Innhold. Innledning Friluftsliv for mine tanker... 13
|
|
- Mariann Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Innledning Friluftsliv for mine tanker Kapittel 1 Er friluftsliv naturlig? Har vi et medfødt behov for natur? Darwin og livets utvikling Skapt for et liv i naturen? Er friluftsliv naturlig? Natur som kulturkritikk Mennesket og moderne, biologisk evolusjonsteori Sosiobiologi Selviske gener Biologiske teorier i forskning om friluftsliv Vitenskap og menneskesyn Teori og ideologi Jakten på det naturlige mennesket Mennesket dyret som unngikk spesialisering Vi er biologiske skikkelser Å undre seg Menneskets utvikling gjenspeiler Livets Litteratur Kapittel 2 På kulturens stier i naturen Våre usynlige kulturelle briller Vi tenker i motsetningspar Naturen som kulturens motbilde Fritiden som arbeidets motsetning... 54
2 8 innhold De kulturelle sansene Kontraster og kulturer Det uryddige kulturbegrepet Friluftsliv som kultur Friluftsliv, kultur og det moderne Kultur, metaforer og symboler Friluftsliv som kulturelt fenomen Kulturanalyser av friluftsliv Er verden en kulturell konstruksjon? Kulturelle fortolkningsmønstre og virkeligheten Litteratur Kapittel 3 Valfart og vandring Vandringen som rite Olavus Rex, Norges evige konge Himmelretningene danner et kors Veien til deg selv Å være på vei i middelalderen Villnaturen hvor menneskets plass ikke er gitt Naturen som en åndelig virkelighet Ferden som det gode fellesskapet Middelalderen og vår tid Livet som en passasje Pilegrimens holdninger og friluftsvandrerens Liminale opplevelser Communitas fellesskapet i samfunnets sprekker Naturens symbolverdier Den avhelligede naturen Religion som grunnmønster i samfunnet Økoteologi Moderne pilegrimer Konteksten igjen Sosial funksjon Litteratur Kapittel 4 Friluftslivets mytologiske røtter «Europas siste naturfolk» En lære om mytene Den norske naturmytologien
3 innhold 9 Barbarenes lover Corpus Juris Civilis Barbarisk rett og frihet Naturen som frihetens vern Flerbruk i utmark Flere rettsoppfatninger side om side Romantikken nasjonalmytologien tar form Vintermytologien er to tusen år gammel og egentlig europeisk Skogsbygder og pelsjakt Skiene jaktredskap Ski og tømmerhogst Vinter reisetid Samene er vinterfolket! Vintermarkeder Skiløperne inntar fjellet Nasjon og natur, land og lynne Gjør det vanskelige med et smil! Mening er noe vi arver, men også skaper selv Litteratur Kapittel 5 Da naturen ble skjønn og sunn Ømfintligheten som ideal Den nyttige naturen og den skjønne Det sublime Fra det nytende til det ytende mennesket Mannlig og kvinnelig Naturen skjønn, åndfull og sunn Naturterapiene Opplysning, romantikk og utviklingslære Helsediskurs og naturalistisk ideologi Naturalismen og krigen Å forbedre befolkningsmateriellet Naturen og sansene Naturen som antisivilisatorisk moralitet Luften bærer naturens egenart Kulturarv og dannelse Kroppen som kulturell konstruksjon Makten og kroppen Reisefeber? Å rykke i lenkene
4 10 innhold Naturmøtet og helse Hvordan kan vi forklare dette? Salutogenes Litteratur Kapittel 6 Friluftsliv i hundre år De store samfunnsprosjektene I. Det nasjonale prosjektet II. Mellomkrigstidens sosiale prosjekt III. Etterkrigstidens moderniseringsprosjekt IV. Det økologiske prosjektet i årene Friluftslivet speiler samfunnet Å fortelle historien om friluftslivets historie Den vertikale historien Den horisontale historien Hvilke er kildene? Kilder og levninger Litteratur Kapittel 7 Friluftsliv, identitet og det moderne Det moderne og motene Modernitet som analytisk begrep Hva er modernisme? Materialistisk og idealistisk historiesyn Friluftsliv er moderne men er det modernistisk? Det tradisjonelle og det moderne Custom og Tradition Sosiologien som modernitetens selvrefleksjon Modernitet og identitet Senmodernitet og identitet Identitet det moderne menneskes grunnspørsmål Friluftsliv som modernitetsfenomen Naturen som sanselighetens fristed Natur og allsidig livsutfoldelse Friluftsliv og fellesskap Friluftsliv som egendefinerte utfordringer Friluftsliv som å forenkle livet Natur som det vedvarende Å utvide perspektivene og sprenge grenser
5 innhold 11 Å forholde seg til tiden og historien Naturen som symbolverden Friluftsliv og økologisk identitet Identifikasjon og selvrealisering Litteratur Kapittel 8 Friluftsliv villblomst eller nytteplante? Gemeinschaft og Gesellschaft igjen Den norske modellen Offentligheten et mangehodet troll «Land skal med lov bygges» Fungerer! Fungerer ikke? Forvaltningens rasjonalitet og allmenningens tragedie Hva skal vi si om friluftslivets frivillighet? «Å bære sprikende staur» Det marginaliserte friluftslivet Mange paraplyer men lite regn Friluftslivet faller mellom stolene Hvem gjør hva hvor? Å virke og å synes Friluftslivets profesjonalisering Markedet Materialistisk verdiorientering Ekspressiv konsumpsjon Taulagets logikk og etikk Hva bør gjøres? Litteratur Kapittel 9 Marka, loven og makten Opp av Oslo-gryta! Friluftsrådet og markagrensen Lover men hjelper de? Den rødgrønne Markaloven Så var freden slutt Mellomspill om faglige tekster: saklighet, redelighet og engasjement Teoriens verden og virkelighetens Teorien om de sosiale feltene Friluftsliv som sosial kapital Marka som sosialt felt
