Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling. Individualterapeutisk fordypning:

Transkript

1 Erfaringsbasert masterprogram i relasjonsbehandling Individualterapeutisk fordypning: Psykodynamisk tenkning og forståelse Hvordan forstå og bruke relasjonen individualterapeutisk? Overføring og motoverføring Diagnostisk utredning og forståelse. Individualterapeutiske verktøy Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser Masteroppgave

2 Psykodynamisk tenkning og forståelse. Tilbake Emnebeskrivelse Navn på emnet: Emnekurs 1: Psykodynamisk tenkning og forståelse. Psychodynamic thinking and understanding. Introdusert/Introduseres: Høst 2015 Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Emnekode: Fakultet: Institutt: Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Høst (dersom det er et nytt emne setter administrasjonen opp emnekode) Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for helsefag Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Fellesundervisning/ samlinger: Praksis: Individuelt arbeid Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltakelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen. Litteraturstudier Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha inngående kunnskap om psykodynamisk tenkning, holdning og forståelse - ha dybdekunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse i et psykodynamisk perspektiv - kunne gjøre rede for nødvendigheten og verdien av erfaringsbasert kunnskap - ha kunnskap om tilknytningsprosesser og psykodynamiske teorier - ha kunnskap om egne muligheter og begrensninger i relasjonsbehandlingen - ha kunnskap om veiledning og betydningen av veileding i relasjonsbehandling 2

3 Ferdigheter Generell kompetanse Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: - kunne møte pasienten i lys av sin historie og kontekst - kunne reflektere rundt egen rolle og betydningen av denne i møte med pasienten - forstå dynamikken i pasient- terapeutforholdet - forstå hvordan tidligere relasjoner påvirker pasient- terapeutforholdet - kunne etablere og fastholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse, - kunne se utvikling av psykiske lidelser i et psykodynamisk perspektiv, - kunne forstå hvordan mennesker påvirker hverandre og er avhengige av hverandre og - ha evne til selvstendig kritisk/etisk refleksjon. Emnet gir en innføring i utviklingstrekk, grunnleggende begreper og teorier innen psykodynamisk tenkning. Det blir lagt særlig vekt på menneskesyn, verdisyn og holdninger ut fra psykodynamisk forståelse. Pasient-, pårørende- og terapeuterfaringer er sentralt. Man skal være i relevant klinisk praksis under hele utdanningen, enten individualterapeutisk eller miljøterapeutisk ut fra hvilken fordypning som velges. Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10%). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A-F. Alle Deltagelse i obligatorisk undervisning minimum 80 %. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Privatister: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Nei Ingen Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. Obligatorisk litteratur Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. ( ca 90 sider.) Andersen, A. J. W. (2006). Tenkning som former praksiser. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 3(1), (11 s.) Belin, S. (2007) Relation før metode: at arbejde med mennesker med alvorlige psykiske problemer. København: Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 9,10 og 11 ( ca 60 sider). Binder,Per Einar& Holgersen,Helge. ( 2009). Den håpefulle utprøving: Kasusformulering og vekstbefordrende samhandling i lys av kontroll- mestringsteori. Tidskrift for Norsk Psykologforening 2008, (10 s) 3

