Trøgstad kommune. Kommunedelplan for trafikksikkerhet

Transkript

1 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Vedtatt av kommunestyret, sak 53/06, Handlingsplanen rullert i kommunestyretsak 49/08.

2 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 2 av 30 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Formål med planen Lovgrunnlag Vegtrafikkloven Vegloven Kommunehelsetjenesteloven Plan- og bygningsloven Prosess Status Trafikksituasjonen Ulykkessituasjonen Trafikksikkerhetsarbeidet i dag Relevante planer Utfordring, visjon og målsettinger Utfordringer Visjon Mål Aktuelle tiltak Handlingsplan Foto på forsiden: Skolebussen henter elever ved Båstad skole.

3 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 3 av 30 1 Formål med planen Formålet med å utarbeide en trafikksikkerhetsplan er: Å analysere behovet for tiltak: Hvor er behovet for trafikksikkerhetstiltak størst? Å målrette ressursbruken til de viktigste prosjektene Å sette fokus på trafikksikkerhet både internt i kommunen, skoler og barnehager og overfor befolkning og øvrige myndigheter å samle flere aktører om samarbeidsprosjekter, og lette oppfølgingen av disse og andre prosjekter nevnt i planen. 2 Lovgrunnlag Kommunen forholder seg til og benytter seg av ulike lover i sitt arbeid. Dette er: Vegtrafikkloven Vegloven Kommunehelsetjenesteloven Plan- og bygningsloven 2.1 Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven gjelder for all trafikk med motorvogn. Den gjelder også annen ferdsel, men da bare på veg eller på område som har alminnelig trafikk med motorvogn. I loven heter det at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsomt så det ikke kan oppstå skade eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Loven med tilhørende forskrifter og utfyllende bestemmelser danner grunnlaget for tiltak som skilting, parkering, trafikkontroller, trafikkopplæring, trafikkregler, krav til kjøretøy, personlig verneutstyr, straffebestemmelser osv. Loven slår også fast at fylkeskommunen har ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. Skiltforskriften Skiltforskriften av 2005 hjemler bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger. Hovedregelen er at regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned offentlige trafikkskilt for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Det fins enkelte unntak.

4 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 4 av Vegloven Formålet med loven er å trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veier, slik at trafikken på veiene kan gå på et vis som trafikantene og samfunnet til enhver tid er tjent med. Vegloven omfatter mange generelle forhold som er knyttet til trafikksikkerhet, og gir hjemmel til å fastsette vegnettets standard, både på hovedveier og lokalveier. Loven pålegger bl.a. kommunen å bære utgiftene til planlegging, bygging og vedlikehold av kommunale veier. På kommunale veier er det kommunen som forvalter vegloven, mens fylkeskommunen er forvalter på fylkesveiene. På riksveg er vegdirektoratet sentralmakta, og kan etter nærmere regler fastsatt av departementet delegere myndighet til fylkeskommune, vegkontor og kommune. 2.3 Kommunehelsetjenesteloven I lovens formålsparagraf heter det, sitat; Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelsen og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte.. I samordningsparagrafen ( 1-4 Planlegging, informasjon og samordning) heter det, sitat; Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Videre i samme paragraf heter det, sitat; Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid og videre Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold nevnt i annet ledd (faktorer som kan virke inn på helsen) til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. Loven pålegger med andre ord kommunen å holde oversikt over helseskadelige forhold i kommunen, og å gi råd og opplysninger til andre offentlige etater (for eksempel planmyndigheter, veimyndigheter) om forhold som kan bedre helsetilstanden. 2.4 Plan- og bygningsloven Loven er viktig i forbindelse med gjennomføring av fysiske tiltak i kommunen. Loven inneholder et generelt pålegg til kommunene om å lage planer for en fremtidsrettet arealbruk. Plan- og bygningsloven legger sterk vekt på barns interesser og muligheten for medvirkning. Planog bygningslovens 9-1 stiller for eksempel krav om at kommunestyret peker ut en representant som skal ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. Kommuneplanarbeidet er hjemlet i plan- og bygningsloven. Plassering av nye boligfelt i kommuneplanens arealdel i forhold til skoler, butikker etc har stor betydning for trafikksikkerheten. Gangvei anlagt 2005 langs rv 22 fra Raknerudveien til Båstad skole.

5 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 5 av 30 3 Prosess Kommunestyret vedtok oppstart av kommunedelplanarbeid for trafikksikkerhet i sak 04/06. Som styringsgruppe for utarbeidelsen av kommunedelplanen ble valgt formannskapet. En arbeidsgruppe bestående av lensmann Tore Haugen, ledende helsesøster Hege Bakke, teknisk sjef Johnny Bogø, rektor Kåre Ruud og miljøvernleder Marit Haakaas har stått for utarbeidelse av planen. Sistnevnte har vært sekretær for arbeidet. Planarbeidet ble annonsert som oppstart av kommunedelplan i Smaalenenes avis og Indre Østfold avis i månedsskiftet mars I brev datert 8. mars ble det bedt om innspill til trafikksikkerhetsplanen. Brevet ble sendt myndigheter, persontransportbedrifter, nabokommuner, skoler og barnehager og deres samarbeidsutvalg, en rekke lag og foreninger, politiske partier, velforeninger med flere. Det kom inn ca 15 innspill. Forslag til handlingsplan ble laget på grunnlag av forrige plan, innspill og ulykkesstatistikk, først og fremst politirapporterte ulykker. Formannskapet vedtok 31. august 2006, sak 35/06, at planen sendes på høring med høringsfrist 16. oktober Det kom inn 12 høringssvar. Endelig plan ble vedtatt av kommunestyret , sak 53/06. I Skjønhaug sentrum er det innført fartshumper og fartsgrense på 40 km/t.

