingsmidler tilsagn til kommunale næringsfond Fylkestinget vedtok sak 129/2012, fordeling av regionale utviklingsmidler I samme sak ble fordelin til kommunale/re ionale nærin sfond vedtatt. (Alle tall i tusen) Kommuner Belø Merknad Sone 4-kommuner* Kr 770' pr kommune Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen, T dal Sone 3-kommuner* Ørland, Selbu Kr 500' r kommune Sone 3-kommuner* som deltar i Trondheimsregionen Kr 300' r kommune Regionalt næringsfond Tr.heimsre ionen Re. nærin sfond Holtålen-Røros Stimulering til regionale næringsfond SUM kommunale nærin sfond * Prioritering innenfor det distriktspolitiske virkeområde Saksbehandler: Ole Harris Hanssen, ole.harris.hanssen stfk.no, 600 Rissa og Midtre-Gauldal, tilleqq til bevilgning direkte til Trondheimsregionen Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun, Orkdal, Rissa o Midtre-Gauldal 200 Holtålen, Røros Kr 100' til øvrige kommuner i B/Cområdet ved etabl. av re. nærin sfond Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfk.no sluppen Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM

47 SØR-TRØNDELAGFYLKESKOMMUNE Regional utviklinq - NærinQ o Ennovasjon Dette gir følgende fordeling for 2013: Tilsagnsnr. Kommuner: Sone Beløp KNF 13/01 Hemne IV kr KNF 13/02 Snillford IV kr KNF 13/03 Hitra IV kr KNF 13/04 Frø a IV kr KNF 13/05 A denes IV kr KNF 13/06 au n IV kr KNF 13/07 kord IV kr KNF 13/08 Roan IV kr KNF 13/09 Osen IV kr KNF 13/10 0 dal IV kr KNF 13/11 Rennebu IV kr KNF 13/12 Meldal IV kr KNF 13/13 Røros IV kr KNF 13/14 Holtålen IV kr KNF 13/15 T dal IV kr KNF 13/16 Selbu III kr KNF 13/17 Ørland III kr KNF 13/18 Rissa III kr KNF 13/19 Midtre Gauldal III kr KNF 13/20 Trondheimsre ionen 1-11-III kr KNF 13/21 Holtålen-Røros IV Stimulerin smidler kr SUM kr Stimulerin smidlene gjelder for kommuner som går sammen om å etablere regionale næringsfond. Det er avsatt kr ,- som en bonus pr. kommune dersom kommunene legger inn minst 50% av de kommunale fondene i et felles regionalt fond. Informasjon om dette ble utsendt i eget brev til kommunene og beskrivelsen i brevet gjelder også for Ta gjerne kontakt så tidlig som mulig dersom det er aktuelt å vurdere etablering av regionale næringsfond. Så langt er dette etablert i Trondheimsregionen og i Røros/Holtålen kommuner. Trondheimsregionen og Røros/Holtålen vil for øvrig motta egne tilsagnsbrev vedr. de regionale næringsfondene. Midlene skal brukes i tråd med innsatsområdene i regionens handlingsplan for innovasjon og verdiskaping. Det forutsettes at kommunene prioriterer mobiliserende tiltak i forhold til entreprenørskap og nyetableringer, og at det også fokuseres på tiltak for vekst i eksisterende næringsliv. Det må også settes økt fokus på kommunens rolle i forhold til førstelinjetjenesten for næringsutviklingsarbeidet, herunder vurdere behov for kompetanseheving. Videre forutsettes det et aktivt samarbeid med næringshagene og Innovasjon Norge. I den grad det gis støtte til enkeltprosjekt skal nyskapende prosjekt med framtidig vekstpotensial prioriteres. Dokumentnr.: side 2 av 4

48 I forhold til bedriftssaker forutsettes det følgende arbeidsdeling : Kommunene behandler alle saker som kun har et lokalt marked. Innovasjon Norge behandler alle saker for potensielle vekstetablerere og for bedrifter med regionalt/nasjonalt/internasjonalt marked. Utviklingsprosjekt med kostnadsramme under kr ,- bør behandles på lokalt nivå. Midlene skal ikke brukes til å finansiere investeringer i/eller ordinær drift og vedlikehold av statlig, fylkeskommunal eller kommunal velferdsproduksjon og offentlig forvaltnings- eller forretningsvirksomhet. De kommunene som også mottar Næringsrettede midler til regional utvikling (tidl. RDAmidler) må se disse midlene i sammenheng med midlene til kommunalt næringsfond. Målgrupper (kvinner, ungdom og innvandrere) Kommunal- og regionaldepartementet legger vekt på at målgruppene kvinner, ungdom og innvandrere skal få et særskilt fokus. For å nå målet om økt satsing, oppfordres det om å prioritere disse målgruppene i arbeidet med entreprenørskap og nyetableringer. Bagatellmessig støtte Direkte bedriftsrettet støtte tildeles med bakgrunn i bagatellstøtteregelverket (de minimis) og de til enhver tid gjeldende gruppeunntakene. Dersom det blir gitt direkte bedriftsstøtte i tråd med gruppeunntakene, skal tildelingene holde seg innenfor de ytre økonomiske grenseverdiene som gjelder for de minimis regelverket. Max-grensen er p.t euro over 3 år. Mer informasjon om dette finnes på KRD sine hjemmesider. Rapportering Kommunal- og regionaldepartementet krever at kommunene rapporterer i rapporteringssystemet RF13.50 som er utviklet av SPINE AS (e-post: firmapost@spine.no). Fylkeskommuner, kommuner, regionråd etc. skal rapportere i det samme systemet, og fristen for dette er For mer info; se årsrapportering på htt :// ine.no Vi viser også til opplæringsdagen som ble gjennomført i Fylkeshuset og senere e-poster som er utsendt om dette temaet. I tillegg skal det også utarbeides en kort skriftlig årsrapport vedr bruken av kommunens næringsfond for Se vedlagte momentliste for hva rapporten skal omfatte. Rapporten skal behandles i formannskap evt. kommunestyre før den oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune innen Utbetaling Kommuner som fikk overført midler til sitt kommunale næringsfond i 2012, må avgi rapport (jfr. tilsagnsbrev for 2012) for bruken av midlene før utbetaling av 2013-rammen kan foretas. Rapporteringen skal godkjennes av fylkeskommunen. Dokumentnr side 3 av 4

49 Kommunene må i tillegg snarest bekrefte at vilkårene i dette tilsagnsbrevet er vedtatt. Samtidig bes oppgitt bankkontonummer for overføringen. Sendes: b.arne.bull-ber stfk.no Tilskuddet vil deretter bli utbetalt. Fagj f D27~ Ole Harris Hanssen Rådgiver Vedlegg: Momentliste for utarbeidelse av årsmelding Kopi: -Innovasjon Norge Sør-Trøndelag -Adm.gruppa, her Dokumentnr.: side 4 av 4

50 Gjeldende fra rapporteringsåret 2012 Årsmelding kommunale næringsfond innhold Det foreligger ingen fastsatt mal eller skjema for årsmelding kommunale næringsfond, men følgende momenter skal være med: Beskrivelse, kortfattet Om næringslivet i kommunen Om kommunens arbeid med næringsutvikling, inkl. ressursbruk/organisering Evt. andre finansieringsordninger/fond som kommunen forvalter. Kort om bruken av midlene siste år og saldo pr Vurderinger Innvilgede prosjektsøknader opp mot mål, strategier og tiltak i kommunens næringsplan Fremtidige utfordringer Vedlegg Tilsagnsoversikt m/beløp (utskrift fra RAPP) Ramme-/saldo oversikt (utskrift fra RAPP) Merk: Rapporten skal behandles i formannskap evt. kommunestyre før den oversendes Sør- Trøndelag fylkeskommune innen 1. mars. I tillegg krever Kommunal- og regionaldepartementet en egen rapportering i rapporteringssystemet RF Se årets tilsagnsbrev for mer informasjon.

51 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Tydal skyttarlag v/ Gisle Kjøsnes Delegert vedtak 7590 TYDAL Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2012/ /2013 Jo Vegard Hilmo Melding om delegert vedtak - Svar på søknad om støtte til restaurering av garderobar og klosett, Tydal skyttarlag Saken er behandla med vedtaksnr. 15/13 etter myndigheit delegert frå formannskapet Vedtak: Søknaden på kr ,- til restaurering/ombygging av garderobebygg er innvilga. Beløpet belastas omdømmefondet. Inntil vedtektene for dette fondet er utarbeidd og godkjend, gjeld vedtektene for næringsfondet Tydal kommune ser det som positivt at Tydal skyttarlag satsar på å legge forholda godt til rette for vidare rekruttering til skytesporten i Tydal. Utbetaling av tilskottet vil skje mot dokumentasjon av utgifter. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Eirik Einum nærings- og kultursjef Jo V. Hilmo kulturkonsulent Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

52 aunwwol wpkin 10Z833 TYDAL KOMMUN[ Febr.2013 Til: Formannskapet i Tydal Rådmann Tem eratur i sv mmebassen et Tydal kommune i regi av kommunefysioterapeut har i flere år drevet bassenggruppe som tilbud til Tydal befolkning, både som en forlenget del av behandling og som helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er mange fordeler med å trene i basseng. Foruten effektiv styrking av kondisjon, gir det minimal belastning og slitasje på knær og kropp. På bassenggruppe i Idrettshuset deltok 5-6 personer, og tilbakemeldingene fra deltagerne var at vannet var for kaldt. Dette var også en felles oppfatning blant folk flest når forespurt om deltagelse i bassenget. Gleden var derfor stor med nytt og fint basseng i Tydalshallen. Bruk av hallen og bassenget er viktige folkehelsetiltak, og i oppstarten høsten 2012 deltok hele personer på bassenggruppen. Utover høsten kjentes temperaturen i bassenget varierende, og flere deltagere gav tilbakemeldinger på at vannet jevnt over var for kaldt. Personer med muskel-/skjelettplager har gitt uttrykk for at de blir kalde og stivner mot slutten av økten stikk i strid med det man ønsker å oppnå med en slik gruppe. Flere deltagere har falt fra. Det er flere grunner for frafallet, men temperatur en er av årsakene og det er noe som det kan gjøres noe med. Skolen/barnehagens representant i Folkehelsegruppen gir de sammen tilbakemeldingene angående temperatur på vegne av skolen. Noen foreldre har sluttet å ta med de minste barna på fredagssvømmingene da barna har blitt syke etter hver gang de har vært i bassenget. Helsestasjonen har i tillegg mottatt ønsker om babysvømming, noe som krever en høyere vanntemperatur enn det er per i dag. Anbefalt temperatur er minimum 34 grader.

53 I Folkehelsegruppens spørreundersøkelse til befolkningen i forbindelse med arbeidet med folkehelserapporten, var det mange som ønsket flere åpningsdager (mulighet for mer bruk av bassenget) og varmebasseng. Folkehelsegruppen har med bakgrunn i dette diskutert denne saken på et møte , og ønsker med dette brevet å anbefale formannskapet/tydal kommune om å få øket temperaturen i svømmebassenget et par dager i uken (torsdag og fredag) for å kunne favne en større brukergruppe. For selv om kommunen må beregne økte kostnader når temperaturen skrus opp, vil aktive innbyggere som holder seg friskere lenger og/eller som kan holde sykdom/plager i sjakk med en slik aktivitet, gi kommunen gevinst/sparing på sikt i forhold til folkehelse og samfunnsøkonomi. På vegne av Folkehelsegruppen i Tydal; - k I Ingrid Haarstad folkehelsekoordinator Annette Odden fysioterapeut Kopi til: Teknisk sjef

54 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/56782_fix.html Side 1 av Fra: IKA Trøndelag Postmottak[postmottak@ika-trondelag.no] Dato: :35:28 Til: Agdenes kommune, postmottak; Bjugn kommune, postmottak; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Frøya kommune, postmottak; Grong kommune, postmottak; Hemne kommune, postmottak; Holtålen kommune, postmottak; Høylandet kommune, postmottak; Inderøy kommune, postmottak; Leksvik kommune, postmottak ; Levanger kommune, postmottak; Lierne kommune, Postmottak; Malvik kommune, postmottak; Meldal kommune, postmottak; Namsskogan kommune, postmottak; Rennebu kommune, postmottak; Røyrvik kommune, postmottak; Snillfjord kommune, postmottak ; Snåsa kommune, postmottak; Steinkjer kommune, postmottak; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Trondheim kommune, postmottak ; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Verdal kommune, postmottak; Åfjord kommune, postmottak; NTFK, postmottak; STFK, postmottak Tittel: Selskapsavtale IKA Trøndelag Viser til brev tilsendt våre eierkommuner 8/ om godkjenning i kommunestyret(fylkestinget) av selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS.(Se vedlegg) Vi har fremdeles ikke mottatt tilbakemelding at dette er behandlet av kommunestyret/fylkestinget i deres kommune. Oversender selskapsavtalen samt liste over representantskapets medlemmer. Hvis det er foretatt nyvalg av medlemmer i representantskapet, må vi få informasjon om dette. Vedlagte selskapsavtale må i tillegg underskrives av kommunens representant og returneres IKA Trøndelag. Vennlig hilsen IKA Trøndelag Iks postmottak@ika-trondelag.no Tlf

55 IIKA Interkommunalt Arkiv TRØNDELAG IKAs eierkommuner i henhold til vedlagte liste Deres ref/dato Vår ref: 2013/012 A:03315-KR Dato: Opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet god kjenn ing av selskapsavtalen På styremøtet 5. september 2012 vedtok styret i Agdenes og Frøya kommuner opptas som medeiere i representantskapsmøtet i april IKA Trøndelag (IKA) følgende: IKA Trøndelag fra 1. januar Sak for Opptak av nye kommuner og endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. Selskapsavtalen som følger vedlagt er oppdatert i tråd med styrets vedtak. Eierandelen som fremkommer er et resultat av det årlige driftstilskuddet til IKA. For dagens eiere vil utvidelsen med nye eiere bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, jfr. selskapsavtalens 9, siste ledd. Bakgrunn for saken: IKA Trøndelag iks (opprinnelig Regionalt arkiv for Inderøy, Steinkjer, Stjørdal og Levanger) ble opprettet i 1987 som en interkommunal samarbeidsordning, jfr Kommunelovens 27. Som det fremgår av navnet var det den gang 4 eiere i selskapet. Institusjonen ble omorganisert til et IKS med 10 eierkommuner. Ved representantskapsmøtet i 2001 var antall eierkommuner 24. Pr. 1. januar 2012 hadde selskapet 40 eiere. Ser frem til snarlig tilbakemelding når dette er behandlet av kommunestyre/fylkestinget i deres kommune og med underskrift av selskapsavtalen. Med vennlig hilsen Daglig leder VedI. Selskapsavta le IKA Trøndelag IKA Trøndelag IKS Maskinistgata 1, Dora 7042 Trondheim TIf: postmottak@ika-trondelag.no

56 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er IKA Trøndelag Iks. Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Klæbu kommune 12. Leksvik kommune 13. Levanger kommune 14. Lierne kommune 15. Malvik kommune 16. Meldal kommune 17. Melhus kommune 18. Meråker kommune 19. Midtre Gauldal kommune 20. Namsskogan kommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune 23. Os kommune 24. Osen kommune 25. Rennebu kommune 26. Rissa kommune 27. Roan kommune 28. Røros kommune 29. Røyrvik kommune 30. Selbu kommune 31. Skaun kommune 32. Snillfjord kommune 33. Snåsa kommune 34. Steinkjer kommune 35. Stjørdal kommune 36. Trondheim kommune 37. Tydal kommune 38. Verdal kommune 39. Ørland kommune 40. Åfjord kommune 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

57 2 Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel 1. Agdenes kommune 1, Os kommune 1,31 2. Bjugn kommune 1, Osen kommune 1,12 3. Frosta kommune 1, Rennebu kommune 1,41 4. Frøya kommune 1, Rissa kommune 1,92 5. Grong kommune 1, Roan kommune 1,11 6. Hemne kommune 1, Røros kommune 1,83 7. Hitra kommune 1, Røyrvik kommune 1,02 8. Holtålen kommune 1, Selbu kommune 1,67 9. Høylandet kommune 1, Skaun kommune 1, Inderøy kommune 1, Snillfjord kommune 1, Klæbu kommune 1, Snåsa kommune 1, Leksvik kommune 1, Steinkjer kommune 2, Levanger kommune 2, Stjørdal kommune 2, Lierne kommune 1, Trondheim kommune Malvik kommune 2, Tydal kommune Meldal kommune 1, Verdal kommune Melhus kommune 2, Ørland kommune Meråker kommune 1, Åfjord kommune Midtre Gauldal kommune 1, Nord-Trøndelag fylkeskommune Namsskogan kommune 1, Sør-Trøndelag fylkeskommune Oppdal kommune 1, Orkdal kommune 2,34 100,00 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

58 3 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding. 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

59 4 Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Ved votering har hvert medlem en stemme hver. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

60 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

61 6 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

62 7 Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1 ½ års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

63 8 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

64 9 Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Ørland kommune Åfjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

65 1 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

66 Interkommunalt arkiv i Trøndelag Iks Representantskapets medlemmer Kommune Representant Vara 2.Vara Agdenes kommune Bjugn kommune Arnfinn Astad Hans Eide Frosta kommune Tove R. Bratsvedal Ordfører Johan Petter Skogseth Frøya kommune Grong kommune Ordfører Varaordfører Tor Arild Elstad Hemne kommune Arkivansvarlig Eva Randi Rådmann Torger Aarvaag Oldervik Hitra kommune Rådmann Roger A. Antonsen Edel Myhren Holtålen kommune Ordfører Varaordfører Høylandet kommune Rådmann Liv Elden Djokoto Ordfører Hege Nordheim-Viken Inderøy kommune Ordfører Ida Stuberg Trine Berg Fines Klæbu kommune Varaordfører Lillian Waaden Tom Arne Tranvik Leksvik kommune Ordfører Levanger kommune Eva Lian Lierne kommune Ordfører Alf Robert Arvasli (Oppnevnes ved behov) Malvik kommune Lisa Kristiansen(SV) Rakel S.Trondal (SV) Meldal kommune Ordfører Are Hilstad Varaordfører Helge Ringli Melhus kommune Jorid Jagtøyen Sigmund Gråbak Meråker kommune Ordfører Bård Langsåvold Varaordfører Bjørn Aasvold Midtre Gauldal kommune Kristin Gunhildsøien Roger Refseth, Støren Namsskogan kommune Ordfører Stian Brekkvassmo Varaordfører Reidar Smalås Anne Lise Grøndal Oppdal kommune Gerd S. Måren Rådmannen Orkdal kommune Anne Grethe Hovde Anne Gundersen Sognli Os kommune Ordfører Liv Tollan Ryen Osen kommune Astrid Jakobsen Per A. Rødøy Rennebu kommune Gerd Krovoll May Solberg Rissa kommune Erik Jakobsen Øyvind Lindseth Roan kommune Ordfører Jan Helge Grydeland Varaordfører Randi B. Andersen Røros kommune Erling Sven Busch Jan Leif Furuhaug Røyrvik kommune Rådmann Ole Jørgen Rødøy Marie Sneeggen Selbu kommune v/heidi Geving Saur Gerd Fuglem Skaun kommune Ordfører Jon P. Husby Snillfjord kommune Ordfører John Geir Stølan Varaordfører Ola Krokstad Snåsa kommune Steinkjer kommune Ordfører Stjørdal kommune Ordfører Johan Arnt Elverum Varaordfører Trondheim kommune Elin Rogne Solbu Anne Hofstad Tydal kommune Ordfører Varaordfører Verdal kommune Ordfører Varaordfører Ørland kommune Varaordfører Knut Ring Knut Sigurd Ljøkelsøy Åfjord kommune Varaordfører Jon Husdal Ordfører Vibeke Stjern NTFK Fylkesvaraordfører Johannes Fylkesordfører Gunnar Viken Sandstad STFK Karen Espelund Harald Hegle

67 TYDAL KOMMUNE Arkiv: C20 Arkivsaksnr: 2013/140-2 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 17/ Formannskapet 21/ Kartlegging og verdsetting av friluftsområder i Tydal kommune Saksopplysninger Det er kommet forslag fra fylkeskommunen om å starte opp med friluftslivskartlegging i Tydal kommune, i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder følger Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok, DN-håndbok (under revisjon). Vurdering Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. Skoler og barnehager involveres i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging, og ikke en plan. Arbeidet skal gi flere konkrete resultater i avveining av ulike interesser i plan- og sikringsarbeid. Gjennom arbeidet etableres det også viktige nettverk mellom de ulike friluftsaktørene. Arbeidet vil danne grunnlaget for vurdering av friluftslivs-interesser i bl. a kommuneplan og kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utvikling av byer og tettsteder. Selve kartleggingsarbeidet gjøres av ansatte i Tydal kommune, som en del av en arbeidsgruppe. Denne gruppa vurderer relevant grunnlagsdata og informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med midler til en