4 Binder, P-E., Hjeltnes, A. Høstmark Nielsen, G. og Schanche, E. (2013). Å kjenne mønstrene innenfra: Forskjeller og møtepunkter mellom relasjonell og emosjonsfokusert psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening Vol. 50.nr ( 7 sider) Binder & Vøllestad (2010) Å være tilstede sammen: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening Vol. 47. nr ( 10 sider) Freud, S. (1992). Råd til legen ved den psykoanalytiske behandling.ss i Olsel. O.A& S. Køppe ( red.)(1992). Sigmund Freud:Afhandlinger om behandlingsteknik. (H. Stokholm,overs.) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1912)(11s.) Gabbards, G.O. og Wilkinson, S. (1996). Borderlinebehandling og modoverføring. København:hanz Reitzels Forlag.( ca 100 sider) Haugsgjerd, S. (2005). Kjærlighetens kraftlinjer. Oslo: Pax. (ca 50 sider) Heinskou, T. og Schjødt, T (2009). Dynamisk miljøterapi og den behandlende institusjon. Matrix, 1,46-63 Henriksen, J-O og Vetlesen, A. J. (2006). Nærhetsetikk. I Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Karlsson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid: humane og sosiale perspektiver og praksiser. Gyldendal forlag ( ca. 30 sider). Mandelid, L.J. (2009). Fra gjenstand til medborger. Myndiggjøring av personen via bekreftelse i dialog, felles virkelighetsforståelse og personlig narrativ i bedring fra alvorlig psykisk lidelse. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19, Mandelid, L.J. (2010). Relasjonsbehandlingens plass. Dialog: Bulletin for SEPREP, 20, Moe, V. (2001) Det affektive samspillet. Aline spedbarnssenter. Skriftserie nr 8. (28 sider). Rørtveit K., Åstrøm, S. og Severinsson, E. The meaning of guilt and shame: A qualitativ study of mothers who suffer from eating difficulties. International Journal of Mental Health Nursing (9sider) Stokkeland, J.M. og Thu, K. Forsøk på en historisk oversikt. Upublisert. (33 sider.) Thorgaard, L. (2006a). Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. S (44 sider). Thorgaard, L. (2006c). Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling. Stavanger: Hertervig forlag. (ca 150 sider) Ueland, T. (2008). Kognitiv funksjon og rehabilitering ved schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 9, 2008, side (5 sider) Ulberg, R., Hersoug, A G., Knudsen, T.(2012) Psykoterapi i utvikling. Akademia forlag. (50 sider) Wenneberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner; om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. (ca 100 sider) Anbefalt litteratur: 4

5 Farstad, M. (2011) Skammens spor Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux forlag. Kap 1-7 (198 sider). Fugelli, P. og Ingstad, B. (2009) Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk. kap. 4. Johannesen, J O. og Block Thorsen, G R. (red). (2003) Den gode psykoterapeut. Hertervig forlag. (side 39-45). Larsen, T.K. (2006). Tidlig intervensjon ved schizofreni. I B.R. Rund (red.), Schizofreni (2. utgave, s ). (13 s.) Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s). Martinsen, K. (2002). Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 19(1), (9 s.)m enneske: Sigrell, B. (2005). Narcissism: ett psykodynamiskt perspektiv. Stockholm: Natur och kultur. Sletvold, J., & Børstad, M. (2009). Den Terapeutiske dansen: kropp og relasjon i psykoterapi. Oslo: Kolofon Åsvoll, H. (2009). Teoretiske perspektiver på taus kunnskap. Muligheter for en taus pedagogikk. Tapir Akademiske forlag. ( 117 sider) 5

6 Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk Overføring og motoverføring Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 2 b: Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk Overføring og motoverføring. How to establish, understand and use the relation therapeutically. Transferrance and counter-transferrance. Introdusert/Introduseres: Vår 2016 Studiepoeng: 20 Undervisningsstart: vår Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst 2016 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere: Inge Joa Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UIS, Helse Stavanger og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient/bruker- og pårørende erfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid Praksis: Forelesning og veiledning. Det vektlegges aktiv dialog og refleksjon. Undervisningen vil være knyttet til praktisk erfaring forankret i teori. Erfaringsfremlegg fra egne anonymiserte behandlingsforløp med plenumsveiledning er en sentral del av undervisningen. Litteraturstudier Litteraturstudier. Studentene skal under hele emnekurset arbeide klinisk med egne pasienter/klienter med psykiske lidelser fra egen arbeidsplass. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet. Læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne : Kunnskap - Ha kunnskap om relasjonens betydning for psykisk helse. - Ha kunnskap om ulike psykodynamiske teorier og intervensjoner. - Forstå kva som skjer i relasjonen til egne pasienter og sykehistorier som presenteres. - Ha kunnskap om mentalisering og mentaliserings svikt. - Forstår rammene ( de terapeutiske prinsippene i psykodynamisk individualterapi ) - Forstår den terapeutiske prosessen i individual terapi. - Forstår og oppdager overføring og motoverføring og bruke dette til «bedre å komme pasienten i møte» Ferdigheter - Møte mennesker med psykiske lidelser på en faglig trygg måte. - Kunne planlegge og gjennomføre et behandlingsforløp. 6

