Noregs offisielle statistikk, rekkje

Transkript

1

2 Noregs offisielle statistikk, rekkje Norway's Official Statistics, Series A Rekkje A Stens-, offsettrykk 965 Nr. 3 Undervisningsstatistikk II FolkehOgskolar Educational Statistics II Folk High Schools 4 LOnnsstatistikk for arbeisiere offentlig anleggsvirkiomhet 3, kvartal 964 Wage Statistics for Workers in Public Construction Activity 5 Jaktstatistikk 964 Huntiiig, Statistics 6 Stortingsvalget 96 II Oversikt Storting Elections II General Survey 7 Barnevernsstatistikk 963 Child.Welfare Statistics 8 Undervisningsstatistikk 984=65 IV Fag- og yrkesskoler Educational Statistics IV Vocational Schools 9 Undervisningsstatistikk III HOgre allmennskoler Educational Statistics III Secondary Schools 30 Finansinstitusjoner Regnskapstall 964 Financial Institutions Summary of Accounts ,Veitrafikkulykker 964 Road Traffic Accidents 3 DØdelighetsforholdene i fylkene i irene omkring 960 Mortality Rates in Counties 33 Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational Statistics I Primary and Continuation Schools 34 Stortingsvalget 965 I llovedtabeller Storting Elections I Main Tables 35 Rutebilstatistikk 964 Scheduled Road Transport 36 Husmorvikarvirksomhet, og hjemmesykepleie 963 Housewife Substitute Services and Home Nursing 37 Kriminalstatistikk 964 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal Statistics Crimes Investigated by the Police 38 Adopsjonsstatistikk 964 Adoption Statistics 39 Sivilrettsstatistikk 964 Civil Judicial Statistics Rekkje A Stensil-, ofheitrykk 966 Nr.40 Frukttreteljing 965 Bruk med over 50 frukttre Census of Fruit Trees. Holdings with more than 50 Fruit Trees 4 Kriminalstatistikk 964 II Domfelte, botlagte og pátalefritatte Criminal Statistics II Persons Convicted, Fined or Suspended of Prosecution 4 Kriminalstatistikk 964 III Innsatte og loslatte ved. fengselsanstalter Criminal Statistics III Movement of Population in Penal Institutions 43 Stats- og trygdeforvaltningens finanser Central Government and Social Security Funds Finances 44 LOnnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr.. mai 965 Salaries of Local Government Employees 45 Undervisningsstatistikk V Universiteter og hogskoler Educational Statistics V Universities 46 LOnnsstatistikk for funksjoneerer i bankvirksomhet pr.. september 965 Salaries of Bank Employees 47 LOnnsstatistikk for funksjoneerer i forsikringsvirksorahet pr.. sepiember 965 Wage Statistics for Salaried Employees in Insurance Activity 48 Daginstitusjoner for barn 963 Nursery Schools and Day Nurseries 49 46nnsstatistikk for sjofolk pa skip I innenriks rutefart. November 965 Wage Statistics for Seamen on Ships in Scheduled Coasting Trade 50 DØdsArsaker 964 Hovedtabeller Causes of Death. Main Tables 5 Barnevernsstatisti t4 964 Child Welfare Statistics 5 Husmorvikarvirksomhet og hjemmesykepleie 964 Housewife Substitute Services and Home Nursing Framh. 3. omslagsside.

3 Utkomen for Skoleveasenets tilstand 888 NOS III, 889 III 75, 890 III 95, 89 III, 89 III 4, 893 III 6, 894 III 7, 895 III 39, 896 III 334, 897 III 337, 898 IV 0, 899 IV 48, 900 IV 84, 90 IV 96, 90 IV 4, 903 V 5, 904 V 7, 905 V 73, 906 V 8, 907 V 5, 908 V 30, 909 V 63, 90 V 8, 9 VI 35, 9 VI 67, 93 VI 8, 94 VI 44, 95 VII, 96 VII 6, 97 VII 60, 98 VII 00, 99 VII 6, 90 VII 36, 9 VII 50, 9 VII 7, 93 VII 87, 94-5 VIII 8, 95-6 VIII 66, 96-7 VIII 90, 97-8 VIII 8, 98-9 VIII 63, 99-3 IX 45, IX 80, IX 06, IX 56. Skolestatistikk NOS IX 85, IX 99, X 4, X 39, X 64, 94-4 X 8, X 96, X 4, X 58, X 89, XI 30, XI 95, XI, XI 64, XI 70, 95-5 XI 64. Undervisningsstatistikk NOS XI, XI 64, XI 96, XI 35, XI 343, 96-6 A 5, II A 78, II A 98, II A 3.