6 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 6 av 30 4 Status 4.1 Trafikksituasjonen Bygda er preget av spredt bosetting, noe som gir et høyt transportbehov. Spredt boligbygging og et redusert kollektivtilbud gjør at bilen er et mye brukt fremkomstmiddel. I kommunesenteret Skjønhaug møtes Rv 22 og Rv 115, begge gjennomgående riksveier. Rv 22 er kommunens viktigste gjennomfartsåre og et viktig bindeledd med Osloregionen. Veien er svingete og i til dels dårlig forfatning gjennom kommunen. I nord krysser Rv 22 Fet grense, passerer tettstedene Båstad og Skjønhaug før den krysser grensen til Eidsberg i sør. Riksveien ligger gunstig til som forbindelsesåre til Gardermoen hovedflyplass, og vil også kunne benyttes som omkjøringsvei ved alvorlige hendelser på E6 og E18. Rv 115 krysser Askim kommunegrense i vest, passerer Skjønhaug før den krysser Aurskog-Hølands grense i øst. Rv 123 er den minst trafikkerte av de tre riksveiene gjennom kommunen. Den krysser grensen til Eidsberg kommune i sør, passerer tettstedet Havnås før den bøyer østover og krysser grensen mot Aurskog Høland i øst. Kollektivtilbudet i bygda er bussbasert og er best utbyd for pendlere til Osloområdet og for skoleelever. For øvrig er det få avganger. Årsdøgntrafikk Årsdøgntrafikk forkortes ÅDT og er trafikkmengden i et snitt på veien i et år delt på 365. De siste trafikkmålingene i Trøgstad ble gjort i Resultater av trafikktellingen i Trøgstad september ÅDT* Snitt fart Fartssone Skjønhaug øst Skjønhaug sør Skjønhaug vest Skjønhaug nord Langholen Havnås *ÅDT = årsdøgntrafikk, dvs trafikkmengden i et snitt på veien i et år delt på 365. ÅDT her er beregnet av Vegvesenet ut fra resultatene for trafikktellingen. **Antall kjøretøy over 16 meter pr døgn i gjennomsnitt mandag til fredag i måleuka. Tabellene nedenfor viser utviklingen i årsdøgntrafikken fra Riksvei 22. Skjønhaug sør. År Årsdøgntrafikk (ÅDT) % tunge kjøretøy 11,6 10,3 9,3-10,6 12,0 10,0

7 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 7 av 30 Riksvei 22. Skjønhaug nord. År Årsdøgntrafikk (ÅDT) % tunge kjøretøy 12,0 10,2 12,2-9,0 11,0 10,0 Riksvei 115. Skjønhaug vest. År Årsdøgntrafikk (ÅDT) Kilde: Statens vegvesen Tungtrafikkandelen på rv 115 blir av statens vegvesen oppgitt til å være 9% vest for Skjønhaug og 11 % øst for Skjønhaug. Tallene i tabellene ovenfor gjelder trafikk i begge retninger. For å regne ut variasjonen i trafikk gjennom året bruker Statens Vegvesen en variasjonskurve som kalles M5 Normalmønster for hovedveg. Denne kurven viser et trafikktall på mellom 70 og 150 prosent av årsdøgntrafikk (ÅDT), med minst i ukene rundt årsskiftet og mest i uke 30 (slutten av juli). Ved å bruke disse tallene ser vi at døgntrafikken i år 2003 varierte mellom: Skjønhaug sør: Min.: 2730 Maks: 5850 Skjønhaug nord: Min: 2240 Maks : 4800 Årsaker til endringer i trafikkbildet: Generell økning av privatbilismen og transport på vei. Bomstasjoner på E-18. Dette vises i økningen i trafikk på RV 115, Skjønhaug vest, og nedgangen på RV 22, Skjønhaug sør. Oslo lufthavn Gardermoen ble satt i drift høsten Standardheving av RV 22 fra Båstad til Akershus grense. 4.2 Ulykkessituasjonen Politirapporterte personskadeulykker (PPU) I beskrivelsen av ulykkessituasjonen i kommunen benyttes begrepet politirapporterte personskadeulykker (PPU). Dette er ulykker i trafikken hvor kjøretøy er innblandet og hvor det oppstår ikke-ubetydelig personskade. Denne type ulykker skal uten unntak rapporteres til politiet, som da rykker ut til åstedet og skriver en rapport. Kopi av rapporten sendes inn til Statens vegvesen Østfold, hvor den registreres og inngår i diverse statistikker og som grunnlagsmateriale for tiltak på veinettet. Det varierer hvor alvorlige konsekvenser den enkelte PPU har. Derfor benyttes et system til kategorisering av ulykkene som tar utgangspunkt i tilstanden til den mest skadede personen innblandet i ulykken. Antall ulykker i de ulike kategoriene sier da noe om ulykkestilstanden på veinettet. Den mest skadede personen kan inngå i en av fire kategorier, som drept, som meget alvorlig skadd, som alvorlig skadd eller som lettere skadd.

8 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 8 av 30 Drepte i vegtrafikken (Kilde: SSB) Begrepene som benyttes ved definisjon av omfang av ulykkene bør forklares nærmere. Som drept i trafikken regnes personer som dør umiddelbart eller innen 30 dager som følge av uhellet. Meget alvorlig personskade er definert som en skade som fører til varig men av betydelig omfang ( % invaliditet) eller som ei tid truer pasientens liv. Alvorlig personskade er definert som en skade som krever sykehusinnleggelse og lengre behandling, men som ikke fører til varig men av betydelig omfang (< 30 % invaliditet). Lettere personskade kan være mindre sårskader og bruddskader som krever legebehandling, men som ikke medfører innleggelse på sykehus. Noen hovedtrekk i ulykkesbildet nasjonalt Kilde: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Antall drepte i trafikken har sunket fra over 500 årlig rundt 1970 til et gjennomsnitt på 280 på starten av årtusenet. Møteulykker og utforkjøringer utgjør hoveddelen (65 %) av de mest alvorlige ulykkene med drepte eller hardt skadde. Aldersgruppen år er sterkt overrepresentert blant drepte og hardt skadde i trafikken. Ulykkessituasjonen er sterkt forbedret i tettbygde strøk de siste 20 årene, mens det bare har skjedd en liten forbedring utenfor tettbygde strøk Trafikkulykkesstatistikk for Trøgstad I årene fra og med 1996 til og med 2005 har det funnet sted 105 politirapporterte personskadeulykker (PPU) på veinettet i Trøgstad kommune, noe som gir et gjennomsnitt på 10 ulykker årlig. Antall ulykker for det enkelte år i perioden har variert mellom 5 og 13. Totalt er 154 mennesker skadet / drept i disse PPU ene. 10 har mistet livet, 6 har blitt meget alvorlig skadet, 12 alvorlig skadet og 126 personer lettere skadet. 85 % av PPU ene i perioden har funnet sted på riksveinettet. De resterende 15 % fordeler seg omtrent likt mellom kommunale veier og fylkesveier. I 9 av PPU ene de siste 10 årene endte ulykken med dødsfall (utgjør ca 9 %). 6 PPU ble definert som ulykke med meget alvorlig skade, 11 ble definert som ulykke med alvorlig personskade og 79 ble definert som ulykke med lettere personskade.

