UNDERVISN1NGSSTAT1STIKK

Transkript

1

2

3 NOREGS OFFISIELLE STATISTIKK A98 UNDERVISN1NGSSTAT1STIKK HEFTE II FOLKEHØGSKOLAR EDUCATIONAL STATISTICS Volume Folk High Schools STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1964

4 Utkomen for Skolevmsenets tilstand 1888 NOS III 121, 1889 III 175, 1890 III 195, 1891 III 212, 1892 III 224, 1893 III 261, 1894 III 271, 1895 III 319, 1896 III III 337, 1898 IV 20, 1899 IV 48, 1900 IV 84, 1901 IV TV 114, 1903 V 5, 1904 V 27, 1905 V 73, 1906 V 81, 1907 V V 130, 1909 If 163, 1910 V 218, 1911 VI 35, 1912 VI 67, 1913 VI 82, 1914 VI 144, 1915 VII 1, 1916 VII 26, 1917 VII 60, 1918 VII 100, 1919 VII 116, 1920 VII 136, 1921 VII 150,1922 VII VII AW 187, VIII 18, VIII 66, VIII 90, VIII 128, VIII 163, IX 45, IX 80, IX IX 156. Skolestatistikk NOS IX 185, IX 199, X 14, X 39, X 64, X 81, X 96, X 142, X 158, X 189, XI 30, XI 95, 1948-d9 XI 111, XI 164, XI 170, XI 164. Undervisningsstatistikk NOS XI 222, XI 264, XI 296, XI 315, XI 343, A 51, II A 78.

5 ,reord denne publikaojonen ey det gjeve oppgåver over lmrarar, elevar m.v ved folkehogskolane pr. 1. oktober Opplegget til statistikken skil seg noko frå det som vart nytta for skoleåra og I desse LI-a bygde statistikken både på samleoppgåver fra del einskilde skolane og på individuelle oppgåver frå elevane. Statistikken for byggjer berre på o_opgåver fr1 skolane. Oversynet er utarbeidd av konsulent Singulf Olsen Statistisk SentraLbyra, Oslo, 22 mai 1964 Petter Jakob Bjerve Idar Moglestue

6 Innhald Oversyn Side Innleiing. 0 0 o Skolar og undervisningstid... OOOOO OOOOO lararpersonalet Sokjarar og opptekne elevar Elevane etter alder og bustad Tabellar I. Folkeheigskolar i del einskilde fylke etter lengda på hovudkursa II. lararar i dei einskilde fylke etter kjønn og utdaning III. Søkjarar og opptekne elevar i del einskilde fylke etter kjønn og alder OOOOOO IV. Elevar i del einskilde fylke etter alder og bustad V. Iararar og elevar ved skolane i dei einskilde kommunar Vedlegg 1. Talet på elevar og lærarar i folkehøgskolan.e Standardteikn - Null.. Oppgåve vantar