4 Innhald Side Oversyn Omfang og opplegg, Sr C' 0 4, it, 5 Skolar og undervisningstid 0 ao a 5 lararar it 0* C e**,,,a,,r_,:ooa, 6 Sokjarar og opptekne elevar a aao tte o * 7 Elevar etter kurs, kjonn og ae_er 4 A 7 Elevar etter heimstad 4, Elevar etter yrket til forsyrgjar.. 0 Elevar etter tidlegare og planiagt vidare skolegang Tabe a r I. Folkehogskolar etter art av hovu-lkurs, kven som driv skolen og skolefylke,. 0...,. - 5 II. Lararar etter utdanirg, kjonn og skolefylke. 6 III. Sokjarar i alt og sokjarar som fekk tilbod om plass etter kjonn og S kolefylke o*o * o ***** 7 Elevar etter alder, kjonn og skolefylke V. Elevar etter alder, hurs og skolefylke... 9 VI. Elevar etter kj(jnn, trxtad og skolefyike. 0 Elevar etter heimstadfyne og ckolefylke.. VIII. Elevar etter art av.- i=tado=rie, kjonn og skolefylke IX. Elevar etter yrket til tor..3yrgjal- kjonn og skolefylke. 3 X. Elevar etter art av heimstajk=,lunz! og yrket til forsyrgjar XI. Elevar etter tidlega og... 6 XII. Elevar etter tidegcn, kjonn og heimstadfylke 7 XIII. Elevar etter tidlegare fa7skole, kj,c!nn og heimstadfylke 8 XIV. Elevar etter planar om skolegang, kjonn og tidlegare skolegang to v04..i,,eosso.*****,eat,los.evostmdrose o4. 9 XV. Elevar med planar on vidare skolegang ved fag- og yrkesskolar hausten 966 etter skoleslag, kjonn og tidlegare skolegang 30 XVI. Elevar etter planar om vidare skolegang og yrket til forsyrgjar 3 XVII. Elevar med planar om vidare skolegang ved fag- og yrkesskolar hausten 966 etter skoleslag og yrket til forsyrgjar 3

5 OVERSYN Omfang og opplegg Statistikken har med alle skolar som gar inn under lova om folkehogskolar fr& 8. juli 949, det vii seia fylkesskolar, folkehogskolar og private ungdomsskolar som er godkjende til g fa rikstilskott. Pa same vis som i lova, er folkehogskolar her nytta som ei fellesnemning pg desse tre skoleslaga. Dei har alle til forem5. gje vaksen ungdom vidare almenndaning. Ti? statistikken er det henta inn oppg&ver pa to skjema ei samleoppgave for den einskilde skole (Vedlegg ) og ei individualoppggve for kvar elev (Vedlegg ). Pa' skoleskjemaet er det bede om oppgaver over talet p& sokjarar til hovudkursa, talet pa sokjarar som fekk tilbod om plass pa skolen og talet p& laararar pr.. oktober 965. Dessutan er det pa skjemaet stilt sporsmal om undervisningstida, stipend og talet pa kursdagar I forre skole&ret for andre kurs enn arskursa. Diverre var det ikkje mogleg for skolane a gje fullgode svar pa dei to siste sporsmgla. Byraet har difor ikkje utarbeidd nokon statistikk over stipend og over kursdagar utanom rskursa. Individualoppgave er fylt ut av alle som var elevar pg folkehogskolane pr.. oktober 965. Ein har bede kvar elev gje opplysningar om fodselsdato, heimstadkommune, bustad I skolearet og hovudyrke eller leveveg til forsyrgjaren. Elevane har og gjeve oppgaver over kva for skolar eller kurs dei har fullfort tidlegare og kva for planar dei har om vidare skolegang etter avslutta folkehogskole. Skolar og undervisningstid Det var i alt 74 folkehogskolar som var i drift i skolearet Air desse vart 5 drivne av fylkeskommunane, 30 av ymse kristelege organisasjonar og 9 av faglege og humanit,tre organisasjonar, hogskolelag, ungdornslag og andre. Ved alle skolar som var i gang hausten 965, vart det teke opp elevar til ordinmre arskurs, det vii seia kurs med ei undervisningstid p4 minst 4 veker. Fern av skolane hadde berre forstegtrskurs. Dei andre 69 skolane hadde b&de forste- og andrearskurs. Undervisningstida I folkehogskolane har auka mykje dei seinaste ara. PA firskursa var det saleis mest vanleg med 33 skoleveker. Heile 7 skolar hadde kurs med denne lengda. For fern ar sia lag veketalet i gjennomsnitt pa 5, og ingen skolar hadde den gongen sä lange kurs som 33 veker.

6 Lararar Den. oktober 965 var det i alt tilsett fast eller mellombels 736 lararar ved folkehogskolane. Dette er fire prosent meir enn eitt ar for. Tabell. Lararar ved folkehogskolane Skole&r Lararar Lararar alt I alt Menn Kvinner Timelararar alt Menn Kvinner prosent av lararane var tilsette i hell post, medan 9 prosent hadde timelararpost. Om lag 60 prosent av lararane var menn. Av lararar I hell post hadde 45 prosent lararprove, 34 prosent var faglararar med godkjend lararutdaning, og 5 prosent var lektorar eller adjunktar. 6 prosent av lararane hadde ikkje godkjend pedagogisk utdaning. Tabell. Lararar i heil post etter utdaning Utdaning 0... Lararar alt Menn Kvinner Prosent alt Menn Kvinner Lektorar og adjunktar Lararar med godkjend utdaning (lerarprove) Faglararar med godkjend utdaning Lararar eller faglararar utan godkjend utdaning Ialt Det er etter maten stor skilnad I utdaninga til mannlege og kvinnelege lmrarar. Sgleis hadde 60 prosent av dei mannlege lararane i hell post lararprove, medan berre 7 prosent av kvinnene hadde denne utdaninga. Del fleste (70 prosent) av dei kvinnelege lararane var faglararar med godkjend utdaning. 0 prosent av dei kvinnelege lararane i hell post hausten 965 hadde ikkje godkjend lmrarutdaning, medan det tllsvarande talet for mannlege lararar var 4 prosent. Av timelmrarane underviste 73 prosent berre I folkehogskolen. prosent hadde timelmrarpost i folkehogskolen og hell post i annan skole, og 6 prosent hadde timelararpost bade I folkehogskolen og i annan skole.