68 prosjektkoordinator som får et ansvar for framdrift og koordinering av arbeidsopplegg- og prosess. Kommunen skal selv eie sin prosess og sitt arbeid, og det er viktig at kommunens prosjektansvarlig gis tid til arbeidet sammen med kommunens GIS/kart-ansvarlig. Formålet med kartleggingen: Friluftslivets arealer i kommunen har stor identitets- og trivselsskapende verdi. De er viktige for det helsefremmende arbeidet og er en viktig ressurs som friluftslivsområder for bl.a. næringslivet i kommunen. Målet med kartleggingen er å: Få oversikt over og tydeliggjort friluftslivets arealer i kommunen Skape forutsigbarhet i arealplanleggingen Ta vare på opplevelseskvaliteter knyttet til friluftsliv og rekreasjon Unngå bit-for-bit nedbygging og fragmentering Gi grunnlag for utarbeiding av planer som bla grønnstruktur, sti-og løypeplaner for kommunen Gi grunnlag for helhetlig tenkning når nye tema og utbyggingspress dukker opp Gi grunnlag for søknad om spillemidler og sikringsmidler Få verdsatt og prioritert friluftslivets arealer i kommunen og gjennom dette sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon i kommunens eget arbeid og for eksterne parter Resultat: Kartfiler i sosi-format (legges inn som et temalag i kommunens digitale kartløsning) Interaktivt kart som presenterer friluftslivsområdene på nett. Eks. fra foreløpig nettside for kommunene i Salten: Prosjekteier: Tydal kommune Lokal prosjektleder: Hilde R. Kirkvold Prosjektkoordinator: Torunn Spets Storhov, Sør-Trøndelag fylkeskommune Forslag til arbeidsgruppe*: Hilde R. Kirkvold, miljøvern

69 Mattias Jansson, reiseliv Jo Vegard Hilmo, kultur Egil Steinar Slind, GIS *I tillegg vil andre ressurspersoner trekkes inn ved behov. Mandat for arbeidsgruppe og prosjektleder: Gjennomføre selve kartleggingen. Dette innebærer å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale, kartfeste friluftslivsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting etter metodikk i DN-håndbok , under revisjon. Arbeidsplan: Oppgave Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe Første møte i arbeidsgruppa: Metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon om friluftsområdene, avgrensing områder/test av metodikk. Viktig med GIS-kompetanse tilstede Framskaffelse og systematisering av eksisterende informasjon, kontakt mot aktuelle samarbeidspartnere som bl.a barnehager og skoler (med vekt på tettbebygde områder) Møte i arbeidsgruppa: Avgrensning og beskrivelse av friluftslivsområder Møte i arbeidsgruppa: Verdisetting av friluftsområdene, ferdigstilling av manuskart og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område Ferdig digitalisering av friluftsområdene med egenskapsdata. Annonsering og utleggelse på nett for enkel høring/kvalitetssikring Møte i arbeidsgruppa: Korrektur og eventuelle justeringer Ferdigstilling og endelig SOSI-fil oversendes DN Presentasjon i Tydal kommunestyre Det er et mål at arbeidet er ferdig for hele kommunen innen årsskiftet 2013/2014. Ressursbruk: Lokal prosjektleder antas å måtte bruke 2-3 ukesverk. Arbeidsinnsatsen fra administrasjonen og deltakere i arbeidsgruppa vil utgjøre til sammen 3-4 ukesverk. For GIS-/kartansvarlig i kommunen antas det å være ca 1 ukesverk for digitalisering av materialet og ferdigstilling av kartfil (SOSI-fil).

70 Rådmannens innstilling Tydal kommune vedtar å starte opp med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i vår kommune.

71 TYDAL KOMMUNE Arkiv: K47 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 16/ Formannskapet 22/ Kommunestyret Interkommunal samarbeidsavtale om skadefelling av bjørn Vedlegg: Prosjekt effektiv skadefelling av bjørn - Referat fra møte i arbeidsgruppa og styringsgruppa Saksopplysninger Høsten 2007 tok Fylkesmannen i Sør-Trøndelag initiativ til at kommunene burde organisere et bedre samarbeid for å effektivisere skadefellingen av bjørn. Bakgrunnen for dette var at til tross for gjentatte forsøk på skadefelling, ble ingen bjørner felt. Dette kombinert med stadig økte tapstall av sau, gjorde at Fylkesmannen mente at noe burde gjøres. Initiativet ble spilt inn til Holtålen kommune, som tok kontakt med 6 andre kommuner. Dette var Røros, Tydal, Selbu, Melhus, Midtre Gauldal og Rennebu. Samtlige kommuner sa seg interessert i å delta i et interkommunalt samarbeid omkring problemstillingen. Fylkesmannen stilte i skjønnsmidler til disposisjon, og kommunene bidro med hver i prosjektet pr år. I tillegg er det også år om annet bevilget midler fra andre poster hos Fylkesmannen, fortrinnsvis forbyggende og konfliktdempende midler. Senere i prosjektperioden har Klæbu kommune blitt tatt opp i prosjektet, slik at det i dag er 8 kommuner. Fylkesmannen har i prosjektperioden hatt prosjektlederansvaret for prosjektet, og Holtålen kommune har stått for det økonomisk/administrative. Prosjektet ble avviklet i 2011, men er i praktisk og på alle andre måter videreført i

72 Hovedfokus i starten av prosjektet var å bedre tilgangen på hunder som egnet seg for bjørnejakt. Etter en utvelgelsesprosess, ble det inngått avtale med 3 hundeiere/førere, en i Rennebu, en i Selbu og en Tydal. Disse hundene har vært igjennom en omfattende opplæringsprosess og fungere i dag meget tilfredsstillende. En av hundene har Skandinavias beste testresultat som sporhund. Videre har det vært arbeidet med å organisere en beredskap, ved at fellingsledere i hver kommune har hatt et vaktansvar. Dette har gjort det mulig å organisere skadefellingsforsøk raskt. Ut over i prosjektperioden har også opplæring av skadefellingsjaktlag i den enkelte kommune fått mer oppmerksomhet, bl.a. igjennom gjennomføring av kurs og skytetrening. I prosjektperioden er et felt 4 bjørner i de samarbeidende kommunene. 2 bjørner er felt på lisensjakt (1 i Selbu og en 1 i Røros), 1 bjørn er felt i på skadefellingstillatelse (Røros) og 1 bjørn er felt på vårsnø som et ledd i forebyggendestrategien til DN. I alle fellingene har kommunale skadefellingsjegere vært involvert. Vurdering Skadefelling av bjørn er ingen kommunal primæroppgave. Imidlertid skaper alltid skadebjørner stor oppmerksomhet, både blant småfeeiere og i offentlighetene. Å ha en god organisering på dette arbeidet fremstår derfor som en viktig kommunal oppgave. At dette arbeidet gjennomføres på en ryddigst og tryggest mulig måte er derfor viktig. Det er viktig at de jegerne som blir sendt ut for å utføre slike oppdrag, er best mulig forberedt på oppdraget, både praktisk og mentalt. Det kommunale ansvaret i forhold til forsikringer med mer må også være på plass. I motsetning til alle andre dyreslag som det jaktes på i Norge, er bjørn et stort rovdyr som har kapasitet til å «ta igjen». Å sammenligne bjørnejakt med for eksempel elgjakt, er en av de største feilene en kan gjøre, både jaktmessig og sikkerhetsmessig. Skadefellingsforsøk på bjørn foregår ikke alle år, og ikke i alle kommuner. Det å bygge opp en felles kompetanse og organisering er derfor fornuft. Når det gjelder sannsynligheten for hvordan dette vil utvikle seg, er nok den svenske bjørnebestanden den viktigste faktoren. I Jämtlands len har den som mål å redusere stammen til 650 i I dag er stammen sannsynligvis på mer enn 1000 dyr i Jämtland, og våren 2012 ble det felt 22 dyr på skadefelling. 7 av disse ble felt i grensetraktene mot Sør-Trøndelag. Selv om man nå tar sikte på å redusere den svenske bjørnestammen, vil selv en stamme på 650 dyr medføre press på norske områder. Omfanget av behovet for skadefelling antar en derfor vil være på dagens nivå. Som foran nevnt har prosjektet i perioden vært finansiert med statlige og kommunale midler. Aktiviteten har i perioden vært meget variabel, med år uten skadefellingsforsøk. Dette har medført at prosjektet pr har ca 1,5 mill stående på bok. Dette er en betydelig matpakke å ha med seg. Årlige budsjett i et normalår er anslått til ca I utkastet til samarbeidsavtale er det lagt opp til et kommunalt årlig tilskudd på Dette innebærer at en i gjennomsnitt vil bruke ca av pengene på bok pr år. I tillegg har en da også muligheter til å ta evt. uforutsette utgifter uten at kommunen skal belastes for dette.

73 Samarbeidsavtalen er laget som enkelt avtale som en vertskommuneavtale etter kommunelovens 28 b. Selv om en ikke snakker om særlig stor myndighetsoverføring, har en kommet til at en allikevel formaliserer opplegget slik, selv om et rent administrativt opplegg også kunne vært mulig. Valget av vertskommune er en videreføring av tidligere praksis, som man oppfatter alle kommunene å ha gitt sin tilslutning til. Rådmannens innstilling Tydal kommune gir sin tilslutning til et interkommunalt samarbeid om skadefelling av bjørn etter kommunelovens 28 b i henhold til utkast til avtale.

74

75

76

77

78

79

80

81

82 TYDAL KOMMUNE Arkiv: B38 Arkivsaksnr: 2012/910-6 Saksbehandler: Hege Hopen Amundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/ Tydal landbruksutdanningsfond - tildeling av stipend skoleåret 2012/13 Vedlegg: Søknad om stipend fra Tydal landbruksutdanningsfond Bekreftelse fra skolen Søknad om stipend fra Tydal landbruksutdanningsfond Vedtekter for Tydal landbruksutdanningsfond Regnskap for Tydal landbruksutdanningsfond Saksopplysninger I henhold til vedtekter for Tydal landbruksutdanningsfond kan det tildeles stipend til ungdom i Tydal under utdanning innen landbruk til og med på universitetsnivå. Med landbruk menes jordbruk, skogbruk og utmark. Politisk utvalg med ansvar for landbrukssaker er fondets styre. I følge vedtektenes 3 skal grunnkapitalens renteavkastning tildeles som stipend til ungdom under landbruksutdanning som er registrert bosatt i Tydal kommune. Stipendet begrenses oppad til kr 3.000,- per år og ikke forbruk av grunnkapitalen på kr ,- ( 5). Pr utgjør fondet kr ,99. Rentene har for året utgjort kr 1.813,-. Det er grunnkapitalens årlige renteavkastning som i utgangspunktet kan tildeles som stipend. Utbetaling utover rentene må forbrukes av fondets egenkapital. Stipendet ble annonsert med søknadsfrist 1. februar Vurdering 1. Anne Randi Græsli gjennomfører veterinærstudie ved Det biovitenskabelige fakultet ved Københavns Universitet. Dette er et 5,5-årig studium som planlegges fullført i Det er framlagt bekreftelse fra Københavns Universitet på studiet. Veterinærutdannelse

83 vurderes som et fagområde innen landbruk, og søknaden oppfyller de krav som stilles i vedtektene for Tydal landbruksutdanningsfond. 2. Inga Emelie Unsgård gjennomfører veterinærstudiet ved Norges Veterinærhøgskole. Dette er et 5,5-årig eller 6-årig studium som planlegges fullført i Det er framlagt bekreftelse fra Norges Veterinærhøgskole på studiet. Veterinærutdannelse vurderes som et fagområde innen landbruk, og søknaden oppfyller de krav som stilles i vedtektene for Tydal landbruksutdanningsfond. I henhold til 3 i vedtektene er det grunnkapitalens renteavkastning som skal tildeles som stipend, og at hver søker kan tildeles inntil kr 3.000,- pr år uten forbruk av grunnkapital. Fondssaldo pr er kr ,-. Saksbehandler mener det er stor sannsynlighet for at minst en søknad kommer inn til Tydal landbruksutdanningsfond neste år. Da renteinntektene er lave kan man gjennom en noe lavere tildeling i år også gi et grunnlag for tildeling neste år. Skulle man tildelt maksbeløpet i år kan det bli ingen tildeling neste år. Saksbehandler mener derfor at man for skoleåret 2012/2013 gir ett stipend på kr 2.000,- til hver av søkerne. Dette vil ikke føre til forbruk av grunnkapitalen. Konklusjon Mottatte søknader fra Anne Randi Græsli og Inga Emelie Unsgård oppfyller kravene til fondets vedtekter og kan godkjennes. Vedtektene for Tydal landbruksutdanningsfond gir fondstyret mulighet til å innvilge kr 4.000,- i stipend uten at det medfører forbruk av fondets grunnkapital på kr ,-. Rådmannens innstilling 1. Anne Randi Græsli innvilges et stipend på kr 2.000,- i Tydal landbruksutdanningsfond for skoleåret 2012/ Inga Emelie Unsgård innvilges et stipend på kr 2.000,- i Tydal landbruksutdanningsfond for skoleåret 2012/ Beløpene belastes Tydal landbruksutdanningsfond.

84 TYDAL KOMMUNE Postadr: 7590 TYDAL Telefon: MOTTATT Telefaks: E-post: Hjemmeside: ysic 7 JAN, 2013 komrnune Søknad om stipend fra Tydal landbruksutdanningsfond Jeg søker med dette om stipend for skoleåret Navn h.7) r, c-\\ Adresse/Postnr./Sted:,'c\C Jeg er elev/student ved: Kursbetegnelse: \\\ Er det fulltidsstudium: Ja Nei D Hvis nei, angi % Planlagt utdanning i framtiden: Utdanning planlagt fullført (skriv årstall): 2,6 Bekreftelse fra skolen: (stempel m/underskrift fra skolen, eller egen bekreftelse fra skolen som vedlegg) Bankkontonr: ±etj on Dato:OUI 5 Underskrift av søker: Søknaden sendes/leveres til Tydal kommune, landbrukskontoret, innen søknadsfristen 1. februar. *Vedtekter for Tydal landbruksutdanningsfond side 2

85 A Side 1 av 1 ydal ko rnune TYDALINNUNE Pestadr 7599 TYDAL Tdelos: Taidak= 73 II ) ~37i111~1111M Søknad om kommuoalt stipeod til tmgdom noder otdansing Søker: Adressefpostnristed: Født: Skolcns navn: to.42b.s Skolensfkursets varighet: - Attestasjoa fra skolea: Elev på skolcn fra - til dato: 01. stempd il searmes Søker hostsemesteret: CEJ søknaddlist tiamttalre Søker virsemesterm: LS:a søknadsfrist: 1. febnar Det kaa søkes far beic skoleårct I. aktabcr hvis dugår påbeilirmaxlimmfda er det Ikkanadvamlig å a*e I. febroar. Har søkeren fast inntekt i skoleket? Inntekt pr. ir kr: Jeghar 0 dlavarende adliend feerydel Evenntelle andre hups://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mailsub=attachmentfolder-inbox

86 MOTTACEF - 8 JAN.2013 Tydal kommune TYDALIMUNE Postadr: 7590 TYDAL Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@tydal.kommune.no Hjemmeside: Søknad om stipend fra Tydal landbruksutdanningsfond Jeg søker med dette om stipendforskoleåret 20 11/ 2c.13 Navn: I MLI UAL%AGIW Født: Adresse/Postnr./Sted: o -1-"\//: PrI Jeg er elev/studentved: E5 HCO6Sk'61-E Kursbetegnelse: Er det fulltidsstudium:ja Cg1 Nei D Hvis nei, angi % Planlagtutdanningi framtiden: Utdanningplanlagtfullført(sknv årstall): 90-1g Bekreftelsefra skolen: (stempel m/underskrift fra skolen, eller egen bekreftelse fra skolen som vedlegg) Bankkontonr: f, NO GES VETERINÆRHØGSKOLE S ie og forskningsadministrativ Postboks 8146 Dep Oslo Dato:;) Underskriftav søker: ln åvui;t'e Un Søknadensendes/leverestil Tydal kommune,landbrukskontoret, innen søknadsfristen1. februar. *Vedtekter for Tydal landbruksutdanningsfond side 2

87

88 Inntekter og utgifter: TYDAL LANDBRUKSUTDANNINGS FOND ÅRSREGNSKAP 2012 Tekst: utgifter Inntekter Renteinntekter kr 1.813,00 Stipend kr 3.000,00 Annonse kr 403,20 Årets underskudd kr 1.590,20 Summer kr 3.403,20 kr 3.403,20 Differansen mellom inntekter og utgifter på kr 1.590,20 er belastet fondet. Balanseregnskap: Konto (Tydal Landbruksutdanningsfond) kr ,99 Egenkap : ,19 - Årets undersk.: 1.590,20 kr ,99 Summer kr ,99 kr ,99 Tydal, Fred Kåre Fremo Regnskapskonsulent

89 TYDAL KOMMUNE Arkiv: D12 Arkivsaksnr: 2013/158-2 Saksbehandler: Knut Selboe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Utredning av behovet for kulturhus - forprosjekt Vedlegg: Tydal kulturhus - rapport E-post om Tydal kulturhus utredning - foreløpig rapport Kontoplan med årskostnader Planskisser idrettsbygget Planskisse tilbygg til Tydal skole Planskisse tilbygg Tydalshallen Saksopplysninger I sitt møte den vedtok kommunestyre å få utredet behovet for og kostnader ved bygging av kulturhus. Arkitekt Eggen AS v/iver Corneil ble engasjert for å bistå da dette kontoret har vært sentral i tidligere utredninger som omfattet bygging av idrettshall, svømmehall og med tillegg av kulturdel. De kjenner eksiterende bygningsmasse svært godt og kan derfor bidra på den best mulige måten for å få fram et foreløpig forprosjekt. I samarbeid med nærings- og kulturavdelingen og teknisk avdeling har arkitekten nå lagt fram et prosjekt som vi mener er et godt grunnlag for behandling av saken og hvorledes den skal videreføres.

90 Vurdering Kostnadene med bygging av et kulturhus vil bli mellom kr og kr avhengig av hvilket alternativ som velges. I tillegg kommer kostnader til bygging av skytebane som utgjør mellom kr og kr Årskostnadene utgjør med en usikkerhetsmargin på + 20 % mellom kr og kr I tillegg til disse kommer kostnadene til drift av en eventuell skytebane. Før vi foretar mere utredninger om behovet for og beregning av kostnadene på bygging av kulturhus, ber vi om en ny vurdering av saken og fastsetting av et nytt mandat. Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling.

91 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$%!"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9 A(5,%BC675$CC(5! 6++8(%#D 1? )$+#$! E? :,8(FA(5'*%!*58*9!6%:*# E?1 CGH0I-.0JJ0K<LM0<0 E?E :<LM-N<0M30I- *H-HP< 4 $%!,5+$!6F,+, 4?1!.JKPQQH.J6/<0HH-RL-0HS-0GQ-T30/J0QQ4U1V 4?E!.JKPQQH.J!P/2J-R2JJ0IS-0GQ-T30/J0QQ4UEV 4?@!.JKPQQH.J!P/2J-MGJ0S-0GQ-T30/J0QQ4U@V W?,F!?56F6+7$F6#5,!!9:"77,! X? '(9!+$#,5S9,(79YF,#%,77XU1V X?1.I30-H0<.IQ-MG-HI2/KPQQGQLH-HP< X?E N.I2I-.0<.IQ X?@ /<.NH-MG-HI2/0< X?4 T<-MG-HI2/0< >? $+:,A$%6+7 F,#%,77D 4U1 ;J2I-M.--0<./<0HH-KPQQ0H1DEW= 4UE ;J2I-M.--0H.JKPQQH.J!P/2J-R2JJ0I1DEW= 4U@ ;J2I-M.--0H.JKPQQH.J!P/2J-MGJ01DEW= XU1 MGIHG;J2IZ0/T<-MG-HI2/0< -./ ;<=>?=@?1@

92 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./0E2314 1? )$+#$!!P/2JMGZZLI0-HP<0H30/HGMLH<0/I.IQ230HMGZZLI2JHMLJHL<RL-H.JKL/.Z[H0 1? (ZQ][<.IQ23!P/2J6/<0HH-RL-H.J0HZG/0<I0MLJHL<RL-? E? Y<J.Q0/<.NH-LHQ.NH0<230HGZQ]G<H./<0HH-RL-? 4? :0<0QI0<.3I.IQ-MG-HI2/0<23/2Q0I-./<0HH-RL-? W? :0<0QI0KPQQ0MG-HI2/0<;T0HH.JKPQQ;T!P/2J-R2JJ0I^!P/2JK2<I0UGQ LIQ/GZ--MGJ0/0<MLJHL<-2J\-MPH0K2I0GQ03H?K.KJ.GH0M.IIK0N2HH0-? X? Y<J.Q0Z0<LHQ.NH0<;T/<.NH230HH.JKPQQ? S!P/2MGZZI0VGQ630<_G<I0.JS,QQ0I$<M.H0MH0<$9VR2<-TJ2IQH2<K0./0HZ0/ LH<0/I.IQ0I?#0HH0IGH2H0H<0/0Q][<0<NG<-H2HL-;<//? E? :,8(FA(5'*%!*58*9!6%:*# 6MGZZLI0/0J;J2ING<MLJHL<S30/H2HH.E=1EVQT</0HHP/0J.QN<2Z2HMLJHL<J.30H.!P/2JZ2IQJ0<0IH.JN<0/--H.JJ0I/0NG<Z./J.IQ-2<0I2?6/<0HH-RL-0HR2<NLIQ0<H -GZ0IN0JJ0-MLJHL<2<0I2NG<R0J0!P/2J\Z0IN<2Z-HT<./2Q-GZLZG/0<I0. NG<RGJ/H.J/0M<23GQK0RG3-GZMLJHL<J.30HR2<? 7<0I/2RL-0I0.7<`-J.GQ;T9HLQL/2J0<3L</0<H.H./J.Q0<0LH<0/I.IQ\Z0IR0JJ0<.MM0/.--02<0I20I0R2<0IZG/0<I0GQNLIM-]GI0JJMLJHL<-2J0HH0</2Q0I- -H2I/2</0<? E?1 C(!,+96,%%,:5*',5,D 60IMGZZLI0-GZ!P/2JZ0/K2<0aX=.IIKPQQ0<03.J/0H-2ZJ22IH2JJ0H K<LM0<0230HMLJHL<RL-K0Q<0I-0-0Q/0<0HH0<? (ZZ2I-0<;TR3.JM0K<LM0<Q<L;;0<-GZ3.JR2-HG<IPHH0230HMLJHL<RL-0</0H MJ2<H2H-MGJ0IGQMLJHL<-MGJ0I3.JLHQ][<00IK0HP/0J.Q/0J?(30<W=23.2JHb2?a= 0J030<30/!P/2JK2<I0UGQLIQ/GZ--MGJ0QT<;TMLJHL<-MGJ0I?C<?./2Q0< ZL-.MM<GZZ0H;T-MGJ0I30J/.QZP0K<LMHH.J[3.IQGQM2;2-.H0H0I/0<0<H.J H./0<-;<0IQH?AG<2H2JJ0-GZ3.J[30-M2JR2[3.IQ-JGM2J0<\/.-;GI0<0<!P/2J )L-.MM<T//0<NG<0H<GZ.6/<0HH-RL-0H?AJ0<0Q<L;;0<^K2I/[30</0<0HH0< -MGJ0H./? F./0<0R2<!P/2J0HK<0/HGQZ2IQNGJ/.QMLJHL<J.3-GZLH3.J-GZH3.JR2-HG<IPHH0 230HMLJHL<RL-\KT/0H.J[3.IQ0<GQMGI-0<H0<^NG<0-H.JJ.IQ0<?

