Asylkonger. Enige på bakrommet

Transkript

1 Næringsbladet i Nord-Norge Løssalg kr. 20,- NR. 1, 2002 RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ KUN I NÆRINGSRAPPORT: Vi rangerer Nord-Norges største bedrifter Asylkonger Enige på bakrommet For et drøyt år siden inngikk NSB Eiendom avtale med Narviks investor Tor Husjord Managment AS om salg av alle sine aksjer i Narvik Vekst (41%) samt NSBs eiendommer i Narvik. Da dette ble kjent utviklet det seg raskt en politisk støyfaktor hvor Narvik Kommune satte alt inn på å stoppe salget. Odd G. Andreassen, eksordfører, er i manesjen. Side 22 og 23 Sosialismens siste fyrtårn PER BENDIKSEN, MELBU VIGGO HOFF, KORGEN Per Bendiksen og Viggo Hoff er millionærer på flyktninger. De driver 13% av alle asylmottak i Norge, og mer enn halvparten av alle i Nord-Norge. Privat drift av asylmottak i Nord-Norge er blitt butikk i 100-million klassen! Side 4 og 5 Avisa Nordlys er hundre år i år. Leksika forteller at den ble grunnlagt i 1902 av hin berømte Karlsøyprest, som riktig nok selv konverterte fra sosialismen i eldre år og ble Venstremann, men det er en annen historie. Nå er det avisa som skal feires, og det gjør vi gjerne til gangs, men ikke uten en smule malurt i champagnen. Side

2 2 FOU-NÆRINGSLIV Forskningsparken i Tromsø med stor utbygging: Jakola får respons Etter de foreliggende planene skal tredje utbyggingstrinn av Forskningsparken A/S i Tromsø være fullført i 2003 og man vil da ha nær fire ganger så stor arealplass som i dagens bygg, med rundt 850 ansatte i bedriftene. Det mest gledelige den siste tida er at vi merker betydelig økt interesse fra næringslivet for å delta i forskningsbasert næringsutvikling, sier Karl Johan Jakola, som har vært administrerende direktør for Forskningsparken i Tromsø siden Utbyggingen av andre byggetrinn av Forskningparken ble igangsatt i august 2001, og nybygget som etter planen skal stå ferdig på nyåret 2003 vil bli på kvadratmeter og innebære investeringer på rundt 150 millioner kroner. Det er bestemt at Telenor skal inn med en egen utviklingsavdeling i nybygget, og her vil også Sparebank1`s avdeling for nettbanksatsing for hele Skandinavia holde hus. Når tredje byggetrinn realiseres, vil det gi plass for Nasjonalt Senter for Telemedisin. Med denne utbyggingen markerer Tromsø seg sterkt innen forskningsbasert næringsutvikling, og her i landet er det nok kun i Oslo og Trondheim at det skjer en så rask utvikling innen dette området, mener Karl Johan Jakola. - Økt næringslivsinteresse Jakola har ved flere anledninger påpekt viktigheten av at Tromsø må henge med når det gjelder utviklingen av forskningsbasert næringsutvikling. Det mest gledelige den siste tiden er at vi kan registrere betydelig økt interesse fra regionens næringsliv for å delta i våre utviklingsprosjekter. Det innebærer at vi får den samhandlingen som er helt nødvendig mellom næringsliv og forskning. Vi har så mange godt utbygde forskningsmiljøer i Tromsø som næringslivet utvilsomt kan nyttiggjøre seg i tida som kommer, framholder Jakola. Torske- og steinbitoppdrett Han trekker fram forskninga på oppdrett av nye marine arter som et godt eksempel på hvordan Forskningsparken kan fungere som drivkraft: - I 1995 starta vi opp selskapet Troms Marin Yngel AS INTERESSEN BLIR STØRRE: - Det mest gledelige den siste tiden er at vi har kunnet registrere betydelig økt interesse fra næringslivet for å delta i forskningsbasert næringslivsutvikling, fastslår Karl Johan Jakola, administrerende direktør i Forskningsparken i Tromsø AS. sammen med Akvaplan- niva AS, og i 1996 fikk vi igang selskapet Troms Steinbit A/S. Vi gikk inn med aksjekapital, og vi skaffet nødvendig kontakt med etablerte forskningsmiljøer i Tromsø. Nå skal Troms Marin Yngel AS investere for rundt 50 millioner kroner i torskeoppdrett; som anses for å bli en særs viktig vektsnæring i tida som kommer. Og det later også til å være et stort potensiale for oppdrett av steinbit. Nå har vi solgt ut vår aksjeandel i Marin Fisk Holding AS. Jeg mener at dette viser hvordan Forskningsparken kan spille en aktiv og god rolle i ny næringsutvikling, mener Karl Johan Jakola. Marin Fisk Holding AS eier blant annet selskapene Troms Marin Yngel AS med produksjonsanlegg for torsk- og kveiteyngel på Kraknes utenfor Tromsø, og Troms Steinbit AS som er i ferd med å etablere kommersiell produksjon av steinbityngel i sitt anlegg på Senja. Finland i tet -I dagens samfunn blir forskning bare mer og mer viktig i forbindelse med ny næringsutvikling. Her i landet henger vi nok en fem-seks år etter Finland; som virkelig har vist hvordan forskning og næringsliv bør samarbeide. Dessuten handler det om tålmodig arbeid på lengre sikt, da praksis viser at det tar mellom åtte og ti år fra det igangsettes forskning på et område til det blir en konkret bedriftsetablering av det hele, påpeker Jakola. Geir Johansen geir.johans@c2i.net Abonnér på NæringsRapport Fakta om Forskningsparken i Tromsø A/S Selskapet Forskningsparken i Tromsø AS skal gjennom aktiv bruk av kapital, kompetanse og alliansepartnere etablere ny og styrke eksisterende næringsvirksomhet i Nord-Norge basert på nyere forsknings- og utviklingsresultater. Forskningsparkkonseptet er et internasjonalt konsept som skal bringe forskningsbaserte ideer fra ide-stadiet til kommersielle produkter i operative nye bedrifter. SIVA - det statseide selskapet for industrivekst, eier 50 prosent av aksjene i Forskningsparken, mens Norut-Gruppen eier 20 prosent. De resterende aksjene er fordelt mellom Alpharma A/S, Barlindhaug Gruppen AS, Forut, AS Melbu Fiskeindustri, Norske Skogindustrier AS og Siemens AS, med fem prosent hver. Forskningsparken i Tromsø AS har et investeringsfond på 20 millioner kroner. I Tromsø har selskapet i dag åtte ansatte. I år 2000 var driftsinntektene på vel 12 millioner kroner, hvorav fem millioner var prosjektinntekter. Disse kommer hovedsaklig fra prosjekter hvor Forskningsparken deltar i nyskapning av bedrifter. Gevinst ved salg av aksjer i Marin Fisk Holding var på 3,7 millioner kroner. Årsresultatet i 2000 viste et overskudd på 5,2 millioner kroner, og egenkapitalen var på 13,7 millioner kroner. Forskningsparken har i dag aksjer i følgende selskaper: Dualog AS, Lofilab AS, Nord Invest AS, Well Diagnostics AS, TosLab AS, Larvitech AS, ProBio Nutraceuticals AS, Teleport AS og Orthagenics AS. Administrerende direktør Karl Johan Jakola opplyser at man forventer et overskudd på rundt 1,5 millioner kroner for år Han fikk i år kroner i lønn, pluss fri bil og telefon. NæringsRapport Nr