7 7 Sokjarar og opptekne elevar Hausten 965 kom det inn til folkehogskolane til saman 3 48 soknader om elevplass. Det var vel 3 prosent fleire soknader enn aret for. To tredjepartar sokte pa forstearskurs og ein tredjepart pa andrearskurs. Om lag tre fjerdepartar av sokjarane var kvinner. Tabell 3. Sokjarar og tilbod om opptak Kurs Sokjarar Sokjarar som fekk tilbod om plass som fekk i prosent av sokjarar i alt Sokjarar tilbod alt Menn Kvinner om plass Forstearskurs An.drearskurs I alt Vel 6 prosent av sokjarane fekk tilbod om elevplass. Det var lettare S. fa plass p& andrearskursa enn pa forstearskursa. For begge kursslaga vart mannlege sokjarar tilbode elevplass etter maten oftare enn del kvinnelege. Opptaksprosenten var og ulik i dei einskilde fylka. Lagast var den ved skolane i Nord-Trondelag, der berre 4 prosent av sokjarane fekk tilbod om plass. I Finnmark fekk i alt 83 prosent tilbod om opptak. I alt 83 sokjarar eller om lag 8 prosent trekte seg etter & ha f&tt tilbod om plass. Elevar etter kurs, kjonn og alder Til saman hadde folkehogskolane elevar pr.. oktober 965. Det var 6 eller snautt 3 prosent frrre elevar enn eit ar tidlegare. To tredjepartar av elevane var kvinner. Dei fleste elevane (6 prosent) gjekk p& forstearskurs. I fordelinga av elevane bar det dei siste dra skjedd ei gradvis endring til etter maten fleire kvinnelege elevar og fleire elevar pa andregrskurs. Tabell 4. Elevar etter kurs og kjonn Skolear Alle arskurs I alt Menn Kvinner Forstedrskurs alt Menn Kvinner Andrearskurs alt Menn Kvinner

8 8 I skole&ret 96-6 var saleis 63 prosent av alle elevane kvinner. I skolearet hadde dette talet auka til 67 prosent. Talet p& elevar p4 andrearskurs auka samstundes fr& prosent av alle elevar i 96-6 til 38 prosent i Tabell 5. Elevar etter alder Alder pr. 3. desember Elevar Prosent ar ,3 0, 0, 0, 6 " ,3 0,3 4,7 0,6 7 " ,4 48,8 48,7 48,3 8 " , 9,3 4,3 6,6 9 " ,8 6,7 6,7 7,9 0.. " ,4,0,4,6 k., og over ,7,8 3, 3, Ikkje oppgjeve I alt , 0 00,0 00,0 00,0 Fire femtepartar av folkehogskoleelevane var fodde i Ara , det vii seia at dei ved utgangen av 965 var 6-8 ar gamle. Mest halvparten av elevane var 7-dringar. Samanlikna med tidlegare dr har det for 6-dringar yore ein sterk nedgang i elevtalet. I staden har talet pd eldre elevar auka. Dette heng i nokon mon saman med utbygginga av andre&rskursa ved folkehogskolane. Av 000 ungdomar I alderen 6 ar, var 0 elevar ved folkehogskolane i Talet pa elevar i alderen 7 ar svara til 46 promille og i alderen 8 ar til 5 promille av arskulla. Utrekningar for tidlegare gr syner at det og etter maten har vorte frrre 6-aringar og fleire 8-&ringar som elevar ved folkehogskolane. Elevar etter heimstad Meir enn tredjeparten av elevane ved folkehogskolane hoyrde heime Vestlandsfylka. Vel 30 prosent hadde heimstaden sin pa Austlandet, medan 5 prosent av elevane kom frg Nord-Noreg, 3 prosent frd Trondelag og 5 prosent fra Sorlandet. Om lag prosent av elevane var utlendingar. I hove til folketalet i heimstadfylka var det mest elevar fra Trondelag og minst fr& Austlandet. Av dei einskilde heimstadfylka var det etter maten huge elevtal i Sogn og Fjordane og Nord - Trondelag. I desse fylka var meir enn 3 promille av innbyggjarane elevar ved folkehogskolar i skoledret Oslo og Bergen hadde lagare elevtal enn noko anna fylke. Desse byfylka har Ikkje eigne folkehogskolar.

9 9 Tabell 6. Elevar etter heimstad Heimstad Austlandet Ostfold Akershus Oslo Hedmark. Oppland Buskerud Vestfold Telemark Sorlandet Aust-Agder Vest-Agder O Vestlandet Rogaland Hordaland.. Bergen.. Sogn og Fjordane More og Romsdal Trondelag... Sor-Trondelag 0 Nord-Trondelag Nord-Noreg... Nordland... Troms... Finnmark Elevar i alt Prosent Pr.000 innb gjarar ) ,3 30, 0, ,6 3,3 0,97 9 3, 3,9 0,7 57, 4,3 0,4 39 4,8 4,0,46 8 6,0 4,7, , 3,5, ,4 3,,06 0 3,0 3,4,09 3 5,5 5,4,60 0,4,9,7 3, 3,5, , 34,7, ,6 7,9, , 0,5,4 99,3,7 0, , 5,7 3, ,9 8,9, ,8 3,0,7 48 7, 7,0, ,6 6,0 3, , 5,4, ,7 6,8, ,7 5,, ,7 3,4,77 Ut lan de t 65 76,,3 5 alt ,0 00,0,50 ) Pr.. januar 96. ) Pr.. januar ,99 0,93 0,86 0,53,35,68,09,4,3,67,4,85,4,88,65 0,84 3,35,46,3,9 3,06,03,66,33,7,60 Samanlikna med skoledret har Vestlandet og Nord-Noreg auka sin prosentdel av elevtalet ved folkehogskolane, medan det har vorte relativt fmrre elevar fra Trondelag. Endringane er likevel sma. Austlandet og Sorlandet hadde om lag same luten av elevane i 965 som tre ar tidlegare. Talet pa elevar fra Oslo vart samstundes meir enn fordobla. Det var elles storst auke talet p& elevar fr& Akershus, Rogaland og Hordaland. Fra Ostfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Aust-Agder var det frrre elevar i 965 enn i 96. Det er i fyrste rekkje landsungdom som sokjer tit folkehogskolane. Nmr tre femtepartar av elevane i kom fra grisgrendte heradskommunar, medan 5 prosent kom frä bykommunar og 5 prosent fra tettbygde heradskommunar. Del kvinnelege elevane kom i storre mon enn del manniege fra tettbygde strok. Tala tyder elles pg at elevar ved folkehogskolane no meir enn for kjem frg byar og tettbygde heradskommunar. Men omfattande endringar i kommunegrensene i dei

