Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag

Transkript

1 Professor Njål Skrunes KFF-skolelederkonferanse Okt 2009 Det kristne menneskesynet Konkrete utfordringer til kristne skoler og ledere i dag Innledning: Et menneskesyn søker gjerne å gi svar på noen grunnleggende og ofte påtrengende spørsmål: - Hvem er jeg? Hvem er du? Hva er et menneske? - Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Hvor går jeg hen? Svaret på slike spørsmål blir gjerne bygd sammen til et menneskesyn som er rammet inn av et livssyn eller en virkelighetsforståelse. Det menneskesynet som trer fram kan få stor betydning for den enkelte og for det fellesskapet en er en del av. Det påvirker: - Holdninger til og oppfatninger av andre, jfr vårt syn på medmenneskene, vår omtale av dem, vår respekt og verdsetting av dem. - Vårt selvbilde, de idealer vi løfter fram, jfr negativt og positivt. - Vår verdsetting av kulturelle verdier og uttrykksformer, av samlivsformer, av samfunnssystemer. - Vår håndtering av smerte, sykdom, ulykker, død. Hva former vårt menneskesyn? - Påvirkning fra personer som står oss nær, jfr foreldre, betydningsfulle andre, lærere. - Den kulturelle, sosiale, religiøse og økonomiske rammesituasjonen vi vokser opp i som påvirker vår hverdagserfaring, jfr elevenes hverdagserfaringer. - Tilegnelsen av kunnskap om mennesket basert på ulike vitenskaper jfr de mange fagene i skolen. 1

2 1 Et bredere allment innsteg Kunnskapen om mennesket fagene, forskningsbasert kunnskap: - Menneskets bio-psykologiske natur. - Mennesket i samvirke og samspill med sin sosiokulturelle kontekst. - Menneskets moralske dimensjon. - Menneskets religiøs dimensjon grenseoverskridende og meningsskapende. Jfr de 7 dimensjonene ved mennesket i Generell del av Læreplanen for skoleverket (Det meningssøkende mennesket, Det skapende mennesket, Det arbeidende mennesket, Det allmenndannende mennesket, Det samarbeidende mennesket, Det miljøbevisste mennesket, Det integrerte mennesket) Den umiddelbare erfaringen av og møte med menneskets enorme muligheter: - Menneskets enorme muligheter gjennom fornuft og språk som redskap, jfr teknologi og globalisering. - Menneskets enorme destruktive krefter, jfr krig, svik, løgn og bedrag, våpenindustri, forurensning. - Menneskets enorme offervilje for andre, jfr uselvisk innsats for de svake, de som er i nød etc. - Menneskets fundamentale begrensning i møte med ulykker, katastrofer, alderdom, død. Kunnskapen om mennesket er enorm: - den kan lett lede til en form for fragmentering, dvs menneskelivet henger ikke sammen og det ender i kaos. - vi utfordres til overgripende fortolkning av mennesket, jfr filosofiens og religionenes helhetstenkning både i fortid og nåtid. 2

3 2 Det kristne menneskesynet en helhetsforståelse Som kristen skole søker vi etter sannheten om mennesket og ikke bare etter menneskeskapte meninger om mennesket - Sannheter om mennesket som natur- og kulturvesen kan både vitenskapen og hverdagserfaringen gi oss. - Den overgripende sannheten om mennesket kan vi bare få gjennom Guds åpenbaring slik den er nedfelt i Bibelen, dvs den teosentriske virkelighetsforståelse hvor mennesket er forstått i lys av Gud og Guds gjerninger. Den store utfordringen for kristen skolevirksomhet er å kunne løfte den vitenskapelige kunnskapen og den menneskelige erfaring inn i den overgripende fortolkningsrammen slik at elever og lærere tenker om mennesket, medmennesket, naturen, kulturen og tiden i Guds lys. Den følgende presentasjonen vektlegger det helt grunnleggende som hele tiden må repeteres og som bare er forstått i den grad det blir anvendt i undervisning og veiledning. Guds skapergjerning Guds frelsesgjerning Jesus frelsesoppfyllelse syndefall frelsesforberedende frelse frelsestilegnelse fullendelse skapelse opprettholdelse av en fallen verden nyskapelse 3