3 LEDERSIDEN 3 Fylkeskommunale politikere: Hvor dum går det an å være? Staten har overtatt sykehusene. Det burde ikke komme som en overraskelse at staten overtok. Det var ikke alle fylker som klarte å drive sykehusene fornuftig. Sykehusene har vært drevet med gigant underskudd i år etter år. Nå som staten har overtatt tapsslukene, prøver fylkespolitikere flere steder desperat å slå kloa i noen av eiendommene staten har overtatt. Det er spesielt boligeiendommer tilknyttet/eid av sykehusene som har interesse. Hvor dum går det an å være? Situasjonen for de fylkeskommunale eiendommene tilknyttet sykehusene i Troms er et stjerne eksempel på hvor dum fylkespolitikere er og har vært. Sykehusene i Troms har vel 700 eiendommer i form av tomter, boliger og leiligheter der de aller fleste ligger sentralt og meget godt lokalisert i Tromsø og Harstad. Veldig forsiktig beregnet har disse eiendommene en verdi på mellom 300 og 400 millioner kroner. Vel 400 millioner kroner er tilstrekkelig til å nedbetale mesteparten av den fylkeskommunale gjelden til Troms fylke. Vel 400 millioner kroner er også tilstrekkelig til å gi fast dekke på mer enn halvparten av de fylkes kommunale veiene i Troms som i dag ikke har fast dekke. Hvorfor ble ikke eiendommene solgt langt tidligere? Det nytter ikke å komme etterpå å tro at staten skal overta sykehusene, men ikke alle eiendommene som også tilhører sykehusene. Staten overtar dessuten i tillegg millioner kroner i gjeld som tilhører sykehusene. Vi spør igjen, hvor dum går det an å bli? I et desperat forsøk på å få noe av verdiene som ligger i eiendomsmassen truer fylkeskommunen nå med å trekke staten for retten. Det har imidlertid vært tilstrekkelig med signaler om at staten ville overta sykehusene og en skulle solgt eiendommene før staten overtok ikke etterpå. REDDE VERDIER : Skal de fremsynte politikerne i Troms fylkesting nok en gang ty til rettsapparatet for å prøve å redde verdiene når Troms fylke er organisert bort? Behovet for mange sykehusboliger borte Bakgrunnen for at sykehuset har alle disse eiendommene har vært Skal troen på at det har vært lettere å få kvalifisert personell til sykehusene om en hadde rimelig bolig å tilby. Det har nok også vært tilfellet. Men i løpet av 1990-tallet ble fordelen i form av rimelig leie for sykehuspersonell ved leie av sykehusboliger borte. Personellet har de siste årene betalt tilnærmet markedsleie. Dermed forsvant også behovet for det store de fremsynte politikerne i Troms fylkesting nok en gang ty til rettsapparatet for å prøve å redde verdiene når Troms fylke er organisert bort? antallet sykehusboliger. Personellet kunne like gjerne leie privat. Noen eiendommer ville det likevel være naturlig å beholde for personell som var tilknyttet sykehusene for kortere engasjementer, men ikke 700 eiendommer. I denne saken har Fremskrittspartiet levd opp til partinavnet. Partiets fylkeskommunale politiker har sett utviklingen og prøvd å handle fornuftig. I Troms fylkesting har representanter for partiet ved flere anledninger foreslått salg av hovedtyngden av sykehusboligene ettersom det store behovet var borte. Første gang i første halvdel av 1990 tallet. Siste gang forslaget var fremme var høsten 1998 for budsjettåret Det ble også gjort et forsøk på et kompromiss med salg av en mindre del av eiendommene i Men nei, de andre partiene i fylkestinget har stemt i mot. Fremskrittspartiet sto alene. Nå skal Troms fylke i stedet gå til rettssak mot staten på grunn av politikernes mangel på fremsynthet! Advarsel! Se fremover! Det er kommet mer enn ett signal om at fylkeskommunen som institusjon risikerer å stå for fall, eller i det minste bli omorganisert gjennom sammenslåinger med andre fylker. I dag sitter Troms fylkeskommune på verdier som langt overstiger 2 milliarder kroner. Eierandelen på 60 prosent i Troms Kraft er alene verd vel to milliarder kroner. Her i NæringsRapport har vi gjentagende ganger gjort verdibergninger av kraftselskapet. I tillegg er fylket største aksjonær i TFDS med i underkant av 20 prosent av aksjene. Disse aksjene har forsiktig beregnet en verdi på over 150 millioner kroner. Det er verken en fylkeskommunal oppgave å drive et rederi eller et kraftverk. Skal de fremsynte politikerne i Troms fylkesting nok en gang ty til rettsapparatet for å prøve å redde verdiene når Troms fylke er organisert bort? På bildet fylkesordfører Ronald Rindestu. Verdiene i kraftverk og i TFDS gjør Troms fylke til ett av de rikest i landet. Det er ufattelig mange fylkeskommunale oppgaver som kunne bli løst med 2 milliarder kroner. Selv om pengene hadde vært plassert i bank til høy rente, ville det gitt nær 150 millioner kroner i årlig rente avkastning. Også det er mye penger for et fylke der politikerne skriker om dårlig råd! INNHOLD NR : Forskningsparken i Tromsø...2 LEDER - Hvor dum går det an å bli?...3 Aslykongene...4/5 Resultatledelse AS/Sirkka øker på...6 Energihuset i Bodø...7 Fra aviskrig til monopol...8 Sosialismens siste fyrtårn...9 Eierne mindre grådig...10 Nord-Norske konsern - med omsetn. over 90 mill...10/11 Kraftig vekst...12 Nord-Norges 150 største bedrifter12/13/14 Fiske en taper...13 Ham-skifte i Narvik...14 Topper trygdestatistikken...15 Bygg og anlegg en vinner...18 Lederne om Enige etter mørkets frembrudd...22 Gjør kjempehandel - e steike blakk...23 NSB Eiendomssalg i retten...23 Økonor ser mot sør...24 NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen Bidragsytere: Knut Ørjasæter, Geir Johansen, Anne Lene Lie, Finn Bjørnar Hansen, John Arne Johansen, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 FLYKTNINGMARKEDET Bendiksen og Hoff Asylkongene Privat drift av asylmottak i Nord-Norge er blitt til butikk i hundremillionklassen, og en gjennomgang av regnskaper til driftsoperatører viser at overskuddene også er høyst betydelige. Per Bendiksen fra Melbu og Viggo Hoff fra Korgen er de sentrale driftsoperatørene i nord. Ingen andre steder i landet bor det så mange på asylmottak, i forhold til folketall, som i Nord-Norge og alt tyder på at antall asylsøkere vil fortsette å stige også i De siste årene har antall asylsøkere i landet som helhet økt sterkt noe som klart gir seg utslag i Utlendingsdirektoratets (UDIs) regnskapstall: Mens den statlige etaten i 1998 brukte vel 500 millioner kroner til drift av asylmottak var summen steget til vel 1,2 milliarder kroner i år Det dreier seg om støtte som gis direkte til beboere samt til drift av mottak. Støtte til mottaksdrift er den klart største posten, og denne utgiftsposten alene kom på nær en milliard kroner for I tillegg betaler UDI tilskudd til kommunene til integrering av flyktninger og innvandrere. I år 2000 var statens samlede utgifter; innbefattet drift av en stadig voksende etat for behandling av utlendingssaker, på nær 2,8 milliarder kroner. Bare lønnsutgiftene i UDI utgjorde 129 millioner kroner, viser regnskapet for år Eksplosiv økning Siden 1998 har antall beboere i asylmottak økt nærmest eksplosivt. I 2001 var økningen aller størst. Mens det bodde personer i asylmottak i landet som helhet 4. desember 2000, vat tallet økt til personer samme dato i Det har aldri tidligere bodd så mange i norske mottak med unntak av en kort periode i , da spesielt mange bosniere flyktet fra krigen og til Norge. Et flertall av disse reiste imidlertid tilbake til hjemlandet da krigen var over. Ingenting tyder imidlertid på at antall beboere i mottak kommer til å gå ned med det første. Underdirektør Rolf Angelsen i UDI sier at det er grunn til å forvente enda flere asylsøkere i De siste årene er det mest folk fra Øst-Europa, Iran, Irak og Somalia som har flyttet inn i norske asylmottak. Som en følge av krigen i Afghanistan forventer man også økt tilstrømming herfra i løpet av Den usikre situasjonen i Midt-Østen kan også raskt resultere i flykninger derfra. Flest i Nord-Norge Nord-Norge, som sorterer under UDI`s Region Nord, står i en særstilling med hensyn til asylmottak. Av de som bodde i asylmottak ved inngangen til desember 2001, så bodde 3153 i mottak i Nord-Norge. Mens det i landet som helhet da var etablert 120 mottak, lå 31 av disse; eller rundt en fjerdedel av samtlige mottak, i Nord-Norge. Det er også i Nord-Norge at den forholdsmessige andelen av antall asylsøkere har økt mest de siste årene. Det er to hovedårsaker til dette: For det første er det enklest å finne ledige, billige lokaler her oppe da det fins flusst av hoteller og campingplasser som ikke lenger er drivverdige på normal måte, spesielt ute i distriktet. For det andre satser UDI på å få bosatt langt flere flyktninger enn hva tilfellet har vært til nå i Nord- Norge, og man anser det derfor for ASYLKONGE: Den andre store aktøren er Viggo Hoff; som gjennom selskapet Hoff Eiendomsdrift A/S, driver tilsammen åtte asylmottak. Selskapet, som kun driver asylmottak, har rundt 70 ansatte og ei årsomsetning på 45 millioner kroner. Hoffs formue var for 2000-ligningen kr ,-. Inntekten var derimot kr. 0,-. ASYLKONGE: Per Bendiksen er største aktør, når det gjelder drift av asylmottak i Nord-Norge. Han kan vise til svært lønnsom drift ved flere av sine mottak. Han har en formue for 2000-ligningen med ,-. Inntekten var derimot enda større, 4,3 millioner. hensiktsmessig å la de potensielle beboerne få komme hit til landsdelen i utgangspunktet for å venne seg til forholdene. Leder for UDI`s Region Nord, Bjørn Fridfeldt, opplyser at man satser på å bosette 1200 flyktninger i Nord-Norge i løpet av 2002 noe som er et rekordstort antall. Driver ni mottak De aller fleste av asylmottakene som staten har det overordnede ansvaret for er i dag privat drevet og det er også tilfelle i Nord- Norge. Per Bendiksen fra Melbu er den mest sentrale driftsoperatøren i nord. Han driver mottakene i Svolvær og på Melbu som ene-aksjonær, mens han driver mottak på Skaidi, i Alta, i Nordreisa, på Fauske og i Tromsø sammen med Kjell Åge Andreassen fra Vadsø (postadresse Grand Kanaria. Formuen i ligningen var på kr ,- ogf inntekten var ,-). De har hver 50 prosent av aksjene. Mottak på Leknes, samt det så mye omtalte mottaket i Skibotn, driver han sammen med Sjur Hemma fra Kabelvåg, også med fordeling. Bendiksen er altså involvert i drift av ni asylmottak i landsdelen. Han eide tidligere et større forretningsbygg, samt hotell på Melbu. De siste årene har han solgt seg ut av disse forretningene, og konsentrert seg om drift av asylmottak. Lønnsomt Bendiksen driver hvert enkelt mottak som selvstendige aksjeselskaper. Han leier aktuelle lokaler, fortrinnsvis hoteller og campingplasser, og etablerer mottak. Næringsrapport har gått gjennom regnskapene for flere av selskapene og det viser seg at drift av asylmottak gjennomgående framstår som lønnsom butikk. Ingen kommer ut med underskudd i regnskapet. Derimot kan overskuddet være høyst betydelig. Et eksempel: Drift av Storslett Mottak AS i Nordreisa resulterte i et overskudd på vel 2,4 millioner kroner; av en samlet omsetning på vel 7,4 millioner kroner, i år Driftsinntektene utgjør her altså det tilskuddet som UDI betaler til driftsoperatøren i tilfellet Storslett var dette tilskuddet fra staten på vel 7,4 millioner kroner i år Av overskuddet ble 1,74 millioner kroner avsatt til utbytte - til aksjonærene Bendiksen og Andreassen. Overskuddet for drift av Alta Mottak A/S; med driftsinntekter på 7,7 millioner kroner i år 2000, Fakta om asylsøkere Norge har skrevet under FN`s Flyktningekonvensjon fra 1951, og har dermed forpliktet seg til å gi flyktninger beskyttelse. Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som har krav på beskyttelse i Norge Gjennomsnittlig botid for folk i asylmottak har de siste årene vært på ti måneder. De siste årene har det vært en markert økning av enslige mindreårige asylsøkere. Mens det kom 149 enslige barn på flukt hit i 1990 var antallet i år 2000 på 556. I Nord-Norge har man egne avdelinger for denne gruppen av asylsøkere på Storslett i Nordreisa, samt i Brønnøysund. UDI forventer en ytterligere økning av denne gruppen i tiden som kommer. Bosettingstillatelse i Norge kan gis etter at en asylsøker har bodd i tre år i landet med gyldig oppholds- eller arbeids-tillatelse. Statsborgerskap fordrer at man har hatt fast bopel i landet de siste sju årene. NæringsRapport Nr

5 FLYKTNINGMARKEDET 5 FLYKNINGER LØNNSOMT: Drift av asylmottak kan også være svært så lønnsom butikk. I år 2000 ble overskuddet på drift av Storslett Mottak AS (bildet) på vel 2,4 millioner kroner. ble på kroner. Av dette ble kroner avsatt til utbytte for de samme aksjonærer. Per Bendiksen har lang erfaring fra drift av asylmottak da han etablerte sitt første mottak på Melbu så langt tilbake som i ansatte Den andre sentrale driftsoperatøren på markedet i nord er Viggo Hoff fra Korgen. I juni 2000 etablerte han selskapet Hoff Eiendomsdrift A/S og gjennom dette selskapet driver han mottak sju forskjellige steder i Nord-Norge, samt et mottak i Giske kommune i UDI`s Region Midt-Norge. Hoff, som har bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen, ble først engasjert til å arbeide med flyktninger i regi av Levanger kommune i Han ble så leder for et kommunalt mottak i Hemnes kommune i 1993 og har siden engasjert seg stadig sterkere i drift av asylmottak, på forretningsmessig basis. Hoff Eiendomsdrift AS har nå rundt 70 ansatte, og årsomsetningen i 2001 ble på rundt 45 millioner kroner. - I vårt selskap legger vi stor vekt på å sørge for et kvalitetsmessig best mulig tilbud; ikke minst gjennom å knytte til oss dyktig fagpersonell over et vidt spekter. Dette er av største viktighet både for å tilfredstille de strenge krav som UDI stiller til mottaksdrift, og for å sikre at de som bor på mottakene har det best mulig, understreker Viggo Hoff. Han sier at man budsjetterer med ei omsetning på omtrent samme nivå som i 2001 for 2002 med et forventet overskudd på mellom en og en og en halv millioner kroner. - Verdifull erfaring Viggo Hoff og Per Bendiksen er altså involvert i drift av 16 av de ialt 31 asylmottakene som nå fins i Nord-Norge. Selskapet Hero Mottak & Kompetanse AS fra Bergen, som driver mange mottak sørpå, er kun engasjert i drift av ett nordnorsk mottak nemlig i Lødingen. Forøvrig drives mottakene av kommuner, av organisasjoner, samt av lokale aksjeselskaper. Regionsjef Bjørn Fridfeldt i UDI sier at man har et meget godt samarbeid med driftsoperatørene i landsdelen. De største aktørene er folk med mangeårig verdifull erfaring i arbeid med asylsøkere, og de er folk som står for en viktig innsats i det samlede arbeidet som består i å ivareta asylsøkernes interesser. Dette bidrar i høy grad til at vi har kunnet holde et så høyt aktivitetsnivå i Region Nord med hensyn til etablering av asylmottak, sier Bjørn Fridfeldt. Usikkerhet Drift av asylmottak i nord er altså butikk i hundremillionklassen når det er snakk om samlet omsetning bare hos de to største aktørene. Dersom man foretar et grovt anslag så ble rundt 250 millioner kroner overført fra UDI til driftsoperatører i Nord-Norge som tilskudd til drift av mottak i løpet av 2001, så her er det svære beløp det handler om. Men - det er på det rene at det dreier seg om forretningsdrift med en stor grad av usikkerhet. Når driftsoperatører inngår leiekontrakter, så er det vanlig at disse gjøres gjeldende for tre eller fem år. Imidlertid forbeholder staten, ved UDI, seg rett til å si opp en leieavtale med tre måneders varsel. Kundegrunnlaget er jo også umulig å vurdere på litt sikt da antall beboere i mottak hele tiden avhenger av myndighetenes innvandringspolitikk. Den siste tiden har det stadig vært snakk om innstramminger av denne politikken - mens antall asylsøkere har fortsatt å øke. På anbud Dessuten knytter det seg også framtidig usikkerhet til selve TENK utvelgelsen av driftsoperatører: Sist sommer besluttet man i departementet at anbudsprinsippet skulle gjelde når UDI skal ut for å finne aktuelle driftsoperatører for mottak. Tidligere var det vanlig praksis at UDI tok direkte kontakt med aktuelle operatører, når et visst antall nye plasser skulle etableres. Nå er man forpliktet til å foreta en anbudsrunde og benytte seg av det rimeligste tilbudet, såfremst det inneholder de kvalitetsstandarder UDI har satt for drift av flyktningemottak. Geir Johansen geir.johans@c2i.net OMFORT Komfortable møbler til komfortable priser Kommunene tjener på bosetting For kommunene er det langt mer lønnsomt å få ta del i bosetting og integrering av flyktninger, enn det er å være vertskommune for et asylmottak ut fra de økonomiske tilskuddsordninger som gjelder fra statens side. Dersom en person har fått innvilget asyl, og skal bosettes i en kommune, vil vedkommende kommune få et statstilskudd på kroner for hver person over en femårsperiode. Kommunen har da lovpålagt plikt til å forsørge personen, og ellers tilrettelegge for utdanning, helsevern og så videre. Dersom den aktuelle personen kommer i arbeid ganske raskt, sier det seg selv at kommunene kan få betydelige inntekter gjennom å bosette flyktninger. Ved etablering av asylmottak i en kommune, får kommunen en fast godtgjørelse samt et beløp for hver person som oppholder seg i mottak. Ut fra beregningene vil Storfjord kommune få en årlig bevilgning på kroner pr. år for det mottaket som nå er etablert i Skibotn. Kommunen har da ingen økonomiske forpliktelser overfor de som bor i mottaket da de får stønad etter fastsatte satser ifra staten. -Jeg har ennå ikke møtt en ordfører eller en rådmann som har kunnet vise til økonomisk tap for en kommune som har mottatt asylsøkere om det nå er for bosetting eller i forbindelse med etablering av mottak. Tvert om, så viser all erfaring at det lønner seg for kommunene å ta imot asylsøkere, sier leder for UDI`s Region Nord, Bjørn Fridfeldt. tlf.: fax: HEMNESBERGET Kontor kurs- og konferanse kafé og kantine undervisning Laminert gummitre Naturvennlig Høykvalitet Godkomfort : contrast - mo i rana NæringsRapport Nr