7 - Kunne ta opp innkomst journal, dokumentere behandlingsforløp og epikrise skriving. - Bruke terapeutisk holdning til å identifisere pasientens ressurser, identifisere og forstå det som skjer i relasjonen i lys av psykodynamisk tenkning og større egenforståelse. - Kunne vise selvstendig vurderingsevne og refleksjon i veiledningsgruppen. - Kunne skape refleksjonsrom til behandlingsevaluering underveis. Generell kompetanse - Være mer bevisst egne holdninger og verdier i møte med pasienten og hans individualitet. - Bruke den terapeutiske relasjonen som et mål og som et middel til å hjelpe pasienten til en bedre psykisk helse. - Behandle egne pasienter gjennom alle faser i et terapiforløp. Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til vurdering/ eksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Emnekurset gjennomgår faser i et behandlingsforløp hvor bevaring av en god arbeidsallianse er det bærende prinsipp. Pasientens subjektive opplevelse av sine plager er utgangspunktet for intervensjonene. Studenten skal ha bestått emnekurs 1 Psykodynamisk tenkning og forståelse. Hjemmeeksamen/innlevering av skriftlig fordypnings arbeid knyttet til erfaring med egne anonymiserte pasienter. Begreper og teorier fra undervisningen skal knyttes opp mot klinisk praksis. Arbeidet med denne skal ha et relasjonelt fokus og være prosess orientert. Oppgaveteksten deles ut i begynnelsen på semesteret med innlevering i slutten av 3. semester. Oppgaven skal være på 15 til 20 sider og skrives etter universitetets mal for oppgaveskriving. Fordypningsoppgaven evalueres med karakteren A-F. Dersom oppgaven vurderes til stryk ( karakter F) kan studenten levere en bearbeidet versjon tidlig i studiets 4. semester. Alle Deltakelse i minst 80% obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikkje oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Refleksjonsnotat som tar utganspunkt egenforståelse i møte med pasienten. Refleksjonsnotatet skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 2. semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom refleksjonsnotatet vurderes til ikke bestått kan studenten levere inn en bearbeidet versjon tidlig i studiets 3. semester. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. - Binder,P. E & Holgersen,H..(2009).Den håpefulle utprøving. Kasusformulering og vekstfordrende samhandling i lys av kontroll-mestringsteorien. Tidskrift for Norsk psykologforening ( 10 sider) - Farstad, M. (2011) Skammens spor Avtrykk i identitet og relasjoner. Conflux Forlag ( 50 sider) - Freud; S. (1992). Erinden, gentagen og gjennemarbeiden,ss i Olsen. O.A&S. Køppe(red.) (1992). Sigmund Freud: Afhandlinger om behandlingsteknik. ( H. 7