7 OVERSYN Innleiing I denne statistikken har ein teke med alle skolar som går inn under lova om folkehogskolar frå 28. juli det vil seie fylkesskolar, folkehogskolar og private ungdomsskolar som er godkjende til å få rikstilskott. På same vis som i lova, er folkehogskolar her nytta som ei fellesnemning på desse tre skoleslaga. Del har alle til føremål å gje vaksen ungdom vidare ålmendaning. Til statistikken er det henta inn oppgåver over talet på sokjarar til hovudkursa, talet på elevar og talet på lærarar pr. 1. oktober Dessutan har ein på skjemaet spurt om undervisningstida og bustaden til elevane. Oppgåvene er summariske for kvar einskild skole, og det skjema som er nytta er teke med som vedlegg bak i publikasjonen. Skolar og undervisningstid Det er i alt 75 skolar som går inn under lova om folkehøgskolar. Ein av desse var ikkje i gong i skoleåret Av dei 74 folkehøgskolane som var i drift,var 14 fylkesskolar, 30 frittståande folkehøgskolar og 30 private ungdomsskolar. lied eitt unnatak er det ymse kristelege organisasjonar som eig dei private ungdomsskolane. Ved alle skolar som var i gong hausten 1963, vart det teke opp elevar til ordinære hovudkurs, det vil seie kurs med ei undervisningstid på minst 24 veker. Sju av skolane hadde berre førsteårskurs, og ein skole hadde berre andreårskurs (vidaregåande kurs). Dei andre 66 skolane hadde både første- og andreårskurs. Auken i talet på skolar med andreårskurs heldt fram i Den mest vanlege undervisningstid på hovudkursa var 33 skoleveker. Meir enn to tredjepartar, eller 53 skolar, hadde kurs med denne lengda. Tre skolar hadde lengre undervisningstid. Av dei andre hadde 11 skolar eller 15 prosent kurs som varte frå 24 til 27 veker, medan 7 skolar eller 9 prosent hadde ei undervisningstid på 30 veker. Undervisningstida på hovudkursa er vesentleg utvida i dei siste gra (sjåtabell 1). I skoleåret var undervisningstida ved dei fleste hovudkursa veker, medan mindre enn 7 prosent av skolane hadde så stutte kurs i Som medeltal for alle skolane var kurslengda 31,7 veker i mot 24,6 veker fem år tidlegare. Auken i undervisningstid har vore særleg sterk i dei tre siste gra.

8 5 Tabell 1. Folkehøgskolar etter lengda på hovudkursa Undervisnind i veker og me ir Skolar i alt Gjennomsnittleg undervisnings tid i veker ,6 24,9 25,0 27,9 30,6 31, 7 Lærarpersonalet Pr, 1. oktober 1963 var det i alt tilsett eller konstituert 679 lærarar ved folkehøgskolane. Dette er nær tre prosent rneir enn året før. Tabell 2. Lærarar ved folkehøgskolane Skoleår Lærarar i hell ost Menn Kvinner I alt - Tirnelærarar Menn Kvinner I alt Lærarar i alt prosent av lærarane var tilsette i hell post, medan 27 prosent hadde tirrielærarpost. Om lag tre feintepartar av lærarane var menn. Av lærarar i hell post hadde om lag halvparten lærarprøve, 35 prosent var faglærarar med godkjend 1ærarutdaningog 7 prosent var lektorar eller adjunktar. 9 prosent av lærarane hadde ikkje godkjend lærarutdaning. Tabell 3. Lærarar i heil post etter utdaning Nenn Lærarar Kvinner I altmenn Prosent Kvinner I alt Lektorar og adjunktar Lærarar med godkjend utdaning (lærarprøve) Paglærarar med godkj end utdaning Lærarar eller faglærarar utan godkj end utdaning Ialt...31L

9 6 Oppgåvene syner elles ein etter måten stor skilnad i utdaninga til mannlege og kvinnelege lærarar. Såleis hadde 68 prosent av dei mannlege lwrarane i hell post lmrarprøve, medan berre 16 prosent av kvinnene hadde denne utdaninga. Del fleste (71 prosent) av dei kvinnelege lærarane var faglærarar med godkjend utdaning. 12 prosent av dei kvinnelege lærarane som var tilsette i heil post hausten 1963, hadde ikkje godkjend lærarutdaning, medan det tilsvarande talet for mannlege lærarar var 7 prosent. Samanlikna med skoleåret var det ingen særlege endringar i utdaningsstrukturen for folkehogskolelærarane. Av timelærarane underviste nmr tre fjerdepartar berre i folkehogskolen. 14 prosent hadde timelærarpost i folkehogskolen og heil post i annan skole, og 12 prosent hadde timelærarpost både i folkehogskolen og i annan skole. Søkjarar og opptekne elevar Hausten 1963 sokte i alt personar 1) om å bli tekne opp som elevar ved folkehogskolane. Nær 73 prosent av søkjarane ville byrje på forstearskursa. Det tilsvarande talet hausten 1963 var 79 prosent. Denne nedgangen heng saman med auken i talet på skolar med andreårskurs. Tabell 4. Søkjarar til hovudkurs SøkjProsent 1;ienn Kvinner I alt henn Kvinner I alt Førsteårskurs... Andreårskurs I alt e oo o o L_ I 1963, som i tidlegare ar, var det langt fleire kvinner enn menn som søkte om å bli tekne opp som elevar på folkehøgskolane. lindre enn ein tredjepart av alle søkjarane var menn. Prosentvis var det fleire menn av dei som søkte andreårskursa enn forsteårskursa. Tabell 5. Elevar på hovudkurs Menn _blevar av_sojsta_la_11 Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Forsteårskurs Andreårskurs I alt ) Då talet på søkjarar byggjer på oppgåver frå kvar einskild skole, vil dei som har søkt fleire folkehøgskolar vere tekne med fleire gonger.