93 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% :J2IHJ2QGQNG<0I.IQ0<.!P/2JM2IZ2I-0NG<-0Q2HN[JQ0I/03.JJ0QQ02MH.3.H0H0< GQ2<<2IQ0Z0IHH.J0HN<2ZH./.QMLJHL<RL-D 'G<)2QIGI 90JKLGQ!P/2JR.-HG<.0J2Q!G<2/0<Q<L;;2cRGZZ0J./GZZ0Jc!P/2JQ2ZZ0J/2I-J2Q!P/2JRL-NJ./-J2Q!P/2JMLJHL<-MGJ0!P/2JZL-.MM<T/!P/2JH02H0<J2Q!P/2JH<0MM-;.JJMJLKK *%FT<N<P/ *%A]0JJKJ.IM!P/2J48!P/2J;0I-]GI.-HNG<0I.IQ!P/2J-2I.H0H-NG<0I.IQ 6H.JJ0QQM2IZ2I-0NG<-0Q2HLJ.M0I`<.IQ-2MH[<0<S0M-0Z;0J3.-!P/2J I`<.IQ-NG<0I.IQ0JJ0<!P/2JQ<LII0.0<J2QVM2IK0IPHH0-0Q230IMLJHL<-2JH.J -H[<<0N2QZ[H0<0JJ0<J.QI0I/0?'GZZLI0I3.JGQ-T3`<00I;GH0I-.0JJK<LM0<. /0I-2ZZ0IR0IQ?,H-2II-PIJ.QLHN2JJ30/KPQQ.IQ230HMLJHL<RL-0<2H3.3.JNTIP02MH.3.H0H0<GQ K<LM0<Q<L;;0<?9GZ3.-0<0HH0<2H!P/2J-R2JJ0IKJ0N0</.Q-H.JH\R2</0H2H3.IT R2<0IZG/0<I0./<0HH-R2JJK./<2HH/.<0MH0H.JG;;KJGZ-H<.IQ23NJ0<0dIP0d 2MH.3.H0H0<.!P/2J\-GZNG<0M-0Z;0JRTI/K2JJ\K2KP-3[ZZ.IQGQeLZK2?#0HK[< /0<NG<3`<00HMJ2<HZTJTKPQQ00IN<2ZH./.QMLJHL<-2J-TNLIM-]GI0JJGQNJ0M-.K0J -GZZLJ.Q\-J.M2H/0IM2I.Z[H0MGZZ0030IHL0JJ0IP0GQLNG<LH-0HH02MH.3.H0H0< GQ2<<2IQ0Z0IH? E?E :5*'9A5,'F,+9 Y-.IG0GZR3G<ZP00HN<2ZH./.QMLJHL<RL-3.JKJ.K<LMH0<0ILHNG</<.IQ?,HQG/H LHQ2IQ-;LIMH3.JJ.M030J3`<0T-0;TK<LM0I23./<0HH-RL-0H/0-.-H0T<2?#0I 23-;0.J0<J2IQH;T30QGZN2IQ0H23MLJHL<2<<2IQ0Z0IH.!P/2JMIPHH0HH.JZL-.MM\ H02H0<\/2I-0JJ0<J.QI0I/0?6G30<-.MH0ILI/0<0<./<0HH-J.Q02MH.3.H0H0<.MM0 Z0/<0QI2?!2K0JJ0I3.-0<2IH2JJK<LM-/2Q0<\/0H3.J-.2H0H2<<2IQ0Z0IH-GZQT< G30<E/2Q0<KJ.<<0Q.-H<0H-GZEK<LM-/2Q0<? Y< )L-.MMGQ '.IG C<.32H0 )0--0<GQ )[H0< A0-H0<!GH2JH H02H0< J2Q LH-H.JJ.IQ0< E==af 1W 14 1= a E==g Ea 1W a X@ 1X a X@ E=11 E4 g g 4 > 4 W> E=1Eff @X f6e==a0<k<lm0i.]2il2<\n0k<l2<gqz2<-.mm0z0/<0qi2? ff6/<0hh-rl-0h32<-h0iqhng<2jjk<lm-hg<0/0j0<23r[-h0ie=1e?

94 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./ )2IM2I-GZ-2QHNG<30IH0-0Q0IIG0R[P0<0K<LM-N<0M30I-.0HIPHHMLJHL<RL-\ KT/0Z0/H2IM0;TIP02MH.3.H0H0<GQ2<<2IQ0Z0IH-GZJ2I-0<0-GQZ0/H2IM0;T 0IZ0<-P-H0Z2H.-MGQ<0Q0JZ0--.QK<LMN<2-MGJ0GQMLJHL<-MGJ0?6H.JJ0QQM2I Z2I-0NG<-0Q2H2<<2IQ0Z0IH-GZH./J.Q0<0R2<3`<H2<<2IQ0<H;T2I/<0 2<0I20<\J0QQ0-H.J0HN<2ZH./.QMLJHL<RL-? CT/0I2I/<0-./23.JNJ0<023/02<<2IQ0Z0IH0I0-GZH<2/.-]GI0JHR2<KJ.HH 2<<2IQ0<H../<0HH-RL-0H\MLII0H.J;2--0-H.J-J.M2H/0M2I2<<2IQ0<0-0IH0I.!P/2J-R2JJ0I0JJ0<Q<0I/0RL-0I0?*')R2<H./J.Q0<03`<H2<<2IQ0<H../<0HH-RL-0H\ $I/<02<<2IQ0Z0IH0<-GZZ.I/<0MGI-0<H0<\;<.32H0J2Q0?J?3.J/0<.ZGH3`<0 Z0<;<GKJ0Z2H.-M0T2<<2IQ0<0.0I./<0HH-R2JJ?82JJ0IKJ.<.-J.M0-2ZZ0IR0IQ0< NG<-HG<GQZ2IQJ0<-2ZH./.Q0HNLJJ30</.QM][MM0I? '$C$96!,! +T</0HQ]0J/0</.Z0I-]GI0<.IQ23M2;2-.H0H0I;T0HMLJHL<RL-.!P/2JK[<Z2IH2 /0HJ230NGJM0H2JJ0HZ0/.K0H<2MHI.IQ2?%.M030J-0<Z2I2HIT</0HN[<-H 2<<2IQ0<0-0HMLJHL<2<<2IQ0Z0IH230I3.---H[<<0J-0\-T0<HP/2J.IQ0I0-HG<H-0HH NJ.IM0H.JTZ[H0G;;?CT<03P0<GQMGI-0<H0<0</0H.MM0L32IJ.QZ0/ ;LKJ.MLZ-H2JJ;TG30<E==-HM?#0HK[</0<NG<H2-R[P/0NG<0IM2;2-.H0H;Tb2? Q<0;?,HZGK.JH2ZN.3.J3`<00ING<LH-0HI.IQNG<0INJ0M-.K0J-2JJ[-I.IQ\-GZ -2ZH./.Q3.JQ][<0HGH2JG;;J030J-0ING<;LKJ.MLZJ2IQHK0/<00II./2Q? 6NG<K.I/0J-0Z0/;<GQ<2ZZ0<.IQ23!P/2J-R2JJ0IZ0J/H0!P/2J-MPHH0<J2Q[I-M0 GZ.II0I/[<--MPH0K2I0NG<\EEM2J.K0<S1WZK2I0VZ0/1=-MPHH0K2I0< SQ<LIINJ2H0E=h14ZZ0/I[/30I/.Q0-.MM0<R0H-UGQK0H]0I.IQ--GI0<V?60U;G-H Z0I[I-M0J.QZ0/aU1=K2I0<?

95 !"#$%'())*+, -./0W2314 :"77 'LJHL<-2J0I/.Z0I-]GI0<0-NG<.IIH.JE==H.J-ML0<0\Z0/ZLJ.QR0HNG<IG0[MI.IQ 30/-;0-.0JJ0K0RG3? 6/00JH-M2J-2J0IR2>UaZH2MR[P/0NG<TMLII0K0IPHH0ZGK.JH2ZN.?!.J-2J0IK[</0HJ.QQ00HJ2Q0<NG<-HGJ0<GQKG</? 9b0I0LHNG<Z0-NG<H<.II-3.-Z0/QLJ3.-2ZZ0I.3T-GZ-2J0I-J.M2H<GZZ0I0 M2IK0IPHH0-NJ0M-.K0JH?AJ2H-2J^-b0I00<TNG<0H<0MM030/K<LM232ZN.? CG;LJ`<02<H.-H0<\5.M-H02H<0HGJH2<32IJ.Q3.-Z0/-0Q0QI0<.QQ0<NG<-b0I0\JP- GQJP/?9b0I0IZT/0<NG<LH-HP<0-Z0/0Q0HZGHH2MR3G<LH-HP<GQ.I-H<LZ0IH0< M2IH2-/.<0MH0N<2J2-H0K.J.II.H0Z;0<0<H0GZQ.30J-0<?)GHH2M0H-M2JR2;G<HJ.M0 Z0JJGZZGHH2M0HGQ-b0I0I? 9b0I0IH<0IQ0<.H.JJ0QQN[JQ0I/0-H[HH02<02J0<D UJ2Q0<NG<H0MI.-MLH-HP<SJP-M2-H0<0ZZV UNGP0<NG<-ML0-;.JJ0<0K2M-b0I0I UQ2</0<GK0<NG<-ML0-;.JJ0<0GQH0MI.M0<0 'LJHL<RL-ZT;J2IJ[-0-Z0/0Q0I-b0I02HMGZ-HGQ-H[HH02<02J0<-J.M2H2<H.-H0< GQ;LKJ.MLZM2IRGJ/0-2/-M.JHLI/0<NG<0-H.JJ.IQ0<?AG<-b0I0G;;H<0/0IZ0/ Z2IQ0/0JH2M0<0SN?0M-0J03NG<0-H.JJ.IQ0JJ0<*')V0</0HK0RG3NG<-H[HH02<02J0< R3G<Z2IQ0Z0II0-M0<M2I-2ZJ0-K2M-b0I0I? #0H32<H./J.Q0<00HM<23N<25.M-H02H<0H2H-b0I0<-MLJJ0/.Z0I-]GI0<0-.RH <0HI.IQ-J.I]0I0NG<c:U-b0I0c\Z0/KJ?2?Z.I.ZLZ-ZTJ?#0-0I0<0T<R2</0HH0 M<230HG;;R[<H\GQ5.M-H02H<0HH.J;2--0<-0QZ.I/<0JGM2J0<GQ-b0I0<?5.M-H02H<0H PH0<Q<2H.-H0MI.-M30.J0/I.IQ30/;J2IJ0QQ.IQ23MLJHL<-2J0<\IG0/0H3.J3`<0 I2HL<J.QTK0IPHH0-0Q23./0II0-2ZZ0IR0IQ0I/0<-GZZ2I[I-M0<TQT3./0<0 Z0/;J2IJ0QQ.IQ? $I/<0I[/30I/.Q0NLIM-]GI0<.0HMLJHL<RL-0<D U.IIQ2IQ\30-H.KPJ0\Q2</0<GK0GQHG2J0HH0<NG<;LKJ.MLZ U0QI0/0<GZNG<[3.IQ23ZL-.MMGQ/2I- UH0MI.-M0<GZNG<30IH.J2-]GIZZ? #0H0<GQ-T32IJ.QT;<GQ<2ZZ0<0<GZNG<JP/G;;H2MSJP/-HL/.GVGQ<GZNG< K.JJ0/MLI-H^LH-H.JJ.IQ0<.-2ZZ0IR0IQZ0/MLJHL<RL-?

96 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./0X2314 :.KJ.GH0M0<[I-M0J.QT;J2--0<0.0HMLJHL<RL-NG<T[M0/0ILNG<Z0JJ0K<LM0I23 RL-0HGQNG<TMLII0NG<-H0<M0T;I.IQ-H./0<30/K<LM23N0JJ0-;0<-GI2J<0--L<-0<? 1WZ-MPH0K2I0NG<\EEM2J.K0<M<030<1h1WZ;<K2I0-2ZH1\XZ-.MM0<R0H--GI0 *!9!"5 'LJHL<-2J0ILH-HP<0-Z0/-2ZZ0I-MP3K2<H2ZN.Z0/b2E==;GJ-H<0/0-0H0<? $ZN.0HM2I-MP30--2ZZ0I-J.M2H-0H02IH2JJH.J;2--0-NG<-2ZJ.IQ0I.LJ.M0 K<LM--.HL2-]GI0<?$ZN.0H0<ZGHG<.-0<HGQ-0H0I0MJ2;;0<-2ZZ0I-J.M2H-2J0I M2I<.QQ0-NG<;LKJ.MLZ;TMG<HH./?AG<[MHM2;2-.H0HZ[KJ0<0-Z0/J[-0-HGJ0< ;TQLJ3NG<2I2ZN.S;Tc;2<M0HH0IcV?+T<2ZN.0H0<-2ZZ0I-JTHHK2M0<-H.-2J0I M2I<GZZ0HK0IPHH0-Z0/NJ2HHQGJ3\N?0M-NG</2I-? 9b0I0LH-HP<0-Z0/N2-H-b0I0H0MI.-MLH-HP<U-b0I0UGQ2ML-H.-M0H0M-H.J0<\ KJ0I/.IQ-Q2</.I0<\JP-2IJ0QQ\JP/2IJ0QQGQN<0Z3.-I.IQ-LH-HP<?9b0I0ILH-HP<0- Z0/J[-00J0Z0IH0<NG<G;;KPQQ.IQ23-b0I0I0HH0<[I-M0? $ZN.0HLH-HP<0-Z0/H0MI.M0<;J2--0<NG<JP/GQJP-;T[30<-H0<2/SZ.M-0KG</\ ZLJH.M2K0JLHH2MV?!0MI.M0<03.J-.HH0.-2J0IKJ2IH;LKJ.MLZ-J.M2H/0R2</0I -2ZZ02ML-H.-M0GQ3.-L0JJ0G;;J030J-0-GZH.J-ML0<I0? #0HH0MI.-M0LH-HP<0H.-2J0I-HP<0-3.2-M]0<Z\Z0/0IMJ0NG<;<GQ<2ZZ0<H0 G;;-0HHN?0M-NG<H02H0<\NG<0J0-I.IQ\M.IG3.-I.IQG-3?

97 !"#$%'())*+, -./0>2314 *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% 4 $%!,5+$!6F,+, 4?1!6%:"77!6%6#5,!!98*9,!S9,(79YF,#%,774U1V %GM2J.-0<.IQ-0IH<2JH.Y--0IH<LZ30/!P/2J<T/RL-\R3G</0H0< ;2<M0<.IQ-M2;2-.H0H-GZKJ.</.-;GI.K0J;TM30J/-H./GQ.R0JQ0I0?,M-.-H0<0I/0M][<02HMGZ-HH.JRG30/.IIQ2IQ.-GMM0J0H2-]0I-2ZH32<02HMGZ-HH.J 1?0H2-]0I\N<2IG</? +P-2J3.JJ.QQ0H.J<0HH0NG<Z[H0<GQML<-.NG<K.I/0J-0Z0/;GJ.H.-M\ I`<.IQ-Z0--.QGQMGZZLI0I-2/Z.I.-H<2H.302<K0./? %GM2J.-0<.IQZ0/23-H2I/N<2'J[NH2S-MGJ0^K2<I0R2Q0V3.J3`<0Z.I/<0R0J/.Q NG<K<LM0I23KPQQ0HNG<LI/0<3.-I.IQ23K2<IGQLIQ/GZ\GQZ.I/<02HH<2MH.3H NG<N<.H./-2MH.3.H0H0<LH0IGZ-MGJ0H./? CJ2--0<.IQ23MLJHL<2MH.3.H0H0I0.0Q0HKPQQM<030<-H[<<0K<LM-2<02J0II 2JH0<I2H.30<R3G</0J0<23NLIM-]GI-;<GQ<2ZZ0HM2IG;;NPJJ0-30/-2ZK<LM23 0M-.-H0<0I/0<GZ.KPQQ-GZL2I-0HH-M2J/<.NH0-?9H[<<02<02JQ.<R[P0<0 /<.NH-MG-HI2/0<? :PQQ0H3.JM<030R0.-\0<N2<.IQ-Z0--.QZ0/R[P030/J.M0RGJ/-MG-HI2/0<S-;0-.0JH H.J-PI^MGIH<GJJV? CJ2--0<.IQ.0Q0HKPQQ3.JM<030R[P0<0K0Z2II.IQ0II0IJ[-I.IQR3G<MLJHL<RL- MGZK.I0<0-Z0/3.<M-GZR0H.R2JJ0JJ0<-MGJ0\IG0-GZ.Q]0I3.JMLII0K0Q<0I-0 T;I.IQ-H./0I0? 8[P/0./2Q0I--2JS4\WZV-0HH0<K0Q<0I-I.IQ0<NG<-b0I0H0MI.MM0IGQZGK.JH 2ZN.?,HZGK.JH2ZN.../<0HH-KPQQ0H3.JMLII0R2b2?1==-.HH0;J2--0<\[3<.Q0-HGJ0< ZT;J2--0<0-NJ2HH;TQLJ30H? 9MPH0K2I0M2I.II; M-.-H0<0I/0-3[ZZ0R2JJ-GZR2<1aZJ0IQ/0? 'LJ0N2IQ0<0N0JJ0-.-TN2JJ.II.R2JJ0I-Q23J30QQ?#0H0<;J2--H.J.IIH.JaK2I0<. -3[ZZ0R2JJ0I? :PQQ0HR2<Z0<0IIH.J-H<0MM0J.Q2<02JNG<TNLIQ0<0-GZMLJHL<RL-?#2Q0I--2J M2I.II<0/0-NG<.IIH.JEEW-.HH0;J2--0<? :PQQ0HR2<.IIQ2IQ-;2<H.\30-H.KPJ0\Q2</0<GK0<\HG2J0HH0<\MGIHG<JGM2J0<\M][MM0I ZZ? :PQQ0H0<G;;N[<H.RHNG<-M<.NH0<b2?1g>=GQR2<K0RG3NG<K0HP/0J.Q0 G;;Q<2/0<.IQ0<NG<TH.JN<0/--H.JJ0/2Q0I-M<23H.J0I0<Q.NG<-PI.IQ\0I0<Q.K<LM\ 30IH.J2-]GI\H.JQ]0IQ0J.QR0HZZ?#0<-GZ./<0HH-RL-0H-M2JG;;<L-H0--GZ MLJHL<RL-NG<LH-0HH0-/0H2H./<0HH-RL-0HG;;<L-H0-H.J/2Q0I-NG<-M<.NH-M<23S!,' 1=V\GQ2H/0H<0R2K.J.H0<0-Z0/-H2I/2</NG<J030H./-GZIPKPQQ\Z.I-H@=T<?