6 12 innhold Én eller flere eliter? Friluftsliv som diskurs Det nesten håpløst mangfoldige diskursbegrepet Diskursanalyser av friluftsliv Den språklige vendingen Hva sier diskursperspektivet om friluftsliv? Diskursene om Marka En taper diskurskampen hvis en ikke deltar i den! Friluftslivets verdier og friluftslivets diskurser Litteratur Kapittel 10 Natur og livsverden Å gå til tingene selv Den opplevde verden og vitenskapens abstraksjoner Menneskets til-værelse Natur som livsverden Kroppen er menneskets møte med verden Kroppsskjema Den relasjonelle kroppen Å være i flyten Kroppen som objekt Estetikkens utarming og kommersialisering Handlingene avdekker tilværelsens kvaliteter Situasjon og prosjekt fjellet og klatringen Fenomenenes verden og den sosiokulturelt konstruerte Intensjon Fenomenologiske analyser av friluftslivet Fenomenologi og eksistensfilosofi Faktisiteten og friheten Friluftsliv å rendyrke temaet om situert frihet? Å være ille situert Faktisiteten som sosio-materia Naturens åpne tiltale Naturens åpenhet må vernes! Å ta friheten på alvor Sluttord om teorienes mangfold og friluftslivets virkelighet De store systemene Teorimangfold Litteratur
Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse
Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerPreken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:
Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Et postmoderne samfunn?: begrepshistorie
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 11. forelesning: identitet og forskjellighet en postmoderne sosiologi? Oversikt over forelesningen 1) Et postmoderne samfunn? 2) En postmoderne sosiologi 3) kritikk av
DetaljerPoststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe
Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et
DetaljerUtviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge
Utviklingen av friluftsliv i et norsk perspektiv Annette Bischoff Universitet i Sørøst-Norge Utvikling 25 år Friluftsliv tidlig 90-tall Motsetninger : oss og dem (eks DNT.) Kamp om begrepet Kamp om verdier
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN VÅR 2004 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. A) Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? B) Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerOPPGAVESETT TIL SEMINARER
SOS1003 SOSIOLOGIENS KLASSIKERE OG DET MODERNE SAMFUNN HØST 2003 OPPGAVESETT TIL SEMINARER Oppgave 1 I. Hva kjennetegner menneskesynet til Marx? II. Gjør rede for grunntrekkene ved den materialistiske
DetaljerJeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013
Jeg gikk en tur på stien Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013 Sti, opplevelse, relasjon Stien som premissleverandør for opplevelsen Stien som filter mellom turgåeren og verden Stien som fortolkningsforslag
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerInformasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Eksamensseksjonen Informasjon om Sosiologi og sosialantropologi Programfag Fagkode SAM3019 Fagnavn Sosiologi og sosialantropologi programfag Utdanningsprogram: Studiespesialisering
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerKARI VIGELAND. Lykkelig. Om lykke og menneskets behov
KARI VIGELAND Lykkelig Om lykke og menneskets behov HUMANIST FORLAG 2006 OMSLAG: ASBJøRN JENSEN, STAVANGER TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN : 978-82-8282-012-7 ISBN : 978-82-92-62209-4 (trykk)
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerINNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS
INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerDet Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerIntroduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner
Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring
Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.
DetaljerVårt alkoholavhengige arbeidsliv
Vårt alkoholavhengige arbeidsliv Prisvinnerforedrag Dr. Oscar Olsen seminaret 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økt reisevirksomhet og
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerInnhold. Forord... 11. Frustrasjonens røtter... 13 Noter... 24
Innhold Forord.............................................. 11 Frustrasjonens røtter................................. 13 Noter................................................ 24 Kapittel 1 Hva det hele
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerMeg selv og de andre
Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,
DetaljerLederskap i hjemmetjenesten
Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt
DetaljerLÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:
DetaljerLast ned Mangfoldets filosofi - Tariq Ramadan. Last ned
Last ned Mangfoldets filosofi - Tariq Ramadan Last ned Forfatter: Tariq Ramadan ISBN: 9788202304874 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:11.68 Mb All religion og filosofi prøver å svare på de grunnleggende
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerNASJONALISMETEORI. Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006.