6 6 KONSULENTMARKEDET Sirkka øker på -Etter å ha drevet konsulentfirmaet ResultatLedelse A/S som enmannsgeskjeft i en årrekke, har Karl- Wilhelm Sirkka formalisert samarbeidet med andre rådgivere; blant annet gjennom etablering av en egen avdeling av firmaet i Bodø. Raske endringer og omstillinger både innen privat og offentlig sektor skaper usikkerhet, men her i Tromsø har vi i øyeblikket mye å gjøre, sier Sirkka. Sirkka startet opp sitt firma i Han hadde da arbeidet som rådgiver hos Barlindhaug i fire år. Før det hadde han vært daglig leder både for TIRB og Fiskeindustriens Landsforening, han var statssekretær i samferdelsdepartementet i to år i den første Willochregjeringa. Han har i en årrekke vært foreleser ved transportlinja ved Høgskolen i Møre- og Romsdal. Her var han med i arbeidet med å utvikle en linje for rutebildrift ved skolen. Han har utdannelse fra gamle BI i Oslo, med påfyll av nye BI-kurs på 70- tallet, samt studier ved TØI og i organisasjonsteori og offentlig forvaltning ved Universitetet i Tromsø. Kontor i Bodø -Hos Barlindhaug drev jeg med næringsutvikling, og jeg kom i kontakt med bedriftsledere, ordførere og rådmenn. Jeg fant ut at jeg ville etablere mitt egen konsulentfirma, og var ene-aksjonær og eneste ansatte for firmaet med base Tromsø i en rekke år. Jeg virket som samtalepartner for ledelse og styre, og bisto i strategiprosesser og innen lederutvikling. For fire år siden gjenopptok jeg et samarbeid som jeg tidligere hadde hatt med statsautorisert revisor Gunnar Pedersen i Bodø, og vi bestemte oss etterhvert for å formalisere samarbeidet, gjennom å etablere ei egen Bodø-avdeling av ResultatLedelse AS, opplyser Sirkka. Det koster penger å satse i konsulentvirksomhet, konkurransen er stor, så vi får se hvordan det går, sier han. «Ensom ulv» Selskapet har nå tre medarbeidere i Bodø og to i Tromsø. To er ansatt, de andre selger sine tjenester til selskapet; som er i ferd med å bli etablert i markedet. Selv foretrekker jeg en slik organisasjonsform, fordi det gir meg anledning til fortsatt å være en ensom ulv med friest mulig spillerom. Kundene forholder seg til ResultatLedelse AS som sørger for å fremskaffe nødvendig kompetanse, sier Sirkka. Selv leverer Sirkka sine tjenester gjennom sitt selskap Karl- Wilhelm Sirkka A/S. Ved siden av å drive firmaene er Sirkka områdeleder i Nord- Norge for SNDs strategi- og lederutviklingsprogram FRAM. - Nordnorsk ståsted -I det siste har vi i ResultatLedelse arbeidet spesielt med rekruttering til lederstillinger, både i privat og offentlig sektor. Vi driver ikke med skrivebordsutredninger, men virker som prosesskonsulenter. Vi deltar aktivt i utviklingsprosesser i bedrifter og bistår med gjennomgang av strategier. Vi legger ikke opp til å vokse. Istedet satser vi på å inngå samarbeid med andre rådgivere, slik at vi holder oss best mulig oppdatert om det som til enhver tid skjer, sier Sirkka. Han mener at det utgjør en styrke å ha et nordnorsk ståsted. Konsulentvirksomhet handler for en stor del om å finne den riktige tonen. Her oppe har vi vår egen være- og tenkemåte, vår egen kultur. Gjennom min lange erfaring har jeg tilegna meg lokale kunnskaper som gir meg kraft og styrke i det arbeidet jeg driver på med, sier Sirkka. Geir Johansen geir.johans@c2i.net STØRRE NETTVERK: Karl-Wilhelm Sirkka (bildet) knytter til seg flere medarbeidere i konsulentselskapet Resultatledelse A/S. Nøkkeltall Resultatledelse 2000 Driftsinntekter: Driftsresultat: Årsresultat: Egenkapital: Lønn Karl-Wilhelm Sirkka: 2000: ,- 1999: ,- Karl-Wilhelm Sirkka AS 2000 Driftsinntekter: Driftsresultat: Årsresultat: Egenkapital: Lofotkraft - et veldrevet og lønnsomt Lofotkraft AS, 8305 Svolvær Telefon Telefaks energiselskap - uten grenser NæringsRapport Nr

7 VI GRATULERER MED ENERGIHUSET I BODØ 7 Klar for ny energi! Sommeren 1998 ba Bodø Energi om tilbud på nybygg samt salg av eksisterende bygningsmasse med blant annet en tomt på 15 mål på Rønvikleira i Bodø. Som eiendomsutvikler grep Nordlandsprosjekt AS fatt i denne saken idet andre selskap i dette tidsrommet også var på søken etter nye lokaliteter. Det gjaldt Elektro som hadde søknad inne hos Bodø kommune for erhverv av tomt på Rønvikleira. Selskapet Nordlandsleira AS ble dannet høsten 1999 med følgende eiere; Elektro 25 %, Elektro Eiendom 26 %, Bodø Energi 20 %, Kjell Nyvold 10 %, Jess-Owe Johansen 10% og Alfr.Nilsson 9%. Grunnarbeidene ble oppstartet sommeren 2000 og prosjektet er gjennomført med byggherrestyrte delentrepriser totalt 26 entrepriser. Største entreprise har Selmer Skanska hatt med tømrerentreprisen som også har vært hovedbedrift i mesteparten av byggetiden. Elektro har hatt teknisk entreprise med ventilasjon og elektroarbeider. Bygget er på m2 fordelt på hovedblokker i 5 etasjer med lagerlokaler i 1 etasje. Lagerarealet er på 3000 m2. Blokkene er knyttet sammen med en midtfløy som inneholdet vestibyle,møterom og en kantine i 6 etasje. Kontorfløyene er innredet med modulvegger som går opp til himling som innebærer at en har en fleksibel løsning ved endringer av kontorer. Hvert kontor har en basisstørrelse på 9,6 m2. De tekniske løsningene for bygget er avanserte med Eib-anlegg, bevegelsesdetektorer og trådløse brytere. I frontparti er det lagt til ett spill av lys som er mulig ved bruk av Edb-anlegget. Som varmekilde/kjølekilde for ventilasjonsaggregatene er bygd ett eget varmepumpehus hvor sjøvann fra Bodø havn er benyttet. Ferdigstillelse av bygget er i månedskiftet jan/feb 2002 hvor også de utvendige arbeider er ferdig. Totale kostnader for prosjektet er 112 mill. Vi har vært arkitekter utførende på nybygget! Vi har utført alt av ventilasjonsarbeider på Energihuset Langstranda 5, 8003 Bodø, Tel: , Fax: , Mobil: Vi har levert elektrisk materiell til nybygget! Nordstrandveien 67, 8012 Bodø Telefon: Telefaks: Systemvegger, glassvegger og himlinger. Terminalveien 10, Postboks 405, 8001 Bodø Telefon: Telefax: Vi har utført avretting av dekke-elementer på Energihuset i Bodø. Postboks 4041 Jensvoll 8089 Bodø Telefon Telefaks Vi har utført alt av grunnarbeider, samt vann- og avløpssystemer. ELVENES TRANSPORT & MASKIN AS SENTRALT GODKJENT 8540 BALLANGEN, tlf: Sanitær, sprinkler, varme og kjøling. Telefon: Telefaks: Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø NæringsRapport Nr

