Økonomiske analyser av hjorteviltoppdrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske analyser av hjorteviltoppdrett"

Transkript

1 Notat 1996:23 Økonomiske analyser av hjorteviltoppdrett Knut Repstad Håkon Romarheim

2 Forord Etter initiativ fra Direktoratet for naturforvaltning ble det 15. januar 1990 holdt et møte i Landbruksdepartementet for å diskutere behovet for sikrere data for hjorteviltoppdrett. På dette møtet ble det spesielt holdt fram ønsket om å få sikrere holdepunkter for økonomien i norsk oppdrett av hjort og dåhjort. Det var på møtet enighet om at det burde opprettes en styringsgruppe som skulle ha ansvaret for oppretting av forsøksfarmer for å avklare ulike økonomiske problemstillinger. Møtet utformet også forslag til mandat for styringsgruppen. Landbruksdepartementet sluttet seg til forslagene til gjennomføring av prosjektet slik det var skissert av møtet. Formålet med undersøkelsen har vært å avklare en del økonomiske forhold ved hjorteoppdrett. Styringsgruppen som ble oppnevnt, fikk følgende sammensetning: Kjell Nyhus, Rolf Langvatn, Håkon Romarheim, Sissel Rübberdt, Landbruksdepartementet, leder Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Direktoratet for naturforvaltning Styringsgruppen fant det riktig å engasjere Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til å foreta de økonomiske analysene. En del biologiske forhold er behandlet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Innsamling av data i NILF er utført av Heidi Knutsen, Odd Mæland og Otto Sjelmo. Det meste av denne rapporten er skrevet av Knut Repstad og Håkon Romarheim. Kapitlene 2.1 og 2.2 er skrevet av Rolf Langvatn, 3.1 av Sissel Rübberdt, 3.2 av Gunnar Hagen/Statens dyrehelsetilsyn og 3.3 av Kjell Nyhus. Prosjektet er finansiert med midler fra Landbrukets Utviklingsfond (LUF). Styringsgruppen og NILF vil takke alle som har bidratt med opplysninger og data til denne rapporten. Særlig gjelder det lederne av forsøksfarmene som velvillig har ført noteringer og stilt sine data til disposisjon. Oslo, september 1996 For Styringsgruppen For NILF Kjell Nyhus Knut Børve 2

3 Innhold Side SAMMENDRAG... 5 SUMMARY INNLEDNING Bakgrunn Formål Avgrensning Antall farmer i drift Tidligere undersøkelser HJORTEN SOM PRODUKSJONSART Aktuelle arter Hjorten som art, biologiske begrensninger og muligheter LOVER OG FORSKRIFTER Regler for etablering Veterinære bestemmelser (dyrevern, sjukdom m.m.) Dyrevern Dyrehelse Kjøttkontroll Tilskuddsordninger Etablering Drift Andre bestemmelser PROBLEMSTILLINGER METODE OG MATERIALE RESULTATER FRA FORSØKSFARMENE Investeringer og kapitalbehov ved etablering av hjortefarm Investeringer i tekniske varige anlegg Innfangingskostnader Etableringskostnader Kapitalkostnadene Sammendrag av kostnadene ved etablering av hjortefarm Arbeidsbehov Avdrått Produksjonsinntekter og priser Økonomisk resultat Spesielle og viktige forhold ved hjorteoppdrett som har betydning for økonomien

4 Side 7 ØKONOMISKE FORHOLD VED HJORTEOPPDRETT BELYST VED ØKONOMISKE MODELLER Driftsmessige forutsetninger Ulike driftsopplegg Krav til innhegningsområde Fôrkrav Kapitalkrav Arbeidsbehov Avdrått Areal- og kulturlandskapstillegg Økonomiske modeller Produksjonsinntekter, kostnader og dekningsbidrag Økonomisk oversikt Økonomiske konsekvenser ved endringer i en del forutsetninger DRØFTING OG KONKLUSJONER Biologi Dyrevern Miljø Økonomi Avsluttende synspunkter LITTERATUR VEDLEGG VEDLEGG

5 Sammendrag Formålet med undersøkelsen har vært å avklare en del forhold som virker inn på økonomien ved hjorteoppdrett. Vi har særlig lagt vekt på investeringer og kapitalbehov gjennom oppbyggingsperioden, arbeidskraftbehov, avdrått, inntekter, kostnader og økonomisk resultat ved drift av farmen. Dette er gjort ved å studere utviklingen på 5 bruk som er i gang med å bygge opp en besetning. Tre av disse brukene hadde hjort og to dåhjort. I denne rapporten har vi bare presentert resultater fra hjortefarmene. Dåhjortfarmene kom senere i drift. Hjortefarmene var allerede i gang da granskingen startet i I tillegg til registrerte resultater, har vi presentert resultater fra modellberegninger. Kapittel 1 tar for seg litt om bakgrunnen for undersøkelsen og formålet med den. Videre er det referert litt fra tidligere undersøkelser. Kapittel 2 gjennomgår hjorten som produksjonsart. Det konkluderes med at det bare er hjorten av de ville hjortedyrene i Norge som er aktuelle som «husdyr». Det er riktignok gitt dispensasjon for å holde dåhjort i fangenskap, men dåhjort er ikke av de tradisjonelle ville dyrene hos oss, selv om det fins viltlevende stammer av denne dyrearten. Kapittel 3 gjennomgår lover og forskrifter som er aktuelle for hjorteviltoppdrett. Problemstillingene for undersøkelsen er framstilt i kapittel 4. Det er et lite, men viktig kapittel. Det har vært bakgrunnen for både opplegg av de praktiske undersøkelsene og for utformingen av selve rapporten. Kapittel 5 omhandler metode og materiale for undersøkelsen. Resultatene fra de praktiske undersøkelsene er presentert i kapittel 6. Dette kapitlet viser hvordan kostnader og inntekter har vært gjennom oppbyggingsperioden på tre bruk, med i alt 18 driftsår. Dette blir i gjennomsnitt 6 år for hvert bruk, selv om granskingsperioden formelt bare gikk over 5 år, fra 1990 til For å få et bedre erfaringsgrunnlag gikk vi tilbake i regnskapene til oppstartingsåret for farmene. Dermed vet vi med stor sikkerhet hva kostnadene har vært med å bygge opp hjortefarmene på disse brukene. Resultatene viser at de tunge kostnadspostene er gjerde (hegn), innfanging av dyr og kostnadene i den tiden det tar å bygge opp en besetning til ønsket størrelse. De tekniske anleggene gir plass til omlag 30 mordyrenheter og har kostet kr Det er gitt investeringstilskudd på kr på de farmene som fikk tilskudd. Nettoinvesteringen i tekniske anlegg har dermed vært kr Av dette utgjør beregnet vederlag til eget arbeid omlag kr For å få dyr til farmene ble det gitt tillatelse til å fange dyr fra ville stammer. Kostnadene med å fange dyrene og bringe dem til innhegninger kom på ca. kr pr. stk. Av det utgjorde vederlag til eget arbeid utgjorde ca. kr I alt er det på de tre farmene fanget 21 ville dyr. Med fødsler, slakting, salg og tap av dyr er dyretallet vokset til 122 dyr pr , eller 40,7 dyr i gjennomsnitt pr. farm. Av de 40,7 dyrene er 19 rubrisert som mordyr, dvs. hind over 1,5 år. Resten av besetningen er kronhjort, kalv og ungdyr for salg og avl. Utenom kapitalkostnader og innfangingskostnader, har det i gjennomsnitt kostet farmen kr å drive fram denne besetningen. I dette beløpet har vi trukket fra salg av dyr og utbetalt produksjonstillegg. Kostnadene har dermed vært kr pr. dyr, eller kr pr. mordyrenhet i nominelle kroner å bygge opp besetningene til det de var pr Innfagningskostnadene og etablering av buskapen har i dette tilfellet kostet kr I disse regnestykkene har vi ikke tatt med avskrivninger av anleggsmidlene fordi farmene ikke har gitt overskudd Vi har regnet på hva rentene betyr. Regner vi 10 % rente for årene fram til 1992, 9 % for 1993 og 8 % rente for 1994 kommer vi til at de akkumulerte rentene vil beløpe seg til kr i gjennomsnitt pr. farm. Dette blir omlag kr pr. mordyrenhet i rentekostnad som det inntil ikke var dekning for i produksjonen. Hadde vi regnet 5 % rente hele tida, hadde rente- 5