98 !"#$%'())*+, -./0a2314 *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% :PQQ0HR2<LH30I/.Q8_U2HMGZ-HH.J-GMM0J\-3[ZZ0R2JJSZ0JJGZI.3TVGQ1? 0H2-]0?+P0M<23.!,'1=H.J-.0<2H/0HZT.I-H2JJ0<0-R0.-.KPQQ0H/0<-GZ/0H -M2JK0IPHH0--GZMLJHL<RL-?#0HH0NG<TQ.K030Q0J-0-R0ZZ0/0J.M0QG/0 ZLJ.QR0H0<H.JTK<LM0KPQQ0HGQ/0JH2.2MH.3.H0HKT/0-GZ;LKJ.MLZGQLH[30<0? 6/<0HH-RL-0H0<./2QG;;32<Z0HLH0JLMM0I/0Z0/R]0J;230J0MH<.-.H0H?!,'1= M<030<2HX=i23KPQQ0H-0I0<Q.NG<-PI0-N<20I.MM0UNG--.J0I0<Q.M.J/0?#0HH0 Z0/N[<0<2H0IG;;<L-H.IQ3.JGZN2HH0IP0I0<Q.NG<-PI.IQ\N?0M-0I32<Z0;LZ;0\ GQ2HKPQQ0HZTLH-HP<0-Z0/IPHH\32IIK2-0<H/.-H<.KL-]GI--P-H0ZNG<32<Z0? *U30</.M<23.!,'1=Z0/N[<0<2HKPQQ0HZTH.JJ0QQ-.-GJ0<0-LH0ING< K0HGIQMGI-H<LM-]GI0I\/3-?Q<LIIZL<-.-GJ0<.IQ\IPN2-2/0\IPHHLI/0<H2MGQIP H2MH0MM.IQ? F0IH.J2-]GI-2IJ0QQ0H.KPQQ0HZT-2I0<0-;Q2Z2IQJ0I/0M2;2-.H0H;T2IJ0QQGQ M2I2JI0HH?#0H-2ZZ0Q]0J/0</0H0J0MH<.-M02IJ0QQ0H?#0J0<23<[<2IJ0QQ0H S-2I.H`<VM2IZLJ.Q0I-K0IPHH0-3./0<0? #0H0<LH2<K0./0HQ<G30;J2I-M.--0<-GZ3.-0<0IZLJ.QGZKPQQ.IQ23./<0HH-KPQQ0HNG<MLJHL<NG<ZTJS-030/J0QQ4U1V? CJ2I=S-GMM0JVD UK0RGJ/0.IIQ2IQ-;2<H.\30-H.KPJ0\Q2</0<GK0 UK.KJ.GH0M-2<02JM2IKJ.<0-0;-]GI\MGIHG<NG</<.NH23KPQQ0H UR0.-KJ.<;TM<03/\M2I;J2--0<0-30/RG30/H<2;; U0IQ2</0<GK0M2IKJ.-ML0-;.JJ0<NGP0< U0IQ2</0<GK0M2IKJ.-ML0-;.JJ0<Q2</0<GK0< U0IQ2</0<GK0M2I03H?K0IPHH0--GZ32<Z0-0IH<2JSH0MI.-M<GZV U-3[ZZ0R2JJ0IM2IKJ.1WZ-MPH0K2I0NG<\EEM2J.K0<\Z0/gU1=-H2I/;J2--0< CJ2I1S1?0H2-]0VD U-HGJJ2Q0<^./<0HH-J2Q0<M2IKJ.-b0I0ZGHH2MZ0//.<0MH02HMGZ-HLH0IN<2 U2I<0HI.IQ^M.G-MQ][<0-GZH.J/0J233<.ZJ02<02J0H UM][MM0IK0RGJ/0- UJ.JJ0-2JK0RGJ/0-\NGJ/030QQ-M.NH0- UN2-HG;;KPQ/-b0I0ZTK0RGJ/0-;Q2LI/0<J.QQ0I/0<GZ U-HG<0-2JG;;<L-H0-\ZLJ.QR0HNG<LJ.M0-b0I0G;;-0HH\ZGK.JH2ZN.,ILJ0Z;0Z0/J[-I.IQ0I3.JKJ.H2MR[P/0I.-2J^-b0I0?#.-;GI.K0JH2MR[P/00< b2?4\>z?#0hh0-0hh0<k0q<0i-i.iq;tr[p/0;t03h?2zn.\-gz3.jmlii0ntb21== ;J2--0<\GQ[3<.Q0-HGJ0<ZT;J2--0<0-;TQLJ30H? 6H.JJ0QQ0<H2MR[P/0IIG0J23ZH;G;;R0IQ23JP/UGQJP-<.QQ?BI-M0J.QR[P/0;T -b0i0igq.n<0zm2ih23-2j0<>uaz?

99 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./0g2314 4?E!6%:"77!6%!"#$%98$%%,+S9,(79YF,#%,774UEV 92ZJGM2J.-0<.IQZ0/./<0HH-R2JJGQ-3[ZZ0R2JJ30/'J[NH2\Z0/I`<R0HH.J-MGJ0 GQK2<I0R2Q0?7G/;2<M0<.IQ-M2;2-.H0H\-GZM2ILH3./0-? '][<02HMGZ-HH.JRG30/.IIQ2IQGQ-b0I0ZGHH2MLH0IIP30.KPQQ.IQ? 92ZK<LM-ZLJ.QR0H0<.0M-.-H0<0I/0IPKPQQD.IIQ2IQ\<0-0;-]GI\30-H.KPJ0\MGIHG< ;LKJ.MLZ-HG2J0HH0<GQQ2</0<GK0 0HH-0HH./<0HH-Q2</0<GK0<M2IK0IPHH0--GZ -ML0-;.JJ0<Q2</0<GK0<^[3.IQ-<GZ N0JJ0-K<LM23J[-0-HGJ0<GQKG</\J2Q0<.R2JJ0I H<0I.IQ-U^Z[H0<GZ.R2JJ0IM2IK0IPHH0--GZ[3.IQ-<GZ N0JJ0-32<Z0-0IH<2JSLI/0<-3[ZZ0R2JJ0IV\H.JMIPHH0-32IIKT<0I32<Z0 N0JJ0-9#U2IJ0QQ 'GZK.I2-]GI0IR2JJGQMLJHL<-2J3.J[M0R2JJ0I-;GH0I-.2J0GQK<LMK2<R0HNG< -H[<<02<<2IQ0Z0IH-GZMGIN0<2I-0<\Z0--0<GQJ2I/-H03I0<? +`<R0HH.J-MGJ0I3.JQ.2/Q2IQH.JNG<-2ZJ.IQ-2<02JR3G<0J030<^NG<0-2HH0M2I -2ZJ0-\GQIP0ZLJ.QR0H0<NG<MLJHL<-MGJ0H.JKL/.NG<J0IQ0J-023-MGJ0/2Q0I? 92ZJ.IQ23MLJHL<UGQ./<0HH-H.JKL/.-2ZZ0GZ<T/0M2IQ.[MH-2ZRGJ/;TH30<- 23.IH0<0--0<GQ2J/0<? :PQQ0K0RG3D MLJHL<-2J -b0i0 -b0i0zghh2m -b0i0h0mi.-mj2q0< -ML0-;.JJ0<NGP0< JP/-HL/.G M][MM0I <0IRGJ/-<GZNG<MLJHL<-2J^M][MM0I #0H0<H./J.Q0<0LH2<K0./0H-M.--0<NG<MLJHL<RL-NLIM-]GI0<.H.JMIPHI.IQH.JR2JJ0I SE=1=V?F0/J2QH;J2I-M.--0KPQQ0<;T/0HH0\-030/J0QQ4UE? 9MPH0K2I0M2IKPQQ0-;TR2JJ0I-Q23J30QQGQMGKJ0-H.JR2JJ0I-32<Z02IJ0QQ? 9MPHH0<J2Q0H3.J/2MLII0K<LM0R2JJ0I-Q2</0<GK0<GQ[3<.Q0<GZ-GZ30-H.KPJ0 GQZ[H0<GZ?#0HM2IKPQQ0--TZ2IQ0K2I0<Z2I[I-M0<\30/J2QH-M <a K2I0<?

100 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./01= ZJGM2J.-0<.IQZ0/!P/2JK2<I0UGQLIQ/GZ--MGJ0GQ!P/2JNGJM0K.KJ.GH0M\Z0/ I`<R0HH.J!P/2J-R2JJ0IGQK2<I0R2Q0?7G/;2<M0<.IQ-M2;2-.H0H.GZ<T/0H\-GZ M2ILH3./0-? '][<02HMGZ-HH.JRG30/.IIQ2IQ?'][<02HMGZ-HH.J-b0I0ZGHH2M3.JM<030IP 2HMGZ-H30.N<2'J[NH230.0I\GQ-TNG<TG;;<0HHRGJ/0-MGJ0I-32<0ZGHH2M? +PHHH.JKPQQ3.JM<030.I-H2JJ2-]GI2332IIKT<0I32<Z0N<2.MM0UNG--.J0I0<Q.M.J/0?!L<^<0HL<J0/I.IQNG<32<ZH32IIM2IJ0QQ0-N<2!P/2J-R2JJ0I.H<2-jNG<IP30.H.J -b0i0u^32<02hmgz-h? 92ZK<LM-ZLJ.QR0H0<.0M-.-H0<0I/0IPKPQQD.IIQ2IQ\<0-0;-]GISK.KJ.GH0M-M<2IM0V\30-H.KPJ0\MGIHG<0<\;0<-GI2J<GZ\ Z[H0<GZ 0J03M2IH.I0\ZL-.MM<GZ0M-.-H?[3.IQ-<GZM2IIPHH0-H.J[3.IQGQ-GZ JP/-HL/.G R0.ZMLII-M2;-<GZM2IK0IPHH0--GZM][MM0I 8_Ukb J2Q0<M2;2-.H0H.-MGJ0KPQQ0H H.JQ2IQH.JLI/0<3.-I.IQ-<GZ\MLI-HGQRTI/30<MZZ <0IRGJ/--0IH<2J.-MGJ0I 'GZK.I2-]GIMLJHL<-2J^-MGJ03.JQ.-MGJ0I.II0I/[<-2/Q2IQH.JNG<-2ZJ.IQ-2<02J R3G<0J030<^NG<0-2HH0M2I-2ZJ0-\GQIP0ZLJ.QR0H0<NG<MLJHL<-MGJ0H.JKL/. NG<J0IQ0J-023-MGJ0/2Q0I? 92ZJ.IQ23MLJHL<UGQ./<0HH-H.JKL/.-2ZZ0GZ<T/0M2IQ.[MH-2ZRGJ/;TH30<- 23.IH0<0--0<GQ2J/0<? :PQQ0K0RG3D MLJHL<-2J -b0i0 -b0i0zghh2m -b0i0h0mi.-mj2q0< -ML0-;.JJ0<NGP0< -ML0-;.JJ0<Q2</0<GK0< [MH30-H.KPJ02<02J IG0INJ0<0;LKJ.MLZ-HG2J0HH0<,HH0</2Q0I-<0Q0J30<MZT0M-.-H0<0I/0H.JNJLMH-<GZ.-MGJ0IG;;<0HHRGJ/0-.I K0<0/-M2;-NLIM-]GI2J.H0H-TJ0IQ0-MGJ0I-HT<?AG<2H-MPH0K2I0I-M2J;J2--0<0-. H.JNJLMH-<GZZ0HZT<GZZ0HLH3./0-.J0IQ/0Ib2?1\WLI/0<K2MM0I.3T?#0H3.J.-T N2JJ3`<0;J2--H.JZ2M-WK2I0<.K<0//0?#0II0J[-I.IQ0IN<2<T/0-23H0MI.-M0 T<-2M0<?

101 !"#$%'())*+, -./ *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% W?,F!?56F6+7$F6#5,!!9:"77,! 5.3.IQ23./<0HH-KPQQ0HGZN2HH0<M2<HJ0QQ.IQGQ-2I0<.IQ23Z.J][Q.NH.Q0 KPQI.IQ-Z2H0<.2J0<SQLJ3K0J0QQ^J.Z\;bKURGJ/.Q0.-GJ0<QJ2--<LH0<\J0/I.IQ0<GQ 03H?2-K0-H.-GJ2-]GIS<[<.-GJ0<.IQV?#0<0HH0<<.3.IQ23.I-H2JJ2-]GI0<GQ MGI-H<LM-]GI0<\23N2JJ--G<H0<.IQ\N<2MHGQ/0;GI0<.IQ23N<2M-]GI0I0? :2-0<H;T0<N2<.IQ-H2JJNG<-2I0<.IQ230J/<0KPQQ0<03H?<.3.IQ23./<0HH-RL-0H K0<0QI0HTMG-H0b2M<1\WZ.JJ0M-MJL-.3Z32? X? '(9!+$#,5S9,(79YF,#%,77XU1V 'G-HI2/-G30<-J2Q0<K2-0<H;T2<02JK0<0QI.IQ0<;TQ<LIIJ2Q23Q<G30-M R0I/0-H.J0H2II0HNG<ZTJ<0/L-0<0-.I30-H0<.IQ-UGQT<-MG-HI2/0<H.J-32<0I/0? :<LHHG2<02J0<D $JH0<I2H.3 :<LHHG2<02JZEb2 'LJHL<RL-D 16/<0HH-KPQQ0H E!P/2J-R2JJ0I XW= 9MPH0K2I0D 16/<0HH-KPQQ0H E4=SaK2I0<V E!P/2J-R2JJ0I 1a=SWK2I0<V #0H3.-0-H.J30/J0QQXU1UMGIHG;J2I? X?1 6+F,9!,56+79'(9!+$#U:"77(7*!9!"5 -H2I/2</NG<MLJHL<UGQ./<0HH-KPQQ? $JH0<I2H.3 C<G-]0MHMG-HI2/b2M< 'LJHL<RL-D E!P/2J-R2JJ0I 9MPH0K2I0D @?W==?===\U

102 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./01E2314 :"77SZ0<MI2/0<H.JMGIHG;J2IVD CG-HX.MGIHG;J2IU2I/<0.I-H2JJ2-]GI0<D 6/<0HH-KPQQ0HD R0.-../<0HH-KPQQ0HM<=\WZ.JJ0M-Z32? 32<Z0;LZ;0GQ32IIKT<0IG;;32<Z.IQM<1\EZ.JJ0M-Z32? LH3./0J-0NG<MLJ0N2IQ0<0M<=\EZ.JJ0M-Z32?!P/2J-MGJ0D HL<^<0HL<J0/I.IQNG<32<Z0N<2!P/2J-R2JJ0I\LI/0<-0IH<2J32<Z0M<=\EW Z.JJ0M-Z32? LH3./0J-023H.JNJLMH-<GZLI/0<K2MM0ISKPQI.IQ-Z0--.QVM<=\WZ.JJ0M- Z32? CG-H>.MGIHG;J2IULHGZRL-2IJ0QQD!P/2J-MGJ0D 2HMGZ-H30.H.J32<0ZGHH2MN<2'J[NH230.0IM<=\4Z.JJ0M-Z32? *!9!"5SZ0<MI2/0<H.JMGIHG;J2IVD CG-Hg.MGIHG;J2IU-;0-.0JJ0MG-HI2/0<\K2-0<H;T0<N2<.IQ-H2JJN<2H.J-32<0I/0 ;<G-]0MHD 2ZN.1==;J2--0<M<1\EZ.JJ0M-Z32 2ZN.E==;J2--0<M<E\=Z.JJ0M-Z32? -b0i0h0mi.-mlh<l-hi.iqm<1?az.jj0m-z32? -HGJ0<GQKG</SEW=-HGJ0<\>WKG</V\-GZ.IIM][;HH.J!P/2J-R2JJ0I 2II0H.I30IH2<GQ-M.JH.IQ23-2HHZ0/M<=\4Z.JJ0M-Z32?

103 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% X?E A6+$+96,56+7 C<G-]0MH0HM2I;T<0QI0H.J-ML//H.JMLJHL<RL-GQ-MPH0K2I0? +PG</I.IQNG<-H2HJ.QH.J-ML//H.JJGM2J0MLJHL<RL-\Z0/Z./J0<N<2'*# Q]0IIGZ9!A'\M<EUWZ.JJ?50QJ0<NG<H.J/0J.IQ\;<.G<.H0<.IQ232IJ0QQ 23.I30-H0<.IQ-MG-HI2/? "HH0<J.QQ0<0H.J-ML//H.JLH-HP<M2IQ.-23#0HA<.3.JJ.Q09MPHH0<30-0I? #0-2ZZ0H.J-ML//UH.J-2ZZ0IM<E\>Z.JJUM2I;T<0QI0-2JJ0H<02JH0<I2H.30<? 6K0<0QI.IQ23Y<-MG-HI2/;G-H10<NG<LH-2HHMGZZLI2JNLJJN.I2I-.0<.IQ\LH0I N<2H<0MMNG<H.J-ML//0JJ0<03H?Z32UMGZ;0I-2-]GI? #0H0<R0JJ0<.MM0.IIK0<0QI0H03H?.IIH0MH0<N<2LHJ0.023MLJHL<-2J0I? I0/K0H2J.IQ\4i<0IH0<?F0/-0<.0JTI3.JT<J.QM2;.H2JMG-HI2/3`<0R[P0-H/0 N[<-H0T<0I0\Z0/Q<2/3.-I0/H<2;;.IQ? A.I2I-.0<.IQ-;J2ILH2<K0./0-03H?235T/Z2II0I? #56A!9'(9!+$#,5 X?4 Y59'(9!+$#,5 9LZ23T<J.Q0N.I2I-.0<.IQ-MG-HI2/0<GQA#FUMG-HI2/0<? $JH0<I2H.3 Y<-MG-HI2/b2M< 'LJHL<RL-D 16/<0HH-KPQQ0H E?gW=?===\U E!P/2J-R2JJ0I E?=W=?===\U 9MPH0K2I0D 16/<0HH-KPQQ0HSaK2I0<V 4W=?===\U $JH0<I2H.3 Y<-MG-HI2/b2M< 92ZJ0HMLJHL<RL-GQ-MPH0K2I0 E?W==?===\U

104 !"#$%'())*+, *!5,#+6+7'*%!*58*9!6%:*#6!"#$% -./ >? $+:,A$%6+7 $<K0./0HR2<NG<0J[;.QMGIMJL/0<HZ0/N[JQ0I/0D '*%!*58*9D,H2KJ0<.IQ23MLJHL<RL-H.JKL/0H../<0HH-KPQQ0HN<2<T/0-? $JH0<I2H.30H3.JQ.N`<<0-HJGM2J.-0<.IQ-UGQ-2ZK<LM-Q03.I-H0<GQR[P0-H0 T<-MG-HI2/0<?6H.JJ0QQ3.J-2J^2ZN.GQ-b0I0NT/T<J.Q0<0NLIM-]GI2J.H0H0II [3<.Q02JH0<I2H.30<S;Q2H2MR[P/0V? %GM2J.-0<.IQ230HMLJHL<RL-H.JKL/30/!P/2J-R2JJ0I0JJ0<!P/2J-MGJ03.Q. NJ0-HJGM2J.-0<.IQ-UGQ-2ZK<LM-Q03.I-H0<GQJ230-H0T<-MG-HI2/0<?92JGQ -b0i03.jntqg/nlim-]gi2j.h0h? %GM2J.-0<.IQ23MLJHL<RL-H.JKL/0H30/!P/2J-R2JJ0I2I-0-T3`<0/0H QLI-H.Q-H02JH0<I2H.3Z0/H2IM0;T0IM0JQ]0IIGZN[<.IQ\K0Q<0I-0HK0RG3NG< IPHH.IN<2-H<LMHL<\GQH.JMIPHI.IQH.JIP0<0H0MI.-M02IJ0QQ? 9'"!,:$+,D %GM2J.-0<.IQ23-MPH0K2I0../<0HH-RL-0H0<L2MHL0JH-TJ0IQ0Z2I.MM0M2I 2IK0N2J0./<0HH-RL-0H-GZMLJHL<RL-H.JKL/0H;Q2T<-MG-HI2/0<? %GM2J.-0<.IQ23-MPH0K2I0.-MGJ0I-H.JNJLMH-<GZN<2<T/0-23H0MI.-M0T<-2M0< SG;;<0HHRGJ/0J-023K0<0/-M2;-NLIM-]GIV? %GM2J.-0<.IQ2303H?.II0I/[<--MPH0K2I0K[<-M]0.H.JMIPHI.IQH.J!P/2J-R2JJ0IS2JH0<I2H.3H-GZN<.HHJ.QQ0I/0KPQI.IQV?