10 Det var til saman elevar ved folkehogskolane pr. 1. oktober Av desse var om lag tredjeparten menn. Rekna i prosent av sokjarane vart 53 prosent tekne opp som elevar. På andreårskursa var opptaksprosenten noko storre enn på førsteårskursa, og den var på begsxe kursa hogre for menn enn for kvinner. Opptaksprosenten var og ulik i dei einskilde fylka. Lågast var den ved skolane Nord-Trøndelag, der berre 41 prosent av sokjarane vart tekne opp som elevar, hogst i Sogn og Fjordane med 80 prosent. I 1963 var talet pa elevar 8 prosent hogre enn eit år tidlegare. I same tidsrommet auka talet på søkjarar til hovudkursa med meir enn 19 prosent. Tabell 6. Søkjarar til og opptekne elevar ved hovudkurs Elevar da skoleåret tok til Elevar. Penn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt sent av søkjarar I dei siste fem åra har det Mitt fleire søkjarar og elevar frå år til år. Auken har vore størst i sokjarmassen, og hausten 1963 var det heile 64 prosent fleire som sokte om oloptak på eit av hovudkursa enn fem år tidlegare. Talet pa opptekne elevar auka i denne tida med 25 prosent. Elevane etter alder og bustad Storparten av elevane ved folkehogskolane var fodde i Ara det vil seie at dei ved utgangen av 1963 var år gamle. Til saman hoyrde 88 prosent til desse aldersklassane, medan resten av elevane var eldre. Tabell 7. Elevane etter alder Alder pr. 31. desember Elevar Prosent ,4 år ,3 0,1 30,0 16 " I ,3 20,3 217 " , ,8 15,7 18" ,1 19, " , ,8 6,7 20" ,3 1,4 2,0 Over 20 år I alt l

11 Samanlikna med tidlegare år har det vore ein nedgang i talet på 16- åringar. Såleis var elevar eller 30 prosent 16 år i 1961, medan det i 1963 berre var elevar eller 20 prosent i denne aldersklassa. I staden har det vorte langt fleire elevar i dei høgre aldersklassane. Når elevane etter kvart har vorte eldre, heng det i nokon mon saman med utbygginga av andreårskursa ved folkehogskolane. Av ungdomar i alderen 16 år, var 18 elevar ved folkehøgskolane i Talet på elevar i alderen 17 år svara til 42 promille og i alderen 18 år til 18 promille av ungdomskulla. Tabell 8. Elevane etter bustad Elevar Prosent _126? L64_ Bur på skolen ,1 89,0 86,9 Bur heim ,7 8,1 9,5 Annan bustad(hybel, 170 pensjonat o.1.) alt LILL ,0 Dei fleste elevane (87 prosent) budde på skoleinternat. Vel 9 prosent budde heime, og om lag 4 prosent av elevane budde på hybel, pensjonat eller liknande. Auken i talet på elevar ved folkehøgskolane har i stor mon berre vore mogleg ved intensiv utnytting av elevromma. Fleire skolar melder at dei dessutan har teke i bruk gjesterom, rektorbustad m.v. som rom for elevane. Trass i dette budde ein større del av elevane heime eller på hybel i 1963 enn i tidlegare år.