6 belastningen vært kr i gjennomsnitt eller kr pr. mordyrenhet. Til sammen har det kostet kr å bygge opp hjortefarmene slik de står i dag dersom vi regner 5 % rente. Av dette beløpet er omlag halvparten, kr beregnet vederlag til eget arbeid. Det er foreløpig 19 mordyrenheter i farmen. Pr. mordyrenhet blir det ca. kr der eget arbeid utgjør ca. kr I modellene har vi regnet med innkjøp av dyr, eller oppal av egne avlsdyr, dermed har vi ikke regnet at det tar tid å bygge opp en farm. Rentekostnad i oppbyggingsperioden er ikke beregnet. I tillegg er avskrivbare anleggsaktiva halvt avskrevet. Kapitalinnsatsen på modell 2 er kr pr. mordyrenhet når dyrene verdsettes til slakteverdi, og kr når livdyrene verdsettes til livdyrpris. Dersom vi regner kapitalinnsatsen før avskrivningene begynner, vil den ligge ca høyere pr. mordyrenhet i Modell 2. Arbeidsforbruket pr. mordyrenhet har gått ned ettersom omfanget har øket. I 1994 var det registrerte arbeidsforbruket ca. 11,5 time pr. mordyrenhet. I kapitlet som omtaler arbeidsforbruket, er det antydet at arbeidsforbruket pr. mordyrenhet sannsynligvis vil komme under 10 timer når produksjonen blir skikkelig innarbeidet. Det er ventet at dyr som fanges inn og unge dyr, gir færre kalver enn eldre dyr og ville dyr. Vi har gjort beregninger over forventet antall kalver til nyttår første leveår etter alder på mødrene og kommer til at det skulle ha vært ca. 44 levende kalver i desember 1994, mens det bare var 32. Dette kan tyde på at det er en del å hente ved bedre kunnskap/bedre avlsmateriale. På grunn av at det er lagt stor vekt på å komme raskt opp i ønsket antall dyr i hegnet har det foreløpig vært svært lite salg av dyr. Undersøkelsen kan av den grunn ikke si noe om markedsmulighetene for livdyr og kjøtt. Utenom salg av produkter vil areal- og kulturlandskapstillegget være et viktig bidrag. Hjort blir i tilskuddssammenheng rubrisert som et grovfôrdyr og blir betraktet på samme linje som sau. I og med at de praktiske registreringene har foregått på bruk under oppbygging, har vi vært nødt til å bygge på kalkyler når vi skal si noe om hvordan vi kan vente økonomien vil bli på hjortefarmer i full drift. I kapittel 7 er de økonomiske forhold belyst ved modeller. Det er lagt inn flere driftsmessige forutsetninger som ulik slaktetid og salg av livdyr. Det er forutsatt et hegn på 360 dekar som skal gi plass til 30 mordyrenheter ved salg av ungdyrene når de er ca. 17 måneder. Ved andre driftsopplegg vil hegnet kunne gi plass til flere dyr. I hegnet er det 50 dekar fulldyrka beite og 50 dekar overflatedyrka voll. Det er 3000 m gjerde som koster kr 70 pr. løpemeter. Beitearealet skal gi FEm. Tilskuddsfôret om vinteren er satt til 1 FEm pr. dyr pr. dag i gjennomsnitt for alle dyr i hegnet. Med tilskuddsfôr fra 1. november til 30. april gir dette 180 FEm pr. dyr. De variable kostnadene ved tilskuddsfôret er satt til 65 øre pr. FEm. Modell 1 forutsetter slakt av alle kalver (unntak livdyr) allerede første høsten når de er i underkant av 6 måneder, modell 2 forutsetter framfôring til ungdyrene er ca. 1,5 år gamle. Modell 3 tar sikte på å vise resultatene når kvigekalvene selges som livdyr. Det er satt inn to verdier på besetningen. Livdyrverdien er satt til kr for dyr som er ca. 5 måneder gamle i det ene alternativet og livdyrverdien i det andre tilfellet er satt til slakteverdi. Kjøttprisen er satt til kr 60 pr. kg. Oversikten over resultatene av modellberegningene (tabell 19) viser at slakting av dyra når de er ca. 1,5 år gamle gir bedre økonomisk resultat enn slakting når de bare er 0,5 år gamle. Den beste økonomien får en som ventet ved å selge livdyr. Verdien av dyrene utgjør en stor del av det samlede kapitalbehov i en farm. Ser vi på alternativet med slakt av dyrene når de er ca. 1,5 år gamle og setter 5 % rente som vederlag til all kapital, vil familiens arbeidsfortjeneste gå ned fra kr til kr dersom vi verdsetter dyra til livdyrpris. Familiens arbeidsfortjeneste pr. time blir redusert fra kr 113 til kr 45. I rapporten (tabell 20) er det vist hva små endringer i variablene i modellen vil påvirke det økonomiske resultatet (følsomhetsanalyser). Modellbetraktningene over slakt av 1,5 år gamle dyr, sier at kjøttprisen må være over kr 48,31 pr. kg skal det bli fortjeneste til eget arbeid og kapitalen få 5 % rente. 6

7 I 1980-årene var det meget få hjortefarmer i Norge. De som startet med hjort i slutten av tiåret var «entreprenører». De hadde selv ingen erfaring med hjortefarming og det var lite kunnskap å hente fra praktisk drift. Det hadde vært en del nyttig forskning. Det var ikke livdyr å få kjøpt slik at besetningene måtte bygges opp på grunnlag av innfangede dyr. Dermed hadde de som startet opp på denne tiden spesielle problemer som de måtte mestre. Erfaringene er at det ikke er helt enkelt å få tak i ville dyr, noen av de ville dyrene vil bukke under den første tiden, det vil ta en del tid før de er tilpasset situasjonen i hegnet. Det tar tid å bygge opp en besetning. Etter litteraturstudier hadde vi ventet en noe større kalvingsfrekvens. De hegnene som vanligvis bygges gir ikke fôr nok, tilleggsfôr er nødvendig. Det er ønskelig at hegnet gir NOK beite i sommermånedene, men boniteten må være god skal den gi mat NOK med rimelig hegnstørrelse. Vinterfôr er i alle tilfeller nødvendig. Det er viktig at en kan skaffe rimelig vinterfôr. Rundballesilo har så langt vist seg å være god. Slik som hjortefarmene er bygd, har det ikke vært rømming (gjerdene er nye og velstelte). Det har ikke vært registrert smittsom sykdommer på hjortefarmene. 7