10 0 Tabell 7. Elevar etter kjonn og art av heimstadkommune Elevar Heimstad alt Menn Kvinner I alt Pr. 000 Prosent innbyg- Menn Kvinnergjarar l ) 46 Bykommunar ,,4 7,0 79 Tettbygde heradskommunar ,5 4, 4,7 0,98,4 Forstadskommunar 357 Industrikommunar 3 Andre kommunar 74 Grisgrendte heradskommunar 3 53 Jordbruks-, skogbruks - og fiskerikommunar.. 0 Andre kommunar... 4 Utlandet ,0 4,9 6, ,9 4,0 3, ,6 5, 4, , 63, 57, ,5 0,5 7, ,6 4,7 39,5 6 50,3,3,3 0,96,9,9,35,98,4 I alt ,0 00,0 0(,0,60 ) Pr.. januar 965 siste dra gjer det ikkje mogleg tilsvarande oppggver for 96. a samanlikna beinveges oppgavene for 965 med Elevar etter yrket til forsyrgjar Mest tredjeparten av hovudforsyrgjarane til elevane var jordbrukarar, skogbrukarar eller fiskarar. Dei fleste av desse (90 prosent) var sjolvstendige nearingsdrivande. Om lag 3 prosent av forsyrgjarane var industriarbeidarar, Tabell 8. Elevar etter hovudyrke tit forsyrgjarane Yrke Alle menn Elevar Prosent 5 'dr og over Prosentl) Teknisk, vitskapleg, humanistisk 349 og kunstnerisk arbeid ,5 7,8 5,8 Administrasjons-, kontor- og 67 handelsarbeid ,4 4,5,5 Arbeid i jordbruk, skogbruk og fiske ,3 3,, Gruve-, industri-, bygg- og anleggsarbeid m. v ,3 3, 34,9 Arbeid med transport, samferdsel, 479 post og telesamband ,8 8,6, Tenesteytande arbeid... Pensjonistar, rentenistar, ,5 3,6 3,9 trygda m.v.... Ikkje oppgjeve ,4 4,8,4 5 _35, 85,5. 0, Ialt ,0 00,0 00,0 I) Etter Folketeljinga 960. Personar over 5 ar som vert forsyrgja er ikkje medrekna.

11 gruve-, byggje- og anleggsverksemd, eller laste-, losse- og lagerarbeidarar, 5 prosent hadde administrasjons-, kontor-eller handelsarbeid, 9 prosent arbeidde med transport, samferdsel, post og telesamband og orn lag 8 prosent hadde teknisk, vitskapleg, humanistisk eller kunstnerisk arbeid. Ei samanlikning med oppgdver over yrkesfordelinga i Noreg, syner at ungdom frod jordbrukar-, skogbrukar- og fiskarheimar er sterkare representert pa folkehogskolane enn ungdom fra) andre yrkesgrupper. I hadde saleis 3 prosent av forsyrgjarane jordbruk, skogbruk eller fiske som yrke. Etter folketeljinga i 960 hoyrde prosent av alle mannlege yrkesutovarar I landet til desse gruppene. Pa den andre sida er ungdom fra gruve- og industriarbeidarmiljo etter maten svakt representert ved skolane. Det ser ut til at folkehogskolane no rekrutterar elevane fra eit langt breidare lag av folket enn tidlegare. Dette kjem fram bade ved at elevane, som nemnd ovafor, i storre mon kjem fra byar og tettbygde strok og ved at deira yrkesmessige bakgrunn er endra. Fra 96 til 965 gjekk sgleis talet pa elevar fr& jordbrukar-, skogbrukar- og fiskarheimar attende, trass i at det samla tal pa elevar auka. For alle dei andre yrkesgruppene var det fleire elevar i 965 enn tre gr tidlegare. Auken var etter mgten serleg sterk for gruppene teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid og administrasjons-, kontor- og handelsarbeid. Elevar etter tidlegare og planlagt vidare skolegang Det er vanleg at elevane har ei eller anna form for vidaregaande opp- Jring for dei tek til pa folkehogskolen. Hausten 965 var det sgleis berre 3,4 prosent eller 00 elevar som tidlegare ikkje hadde hatt annan skolegang enn barneskolen. Dei fleste (77 prosent) hadde gatt ein vidaregaande almennskole, og 9 prosent hadde fullfort bgde vidaregaande almennskole og fagskole. Berre prosent hadde Ott fagskole, men ingen almennskole for dei tok til pa folkehogskolen. Den vidaregaande almennoppl.tringa var for det meste ein framhaldsskole. I alt 46 prosent av elevane hadde framhaldsskole som hogste almenndaning, 6 prosent hadde tidlegare ggtt pa folkehogskole eller pg 9-rig ungdomsskole, medan 4 prosent hadde ggtt realskole eller gymnas. Av elevar med fagoppjaring hadde dei fleste merkantil skole eller yrkesskole for handverk og industri. Fagopplringa til dei kvinnelege elevane var ofte husstellskole. Oppgavene over elevar I skolegret syner elles at det etter kvart ikkje berre har vorte fleire med vidaregaande opplaring fore folkehogskolen, men og at opplringa har vorte meir vidfemnd. Dot har vorte ftrre