8 Stokholm.overs) København: Hans Reitzels Forlag. (Orginalt verk publisert i 1994) (10 sider). - Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) - Freud,S (1914). Erindre, gjenta og gjennomarbeide. (S. Dahl, overs.) I Freud, S. (2011). Mellom psykoanalyse og litteratur. (I. Engelstad & J. Øverland, red.) Oslo: Gyldendal. ( 10 sider) - Gabbard, G.O. (2010). Long-Term Psychodynamic Psychotherapy. 2. utg. Washington DC: A merican Psychiatric Publishing. - Gabbard,G. O.& Wilkinson, S (1996).Borderlinebehandling og modoverføring. København:Hans Reitzels Forlag. (250 sider) - Gullestad S.E,Killingmo,E (2013) Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Universitetsforlaget. ( 100 sider) - Johannessen,J.O,Brian, V. Martindal,. J, Cullberg. (2006)Evolving psychosis. ISPS. (286 sider). - Kassaw, K o& Gabbard G, O. (2002). Creating a Psychodynamic Formulation From a Clinical evaluation. AmJ Psychiatry. 159:5, may (6 sider) - Lippe, A,Rønnestad,M,H. (2009) Det kliniske intervjuet 1. Gyldendal forlag (100 sider) - Lippe, A,Rønnestad, M, H. (2011) Det kliniske intervjuet 2. Gyldendal forlag (150 sider) - Ogden, T. H.(1979). On Projective Identification. The International Journal of Psychanalysis ;60: ( 16 sider) - Pollard, R.( 1969) Etics in Practice: A Critical Appreciation of Mikhail Bakhtin`s Concept of Outsideness In Relation to Responsibilitys and the Creation of Meaning in Psychotherapy. Bokforlaget Natur og kultur Stockholm(40 sider) - Rønnestad, M.H.Reichelt,S (2012) Veiledning I psykoterapeutisk arbeid. Universitetsforlaget. ( 100 sider) - Skårderud F. (2012). Skammens stemmer-om taushet, om veltalenhet og raseri i behandlingsrommet. Tidskrift Den Norske Legeforening no Skårderud, F.Sommerfeldt, B. Fonagy P. ( 2012) Den reflekterende kroppen. Mentalisering og spiseforstyrrelser. Mellanrummet 26.( 16 sider) - Stokkeland, J. M. (2012) Overføring og motoverføring: En oversikt. Matrix 2012; 2,( 20 sider - Thorgaard,L & Haga,E(2006)Relasjonsbehandling i psykiatrien.stavanger Hertervig Forlag. ( 50 sider) - Ulberg,R, Hersoug A. H, Knudsen T. red, ( 2012) Psykoterapi i utvikling (50 sider) - Vaglum,P. (2004) Den første pasienten. Hertervig forlag. ( 150 sider) - Wennerberg, T( 2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon. Arne Berg forlag. - Yalom I.D. Existensial Psychoterapi. ( 2000).Reitzels forlag.( 50 sider) - Zacharisson, A. (2009). Nøytralitet,ømhet og analytikerens subjektivitet. Refleksjoner over den analytiske relasjon. Ss9-19 i Informasjonsbulletin. Institutt for psykoterapi.15.nr1.februar 2009.( 10 sider) 8

9 Diagnostisk utredning og forståelse Individualterapeutiske utredningsverktøy Navn på emnet: Diagnostisk utredning og forståelse. Individualterapeutiske utredningsverktøy. Tilbake Emnekurs 2c: Introdusert/Introduseres: Høst 2016 Studiepoeng: 10 Diagnostic evaluation and understanding. Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst 2016 Emnekode: Fakultet: Institutt: Undervisningsspråk Studietrett. Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere: Arbeidsformer Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for Helsefag Norsk Master i relasjonsbehandling Inge Joa Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UIS, Helse Stavanger HF og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient, bruker-og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid Praksis: Læringsutbytte: Forelesninger, trening på psykiatriske utredningsverktøy og veiledning. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori, pasienterfaring og egenpraksis. Litteraturstudier. Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/klienter med psykiske lidelser. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentralt i studiet, og brukes anonymisert ved kasusfremlegg i undervisningen. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap Ha kunnskap om diagnosesystemet ICD- 10 og kjenne til DSM -5. Ha kunnskap om hovedgruppene av psykiske sykdommer og perspektiver på diagnose. Ha kunnskap om spesialisthelsetjenestens ansvarsområdet. Etiske problemer/ utfordringer ved diagnostisering. Forstå kva symptomene er utrykk for, hensikten med klassifikasjonen. 9