8 Summary The purpose of the investigations was to examine and clarify various conditions that affecting the economy of deer farming. The analyses focused in particular on investments and capital requirements during the period of establishment, labour requirements, yield, income, costs and economic return from operating the farm. The study was based on developments at 5 farms are in the process of building up a herd. Three of these farms had Red deer and the other two Fallow deer. This report presents results from the Red deer farms only. The Fallow deer farms were started up later. The Red deer farms were already in operation when the investigation started in The report contains not only the recorded results, but also the results of model calculations. Chapter 1 briefly discusses the background of the study, and its purpose. Some earlier studies are also referred to. Chapter 2 considers the Red deer as a production species. It is concluded that the Red deer is the only species of wild deer in Norway that can be «domesticated». It is correct that dispensation has been given to keep Fallow deer in captivity, but the Fallow deer is not a traditional wild species in this country, despite the existence of some wild herds. Chapter 3 is devoted to the relevant legislation, i.e. the Acts and regulations governing deer farming. Chapter 4 presents the themes addressed in the study. This chapter, though small, is very important. The themes described formed the basis both for the design of the practical investigations and the structure of the report itself. Chapter 5 contains a description of materials and methods. The results of the practical investigations are presented in Chapter 6. This chapter gives figures for costs and income on three farms throughout the establishment period, totalling 18 years of operation. This implies an average of 6 years for each farm, although the investigation formally covered only 5 years, from 1990 to The figures for the start-up year were included as well to give the results a better empirical basis. This means that we know with certainty what it has cost to establish a herd of Red deer on these farms. The results show that the heaviest outlays were for fencing and for capturing the animals, as well as the costs incurred during the time it takes to build up the herd to the desired size. The technical installations give room for about 30 Red deer units, and cost NOK The farms that were granted subsidies received investment subsidies amounting to NOK Thus net investments in technical installations amounted to NOK Of this amount, compensation for own labour was calculated to NOK In order to stock the farms the farmers were granted permission to capture animals from wild herds. Capturing the animals and transporting them to the fenced-in enclosures cost about NOK per head. Of this amount, payment for own labour was estimated to about NOK The three farms captured a total of 21 wild deer. Taking into account births, culling, sales and loss of animals, the number of animals had grown to 122 deer by 31 December 1994, or an average of 40.7 deer per farm. Of these 40.7 animals, 19 are categorized as mature hinds, i.e. hinds over 1.5 years of age. The rest of the stock consists of stags, calves and younganimals for sale and breeding. In addition to capital costs and capturing costs, thefarms spent an average of NOK on building up the herd, a sum from whichincome from the sale of animals and any production subsidies have been subtracted. Thus it had cost NOK per animal, or NOK per Red deer unit in nominal NOK to build up the herd to the size it had reached by 31 December Capturing costs and costs for building up the herd amounted in this case to NOK

9 Our calculations do not include depreciation of fixed assets, because the farms had not made a profit. We have calculated the affect of interest. Assuming an interest rate of 10% in the years up to 1992, 9% in 1993 and 8% in 1994, we calculated that the accumulated interest would average NOK per farm. This gives NOK per Red deer unit in interest costs, which up to 31 December 1994 were not covered by income from production. If we had assumed an interest rate of 5% for the whole period, the interest costs would have amounted to an average of NOK , or NOK per Red deer unit. Therefor, with an interest rate of 5%, it would have cost altogether NOK to build up the Red deer farms to their present level. Of this sum, about half, or NOK is calculated as compensation for own labour. So far, the farms consist of 19 Red deer units. Thus the capital of each Red deer unit becomes about NOK , of which compensation for own labour accounts for requirements about NOK The models assume that the farms are completely established and in continuous operations. Therefore the calculations do not include payment of interest during the establishment period. In addition, fixed assets that can be depreciated are depreciated by 50%. In model 2 the capital input is NOK per Red deer unit when the live animals are valued in terms of cull value, and NOK when the live animals are valued in terms of live animal price. If the capital input is calculated before depreciation begins, it becomes about NOK higher per Red deer unit per year in model 2. Labour consumption per Red deer unit decreased with an increase in the size of the farms. In 1994, the recorded labour consumption was about 11.5 hours per Red deer unit. In the chapter dealing with labour consumption it is suggested that labour consumption per Red deer unit will probably become less than 10 hours when the production becomes more a matter of routine. Captured deer and young deer are expected to produce fewer calves than older deer and wild deer. We estimated the expected number of surviving calves less than one year old on 1 January, seen in relation to the age of the mothers. According to these calculations there should have been about 44 live calves in December 1994, but there were only 32. This tends to indicate that much can be gained from better knowledge, or better breeding stock. Since the farms attached considerable weight to reaching the desired number of deer in the fenced-in area as quickly as possible, very few animals have been sold so far. For this reason, the study provides no information on the market potentials for live deer and venison. In addition to the sale of products, the acreage subsidies and the subsides granted for preservation of the cultural landscape are an important source of income. In a subsidy context, Red deer are categorized as coarse fodder animals, in line with sheep. Since the practical recordings were carried out on farms in an establishment phase we are forced to depend on calculations to obtain some indication of what economic result can be expected from fully operating farms. In Chapter 7 the economic conditions are analyzed by means of models. Several assumptions have been included of an operational nature, such as different culling times and sale of live animals. The size of the enclosed area is assumed to be 360 decares, with room for 30 Red deer units if the young deer are sold at an age of about 17 months. Given other systems of operation, the enclosure could have capacity more animals. The enclosed area contains 50 decares of fully cultivated grazing and 50 decares of surface cultivated meadow. The area is enclosed by 3000 metres of fencing, at NOK 70 per metre. The grazing area should give FUm (Feed Unit milk). Supplementary feed in winter is fixed at an average of 1 FUm per animal per day for animals in the enclosure. Assuming supplementary feeding from 1 November to 30 April this gives 180 FUm per animal. The variable costs of the supplementary feed are fixed at NOK 0.65 per FUm. Model 1 assumes that all calves are culled (with the exception of breeding stock) already during the first autumn, when they are just less than 6 months old. Model 2 assumes that the calves are raised and fed until they are 1.5 years old. Model 3 is intended to show the results when the female calves are sold live for breeding. The models include two values for the 9