12 Tabell 9. Elevar etter tidlegare skolegang Elevar Prosent Tidlegare skolegang I art - Menn Kvinner Almennskolar Barneskole Framhaldsskole,... #404poosoo Folkehogskolei. ) : Ungdomsskole Realskole 3 ) Gymnas I alt ,5 4,5 6, 3,5 58,4 45,5 47,8 44,5,9 5, 5,4 5,0 3,7 0,5 9,6 0,9 7,6,9 9,6 4,5 0,9,5 4,6 00,0 00,0 00,0 00,0 Fagskolar Ingen fagskole , 80, 78, 8,3 Fagskole i landbruk ,7 0,7,8 0, Yrkesskole for handverk og industri ,9 6, 9,7 4,4 Sjomanns- eller fiskarfagskole ,7 0,8,3 - Merkantil skole ,7 9,5 7, 0,6 Andre fagskolar ,8,6 0,8 3,6 Ialt ,0 00,0 00,0 00,0 Almennskolar og_fagskolar Ingen skolegang etter barneskolen ).4.044, oe , 3,4 4,6,7 Almennskole etter barneskolen , 76,8 73,6 78,5 Fagskole etter barneskolen ,4,,6 0,8 Bade &lmenn- og fagskole etter barneskolen ,4 8,7 0, 8,0 I alt ,0 00,0 00,0 00,0 ) Inkl. elevar med bade framhalds- og folkehogskole. ) Inkl. elevar med bide ungdoms - og folkehogskole. 3) Inkl. elevar med bade realskole og folkehogskole. elevar med berre framhaldsskole som hogste almenndaning og fleire elevar med tidlegare folkehogskole, ungdomsskole, realskole eller gymnas. Samanlikna med skolegret gjekk talet pd elevar med framhaldsskole ned fra 58 prosent til 46 prosent. Samstundes auka talet pa elevar med folkehogskole eller ungdomsskole som hogste &lmenndaning fr3, 6 prosent til 6 prosent, og talet pa elevar med realskole eller gymnas fra. snautt 9 prosent til over 4 prosent. Talet pg elevar med fagskole auka fra 5 prosent i til 0 prosent Heile 8 prosent av elevane hadde planar om a halda fram med utdaninga alt hausten 966. Nokre av del andre elevane planla og vidare skolegang, men av ulike grunnar (militrteneste, praksisar o.a.) ville del ikkje taka til for seinare. Mr 3 prosent hadde planar om a gä vidare pa almenndanande skolar, medan 6 prosent av elevane hadde planar om vidare opplwring ved fagskolar. Om lag 7 prosent av elevane hadde planar om vidare skolegang hausten etter, men gay ikkje opp skoleslag.

13 i 'abell 0. Elevar etter planar om vidare skolegang anlagd skolegang Oed plan om vidare skolegang iausten 966 pa: Folkehogskole Realskole... ***** Gymnas. Fagskole i landbruk 0 Yrkesskole for handverk og industri... 3 Elevar Prosent alt Menn Kvinner alt Menn Kvinner ,8 7,7 0, ,6 3,5 0, ,3,0, ,5 7, 0, ,7 9,6 7,7 Sjomanns - eller fiskarfagskole ,8, 0, Merkantil skole , 5,9 6,3 Skole i helsestell ,,3,0 Husstellskole ,8 0, 4,6 Lmrarskole... ***** ,8 8,5 0,0 Annan fagskole ,8 3,4 0,8 Universitet eller hogskole ,4 0,6 0,3 Uvisst (skoleslag ikkje oppgjeve) , 9,0 6,3 Otan plan om vidare skolegang tlausten , 8,9 9, alt ,0 00,0 00,0 val av skoleslag var det stor skilnad mellom mannlege og kvinnelege Olevar. Av mennene ville 0 prosent sokja yrkesskolar for handverk og industri, prosent lararskolar og snautt 6 prosent realskole eller gymnas. 4m, 8 pro- Oent ville halda fram med folkehogskole aret etter. Mellom kvinnene var inter- 4ssa storst for skolar i helsestell. Heile 87 kvinnelege elevar eller proent planla ga slike skolar, 5 prosent ville sokja husstellskolar, og 0 r rosent hadde von om opptak pg Imrarskole. prosent av del kvinnelege elev- 4ne ville ga eit ãr til pa folkehogskole. Oppg&vene synte og at planane om vidaregaande skole hang saman med den tidlegare skolegangen. Av del folkehogskoleelevane som pa forehand berre hadde parneskole, var saleis 3 prosent utan planar om vidare skolegang. For elevar Tled framhaldsskole var tilsvarande tal 4 prosent, og mellom elevar med tidleg- 4re folkehogskole, ungdomsskole, realskole eller gymnas var det gjennomsnittleg berre 4 prosent som ikkje hadde planar om vidare skolegang etter ayslutta folkehogskole. Fire femtepartar av elevane ville nytta folkehogskolen som forebuande ole til anna utdaning anten del korn Jandet. Det same galdt og utan omsyn lerre med unntak av elevar forsyrgja av pensjonistar, trygda m.v. Dei i mindre grad enn andre planar om vidare skolegang. fra tettbygde eller spredtbygde strok av til kva for yrke forsyrgjarane hadde, elevane