9 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 9 av 30 På det private veinettet er det ikke registrert PPU i de undersøkte årene. Antall år år Alder på fører i kjøretøy innblandet i politirapporterte personskadeulykker i Trøgstad år år år definert som ulykke med lettere personskade Alder På det kommunale veinettet har det funnet sted 7 PPU i perioden. To av PPU ene har blitt definert som dødsulykke, en som ulykke med alvorlig personskade og 4 som ulykke med lettere personskade. På fylkesveinettet ble det registrert 9 PPU i perioden. 1 PPU var en dødsulykke. 2 ble definert som ulykke med meget alvorlig personskade, 1 ble definert som ulykke med alvorlig personskade mens 5 ble På riksveinettet ble det registrert 89 PPU. 6 av ulykkene ble definert som dødsulykker, 4 som ulykker med meget alvorlig personskade, 9 som ulykker med alvorlig personskade og 70 som ulykker med lettere personskade ( utgjør 85 % ). Alvorlighetsgraden (%-vis andel ulykker med høyeste skadegrad død eller meget alvorlig skade i forhold til det totale antall PPU) i perioden har for hele veinettet samlet vært på 10,4. Dette er vesentlig høyere enn hva tilfellet var for Østfold som helhet i 2005 (alvorlighetsgrad 3,4). I de fleste ulykkene er det førere under 40 år som har forårsaket ulykken. Et problem i forhold til PPU er lav rapporteringsgrad, noe som gjør at det ikke finnes en komplett oversikt over ulykkessituasjonen. Alle ulykker i trafikken som medfører ikke-ubetydelig personskade skal rapporteres til politiet. Det er spesielt ulykker hvor kun myke trafikanter er innblandet og som har lav alvorligsgrad som har lav rapporteringsgrad. Selv om rapporteringsgraden i mange tilfeller er lav, er PPU ved siden av ofte svært mangelfulle forsikringsskaderapporter det eneste grunnlag som er tilgjengelig for å beskrive og holde oversikt over ulykkessituasjon på veisystemet. Oppsummering: Noen trekk ved ulykkessituasjonen i Trøgstad: Større andel alvorlige ulykker i Trøgstad enn Østfold (flere drepte og meget alvorlig skadde) Utforkjøring og frontulykker er de vanligste typene ulykker, med henholdsvis 37 og 23 % av totalt antall trafikkulykker med personskade. I de fleste ulykkene er føreren i aldersgruppa år.

10 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 10 av 30 Krysset rv 115/rv 22 i Skjønhaug sentrum. 4.3 Trafikksikkerhetsarbeidet i dag Trafikksikkerhetsarbeidet drives av mange instanser. Dette er først og fremst Statens vegvesen, politiet og kommunen, men også i noe grad videregående skoler og ulike foreninger. Statens vegvesen Statens vegvesen Østfold er satt til å forvalte de tilgjengelige ressursene på Europa-, riks- og fylkesvei på drift- og investeringssiden. Etaten har eget personell som arbeider med trafikksikkerhet sentralt på vegkontoret og ute i distriktene. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) er et fylkeskommunalt politisk organ. Sekretæren for utvalget har kontorplassering ved Statens vegvesen, Østfold. FTU fordeler årlig ca 8 millioner kroner i tilskudd til tiltak som bedrer trafikksikkerheten på skolevegene. Politiet Politiet er synlig i forbindelse med aktivitet rettet mot barnehager og skoler, hvor de har egne tjenestemenn som bedriver adferdsrettede tiltak. I tillegg innehar de diverse kontrollfunksjoner i trafikken.

11 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 11 av 30 Kommunen Tekniske tjenester: I kommunen har virksomheten tekniske tjenester hovedansvaret, mens barnehager, skoler og helsestasjon driver ulike atferdsrettede tiltak. Tekniske tjenester har ansvaret for prioritering blant de aktuelle prosjektene. I tillegg utfører sektoren trafikksikkerhetsarbeid som brøyting, strøing, siktrydding med mer. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan som setter krav til en del elementer som går på trafikksikkerhet. Mye av dagens arbeid på trafikksikkerhetssiden er basert på enkelthenvendelser og på enkeltsaker. Adferdsrettet arbeid utføres først og fremt på den enkelte barnehage / skole. Kommunen arbeider via tekniske tjenester i flere samarbeidsgrupper i forbindelse med større og mindre utbyggingssaker, det være seg saker initiert av Statens vegvesen, private utbyggere eller andre. Kommunen utarbeider også innspill til Norsk Transportplan samt prioriteringslister for tiltak som ønskes utført på det overordnede veinettet. Barnehager: Opplæringstilbudet i barnehagen er i stor grad basert på opplæring av barna i der-og-da situasjoner når de er ute i trafikken. De er også opptatt av refleksbruk. Skoler: Kunnskapsløftet er grunnlagsdokumentet for all aktivitet i skolen. Der skal et tema som trafikksikkerhet inngå som en integrert del av andre fag der hvor dette naturlig hører hjemme. Det er med andre ord ikke et eget undervisningsopplegg rettet mot trafikk og trafikksikkerhet i grunnskolen, noe som gjør at omfanget av undervisning på dette området er helt avhengig av engasjement fra klassens lærer / skolens rektor. Av den grunn har hver skole et eget opplegg for sin undervisning på dette området. Skolene benytter seg av eksterne parter til ulike prosjekter. Ungdomstrinnet har sluttet å tilby mopedføreropplæring som valgfag etter at det ble obligatorisk med trafikkalt grunnkurs. Undervisningstilbudet til elever på videregående skoler i området er generelt sett lavt når det gjelder temaet trafikksikkerhet. Hver høst kjøres det i gang et samarbeidsprosjekt mellom politiet, Statens vegvesen, barneskolene som kalles Aksjon skolestart. Frivillige organisasjoner og Trygg trafikk En del organisasjoner, frivillige lag / foreninger og lignende, driver fra tid til annen med ulike typer forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. For øvrig må det nevnes at mange av barna i alderen fra 3 til 6,5 år i kommunen er medlem av barnas trafikklubb, en klubb som drives av Trygg Trafikk og som gjennom sang, lek og fortelling prøver å påvirke barna til å opptre korrekt og være påpasselig i trafikken. Trygg trafikk er ansvarlig for læremidler til skolene.