10 stock. In the first alternative the live animal value is fixed at NOK for animals about 5 months old, and in the second alternative the live animal value is fixed at the cull value. The price of venison is said to be NOK 60 per kg. The summary of the results of the model calculations (table 19) shows that culling the deer when they are about 1.5 years old gives a better economic return than culling them when they are only 6 months old. As to be expected, the best economic return is obtained when the animals are sold live. The value of the animals accounts for a large share of the total capital requirement on the farm. If we examine the alternative where the animals are culled when about 1.5 years old, and fix the cost of capital as an interest rate of 5%, then the family's return on labour will be reduced from NOK to NOK if we value the animals at their live price. The family's return on labour will be reduced from NOK 113 to NOK 45 per hour. The report (table 20) shows how very small changes in the variables included in the model can affect the economic result (sensitivity analyses). The model calculations referring to the culling of 1.5 year old animals show that the price of venison must be above NOK per kg to give a profit to own labour and a 5% rate of interest on capital. There were very few deer farms in Norway in the 1980s. Those who started deer farming at that time were «entrepreneurs». They had no experience of deer farming themselves, and there was little knowledge to be obtained from practical operations. Some useful research had been done. There were no live deer available for purchase, and the herd had to be built up from captured animals. Therefore the farmers who started deer farming in those years had special problems to deal with. Experience has shown that it is not a simple matter to capture wild deer; some of the animals will succumb in the early days, it takes time for them to become accustomed to living in the enclosure. It takes time to build up a herd. Studies of the literature had led us to expect a somewhat higher calving frequency. Usually, the fenced-in areas do not provide enough food, and the animals need supplementary feed. It is desirable that the enclosed area should provide enough food in summer, but the quality of the production must be high for sufficient food to be produced in a reasonably sized enclosed area. Winter feeding will always be necessary. It is important to be able to procure cheap winter feed. So far, round ball ensilage have found to be provide good feed. In the way the deer farms are built, no animals have escaped so far (the fences are new and properly maintained). No infectious diseases have been recorded on the deer farms. 10

11 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Etter hvert som ekspansjonsmulighetene i det tradisjonelle landbruket har stanset opp, har behovet for andre mulige inntektskilder i bygde-norge blitt mer aktuelt. Nye næringer forsøkes etablert, og gamle næringer gjenopptas. Dersom en regner alle brukere med mindre enn 90 % av inntekten fra bruket som deltidsbrukere, var ca. 4/5 av brukerne deltidsbrukere i 1993 (STATISTISK SENTRALBYRÅ 1996). Dersom inntekter og bosetting i distriktene skal opprettholdes, er det økende behov for tilleggsnæringer. Også någjeldende landbrukspolitikk legger opp til dette (LANDBRUKSDEPARTEMENTET 1992). Å skape inntektsmuligheter i tillegg til det tradisjonelle landbruket, er en sentral årsak til at en rekke personer har startet opp, eller ønsker å starte opp hjorteoppdrett. Noen stiller også spørsmål om dette kan bli en ny bygdenæring som kan bidra til å holde oppe næringsliv og bosetting i bygde-norge. 1.2 Formål Formålet med denne undersøkelsen er å avklare en del økonomiske forhold ut fra de biologiske og dyrehelsemessige rammebetingelser som er knyttet til hjorteviltoppdrett. En vil se nærmere på bl.a. kapitalbehov, arbeidsbehov, avdrått og ellers forhold som er viktige for det økonomiske resultatet av slike driftsopplegg. 1.3 Avgrensning Hjorteviltoppdrett er regulert av forskrift om oppdrett av hjortevilt i innhegning av 30. juni 1989 (DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 1989). Forskriften er hjemlet i viltloven. Forskriften omfatter enhver innhegning hvor hjortevilt holdes med sikte på kjøttproduksjon og salg av livdyr og eventuelle andre produkt fra dyra. Dette vil si at bestem- 11

12 melsene avgrenses mot dyreparker, zoologiske hager og lignende som etableres med tillatelse fra Landbruksdepartementet, og som har framvisning av dyr som formål. 1.4 Antall farmer i drift Det er for tiden 15 farmer som en vet er i drift i Norge. I tillegg er det en del som har fått tillatelse, men der situasjonen om drift er ukjent. Ellers i Europa er det særlig i Tyskland, Sverige og Østerrike at hjorteviltoppdrett har fått et betydelig omfang, men også i Danmark har denne næringen mye større omfang enn her i Norge (Vedlegg 1). Det ledende landet i verden i dag når det gjelder hjorteviltoppdrett, er New Zealand med ca farmer og 1.6 millioner dyr i Tidligere undersøkelser I det følgende er nevnt noen sentrale arbeider som omhandler hjorteoppdrett. Dette er ikke noen fullstendig gjennomgang av den litteratur som foreligger, men er særlig en gjennomgang av skandinaviske arbeider som en i noen grad har støttet seg til. Litteratur utenfor Norden er bare sporadisk nevnt. Dette er gjort både av omfangsmessige årsaker, og fordi produksjonsforholdene da blir så avvikende, at det er av mindre interesse. I en artikkel basert på en hovedoppgave i landbruksøkonomi har NIELSEN (1985) vurdert hjorteavl i Danmark som et alternativ til kjøttproduksjon med ammekyr og sau. Han sier at selv om det er en del usikkerhet med det anvendte fôrbehov for hjort, vil hjorten under de fleste forhold gi dårligere økonomisk utbytte enn ammekyr og sau, forutsatt at størstedelen av inntektene stammer fra kjøttsalg. På kort sikt kan hjorteproduksjon være en mulig konkurrent til sau og ammekyr på mindre areal som følge av mulighetene for livdyrsalg. På lengre sikt vil livdyrmarkedet være mettet og kjøttsalg vil i så fall utgjøre størstedelen av inntektene. Nielsen mener hjortevilt bare vil ha sin berettigelse hvis en har store sammenhengende marginale arealer og dermed lågere hegnkostnader pr. arealenhet. Hvis en derimot har billige hus bør en velge sau, ammekyr eller annen alternativ utnyttelse. De økonomiske perspektiver for hjortekjøtt i større målestokk er ikke positive. Likevel mener forfatteren at som følge av at investor ikke alltid stiller store økonomiske krav til investeringen, og at det også kan være tale om andre behovsoppfyllende elementer, må en forvente at hjorteoppdrett er kommet for å bli. TAULE og SUNDSTØL (1989) har i en publikasjon om hjorteoppdrett som nisjeproduksjon i landbruket gitt en god oversikt over ulike sider ved hjorteoppdrett i Norge. De har også med et kapittel som tar for seg driftsmessige og økonomiske forhold. Det påpekes at i Norge mangler en data om hjortehold, og at deres driftsplaner og kalkyler blir usikre. I en kalkyle som betraktes som et grunnlag for videre analyse, er det tatt utgangspunkt i et 400 daa stort beite og skogområde hvor det ble forutsatt å kultivere 200 daa, 150 daa fastmark og 50 daa myr. Det er forutsatt 78 avlsdyr, 75 hinder og 3 hanndyr i hegnet. Slakting og tilordning av hjortekjøttet regner en med skal foregå på bruket. Det er planlagt investering i yttergjerde, fôringsplass, vann, tillaging av beite, slakte- og kjølerom og kjøp av dyr. Til sammen ble dette kalkulert til kroner( nivå). Av dette er gjerde, tillaging av beite og kjøp av dyr de vesentligste postene. En har regnet med en kjøttpris på 70 kroner for kalv og 60 kroner for voksne dyr. Samlet for denne enheten har de kommet fram til et dekningsbidrag på kroner, dvs 1835 kroner pr. mordyr (jf. definisjon senere). Forfatterne peker ellers på at den økonomiske inntjeningsevnen til hjorteoppdrett, begrenses av store investeringskostnader, særlig til innhegning. De mener likevel at forholdene ligger godt til rette for hjorteoppdrett i Norge, og som næring har den flere sterke sider: 12