NASJONALISMETEORI Undervisningsnotat av Morten Nordhagen Ottosen, september 2006. VIKTIG! Dette er bare notater til bruk i undervisningsøyemed for HIS2351/Gr. 1. Notatene er ikke ment som vitenskapelig
DetaljerInnhold. Del I. Innledning Konkurransefenomenet. sosialantropologiske perspektiver Kapittel 1
Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Konkurranse i samfunnet... 13 Problemstilling og målsetting... 18 Konkurranse definisjonsmessige avklaringer... 21 Antropologi hva menes?... 28 Materiale... 30 Metode...
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene
PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring
DetaljerHalvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen
Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerKIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING
Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerProgresjonsplan 2016/17
Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide
DetaljerNaturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier
Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of
DetaljerVerktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan
Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar
DetaljerKritikkens forgreninger
Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplankode: XX - XXXX Læreplan i historie og filosofi programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra: Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende.
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerLast ned Estetikk - Kjersti Bale. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Estetikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Estetikk - Kjersti Bale Last ned Forfatter: Kjersti Bale ISBN: 9788253030999 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse:34.13 Mb Hva er estetikk? Og hvordan vurdere kunst og estetikk i historisk
DetaljerHøring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi
Høring - forslag til revidert læreplan for programfaget historie og filosofi Uttalelse - Norsk Lektorlag Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ok@norsklektorlag.no Innsendt
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:
DetaljerLæring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012
Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB Gården og kysten som læringsrom, 2012 Læring om vårt daglige brød: Om ungdommer og landbruk.kurs
DetaljerDet kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag
Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerVisitaspreken Hurdal 3.februar 2013
Biskop Atle Sommerfeldt: Visitaspreken Hurdal 3.februar 2013 Kristi Luk 9,28-36 Behovet for klarhet Flere av oss har kjent nok på ønsket om å være helt frakoblet hverdagens forpliktelser og tidsklemmer.
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE
PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden
DetaljerInnhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37
1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver
Detaljerromantikken ( i Europa)
romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa) To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel.
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer:
DetaljerInnhold. Del 1 POLITIKK OG ORGANISERING... 31
Innhold Kapittel 1 Innledning... 13 Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord og Åse Strandbu Hva mener vi med ungdom og idrett?... 15 Aktivitet... 16 Historie, nasjon og politikk... 23 Mål og mening... 24
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerNorsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
DetaljerVåren. Elvland naturbarnehage
Våren 2010 ( Elvland naturbarnehage LITT OM... ELVLAND BARNEHAGE: Våren 2010 går det 42 barn i barnehagen i alderen 1-6 år. Vi har en base for barn under 3 år og en base for barn over 3 år. Vi bruker naturen
DetaljerOmrådestudier og historie
Områdestudier og historie Til tross for at begrepet kulturkunnskap av mange oppfa:es som avlegs (pga dets assosiasjoner med folkesjel, nasjonalkarakter ), brukes det. Fransk kulturkunnskap, briask kulturkunnskap
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?
SOS2001 Moderne sosiologisk teori 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet? Oversikt over forelesningen 1) Michel Foucault 2) Samtidsdiagnostisk sosiologi 1a) Foucault: : makt Utgangspunkt:
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Detaljer2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte
DetaljerHalvårsplan. for Månedalen våren 2019
Halvårsplan for Månedalen våren 2019 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer
DetaljerNye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014
Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerDet etiske engasjement
Det etiske engasjement Den lille konen, Jay C. I. Norsk versjon www.littlekingjci.com Hjelp oss med å få vår lille historie oversatt til så mange språk som mulig. Oversett til din dialekt eller stamme
DetaljerRegionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling
Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010
DetaljerFESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING
FESTIVALAR SOM MOTOR I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Om inspirasjon, gnistar og tiltak Voss 2011 -Lennart Fjell UiB/Fjell kommune BAKGRUNN Tematikk: Identitet, ideologi, maktkamp, sentrum periferi, regionalisering
DetaljerStudieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi
Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 14.12.2015 kl. 09.00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
Detaljer2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)
2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerForslag til muntlige eksamensoppgaver
Forslag til muntlige eksamensoppgaver Tema 1: Teknologi, sosialisering og media 1. Hvordan har dagens teknologi påvirket barns sosialisering? 2. Hva kan skape kropps- og prestasjonspress? 3. Hva kan være
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
DetaljerVEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015
VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV Haugesund 20. oktober 2015 På vei mot konsekvenspedagogisk veiledning Et perspektiv ikke en teori Den individuelle tid Ingen allmenngyldige teorier Dialektisk
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert
REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerDen flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID
Den flerkulturelle skolesekken kultur, læring og forståelse. Tomas Sundnes Drønen Professor Globale studier og religion Misjonshøgskolen/VID Hva er kultur? Kultur Overflatekultur (synlig) Dypkultur (usynlig)
DetaljerKUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42
KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,
DetaljerModernitet, sannhet og sannsynlighet
Sverre Moe Modernitet, sannhet og sannsynlighet Samfunnets temporalisering av kunnskap D nеtidige kunnskap sann sannsynlighet sannsynlig realitet Sverre Moe Professor i sosiologi ved Institutt for Sosialfag,
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
Detaljer