12 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 12 av Relevante planer Nasjonalt: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Norsk transportplan Regionalt: Samordningsplan for trafikksikkerhet i Østfold (under utarbeidelse) Langtidsplan for fylkesveiene i Østfold Lokalt: Kommuneplan for Trøgstad Folkehelseplan Plan for fysisk aktivitet

13 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 13 av 30 5 Utfordring, visjon og målsettinger 5.1 Utfordringer Alvorlige ulykker Trøgstads største utfordring er å redusere antall alvorlige ulykker med drepte og meget alvorlig skadde. Statistikken viser at det innenfor kommunens grenser de siste ti årene har skjedd tre ganger så mange meget alvorlige ulykker i forhold til folketallet som i resten av fylket. Disse har første og fremst skjedd på riksveiene. Det er vanskelig å fastsette årsakene til dette. Generelt er det 4 viktige faktorer som er viktige for hvor alvorlige ulykkene blir. Fart Bilbelte Rus Veiens beskaffenhet Trygg skolevei Dernest er utfordringen å gi alle barn en trygg skolevei. Mye spredt bebyggelse gjør dette arbeidet dyrt og krevende. Aldersgruppa år De fleste ulykkene skjer med førere i aldersgruppa år. 5.2 Visjon Nullvisjonen Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet og tilsvarende fylkesplan legger Nullvisjonen til grunn for sitt arbeid med trafikksikkerhet. Dette er en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Med bakgrunn i hovedutfordringen med de mange alvorlige ulykkene i Trøgstad, bør denne visjonen også ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Ordet visjon henspiller på at dette er en ideell ønskesituasjon som vi skal arbeide for å nærme oss. I nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg står det følgende om nullvisjonen: I «Trafikksikkerhet på veg » har regjeringen sagt at: Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene. Den norske nullvisjonen gjelder hele transportsystemet. Den tar også sikte på å redusere antall ulykker, men legger hovedvekten på de alvorlige ulykkene som fører til drepte og hardt skadde.

14 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 14 av 30 Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mellom 200 og 300 mennesker mister livet i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. For å kunne følge opp trafikksikkerhetsarbeidet måles oppnåelse av nullvisjonen (ingen drepte eller varig skadde) gjennom reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Hardt skadde defineres som summen av meget alvorlig skadde og alvorlig skadde. I fireårsperioden ble i gjennomsnitt 280 mennesker drept i trafikken hvert år. I tillegg ble 1060 hardt skadd hvert år. Dersom trafikkulykkene sorteres i henhold til type ulykke, viser det seg at over 80 % drepes i møteulykker, utforkjøringsulykker eller ulykker der gående eller syklende er involvert. For å kunne utnytte de tilgjengelige ressurser på den mest effektive måte vil hovedvekten i trafikksikkerhetsarbeidet bli lagt på å redusere disse typer trafikkulykker. Det er vanskelig å tenke seg et transportsystem slik det er utformet i dag uten drepte og hardt skadde. Nullvisjonen tenkes derfor som en kurve der antall drepte og hardt skadde nærmer seg null. Rent praktisk er det vanskelig å tenke seg at kurven når null, men det er realistisk å tenke seg at reduksjonen kan fortsette i mange år framover og gi en vesentlig reduksjon av antall drepte og hardt skadde. Krysset rv 115/rv 22 i Skjønhaug sett østfra.

15 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 15 av Mål Det er satt følgende mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Trøgstad: 1. Antall alvorlige ulykker skal ikke ligge høyere enn gjennomsnittsnivået for Østfold 2. Antall personskadeulykker skal reduseres med 15 % innen Dette måles i gjennomsnitt i forhold til gjennomsnitt Alle elever skal ha en trygg skolevei. 4. Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken. 5. Alle boligfelt skal føles trygge for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et trygt og forsvarlig nivå.