13 «Stor innenlands etterspørsel med høye priser. Det er også muligheter for eksport. Gode muligheter til å utnytte arealer og ressurser med lav alternativverdi. Velegnet til å holde landskapet åpent, og bevare verdifullt kulturlandskap. Muligheter til ekstensiv drift med lite og ubundet arbeidskraftsbehov. All tilvekst skjer om sommeren, noe som reduserer fôrbehovet om vinteren. Hjort har høy attraksjonsverdi og kan kombineres med andre næringer, f.eks. turisme. Helsetilstanden til norsk hjort er god, og med godt stell er det liten fare for sykdom». CEDRINS (1990) har sammenstilt dokumentasjon fra et seminar om «Hjorteproduksjonen möjlighet i Uppsala län», som ble holdt i På seminaret tok en for seg biologi, miljø, intensive og ekstensive driftsformer, markeds- og produktutviklingsspørsmål samt muligheter og problemer. CEDRINS (1992) har også foretatt økonomisk vurdering av forslag til dyreforskrifter for kronhjort og dåhjort i villhegn. I denne sammenheng har han bl.a. foretatt en foretaksøkonomisk analyse ved mindre hegn for hjorteproduksjon hvor han har utarbeidet type kalkyler for hjorteoppdrett med dåhjort ved henholdsvis 10 ha, 5 ha og 2 ha hegnstørrelse. Under de forutsetninger som er brukt kom Cedrins fram til at et hjortehegn over 5 ha kan forsvares ut fra foretaksøkonomiske kriterier. Sammenlignende kalkyler for beitedrift med okse og sau ga dårligere resultat for de samme areal under like forhold forøvrig. I en rapport fra Statens Husdyrbrugsforsøg, Landbrugsminesteriet, har VIGH LARSEN (1991) gitt en omfattende beskrivelse av dansk hjorteproduksjon der han tar for seg både biologi,driftsledelse og økonomi. Rapporten omhandler de første 4 års undersøkelser i et prosjekt om hjorteproduksjon. Data er samlet inn, dels ved løpende registreringer av produksjon og resultater i private hjortefarmer, og dels ved gjennomføring av fôringsforsøk med dåhjortkalver under kontrollerte forhold. Rapporten beskriver biologiske og tekniske forhold om hjorteproduksjon. På basis av de resultater og erfaringer som er høstet, er det satt opp såkalte driftskalendere og handlingsplaner for drift av då- og kronhjortbesetninger. De biologiske resultater som forventes oppnådd ved bruk av disse planene, danner grunnlag for økonomiberegninger. Disse viser at selv med gode biologiske resultater, kreves det høge produktpriser for å oppnå positive dekningsbidrag til dekning av faste kostnader, rente og arbeid. I en rapport om alternative husdyrproduksjoner i Danmark drøfter også BRUUN (1992 ) hjorteproduksjon i Danmark. Forfatteren tar for seg følgende hovedpunkter i sin drøfting av produksjonen: Produksjonstekniske forhold, markedsforhold, økonomiske muligheter og utviklingsmuligheter. Der er bygget opp en relativt stor produksjonsteknisk viten om hjorteproduksjon, bl.a. på bakgrunn av erfaringer fra de tradisjonelle husdyrproduksjoner. Danmark er blant de førende land innen forskning i hjorteproduksjon. Statens Husdyrbrugsforsøg leder bl.a. et EU-forskningsprosjekt om produksjonseffektivitet og atferd, samt mulighetene for å kunne omsette friskt hjortekjøtt til alle årstider. Når det gjelder omsetningen, startet hjorteprodusentene i Danmark sitt eget slakteri i Uheldige omstendigheter gjorde at slakteriet sluttet sin virksomhet i 1991 og både slakting og avsetning ble deretter overlatt til produsentene selv. Hjorten avlives normalt på farmen. Mesteparten av hjortekjøttet omsettes fra farmen via lokale omsetningsledd. Flere små slaktehus utvikler egne spesialprodukter av hjortekjøtt, og produktvariasjonen synes å være stor. Ulike tiltak er gjort for å lette omsetningen av hjortekjøtt. Det synes ikke være lett å opparbeide et marked for dansk hjorteoppdrett. Den sviktende interesse for hjortekjøtt skyldes ifølge Bruun ikke bare høye priser. Det synes som om forbrukerne nærer en aversjon mot hjortekjøtt, enten av dypereliggende etiske eller kulturelle årsaker, eller pga. den store presseomtale en har hatt om sjukdomsproblemer i hjortebesetninger. Blant slaktere og viltforhandlere synes det også å være en utbredt motvilje mot å forhandle hjortekjøtt fra oppdrett. Det synes likevel å være en vanlig mening i dagligvarebransjen at hjortekjøtt vil kunne omsettes på sjølbetjeningsnivå, såframt det kan leveres ensartede ferdigforedlede kvalitetsprodukter i bestemte mengder til konkurransedyktige priser i kortere eller lengre perioder. De økonomiske vurderingene har Bruun basert på modeller for dåhjort og kronhjort. Han sier at de økonomiske resultater for dåhjort og kronhjort har ved tidligere beregninger vist seg 13

14 å være like på arealnivå. Grovt sett svarer 1 krondyr til 2 dådyr på dyreenhetsnivå. Modellberegningene synes under de valgte forutsetninger å vise at det vil være vanskelig for den ervervsmessige hjorteproduksjon å oppnå full dekning av vedlikehold, avskrivning og forrentning av all innsatt kapital. Modellberegningene er basert på salg av slaktedyr. Det synes å være basis for å oppnå høgere priser hvis produsenten selv sørger for foredling og omsetning. Til slutt drøfter Bruun utviklingsmuligheter, mulige strategier og framtidsperspektiver. Han peker på at muligheten til økt inntjening for hjorteprodusentene primært synes å ligge i at avsetningsmulighetene kan forbedres. Undersøkelser tyder på at avsetningsvanskelighetene i høg grad skyldes forbrukernes og avsetningsleddenes manglende kjennskap til hjortekjøttet. En større innsats på profilering av hjortekjøttet synes nødvendig. CONNOLLY (1991) har beregnet investeringsbehov, produksjonsinntekter, variable kostnader og dekningsbidrag for en hjortefarm ca. 80 dekar med 60 mordyr av kronhjort i Irland. Han påpeker at hjorteoppdrett er en kapitalintensiv produksjon, men har lågt arbeidskrav. Når det gjelder kapitalkravet, er det investering i gjerde og dyr som er de to hovedpostene. Samlet investering ved den nevnte enhet er omregnet til norske kroner, derav dyrekapital kroner og gjerde kroner (1991-nivå). Det er regnet med et tilskudd på kroner. Ved beregning av dekningsbidrag er det satt opp ett alternativ med bare salg av kjøtt og ett alternativ der hunndyrene blir solgt som livdyr og hanndyrene som slakt. Alternativ med bare slakt er beregnet til et dekningsbidrag på kroner pr. mordyrenhet. Der hunndyrene er solgt som livdyr og hanndyrene som slakt, er dekningsbidraget beregnet til kroner pr. mordyrenhet, dvs nesten det tredobbelte. Forfatteren anbefaler at de som vil starte opp hjortefarmer, bør få sine planer faglig vurdert før oppstarting. Planene bør være basert på salg av slakt og ikke nødvendigvis på salg av livdyr. YEREX & SPIERS (1990) viser i sin bok «Modern Deer Farm Management» til en undersøkelse på New Zealand fra 1986 referert av Colin Christie (MAF, Auckland). Denne undersøkelsen viser et dekningsbidrag pr. «stock unit», etter rente for dyrekapitalen er trukket fra, på 15 til 50 for et antall hjortefarmer med forskjellige driftsopplegg. Disse tallene er sammenlignet med dekningsbidrag på henholdsvis kjøttproduksjon på kjøttdyr 12, sauehold 21 og mjølkeproduksjon 62. Dette tyder på at hjorteoppdrett på New Zealand er forholdsvis lønnsomt. I den sammenheng bør en ikke glemme at gevirproduksjon (velvet) for medisinsk formål skaffet en betydelig del av inntektene ved hjorteoppdrett i dette landet. Forfatterne peker ellers på at lønnsomheten i stor utstrekning synes å være avhengig av kapitalkostnader, driftskostnader og prisnivå for livdyr, horn for medisinformål og kjøtt. 14