8 8 AVISMARKEDET Fra aviskrig til monopoler Aviskrigen i Bodø endte med døden for to tradisjonsrike aviser. Opp av krigsruinene skal det etterhvert komme ett nytt avisprodukt, bemannet med omlag halvparten av de to avdødes samlede bemanning, men etterhvert med drastisk forbedret lønnsomhet i forhold til forgjengerne. Det er i alle fall meningen. Hvis ikke lanseringen av en alternativ avis kullkaster grunnlaget for deler av tenkningen bak det nye produktet. Beslutningen om å legge ned Nordlandsposten, med røtter fra 1862 og Nordlands Framtid med røtter fra 1910 har skapt kraftig røre i Bodø. Og ikke bare blant de tilsammen 140 medarbeiderne i de to avisene som blir direkte berørt, men også blant lesere, annonsører og temmelig samstemte politiske miljøer, i Bodø såvel som på det regionale nivå i fylkeskommunen. Det er ikke rart, etablering av monopoler i mediabransjen er og blir et tankekors, både ut fra demokratibetraktninger og den økonomiske realitet at verken lesere eller annonsører lenger får noe valg, men må akseptere de priser de dikteres. Nå gikk ledelsen i den nye avisen raskt ut og proklamerte 1. februar som oppstartingsdato for nykommeren, som fortsatt er uten navn, men denne datoen skal holde hardt, for i skrivende stund er det en rad strategiske beslutninger som ennå ikke er fattet. De kommer nok etterhvert, men neppe uten kraftig turbulens i de organer som skal bygge opp den nye avisen. For det første må det bygges opp en stab på det redaksjonelle plan fra to organisasjoner, som i dag har til sammen et titalls redaktører, minst like mange andre sektorledere og et 40-talls menige journalister og fotografer. For det andre må det tas beslutninger om hvor disse skal sitte i de to avishusene NæringsRapport Nr i Bodø, der altså det ene nå overflødiggjøres. Deretter skal det tas minst like tøffe beslutninger på pre-press, trykketeknisk, markedsmessig og øvrig merkantilt plan, pluss serviceorganer i husene knyttet til opplag etc. Så skal distribusjon besluttes. Ute-kontorer skal styrkes eller nedlegges, og datterselskaper selges. For å nevne noen beslutninger. I alle disse beslutningene ligger vil det ligge sterke menneskelige utfordringer, for med samlede staber som er antydet til opp mot 140 personer er det også antydet nedbemanning til omlag det halve. Det betyr at at det skal finnes løsninger for nærmere 70 personer, løsninger som vil måtte bestå av førtidspensjoneringer, sluttpakker, eller direkte oppsigelser. De menneskelige omkostninger er i det hele tatt slående når man tenker over hvilke prosesser som må gjennomføres når to såvidt store organisasjoner skal legges ned for å skape fundamentet for noe nytt. NF som storebror Nå synes alt å peke hen i mot at Nordlands Framtid og A-pressen vil bli den toneangivende del av nyskapningen. Redaktør og disponent kommer derfra, i tillegg til at A-pressen også blir aksjonærmessig storebror med 68 prosent. Det meste peker derfor hen i mot at nyskapningen bosetter seg i NFs lokaliteteter, og likeså at den vil bli trykket på NFs presse, og med alt vesentlig av pre-press teknologi fra denne avisen. Det sistnevnte vil nok også prege mannskapet som skal stå for de tekniske delene av produksjonsprosessen. Mere usikkert er dette når det gjelder markeds- og andre merkantile avdelinger i de to avisene, der kompetansen er atskillig mer likestilt. Men så er det redaksjonen da, der vi i skrivende stund faktisk kun kjenner navnet på sjefsredaktøren, og hans nærmeste medarbeider, behørig rekruttert fra begge miljøer. Ett er å velge fra begge miljøer, et annet er å kvitte seg med de som overflødiggjøres på en anstendig måte, som ikke gjør mangeårige medarbeidere til sosialklienter. Men anstendige løsninger er kostbare, og prosessen vil trolig koste dyrt over flere år. Kulturforskjeller Det er også et annet problem i denne prosessen, og det ligger i ulikhetene i kulturer i de to avishusene, for den må beskrives som formidabel, samtidig som de faktisk har utfylt hverandre på en utmerket måte. Mens NF hadde et utvilsomt overtak når det gjaldt "hard news" hadde NP et like utvilsomt overtak når det gjaldt "den tohodede kalven i Misvær," eller "høna med tre bein." Å få alt dette på plass i løpet av de tre neste ukene anser vi som temmelig ugjørlig, men sannsynligheten er vel at man velger en noe lengere overgangsperiode og lar organisasjonen gå seg til etter hvert. Konkurrent på banen Nå er det imidlertid blitt lansert muligheten for å bygge opp en ny og konkurrerende avis i Bodø til den foreløpig navnløse nyskapningen. Tidligere redaktør i Nordlands Framtid, Per Eggesvik har allerede lansert ideen, men har foreløpig fått liten støtte. Blant annet har Orkla-konsernet takket nei til å delta i oppbyggingen av en ny og konkurrerende abonnemensavis. Det er forståelig, men det er atskillig mindre forståelig at det ikke skulle være mulig å bygge opp en konkurrerende løssalgsavis, som er noe ganske annet. En befolkning som har vært vant til å lese to aviser i generasjoner vil nok reagere positivt på å få reetablert mangfoldet. Dessuten vil Bodø om kort tid få ganske ekstraordinære ledige menneskelige ressurser på alle plan innen avisdrift som vil være frigjort fra den nye avisen, og som står fritt til å arbeide andre steder. Fordelene for både lokaldemokratiet, og for lesere og næringsliv er innlysende, særlig for bedrifter som nå trolig vil oppleve at annonsebudsjettene blir doblet, og det som verre er. Monopoler er aldri av det gode. Fungerende monopoler Men aviser i Nord-Norge består faktisk i urovekkende grad av fungerende monopoler. Reell konkurranse finner man faktisk kun i Tromsø, der bladet Tromsø fortsatt lever ved siden av Nordlys. Sør-Varanger Avis er enerådende i Kirkenes, mens Finnmarken er trygt plassert i fylkeshovedstaden Vadsø. Finnmark Dagblad befinner seg i Hammerfest, med Altaposten i Alta. Både Finnmarken og Finnmark Dagblad er A-presseaviser som ser seg selv som fylkesomfattende, men lokalavisene i Kirkenes og i Alta holder ut. Både avstander og vel etablerte leservaner endrer neppe dette bildet vesentlig. Går vi til motsatt ende av landsdelen, så er det ingen grunn til å tro at Brønnøysunds Avis og Helgelands Blad ikke skal fortsette å ha grep på sine lokalsamfunn på Sør-Helgeland og i Alstahaug. Men Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad representerer en større nøtt for sine eiere i A-Pressen. Når tunnellen kommer gjennom Korgfjellet er sannsynligvis de tekniske produksjonsenhetene ved en av disse to avisene dødsdømt. Forutsetningene for å drive to trykker og to pre-pressavdelinger i 90 kilomerters avstand fra hverandre vil da være borte. I Lofoten er det strid mellom Eierskapstilsynet og A-Pressen etter oppkjøpet av Lofot-Tidende på Leknes, som har gitt A-Pressen et reelt monopol også i denne regionen. I Vesterålen er situasjonen en annen, der bladet Vesterålen synes fjellsterk i regionen, med Vesterålens Avis, Øksnesavisa og Andøyaposten i sannsynligvis trygge lokale nisjer. I Narvik er A-presseavisen Fremover trygt forankret, der konkurrenten Ofotens Tidende, eid av Harstad Tidende ble nedlagt etter alt å dømme i bytte mot nedleggelsen av en konkurrerende A-presseavis i Harstad, der Harstad Tidende gjennom årrekker har hatt et trygt monopol. Og på Finnsnes har Troms Folkeblad en sterk posisjon. Bodø nå - Tromsø neste? Men så var det Tromsø da. Der er det fortsatt konkurranse mellom Tromsø og Nordlys - men hvor lenge? Dersom Bodø-modellen lykkes er det neppe usannsynlig at de samme eiere kan se seg tjent med en tilsvarende operasjon i Tromsø, og hva skulle eventuelt stoppe dem? Svært lite faktisk, fordi den lovgivning og de reguleringsmuligheter samfunnet har faktisk i begrenset grad tar høyde for at konkurrerende bedrifter slår sine pjalter frivillig sammen. Det bør likevel være et tankekors for våre myndigheter at våre medier preges av etableringen av nye monopoler mens vi har brukt milliarder i pressestøtte og atskillig politisk muskulatur for å opprettholde avismangfoldet, styrke lokaldemokratiet og fjerne etermonopoler. Særlig for FrP og Høyre må det jo være et tungt tankekors at den pressestøtten de helst vil fjerne kan vise seg som det eneste brukbare virkemiddel for å opprettholde selvstendige avisbedrifter, utenom konsernene, aviser som vi fortsatt har et fåtall igjen av. Anti-trust lov Slik utviklingen har vært er det etterhvert et spørsmål om vi ikke trenger en anti-trust lovgivning av amerikansk mønster rettet direkte mot mediabransjen, for utviklingen nå retter seg direkte mot evnen til å praktisere vår ytringsfrihet, og da rører vi også ved strenger som er vitale i vårt demokratiske mangfold. Nå hevder pressen selv å være avideologisert i politisk forstand, og rett nok er de gamle bindinger mellom aviser og partier praktisk talt borte. Men det er ikke det samme som at avisene hver for selv er politisk kastrerte. Deres sympatier og ikke minst, deres antipatier kommer gjerne til overflaten når valgene står for døren, og da vet alle at avismonopoler i lokalsamfunnene er farlige, så farlige at våre lovgivere bør kunne se nærmere på problemet. I Norge i dag er eksempelvis prissamarbeid strengt forbudt, og ikke bare i Norge. Mærsk Air og SAS ble saftig bøtlagt av EU-kommisjonen for prissamarbeid for mindre enn et år siden. I Norge kan to konkurrerende bensinstasjoneiere straffes for å snakke med hverandre og avtale produktpriser. Men ingen kan forhindre to aviser fra å slå seg sammen og etablere både monopolpriser og meninger. Det er et alvorlig tankekors. Finn Bjørnar Hansen

9 100 ÅR MED NORDLYS 9 Sosialismens siste fyrtårn Avisa Nordlys er hundre år i år. Leksika forteller at den ble grunnlagt i 1902 av hin berømte Karlsøyprest, som riktig nok selv konverterte fra sosialismen i eldre år og ble Venstremann, men det er en annen historie. Nå er det avisa som skal feires, og det gjør vi gjerne til gangs, men ikke uten en smule malurt i champagnen. For en avisleser med et rikt tilfang av konkurrerende lektyre fra avisverden skiller Nordlys seg ut som noe for seg selv. To tiår etter at av-ideologiseringen av norsk presse tok til fremstår avisen fortsatt som gammelsosialismens siste talerør i nord. Rett nok. Den er ikke lenger "Talerør for Det Norske Arbeiderparti" slik den en gang var. Nå er den riktig nok det også, men mest i forkant av valg, i likhet med resten av norsk A- presse, som ellers er så av-ideologisert at den til og med trykker kritikk av partiledelsen, vel og merke utenom de omtalte valgperiodene. I Tromsø har imidlertid Nordlys kun strøket talerør-betegnelsen i navnet og ikke i gavnet, for der er ikke avisen bare et talerør for alliansen mellom Ap, SV og andre på venstresiden, den er en politisk aktør. Rett nok, ikke like fremtredende de siste årene, men få i norsk presse som leste avisen daglig på tallet lot seg lure til å tro at forhenværende redaktør Ivan Kristioffersen var redaktør og dermed pressemann, han var politiker. Men akkurat det er intet skjellsord, og heller ingen kritikk mot Ivan Kristoffersen, for han var hyppig på kant med både egen partiledelse og resten av A-Pressen. Mest det siste vil vi tro, for ingen glemmer vel avishusets heroiske kamp for å unngå å bli innlemmet i A- pressekonsernet i , den gang avisens medarbeidere stilte med egen parole i 1. mai-toget. Det har neppe skjedd verken før eller senere i norsk avishistorie. Akkurat den kampen var dessverre i det lange løp forgjeves. Men i var den faktisk vellykket, men så gikk avisen i dvale og glemte å gi sine trofaste eiere noen lønn for strevet for selvstendigheten. Det straffet seg. A-pressekonsernet fikk kontroll over avisen våren 1997, på et dårlig besøkt medlemsmøte i Harstad Samorg ble det bestemt at foreningens aksjepost skulle selges til A-pressen for kroner pr. aksje. Vedtaket ble gjort med 13 mot 7 stemmer. Dermed, etter 95 år på lokale hender gikk avisen over til "nytt" eierskap utenfor fylkets grenser, og vi antar at Karlsøypresten roterte i sin grav. En ganske annen sak er at Harstad Samorg knapt forsto seg noe på aksjeverdier. Allerede året etterpå kunne avisen berette om et overskudd på 15 millioner kroner, noe som også forteller 29. november 1994 var en merkedag for Nordly. Ivan K og Nordlys bidro sterkt til nei imot EU-medlemsskap. at aksjene burde vært solgt til flere ganger den avtalte salgspris, men også det er en annen historie. Men i 1998 opptrer en nyskapning i avisens økonomiske drift. Avisens styre vedtok å dele ut utbytte til sine aksjonærer, for første gang i avisens den gang 96-årige historie. Man aner noe visst tungnemt over avisens styringsorganer når det først oppdager hva grunnleggende kapitalisme er etter 96 år. Hadde avisen oppdaget det tretti år tidligere hadde sannsynligvis aksjemajoriteten fortsatt sittet på lokale hender, men dem om det. Nå bør det tilføyes at avisens aksjonærer ikke akkurat fikk gasse seg i utbytte etter overskuddsåret Av et overskudd på 15 millioner fikk aksjonærene en halv million kroner på deling, noe avisen selv antok burde få avisens eiere "til å gni seg i hendene" - for å bruke avisens egen betegnelse da den presenterte de glade nyheter. Vi minner om at en halv million det året var 3,7 prosent av det totale overskuddet, og vi kan anta at aviseierne heller følte behov for å bruke nevene til ganske andre sysler, etter 96 års utbyttetørke. Banke styret, for eksempel? Hva vet vi? Typisk nok ble avisens resultat for året 1997 presentert i en beskjeden enspalter i februar 1998, som kan antyde at avisledelsen sannsynligvis rødmet av skam over resultatet. Et sosialismens fyrtårn som tjener penger som gress henger knapt på greip, må nok styret ha følt. Et overskudd på 15 millioner kroner, det er ca kroner i netto hver eneste utgivelsesdag, og kan det sies å være utbytting av de arbeidende klasser? Sannsynligvis. Derav oppslagets rødmende beskjedenhet, skulle vi tro. Rører vi her ved avisens sjel? Sannsynligvis. I det vesle som bedrives av økonomisk journalistikk i Nordlys finner vi en eiendommelig gammelmodig blanding av uvitenhet, moralisme og misunnelse. Å være rik er en skam og å tjene penger er umoralsk, basta. Og jo mer penger, jo større umoral. Det synes å være avisens credo. Men ikke bare det. Avisen forsvarer sine røtter gjennom en utrettelig kamp mot kapitalismen, og kapitalistene. I en minneverdig kommentarartikkel for noen år siden kjempet avisens spaltist en saftig kamp mot svenske kapitalister som ville sanere malmbolaget LKAB for å maksimere profitten, åpenbart uten å vite at kapitalistene var representert ved den svenske stat, og dermed ble ledet av sosialdemokraten, den gang Yngvar Carlsson, antatt partifelle av spaltisten selv. Nå antok nok mange at avisen ville skifte redaksjonell kurs en smule når Ivan Kristoffersen forlot redaktørstolen. Så har ikke skjedd. Avisen er fortsatt en politisk aktør i Tromsø, og for tiden å anse som Herrman Kristoffersens regjeringsorgan. Dens politiske redaktør og fremste politiske kommentatorer er fortsatt solid limt til en manifest fundamentalisatisk ideologi, der avisen daglig definerer hva som er politisk korrekt, både lokalt og sentralt uten sjenerende nyanser. Det er slett ikke nødvendigvis noe negativt i det. Men den utvilsomme underholdningsverdi dette skaper har dessverre like utvilsomme omkostninger hva gjelder troverdigheten, men det får så være. Nordlys skal herved være gratulert med sine første hundre år, og med oppriktige ønsker om minst nye hundre år, for avisen manifesterer noe av det viktigste i norsk presse, nemlig meningsmangfoldet, og om meningene er både nostalgiske, noen ganger okkulte og oftest foreldete, så får det så være. De er sikkert godt ment. Gratulerer med dagen! Finn Bjørnar Hansen Foto: Hugo Opdal Noen strykere har et bedre repertoar enn andre En musiker vet at et bredt repertoar gjør ham i stand til å takle enhver situasjon. På samme måte stiller den raske utviklingen i havbruksnæringen krav til aktørenes finansielle handlekraft. Lønnsom vekst fordrer kompetanse og ressurser. Den norske Bank er en kunnskapsrik diskusjonspartner og en ressurssterk finansiell støttespiller. Vi kjenner hele verdikjeden, og som en langsiktig partner bidrar vi med finansielle løsninger som gir rom for å se framover. Det er utrolig hva man kan få til i samspill. Ta kontakt med et av våre finanssentre eller DnB Fiskeriseksjonen i Bergen på tlf eller fisk@dnb.no. Norges hurtigst voksende næring og Norges største bank har mye å snakke om. Vi har mulighetene. Du har valget. NæringsRapport Nr