16 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 16 av 30 6 Aktuelle tiltak Aktuelle tiltak fungerer som en idebank for handlingsplanen. Tiltakene bygger blant annet på innspill fra enkeltpersoner, myndigheter og andre, samt trafikksikkerhetsplanen fra Tiltakene er inndelt i 3 ulike hovedgrener, organisatoriske tiltak, tiltak på veinettet og adferdsrettede tiltak. Tiltakene er nummerert i henhold til om det er adferdsrettede tiltak eller tiltak av fysisk karakter. I tillegg er det noen tiltak som er av organisatorisk karakter. Adferdsrettede tiltak har bokstaven A foran tiltaksnummeret, fysiske tiltak bokstaven F og organisatoriske tiltak bokstaven O. A. Tiltak av organisatorisk karakter : Handlingsplanen bør rulleres en gang hvert år. Dette bør gjøres samtidig med at kommunen søker Statens vegvesen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak, vanligvis i første kvartal hvert år. Det bør samtidig gjennomføres en årlig runde for å vurdere trafikksikkerheten ved skoler og andre steder hvor dette er påkrevet. Trafikksikkerhetsplanen, som er en kommunedelplan, skal rulleres en gang hver kommunestyreperiode. B. Aktuelle adferdsrettede tiltak fordelt på målgruppe: Tilskuddsmuligheter: Til holdningsskapende tiltak er det mulig å søke økonomisk støtte fra Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU). Barnehager, skoler, velforeninger, borettslag, idrettslag, foreldrelag, foreninger/aksjonsgrupper og andre som ønsker å gjøre noe for økt trafikksikkerhet på det lokale plan, kan søke om støtte. Søknadsfristen er normalt 15. oktober. Det kan også søkes om støtte fra FTU til Spesielle Trafikksikkerhetstiltak. Dette er midler som kun kan brukes på prosjekter innenfor det som er definert som fylkets satsingsområder. Kommuner og lag og foreninger kan søke om disse.

17 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 17 av 30 BARN FRAM TIL SKOLEALDER (0-6 ÅR) Sikring i bil Riktig sikring av barn i bil er viktig. Det gjelder både å ha alderstilpasset utstyr og å kunne bruke det riktig. Helsestasjonen er et viktig treffpunkt for å nå ut med informasjon til de aller fleste familier. Informasjon om barneseter gis i dag og vil få økt fokus for alle alderstrinn 0 6 år. Gåtrening i trafikken Framfor å holde barna borte fra trafikken, bør de få god opplæring i å forstå trafikken både i barnehage, skole og hjemmefra. Ikke minst gjelder dette skoleveien. Mange foreldre velger å kjøre barna til skolen, blant annet fordi de mener skoleveien er utrygg. Dette er med og øker trafikkmengden på skoleveien. Barna i barnehagen bør gå på turer og læres opp i såkalte der-og-da - situasjoner i trafikken. Formålet må være å lære riktig adferd. 1. klasse på skolen og avgangskullet i barnehagen kan gjerne øve på skoleveien. På helsestasjonens 6- årskontroll bør skolevei være et tema. Gåtrening i fotgjengerfelt for barn i Skjønhaug barnehage. Refleks Statistikk viser at risikoen for fotgjengere for å bli påkjørt i mørket reduseres med 85 % ved bruk av refleks. Å påvirke til økt refleksbruk kan gjøres blant annet gjennom reflekskampanjer i barnehagene der foreldrene deltar. SKOLEBARN (6-13 ÅR) Aksjon skolestart De siste 4-5 årene har kampanjen Aksjon skolestart blitt gjennomført ved alle tre barneskoler i kommunen. Hensikten med kampanjen er å gjøre bilførerne oppmerksomme på at 6-åringene kommer som en fersk gruppe fotgjengere ut på veiene. Aksjon skolestart markeres ved at det settes opp ulike skilt, bannere med mer og at politi og foreldre med gule vester er synlige i trafikkbildet. Førsteklassingene får også utdelt en oransje skolesekk. Refleksvest Førsteklassingene har i flere år fått utdelt refleksvester til å bruke på skoleveien og for øvrig når de ferdes i trafikken. Ved Båstad skole har de hatt konkurranse om hvilken klasse som var flinkest til å bruke vest til skolen.

18 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 18 av 30 Sykkeldager Tidligere har det blitt arrangert sykkeldager ved skolene. Det er et ønske om å gjeninnføre disse for å stimulere til økt sykkelbruk og mindre bilkjøring, til å bedre sykkelferdighetene og påse at sykkelen er i god sikkerhetsmessig stand. Informasjon om trafikksikkerhet og sikkerhetsutstyr Skolen er en god arena for å påvirke til gode holdninger i trafikken og bruk av sikkerhetsutstyr. Dette kan være i form av små drypp når elevene skal ut på tur, som konkurranser eller som eget tema i undervisningen. Trafikksikkerhet og trafikkultur bør også tas opp som tema på foreldremøter med det formål å bevisstgjøre foreldrene som rollemodeller og stimulere til at barna blir lært opp i trafikken og ikke alltid kjøres. Sikkerhetsdag En måte å spre kunnskap om trafikksikkerhet kan være å utvide brannstasjondagen til å bli en dag med tema brann, trafikksikkerhet og redning. Her kan vise riktig bruk av sikkerhetsutstyr, ha sykkelkontroll og konkurranse, vise bilkollisjon (slippe bil fra kran) osv. Fri skoleskyss på trafikkfarlige strekninger Kommunen har i flere år bevilget midler til fri skoleskyss på strekningene Skjæringrud Havnås og Vollene Skjønhaug. I 2006 ble også Løken Skjønhaug innlemmet i ordningen, samt at strekningen sør for Skjønhaug nå innlemmer elever som bor både sør for, i og nord for Tvetensvingene. Skolebussen og drosjen henter ved Båstad skole

19 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 19 av 30 Trygt hjem for en 50-lapp Kommunen deltar i den fylkeskommunale ordningen der personer under 25 år kan ta drosje hjem fra sentrum av Mysen/Askim under gitte kriterier for en 50-lapp. Arbeid for å få flere elever til å gå og sykle til skolen Skoleveien må være tilrettelagt slik at barn trygt kan gå eller sykle til skolen. I dag blir mange elever kjørt med bil helt fram til skoleporten. Elevene oppfordres til å benytte eksisterende gang/sykkelvei til skolen under følgende motto: Jo flere som sykler og går, jo tryggere blir det. Det vurderes om det skal innføres et premieringssystem for å motivere elevene og foreldrene. (Teksten samsvarer med punkt i Folkehelseplanen.) UNGDOM ÅR Ungdom er den aldersgruppen som har høyest ulykkesrisiko i trafikken. Det viser figuren nedenfor. I Norge blir hvert år om lag 195 ungdommer i denne aldersgruppen drept eller hardt skadd, hovedsakelig som passasjerer eller førere av bil eller på moped og motorsykkel. Figuren er hentet fra nasjonal trafikksikkerhetsplan Ungdom er en sammensatt gruppe. Det er viktig å differensiere kommunikasjonen i forhold til målgruppen og bruke ulike arenaer og metoder. Det bør arbeides målrettet mot de gruppene som søker betydelig risiko og har en farlig atferd i trafikken. Skolene er de arenaene der vi treffer de fleste ungdommene. Trygg Trafikk tilbyr undervisningsmateriell. Andre arenaer er skolehelsetjenesten, fritidsklubben og lag og foreninger. Trøgstad ungdomsskole har i flere år hatt kampanjen Ikke tøft å være død!