14 5 Tabell I. Folkehogskolar etter art av hovudkurs, kven som driv skolen og skolefylke Skolefylke Skolar i alt Av desse med: Berre forstearskurs Fylkeskommunen Skolar drivne Bade forsteog andrearskurs Kristelege organisasj onar av: Faglege og humanitsm,e organisasjonar o.a. Ostföld Akershus 4,0.0** Hedmark Oppland Buskerud Vestfold... Telemark Aust-Agder e*0 V est-agder... Rogaland 5 4 Hordaland Sogn og Fjordane 5 5 MOre og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag * WI, Nordland Troms Finnmark.. *. 3 Ialt

15 Tabell II. Lararar etter utdaning, kjonn og skolefylke 6 I Ili-lt I timepost Lmrarar Time Time- Lmrarar Fag- Timeeller lmrarar lmrarar Lmr- Lek- med lmrarar lwrarar I fag- I til- utan arar torar god- med ti Skolefylke alt lmrarar alt sette i underi og kjend god- sette utan time visalt ad- utdan- kjend I bed godpost i post ning junk- ing utdan-. kjend gag. i tar (azrar- ing a dre n utdan- andre andre prove)skolar ing skolar skolar Menn Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Trams Finnmark _ 3 alt Kvinner Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland... - Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Trorns Finnmark I alt Lmrarar i alt

16 7 Tabell III. Sokjarar i alt og sokjarar som fekk tilbod om plass etter kjonn og skolefylke Skolefylke Sokjarar Sokjarar som fekk Forste- Andre- Forste- Andre- I alt drs- grs- I alt ars- arskurs kurs kurs kurs Sokjarar som fekk tilbod om plass i prosent av sokjarar i alt Menn Ostfold ,8 Akershus ,3 Hedmark ,5 Oppland ,7 Buskerud , Vestfold ,4 Telemark ,0 Aust-Agder ,8 Vest-Agder ,9 Rogaland ,3 Hordaland ,9 Sogn og Fjordane ,7 More og Romsdal ,3 Sor - Trondelag ,9 Nord-Trondelag , Nordland ,9 Troms ,3 Finnmark I alt ,3 Kvinner Ostfold ,9 Akershus ,9 Hedmark ,6 Oppland , Buskerud ,7 Vestfold , Telemark ,9 Aust-Agder ,9 Vest-Agder ,3 Rogaland ,5 Hordaland ,4 Sogn og Fjordane ,4 More og Romsdal ,7 Sor-Trondelag , Nord-Trondelag ,3 Nordland ,9 Troms ,7 Finnmark ,9 I alt / ,3 Alle elevar ,3

17 Tabeil IV. Elevar etter alder, kjonn og skolefylke 8 Skolefylke I alt Alder r. 3/ gr Ikkje ar dr Ar dr dr ar ar og over oss:jeve Menn Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn ogfjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Trams Finnmark I I alt Forstearskurs Andrearskurs Kvinner Ostfold Akershus Hedmark 5 Oppland Buskerud 4 Vestfold 6 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Rornsdal 305 Sor-Trondelag.. 53 Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark I alt Forstearskurs Andrearskurs Alle elevar

18 9 Tabell V. Elevar etter alder, }curs og skolefylke Skolefylke I alt 5 6 ar ar Alder pr. 3/ ar Ikkje ar ar ar ar ar. og aver op 'eve FOrstearskurs Ostfold Akershus Hedmark Menn Kvinner Oppland Buskerud _ Vestfold _ Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 5-0 More og Romsdal Stir-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark I alt Andre&rskurs Ostfold _ Akershus Hedmark Oppland _ Buskerud Vestfold Telemark _ Aust-Agder Vest-Agder... 0.,... Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 46 - More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms _ Finnmark Ialt _,,.. Menn Kvinner

19 Tabell. VI. Elevar etter kj Onn, bustad og skolefylke Skolefylke Bur I alt pa skolen Alle elevar Menn Kvinner Bur pa Bur pa Bur Bur Bur hybel Annan Bur hybel Annan I alt heime hos bustad pa I alt pa heime hos bustad skolen skolen rivate rivate Bur pa Bur hybel Annan heime hos bustad private Ostfold Akershus _ Hedmark Oppland Buskerud _ Vestfold Telemark Aust-Agder..., Vest-Agder Rogaland, _ Hordaland Sogn og Fjordane () MOre cg Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark I alt

20 - - - Tabell VII. Elevar ester heimstadfylke og skolefylke Heimstadgylke I En alt rd o,. Skole- H 0 rz co 4- ;,- 0 fylke -4-, a) H ) Ostfold Akershus. Hedmark Oppland Busk eruct. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. H ordaland. Sogn og Fj ordane MOre og Romsdal. SOr- TrOndelag Nord- TrOndelag P CO,.. D. -E3..4C.) M cal 0 CH +) 4-) 0 z 0 4 T '...www Pewaravirl MeaftwIliu.,st rt,... 4) P 0 P 0 E- T I rd P PD 0 O 0 P.H -P z El cr N.) , _ Nordland _ Trams _ - - fry Finnmark _... WO OM alt