12 T ABELL AR

13 10 Tabell I. Folkehogskolar i dei einskilde fylke etter lengda på hovudkursa UndervisninEstiåj. veker Skolar 34 og. alt meir Av desse med andreårskurs Østfold ) Akershus Hedmark ) 4 4 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder ) 2 1 Vest-Agder 00. SO Rogaland ) Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trondelag Nordland Troms... Finnmark Ii- 2 alt 67 1) pa andreårskurset var undervisningstida 30 veker. 2) På andreårskurset var undervisningstida 24 veker. 3) Undervisningstida 36 veker.

14 11 Tabell II. Lærarar i dei einskilde fylke etter kjønn og utdaning Menn Østfold... Akershus... Hedmark 00410OOO Oppland... Buskerud *ewe Vestfold Telemark... Aust-Agder... Vest-Agder. Rogaland... Hordaland... Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-.Trøndelag.. Nord-Trondelag. Nordland... Troms... Finnmark... I heil ost Lærarar Fag- Lek- medlærarar torar god- med og kjend godad- utdan- kjend junk- ing uttar (lærar- elanprove) ing Lærarar eller faglærarar utan al godkjend utdaning alt 21 time22ll Time- Time- Timelærarar lærarar lærarar til-utan Lwrsette i undersette I arar t timei vis- alt i heil post ning alt post i også i i andre andre andre skolar skolar skolar i i - i i i Kvinner Østfold... Akershus... Hedmark... Oppland Buskerud... Vestfold Telemark... Aust-Agder Vest-Agder... Rogaland... Hordaland... Sogi og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag. Nordland... Troms... Finnmark I alt i11 24 Lærarar i alt i i i

15 12 Tabell III. Sokjarar og opptekne elevar i dei einskilde fylke etter kjønn og alder Menn SøklaEPir Elevar j, oktober Første- Andreårs- års- I alt års- Første- Elevar Andre- I alt i prosent årskurs kurs kurs av søkjarar kurs Østfold ,5 Akershus ,3 Hedmark ,1 Oppland ,5 Buskerud ,3 Vestfold ,3 Telemark ,5 Aust-Agder ,4 Vest-Agder ,0 Rogaland ,8 Hordaland ,8 Sogn og Fjordane ,9 More og Romsdal ,2 Sør-Trøndelag ,5 Nord-Trøndelag ,3 Nordland... S ,2 Troms ,1 Finnmark... r9 21 _8_0 L j_l L,5 I alt Kvinner Østfold Akershus... OW Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... J: _ I alt...5_ Elevar i alt , , , , , , , , , , , , , , , , _ _2_8 31 _53,2

16 Tabell IV. Elevar i dei einskilde fylke etter alder og bustad Alder r. 1. desember 1 Bustad 22 In- Hybel, år terår og nat sjo nat Heime Penår år år ar år år meir o.l. Elevar i alt Østfold Akershus _ Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark _2 _ 1 _ _221L 1_121 LAIE 1_111 LL _ _2221L

17 14 Tabell V. Lærarar og elevar ved skolane i dei einskilde kommunar Østfold Lærarar Elevar i heil i time- 1. års- 2. arspost post kurs kurs I alt Av desse menn kvinner Skjeberg Eidsberg Rolvsøy I alt i Akershus Vestby Ski Bærum Ullensaker Hurdal I alt Hedmark Ringsaker ,-- Ser-Odal ilsnes Elverum '3 I alt Oppland Lillehammer... Gjovik Sor-Fron Ringebu Ostr e Toten Gran Nord-Aurdal... alt _ lz , Li JIL Buskerud Norderhov Gol Rollag.... OOOOO P_ I alt _. Vestfold Skoger Sandar Brunlanes _ I alt

18 1 5 Tabell V (forts.). Lærarar og elevar ved skolane i dei einskilde kommunar Lærarar i heil i time- 1. arsost ost kurs Elevar. års- I alt kurs Av desse menn kvinner Telemark Eidanger Sauherad. 62 *0 16 _ I alt / Aust-Agder Tvedestrand Birkenes OW I alt / Søgne Lyngdal I alt... m.o Rogaland Lund Nærbo Hetland Sand eo woo Stangaland... y), I alt Hordaland 15 Fjelberg Ullensvang Voss Kvam Fana Meland Manger alt ELaLLiall Balestrand O tO 6 Sogn dal ,000O0 5 Forde Eid Gloppen alt