20 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 20 av 30 For elever i videregående skole har Trygg trafikk og Statens vegvesen flere tiltak: russestyreseminar, temadag og russebiltreff. Kommunen bør fokusere på å nå aldersgruppen på ungdomsskolenivå. De har i flere år brukt kampanjen; Ikke tøft å være dø! som er en forestilling i regi av Trygg trafikk VOKSNE Informasjon Det er vanskeligere å finne arenaer og metoder for å nå ut med trafikksikkerhetsinformasjon til de voksne. Informasjonskampanje bør ha mer fokus på at det er viktig å bry seg. Det må være aksept på at man forsøker å hindre farlig atferd. En metode kan være å informere lokalbefolkningen om ulykkessituasjonen i Trøgstad. Hvor og skjer det flest ulykker, hvilken type ulykker er vanligst osv. Med denne kunnskapen håper en å redusere risikoatferden. Senke farten Farten dreper. En liten økning i farten, gir langt dårligere utfall ved en kollisjon. Å få senket farten til tillatt fartsgrense er derfor et effektivt tiltak. Kommunen kan vurdere å kjøpe inn en fartsmålertavle som kan flyttes rundt og gi bilfører informasjon om farten. En slik fartsmåler koster ca Fylkestrafikksikkerhetsutvalget vil betale halve investeringskostnaden. Dersom en samarbeider med en annen kommune om innkjøp av en tavle, er kostnaden for kommunen kr I tillegg kommer arbeidet med å flytte tavla. Det kan være en god investering å sette en slik tavle på ulykkes- og fartsbelastede strekninger dersom det kan få ned ulykkestallet. På grunn av kostnaden, settes ikke fartmåleren opp i handlingsplanen i denne omgang, men kan vurderes ved rullering av handlingsplanen. Overraskende radarkontroller på ulykkesstrekninger vil også være et godt fartsdempende tiltak. Trafikksikkerhet i HMS-arbeidet Kommunen er en stor arbeidsplass i kommunen. Mange av de ansatte har ofte eller i blant behov for bil i arbeidstida. Det kan være verdt å vurdere trafikksikkerhet som tema i kommunens arbeid med ny helse-, miljø- og sikkerhetsplan (HMS-plan). 40 færre ville blitt drept i trafikken i Norge hvert år, hvis alle brukt bilbelte - alltid.(kilde: Statens vegvesen)

21 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 21 av 30 C. Aktuelle fysiske tiltak : Tilskuddsmuligheter Fylkestrafikksikkerhetsutvalget utlyser årlig Skolevegsmidler som kan anvendes til fysiske tiltak på skoleveg eller annen veg der barn ferdes i kommunene. Tilskudd til fordeling i Østfold er årlig i størrelsesorden 5 mill. kroner. Tiltaket skal være forankret i trafikksikkerhetsplanen. RIKS- OG FYLKESVEIER Blant innspillene til trafikksikkerhetsplanen, var det mange konkrete forslag til forbedringer langs riks- og fylkesveier. Da det er Statens vegvesen som har ansvaret for disse veiene, blir de fysiske tiltakene som foreslås i denne kommunale planen for ønsker å regne. Kommunen vil bruke handlingsplanen til å argumentere for tiltak langs disse veiene ved behandling av nasjonal veitrafikkplan, ved fordeling av sidevegsmidler og ved alle andre anledninger. Det er behov for mange tiltak for å bedre trafikksikkerheten, først og fremst langs rv 22. Her må det ideelle veies mot det realistiske. Det er ønsker om gang og sykkelveier langs alle riksveiene. Gang- og sykkelveier er kostbart og i konkurranse med andre trafikkerte veier i fylket er det ikke realistisk å få mange strekninger med gang- og sykkelvei. I planen er det derfor kun tatt med de strekningene og tiltakene som vurderes som de høyest prioriterte. Gang- og sykkelveier Kommunen har i mange år bekostet skoleskyss langs trafikkfarlig vei på strekningene Skjæringrud- Havnås og Vollene-Skjønhaug og senere også Løkenkrysset-Skjønhaug. Kommunal kostnad hvert år for å dekke dette beløper seg til ca kr ,- (skoleåret 04/05). Det er kommet inn ønsker om gang- og sykkelvei fra Skjønhaug til Riserbukken. Her er det få som våger å bevege seg til fots eller på sykkel pga smal vei og høy fart. Også fra Skjøndal til avkjøring Løken er det stort behov for gang- og sykkelvei eller lignende. Langs denne strekningen er det vanligere å se myke trafikkanter, blant annet de mange som går Frøshaugrunden. Det kan også være et alternativ å lage vei med en enklere standard på gokartsiden av riksveien. Tiltakene kan være aktuellle når staten frigjør sidevegsmidler i takt med utbygging av E18 til kommunen. Disse prioriteres av Statens vegvesen og kommunen i samarbeid. Gangfelt Langs rv 115 rundt Trøgstadsenteret og Trøgstad kornsilo og mølle er det uklare gangforhold. Mange følger denne veien til sentrum fra Gopperudåsen og Åssiden. Bilene har ofte stor fart og det er ingen gangfelt for fotgjengere på denne strekningen. Det bør derfor markeres et gangfelt over RV 115 mellom Trøgstadsenteret og Trøgstad kornsilo og mølle. Rv 123 som forkjørsvei Langs rv 123 er det i dag ikke forkjørsvei, men vanlige vikepliktsregler gjelder. Dette kan føre til misforståelser. Fra andre veistrekninger har man erfaring med at farten kan øke når veien blir forkjørsvei. Dette vurderes til å være mindre sannsynlig på rv 123 fordi den av mange oppfattes som å være forkjørsvei i dag. Forkjørsrett bør derfor innføres på denne veien.