10 10 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER Eierne mindre grådig Når det går godt tar eierne gjerne ut mer penger fra selskapene. Det skjedde ikke i Nord- Norge for 2000.Selv om det var rekordvekst i resultatene gikk utbytteutbetalingene faktisk ned med 5 prosent fra 1999 til En årsak kan være at pengene i stedet ble brukt til investeringer. Det vet vi at Utbytte toppen Utbytte i 1000 NOK for 2000 og 1999 av 500 største bedriftene i Nord-Norge gjelder flere av de store oppdrettsselskapene. Eierne av de 500 største bedriftene tok ut til sammen 826 millioner kroner i utbytte for år 2000 mot 869 millioner kroner året før. Penger de fikk utbetalt i år Det overrasker Utbytte Selskap Lokalisering SPAREBANKEN N. NORGE (morbank) TROMSØ NORDLANDSBANKEN ASA BODØ LUFTTRANSPORT AS TROMSØ TROMS KRAFT AS TROMSØ NORDKRAFT AS STORJORD I TYSFJORD AS RØDØY-LURØY KRAFTVERK TJONGSFJORDEN AS SALTEN KRAFTSAMBAND FAUSKE FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYSUND ELKEM RANA AS MO I RANA HADSEL ENERGIVERK AS STOKMARKNES FINNMARK ENERGIVERK AS ALTA TFDS ASA TROMSØ KVÆNANGEN KRAFTVERK AS TROMSØ VARANGER KRAFT AS VADSØ BODØ ENERGI AS BODØ HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD FORBRUKERSAMVIRKET NORD TROMSØ NORD TROMS KRAFTLAG AS STORSLETT Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRapport neppe mange at listen helt domineres av banker og kraftselskaper. Banker gir tradisjonelt relativt hyggelig utbytter og investeringer i grunnfondsbevis blir av mange betraktet som tilnærmet det samme som en investering i en obligasjon. Kraftselskapene har stort sett fattige kommuner eller fylkeskommuner som eiere. Disse benytter anledningen til å spe på en slunken lommebok ved å ta så store utbytter som mulig fra eierandelene i kraftselskaper. Dette er imidlertid svært betenkelig. Utbyttefastsettelsen skjer ut fra eiernes behov for midler ikke ut fra hva som er det beste for selskapenes videre drift eller ut fra en strategi for hvordan en skal utvikle kraftselskapet fremover. Det offentlige opptrer på denne måten verre enn det noen super kapitalist ville gjort. Knut Ørjasæter koerjasa@online.no GA MEST: Det ble betalt ut 110 millioner kroner til grunnfondsbevis eierne i Sparebank1 Nord-Norge. Nord-norske konsern med omsetning over 90 millioner Navn Tot innt. Tot innt. Dr.resultat Dr.resultat Poststed Telefon Navn daglig leder Virksomhet NORGES RÅFISKLAG TROMSØ MYRVANG TRYGVE S. ANDRE INTERESSE-ORGANISASJONER 2 SPAREBANKEN N-NORGE TROMSØ KARDE HANS OLAV SPAREBANK 3 FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYSUND TORGNES PAUL BIRGER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 4 NORDLANDSBANKEN ASA BODØ MOE NILS FORRETNINGSBANK 5 OVDS ASA NARVIK SKAAR JAN SJØFART OG KYSTTRAFIKK 6 TFDS ASA TROMSØ KALDHOL BJØRN INNENLANDSKE KYSTRUTER 7 NORDIC SEA HOLDING AS TROMSØ JOHNSEN JENS KR. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 8 GADUS AS GIBOSTAD MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 9 TORGHATTEN TR.SELSKAP ASA BRØNNØYSUND JOHANSEN BJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 10 TROMS KRAFT AS TROMSØ AASLAND KÅRE FR. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 11 NORDNORSK IMPORTKOMPANI A/S TROMSØ MØLLNES JIM H. J. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 12 COOP SAMBO BA BODØ DANIELSEN PER H. BUTIKKH.M/BR. VAREUTV. M/ H.VEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 13 COOP HELGELAND BA MO I RANA TRONGMO KNUT BUTIKKH.M/BR. VAREUTV. M/ H.VEKT PÅ NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 14 AS VANNA HANSNES PETTERSEN HERMANN E. BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 15 AS SALTEN KRAFTSAMBAND FAUSKE FINSVEEN LEIF WILLY PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 16 LUDWIG MACK AS TROMSØ BREDRUP HAAKON MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 17 NORTH CAPE MINERALS AS RUD SOLBERG BIRGER BRYTING OG UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDSELSMINERALER 18 DÅFJORD LAKS AS TROMSØ HANSEN HARALD A. FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 19 HELGELANDSKE AS SANDNESSJØEN NILSEN FRODE HELGE GODSTRANSPORT PÅ VEI 20 TROMS KRAFT MARKED AS TROMSØ 0 OLSEN KNUT EINAR ENERGIMEGLING 21 NORDTRAFIKK AS SORTLAND RIBER OLE LUND MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 22 LANGØEN AS SORTLAND MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 23 BERNHARD WEDDING AS STOKMARKNES HAVSKJOLD HELGE E. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 24 WIGO AS FINNSNES WINTERVOLL GEIR H. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 25 RAPP KOMPETANSE A/S BODØ ANDERSEN THOR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 26 RAPP MARINE AS BODØ ANDERSEN THOR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 27 FINNM. FYLKESRED. OG RUTESELSKAP AS HAMMERFEST SOLHEIM STIG INNENLANDSKE KYSTRUTER 28 TOYOTA NORDVIK AS BODØ MICHALSEN MORTEN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 29 UNIPRAWNS HOLDING AS TROMSØ KARLSEN BJØRNAR J. OMSETNING OG DRIFT AV EGEN FAST EIENDOM 30 NORFRA AS TROMSØ ELIASSEN STEINAR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 31 HR SEA PRODUCTS GROUP AS TROMSØ MARTHINSEN TOR-H. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 32 HARSTAD TIDENDE GRUPPEN AS HARSTAD ERSTAD ROLF ASGEIR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 33 PER STRAND AS HARSTAD STRAND KJETIL ENGROSH. MED TØMMER, TREL., BYGGEV. OG SANITÆRUTSTYR 34 BRØDRENE HARILA AS V. JAKOBSELV EVJEN DAG HÅKON MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 35 BJØRN-GRUPPEN AS TROMSØ 0 WIIK TERJE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 36 AARSÆTHER BÅTSFJORD AS BÅTSFJORD ERIKSEN JAN ROGER BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 37 HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD HEIDE SVEIN KÅRE PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 38 TEKNISK BUREAU ENGROS AS KVALØYSLETTA ANTONSEN ODDVAR S. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 39 FISKEPROD. FELLESSALG AS TROMSØ HANSEN STEINAR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 40 GIGANTE AS BODØ GRINDBERG TOR ÅGE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 41 SEAFARM INVEST AS LOVUND MYHRE YNGVE FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 42 VARANGER KRAFT AS VADSØ SØNSTEBØ JOHANNES PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 43 LEONH. NILSEN & SØNNER - EIEND. AS RISØYHAMN NILSEN MALVIN M. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 44 FOLLALAKS AS NORDFOLD SIVERTSEN MARTIN FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI NæringsRapport Nr

11 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER 11 De som øker mest i Nord-Norge Vekst i omsetningen av de største konsernselskapene i Nord-Norge i prosent fra 1999 til 2000 Selskap Lokalisering Vekst i % VIGNER OLAISEN AS LOVUND 5613,5 FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYSUND 435,0 STATSKOG NATURSTEIN AS FAUSKE 367,6 REHAB.SENTERET NORD-NOREGS KURBAD EIEND. TROMSØ 151,3 LEONHARD NILSEN & SØNNER - EIENDOM AS RISØYHAMN 73,6 MODOLV SJØSET AS TRÆNA 70,3 LUDWIG MACK AS TROMSØ 66,9 PERPETUUM AS TROMSØ 66,1 NORDIC SEA HOLDING AS TROMSØ 64,7 NORDTRAFIKK AS SORTLAND 63,5 LANGØEN AS SORTLAND 63,5 TOYOTA NORDVIK AS BODØ 59,7 TERO AS KIRKENES 52,1 BYGG GRUPPEN AS TROMSØ 51,5 EDELFISK AS ROGNAN 40,1 KURAAS & SØNNER AS NARVIK 32,7 COOP HELGELAND BA MO I RANA 32,2 BRØDRENE KARLSEN AS HUSØY I SENJA 30,7 L BERGS SØNNER AS SVOLVÆR 29,7 Kilde: Dun & Bradstreeet/NæringsRapport Samhandling Salg: Distriktssjef Kjell A. Berge, Mobiltlf Kontortlf Forhandlere: Tromsø: Brødrene Hansen ANS, Tlf Bodø: Norvag A/S, Tlf Mo i Rana: Norvag Mo A/S, Tlf Finnsnes: Helgesen Maskin A/S, Tlf Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf Service: Serviceteknikere: Tromsø: Vidar Jensen, Mobiltlf Harstad: Per Ivar Foshaug, Mobiltlf Mo i Rana: Per M. Ødegaard, Mobiltlf Samarbeidspartnere: Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks Ski. Telefon Telefax kontor Telefax service/reservedeler kompressor.no@atlascopco.com Kompressorer generatorer blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Nord-norske konsern med omsetning over 90 millioner Navn Tot innt. Tot inntekter Dr.resultat Dr.resultat Poststed Telefon Navn daglig leder Virksomhet REFA HOLDING AS FINNSNES KONRADSEN ROGER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 46 AS TIRB FINNSNES ELIASSEN MARTIN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 47 DAGL.VARE GRUPPEN TROMSØ AS TROMSØ AUGUSTINUSSEN HANNE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 48 NORSK JERN EIENDOM AS MO I RANA BJØRKMO BJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 49 STORBUKT FISKEINDUSTRI AS HONNINGSVÅG OLSEN BJØRN RONALD BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 50 AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS KJØLLEFJORD OLSEN ARILD BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 51 HAGB KRÆMER AS TROMSØ KRÆMER HELGE A. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 52 SIF NORWAY AS TROMSØ OTTESEN ROBERT ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 53 BYGG GRUPPEN AS TROMSØ MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 54 SALTENS BILRUTER AS BODØ HUNSTAD WILHELM G. RUTEBILTRANSPORT 55 M C JAKHELLN AS BODØ JAKHELLN MORTEN CHR. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 56 ØIJORD & AANES AS MO I RANA ØYJORD NILS HARALD MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 57 ELEKTRO AS BODØ JØRGENSEN IVAR KARL BUTIKKHANDEL MED ELEKTRISKE OG ELEKTRONISKE ARTIKLER 58 NORD NORSK HOTELLDRIFT AS ALTA PETTERSEN KNUT S. HOTELLVIRKSOMHET 59 BRØDRENE KARLSEN AS HUSØY I SENJA KARLSEN ROAR MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 60 NORDIC-HOTELLENE AS HARSTAD UTVÅG SOLVEIG M. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 61 MODOLV SJØSET AS TRÆNA SJØSET GEIR ANDERS MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 62 AS ANDENES HAVFISKESELSKAP ANDENES HAUGEN ANDREAS HAV- OG KYSTFISKE 63 BLADET NORDLYS AS TROMSØ HANSEN JONNY FORLEGGING AV AVISER 64 AARSÆTHER VARDØ AS VARDØ WILHELMSEN WILLY BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 65 CETHO EIENDOM AS SVOLVÆR PETTERSEN ROGER H. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 66 TROMSBUSS AS TROMSØ AKSNES ALFRED RUTEBILTRANSPORT 67 SE EIENDOM AS SORTLAND TOFTEN ODDBJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 68 HARSTAD SKIPSINDUSTRI AS HARSTAD OLSEN EVALD MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 69 AS TROMSØ AUT.MOB.COMP.- AS TACO TROMSØ AUSTAD IVAR BÆKKEN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 70 HELGELAND HOLDING AS YTTEREN SMITH-NILSEN JOHAN R. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 71 JOH LØVOLD AS BODØ LØVOLD JOHN AAGE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 72 NARVIK ENERGI AS NARVIK LARSEN OLAF A. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 73 NIKITA GRUPPEN AS BODØ MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 74 NORDNORSK SJØMAT AS MELBU KJÆR SVERRE RUNE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 75 KURAAS & SØNNER AS NARVIK KURAAS KJELL O. PØLSEFABRIKKER, -MAKERE, RØKERIER 76 LOFOTKRAFT AS SVOLVÆR WINTHER ARNT M. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 77 RANA GRUBER AS MO I RANA NORDVIK EGIL BRYTING AV JERNMALM 78 SEAFOOD VARDØ A/S VARDØ KLAUDIUSSEN OLE BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 79 KJELL ARNESEN AS TROMSØ ARNESEN KETIL DATAMASKINER OG UTSTYR 80 ARNE JOHNSENS BILVERKSTED AS HARSTAD JOHNSEN JAN ALFONS DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 81 BARLINDHAUG AS TROMSØ BARLINDHAUG JOHAN P. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 82 GUNNAR KLO AS MYRE KLO GUNNAR HENRY J. BEARBEIDING OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 83 OFOTENS BILRUTER A/S NARVIK BARDAL BJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 84 BILHUSET EIENDOM AS MO I RANA MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 85 RANA INVEST A/S MO I RANA BAKKEN PER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 86 MIRAS AS MO I RANA FRAMMARSVIK STIG R. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 87 SANDE & MONSEN AS BRØNNØYSUND MONSEN WALTER KR. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 88 BERG & CO AS SVOLVÆR BERG EINAR EIENDOMSFORVALTNING 89 A/S BINDALSBRUKET TERRÅK SKJELVAN LIDVARD E. PRODUKSJON AV BYGNINGSARTIKLER 90 TROMSFISK AS TROMSØ JOHANSEN STIG INGE MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP NæringsRapport Nr