19 16 Tabell V (forts. Lærarar og elevar ved skolanei del einskilde kommunar Lærarar i heil i time- 1. årspost post kurs Elevar 2. årskurs menn Av desse alt --- kvinner Mere og. Romsdal 20 Molde....00, Ulstein Ørsta Borgund Ore sooseweeeo **so* Surnadal ! 6 3 _ alt Sor-Trondelag Rissa Orkdal Melhus Strinda I alt Nord-Trondelafr Levanger Verdal Inderoy Grong ,Li alt Nordland Brønnøy.... Vefsn... Vågan... I alt , Troms 11 Trondenes Ibestad A Lenvik Lyngen I alt ocoollo.s000speoe Finnmark Kvalsund Måsoy... Karasjok..... I alt 041,1, _ /

20 Statistisk Sentralbyrå Oslo-Dep. Tlf. * Talet på elevar og lærarar folkehogskolen Vedlegg Namnet på skolen Postadresse Kven som driv skolen Kommune Skoleår 1. årskurs 1 Gutar Jenter Lektorar Menn Kvinner Talet på søkjarar til hovudkursa ; 2. års- : kurs Gutar Jenter Adjunktar Menn Kvinner Talet på elevar pr. 1. oktober skoleåret I alt 1. årskurs 2. årskurs alt Gutar Jenter ' Gutar Jenter Talet på tilsette eller konstituerte lærarar i heil post pr. 1. oktober i skoleåret. (Rektor skal takast med). Lærarar med godkjend utdanning (lcerarprøve) Faglærarar med godkjend utdanning Lærarar eller faglærarar uteri godkjend utdanning Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 15 år I alt 16 Or 17 år Timelærarar Menn tilsette i heil post i annan skole Kvinner Elevane etter fylte år pr. 31. desember i skoleåret 18 år 19 år 20 år 21 år Talet på tilsette eller konstituerte lærarar timepost pr. 1. oktober i skoleeåret Timelærarar tilsette i time post også i annan skole Timelærarar utan undervisning i andre skolar Menn Kvinner Menn Kvinner 22 år og over I alt Elevane etter bush:xi i skoletida Bur på skolen Bur heime Annan bustad (hybel, pensjonat 0.1) Undeivisningstid i veker på hovudkursa Dato og underskrift: 1. årskurs 2. årskurs Talet på elevplassar i internatet Merknader St. S VENI

21 Noregs offisielle statistikk, rekkje A Norway's Official Statistics, series A Rekkie A Stensilert 1964 Nr. 90 Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1963 Population in rural districts and towns 91 LOnnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30,. juni 1963 Wage statistics for employees in publicly maintained schools 92 Industristatistikk 1962 Bedriftenes størrelse, vareproduksjon m. v. Industrial statistics Size of establishments, commodities produced etc. 93 ForsorgsstOnad og kommunal trygd 1962 Public relief and municipal social pensions Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart November 1963 Wage statistics for seamen on ships in scheduled coasting trade 9,5 Nasjonalregnskap National accounts 96 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963 Wage statistics for workers in public construction activity 97 Undervisningsstatistikk I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 98 Undervisningsstatistikk II Folkehøgskolar Educational statistics II Folk high schools Statistisk Sentralbyrå gjev dessutan ut skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serien gjev ein ut resultata av etterrøknader, som ikkje er av reint statistisk karakter, m. a. historiske og analytiske studiar, utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «SamfunnsØkonomiske studier» ( SOS ). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies, carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Stuttare utgreiingar vert gjevne i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå gjev ut desse periodiske hefta: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. in kan teikna abonnement i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,0,0, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

22 Publikasjonen kjem ut i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til sals hos alle bokhandlarar. Pris kr. 3,50.