15 2 Hjorten som produksjonsart 2.1 Aktuelle arter Planteetende dyrearter som skal brukes til oppdrett i innhengning må ha visse biologiske egenskaper dersom oppdrettssituasjonen skal fungere ressursøkonomisk og med hensyn til dyras trivsel. Biologisk sett er det særlig to forhold som avgjør om en art er egnet for oppdrett i innhengning. Artens sosiale organisasjonsmønster Næringsøkologisk tilpasning. Dessuten må en vurdere artens kroppsstørrelse, vekstrater, alder for kjønnsmodning og sesongmessig reproduksjonskapasitet. I Norge har vi følgende fire, viltlevende hjorteviltarter: elg, hjort, rein og rådyr. Dessuten finnes dådyr i noen parker og lokaliteter i forvillet tilstand. Rådyret er lite egnet i oppdrettssammenheng på grunn av artens territorielle atferd, dvs. at spesielt hanndyr er aggressive og forsvarer et større eller mindre område overfor artsfrender, særlig av samme kjønn. Sett i sammenheng med kostnadene til inngjerdet areal blir det dermed vanskelig å få den dyretetthet som er ønskelig ut fra produksjonsøkonomiske betraktninger. Erfaring viser at det er vanskelig å holde rådyr i innhengning under miljømessige og dyrevernmessige betingelser som er praktisk realiserbare. Rådyret er dessuten en liten art (maksimum slaktevekter på kg). Fem måneder gamle veier rådyrkalver vanligvis 8 10 kg, og 1 åringer kg (slaktevekt). Rådyr har stor reproduksjonsevne og er kjønnsmodne ett år gamle, men de synes å forplante seg relativt dårlig i fangenskap. Ernæringsmessig krever de diett av høg kvalitet. Elgen har stor kroppsvekt, stort reproduksjonspotensiale og tåler harde klimatiske forhold. I oppdrettssammenheng er det likevel et problem at elgen er en relativt lite sosial art med familiegruppen som grunnenhet (ku og kalver). I innhengning vil det også for elg være vanskelig å få etablert kostnadseffektiv dyretetthet i forhold til ressursgrunnlaget uten at aggresjonsmønsteret mellom voksne individer, særlig okser, blir en belastning for dyra. Dessuten har elgen spesielle tilpasninger når det gjelder beiteplanter og fiberinnhold i kosten. 15

16 Det betyr at i store deler av året vil elgen være avhengig av tilskudd med friske kvister fra treslag som osp, selje, rogn og andre. Erfaringsmessig er dette meget kostbart og arbeidskrevende ettersom elgen har et stort, daglig matbehov. Over tid vil kvistfôring føre til ressursproblem i nærområdet til innhengningene, og et betydelig avfallsproblem i form av grov kvist som ikke fortæres. Domestisering av elg har vært forsøkt i en del tilfeller. Best kjent er kanskje prosjekter med «ranching» av elg i nærheten av Kostroma i Russland. På et tidligere tidspunkt ble det også her forsøkt med oppdrett i innhengninger, men dette ble avviklet bla ut fra de erfaringer som er nevnt ovenfor. Elgprosjektet ved Kostroma var basert på preging av elg på mennesker og en domestisering ved hjelp av attraktive fôringsregimer. Dyra beveget seg fritt i et skogområde, men ble hver dag lokket inn til en fôringsplass hvor de fikk tilgang på attraktivt fôr. Bare elgkyr inngikk i besetningen, og formålet med hele prosjektet var å skaffe elgmelk til farmasøytisk industri. Bedekning var basert på tilstedeværelsen av ville elgokser i området. Til tross for den ekstensive driftsformen var det likevel et arbeidskrevende prosjekt med mange ansatte, noe som bare ville være mulig i et system med svært lave lønnskostnader. Reinen har de egenskaper med hensyn til sosial organisasjon som er ønskelig for en art under oppdrett. Den har også god tilvekst og kroppsstørrelse, men det er et problem at reinen rent næringsøkologisk er tilpasset et nomadisk livsmønster i høgfjellet. For å utvikle sitt biologiske potensiale er reinen avhengig av å vandre over store områder og utnytte vegetasjonen etter hvert som den utvikles i tid og rom (SKOGLAND 1985). Fysiologisk er reinen tilpasset en vinterdiett med stort innslag av lav. I en oppdrettssituasjon i innhengning vil det bli både kostbart og arbeidskrevende å skaffe slikt tilleggsfôr i vinterhalvåret. Det er også grunn til å tro at uten mulighet for reinen til å bruke store fjellområder i sitt næringssøk i sommerhalvåret vil arten neppe kunne realisere sitt biologiske produksjonspotensial. I innhengninger av begrenset størrelse vil det være dette som er tilfellet. Hos reinen ligger altså begrensningen i forhold til egnethet i oppdrettssammenheng på den næringsøkologiske tilpasningen, mens den sosiale organisasjonen hos arten ellers kunne gjøre reinen til en egnet art for oppdrett. Dådyret har sin opprinnelse i området rundt Middelhavet, men er innført som parkdyr noen steder i Øst-Norge, bla ved Larvik og Hankødistriktet. Individer som har unnsluppet fra innhengninger, har i noen tilfeller temporært dannet frittlevende grupper i nærområdene. Dådyret synes å ha den sosiale organisasjonsstruktur som gjør det egnet for oppdrett i innhengninger, noe som gjenspeiles ved at det er et stort antall innhengninger i Europa basert på denne arten. Næringsøkologisk synes de også å klare seg bra på kontinentet, men vi vet forholdsvis lite om hvordan dådyret vil klare seg under norske forhold. På Svanøy i Sogn og Fjordane er det i gang et prosjekt som skal se nærmere på dådyrets næringsøkologiske tilpasning. Norske forvaltningsmyndigheter har ført en streng praksis når det gjelder utplassering av fremmede viltarter, enten det er i hegn eller i fri tilstand. Det er liten grunn til å tro at denne praksisen vil bli liberalisert i forbindelse med eventuell oppdrettsvirksomhet på dådyr. I kroppsstørrelse og tilvekst ligger dådyret mellom rådyr og hjort, og med tilsvarende reproduksjonskapasitet som hjorten. I praksis er det først og fremst hjorten (Cervus elaphus atlanticus) av våre ville hjorteviltarter som har de biologiske forutsetninger som gjør den egnet til oppdrett i innhengning. For hjorten bruker vi her følgende inndeling: Kronhjort (hanndyr) 2 år og eldre Hind/kolle (hunndyr) " " Spissbukk (åring, hanndyr) 1 2 år Unghind/ungkolle (åring, hunndyr) " " Hjortekalv, hanndyr og hunndyr opptil ett år 16