105 VS: Tydal kulturhus utredning - foreløpig rapport file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/57051_fix.html Side 1 av Fra: Selboe Knut[Knut.Selboe@tydal.kommune.no] Dato: :40:01 Til: Lunden Gerd Nymoen Tittel: VS: Tydal kulturhus utredning - foreløpig rapport Ny sak på meg? Forprosjekt kulturhusutredning mvh Knut Selboe fagsjef teknikk og miljø Tydal kommune 7590 Tydal Tlf (sentralbord) Tlf (direkte innvalg) Tlf (mobil) Knut.selboe@tydal.kommune.no Opprinnelig melding----- Fra: Iver Corneil [mailto:ic@eggen-arkitekter.no] Sendt: 7. mars :14 Til: Selboe Knut Kopi: Einum Eirik Bernhard; Hilmo Jo Vegard Emne: Tydal kulturhus utredning - foreløpig rapport Hei, vedlagt oversendes: - Foreløpig rapport. - Planskisser (3 stk) (ikke bearbeidet siden forrige møte). - Kontoplan Årskostnader - kapitalkostnader er noe redusert da det er nå benyttet aniutetsprinsipp på årlige avdrag. Kommunen har muligens ikke lov å bruke anuitetslån, men det gir et enklere bilder av kostnader pr år (for serielån 30 år må det settes opp en tabell med 30 terminer). Jeg har skrevet at det er Rådmannen som må vurdere finansieringskostnader mtp: - tilskudd - evt. mva. kompensasjon - evt. utleieinntekter - kapitalkostnader Gi beskjed om det er behov for endringer eller suppleringer. mvh Iver Corneil Eggen Arkitekter AS

106 KONTOPLAN (NS3940 / NS3451 / NS3453) OPPDRAGSNR.: 1266 KULTURHUSDEL SKYTEBANE OPPDRAGSGIVER: TYDAL KOMMUNE Utredning kulturhus Kulturhus Kulturhus Idrettshall Idrettshall 1a 2a 3a Fase: Utredning Grunnlagstall Grunnlagstall Idrettsbygget Tydalshallen Tydal skole Grunnlagstall Grunnlagstall Idrettsbygget Tydalshallen Tydal skole Kalkyledato: Rehabilitering Nybygg* Kultur Kultur Kultur Rehabilitering Nybygg* Skytebane Skytebane Skytebane AREALBEREGNINGER Bruttoareal (BTA) m (8 baner) (8 baner) (kun 5 baner) PROSJEKTKOSTNADER kr/m2 kr/m2 kr/m2 kr/m2 Usikkerhetsmargin ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% 1 Felleskostnader a Riving av idrettsbygget Bygning VVS-installasjoner EL-instalasjoner Tele- og automatisering Andre installasjoner (heis, varmekilde, spes.bygning) (1-6) HUSKOSTNADER Utomhusanlegg (1-7) ENTREPRISEKOSTNADER Generelle kostnader 20% (1-8) BYGGEKOSTNADER Spesielle kostnader Amfi med stoler Stoler og bord Sceneteknikk, lyd, lys, AV-anlegg Inventar/skilting Mva 25% Uforutsatt/prisstigning 20% (0-9) PROSJEKTKOSTNADER (For 5 baner) Faktor PK/EK 2,11 2,40 2,33 1,78 1,76 1,78 Huskostnader pr. m2 (HK/BTA) Entreprisekostnader pr. m2 (EK/BTA) Prosjektkostnader pr. m2 (PK/BTA) ÅRSKOSTNADER kr/m2 kr/m2 Usikkerhetsmargin ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% ± 20% 1 Kapitalkostnader (avdrag 30 år/4% årlig rente)*** Forvaltningskostnader** 59, , Driftskostnader** (drift, renhold, energi)** 656, , Vedlikeholdskostnader** 183, , (1-4) ÅRSKOSTNADER 898, , (For 5 baner) Årskostnader pr. m2 (ÅK/BTA) MERKNADER * Grunnlagstall fra Holte Prosjekt Kalkylenøkkel ** Grunnlagstall fra Holte Prosjekt FDV-nøkkel *** Statlig tilskudd til kulturbygg/skytebane ikke medregnet i grunnlag EGGEN ARKITEKTER AS

107

108

109

110 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Eirik Einum Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25/ Deltakelse i interkommunalt Utviklingsprogram Sylan. Vedlegg: Styringsdokument "Utviklingsprogram Sylan". Saksopplysninger Utviklingsprogram Sylan er et interkommunalt program med fokus på reiseliv i, og i randsonen til værneområdene i Sylan. Dette programmet er utarbeidet administrativt av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Programmet bygger på det fireårige Prosjekt Sylan som nettopp er avsluttet. Det nye «Utviklingsprogram Sylan» innbefatter også Skarvan Roltdalen. Utviklingsprogrammet har følgende satsingsområder: 1. Kompetansenettverk og bedriftsutvikling. 2. Markedsføring og salg. 3. Attraksjonsutvikling og formidling. Prosjektet finansieres av de deltakende kommuner samt Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør- og Nord Trøndelag. Søknader er sendt og pr. dato er kr av finansieringen godkjent hvor Tydal kommunes andel er dekt i budsjett for Det er avholdt oppstartsmøte i prosjektet 6. mars.og nytt møte vil bli avholdt over påske for å etablere nødvendige rutiner samt komme i gang med konkret arbeid med utviklingsprogrammet så snart som mulig. Prosjektets omfang vil tilpasses eventuelle endringer i planlagt finansiering. For øvrig vises til vedlagte styringsdokument.

111 Vurdering «Sylaneprosjektet» som er gjennomført i perioden har fungert godt og bidratt positivt til utvikling innen reiseliv og utmarksnæring. Videreføring gjennom det nye prosjektet «Utviklingsprogram Sylan» vil videreføre dette arbeidet videreføre og samtidig åpne for nye muligheter gjennom det utvidete samarbeidet som vil kunne gi betydelige positive effekter for Tydal kommune. Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner vedlagte styringsdokument for «Utviklingsprogram Sylan»

112 1 Utviklingsprogram Sylan Tydal Stjørdal Meråker og Selbu Styringsdokument Interkommunalt Reiselivssamarbeid I verneområdene sylan

113 2 Utviklingsprogram Sylan Bakgrunn 3 Visjon 5 Mål 5 Interkommunalt samarbeid 6 Nasjonalparker og verneområder 6 Satsinger 6 1. Kompetansenettverk og bedriftsutvikling 2. Markedsføring og salg 3. Attraksjonsutvikling og formidling Samarbeidspartnere 8 Målgrupper for programmet 8 Finansiering 8 Finansieringsmodell Organisering 9 Programstyre 9 Personalressurser 9 Kostnader Budsjett Planert tiltaksplan sylan

114 3 Bakgrunn Fjellmassivet Sylan er både myteomspunnet og spennende. Begrepet Sylan strekker seg langs svenskegrensa fra Tydal og Røros i sør til Meråker i nord, samt inkluderer de østlige områdene i Selbu og de sørøstlige områdene i Stjørdal. Sylan er et meget populært natur- og friluftsområde for de tilgrensende kommunene. Det er et attraktivt utfarts- og hytteområde for Trondheim by med store muligheter for reiseliv og friluftsliv, som er et viktig folkehelsetiltak for innbyggerne her. I dette område har en funnet et grunnlag for å kunne jobbe videre med utvikling av et naturbasert og bærekraftig reiseliv. Basert på erfaringer fra de to prosjektene som har pågått i Sylan og Skarvan-Roltdalen nasjonalparkområder , med fokus på næringsutvikling i og i tilknytting til verneområder, vil det offentlige nå i samarbeid med næringslivet etablere et fireårig utviklingsprogram for hele fjellmassivet Sylan. Sylan og Skarvan-Roltdalen har vært drevet som to separate prosjekter med en kobling til fellesorganet Midt-Norsk natur. Ved å fusjonere de to prosjektene og danne utviklingsprogram Sylan vil både økonomiske og administrative ressurser bli frigjort. Skarvan-Roltdalen Nasjonalpark er en ung og relativt ukjent nasjonalpark. En sammenslåing med Sylan vil utvilsomt gi verdifull drahjelp og gjensidige synergier. Sylan blir fellesnavnet på dette store område, og på programmet som inkluderer en «naturpark» med nasjonalpark, flere verneområder og naturreservat, samt fiskerike elver. Under de fire årene som prosjektene har vedvart, så er det gjennomført et systematisk markedsføringsarbeid med etablering av merkevarenavn og områdeprofilering basert på verneområdene, med hovedmål å gjøre verneområdene mere kjent innen reiselivet og i lokalsamfunnet, og å vise positive utviklingsmuligheter knyttet til naturvern. sylan

115 4 Det er også blitt initiert samarbeid mellom bedrifter i en start på et nettverk, og bevisstheten hos kundegruppene har begynt å merkes i den økte trafikken som vi har i regionen, både i form av kundestrømmer og i besøk på websider til området. Det har og blitt skrevet en stor mengde artikler i velrenommerte norske og svenske magasiner om området i reiselivs- og fjellsportsammenhenger. Det er nå aktuelt å dra erfaringer fra det arbeid som er utført, og å spisse arbeidet videre. Prosjektene har vært meget vellykkede, og fullstendige resultater presenteres i respektive sluttrapporter. Erfaringer fra prosjektarbeidene viser et behov for økt fokus på videreutvikling innenfor markedsføring og salg, spesielt produktpakking og etablering av kommersielle salgskanaler, likeså på attraksjons- og aktivitetsutvikling. Regjeringens satsing på reiseliv og utmarksnæringer som beskrives nærmere i «Destinasjon Norge nasjonal strategi for reiselivsnæringen», viser at dette er et levedyktig segment og et område i stor vekst i årene fremover. I den nasjonale reiselivsplanen er det med elementer som: «Nasjonalparker og verneområder kan ha stor betydning som attraksjoner i reiselivsammanheng». Det skal legges til rette fra regjeringen med konkrete tiltak for produkt- og reiselivsutvikling som for eksempel: Utarbeide en merkevare og kommunikasjonsstrategi for verneområder. Bedring av reiselivsprodukter knyttet opp mot disse. Økt satsing på kompetanse og entreprenørskap i reiselivsnæringa. I Trøndelag så er det under utarbeidelse en strategi for «Naturbasert reiseliv i Trøndelag». Der er den foreløpige visjonen at: «Trøndelag er innen 2025 etablert som en premium Wildlife Adventure destinasjon i Norge.» I den generelle reiselivsstrategien for Trøndelag så skal det satses på nisjer som verneområder, opplevelser og friluftsliv som reiselivsprodukter. Innenfor den Regionale utviklingsplanen for Nord-Trøndelag (RUP), så er det et stort fokus på naturog kulturbasert reiseliv, og å støtte opp rundt bedrifter og miljøer som ønsker å utvikle seg innenfor klynger og bedriftsnettverk. Den beskriver også at de ønsker å legge til rette for aktivt utviklingsarbeid, samt bidra til tilretteleggende tiltak som støtter opp omkring satsingen på enkeltbedrifter. I Værnesregionen så er reiseliv et satsingsområde i den strategiske næringsplanen. Utviklingsprogram Sylan kan være et viktig redskap i gjennomføringen av denne. I Sør-Trøndelag fylkeskommune så beskrives det at næringsstrukturen i fylket er sterkt preget av primærnæringene, som er avgjørende for bosetting, sysselsetting og utvikling. Hos fylkesmennene i Trøndelag så er fokuset på grønt reiseliv stort, og de ønsker å satse på områder som støtter opp om utmarksbasert reiselivsutvikling, gjerne med koblinger opp mot lokalmat. sylan

116 5 Med de naturgitte forutsetninger som denne fjellregionen har, samt dens nærhet til befolkningssentra og til transportmessig infrastruktur som flyplass og tog, så finnes det alle forutsetninger for å lykkes med å etablere denne regionen som et fyrtårn innen naturbasert reiseliv. For å få Midt-Norge til å bli en slagkraftig aktør på det nasjonale og internasjonale markedet så kreves det at arbeidet pågår på alle nivåer. Der kommer Utviklingsprogram Sylan inn som en viktig bidragsytende aktør. Det trengs et samlende organ som arbeider med å støtte opp under merkevaren Sylan, og de bedrifter som virker fremfor alt i randsonen til området. Dette arbeid kan også bidra til at Værnes og Stjørdal vokser som konferansested, noe som kan være positivt for nabokommunene og deres små reiselivsaktører. Visjon Utviklingsprogram Sylan skal bidra til en systematisk og positiv utvikling av naturbasert reiseliv i kommunene Stjørdal, Tydal, Meråker og Selbu, inkludert disse kommunenes bedrifter og aktører. Utviklingsprogrammet tar utgangspunkt i Sylan som begrep, med natur, verneområder og tilbud innen reiseliv. Sylan skal på sikt ha renommé som et av de sterkeste og mest bærekraftige områdene for naturbasert reiseliv i Norge. Utviklingsprogram Sylan skal bidra til å på et målbart vis utvikle Værnesregionen og Trøndelag til en spydspiss innen Grønt reiseliv, og et område som Innovasjon Norge kan trekke frem som et fyrtårn i sin satsing på naturbasert reiseliv. Mål Utviklingsprogrammet ønsker å videreutvikle salgskanaler og produktsalg for bedriftene. Vi ønsker å etablere varige strukturer for et reiselivssamarbeid mellom forskjellige aktører, områder og organisatoriske strukturer. Et langsiktig mål er å øke inntjeningen hos bedriftene, samt å bevare og videreføre bedriftenes konkurransesituasjon på et kravstort og konkurranseutsatt marked. Utviklingsprogrammet ønsker å bidra til en satsing på attraksjonsutvikling og formidling, der målet er å tiltrekke seg flere besøkende. Målet er også og mer tydelig innføre lokalmat, både som konsept og som produkt innen reiselivet. I tillegg er målet at kurs- og konferansemarkedet skal få flere og bedre attraksjoner og samarbeidende småbedrifter som komplement til et helhetlig besøksmål for konferansegjestene. Aktiviteter i Sylan. Kajakkpadling og vandring i fjellene. Foto Mattias Jansson sylan

117 6 Interkommunalt samarbeid Dette utviklingsprogrammet er ettersport fra fire kommuner i Nord- og Sør- Trøndelag. Kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal ønsker å slutte seg sammen for å styrke det interkommunale samarbeidet når det gjelder naturbasert reiseliv, med verneområdene i Sylan og med en utvidet randsone som base. At samarbeidet strekker seg over to fylker ser kommunene som en stor fordel for å få til mer samarbeid, og samtidig utnytte Værnesområdet som et transportknutepunkt med både fly, jernbane og bussforbindelser. Vi ønsker også å slutte Malvik og Frosta til utviklings-programmet som en fellessatsing i Værnesregionen. Nasjonalparker og verneområder Mellom 2004 og 2009 ble det etablert flere verneområder i regionen. Disse er Sylan landskapsvernområde, Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Skardsfjella-Hyllingsdalen verneområde. Det er også på vei til å bli etablert en meget stor nasjonalpark i Sylarna på svensk side, der felles satsinger kan gi betydelige synergier, spesielt med tanke på den store mengden av besøkende som er på svensk side av Sylan. Disse verneområdene representerer et betydelig potensial for verdiskaping, markedsføring og profilbygging for regionen. Det er samtidig en prosess hos Miljøverndepartementet om å etablere lokale områdestyrer og områdeforvaltere for verneområdene. Per i dag så blir det et område for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan LVO som blir lokalisert i Selbu/Tydal, samt et for Skardsfjella-Hyllingsdalen som blir lokalisert på Røros. Disse nye styrene, og de nye områdeforvalterne blir interessante samarbeidspartnere, og det nye utviklingsprogrammet kan bidra med mye kunnskapsoverføring til disse etter fire års prosjektarbeid med «Næring i verneområder». Satsinger Utviklingsprogrammet ønsker å fremme tre satsingsområder: 1. Kompetansenettverk og bedriftsutvikling Dagens reiseliv og utmarksbaserte landbruk krever gode kompetansemessige rammer og et sterkt nettverk for samarbeid. En fragmentering av reiselivet på distriktet skaper ugunstige forutsetninger for vekst og konkurransekraft. Gjennom å videreutvikle bedriftsnettverkene med samlinger og diskusjoner rundt felles utvikling, samarbeid og utfordringer så ønsker vi å støtte tett opp om bedriftene, og i tillegg gi rådgiving og assistanse. Ved nyetableringer er det også viktig å kunne bistå i planleggings- sylan

118 7 arbeidet og produktutviklingen. I dette arbeidet kan det være nyttig å trekke inn ekstern kompetanse som for eksempel Innovasjon Norge, bygdeforskning, for å få til en klynge rundt bedriftene. Vi ønsker også å medvirke til kurs med tema rundt reiselivsrelaterte fag. Dette for at bedriftene skal bli flinkere med administrative oppgaver og servicefunksjoner som for eksempel vertskap og guiding. Disse kursene kobles opp mot Innovasjon Norges program for Grønt reiseliv. Målsettingen med dette tiltaket er å styrke eksisterende næringer i området, samt legge til rette for nyetableringer og samarbeid, hvilket gjør næringen mer robust og konkurransedyktig. 2. Markedsføring og salg Per i dag så arbeides det godt av Trøndelag reiseliv med profilmarkedsføring og overordnet koordinering av reiselivet i fylket. Likeså er Visit Norway sterkt på banen med lignende arbeid. I «Værnesområdet» så finnes det ikke noe destinasjonsselskap, og det er heller ikke noen planer om et slikt i tiden fremover. Derimot så er det behov for en aktør som på en enkel måte samler de tilbydere som finnes innenfor naturbasert reiseliv, og hjelper dem med og høyne nivået på produktene, nettsidene og salget. Vi ønsker å bidra til å være linken mellom salgsaktørene, (for eksempel Trøndelag reiseliv) og bedriftene. Dette for å skape bedre pakker hos enkelt og samarbeidsbedrifter, og lansere dette i det «online bookingsystem» som allerede er etablert. Vi ønsker og å støtte opp rundt visningsturer hos bedriftene for turoperatører og for media, samt å kople opp dette mot de større konferansehotellene og Avinor for å få til større utviklings- og samarbeidsarenaer. 3. Attraksjonsutvikling og formidling For å trekke besøkende, og for å synliggjøre verneområder og kultur, så behøves det visuelle besøksmål. Disse besøksmålene kobles sammen med kulturell og historisk formidling. Vi ønsker å fremme delprosjekter for å se på muligheter for og sammen med andre aktører utvikle attraksjoner ved en eller flere plasser. Det utarbeides forprosjekter for disse attraksjonene der besøkspotensialet, driftskostnader, nødvendige investeringer og finansieringsmuligheter blir belyst for derigjennom å kunne vurdere potensialet for fremtidig marked, etablering og drift. sylan

119 8 Samarbeidspartnere Utviklingsprogram Sylan ser for seg å samarbeide med Værnesregionen, Trøndelag reiseliv, Visit Trondheim, områdestyrene, regionrådet for reiseliv, Interregprosjekt Plattform Sylarna, samt med de etablerte næringsforeningene i kommunene. Likeså er det viktig å samarbeide med de allerede etablerte satsingene i regionen som finnes, som for eksempel «Meråker 26 topper», Wild Norway og fiskeprosjekt, for å få til helhetlige samarbeidseffekter. Målgrupper for programmet Større overnattingssteder og kurs- og konferansehoteller, mindre overnattingssteder, aktivitetsbedrifter, turistforeninger og idrettslag, lokalmatsprodusenter, serveringssteder, transportbedrifter, grunneiere, reindriftsnæringa etc. Det er tenkbart at et førtitalls bedrifter slutter seg til nettverket og betaler medlemskontingent. Disse deltar også med egen arbeidstid og egne middel i felles markedsføringstiltak. Finansiering Utviklingsprogrammet er et tiltak der målet er å få til varige strukturer i det interkommunale samarbeidet. De involverte kommunene ser for seg en periode til å begynne med på tre til fire år for å utvikle konseptet. På sikt så er det lagt opp til en høyere egenfinansiering fra bedriftene og næringslivet selv. Grunnfinansieringen er modellert ut fra grunnarbeid. Underprosjekter kommer å bidra til ytterligere økonomiske bidrag. Finansieringsmodellen for 2013 er som følger: Stjørdal kommune Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Bedrifter egenandel Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Totall grunnfinansiering kapital Egeninnsats fra bedrifter i arbeidstid (20 * 37,5 = 750 t * 250,- = ) Bedrifter egenandel MF Arbeidstid fra kommunene Total grunnfinansiering Kommentarer: 1. I tillegg så kommer det til å søkes om spesifikke tiltaksmidler til et underprosjekt hos Innovasjon Norge Grønt reiseliv. 2. Kommunene Frosta og Malvik, som er med i Værnesregionen kommer å bli invitert i samarbeidet, da merkevaren «Sylan» også kan bidra til et økt besøk i fjordregionen som et komplement for de tilreisende. Finansiering fra Frosta og Malvik kan komme i tillegg. sylan

120 9 Organisering Utviklingsprogram Sylan er utarbeidet høsten 2012 av en arbeidsgruppe bestående av: Thomas Engan Sektorsjef, Selbu kommune Audny Mehammer Næringsavd, Stjørdal kommune Torbjørn Strømstad Berg Daglig leder, Meråker Utvikling Olav Harry Østby Næringskonsulent, Tydal kommune Tomas Lillehagen Rådgiver, Sør-Trøndelag fylkeskommune Programstyre Utviklingsprogrammet skal i 2013 ledes av et programstyre bestående av representanter fra de forskjellige kommunene. Disse utvelges hos respektive kommune i begynnelsen av Innspill fra bedriftene inn i programstyret tas opp på de kvartalsvise nettverksmøtene som i hver enkelt kommune. Representanter fra fylkesnivåene inviteres til å delta i programstyret. Personalressurser Programledere er Mattias Jansson, ansatt i Tydal kommune. Kontorsted i Tydal. Jansson er engasjert i % stilling for arbeidet. Det kan være aktuelt å engasjere en prosjektmedarbeider, beroende på prosentstillingen til Jansson. Det kan også bli aktuelt å kjøpe inn eksterne konsulenttjenester innenfor en del spesifikke områder. Vertskap for programmet er Tydal kommune som fører økonomi og regnskap for programmet. Kostnader 2013 Lønn prosjektleder, heltidsstilling Konsulenthonorarer, eksternt bistand Reiser, kontor etc Generell profilmarkedsføring Kurssatsing for reiselivet Tiltaksmidler Sum kapitalkostnader Andre kostnader Møte og kursvirksomhet (tidsbruk fra bedriftene) 20 * 37,5= 750 t * 250,- = Salgstiltak på produkter med bedrift Interne poster hos kommunene Totale kostnader sylan

121 10 Planert tiltaksplan Tydal Mattias Jansson sylan

122 TYDAL KOMMUNE Arkiv: N63 Arkivsaksnr: 2012/48-3 Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/ Søknad om investeringsstøtte - Selbu Multimediaklubb Vedlegg: Web-TV - søknad om investeringsstøtte for sendinger fra Tydal kommune Saksopplysninger Selbu Multimediaklubb satser på web-tv sendinger fra dalføret. I Selbu overføres kommunestyremøtene nå direkte. I tillegg er det planen å satse på direktesendinger fra kulturarrangement og idrettsarrangement. Involvering av ungdom er en uttalt prioritering i klubben. De kan da lære seg video- og sendeteknikk i samarbeid med Nea Radio, som er hovedansvarlig for kommunestyremøtene. Klubben har som målsetting å sende fra kommunestyremøtene i Tydal også. Det er planen at ungdom fra Tydal skal engasjeres i en eventuell satsing her. Investeringsbehovet i Tydal vil være kr Dette innbefatter teknisk utstyr i henger samt kamerautstyr. Vurdering Tiltaket vurderes positivt ut i fra den målgruppen det her satses på. Uorganisert ungdom får et unikt tilbud om å lære lyd- og sendeteknikk. Satsinga ser ut til å være vellykket i Selbu, der flere sendinger allerede har gått på lufta. I Tydal er situasjonen den at det ikke foreligger noe vedtak på kringkasting av kommunestyremøtene. I påvente av dette vil det derfor være lite relevant å foreta til dels store investeringer, i tilfelle dette blir aktuelt.