21 Tabell VIII. Elevar etter art av heimstadkommune, kjonn og skolefylke Skolefylke Tettbygde Grisgrendte By- heradskommunar heradskommunar Ut- I alt kom- For- Indu- Jordbruks-, landmunar scads-- stri- skogbruks- et Andre Andre kom- kom- og fiskerimunar munar kommunar Menn Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Trams Finnmark I alt Kvinner Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Trams Finnmark I alt Alle elevar

22 Tabell IX. Elevar etter yrket til forsyrgjar, kj Onn og skolefylke Skolefylke Henn /0.0..I I alt Tekn., Admivit- nistraskapl. tivt arb. m.v. arb. Kon- Hantor- delsarb. arb. Arb. i Arb. i jordbr., transp., skogbr. post, og fiske samf. Gruve-, anleggs-, industriarb. Pensjo- Teneste- nister ytande m.v. og arb. ikkje 0 Ostfold Akershus 0404PO 'WOO Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark bell Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. W Hore.aland Sogn og Fjordane More og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark I alt

23 Tabell IX (forts.). Elevar etter yrket til forsyrgjar, kjonn og skolefylke Skolefylke I alt Tekn., Admi vit- nistraskapl. tivt arb. m.v. arb. Kon- Hantor- desarb. arb. Arb. i Arb. Gruve-, jordbr., transp., anleggs-, skogbr. post, industriog fiske samf. arb. Pensjo- Teneste- nister ytande m.ve og arb. ikkje 0 S. Kvinner Ostfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland H ordaland Sogn og Fjordane re og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland Troms Finnmark I alt Alle elevar

24 5 Tabell X. Elevar etter art av heimstadkommune og yrket til forsyrgjar Yrke By- I alt kommunar Tettbygde Grisgrendte heradskommunar h Ut- For- Indu- Jordbruks-, land-. _ 4.,... Andre Andre kom- kom- og fiskerimunar munar kommunar Sjolvstendige naringsdrivande Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisas joner Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk, skogbruk og fiske 4404P Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-, byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve l 4 I alt Lonsmottakarar Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisasjoner Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk, skogbruk og fiske Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-, byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve e4,04,404, I alt Andre Pensjonistar, rentenistar m.v Ikkj e oppgjeve Ialt Elevar i alt

25 Tabell XI. Elevar etter tidlegare skolegang, kurs og kjonn Tidlegare almennskole Tidlegare fagskole Forstearskurs 88 6 Barneskole M K Framhalds- M skole Folkehogskole M K Ungdomsskolel) Realskole Gymnas K K Framhalds- og M folkehogskole K Ungdoms- og M folkehogskole K Real- og folkehogskole K M I I alt K Andre&rskurs Barneskole M K Framhalds- M skole Folkehogskole M K Ungdoms -- Realskole K Gymnas 9 3 K 3 Framhalds- og M folkehogskole K Ungdoms- og M folkehogskole K Real- og folkehogskole K M I alt K ) 9-&rig folkeskole. Utan Fag- Yrkes- Sjom.- Her_ Skole Univ. fag- skole sk.for eller Hus- Annan kan- for eller I alt ut- i handy. fiskar-. stell- fagtil helse- hogdan- land- og in- fag- skole skole skole stell skole ing bruk dustri skole

26 Tabell XII. Elevar etter tidlegare almennskole, kjonn og heimstadfylke 7 Heimstadfylke I alt Fram- Ung- Realhalds- doms- Fram- Folke- Ung- og Bayne - Real- Gym- og og skole halds- hog- dams- folkeskole skole skole hog- skole nas folke- folkehog- hogskole skole skole Menn Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen... 4 SognogFjordane More ogromsdal 0 5 Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Utlendingar Ostfold Akershus 67 5 Oslo Hedmark 49 Oppland 86 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 73 Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn cgfjordane 04 More ogromsdal 33 Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland 77 Troms Finnmark Utlendingar I alt Alle elevar ) 9-arig folkeskole , I I alt Kvinner 9

27 Tabell XIII. Elevar etter tidlegare fagskole, kjonn og heimstadfylke Utan Fag- Yrkes- Sjom.- fag- skole sk.for eller Heimstadfylke I alt ut- i handy. fiskardan- land- og in- faglagdl7ukdustri skole 8 der- Skole Univ. Hus- Annan kan- for eller stell- fagtil helse- hogskole skole skole stell skole Menn Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen SognogFjordane More ogromsdal Sor-Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Utlendingar I alt _ Kvinner Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 73 Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen SognogFjordane 04 More og Romsdal 33 Sor-Trondelag. 8 Nord-Trondelag 0 Nordland Troms... Finnmark... 8 Utlendingar _ _ _ _ _ - 8 _ 68 I 5 3 _ _ _ I alt Alle elevar

28 9 Tabell XIV. Elevar etter planar om vidare skolegang,kjonn og tidlegare skolegang Tidlegare skolegang Menn Planlagd..M Elevar --,,,,,,,, i alt,,,, - N Barneskole utan fagopplmring ft 5 med 3 6 Framhaldsskole 54 utan fagopplmring It 0 med Folkehogs k ole ) utan fagopplmring med 7 6 Ungdomsskole 3) 36 utan fagopplmring if med 7 3 Realskole 3) utan fagopplmring med it Gymnas utan fagopplmring med t47 Utan Med planar am vidare skolegang hausten 966 planar Univ. Fag- Uviss Folke- am Gym- eller eller (Ikkj e I alt his og - vidare skole nas hog- yrkes- oppskole skoleel) gjeve) skole skol gang I alt utan fagopplmring med " Kvinner Barneskole utan fagopplmring 07 med 4t Framhaldsskole utan fagopplmring med Folkehogskole ) utan fagopplmring ff med Ungdomsskole 3) utan fagopplmring med ty Realskole 3 ) 756 utan fagopplmring med Gymnas utan fagopplmring med 4 I alt 9 utan fagopplmring ft med Elevar i alt ) Spesifiserte oppggver er gjeve i neste tabell. haldsskole. 3) Inkl. elevar med folkehogskole ) Inkl. elevar med fram-