17 For dådyret (Dama dama L) kalles hanndyret dåhjort og hunndyret dåhind. Avkommet kalles dåkalv. I denne rapporten er mordyrenhet brukt som produksjonsenhet. En mordyrenhet består av 1 hind + påsett til rekruttering og produksjon. Dette kalles også gjerne en hindenhet. Foto. A. Schaug Hjorten har biologiske forutsetninger som gjør den egnet til oppdrett i innhegning Vi har regnet at en hind har en levealder på 17 år. Det går 2 år før den kan gi sin første kalv og kan deretter gi kalv regelmessig i 15 år. I eksemplet nedenfor har vi regnet at hinden i gjennomsnitt gir 0,9 kalv pr. år dvs 13,5 kalv som lever til første nyttår. Dette er sannsynligvis et noe optimistisk anslag. I mange tilfeller må en regne med en noe lavere kalvingsfrekvens og et visst tap av dyr. Senere skal vi se at vi i kalkylene har nyttet 0,49 kalv pr. hind som er 2 år og 0,79 kalv pr. hind som er eldre. I disse tallene har vi beregnet tap av dyr. I danske kalkyler brukes 0,86 som gjennomsnittstall i kalkylesammenheng. Vi har regnet 10 hind pr. kronhjort, spissbukker bedekker ikke. En kronhjort regnes å være tilstrekkelig sterk og vital for bedekking i 10 år. Pr vil en mordyrenhet da bestå av (forutsetter produksjonsdyrene slaktes 1,5 år): Hind 1 stk 1/15 unghind 0,07 " 1/10 kronhjort 0,10 " 1/100 spissbukk 0,01 " Hjortekalv (avl og slakt) 0,9 " Sum 2,08 stk Fra kalving til slakting om høsten vil det være flere dyr pr. hind. 17

18 2.2 Hjorten som art, biologiske begrensninger og muligheter I Europa har hjorten vært holdt i innhengning som mer eller mindre tamme husdyr i over år, og det finnes lang tradisjon for å holde hjort som halvtamme parkdyr. Ernæringsmessig er hjorten generalist. Det vil si at den nyttiggjør seg et stort antall plantearter som føde, og den har moderate krav til næringens kvalitet. Sosial organisasjon hos hjorten er også slik at den kan leve i relativt tette grupperinger med akseptabelt aggresjonsnivå mellom individene. Imidlertid vil voksne hanndyr i brunstperioden konkurrere om haremsgrupper og være et uroelement. Hjorten kan domestiseres, og oppnå en tamhetsgrad tilsvarende det vi finner hos tradisjonelle husdyrarter. Hanndyr som preges på mennesker vil i kjønnsmoden alder kunne være farlige. I vill tilstand blir hjorten kjønnsmoden som ett eller to år gamle. Det vil si at ca. halvparten av ettårs hunndyr blir bedekt, mens de øvrige blir bedekt to år gamle (LANGVATN 1992, LANGVATN et al. 1994). Alder for kjønnsmodning henger nøye sammen med kroppsstørrelse og vekt (LANGVATN et al.in press). Ved en vekt på ca. 49 kg (58% slaktevekt) er det 50 % sannsynlighet for drektighet hos ett år gamle hunndyr. Avvik fra et slikt vektgjennomsnitt, opp eller ned slår markert ut på sannsynligheten for drektighet på dette alderstrinn. Erfaringer med hjort som forsøksdyr i innhengning tyder på at andelen ett års hunndyr som blir drektige er lavere enn i den ville bestanden. I produksjonsberegninger kan en derfor ikke uten videre overføre reproduksjonsdata fra ville dyr til oppdrettssituasjoner. Gjennomsnittlig kalvingsprosent for koller av ulik alder hos vill hjort er vist i tabell 1. Tabell 1. Kalvingsrater for hunnhjort ved forskjellig alder (ville dyr) Alder pr. 1. juni Kalvingsprosent 1 år 0 2 år 59 (20 70) Variasjon mellom områder og år 3 år 95 (90 99) 4 16 år 98 (95 100) 17 år og eldre 72 (60 80) Kilde: LANGVATN (1994) De angitte kalvingsratene er høgere enn andelen koller på tilsvarende alderstrinn som har kalv om høsten. Det skyldes at det skjer en del kalvedødelighet i forbindelse med fødselen eller umiddelbart etter. Slik dødelighet like etter fødsel vil ligge på ca. 5 % eller noe høgere hos ville dyr. Det er usikkert i hvilken grad kalvedødelighet like etter fødselen vil være høgere i forbindelse med hjorteoppdrett i innhengninger. Hjorten kan i sjeldne tilfeller føde tvillinger, men dette er så uvanlig at en i produksjonsberegninger bør se helt bort fra muligheten. I ville bestander føder hjorten en kalv hvert år fra kjønnsmodning til de er ca år gamle (LANGVATN et al. 1994). Svikten i reproduksjonen hos hunndyra starter når de er ca år gamle, men med uregelmessige mellomrom kan de føde kalv til de når en alder av ca. 24 år. Hjorten er en polygyn art der voksne hanndyr i brunstperioden forsøker å samle og kontrollere haremsgrupper med kjønnsmodne koller og deres familiegrupper. En voksen hannhjort kan bedekke hunndyr, noe som tillater få hanndyr og mange produksjonsdyr i oppdrettsanlegg. På den måten kan utgifter til fôring i stor grad rettes mot produktive individer. Ved fødselen er levende vekt for hjort ca. 8 kg. Etter 5 måneder er levendevekten ca. 50 kg, dvs. en slaktevekt på rundt 28 kg. Hannkalver veier ca. 2 kg mer enn hunnkalver. Ett år senere er vektforskjellen mellom hanndyr og hunndyr større, med gjennomsnittsvekter for hanndyr på ca. 54 kg og 47 kg for hunndyr. Det må her understrekes at gjennomsnittsvektene 18