12 12 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER De 500 største bedriftene i Nord-Norge: Kraftig vekst Samlede tall for de 500 største bedriftene i Nord-Norge viser at det går fremover med stormskritt. Det er kraftig vekst i alle nøkkeltall; omsetning, driftsresultat, resultat før skatt og resultat etter skatt. Nå vil det normalt være slik at bedriftene som representerer de 500 største viser gode tall sammenliknet med tilsvarende tall om alle bedrifter i Nord-Norge hadde vært inkludert. Dette skyldes blant annet at bedrifter som vokser kraftig og som ikke var med i tabellen ett år tidligere nå blir med. Omvendt er det slik at bedrifter som opplever kraftig fall kan risikere å falle ut av tabellen. Vekst tallene er klart i overkant av det en kan forvente og langt bedre enn tallene fra 1998 til Les bare; Vekst fra Vekst fra 1998 til til 2000 Omsetning 7 % 11 % Driftsresultat 13 % 25 % Res. før ekstraord. poster og skatt 26 % 33 % Resultat etter skatt 13 % 41 % I våre store tabelloversikter har vi valgt å ikke ta med alle 500 bedrifter. Vi har gjort det av hensyn til leserne. Skulle alle bedriftene vært inkludert ville det knapt vært annet enn tabeller i denne utgaven av NæringsRapport. For øvrig er rankeringstabellene også laget med utgangspunkt i de 500 største bedriftene. Kort oppsummert omsatte de 500 største bedriftene i Nord-Norge for til sammen millioner kroner mot millioner kroner i 1999 mot millioner kroner sammenliknet med i Selskapene hadde et samlet driftresultat på henholdsvis millioner kroner, millioner kroner og millioner. Resultatet før skatt gikk opp fra millioner kroner i 1999 til millioner kroner i Etter skatt gikk det samlede resultatet opp fra til millioner kroner. Det kommer neppe som en overraskelse at Norges Råfisklag er den største bedriften i Nord-Norge målt etter omsetning. Bedriften troner suverent på toppen av listen med mer enn 6,2 milliarder kroner i omsetning. Det er nær 10 prosent av den samlede omsetningen til de 500 største bedriften i Nord Norge. Det er også mer enn dobbelt så mye som Sparebank1 Nord-Norge som ligger på en solid andre plass. Plassene deretter innehar Nordlandsbanken, Widerøe og Fundia armeringsstål. Dette er heller ikke særlig overraskende. Ellers er det handel, fisk/oppdrett og kraft som dominerer listen over de største selskapene i Nord-Norge. En vinner: Widerøe her representert ved Per Arne Watle var ett av vinnerselskapene i år 2000 sammenliknet med Knut Ørjasæter koerjasa@online.no FIRMA DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT ORD RES FØR SKATT ÅRSRESULTAT UTBYTTE POSTSTED DAGLIG LEDER VIRKSOMHET NORGES RÅFISKLAG TROMSØ MYRVANG TRYGVE S. ANDRE INTERESSE-ORGANISASJONER 2 SPAREBANKEN N-NORGE (morbank) TROMSØ KARDE HANS OLAV SPAREBANK 3 NORDLANDSBANKEN ASA BODØ MOE NILS FORRETNINGSBANK 4 WIDERØES FLYVESELSKAP ASA SANDVIKA WATLE PER ARNE RUTEFLYGING 5 FUNDIA ARMERINGSSTÅL AS MO I RANA ØSTBY RAGNAR PRODUKSJON AV JERN OG STÅL 6 OVDS ASA NARVIK SKAAR JAN SJØFART OG KYSTTRAFIKK 7 FORBRUKERSAMVIRKET NORD TROMSØ PETTERSEN KJELL O. DAGLIGVARE, DETALJ 8 TFDS ASA TROMSØ KALDHOL BJØRN INNENLANDSKE KYSTRUTER 9 TINE NORD-NORGE BA HARSTAD MARKUSSEN KÅRE A. PRODUKSJON AV MEIERIVARER 10 FJORD SEAFOOD NORWAY AS BRØNNØYS. NORDØY PER KR. FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 11 BIOMAR A.S MYRE ABELSEN SVEIN A. PROD. AV FOR TIL HUSDYRHOLD 12 ELKEM RANA AS MO I RANA SÆTERSTAD TROND PROD. AV FERROLEG. OG HALVFABR. AV JERN OG STÅL 13 COOP SAMBO BA BODØ DANIELSEN PER H. BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 14 NERGÅRD AS TROMSØ FREDRIKSEN TRULS R. ENGR.HANDEL M/ FISK OG SKALLDYR 15 RAUTARUUKKI PROFILER AS MO I RANA JÆGER HANS PETTER PRODUKSJON AV JERN OG STÅL 16 ASKO NORD AS TROMSØ MØLLNES JIM H. J. ENGR MED BR. UTV. AV NÆR.- OG NYTELSESMIDLER 17 HELGELANDSKRAFT AS MOSJØEN BRATTBAKK OVE A. PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET 18 COOP HELGELAND BA MO I RANA TRONGMO KNUT BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 19 MACKS ØLBRYGGERI AS TROMSØ BREDRUP HARALD PRODUKSJON AV ØL 20 NORTH CAPE MINERALS AS RUD SOLBERG BIRGER BRYTING OG UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDS.MIN. 21 AS SALTEN KRAFTSAMBAND FAUSKE FINSVEEN LEIF WILLY PRODUK.OG DISTR. AV ELEKTRISITET 22 HELGELANDSKE AS SANDNESSJ. NILSEN FRODE HELGE GODSTRANSPORT PÅ VEI 23 AS VANNA HANSNES PETTERSEN HERMANN E. BEARB. OG KONSERV. AV FISK OG FISKEVARER 24 TROMS KRAFT MARKED AS TROMSØ OLSEN KNUT EINAR ENERGIMEGLING 25 TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ STEINHOLT EIVIND J. DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 26 FINNFJORD SMELTEVERK AS FINNSNES BJØRKBOM EDGAR A. PROD. AV FERROLEG. OG HALVFABR. AV JERN OG STÅL 27 HELGELAND SPAREBANK MOSJØEN FORSHAUG TROND SPAREBANK 28 COOP FINNMARK BA ALTA KRISTIANSEN REIDAR BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 29 SPAREBANKEN RANA MO I RANA KRANE ARNT ANGELL SPAREBANK 30 KINNARPS KONTORMØBLER AS STOKM.NES HAVSKJOLD HELGE E. ENGR. MED KONTORMØBLER 31 ATLANTIS GROUP AS HERØY FURU STEINAR PROD. AV MATFISK OG SKALLDYR 32 SCANFISH AS HAMMERF. MIKALSEN RUNE ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 33 STELLA POLARIS AS TROMSØ SEMMINGSEN SEMMING ENGR.L MED FISK OG SKALLDYR 34 ARVID NERGÅRD AS SENJAHOPEN PROD.AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK 35 DÅFJORD LAKS AS TROMSØ HANSEN HARALD A. FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 36 UNIPRAWNS HOLDING AS TROMSØ KARLSEN BJØRNAR J. OMSETNING OG DRIFT AV EGEN FAST EIENDOM 37 FINNM. FYLKESRED. OG RUTESELSK. AS HAMMERF. SOLHEIM STIG NNENLANDSKE KYSTRUTER 38 NORFRA EKSPORT AS TROMSØ ELIASSEN STEINAR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 39 SEAFOOD SERVICE AS TROMSØ ELVIK HILDE FORR.MESSIG TJ.YTING IKKE NEVNT ANNET STED 40 INDRE TROMS SAMVIRKELAG BARDU STENHAUG ALF G. BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 41 FOLLALAKS AS NORDFOLD SIVERTSEN MARTIN FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 42 BJØRN BYGG AS TROMSØ WIIK TERJE OPPF. AV BYGNINGER OG ANDRE KONSTRUKSJONER 43 HÅLOGALAND KRAFT AS HARSTAD HEIDE SVEIN KÅRE PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET 44 AS MELBU FISKEINDUSTRI MELBU HENRIKSEN LEIF H. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 45 LUFTTRANSPORT AS TROMSØ NYSETH ASGEIR LUFTTRANSPORT 46 SØR HELGELAND SAMVIRKELAG BA BRØNNØYS. MOE GUNNAR BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 47 AARSÆTHER BÅTSFJORD AS BÅTSFJORD ERIKSEN JAN ROGER BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 48 FISKEPROD.FELLESSALG AS TROMSØ HANSEN STEINAR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 49 TROMSØ REKER AS KVALØYSL.BERG HERMOD STEINAR BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 50 REFA AS FINNSNES ANDERSEN ALF E. ENGROSHANDEL MED FISKEREDSKAP NæringsRapport Nr Nord-Norges 150 største bedrifter