29 30 Tabell XV. Elevar med planar om vidare skolegang ved fag- og yrkesskolar hausten 966 etter skoleslag, kjonn og tidlegare skolegang Planlagd Fag- Yrkes- Sjom.- Mer- Skole Hus- Andre kolegang skole sk.for eller kan- for Lmirar- I alt. stell- fag- Tidlegare land- handy. fiskar- tit helse- skole skole skolar skolegang bruk og incl. fagsk. skole step Menn Barneskole titan fagopplmring med II Framhaldsskole 8 utan fagopplmring med it Folkehogskole ) utan fagopplmring t med Ungdomsskole ) utan fagopplmring med it Realskole )- utan fagopplmring It med Gymnas utan fagopplmring It med I alt utan fagopplmring med II Kvinner Barneskole utan fagopplmring med It Framhaldsskole utan fagopplmring II med Folkehogskole ) utan fagopplmring med II Ungdomsskole ) utan fagopplmring med It Realskole ) 35 utan fagopplmring med II Gymnas utan fagopplmring med ft I alt utan fagopplmring med II Elevar i alt ) Inkl. elevar med framhaldsskole, ) Inkl. elevar med folkehogskole. 3

30 Tabell XVI. Elevar etter planar om vidare skolegang og yrket til forsyrgjar 3 Yrke Utan Med_planar om vidare skolegang hausten 966, ---- a l anar Elevar Univ. Fag- Uviss - Folke- om I alt Real- Gym- eller eller (Ikkje I alt hog-vidare skole nas hog- yrkes- oppskole skolel) gjeve) skole skole gang Sjolvstendig nearingsdrivande Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisasjonar Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk, skogbruk og fiske Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-, byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve I alt Lonsmottakarar Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisasjonar Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk, skogbruk og fiske Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-, byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve Ialt Andre Pensjonistar, rentenistar, trygda m. v Ikkje oppgjeve I alt Elevar i alt ) Spesifiserte oppgaver er gjeve i neste tabell.

31 3 Tabell XVII. Elevar med planar om vidare skolegang ved fag- og yrkesskolar hausten 966 etter skoleslag og yrket til forsyrgjar Yrke I alt Fag- Yrkes- Sjom.- Mer- Skole Hus- Larar- Andre skole sk.for eller kan- for stell- skole fagi land- handy. fiskar- til helse- skole skolar bruk og ind.fagsk. skole stell Sjolvstendig meringsdrivande Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisasjonar Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk,skogbruk og fiske Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-,byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve I alt Lonsmottakarar Teknisk, vitskapleg, humanistisk og kunst - nerisk arbeid Administrativt arbeid, forvaltningsarbeid, styring av verksemder og organisasjonar Kontorarbeid Handelsarbeid Arbeid i jordbruk,skogbruk og fiske Arbeid med transport, samferdsel, post og telesamband Gruve-, industri-,byggog anleggsarbeid Tenesteytande arbeid Ikkje oppgjeve _ 5 Ialt Andre Pensjonistar, rentenistar, trygda m.v Ikkje oppgjeve Ialt Elevar i alt

32 33 Tabell XVIII. Elevar etter planar om vidare skolegang og heimstadfylke Heimstadfylke Med planar om vidare slceilusten 966 Elevar Univ. Fag- Uviss Folkei alt Real- Gym- eller eller (Ikkje I alt hogskole skole nas hog- yrkes- oppskole skole) gjeve) Utan planar om vidare skole- Ostfold... Akershus Oslo Hedmark... Oppland... Buskerud... Vestfold... Telemark Aust -Agder Vest -Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor - Trondelag Nord-Trondelag Nordland Troms Finnmark Utlendingar I alt ) Spesifiserte oppgaver er gjeve i neste tabell.

33 34 Tabell XIX. Elevar med planar om vidare skolegang ved fag- og yrkesskolar hausten 966 etter skoleslag og heirnstadfylke Fag- Yrkes- Sjom. Mer- Skole Hus- Andre Heimstadf ylke I alt skole sk.for eller kan- for stell- lzrar- fag i land- handy. fiskar- til helsestell skole skole brisk og ind. fagsk. skole skolar Ostfold Akershus S Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen SognogFjordane More og Romsdal Sor - Trondelag Nord - Trondelag Nordland Troms Finnmark Utlendingar I alt

34 35 Tabell XX. Elevar etter planar om vidare skolegang og art av heimstadkommune Skoleslag By- I alt kommunar Tettbygde Grisgrendte heradskommunar heradskommunar For- Industads- stri- skogbruks- Jordbruks-, Andre Andre kom- kommunar munar og fiskerikommunar Utlandet Med planar om vidare skolegang hausten 966 pg: 580 Folkehogskole Realskole... Gymnas... Fagskole i landbruk Yrkesskole for handverk og industri Sjomanns- eller fiskarfagskole 365 Merkantil skole Skole for helsestell. Husstellskole Lmrarskole... 0 Annan fagskole Universitet eller hogskole... Uviss, har ikkje gjeve opp skoleslag Utan planar om vidare skolegang hausten 96 6 othoss0000loselpooe I alt