10 Ha kunnskap om viktigheten av samtaler med pårørende/ komparentopplysninger. Forstå viktigheten av både deskriptiv diagnose og psykodynamisk diagnose. Ha kunnskap om diagnosesystemet som virkemiddel til symptomforståelse, kommunikasjon og hjelp til kontroll. Ferdigheter Kunne bruke psykiatrisk utredningsverktøy. Kunne se symptombilde i sammenheng med pasienthistorien. Kunne bruke kritisk refleksjon og klinisk skjønn. Forstå subjektiv lidelse og den funksjons svikt dette har ført til. Forstå når en skal be om annen profesjons hjelp til vurdering, utredning og behandling. Generell kompetanse Ha psykiatrisk deskriptiv utredningskompetanse, med psykodynamisk vurdering og beskrivelse av sosial situasjon og evt. motivering for endring eller akseptasjon. Innhold: Forkunnskapskrav : Vurdering/Eksamen: Tillatte hjelpemidler til eksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Emnekurset gir en gjennomgang av diagnosesystemet ICD-10. Det nye diagnosesystemet DSM-5 vil bli belyst. Diagnostiske utredningsverktøy og bruken av disse vil bli undervist i og trent på. Positive og negative erfaringer med å ha fått en diagnose vil bli belyst gjennom erfaringsinnspill og teoretisk undervisning. I gruppeveiledning vil fokus være utredning og diagnostisering av egne pasienter. Studenten skal ha bestått emnekurs 1, Psykodynamisk tenkning og forståelse. Studenten skal også ha deltatt/ påbegynt emnekurs 2b. Hvordan etablere, forstå og bruke relasjonen terapeutisk. Overføring og motoverføring med avsluttende eksamen høst Skole eksamen varighet på 6 timer. Eksamen vil være kasusorientert med fokus på utredning og diagnostisering. Oppgaven blir evaluert med karakteren A-F. Dersom eksamen vurderes til stryk( karakteren F) kan studenten gå opp til ny eksamen. Alle Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger. Studentevaluering: Privatister Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. nei Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Obligatorisk og anbefalt litteratur vil bli presisert. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Brinkmann et al. Diagnosekultur- et analytisk perspektiv på psykiatriske diagnoser i samtiden. Fagartikkel. Tidskrift for norsk psykologforening sep ( 5sider) Ekeland T.J psykiatridiagnoser- ein kunnskapskritikk. Fagartikkel. Tidskrift for Norsk Psykologforening sept.2014.( 7. sider) Karlsen.Kjersti (2015) Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom.psykoser og psykoselignende tilstander. Gyldendal Akademiske ( ca. 100 sider) 10

11 Lian O.S Hva ligger i navnet? Psykiatriske diagnoser og diagnosenes sosiologi. Fagartikkel. Tidskriftet for Norsk Psykolog foreining sep (6. sider) Dahl,A. Aarre.T (2012) Praktisk psykiatri Fagbokforlaget.(400 sider) Statens Helstilsyn/ World Health Organization( 2011) ICD-10 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske rettningslinjer.gyldendal Akademiske ( 298 sider) Voksenpsykiatri: Gelder, Mayou, Geddes Psychiatry Oxford University Press 2005, third edition Malt U,F. Andreassen,O,A. Melle,I. Årsland,D. ( 2012) Lærebok i psykiatri Gyldendal Norsk Forlag 2012, 3.utgave ( 200 sider) ICD-10, Statens Helsetilsyn (1999) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. Universitetsforlaget. Behandlingsveiledere. Diagnostisk utrednings verktøy i psykiatri. Videbeck, Kjølbye, Sørensen, Vestergaard Psykiatri - en lærebog om voksnes psykiske sygdomme FADL Forlag 2010, 4 udg. 11

12 Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 3: Samspillets og samhandlingens betydning for bedringsprosesser. The importance of interdisciplinary and interdepartmental interaction in recovery processes. Introdusert/Introduser Vår 2017 es: Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestr 1 e: Endelig eksamen: Vår 2017 Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere og veiledere: Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Individuelt arbeid: Praksis: Læringsutbytte: Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen fagområdet. Personer med pasient-, bruker- og pårørendeerfaring bidrar med sin erfaringskompetanse i undervisningen. Forelesninger, veiledning og individuelt arbeid. Det vektlegges aktiv studentdeltagelse, dialog og egen refleksjon. Undervisningen knyttes opp til både teori og praksis, slik at det blir en faglig og pedagogisk sammenheng mellom bidragene fra de ulike foreleserne. Kasuistikkveiledning er en del av undervisningen. Litteraturstudier Deltakerne skal under hele emnekurset arbeide klinisk med pasienter/brukere med psykiske lidelser fra egen arbeidspraksis. Erfaring fra egen klinisk praksis er sentral i studiet, og brukes aktivt ved kasusfremlegg i undervisningen og oppgaveskriving. Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Ha kunnskap om relasjonens og samspillets betydning for psykisk helse i en bedringsprosess. - Ha kunnskap om egen rolle og ansvar i samarbeidet med andre faggrupper. - Ha kunnskap om hverdagslivets og pårørendes betydning for bedringsprosesser. - Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig veiledning 12