22 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 22 av 30 Forlenge 50-sonen på rv 22 sør for Skjønhaug Sør for Skjønhaug er fartsgrensen på rv km/t fram til Hot Shop og deretter 50 ved innkjøringen til museet. Det er kommet innspill på at 50.sonen bør forlenges i retning busselskapet fordi bilene har for høy fart ved krysset opp mot Festningsveien. I reguleringsplanen for Skjønhaug syd ligger det inne en ny avkjøring til Grav industriområde mellom busselskapet og Hot Shop. En beslutning rundt fartsgrensen her bør avvente hvilken løsning som velges for avkjøring. Forlenge 50-sonen på rv 115 ved Gopperudåsen. På 115 ved Gopperudåsen er det fra øst fartsgrense på 80 km/t fram til etter avkjøringen til Gopperudåsen, og deretter 50 km/t like før veien tar av til Sluppen og til Åssiden boligområde. Denne 50-sonen bør forlenges til øst for innkjøring til Gopperudåsen for å senke farten på dette området. Siktforhold God sikt i veikryss og avkjøringer er viktig for trafikksikkerheten. Dette er en viktig oppgave på riksog fylkesveier. Fartshump på Fv 768: Blokka/Utveien Dette er en kort strekning med bebyggelse tett inntil veien og smal vei. Tidligere har farten vært høy forbi dette stedet, særlig på dager med stort besøk på Sandstangen. P.t. er dette ikke noe problem pga mange hull i asfalten. Når veien skal asfalteres på nytt er det derimot viktig at det legges inn en fartshump. Oppstramming av krysset rv 123/fv 696 i Havnås Fv 696 kommer skrått inn på og er noe bred der den munner ut i rv 123. Dette gjør det mulig å holde stor fart gjennom krysset. Gangveien langs rv 123 til skolen krysser fylkesveien her og like innenfor ligger det parkering for fengselet og barnehagen på hver side av vegen uten klare avgrensninger. Krysset bør strammes opp for å gjøre passering av det tryggere for myke trafikkanter. Fartsdumper på rv 696 utenfor Havnås barnehage Barnehagen ligger tett inntil fv 696. Selv om det er forholdsvis lite trafikk på denne veien, kan det komme til trafikkfarlige situasjoner, dersom hastigheten på veien er for høy. Dersom personale og foreldre ved barnehagen ønsker det, kan det søkes Vegvesenet om fartsdumper forbi barnehagen. Vegvesenets holdning til fartsdumper er at det må anlegges flere fartsdumper etter hverandre, dersom det skal ha noen fartsreduserende effekt.

23 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 23 av 30 Rekkverk/autovern i langs rv 115 Skramrudsvingen Flere har ønsker om at fortauet i Skramrudsvingen langs rv 115 på Skjønhaug skjermes bedre fra vegen. Bilene kommer tett på, fortauet ligger i yttersving og bilene har gjerne høy fart i forhold til svingen. Påkjøringsrampe der veien fra Langsrudåsen munner ut i rv 22 Skramrudsvingen sett fra Mølla. Utkjøring fra rv 22 på Langsrudåsen er vanskelig fordi mange blir stående i en oppoverbakke og har forholdsvis dårlig sikt sørover rv 22. Veien til Langsrudåsen bør heves de siste 6-10 meterne før rv 22, slik at bilene som venter på at det er klart, blir stående vannrett. Dette vil bedre sikten noe og gjøre det enklere å kjøre ut på riksveien. KOMMUNALE OG PRIVATE VEIER Skilte alternative sykkelveier utenom RV 22 Siden det virker urealistisk å få bygget gang- og sykkelvei langs rv 22 mellom Båstad og Skjønhaug på flere tiår, kan det være et alternativ å skilte sideveger som sykkelveier. På denne strekningen er det fra før gang og sykkelvei fra Båstad sentrum til Skovly. Derfra er det god grusvei som går forholdsvis parallelt med riksveien via Raknerud til Løken. Fra Løken til Skjønhaug bør det prioriteres å bygge gang- og sykkelvei. Båstad skole og barnehage Det er kommet innspill fra samarbeidsutvalget ved Båstad barnehage og FAU ved Båstad skole om å gjøre noe med trafikksituasjonen rundt skole og barnehage. FAU ved skolen ønsker å utbedre bringe- /hentesituasjonen. De ønsker å skille myke trafikkanter og kjøretøy, flytte plass for henting/bringing og lage rundkjøring for bussen/drosjene slik at elevene slippes av inn mot skoleområdet. Samarbeidsutvalget i barnehagen peker i tillegg på den trange inn- og utkjøringen til barnehagen. Det er også ønsker om fartssenking forbi skolen.

24 Trøgstad kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Side 24 av 30 Førsteklassinger på vei til å bli hentet av skolebuss, drosje og privatbil ved endt skoledag på Båstad skole. Siktrydding På samme måte som på riksveier er det viktig med årlig rydding for sikt i veikryss langs kommunale veier. Det bør også foretas en risikovurdering av de kommunale veiene. I vegloven 31 står det at trær, busker og annen plantevekst innenfor byggegrenser kan kreves fjernet eller skåret ned i den grad det blir funnet nødvendig av hensyn til ferdsel og vegvedlikehold. I tillegg kommer reguleringsbestemmelser i områder med reguleringsplan. Gatebelysning Krokstadfossen Ved Krokstadfossen er det ønsker om gatebelysning.