13 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER 13 Fisk en taper Det er spesielt interessant å se hvilke grupper bedrifter som ligger på toppen av de ulike rankeringstabellene. Det gir klare indikasjoner over hvilke bransjer som er i vekst og hvilke som sliter. Fiskeforedling var en taperbransje i 2000 som den også var i Bransjen sliter fortsatt og omstrukturering/nedlegg else truer. Av de 10 bedriftene som topper taperlisten, det vil si bedrifter som har dårligst driftsmargin, er fem fiskeribedrifter som driver med foredling av fisk. Dette viser med all tydelighet hvilke problemer bransjen sliter med. Lave kvoter og dårlig tilgang på råvarer, er en viktig faktor. Tilgang på russer fisk hjelper på råstofftilgangen, men det er likevel vanskelig å få marginer som gir lønnsomhet for det arbeidet som gjøres. Vi finner også morselskapet til Troms Kraft på tabellen. Dette har med regnskapstekniske forhold å gjøre. Selskapet er blant de mest lønnsomme om vi ser på rankeringstabellen der fortjenestemargin er grunnlaget. Dataselskapet Itet er det også velkjent at sliter som hele databransjen har gjort det de siste to årene. Om Sydvaranger er det lite annet å si enn at det er en gjenganger på taper listen. Ser en på tabellen over selskaper som vokser mest blir den lett meningsløs. En bedrift som er i oppstart eller i omstrukturering der annen virksomhet fusjoneres inn får vanvittige prosent tall. Vi har derfor tatt med vekst i omsetning fra 1999 til 2000 for konsernselskaper. Det gir langt større mening. Kraft og oppdrett driver best Det er neppe en overraskelse at fiskeoppdrett og kraft ligger på topp over selskaper som driver best. Kraft er en gjenganger. Selskapene har ofte store skjulte verdier i form av anlegg som er nedskrevet. Kostnadene med å bygge nytt blir derfor ikke reflektert. For oppdrett var 2000 er kronår. I løpet av fjor høst snudde imidlertid situasjonen dramatisk og de fleste oppdrettere har for øyeblikket store problemer med å tjene penger med dagens laksepriser. GÅR GODT: Kraftselskapene er en årlig vinner. SLITER: Det lite penger å tjene på foredling av fisk konkurs og nedleggelse truer Ett årsabonnement på NæringsRapport gir deg referansegrunnlag og grundig informasjon om Nordnorsk næringsliv. Bli abonnent! Nord-Norges 150 største bedrifter FIRMA DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT ORD RES FØR SKATT ÅRSRESULTAT UTBYTTE POSTSTED DAGLIG LEDER VIRKSOMHET SEAFARM INVEST AS LOVUND MYHRE YNGVE FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 52 BÅTSFJORD SEAFOOD AS BÅTSFJORD JENSEN LUIS R. S. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 53 NORSK LOTTERIDRIFT N-NORGE AS HARSTAD ANDERSEN SVEIN I. LOTTERI OG TOTALISATORSPILL 54 VARANGER KRAFT AS VADSØ SØNSTEBØ JOHANNES PROD. OG DISTR. AV ELEKTRISITET 55 KARSTEN J. ELLINGSEN A/S SKROVA ELLINGSEN ULF PRODUKSJON AV SALTFISK, TØRRFISK OG KLIPPFISK 56 VANNA MAR AS VANNVÅG PETTERSEN WIGGO BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 57 NORDLAKS HOLDING AS STOKM.NES BERG INGE HARALD MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 58 FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYS. TORGNES PAUL BIRGER MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 59 STORBUKT FISKEINDUSTRI AS HONNINGSV. OLSEN BJØRN RONALD BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 60 ATLANTIS FILETFABRIKK AS HERØY NORDØY PER KRISTIAN BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 61 NORWEGIAN RUSSIAN TRADE AS MYRE NILSEN STÅLE OVALD ENGR. MED NÆRINGS- OG NYTELSESMIDLER 62 TEKNISK BUREAU AS TROMSØ ANTONSEN ODDVAR S. DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 63 BODØ ENERGI AS BODØ JUELL ARNE PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 64 AS NILSSON VVS BODØ JOHANSEN RAGNAR H. BUTIKKHANDEL MED INTERIØRER OG TILBEHØR 65 ARKTISK MARIN AS TROMSD. MATHISEN TROND S. REDERIVIRKSOMHET 66 NORDLAKS OPPDRETT AS STOKM.NES ELVEGÅRD TOR A. FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 67 NARVIK SPAREBANK NARVIK EDVARDSEN EIRIK J. SPAREBANK 68 FARVEMILJØ NORD AS BODØ LARSEN JON ØYVIN ENGROSHANDEL MED FARGEVARER 69 HR TROMSØ SEA PROD. AS TROMSØ MARTHINSEN TOR-H. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 70 NORDKRAFT AS STORJ. I TYSFJ. LARSEN OLAF A. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 71 RAPP HYDEMA AS BODØ ANDERSEN THOR PRODUKSJON AV SKIPSMOTORER 72 ITET SYSTEM AS TROMSØ JENSSEN BJØRN P. KONSULENTVIRK. TILKN. SYSTEM- OG PROGRAMVARE 73 AS NORMOTOR TROMSØ KUFAAS RUNE DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 74 EKA CHEMICALS RANA AS MO I RANA MICHALSEN THORE PRODUKSJON AV ANDRE KJEMISKE PRODUKTER 75 COOP OFOTEN BA NARVIK FORSHAUG SIGMUND P. BUTIKKHANDEL MED BREDT VAREUTVALG 76 MYRE FISKEINDUSTRI AS MYRE OLSEN GEIR BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 77 AARSÆTHER KJØLLEFJORD AS KJØLLEFJ. OLSEN ARILD BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 78 NORD NORSK HOTELLDRIFT AS ALTA PETTERSEN KNUT S. HOTELLVIRKSOMHET 79 MOSJØEN VEVERI AS MOSJØEN WELDELL JØRGEN W.L VEVING AV TEKSTILER 80 ISHAVSKRAFT AS ALTA HAGAN HARRIET PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 81 BYGGM. GUNV. JOHANSEN AS BODØ JOHANSEN GUNNAR H. OPPFØRING AV BYGNINGER 82 TROMS KRAFT PROD.AS TROMSØ HALDORSEN ODD A. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 83 PER STRAND AS HARSTAD STRAND KJETIL ENGROSH. MED BYGGEVARER. OG SANITÆRUTSTYR 84 LEON. NILSEN & SØNNER AS RISØYHAMN NILSEN MALVIN M. MASKINENTREPRENØR 85 NORDNORSK ENGROS AS SORTLAND STEIRO RUNE ENGROSHANDEL MED SUKKER, SJOKOLADE OG DROPS 86 TOYOTA NORDVIK AS BODØ MICHALSEN MORTEN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 87 EASTERN NORGE SVARTISEN AS BODØ HATFIELD TIMOTHY CH. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 88 LOFOTEN FISH EXPORT AS BALLSTAD BOLSTAD RANDI ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 89 SIF NORWAY AS TROMSØ OTTESEN ROBERT ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 90 FINNSNES SAMVIRKELAG FINNSNES ENGEN INGEBRIGT M. BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 91 NILS H NILSEN AS BÅTSFJ. NILSEN HAGBART H. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 92 LENVIK FISKEINDUSTRI AS FINNSNES SEMMINGSEN HANS-O. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 93 MO INDUSTRIPARK AS MO I RANA BJØRKMO BJØRN DAMP- OG VARMTVANNS-FORSYNING 94 TROMSBUSS AS TROMSØ AKSNES ALFRED RUTEBILTRANSPORT 95 COOP FAUSKE BA FAUSKE JENSEN ARNE MAGNE BUTIKKH. M/ HOVEDV. PÅ NÆRI- OG NYTELSESMIDLER 96 NORTH EXPORT AS GJESVÆR ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 97 BLADET NORDLYS AS TROMSØ HANSEN JONNY FORLEGGING AV AVISER 98 J M JOHANSEN AS STAMSUND SCHIVE CLAUS JACOB BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 99 KRAFTINOR AS NARVIK JOHANSEN KR. ANDERS DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 100 AARSÆTHER VARDØ AS VARDØ WILHELMSEN WILLY BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER NæringsRapport Nr

14 14 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER CargoNet etablert: Ham-skifte i Narvik NSB Gods skifter navn og får det nye navnet CombiNet. Dette omfatter også ARE forbindelsen med sete i Narvik. NSB gjennomfører i disse dager store organisasjonsendringen for å få en mer lønnsom og moderne organisasjon. Dette omfatter også NSB Gods og virksomheten i Narvik. Godstrafikken blir lagt inn i et eget selskap, CargoNet. I tillegg overtar CargoNet virksomheten til svenske Rail Combi. Det betyr at et nytt selskap etableres med vel 1000 ansatte og med 1,5 millioner kroner i omsetning. Ved ARE-terminalen i Narvik er det nær 30 ansatte. De ansatte i Narvik kunne forøvrig ta i bruk et nytt og moderne terminalbygg på Fagernes like før årsskiftet. Nye eiere inn I forbindelse med overtagelsen av det svenske selskapet kom også svenske Green Cargo AB inn på eiersiden i CargoNet as. Svenskene eier i dag 45 prosent av aksjene, mens NSB BA eier de resterende aksjene. Rail Combo har en omsetning på vel 500 millioner kroner. Til sammen får CorgoNet 29 terminaler i Norge og Sverige. Den nordligste terminalen ligger i Narvik. CargoNet har ambisjoner om å bli en stor europeisk aktør i såkalte kombinerte transporter. Det er når containere/semitrailere løftes for eksempel fra bil til tog i en ende og omvendt i andre enden. I Narvik vil det også være aktuelt med lasting til og fra skip. Disse driver best Driftsmargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Inntjening i øre per omsatt krone ) Selskap Lokalisering Dr.margin AS NORDSTAR HARSTAD 69,5 EIENDOMSDRIFT AS TROMSØ 58,3 EASTERN NORGE SVARTISEN AS BODØ 56,4 EASTERN NORGE KOBBELV AS BODØ 55,3 FINNMARK ENERGIVERK AS ALTA 53,4 BALDER SJØFARM AS NORDFOLD 43,0 ALTAFJORD OPPDRETT AS KONGSHUS 42,5 VIKING SJØFARM AS NORDFOLD 42,4 MARINE HARVEST BOLGA AS BOLGA 40,1 KVARØY FISKEOPPDRETT A/S INDRE KVARØY 39,9 ASBJØRN SELSBANE AS LØDINGEN 39,8 NORDKRAFT AS STORJ. I TYSFJORD 39,6 LOVUNDLAKS AS LOVUND 38,3 FINNM. STAMFISKSTASJON AS KORSFJORDEN 38,3 NORDREISA LAKS AS ROTSUND 38,0 LANGFJORDLAKS AS TALVIK 37,9 SEAFARM INVEST AS LOVUND 37,3 PUNDSLETT LAKS AS DIGERMULEN 34,9 LOFOTEN SJØPRODUKTER AS LEKNES 34,2 KVÆNANGEN KRAFTVERK AS TROMSØ 32,6 Disse driver dårligst Driftsmargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Tap i øre per omsatt krone ) Selskap Lokalisering Dr.margin SYDVARANGER ASA KIRKENES -27,4 TROMS KRAFT AS TROMSØ -26,0 ITET SYSTEM AS TROMSØ -19,7 LANGNES BYGGSENTER AS TROMSØ -15,5 ATLANTIS FILETFABRIKK AS HERØY -14,6 NORDIC SEA MEHAMN AS MEHAMN -14,2 VADSØ SILDOLJEFABRIKK AS VADSØ -13,9 BÅTSFJORD SEAFOOD AS BÅTSFJORD -12,8 NATECH AS NARVIK -11,2 HAVØYSUND FISK & IND. AS HAVØYSUND -10,9 RAUTARUUKKI PRESTÅL AS MO I RANA -9,9 SVEBJØRN AUTO AS NARVIK -9,4 DÅVA AS HANSNES -7,7 BYGGM. BALLSTAD J.VARE AS BALLSTAD -7,5 AS NILSSON EFTF. BODØ -7,2 HR SØRVÆR SEA PRODUCTS AS SØRVÆR -6,8 HELGELAND BETONG AS MO I RANA -6,4 NJORD AS TROMSØ -6,1 AS MELBU FISKEINDUSTRI MELBU -6,1 LOFOTEN TRÅLERREDERI AS STAMSUND -6,0 RICA HOTELS FINNMARK AS HAMMERFEST -5,4 De som krymper mest Selskaper i Nord-Norge av de 500 største bedriftene som har størst reduksjon i omsetningen i prosent fra 1999 til 2000 Selskap Lokalisering Tapt omsetn.i % NORTHERN SEAFOOD AS MYRE -75,7 BÅTSFJ. HAVFISKESELSK.AS ÅLESUND -41,5 HAGB KRÆMER AS TROMSØ -38,1 ARNE MATHISEN AS VÆRØY -37,6 FORSØLFISK AS HAMMERFEST -37,3 NORW. SEAF. HAMMERF. AS HAMMERFEST -36,7 NORDBOHUS BODØ AS BODØ -36,2 VIFRA AS VANNVÅG -35,4 AS VANNA HANSNES -34,0 SVEBJØRN AUTO AS NARVIK -31,6 NORSK MARMOR AS ELNESVÅGEN -31,4 KURAAS & SØNNER AS NARVIK -30,9 VANNA FISKEINDUSTRI AS VANNVÅG -30,0 OFOTENS BILRUTER TRSP. AS NARVIK -29,2 JOH H PETTERSEN AS KVALØYSLETTA -29,0 UNIPRAWNS IND. AS NORD-LENANGEN -28,9 SORTLAND ENTR. AS SORTLAND -27,8 PRESTFJORD SEAFOOD AS SORTLAND -27,6 BARLINDHAUG UTB.AS TROMSØ -26,6 Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRappor Nord-Norges 150 største bedrifter FIRMA DRIFTSINNTEKTER DRIFTSRESULTAT ORD RES FØR SKATT ÅRSRESULTAT UTBYTTE POSTSTED DAGLIG LEDER VIRKSOMHET NORDIC LAST OG BUSS AS SVOLVÆR DRECHSLER SVEIN E. AGENTUR- OG ENGROSH. MED MOTORKJØRETØYER 102 NARVIK ENERGI AS NARVIK LARSEN OLAF A. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 103 CHR FALCH AS SVOLVÆR FALCH ERLING S. ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 104 TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP ASA BRØNNØYS. JOHANSEN BJØRN MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 105 HAVØYSUND FISK & INDUSTRI AS HAVØYS. MIKALSEN KJELL G. UTLEIE AV EGEN FAST EIENDOM 106 BYGGTORGET AS VADSØ OLDERNES JON H. BUTIKKHANDEL MED TRELAST 107 TFDS OFFSHORE AS TROMSØ KALDHOL BJØRN SJØTRANSPORT 108 NIKITA FRISØR AS BODØ FRISØR 109 AS NILSSON EFTF BODØ JAKOBSEN EDVARD J. VVS-ARBEID 110 BODØ SILDOLJEFABRIKK AS BODØ TORRISSEN JOHANNES PRODUKSJON AV RAFFINERTE OLJER OG FETT 111 NORDIC MANAGEMENT AS HARSTAD UTVÅG SVERRE CHR. HOTELLVIRKSOMHET 112 SISOMAR AS STRAUMEN HAUGAN PER JØRGEN FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 113 AS BÅTSFJORDBRUKET BÅTSFJ. LARSEN KJELL-OLAF BEARB.OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 114 J M HANSEN AS TROMSØ HANSEN ODD ERIK BUTIKKH. MED EL. HUSH.APP., RADIO OG FJERNSYN 115 AS HAVFISK MELBU STEFFENSEN JAN HAV- OG KYSTFISKE 116 TROMS PELAGIC AS TROMSØ JOHANSEN STIG INGE BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 117 NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS HAMMERF. FREDRIKSEN JAN A. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 118 POLARFEED AS TROMSØ HANSEN OLE SEVALD PRODUKSJON AV FOR TIL HUSDYRHOLD 119 ELEKTRO AS BODØ JØRGENSEN IVAR KARL BUTIKKH. M/ ELEKTR. OG ELEKTRONISKE ARTIKLER 120 SEAFOOD VARDØ A/S VARDØ KLAUDIUSSEN OLE BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 121 MODOLV SJØSET PELAGIC AS TRÆNA SJØSET GEIR ANDERS ENGROSHANDEL MED FISK OG SKALLDYR 122 HØLLALAKS AS SKROVA ELLINGSEN LINE FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 123 NORDTRAFIKK BUSS AS SORTLAND STENKLØV ROAR TRANSP. MED RUTEBIL, SPORVEI OG FORSTADSBANE 124 AS ANDENES HAVFISKESELSKAP ANDENES HAUGEN ANDREAS HAV- OG KYSTFISKE 125 SENJA SJØFARM AS FINNSNES JANSEN JAN HARALD FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 126 ARNE MATHISEN AS VÆRØY MATHISEN ARNE N. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 127 BRØDR HARILA TROMSØ AS TROMSØ HARILA GLENN T. B. MANAGEMENT-HOLDINGSELSKAP 128 PAUL ARNE ANTHONSEN AS HARSTAD ANTHONSEN PAUL A. DAGLIGVARE, DETALJ 129 NIKKEL OG OLIVIN A/S BALLANGEN MARTTALA KARL E. UTV. AV KJEM. MIN. OG GJØDSELSMINERALER 130 LOFOTKRAFT AS SVOLVÆR WINTHER ARNT M. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON AV ELEKTRISITET 131 GRYLLEFJORD FRYSERI AS GRYLLEFJ. HØGSTAD OSKAR H. FRYSING AV FISK, FILÉTER, SKALLDYR OG BLØTDYR 132 KAARBØVERKSTEDET AS HARSTAD OLSEN JAN ODDVAR VERFTS-VIRKSOMHET 133 AS BILCO TROMSØ KUFAAS RUNE DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 134 TOBØ FISK AS HAVØYS. STABELL TOR-BJARNE BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 135 SKJERVØY REKEINDUSTRI AS SKJERVØY JOHANSEN PER MAGNE BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 136 E A SMITH HARSTAD AS HARSTAD DRAGØY BJØRNAR ENGROSH. MED TØMMER, TREL., BYGGEV. OG VVS 137 MALMTRAFIKK AS NARVIK ELIASSEN HALVDAN A. JERNBANETRANSPORT 138 AS TIRB-RUTENE FINNSNES SELJEVOLL EINAR S. RUTEBILTRANSPORT 139 EURO-PHARMA AS LEKNES NORDLY JIM ROGER ENGROSHANDEL IKKE NEVNT ANNET STED 140 ALSVÅG FISKEPRODUKTER AS ALSVÅG KARLSEN TORSTEIN J. BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 141 NJORD AS TROMSØ BEARB. OG KONSERVERING AV FISK OG FISKEVARER 142 OLAV AAKRE AS TROMSØ SØRBØE JAN EGIL ENGROSHANDEL MED FRUKT OG GRØNNSAKER 143 GIGANTE SILD AS BODØ LINDAL MONA FISKEENGROS, OPPKJØP, PAKKING 144 AUTOMARIN PERSONBILER AS SVOLVÆR AAGAARD-NILSEN K. E. DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 145 HARSTAD TIDENDE AS HARSTAD HANSEN HENRY A. TRYKKING AV AVISER 146 BILHUSET AS MO I RANA HJORTHEN PER G. DETALJHANDEL MED MOTORKJØRETØYER 147 NOR BYGG AS TROMSØ GERHARDSEN ALF K. OPPFØRING AV BYGNINGER 148 BALDER SJØFARM AS NORDFOLD SIVERTSEN MARTIN FISKEOPPDRETT OG KLEKKERI 149 SAS ROYAL HOTEL A/S TROMSØ SOLSTAD LARS OLA HOTELLVIRKSOMHET 150 KURAAS AS NARVIK KURAAS KJELL O. PRODUKSJON AV KJØTT- OG FJØRFEVARER NæringsRapport Nr