13 Ferdigheter - Kunne bruke virksomme/terapeutiske relasjoner i en bedringsprosess - kunne hjelpe pasienten til å bygge og beholde gode relasjoner i sitt nettverk - kunne ivareta erfaringskunnskap på ulike nivå - Kunne legge til rette for at pasienten får et helhetlig hjelpetilbud ut fra pasientens individuelle behov. - Kunne se det unike i den enkeltes bedringsprosess. Generell kompetanse - Kunne se betydningen av og bruke samhandling på ulike nivå i samspillet med pasienten/brukeren. - Gjennom en faglig og personlig prosess ha oppnådd et høyere refleksjonsnivå og inngående relasjonskompetanse i klinisk arbeid Innhold: Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Undervisningens fokus vil være på virksomme relasjoner, styrking av pasientens relasjonskompetanse, helhetlig omsorg og individuelle ressurser/styrke. Samhandling på ulike nivå er et gjennomgripende tema. Pasientens/brukerens erfaringer er et sentralt utgangspunkt. Studenten skal ha bestått emnekurs 1 og 2., skriv namn på emnekursene Studentene skal skrive en oppgave på 3000 ord (+/- 10 %). Oppgaven organiseres som hjemmeeksamen over 3 dager og skal besvares individuelt. Evalueres med karakter A- F. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Alle Deltagelse i minst 80 % obligatorisk undervisning. Ved fravær utover 20 % må studenten skrive og få godkjent en oppgave om de tema han/hun ikke har fått med seg i undervisningen for å kunne melde seg opp til eksamen. Minimum 50 % relevant klinisk praksis gjennom hele studieperioden. Dersom studenten har hatt fravær fra praksis slik at han/hun ikke oppfyller dette kravet, vil det bli lagt opp til individuelle alternative løsninger som må gjennomføres for å kunne melde seg opp til eksamen. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Refleksjonsnotat som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling skal være på 1500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten utleveres i begynnelsen av studiets 4.semester og refleksjonsnotatet leveres inn i utgangen av studiets 4. semester. Refleksjonsnotatet vurderes til bestått/ikke bestått. Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum - Almvik, A. og Borge, L.(2014) Å sette farge på livet. Helhet og sammenheng i psykisk helsearbeid. Abstrakt Forlag. (50 sider) - Barker, P. (2010). The Tidal Model og Mental Health Recovery and Reclamation: Application in Acute Care Settings. Mental health Nursing, 31: , (10 sider). - Borg, M. og Topor, A., Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. ( 120 sider). - Bøckmann, K og Kjellervold, A. (2010) Pårørende i helsetjenesten, en juridisk og klinisk innføring. Fagbokforlaget. ( 50 sider) 13

14 - Eide, G. og Rohde, R. ( 2009). Sammen så det hjelper. Fagbokforlaget. Side (34 sider) - Holum, L. C. & Toverud, R. (2013). Kan Individuell plan bidra til bedre koordinerte tiltak for unge med psykiske vansker? Fontene Forskning 1/13, (14 sider) - Kristoffersen, K. (2006). Helsens sammenhenger: helsefremmende prosesser ved kronisk sykdom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Side ( 64 sider) - Karlson, B. og Borg, M. (2013). Psykisk helsearbeid. Gyldendal Norsk Forlag. ( 30 sider) - Roness, A og Mathiesen, S.B. (2002). Utbrent: Krevende jobber gode liv. Bergen. Fagbokforlaget. - Rønnestad, M.H. og Skovholdt, T (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for norsk psykologfoerning. side (12 sider). - Seikkula, J. og Arnkil, T.E. (2013). Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Kap 3-10 (153 sider) - Storm Mowatt, B, Ytterhus, H og og Dyregrov, K.( 2012) Barn som pårørende. Abstrakt forlag.( 100 sider) - Storm, M. (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Gyldendal akademisk. (150 sider) - Thorgaard, L. (2006d). Individuell mestring og mestring i relation. Stavanger: Hertervig forlag. S (100 sider). - Vetlesen, A.J. (2010) Empati under press. Sykepleien 98(03), s (4 sider) - - Willumsen E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Universitetsforlaget. Kap. 2, 4, 5 og 6 og 7 ( 71 sider) - Wormnes, B.(2013). Behandling som virker. Relasjonen,alliansen og kontekstens betydning. Cappelen Damm akademisk ( 100 sider) Anbefalt litteratur: - Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse: i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Cappelen Damm AS. (kap 8) - Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen. (181 s) - Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, DPDFS.pdf o Del I: side 11 38: Sammendrag o Del II: side 39 45: Samhandlingsproblemenes omfang o Del III: side 47 53: Pasientrolle og pasientforløp o Del III: side 55 77: Ny framtidig kommunerolle - Ulvestad, A. K. (2007). Klienten - den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldenda akademisk. 14