123 Rådmannens innstilling Søknad om støtte til investeringer knyttet til Web-TV sendinger i Tydal avslås. Det vil dog være slik at Selbu Multimediaklubb kan fremme saken på nytt hvis det i fremtiden blir aktuelt med direkte sendinger fra kommunestyremøtene.

124 Selbu Multimediaklubb v/eilif Uthus Botnlia SELBU MOTTATT qt3, 2012 Tydai komrnume. Tydal kommune v/ordfører John Paulsby 7590 TYDAL Web-TV - søknad om investeringsstøtte for sendinger fra Tydal kommune Selbu Multimediaklubb er en klubb under oppbygging med satsingsområde web-tv-sendinger og opptak av ulike arrangement i dalføret. Uorganisert ungdom har fått muligheten til å lære seg video- og sendeteknikk, og i samarbeid med Nea Radio overfører vi nå alle kommunestyremøter fra Selbu. Vi har også sendt direkte fra UKM og fra datalan. Målet er også å kunne være i stand til å overføre ulike idretts- og kulturarrangement direkte. I tillegg til samarbeidspartner Nea Radio, har vi også etablert samarbeid med Ålen Mediaklubb i Holtålen kommune, og har sammen med dem opprettet domenet «Fjell-TV». Her vil alle sendinger fra f.eks kommunestyremøtene i Selbu, Holtålen og Røros firmes, og etter hvert vil også opptak og sending bli lagt opp slik at en kan gå inn på denne siden og se når en har lyst. Vi vil også sende repriser og annet som er av interesse og etter oppfordring av seere. Web-TV fra Tydal Vi håper snart også å kunne sende møter fra kommunestyret i Tydal. Fra nabokommunene har vi en klar formening om at levende bilder - i tillegg til lyd - kan være med på å øke både engasjement otz interesse for lokalpolitikk. Vi ønsker derfor å komme i dialog med Tydal kommune om hvordan denne type sendinger skal se ut og hvilke krav som må stilles både teknisk og journalistisk. Videre er det viktig å etablere løsninger, ikke minst med tanke på søkbarhet i både bilde og lyd, slik at en enkelt kan finne tilbake til tidligere møter. Samtidig vil web-tv fra Tydal være en fm måte å rekruttere interessert ungdom, som senere også kan ta del i andre type sendinger fra kommunen. Dette kan skje i samarbeid med ungdomsklubben og/eller skolen og viii såfall kunne medføre et navneskifte på klubben, slik at den dekker hele Neadalføret. Soknad om investeringsstøtte For enkelt å kunne frakte med seg nødvendig teknisk utstyr «ferdig montert», holder vi nå på å innrede en ny skap-henger.. Fra f.eks kommunestyresalen «øyfiellet» kan vi sette opp kamera og strekke kabler inn i OB-heneren, slik at all teknikk styres utenfra møterommet. Løsningen vil heller ikke legge beslag på andre ytre rom.

125 Det er ikke driftsutgiftene som er det store for oss, men engangs-investeringen er ganske stor. Vi er så heldige at Nea Radio har lagt til rette sin hjemmeside slik at vi kan formidle sendingene derfra. Det kan også opprettes snarveier fra andre hjemmesider, f.eks kommunene eller som vårt siste prosjekt, Femundløpet, som hadde over 500 seere, noe som er svært bra. Dette ble sett fra steder over hele verden. Mediaklubben har i dag medlemmer fra 12 år og oppover, og det er lagt opp slik at ungdommer skal klare å ta disse sendingene selv med og uten oppsyn. Vi har prøvd dette flere ganger med veldig positivt resultat. Vi søker derfor Tydal kommune om støtte til investeringer for å kunne finansiere denne type sendimzer fra kommunen. Fra for har vi også fått god støtte fra blilyst, Selbu Sparebank og Selbu kommune. Håper Dere kan bidra slik at vi får kamera-, kontrollutstyr og annet som vi mangler. Investeringsbehov Tydal: Teknisk utstyr i henger kr ,00 Kamerautstyr kr ,00 Sum kr ,00 Håper på et positivt svar fra Dere. Selbu, 14. februar 2012 for Selbu Multimediaklubb Filif Uthus

126 Noen bilder fra klubben. Fra første sending av kommunestyret i Selbu kitirj./4 Her har vi samlet i en kasse. Her er den nye OB-hengeren vi har ratt tak -

127 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2013/122-2 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/ ENDRINGER I KOMMUNESTRUKTUREN. FORVENTNINGER OG KRAV: INNSPILL Vedlegg: Endring i kommunesektoren - forventninger og krav - innspill 1_Introark 2_Partiprogram 3_Historisk_drivkrefter 4_Nordisk 5_Generalistkommune 6_Demokrati 7_Økonomi_insentiver 8_Økonomi_konsekvenser 9_Grunnopplæringen 10_Helse-og-velferd 11_Areal-samfunnsutvikling-samferdsel-klima 12_beredskap-klimatilpasning 13_IKT 14_Kilder Saksopplysninger Landstinget i KS har anbefalt kommunene å vurdere om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er tilpasset behovet for bl.a. robuste fagmiljø og folkevalgt styring. Følgende hovedspørsmål stilles:

128 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? 4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt) Vedleggene 1-14 skal gi et grunnlag for å drøfte disse spørsmålene. Vurdering Høringssaken fra KS føyer seg inn i rekken av prosjekter og prosesser om kommunestruktur og interkommunalt samarbeid som går i alle fylker. Rådmannen finner det ikke riktig å prøve å besvare disse spørsmålene her. Det må være en politisk sak hvordan man vil legge opp drøftingene rundt disse temaene. Spørsmålene er svært omfattende og krevende. Det som imidlertid vil være viktig er at vi ikke forholder oss passive til de prosesser som nå går. En debatt om kommunesammenslåing eller ikke blir alt for snever, og gir lite mening. Drøfting av Tydal kommunes strategier i dette bildet på kort og lang sikt bør settes på dagsorden. Det er enn illusjon å tro at dagens struktur vil bestå uendret i uoverskuelig framtid. Det vil også være en illusjon å tro at vi vil få anledning til å bestemme alt selv i en slik prosess. Derfor kan vårt valg av strategier bli helt avgjørende. Rådmannens innstilling Det fremmes ikke innstilling.

129 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/56528_fix.html Side 1 av Fra: Berggård Gunnbjørn[Gunnbjorn.Berggard@tydal.kommune.no] Dato: :34:59 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: VS: Endring i kommunesektore - forventninger og krav - innspill Reg. (på meg, med kopi til ordfører) Rådmann Gunnbjørn Berggård Tydal kommune 7590 Tydal Tlf Mob gunnbjorn.berggard@tydal.kommune.no Fra: Åse Aspås [mailto:ase.aspas@ks.no] Sendt: 18. februar :10 Til: Are Hilstad; Arnfinn Astad; Berit Flåmo; Erling Lenvik; Gunnar Hoff Lysholm; Hallgeir Grøntvedt; Hans Vintervold; Balstad Inga Johanne; Jan H Grydeland; Jan Håvard Refsethås; Jarle Martin Gundersen; John Geir Stølan; Paulsby John Lidvar; Jon P Husby; Jorid Jagtøyen; Jørn Nordmeland; Oddvar Indergård; Ola Torgeir Lånke; Ola Røtvei; Ole Laurits Haugen; Ove Vollan; Rita-Irene Ottervik; Ståle Vaag; Terje Bremnes Granmo; Tore O. Sandvik; Vibeke Stjern; Birger Hellan; Dagfinn Skjølsvold; Grethe Metliaas; Berggård Gunnbjørn; Ingjerd Astad-Steen; John Ola Selbekk; Jon Ola Kroken; Kai Terje Dretvik; Reitan Karsten; Katrine Lereggen; Kjell-Inge Skaldebø; Knut Dukane; Kristian Rolstad; Marius Jermstad; Michael Momyr; Odd Inge Mjøen; Olaf Løberg; Per Gundersen; Roar Leirset; Roger Antonsen; Roy Jevard; SMTP:postmottak@orland.kommune.no; Stein A. Ytterdahl; Torger Aarvaag; Tor Langvold; Vigdis Bolås Kopi: Ole Gunnar Kjøsnes Emne: Endring i kommunesektore - forventninger og krav - innspill Endring i kommunestrukturen forventninger og krav Fylkesstyrene og rådmannsutvalgene er bedt om å drøfte hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres. Tilbakemeldingen skal gi Hovedstyret i KS grunnlag for å konkretisere kommunesektorens forventninger før stortingsvalgkampen og ny regjeringserklæring. Fylkesstyret og rådmannsutvalget i Sør-Trøndelag skal behandle saken på sine møter i april og kommunene oppfordres til å komme med innspill til ksst@ks.no innen 20. mars. Se spørsmål lenger ned i denne mailen. Bakgrunnen for saken er Landstingets uttalelse om kommunestruktur, landsstyrets vedtak om KS langtidsstrategi og Hovedstyrets vedtak om å konkretisere dette. Landstinget i KS har anbefalt kommunene og fylkeskommunene å vurdere om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpasset behovet for blant annet samordnet planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevalgt styring. Landstinget legger også til grunn at Stortinget kan sette overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen, men stiller krav til gode lokale prosesser for ev. endringer i kommunestrukturen. Spørsmål 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?

130 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/56528_fix.html Side 2 av Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt) Faktaark Som grunnlag for drøftingen er det lagt ved faktaark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling. Landstingets forventninger til staten - Kommune- og regionstruktur må være styrt av oppgavene som skal løses. - Innbyggerne og lokalpolitikerne må ha styrende innvirkning på prosessene, og staten må respektere lokalt og regionalt eierskap til prosesser for sammenslutning. - Stortingets eventuelle overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen må være tilpasset lokale forhold og respektere ulike geografiske forutsetninger/bosettingsmønster. - Eventuelle endringer i kommunestrukturen må bli gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter. - Staten må vurdere om gjeldende støtteordninger til kommuner som ønsker å slå seg sammen, er tilstrekkelige for å sikre endringsprosessene i nødvendig grad. Med vennlig hilsen Ole Gunnar Kjøsnes Daglig leder KS-Sør-Trøndelag Mobil: ole-gunnar.kjosnes@ks.no

131 INTRODUKSJON KOMMUNESTRUKTUR Endring i kommunestrukturen forventninger og krav KS ber om at fylkesstyrene og rådmannsutvalgene drøfter hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres. Tilbakemeldingen skal gi Hovedstyret i KS grunnlag for å konkretisere kommunesektorens forventninger før stortingsvalgkampen og ny regjeringserklæring. Bakgrunnen for saken er Landstingets uttalelse om kommunestruktur, landsstyrets vedtak om KS langtidsstrategi og Hovedstyrets vedtak om å konkretisere dette. Landstinget i KS har anbefalt kommunene og fylkeskommunene å vurdere om gjeldende kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i regionen er fullt ut tilpasset behovet for blant annet samordnet planlegging og robuste fagmiljø, under direkte folkevalgt styring. Landstinget legger også til grunn at Stortinget kan sette overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen, men stiller krav til gode lokale prosesser for ev. endringer i kommunestrukturen. Spørsmål 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser) 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? 4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt) Faktaark Som grunnlag for drøftingen er det lagt ved faktaark om temaer som kan ha betydning for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling. Landstingets forventninger til staten - Kommune- og regionstruktur må være styrt av oppgavene som skal løses. - Innbyggerne og lokalpolitikerne må ha styrende innvirkning på prosessene, og staten må respektere lokalt og regionalt eierskap til prosesser for sammenslutning. - Stortingets eventuelle overordnede rammer for langsiktige endringer i kommunestrukturen må være tilpasset lokale forhold og respektere ulike geografiske forutsetninger/bosettingsmønster. - Eventuelle endringer i kommunestrukturen må bli gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter. - Staten må vurdere om gjeldende støtteordninger til kommuner som ønsker å slå seg sammen, er tilstrekkelige for å sikre endringsprosessene i nødvendig grad. Administrasjonen vil i mai utarbeide sak til Hovedstyret. Vi ber derfor om tilbakemeldinger fra fylkesstyrene og rådmannsutvalgene primo mai. Sendes på e-post til christian.hellevang@ks.no. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

132 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Kommunestruktur i partienes utkast til partiprogram Alle partiene unntatt Arbeiderpartiet har kommet med utkast til partiprogram. Arbeiderpartiet har foreløpig kommet med innspill til programarbeidet sitt, som er tatt med i omtalen under. Fremskrittspartiet Vil legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Vil gjennomføre en demokratireform primært basert på frivillige kommunesammenslutninger der det settes en viss minstenorm for kommuner som kan tillegges utvidede oppgaver. Fremskrittspartiet vil derfor legge inn sterke virkemidler for at kommunene skal finne det formålstjenlig å finne sammen. Høyre Vil starte gjennomføringen av en kommunereform som gir større og mer robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Vil legge ned fylkeskommunen. Kommuner som har en robust størrelse overtar hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling. Overføre videregående utdanning, fylkesveier, kollektivtrafikken og ansvaret for barnevernstjenesten til kommunene. Oppgaver fra Fylkesmannen innenfor miljø, landbruk og natur overføres til kommunene. Venstre Ønsker en kommunereform der flere oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene og å gi kommunene et større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer. I dag er kommunenes inntektssystem innrettet slik at små kommuner som slår seg sammen, kan tape økonomisk. Det må derfor bli økonomisk gunstig for kommuner å slå seg sammen. Stortinget må fastsette et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, og kommunene selv samarbeider om å bestemme de nye kommunegrensene. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt Desentralisere og gi de nye kommunene hel eller delvis myndighet over rehabilitering, barnevern, folkehelse og forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap, miljø- og arealpolitikk og barnehager Kristelig Folkeparti Mener at flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

133 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Legger frem to alternative forslag til sitt landsmøte, i det ene forslaget legger man til grunn frivillighet i kommunesammenslåinger, i det andre forslaget legger man til grunn at Stortinget skal være en pådriver. Senterpartiet Mener det norske demokratiet fortsatt bør organiseres i tre nivåer. Mener at det er riktig å beholde en mangfoldig kommunestruktur. Både de største og de minste kommunetypene har livets rett. En forutsetning at eventuelle endringer av kommunegrenser skal skje frivillig og at de må være godt forankret i befolkningen gjennom lokal folkeavstemning. Arbeiderpartiet Mener det er behov for endringer i kommunestrukturen. Uhensiktsmessig kommuneinndeling skal ikke være et hinder for god kvalitet på kommunale tjenester. Vil vurdere hvilke endringer som bør gjøres i kommunestrukturen og hvordan endringene kan gjennomføres. (MERKNAD: Arbeiderpartiet har laget delutredninger som i februar 2013 vil settes sammen til utkast til nytt program) Sosialistisk Venstreparti Mener beslutninger om kommunesammenslåing må fattes lokalt. SV går mot at kommuner skal slås sammen med tvang fra statlig hold. Vil ha et mer slagkraftig regionnivå som kan gi demokratisk styring i spørsmål som går ut over de grensene dagens fylkeskommuner utgjør. Skal sykehusene komme under tydelig demokratisk kontroll, vil regioner heller enn fylker, gi mer helhetlig forvaltning. Vil at Norge fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer, og at fylkeskommunen erstattes med større regioner Partienes landsmøter avholdes slik: SV mars 2013, SP april 2013, Venstre april 2013, AP april 2013, KRF april 2013, Høyre mai 2013 og FRP mai KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

134 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Historisk utvikling og drivkrefter for endring Noen sentrale erfaringer En viktig lærdom fra nasjonale og nordiske kommunestrukturprosesser er at større endringer i kommunestrukturen må begrunnes med klare mål om kommunenes rolle i samfunnet. En mer kompetent og effektiv forvaltning nær innbyggerne med vekt på desentralisert oppgaveløsning, sterke lokalsamfunn og demokratibygging har vært viktige mål. Relevante kriterier ved dimensjonering og normering av den nordiske kommuneinstitusjonen for å realisere målene om oppgaveløsning, mv.: Kommunestørrelse målt i folketall og areal Historisk og forventet befolkningsutvikling Endringer i befolkningssammensetning Senterstruktur, reiseavstander, næringsstruktur, arbeidsplassdekning og pendling Frivillige initiativ og lokale prosesser har gitt moderate endringer i kommunestrukturen. Større endringer i kommunestrukturen er gjennomført med nasjonale grep. For innbyggerne har kommunestruktur i stor grad handlet om identitet og tilhørighet, frykt for å miste påvirkningskraft og bli en utkant i en større kommune. Hva har skjedd i Norge? Da formannskapslovene ble innført i Norge i 1837, ble inndelingen i kommuner basert på prestegjeldene. Dette resulterte i 392 kommuner. Mange delinger førte til 747 kommuner. Kommuneinndelingsreformen på 60-tallet resulterte i 454 kommuner. Kommunene måtte utgjøre et økonomisk sterkt og bærekraftig lokalsamfunn med variert næringsliv og en rasjonell senterstruktur med et tydelig kommunesentrum, der viktige funksjoner kunne lokaliseres og være lett tilgjengelig for innbyggerne. Kommunene måtte være store nok til å ha en kompetent administrasjon og et innbyggergrunnlag for viktige velferdsoppgaver. Innføringen av 9-årig grunnskole var sterkt medvirkende til å drive fram sammenslåingene. Buvikutvalget førte til at flere inneklemte bykommuner ble slått sammen med omegnskommuner. Christiansenutvalget la vekt på at kommunestrukturen måtte være tilpasset en overordnet nasjonal politikk. Kommunen skulle utgjøre et sammenhengende arbeids- og boligmarked med et godt tilbud av private og offentlige tjenester. Kommunene skulle ikke være mindre enn 5000 innbyggere men heller ikke større enn at folk hadde rimelig avstand til kommunesenter og kommunale tjenester. Selvstyre og lokaldemokratiske hensyn var lite vektlagt av Christiansenutvalget. De fleste partiene var reserverte eller mot innstillingen. KS understreket at meningene i kommunene måtte høres og respekteres. I Stortingsdebatten ble det la vekt på lokalt selvstyre, lokaldemokrati og respekt for lokale identitetsfølelser. Stortinget fattet våren 1995 «frivillighetsvedtaket»: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått i mot kommunesammenslutningen». I deltok 413 av 433 kommuner i Kommunal- og regionaldepartementets og KS prosess med å debattere kommunestruktur og rammebetingelser knyttet til struktur som virkemiddel. 20 % var villig til å vurdere kommunesammenslåing, og 53 % sa at de heller ville løse nye oppgaver med interkommunalt samarbeid. Kommunene mente flere endringer i sentrale KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