4 Mennesket i Guds skapergjerning Guds frelsesgjerning Jesus Den andre Adam Guds bilde Adam/Eva det falne mennesket det nye mennesket det nyskapte mennesket 3 Kristendomskunnskapens betydning og utfordringer Vi lever i en kultur- og samfunnssituasjon hvor den kristne basiskunnskapen svekkes over alt: - Å tenke kristent om mennesket forutsetter kunnskaper om Guds gjerninger, dvs dette må stå sentralt i kristne skoler. - Kristendomskunnskapen må bygges opp som en helhetsforståelse av Gud, jfr trosartiklene. Vi lever i en kultur- og samfunnssituasjon som utfordrer vår kristne tenkning om mennesket på en lang rekke områder: - På et ideologisk plan utfordres vår gudgitte gudskunnskap av moderniteten og postmodernitetens menneskeskapte meninger både om Gud og det gode livet for menneskene. - Det liberalistiske livssynet forankrer sannhet, normativitet og verdier i menneskets fornuft enten den er tolket med modernitetens eller postmodernitets briller. 4

5 - Idealet om det frie og autonome mennesket uttegnes som et ideal på barn og unge. De lever i det frie markedet hvor alt kan tilbys. Det er opp til dem selv å finne ut hva som kan fungere for dem og å velge det som passer best for dem. En realiserer det frie mennesket gjennom sin frihet til å velge. - Det kristne menneskesynet er orientert ut fra kunnskapen om Gud og den frihet og det ansvar mennesket har fått som skapt i Guds bilde. 4 Videre konkretiseringer av utfordringene på den pedagogiske arenaen 4.1 Lærerens forankring, kompetanse, forbilde Læreren står i Guds tjeneste for å hjelpe foreldre og barn/unge i en viktig livsfase og utviklingsfase på veien mot det voksne livet: - Har en dannende og utrustende tjeneste. Nødvendigheten av en kontinuerlig refleksjon og anvendelse av den basale kristne kunnskapen: - Hva er kristen virkelighetsforståelse? Hva vil det si å tro på Gud? - Hva har det å bety i møte med skolens faglige innhold og med elevenes erfaring og tenkning? Den personlige kristne etiske dannelsen: - Det kristne menneskesynet har personlig-etiske konesekvenser for lærerens holdninger, handlinger og språkbruk. - Det er med på å fylle lærerens forbilderolle med innhold og mening. - Det har betydning for hvordan vi ser på elevene og møter dem, og det har betydning for hvordan kollegafellesskapet tar form. - Det har betydning når læreren må ta oppgjør med sine negative holdninger og handlinger overfor elevene, jfr usaklig 5

6 forskjellesbehandling, ironi, uthenging av enkeltelever m.m. 4.2 Elevene selvbilde og gudsbilde Kampen om elevenes selvbilde: - Elevene speiler seg i reklamen, i blader, bøker, filmers uttegning av ungdomsliv og ungdomskultur, jfr kropp, seksualitet, klær, prestasjon, store opplevelser m.m. - Konformitetspresset. - Markedskreftenes roll, kjøp og salg som verdimålestokk, konsumenter. Et selvbilde ut fra Guds gjerning betydningen av en annen referanseramme løftet fram av læreren: - Min kropp er verdifull for Gud. - Min egenart og forskjell fra de andre er en Guds gave og mulighet. Du er unik!!! - Endring og utvikling i kropp og psyke er en naturlig og gudvillet utvikling. - Trening i å verdsett forskjeller, jfr å legge til rette for samhandling, deltagelse på ulike arenaer, betydning av ulike kunnskap og erfaring. Elevenes gudskall: - Et kall som er rettet mot elevenes aktuelle livssituasjon, dvs en tjener Gud ved å gå inn i de oppgavenes som hører livsfasen til (barn i en familie, venner i et fellesskap, elev på en skole, deltager i fritidsaktiviteter, tilhørighet til lokalmenigheten m.m). Elevenes erfaringer av smerte, svik, sykdom, gråt, ulykker etc. Hjelp til fortolkning av erfaringen: - Er et grunnvilkår i den falne verden, et uttrykk for syndens makt, jfr syndefallsfortellingen. 6

7 - Vitner om en verden i opprør mot Gud. - Forteller om livets forgjengelighet, alt går til grunne. - Gir en bakgrunn for det kristne håp. 3 Elevene i møte med hverandre respekt og omsorg for hverandre Elevenes menneskesyn uttrykkes i møte med elevene i klassen, i skolegården og på fritiden - Respekten for hverandres forskjeller, jfr kampen mot et falskt likhetstyranniet. - Lære å sette pris på hverandre, bli interessert i hverandres ve og vell, jfr empati og innlevelse. - Betydning av forbønn for alle i klassen, jfr undervisningssituasjoner hvor dette kan være naturlig å framheve. - Betydning av oppgjør og tilgivelse. 7