15 Masteroppgave Emnebeskrivelse Tilbake Emnekurs 4: Masteroppgave Master thesis Introduseres: Høst 2017 Studiepoeng: 30 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 2 Endelig eksamen: Vår Emnekode: Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for Helsefag Undervisningsspråk: Norsk Studierett: Master i relasjonsbehandling Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjon: Ingen Fagpersoner Emneansvarlig: Faglærere: Forelesere: Inge Joa Lise Sæstad Beyene og Tove Tysland Kristoffersen Ansatte ved UiS, SUS og andre med særlig høy spisskompetanse og erfaring innen området. Arbeidsformer Fellesundervisning/ samlinger: Arbeidet med masteroppgaven blir lagt over to semestre, med 30 studiepoeng fordelt mellom femte og sjette semester, der sjette semester i sin helhet er avsatt til arbeid med oppgaven og avslutning av denne. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Individuelt arbeid Læringsutbytte: Litteraturstudier og oppgaveskriving Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - Kunne vise evne til systematisk tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering - Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i praksisfeltets tradisjoner og egenart. - Kunne formulere en avgrenset problemstilling og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget. - Ha inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk. Ferdigheter - Kunne føre videre den kompetanse de tilegnet seg gjennom de foregående semestrene på studiet. - Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. - Demonstrere teoretisk overblikk, ha innsikt i de valgte perspektiver og være i stand til å benytte disse i analyse av den konkrete problemstillingen. - Kunne ta i bruk relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid 15

16 Generell kompetanse - Kunne analysere relevante forskningsetiske problemstillinger. - Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å kunne videreutvikle disse på teoretiske og / eller empiriske grunnlag. - Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og være kjent med helsevitenskapelig terminologi - Kunne kommunisere om helsefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten - Kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser Innhold: Emnet består av oppgaveseminarer i 5. semester med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig oppgave tilsvarende 30 studiepoeng. Det tilbys individuell vitenskapelig veiledning med inntil 10 timer i forbindelse med oppgavearbeidet. Studentene velger tema for oppgaven i løpet av 4. semester. Veileder tildeles i 5. semester. Masteroppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begrep, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. Forkunnskapskrav: Vurdering/Eksamen: Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av oppgaven.(emnenavn) Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca ord. ( %). Dersom studenten velger artikkelformat skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, samt teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca ord, mens kappen skal ha en ramme på ca ord ( %). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger). Masteroppgaven følger universitetets standard mal for skriving av masteroppgaver. Masteroppgaven skal leveres i fem innbundne eksemplarer. I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UiS sine retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. Masteroppgaven evalueres med karakteren A-F. Tillatte hjelpemidler: Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Alle 1. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer 2. Prosjektplan for masteroppgaven 3. Seminarpresentasjon ut fra masteroppgaven Ad. Pkt. 1 og 2: Disse må være godkjent før oppgaven kan leveres til bedømming. Ad. pkt. 3: Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min.) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. Auditorium. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før vitnemål utstedes. Studentevaluering: Litteratur/Pensum: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres innen semesterstart. 16

17 Obligatorisk litteratur: - Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). [lastet ned ](39s). - Forskrift om etikk og redelighet i forskning : [lastet ned ](3s). - Friis, S. og Vaglum, P. (1999) Fra idé til prosjekt -en innføring i klinisk forsking - Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven) : [lastet ned ](18s). - Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikk loven) : [lastet ned ](2s). - Malterud, K (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning - en innføring - Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske (2. utg). Kap 4, s (56s). - Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag. [Bergen]: Fagbokforl.; s. - World Medical Association (2008). Ethical principles for medical research involving human subjects. In Declaration of Helsinki, Seoul. ned ](4s). - Aalen OO, Frigessi A. Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk; s. Anbefalt litteratur: - Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget. 17