135 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR rammebetingelser må på plass før eventuelt ytterligere endringer kan skje nedenfra: vurderinger av inntektssystemet, endringer i regionstrukturen, klargjøring av oppgavefordelingen. De fire sammenslåingsprosessene som ble gjennomført i viste at inntektssystemets utforming hadde liten betydning for initiativet. Kommunene hadde ulike motiver som økonomi, befolkningsnedgang, press fra næringslivet, kompetansekrav. Sammenslåingene har gitt større fagmiljøer og sterkere og mer robuste tjenester, og kommunene er bedre på å sikre likebehandling og rettsikkerhet. Kommunene har bedre forutsetning for å påvirke lokal og regional utvikling samt bedre grunnlag for å utvikle lokaldemokratiet. Seks sju av ti innbyggere mener antallet kommuner bør reduseres. Men seks av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre. Fire av ti mener Stortinget bør ha et overordnet ansvar for sammenslåing. Sju av ti folkevalgte mener antallet kommuner bør reduseres. Fire av ti er motstandere av å slå egen kommune sammen med andre. Tre fire av ti mener Stortinget bør ha det overordnede ansvar. Drivkrefter og utfordringer framover Framover vil en lang rekke drivkrefter kunne få betydning for kommunesektoren. Utfordringsbildet for kommunene er i utgangpunktet svært sammensatt fordi kommunene er forskjellige, samtidig som de ivaretar flere roller og mange forskjellige oppgaver. Befolkningen det handler om hender og hoder Fram til slutten av første verdenskrig var Norge preget av nettoutvandring. På sekstitallet snudde dette, og i dag betyr innflyttingen mer for befolkningsveksten enn den naturlige tilveksten. Aldringen og skjevheten i aldersstrukturen kan bli en stor utfordring. Hvor mange hoder det vil bli i ulike grupper, kan en anslå, men det er vanskeligere å vite hvilket perspektiv de vil ha på samfunnet. Mobilitet Norge er et mobilt land Den sterke ommøbleringen i bosettingen i løpet av de tre siste tiårene viser at Norge er et mobilt land, faktisk litt mer enn land vi sammenligner oss med. Ser man flyttetendensen over tid, var den noenlunde jevn fram til åttitallet. Deretter har landet vært preget av høy innflytting til de større bykommunene, mens de øvrige kommunene stort sett taper i flytteprosessen. I våre dager er det hverdagsmobiliteten som trekker opp den samlede mobiliteten først og fremst arbeidsreiser, men også service- og innkjøpsreiser og reiser av sosiale grunner. Mobiliteten utspiller seg stort sett innenfor voksende byområder. I tillegg kommer økt pendling til og fra fritidsboliger. Velferd forventning og likeverdighet Forventede endringer i befolkningssammensetningen, i kombinasjon med stadig økende ambisjoner om og forventninger til gode velferdstjenester, gir en velferdsutfordring. De fleste kommuner står overfor mer krevende brukere som stiller krav til utvikling av differensierte løsninger som er godt tilpasset den enkeltes behov. Nasjonale reformer utvikles og vedtas i stor grad ovenfra og ned og befolkningen har stor tro på at staten til slutt garanterer for deres tjenester og sikkerhet. For kommunen vil kravene til kapasitet og fagkompetanse øke. Ikke bare i selve tjenestene, men også i ledelse, styring og deltakelse i ekstern samhandling og utviklingsaktiviteter. Kommunene vil derfor i større grad måtte etablere et forpliktende og formalisert samarbeid, ikke bare med andre kommuner, men også med staten, og vil ønske likeverd i partnerskapene. Arbeidskraft og kompetanse økt konkurranse og mer mangfold Kommunene vil møte store utfordringer med å sørge for tilstrekkelig arbeidskraft i årene framover. Nasjonalt ser det ut til å bli størst mangel på utdanningsgruppene helsefagarbeidere, ingeniører, lærere og sykepleiere. Kommunene i Nord-Norge har i all hovedsak større rekrutteringsproblemer enn kommunene i Sør-Norge. Lite sentral beliggenhet og svakt utviklet arbeidsmarked er en viktig barriere mot å rekruttere utdannet arbeidskraft i mange kommuner. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

136 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Det er et ubrukt arbeidskraftpotensial i innvandrerbefolkningen. De unge tror at kommunen er en trygg, meningsfull og spennende arbeidsgiver. Kommunene må likevel belage seg på en atskillig hardere konkurranse om hender og hoder i årene som kommer, også mellom kommunene. Dette er en konkurranse med forhold som kommunene ikke styrer i særlig grad: innvandringspolitikken, konjunkturer, utdanningsvalg, flyttemønster, markedsutvikling og innovasjonsevne. Kommunesektoren er kompetanseintensiv. Kommunene må ha kapasitet i form av nok personell og relevant driftskompetanse, utviklingskompetanse og samhandlingskompetanse. Fagmiljøer kan være viktig for å skape et attraktivt og utviklingsorientert miljø i kommunen. Den generelle egenvurderingen er at kommunenes kompetanse er god og ikke dårlig. Jo større kommune, desto bedre er egenvurderingen av kommunens kompetanse på et gitt saksområde. Økonomi rikdommens dilemma De fleste kommuner opplever i dag stram kommuneøkonomi og de økonomiske rammebetingelsene framover vil fortsatt stille strenge krav til effektiv ressursbruk og god økonomistyring. Her ligger også en utfordring knyttet til gode kontrollrutiner og -systemer. Samtidig vil den økende private velstanden føre til at befolkningen forventer høyere standarder på offentlige tjenester enn det stat og kommuner makter å finansiere. Statens økonomiske handlefrihet er stor, men faktorer som framtidig synkende oljeinntekter og en kraftig økt eldrebefolkning gir utfordringer med å finansiere velferden. Framover vil også pensjonsutgiftene i kommuner og fylkeskommuner øke betydelig og ta ressurser fra andre deler av velferdstilbudet. Utvikling og klima kapasitet og nettverk Utviklingsutfordringen handler om å sikre levende lokalsamfunn med gode tjenester til innbyggerne, et moderne og konkurransedyktig næringsliv og en effektiv infrastruktur. Mye av kommunenes utviklingsarbeid påvirkes av nasjonale rammebetingelser og regionale aktørers opptreden. Vesentlige sider ved dagens regional- og distriktspolitikk er basert på fylkeskommunalt utviklingsansvar og en omfattende satsing på partnerskap, ulike nettverk og prosjekter. Også rollen som samfunnsutvikler stiller store krav til kommunenes kapasitet og kompetanse. En av verdenssamfunnets største utfordringer er nå å begrense økningen i den globale oppvarmingen til to grader. Dette gir også norske kommuner og fylkeskommuner betydelige utfordringer i å bidra til reduserte utslipp av klimagasser og i å tilpasse arealbruk og infrastruktur til et endret klima. Innovasjon og teknologi Kommunene har utviklet og prøvd ut tjenester og velferdsordninger som senere er blitt allmenngjort gjennom nasjonal lovgivning. Kommunene har nærkontakt med innbyggerne og kommer gjerne først i kontakt med nye samfunnsproblem og må utvikle løsninger der og da. Denne situasjonen er en stimulans til innovasjon og forsøk. Samtidig kan noe innovasjonsevne ha forsvunnet med økt statliggjøring. Det er store forskjeller mellom kommuner når det kommer til kultur for å tenke nytt og gi rom for utprøving av nye ideer. Teknologiutviklingen vil trolig påvirke hverdagslivet, nærings- og arbeidslivet, demokrati og deltakelse og kommunal oppgaveløsning innen for eksempel velferd. Lokaldemokrati og lokalt selvstyre Lokaldemokratiet er godt, men det kan bli bedre. Innbyggerne er godt fornøyd med stedet de bor på og de kommunale tjenestene. De har tillit til folkevalgte og kommunestyret, men er ikke tilfreds med muligheten til å delta i og påvirke politikken. Innbyggerne i små kommuner og folkevalgte i store kommuner er mest fornøyd med det representative demokratiet. Mangfoldig oppgaveløsning, blant annet interkommunalt samarbeid, gir styrings- og kontrollutfordringer. Store kommuner samarbeider mest. Små kommuner samarbeider mer innen helse/sosial. Større omfang og mer detaljert statlig styring og kontroll utfordrer det lokale selvstyret. Det er lite rom for å påvirke størrelsen på inntektene. Den tette integrasjonen mellom stat og kommune på det velferdspolitiske området har medført at rommet for variasjon mellom kommunene på ulike velferdsområder over tid er blitt mindre. Det er også en utfordring å sikre en mer jevn balanse mellom to likeverdige parter i partnerskapene mellom det kommunale selvstyret og velferdsstaten. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

137 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Nordiske erfaringer om kommunestruktur Likheter og forskjeller mellom kommunene i Norden I både Sverige, Danmark, Finland og Norge har kommunene i kraft av lov fått ansvar for store samfunnsoppgaver, for eksempel i velferdssektoren og i arealforvaltningen. Kommunene har ansvar for barnehager og grunnskoler. I Norge er ansvaret for videregående skole lagt til fylkeskommunene, mens det er lagt til kommunene i Sverige og Finland og til statsforvaltningen i Danmark. Kommunene har ansvar for sosialtjeneste og primærhelsetjeneste bortsett fra i Danmark, hvor regionene har primærhelseansvaret. Grensesnittet mot spesialisthelsetjenesten varierer noe. Spesialisthelsetjenesten ligger hos staten i Norge, regioner og landsting i henholdsvis Danmark og Sverige, og kommunene i Finland. Kommunene har lovpålagte oppgaver i arealforvaltningen, men ansvaret deles med ulike kategorier av nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Det samme gjelder på forurensningsområdet. Norges kommuner er svært forskjellige, både når det gjelder geografisk størrelse og befolkningsmengde. Kommunenes befolkning varierer fra i overkant av 200 til i overkant av personer, gjennomsnittlig Gjennomsnittsarealet i norske kommuner (ca. 755 km 2 ) er nesten dobbelt så stort som gjennomsnittet i de 98 danske kommunene (ca. 438 km 2 ) og om lag halvparten av de svenske kommunene, som er de største kommunene i Europa (vel 1500 km 2 ). Både Danmark og Sverige har vidtgående utjevningssystemer som i Norge, med hovedvekt på utgiftsutjevning og skatteutjevning foruten grunnfinansiering av kommunesektoren. I begge landene utgjør skattene enn større andel av samlede inntekter enn i Norge. Også i disse landene utgjør kommunesektoren en høy andel av samlede ressurser i offentlig sektor. Det distriktspolitiske elementet er klart sterkest i Norge. Hva skjer i Sverige? Etter andre verdenskrig økte kommunenes ansvarsområde og ble et viktig ledd i velferdsstaten. Samtidig bidrog fraflytting som følge av industrialiseringen til at mange kommuner fikk problemer med minkende skattegrunnlag. Ved storkommunereformen i 1952 ble antallet kommuner redusert fra 2498 til Kommunenes ansvarsområder økte, og fra 1961 ble det oppmuntret til frivillige sammenslåinger. For å få fortgang i prosessen, ble tvungne gjennomslåinger gjennomført, slik at antallet var 278 i I 2011 har Sverige 290 kommuner med et gjennomsnittlig innbyggertall på ca Fra 2011 har Sverige fire regioner og 17 landsting. Geografisk sammenfaller disse som regel med länene, som utgjør den regionale statsforvaltningen. Sveriges Kommuner och Landsting vil ha større folkevalgte regioner for å skape forutsetninger for regional utvikling og for å klare framtidens helsetjeneste. Seks landsting/fylkesting har tatt politiske initiativ for å ta over ansvaret for regional utvikling og danne egen region. En slik endring kan først skje etter valget i I fire fylker handler det om å flytte utviklingsansvaret fra «samverkansorganet», som er en kommunalt besluttende forsamling innen et fylke med særlig ansvar for regionale utviklingsspørsmål i fylket. I to av fylkene handler det om å overta ansvar fra den regionale statsforvaltningen. På slutten av 2012 ble det levert en utredning som foreslår en halvering av länsstyrelsene samtidig som flere statlige myndigheter får en felles regional inndeling. «Fylkesmennene» får et mer avgrenset oppdrag med bedre forutsetninger med å avveie ulike statlige interesser. Det regionale utviklingsarbeidet foreslås lagt til landstingene. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

138 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Hva skjer i Danmark? Danmark iverksatte en kommunalreform i tre deler: 1 en oppgavereform hvor kommunene fikk flere nye oppgaver bl.a. på helse- og sosialområdet, planlegging, miljø og samferdsel 2 en finansieringsreform med en rekke endringer i finanseringen av kommunene 3 en strukturreform hvor 13 amter ble til 5 regioner og 271 kommuner ble til større kommuner fortsatte uten grenseendring, mens 239 kommuner ble slått sammen til 66 nye Hovedmålet med reformen var å konsolidere og styrke den desentrale danske modellen gjennom å skape kommuner og regioner med større faglig og økonomisk bæreevne. En stor del av de 271 kommunene ble vurdert som uhensiktsmessig små ut fra de oppgaver de skulle løse. Gjennom å overføre flere oppgaver til kommunene var hensikten å styrke lokaldemokratiet ved at flere beslutninger skulle treffes lokalt, og ved at mer bæredyktige kommuner kunne muliggjøre bedre målog rammestyring og derved mindre statlig detaljstyring. Initiativet til kommunalreformen ble tatt av regjeringen i 2002, uten å ha vært valgkampsak. Etter et kort og intenst forarbeid ble reformen vedtatt i Folketinget sommeren Reformen satte som krav at ingen kommuner skulle ha under innbyggere. Det ble gjort et unntak for små øykommuner, som da ev. måtte inngå i et samarbeid med en fastlandskommune og hvor størrelsen på de to kommunene til sammen måtte være minst innbyggere. Etter at reformen var vedtatt sommeren 2004, fikk kommunene et halvt år på seg til å finne frem til ev. hvilke kommuner de skulle slå seg sammen med. Utover det ble det brukt et halvt år på å «komme i mål» med de få kommunesammenslåinger som viste seg ikke å tilfredsstille Folketingets fastsatte krav til størrelse, eller i de tilfeller hvor den foreslåtte kommunesammenslåingen ikke syntes å ha god lokal oppbacking. Den 23. juni 2005 ble det nye kommunekartet med 98 kommuner vedtatt i Folketinget, under ett år etter at prinsippene i Kommunalreformen ble vedtatt. Kommunalreformen er under evaluering. Foreløpig ser de viktigste erfaringene slik ut: Sammenslåtte kommuner har økt sin faglige bæredyktighet, bl.a. gjennom å etablere større fagmiljøer og gjennom å kunne ansette flere høyt utdannede fagfolk/spesialister. De sammenslåtte kommunene har redusert direktørsjiktet og medarbeiderstaber på de administrative kontorer og skåret ned på antall rådhus og kommunale servicekontorer. Administrasjonskostnadene for de 66 sammenslåtte kommunene er redusert med 6 % fra 2008 til Denne reduksjonen må ses i sammenheng med at de danske kommunene i samme tidsrom har vært i en økonomisk presset situasjon pga. den økonomiske krisen i Europa. Kommunestyremedlemmer i de sammenslåtte kommunene opplever mindre innflytelse etter reformen. Innbyggernes opplevelse av innflytelse og tillit til lokalpolitikerne har sunket i de samme kommunene. Lokalpolitikernes og innbyggernes lokaldemokratiske tillit og selvtillit har særlig minsket der hvor deres «tidligere» kommune utgjør en liten del av den nye. Valgdeltakelse ved kommunevalget i 2009 var klart lavere sammenlignet med tidligere. Det klare fallet i både lokalpolitikeres og innbyggeres tillit og selvtillit i sammenslåtte kommuner i Danmark, kan være forbigående negative konsekvenser av reformen. Hollandsk forskning viser at slike negative effekter ofte forsvinner på litt lengre sikt når den turbulente omstillingsperioden er over. Hva skjer i Finland? Finland fikk høsten 2011 en ny regjering og den ønsker å gjennomføre en kommunereform i I Finland er det nå ute et høringsforslag om ny kommunestruktur, høringsfristen er 7. mars. Målet med kommunestrukturreformen er en livskraftig kommunestruktur som bygger på sterke primærkommuner. Målet er at kommunene i stor utstrekning og i hovedsak selv skal kunne svare for KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

139 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR håndteringen og produksjonen av basis-service samt for et framgangsrikt utviklingsarbeid. Målet er dessuten å forsterke kommunenes evne til å håndtere markedene i en situasjon der serviceproduksjonen pluraliseres og å svare på kravene fra innbyggerne om økt valgfrihet. Sterke primærkommuner skal bestå av naturlige pendlingsområder, de skal skape forutsetninger for økonomisk vekst og sysselsetting, effektiv utvikling av samfunnsstrukturen og forhindre at det løses opp. Målet er å styrke/bygge kommuner med en stabil kommunal økonomi. For at kommunestrukturreformen skal kunne gjennomføres, legges det opp til: Bestemmelsene om kommunestrukturreformen tas inn i kommuneinndelingsloven. Kommunene er pliktige til å utrede en sammenslåing av kommuner som grunnlag for sin beslutning, dersom minst ett av kriteriene som Regjeringen har fastlagt viser at det er et utredningsbehov. En kommune skal imidlertid ikke kunne stille seg utenfor utredningen. Målet med utredningen skal være å få oversikt over sammenslåing av kommuner og en oversikt over avtaler om sammenslåinger. Utredningens minimumsinnhold: En plan for hvordan forvaltning og tjenester skal utføres og hvordan tjenesten skal produseres i utredningsområdet. En utredning om sammenslåingens konsekvenser for kommunenes samarbeid. En utredning om den økonomiske situasjonen. En vurdering av hvordan innbyggernes muligheter til å delta/påvirke blir samt hvordan lokaldemokratiet blir berørt. Man skal også se på hvordan språklige rettigheter blir ivaretatt. Det tas hensyn til at områdene i Finland er ulike, ved at det gis mulighet for å avvike fra det utredningsområde som Regjeringens fastsatte utredningskriterier angir. Utredningskriteriene: Service- og befolkningsunderlaget (for selvstendig å kunne sørge for tjenester til innbyggerne) o Minst innbyggere for å kunne sørge for sosial-, helse- og omsorgstjenester o Minst 50 barn pr. årskull Kriterier for arbeidsplasser, pendlings- og samfunnsstruktur o Arbeidsplassdekning på minst 80 % (antall arbeidsplasser i forhold til antall sysselsatte) o Pendling til senterkommunen er høyst 35 % i store byregioner og høyst 25 % i andre pendlingsområder o Kriteriet for samfunnsstruktur sammenfatter et område der samordnet arealplanlegging, boligbygging og samferdsel er størst. Økonomikriteriet (for å sikre kommunen bærekraft) o Kommune med økonomisk krise ut fra gitte nøkkeltall o Kommunens økonomi holder på å bli rammet av krise Det finske «KS» har et utviklingsprogram: «Ny kommun 2017 har som mål att tillsammans med kommunerna utforma en vision och en verksamhetsmodell för en livskraftig kommun, en levande självstyrelse och ett finländskt system för kommunförvaltningen i olika miljöer.» Hva skjer på Island? I 2004 innledet regjeringen og Kommuneforbundet på Island et fellesprosjekt under navnet «Kommunenes forsterkning». De kommunale virksomhetene skulle kartlegges for å klargjøre hvilke nye arbeidsområder de kunne ta over dersom kommunene slo seg sammen til færre enheter. Island hadde i kommuner, og målet var å redusere antall kommuner til 66 etter en kommunereform. Ved kommunevalget i 2011 var antall kommuner redusert til 75 kommuner. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