25 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 25 av 30 7 Handlingsplan Handlingsplanen ble først vedtatt i kommunestyresak 53/06. Deretter er handlingsplanen rullert i juni Vedtak i kommunestyresak 49/08 er innarbeidet. Ressurskravene er anslag! Organisatoriske tiltak Tiltak O 01 O 02 Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Handlingsplan rulleres en gang hvert år. Trafikksikkerhetsplanen rulleres en gang hver kommunestyreperiode. Kommunen, SvØ 1, Politiet Kommunen Tekniske tjenester Tekniske tjenester Atferdsrettede tiltak BARN 0-6 ÅR Tiltak A 01 A 02 Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Samtale om sikring av barn i bil før fødsel og ved ulike alderstrinn. Barna i barnehagen skal på turer læres opp i såkalte der-ogda - situasjoner i trafikken. Formål: Lære riktig adferd. Kommunen Kommunen Helsestasjonen Barnehagene A 03 Reflekskampanje i barnehagene med foreldre. Kommunen Barnehagene - - Ressurskrav utover daglig drift 1 SvØ = Statens vegvesen Østfold

26 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 26 av 30 Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig A 04 Gåtrening i trafikken, lære seg skoleveien. 1. klasse eventuelt avgangskull i barnehage, snakke skolevei på 6-årskontrollen på helsestasjonen. Kommunen Barnehagene, helsestasjonen, skolene, FAU Ressurskrav utover daglig drift SKOLEBARN 6-14 ÅR Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Ressurskrav A 05 Gjennomføre kampanjen Aksjon skolestart. A 06 A 07 A 08 A 09 A 10 Utdeling av refleksvester til 1. klasse. Innkjøp og distribusjon. Gjennomføre sykkelens dag på skolene (regelverk, krav til sykkelen, bruk av hjelm, trafikktips, ferdighetsprøver, konkurranser) Informere om riktig og nødvendig bruk av refleks, hjelm og annet sikringsutstyr. Utvide brannstasjondagen til å bli en dag med tema brann, trafikksikkerhet og redning. Informasjon om trafikksikkerhet og trafikkultur til foreldre på klassemøter. Formål: Barn og unge må få bygge opp erfaring i trafikken, ikke bare kjøres. Kommunen, Politiet, Statens vegvesen Barneskolene Gjennomføres i dag Kommunen Barneskolene Gjennomføres i dag. Kommunen, Politiet Skolene Nytt tiltak: 5 dagsverk i planlegging/- gjennomføring Kommunen Skolene Legge inn i undervisning Skolene, foreninger Kommunen Kommune og lensmann Alle skolene Nytt tiltak: 2 ukeverk Legges til klassemøter. Utarbeide bakgrunnsinfo: 2 dagsverk

27 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 27 av 30 Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Ressurskrav A-11 Ekstra skoleskyss på trafikkfarlige strekninger på rv 22 Tveten Skjønhaug, og krysset Løken/Rv 22 Skjønhaug og rv 123 Skjæringrud-Havnås A-12 Arbeid for å få flere til å gå eller sykle til skolen. Skolene Kommunen Årlig ca kr ,- UNGDOM ÅR Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Ressurskrav A-13 Gjennomføre kampanjen Ikke tøft å være dø! Ungdomsskolen A-14 Hjem for en 50-lapp Kommunen Østfold kollektivtrafikk Østfold fylkeskommune Fylkeskommunale midler. Kommunale midler: kr 5000 årlig VOKSNE Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Ressurskrav A-15 Informere lokalbefolkningen om ulykkessituasjonen i Trøgstad Kommunen 1 ukeverk. Kr hvis brosjyre A-16 Vurdere trafikksikkerhet som tema i kommunens HMSarbeid Kommunens ansatte Kommunen v/organisasjons-sjef 2 dagsverk + ansattes tid

28 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 28 av 30 Tiltak Beskrivelse Inkluderer Ansvarlig Ressurskrav A-17 Radarkontroller på ulykkesstrekninger Politiet FYSISKE TILTAK PÅ RIKS- OG FYLKESVEGER Planlagt gjennomført Pnr. Prosjekt / Ansvar Total kostnad Merknad F-01 Ivareta siktforhold i avkjøringer og kryss langs riksveier og fylkesveier. SvØ Årlig F-04 RV 123: RV 123 skal være forkjørsvei. SvØ F-05 RV22: Gang- og sykkelvei fra Skjønhaug til Riserbukken. Aktuelt når staten frigjør sidevegsmidler til kommunen. SvØ F-06 Rv 22: Bedre skilting av skarp sving ved Tveten SvØ F-07 Rv 22: Etablere busslommer i følge det som er fastsatt i reguleringsplanen Skjønhaug syd. SvØ X X x F-08 Rv 22: Gangvei/gangsti fra Skjøndal til avkjøring Løken. SvØ F- 11 Fv 768: Blokka/Utveien. Fartsdump. Aktuelt når veien nyasfalteres. SvØ X Når veien nyasfalteres F- 12 Rv 123: Oppstramming av krysset rv 123/fv 696 i Havnås SvØ F- 13 Fartsdumper på rv 696 utenfor Havnås barnehage SvØ F- 14 Rekkverk/autovern i langs rv 115 Skramrudsvingen SvØ F- 15 Påkjøringsrampe der veien fra Langsrudåsen munner ut i rv 22 SvØ

29 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Side 29 av 30 FYSISKE TILTAK PÅ KOMMUNALE OG PRIVATE VEIER Pnr. Prosjekt / Ansvar Ansvarlig Kommunen F-16 Skilte alternative sykkelveier utenom RV 22 v/kultur og fritid F-17 F-18 F-19 Helhetlig plan for trafikkforholdene ved Båstad barnehage og skole. Kommunale veier Årlig rydding for sikt i veikryss. Det foretas risikovurdering av kommunale veier. Krokstadfossen Gatebelysning Kommunen v/tekniske tjenester Kommunen v/tekniske tjenester Kommunen v/tekniske tjenester Planlagt gjennomført Total kostnad Merknad x x Årlig x

30 Trøgstad kommune Kommunal Trafikksikkerhetsplan Trøgstad kommune Pb 34, 1861 Trøgstad Tlf Telefaks