19 varierer fra år til år og mellom lokaliteter (LANGVATN og ALBON 1986, ALBON og LANGVATN 1992). Figur 1 viser slaktevekt hos hjort på ulike alderstrinn (± standardavvik). Figur 1. Slaktevekter for hjort på ulike alderstrinn (Gjennomsnitt ± standardavvik) Kilde: LANGVATN og ALBON 1986, ALBON og LANGVATN 1992 og LANGVATN (upublisert) Når hannhjortene oppnår en alder av år ser de ut til å ha passert toppen av vitalitet og kondisjon, noe som gjenspeiles ved avtagende vekter. Tilsvarende vektnedgang hos hunndyr ser ut til å starte når dyra er ca. 17 år gamle. Nedgangen i vekst og kondisjon henger trolig sammen med økende slitasje på tannsettet, noe som i sin tur virker inn på tyggekapasitet og omsetning av næringsemner i vomma. Dette kan i sin tur ha effekter på energiopptak pr. tidsenhet. Selv om hjorten ernæringsmessig er å betrakte som generalist, viser den utpreget evne til å selektere beiteplanter med høyt næringsinnhold, særlig i sommerhalvåret (LANGVATN og HANLEY 1993). Særlig er det viktig at kalver og ett års dyr får tilgang på proteinrik og lettfordøyelig kost i sommermånedene. I vinterhalvåret er hjorten fysiologisk innstilt på sparebluss, noe som fører til nedsatt appetitt, mindre fysisk aktivitet og redusert evne til å nyttegjøre seg proteinrik kost i vekstsammenheng. Foreliggende data indikerer at dyr som er ett år og eldre stanser vekst og vektøkning sent på høsten, og gjennom vinteren taper de vekt i større eller mindre grad. Kalver vokser skjelettmessig gjennom sin første vinter, men normalt vil de tape % av maksimal høstvekt fram til våren. De fysiologiske endringer i hjortens metabolisme (stoffskifte) fra sommer til vinter medfører at det er liten gevinst i å fôre voksne dyr gjennom vinteren med proteinrik kost. For kalver, ungdyr og lakterende hunndyr er det derimot viktig med proteinrik diett i sommermånedene. Som grunnlag for fettakumulering på 19

20 ettersommeren og tidlig på høsten, vil trolig lettløselige karbohydrater være et godt fôringsregime for voksne dyr. Kalver og ett års dyr akkumulerer lite fett. Hjorten i naturlige omgivelser Foto. T. Solheim Næringstilgangen i innhengninger vil variere kvantitativt og kvalitativt med faktorer som bonitet, snøforhold og andre klimatiske faktorer. I utformingen av livsmiljøet for hjort i innhengning er det viktig å velge terreng hvor markslag av god bonitet inngår, og hvor det er passelig veksling mellom tørre og fuktige områder. Likedan bør det være en bra balanse mellom åpne arealer og skogteiger hvor dyra kan finne skjul og ly. Det er videre en fordel med tanke på vekst og utviklingen i plantedekket at områdene har oppbrutt topografi som fører til spiring i vegetasjonen på ulike tidspunkt. I innhengninger med tørt og drenerende jordsmonn har dyra behov for ekstra vanntilførsel, og helst også mindre partier hvor de kan lage sølegroper. 20

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV VILT I FANGENSKAP OG OPPDRETT AV VILT I INNHEGNET OMRÅDE, OG OM JAKT PÅ OPPDRETTET UTSATT VILT - RUNDSKRIV

RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV VILT I FANGENSKAP OG OPPDRETT AV VILT I INNHEGNET OMRÅDE, OG OM JAKT PÅ OPPDRETTET UTSATT VILT - RUNDSKRIV RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV VILT I FANGENSKAP OG OPPDRETT AV VILT I INNHEGNET OMRÅDE, OG OM JAKT PÅ OPPDRETTET UTSATT VILT - RUNDSKRIV 1/99 Fram til i dag har vi i Norge kun hatt regulering

Detaljer

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi

Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Institutt for samfunnsøkonomi Eksamensoppgave i SØK2008 Offentlig økonomi Faglig kontakt under eksamen: Fredrik Carlsen Tlf.: 73 59 19 31 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 4 timer (09.00-13.00)

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Note 38 - Investments in owner interests

Note 38 - Investments in owner interests Note 38 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale Company Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Shares owned

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

MARKEDSFØRINGS- PLAN

MARKEDSFØRINGS- PLAN MARKEDSFØRINGS- PLAN Karatbars Program til Affiliate Partnere Du bestemmer selv om hva slags inntekt du ønsker å oppnå. Til sammen har du 7 valgmuligheter. 7 Muligheter for å oppnå inntekt 1. Direkte provisjon

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner interests Subsidiaries, affiliates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

Note 39 - Investments in owner interests

Note 39 - Investments in owner interests Note 39 - Investments in owner Subsidiaries, associates, joint ventures and companies held for sale. Company Company number Registered office Stake in per cent Investment in significant subsidiaries Finans

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA Aksjonærene i Telio Holding ASA ( Selskapet ) innkalles med dette til ordinær generalforsamling

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

STOCK EXCHANGE NOTIFICATION

STOCK EXCHANGE NOTIFICATION STOCK EXCHANGE NOTIFICATION SALE OF OWN SHARES TO EMPLOYEES/NOTIFIABLE TRADES In September 2005 has given the Group`s employees in Norway, Sweden and Denmark an offer whereby they can purchase shares in

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Laksefi sk. Kapittel 4

Laksefi sk. Kapittel 4 Laksefi sk Kapittel 4 9 4.1 Produksjon av laks o g regnbueørret i 24 24 ble et nytt rekordår for norsk laksenæring med et slaktekvantum på langt over 5 tonn. Gode priser til oppdretter, sett i forhold

Detaljer

Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere

Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere Hjortejakt som tilleggsnæring -resultater fra en studie blant hjortejegere Oddgeir Andersen Konferansen «Hjort i vest» 24. mars 2012 Bakgrunn Hjortebestanden er økende og er en betydelig viltressurs Men;

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 15/712 07/12/2015 Til rettighetshaverne på norsk sokkel (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer

Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Bruk av ALARP analyse for beslutningstaking på behovet for sikkerhetssystemer / barrierer Morten Sørum, Senior Advisor Safety, Statoil Classification: Internal 2014-11-16 ALARP prinsippet ALARP (As Low

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No.

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No. FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Organisasjonsnummer 989 307 606) Vedtatt av Selskapets styre den 15. mai 2012. PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN ALADDIN OIL & GAS COMPANY

Detaljer

Residency at Arts Printing House for Performing Artists

Residency at Arts Printing House for Performing Artists Bergen - Vilnius Residency at Arts Printing House for Performing Artists It should be noted that according to Norwegian law (Offentleglova 3) that applications for grants, including any attachments, is

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Andelen av resultat fra tilknyttede selskaper var positiv med NOK 5 millioner i 1. halvår 1999 mot NOK 6 millioner i tilsvarende periode i 1998.

Andelen av resultat fra tilknyttede selskaper var positiv med NOK 5 millioner i 1. halvår 1999 mot NOK 6 millioner i tilsvarende periode i 1998. Halvårsrapport 1999 Konsernets resultat før skatt for 1. halvår 1999 ble NOK 20 millioner mot NOK 47 millioner i 1. halvår 1998. Driftsinntektene i 1. halvår 1999 var NOK 864 millioner mot NOK 1.096 millioner

Detaljer