140 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Generalistkommunen under press? Kjennetegn på generalistkommuneprinsippet Det har vært bred politisk oppslutning om generalistkommunesystemet: Oppgavefordelingen er enhetlig, dvs. at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov. Finansieringssystemet er enhetlig for alle kommuner, dvs. at det samme finansieringssystemet gjelder for alle. Lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring av kommunene. At dagens kommuner er generalistkommuner, innebærer at alle kommuner skal ivareta demokratiske funksjoner, yte tjenester til innbyggerne, være myndighetsutøver og drive samfunnsutvikling uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn kommunen har mulighet til å prioritere mellom og tilpasse oppgavene samordnet til lokale forhold, men innenfor de rammer staten har satt kommunen på egen hånd kan utføre oppgaver som ikke er tillagt andre å utføre (den negative avgrensningen) den helhetlige styringen og prioriteringen skal foretas av et demokratisk, direkte valgt organ (kommunestyret) Argumenter for generalistkommuneprinsippet Et bredt spekter av oppgaver og funksjoner som er samlet i én politisk institusjon, har blitt regnet som særlig viktig for å kunne se sammenhenger og prioritere og å samordne politikken. I tillegg kan det anføres at et likeartet oppgaveansvar gir et likeverdig lokalt selvstyre i alle kommuner i landet. Det gjør det også mer gjenkjennbart og lettere å forstå for innbyggerne det brede oppgaveansvaret legger til rette for effektivitetsgevinster, fordi det er mulig å fordele ressurser på tvers av oppgaver og sektorer gjennom etterkrigstiden har generalistkommunesystemet gitt gode vilkår for desentralisering, med den konsekvensen at den norske kommunesektoren er en stor og viktig samfunnsaktør systemet har lagt til rette for at innbyggerne i alle deler av landet har god tilgang til et offentlig tjenestetilbud, og at de har likeverdig mulighet til å delta i og påvirke beslutninger som angår hverdagen deres for staten er dette kommunesystemet enkelt å administrere ved at det er mulig med et enhetlig finansieringssystem, et enhetlig lovgrunnlag og en likeartet bruk av styringsvirkemiddel overfor alle kommuner/fylkeskommuner dette også gir staten et grunnlag for rettferdig og samordnet styring Mulige utfordringer for generalistkommuneprinsippet Ulike FoU-miljøer peker på mulige utfordringer for generalistkommuneprinsippet: Dagens kommunestruktur vil kunne svekke prinsippet om at kommunene skal være likeverdige (generalistkommuner) dersom kommunene skal ha et større ansvar for velferdspolitikken Reformene de siste 15 årene har utfordret kommunens generalistprinsipp ved at tjenester sektoriseres eller overdras til andre statlige/regionale virksomheter. Innenfor disse nye rammene er det vanskelig å oppfylle rollen som generalist. Hvis staten direkte og indirekte skal kunne fortsette å stille økte krav til kommunenes kompetanse, vil man enten måtte gå bort fra generalistkommuneprinsippet eller sørge for at kommunene blir færre og større og med mer slagkraftige fagadministrasjoner KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

141 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR På den ene siden kan inngåelse av interkommunale avtaler være en nødvendighet for å kunne innfri generalistkommunekravet og gi mer effektive og kvalitativt bedre tjenester. På den andre siden kan kommunen som generalist utfordres når enkelte tjenester organiseres ut av kommunen, og når sentrale prioriteringer og beslutninger tas i styrer utenfor kommunestyret. Mulige motforestillinger: Faglige kompetansekrav innebærer ikke nødvendigvis krav om ansatte i den enkelte kommune. Når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave på et bestemt fagområde, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlig for å ansette eller på annen måte skaffe tilgang til nødvendig og tilstrekkelig personell med relevant kompetanse. Det kan hevdes at omfanget av, innholdet i og innretningen på det interkommunale samarbeidet ikke utgjør noen reell utfordring verken for folkevalgt styring og kontroll eller innbyggernes mulighet til å ansvarliggjøre lokalpolitikerne. Det er de største kommunene som deltar i flest interkommunale samarbeid. Erfaringene fra Danmark er at det har blitt enda mer samarbeid med overgangen til færre og sterkere kommuner. I Finland er det satt et kriterium på minst innbyggere i de nye kommunene. Samtidig sies det at det trengs et befolkningsgrunnlag på for å håndtere sosial- og helseoppgavene, noe som krever samarbeid også mellom de nye og større kommunene. Alternativer til generalistkommunesystemet Et særkommunesystem som betyr at det etableres spesialkommuner rundt hver enkelt oppgave, f.eks. skolekommuner med ansvar for skolevesenet. o Profesjonell oppgaveløsning og faglig spesialisering samt mulighet for å tilpasse den enkelte oppgave til funksjonelle inndelinger, kan være viktige argumenter for. o Fragmentering av den offentlige forvaltning og dårlige betingelser for helhetlig politisk styring kan være argumenter mot. Et sekundærkommunesystem som kjennetegnes ved at viktige oppgaver løses gjennom indirekte valgte og indirekte finansierte organer. o Den gamle fylkeskommunen før 1976 var en slik sekundærkommune ved at den var indirekte valgt og finansiert fra kommunene. o Samkommunen, vertskommuner og interkommunale selskaper har delvis samme prinsipielle kjennetegn som en sekundærkommune. En oppgavedifferensiering hvor staten gjennom lovgivningen fastlegger en differensiert ansvarsdeling mellom kommuner, fylkeskommuner eller statlige forvaltningsorgan, og hvor den statlige styringen gjennom økonomi og andre bindinger også er differensiert. o Differensiering med flere oppgaver til de større kommunene kan isolert sett vitalisere lokaldemokratiet i disse kommunene. o Samtidig kan det bli oppfattet som demokratisk problematisk at stemmene til innbyggerne får ulik vekt, og at det lokale selvstyret får ulik tyngde i ulike kommuner. En statlig stykkprisfinansiering, med tilhørende individuelle rettigheter, der statlig stykkpris kan kombineres med ulike «grader» av statlig overtakelse av kommunale tjenester, så som statlig finansiering, tildeling og produksjon. o Sterkere garantier for at innbyggerne og/eller visse grupper blir sikret like og gode tjenester dersom det er knyttet sterke rettigheter til tjenestene, eller dersom staten er ansvarlig for utformingen av dem, kan være argumenter for et slikt system. o Argumenter mot kan være at det er vanskelig å fastsette riktig pris og utarbeide stykkpriser som er tilstrekkelig finmaskede til å fange opp individuelle forskjeller, behovsendringer hos den enkelte over tid og forskjellene i kommunene sitt kostnadsnivå, og at stykkpris bryter med prinsippet om rammestyring og kan føre til økt statliggjøring av oppgavene. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

142 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Demokrati, identitet og deltakelse Demokrati, identitet og deltakelse løftes ofte frem som viktige argumenter for og imot kommunesammenslåinger. Identitet og tilhørighet viktig i diskusjoner om kommunesammenslåing Sammenlignet med andre land er Norge et land der folk i betydelig grad identifiserer seg med sitt bosted. Opplevelsen av tilhørighet og identitet er noe sterkere i små kommuner enn i storbyene. Det å ha et felles arbeidsmarked, et felles handelssentrum, et felles skolemarked og felles institusjoner som kulturhus, medier og idrettslag sammen med de kommunene som man tenkes sammenslått med, bygger en «interkommunal» identitet. Vellykkede interkommunale samarbeid og en hensiktsmessig og god infrastruktur bidrar også til det samme. Interesse og samfunnsengasjement noe sterkere i små kommuner De sosiale nettverkene er merkbart sterkere i små kommuner. Den sosiale tilliten er lavest i de minste og størst i mellomstore. Folk deltar i kommunale tillitsverv og partivirksomhet i atskillig større grad i de minste kommunene. Engasjementet avtar med økende kommunestørrelse. For de fleste andre samfunnsgagnlige aktiviteter er det ingen direkte sammenheng med kommunestørrelse. Men det er en meget sterk sammenheng mellom medlemskap i organisasjoner og foreninger og sannsynligheten for deltakelse. Slike medlemskap har vært vanligere i små kommuner. Interesse for lokalpolitikk (ikke fylkespolitikk) ligger på omtrent samme nivå som for rikspolitikk. Den lokalpolitiske interessen avtar og den rikspolitiske interessen øker med økende kommunestørrelse. Innbyggerne sier seg både rimelig godt informert om lokalpolitikken og nokså godt kvalifisert for å delta i lokalpolitikken uavhengig av kommunestørrelse. Valgdeltakelse og deltakelse mellom valg varierer Størrelsen på kommunen har en viss betydning på valgdeltakelsen valgdeltakelsen er lavest i kommuner mellom og innbyggerne. Deltakelse i innbyggerinitiativ er størst i de små kommunene. Politikerkontakten i de minste kommunene er omtrent tre ganger så stor som i de største, mens deltakelse i underskriftskampanje er størst i de mellomstore kommunene. Innbyggernes holdninger og tilfredshet mer tilfreds i små kommuner Lokaldemokratiet er verdsatt av befolkningen. Det er ingen systematisk sammenheng mellom kommunestørrelse og folks holdninger til lokaldemokrati som et styringssystem. Tilliten til lokale folkevalgte og kommunestyrer ligger på høyde med eller over tilliten til nasjonale aktører og institusjoner. Befolkningens vurdering av politikernes dyktighet blir mer positiv med økende kommunestørrelse. Folks vurderinger av lokalpolitikernes representativitet og lydhørhet er mer positiv i mindre kommuner. Det store flertall av innbyggerne er fornøyd med tjenestetilbudet. Innbyggerne er mer reserverte rundt muligheten til følge med i politikken og stille de styrende til ansvar. Det samme gjelder tilliten til folkevalgtes redelighet og styringsorganenes virkemåte. Innbyggerne er ikke fornøyd med mulighetene til å delta i og påvirke politikken. De minste kommunene får gjennomgående best attest fra innbyggerne. Minst forskjell er det i vurderingen av tjenestekvalitet. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

143 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Folkevalgtes holdninger og tilfredshet mer tilfreds i store kommuner Kommunestørrelse er ikke sterkt knyttet til motivene for å delta i lokalpolitikken. Misnøye og saksorienterte forhold nevnes oftere i store kommuner enn i små. Engasjement via arbeid og yrke, samt ønsket om læring, kontakter og nettverk er noe mer utbredt i mindre kommuner. Kommunestørrelse har en viss betydning for folkevalgtes oppfatning av hvilke oppgaver som er viktige. Med økende kommunestørrelse synker andelen som mener det er viktig å ta opp saker som gjelder egen del av kommunen, mener typiske strategoppgaver er viktig og som synes det er viktig med samarbeid på tvers av partigrensene. Andelen som synes ombudsoppgaven eller typiske partirepresentantoppgaver er viktig, øker med økende kommunestørrelse. I hovedsak finner de folkevalgte seg godt til rette i folkevalgtrollen. Folkevalgte i store kommuner synes det representative lokaldemokratiet fungerer bedre enn hva folkevalgte i små kommuner gjør. Et klart flertall mener statlig detaljstyring uthuler rollen som folkevalgt, uavhengig av kommunestørrelse. Den lokale offentligheten i små kommuner er det mer lokalt preg Dess mindre kommune, dess flere mener at lokale saker preger valgkampen og at lokale forhold er viktig for deres stemmegivning. Mens stortingsvalg oppfattes som langt viktigere enn kommunevalg i de største kommunene, er de to valgene omtrent jevnbyrdige i de minste kommunene. Lokalaviser er viktige overalt, men riks- og regionavisene er viktigst i de største kommunene. De siste årene er det færre kommuner som bruker lokal dagspresse eller informasjonsavis i kommunikasjonen med innbyggerne, mens flere har egen informasjonsmedarbeider. Bruk av jevnlige, åpne informasjonsmøter holder seg stabilt høyt. Stadig flere overfører kommunestyremøter i nærradio, lokal-tv eller ved Internettstrømming. Halvparten bruker sosiale medier i innbyggerkontakten. Det er stor stabilitet i etablerte formelle organer for deltakelse fra befolkningen. Brukermøter og brukerundersøkelser blir stadig vanligere, det samme gjelder møter med næringslivet. Også driftsstyrer med representasjon fra brukere, foreldre eller pårørende blir vanligere. Få har opprettet kommunedelsutvalg/lokalutvalg, noen samarbeider med lokallag, bygdelag og velforeninger. Mer mangfoldig kommunal organisering betydning for kommunestørrelse? Kommunene ivaretar de fleste tjenestene gjennom egen driftsorganisasjon, men kombinerer gjerne med andre løsninger: Interkommunalt samarbeid er utbredt innen revisjon, renovasjon, krisesenter, legevakt, barnevern, brann, IT-oppgaver og innkjøp. Få samarbeider om tjenester innen barnehage, grunnskole og hjemme- og institusjonsbaserte omsorgstjenester. De største kommunene deltar i flest samarbeid. De minste har mange samarbeid innen helse/sosial. En del oppgaver løses delvis gjennom kjøp fra private. Kjøp fra frivillige organisasjoner og bruk av kommunale foretak er mindre utbredt. Kommunenes bruk av markedsmekanismer har økt. Om lag fire av fem kommuner bruker konkurranseutsetting, særlig innenfor drift og vedlikehold av kommunale veier og renovasjon. Om lag halvparten har innført friere brukervalg, mest innen barnehagesektoren. Økt mangfold i oppgaveløsningen kan gi utfordringer for kommunestyret som et demokratisk, direkte valgt organ til å foreta helhetlig styring, prioritering og kontroll. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

144 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Inntektssystemet og andre økonomiske ordninger I 2013 er rammetilskuddet til kommunene på ca. 115 mrd. kroner. Dette beløpet fordeles gjennom de ulike elementene i inntektssystemet, hvorav mesteparten fordeles som beløp per innbygger. Tabell 1: Elementene i inntektssystemet i 2013 Mill kr Småkommunetilskudd 930 Ordinært skjønn N-Norgetilskudd (inkl Namdalstilskudd) Distriktstilskudd Sør-Norge 373 Veksttilskudd 60 Storbytilskudd 402 Saker med særskild fordeling(inkl Inndelingstilskuddet) 389 Innbyggertilskuddet Sum Innbyggertilskuddet fordeles pr. innbygger på kommunene, men justert for ufrivillige kostnadsforskjeller og objektive forskjeller i behov for tjenester mellom kommunene. De øvrige distriktspolitiske tilskuddene er i motsetning til innbyggertilskuddet politiske bestemte elementer i inntektssystemet. De distriktspolitiske tilskuddene har kun en andel på om lag 5 % av den samlede rammen i inntektssystemet, men kan bety svært mye for enkeltkommuner. I 2013 er det 257 kommuner som får ett eller flere av de distriktspolitiske tilskuddene Nord-Norge-tilskudd gis per innbygger til kommunene i de tre nordligste fylkene og Namdalen kr per innbygger i Finnmark, 3503 kr per innbygger i tiltakssonen i Troms og 2973 kr utenfor tiltakssonen kr i Nordland og Namdalen. Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim får 340 kr per innbygger i storbytilskudd 22 kommuner har veksttilskudd, mens 356 kommuner har ordinært skjønn Småkommunetilskuddet gis i dag til kommuner med færre enn innbyggere, forutsatt at gjennomsnittlig skatteinntekt pr innbygger er under 120 % av snittet. Kommuner med under 3200 innbyggere vil kunne få inntil 5,2 millioner kroner, mens kommuner i tiltakssonen 1 får 11,2 millioner kroner. Dette betyr at dersom to kommuner med mindre enn 3200 innbyggere slår seg sammen til én, ny kommune som har mindre enn 3200 innbyggere, vil den nye kommunen få ett småkommunetilskudd i stedet for to. En kommune i Finnmark/Nord-Troms med 500 innbyggere vil kunne tape kr pr. innbygger, mens en tilsvarende kommune i resten av landet vil tape nær kr per innbygger. Imidlertid vil den nye kommunen gjennom inndelingstilskuddet få kompensert for de småkommunetilskuddene den nye kommunen eventuelt mister. Småkommunetilskuddet utgjør isolert sett en barriere for sammenslåinger. Effekten er størst for mindre kommuner. På tilsvarende måte fungerer også basistilskuddet i utgiftsutjevningen ved en sammenslåing. Gjennom basiskriteriet i utgiftsutjevningen får de minste kommunene kompensasjon for smådriftsulemper. Kriteriet er utformet slik at det gis et fast beløp pr. kommune på ca. 11 mill. kr i Til forskjell fra småkommunetilskuddet bygger imidlertid basistilskuddet på objektivt beregnede kostnadsulemper for mindre kommuner. 1 Tiltakssonen omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

145 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Inndelingstilskuddet i inntektssystemet I 2002 ble det innført et inndelingstilskudd i inntektssystemet som skulle stimulere til frivillige kommunesammenslåinger. Ordningen innebar at kommuner som slår seg sammen, isolert sett ikke skulle få reduserte statlige rammeoverføringer i en overgangsperiode. Fra er hovedtrekkene ved ordningen slik: Inndelingstilskuddet får kommunene reelt i 15 år. Deretter trappes det ned med 1/5 i hvert av de neste fem årene. Inndelingstilskuddet har dermed en virkeperiode på totalt 20 år etter en kommunesammenslåing. Tilskuddet skal gjelde alle de distriktspolitiske tilskuddene; basiskriteriet, småkommunetilskuddet, Nord-Norge- og Namdalstilskuddet og distriktstilskudd Sør-Norge Tilskuddet er på 93,5 mill. kr bare i 2013 til de seks sammenslåingene siden 2002 Dette betyr at ved kommunesammenslåinger nøytraliseres nesten alle de negative økonomiske effektene av kommunesammenslåinger i en periode på 20 år. Andre elementer i inntektssystemet som påvirkes av kommunesammenslåinger De negative økonomiske effektene av kommunesammenslåinger kompenseres av inndelingstilskuddet, men det er noen effekter som ikke fanges opp. Et av kriteriene i utgiftsutjevningen er at folketallet er opphøyd i 1,2 urbanitetskriteriet. Det betyr at ved kommunesammenslåinger vil den nye kommunen isolert sett få høyere uttelling enn små kommuner. Effekten blir større hvis det er mer befolkningsrike kommuner som slår seg sammen. For nye Kristiansund betydde sammenslåing en «gevinst» på 2,2 mill. kr på dette kriteriet. Vekstkommunetilskuddet gis til kommuner som over en treårsperiode har en befolkningsøkning over 175 % av landsgjennomsnittet. Hvis en kommune med sterk befolkningsvekst slår seg sammen med en kommune med lavere vekst, kan det bety at den sammenslåtte kommunen ikke får veksttilskudd. Kriteriet er ikke helt nøytralt når det gjelder kommunesammenslåing og kan hemme den. Bosettingskriteriene gir små utslag ved kommunesammenslåinger, og kriteriene er dermed tilnærmet nøytrale. Inntektsutjevningen er tilnærmet nøytral ved kommunesammenslåinger, så fremt ikke en av kommune har skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet og den nye kommunen får over 90 %. Den nye kommunen vil da ikke lenger motta tilleggskompensasjon, som er en kompensasjon til kommuner som har under 90 % av landsgjennomsnittet for skatt. Andre økonomiske elementer utenom inntektssystemet som kan påvirke sammenslåingsprosesser Hvis to kommuner slår seg sammen, men kun den ene kommunen har eiendomsskatt, må den nye kommunen enten avvikle eiendomsskatten eller innføre den i hele den nye kommunen. Så lenge det er enighet om å avvikle eller utvide, er eiendomsskatt nøytral når det gjelder kommunesammenslåinger. Inntektsforskjeller kommuner imellom kan hindre sammenslåingsprosesser, fordi en rik kommune vil måtte redusere tilbudet til egne innbyggere dersom man skal slå seg sammen med en fattig nabokommune. På den annen side vil en fattig kommune ha fordel av å slå seg sammen med en rik nabokommune. Det er særlig kraftinntekter som gir store inntektsforskjeller mellom kommunene. I flere av de siste års kommunesammenslåinger har prosessen vært påvirket av realiserte eller planlagte infrastrukturprosjekter finansiert av staten. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013

146 FAKTAARK KOMMUNESTRUKTUR Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing Kommunesektoren forvalter en betydelig del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. Kommunene hadde i milliarder kroner i brutto driftsutgifter. Hva kan man spare på kommunesammenslåinger? Det økonomiske argumentet for kommunesammenslåinger vil være muligheten til å ta ut stordriftsfordeler. Dette argumentet vil først og fremst være gyldig for små kommuner. For større kommuner vil sammenslåing ofte være begrunnet med hensyn til samordnet arealplanlegging, infrastruktur og kollektivtransport, etc. Dersom sammenslåing fører til sentralisering i større produksjonsenheter, så kan det gi grunnlag for mer effektiv og rimeligere drift. Man kan for eksempel se for seg at skoler blir slått sammen, at det blir etablert større sykehjem og at tjenester innen for eksempel teknisk sektor kan slås sammen. Tilsvarende gjelder dette også mindre budsjettområder. Det er ikke noen klare forskningsresultater av effektene av kommunesammenslåinger i Norge, men det er rimelig å anta at når to kommuner slår seg sammen, vil kommunenes administrasjonsutgifter reduseres. Denne effekten har man også påvist når man har forsket på de danske kommunesammenslåingene. I 2010 sparte de nye sammenslåtte kommunene mer enn ½ mrd. kroner, mens de øvrige kommunene ikke hadde noen besparelser. Kostnadseffektivitet og stordriftsfordeler er argumenter for å etablere større kommuner. Det er kostnader man kan spare inn på ved å slå sammen to eller flere kommuner. Da får man ett rådhus, én ordfører, én rådmann og totalt sett færre kommunaldirektører. I norske kommuner er administrasjonsutgifter pr. innbygger størst i små kommuner, siden enhver kommune trenger en viss minimumsadministrasjon. Dette er også begrunnelsen for hvorfor vi har basistilskuddet i inntektssystemet. På en annen side kan det argumenteres med at det i små kommuner er mulig å ha en svært effektiv drift fordi kommunen er såpass oversiktlig at man ser hvor ting ikke fungerer og kan gjøre de nødvendige grepene. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON Januar 2013