15 NORD-NORGES STØRSTE BEDRIFTER 15 De grådigste eierne Utbytte i prosent av overskudd etter skatt for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge Selskap Lokalisering Utbytte i % overskudd JOHS. H. GIÆVER A/S HAVNNES 3750,0 MOSJØEN VEVERI AS MOSJØEN 2816,9 NORDBOHUS BODØ AS BODØ 1312,5 LOFOTENTREPRENØR A/S LEKNES 853,9 AS RØDØY-LURØY KRAFTV. TJONGSFJORDEN 328,1 BILTREND TROMSØ AS TROMSØ 223,2 KVÆNANGEN KRAFTV. AS TROMSØ 196,5 NORDKRAFT AS STORJ. I TYSFJ. 169,8 HARSTAD SERV.SENTER AS HARSTAD 161,0 ARKTISK MARIN AS TROMSDALEN 138,3 LIANS CAR. & FRITID AS BARDUFOSS 125,4 SCANBRIDGE AS SANDNESSJØEN 122,2 YNGVE STEIRO AS SORTLAND 122,0 FJORD SEAFOOD ASA BRØNNØYSUND 112,5 CICERO ANNONSEBYRÅ AS BODØ 106,4 ANTONSEN & KRUTÅ AS MO I RANA 103,1 SVEINS AUTO AS BODØ 100,1 De taper mest Netto fortjenestemargin i prosent for 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge(Tap etter skatt per omsatt krone ) Selskap Lokalisering Fortj.margin ITET SYSTEM AS TROMSØ -52,3 NJORD AS TROMSØ -34,7 SIF NORWAY AS TROMSØ -25,9 NORDIC SEA MEHAMN AS MEHAMN -21,5 NATECH AS NARVIK -16,2 BÅTSFJORD SEAFOOD AS BÅTSFJORD -13,6 AS VANNA HANSNES -12,0 ATLANTIS FILETFABR. AS HERØY -11,7 VADSØ SILDOLJEFABR. AS VADSØ -9,6 HR SØRVÆR SEA PROD. AS SØRVÆR -9,2 RAUTARUUKKI PRESTÅL AS MO I RANA -9,0 FINNMARKFISK AS RYPEFJORD -8,9 BERLEVÅG FISKEIND. AS BERLEVÅG -8,8 HAVØYSUND FISK & IND. AS HAVØYSUND -8,6 MYRE HAVFISKE AS MYRE -8,5 LANGNES BYGGSENTER AS TROMSØ -8,4 MYRE FISKEINDUSTRI AS MYRE -7,6 SVEBJØRN AUTO AS NARVIK -7,4 De tjener mest Netto fortjenestemargin i prosent i 2000 av 500 største bedriftene i Nord-Norge (Resultat etter skatt per omsatt krone) Selskap Lokalisering Fortj.margin TROMS KRAFT AS TROMSØ 327,2 ANDØY ENERGI AS RISØYHAMN 79,9 HADSEL ENERGIVERK AS STOKMARKNES 73,6 VARANGER KRAFT AS VADSØ 65,1 HAGB KRÆMER AS TROMSØ 52,4 AS NORDSTAR HARSTAD 50,9 ALTA KRAFTLAG AL ALTA 34,8 VESTERÅLSKRAFT NETT AS SORTLAND 34,6 NORD TROMS KRAFTLAG AS STORSLETT 31,0 BALDER SJØFARM AS NORDFOLD 30,9 VIKING SJØFARM AS NORDFOLD 30,3 ARVID NERGÅRD AS SENJAHOPEN 29,9 SEAFARM INVEST AS LOVUND 29,4 MARINE HARV. BOLGA AS BOLGA 29,3 KVARØY FISKEOPPDR. A/S INDRE KVARØY 28,9 BERNT HANSENS EFTF AS SOMMARØY 28,6 AS RØDØY-LURØY KRAFTV. TJONGSFJORDEN 27,2 ALTAFJORD OPPDRETT AS KONGSHUS 27,0 Kilde: Dun & Bradstreet/NæringsRapport Nord-Norge mest ufør: Topper trygdestatistikken Av de kommunene som har høyest andel uføretrygdede finnes 25 av 30 i Nord- Norge. Tallene kommer frem i en undersøkelse som nylig ble gjort av Statistisk Sentralbyrå. De dårligste kommunene har i gjennomsnitt mellom 21 og 28 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på uføretrygd, attføring eller i langtids arbeidsledighet. Tallene skjuler trolig en stor andel arbeidsledighet. I kommuner med et lite og begrenset arbeidsmarked, der det er få alternativer for annet arbeid, blir uføretrygd ofte brukt for å holde liv i befolkningen. Nord-Norge ender dermed på den lite flatterende trygdetoppen. Topp plasseringen innehas av Gratangen. Det er vel 750 mennesker i arbeidsfør alder i kommunen og over 200 er ikke i arbeid grunnet uførhet, på attføring eller de er langtidssykemeldt. Situasjonen i Narvik med nabokommune illustrerer poenget ovenfor. De store arbeidsplassene har forsvunnet eller antallet arbeidsplasser har blitt kraftig redusert gjennom omstrukturering. Da blir alternativene få til uføretrygd, attføring eller langtidssykemelding - gjerne på grunn av depresjoner som arbeidsledighet medfører. Konklusjonen er klar. Nord-Norge har en stor utfordring i å få til flere og mer varierte arbeidsplasser i utkantene. Trygdetoppen: Gratangen 28 % Ballangen 27 % Lavangen 26 % Torsken 26 % Bindal 25 % Lenvik 24 % Kvænangen 24 % Berg 24 % Tranøy 24 % Tysfjord 24 % Narvik 23 % Andel av befolkningen i arbeidsfør alder som er ute av det tradisjonelle arbeidsmarekdet. NæringsRapport Nr

16 16 BRUK DAGEN TIL DET DU KAN OG DET DU TJENER PENGER PÅ! Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften. Lov om autorisasjon av regnskapsførere Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og ajour-føring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening - NARF bedrifter benytter NARF - medlemmer Nesten norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert NARFmedlem. Det gir trygghet. Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte. Alle i NARF har denne kompetansen. Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening? Vil du vite mer om NARF kan du gå inn på eller ringe UTVALG AV MEDLEMMER I NORD-NORGE Båtsfjord Regnskapsbyrå AS 9991 Båtsfjord Tlf: Fax: Hammerfest Regnskapstjenester AS 9615 Hammerfest Tlf: Fax: Regnskapsservice AS 9840 Varangerbotn Tlf: Fax: Økonomiservice Hammerfest AS 9615 Hammerfest Tlf: Fax: Consis Båtsfjord 9991 Båtsfjord Tlf: Fax: Jakobsens Regnskapskontor 9915 Kirkenes Tlf: Fax: Finnmark TL-Regnskap AS 9503 Alta Tlf: Fax: Øst-Finnmark Regnskapskontor AS Vadsø, Kirkenes, Berlevåg, Tana Tlf: Fax: Consis Porsanger- Økonomiservice AS 9711 Lakselv Tlf: Fax: Kontor- & Regnskapstjenester AS 9615 Hammerfest Tlf: Fax: Wiik's Regnskapskontor AS 9790 Kjøllefjord Tlf: Fax: FREDA Autorisert regnskapsfører 9525/9520 Maze/Kautokeino Tlf: / Fax: / Regnskapsbyrået Pluss AS 9915 Kirkenes Tlf: Fax: Økonomiservice AS 9990 Båtsfjord Tlf: Fax: Consis Harstad AS 9487 Harstad Tlf: Fax: H. Solheim AS 9189 Skjervøy Tlf: Fax: KA Regnskapsservice AS 9305 Finnsnes Tlf: Fax: Midt-Troms Data AS 9305 Finnsnes Tlf: Fax: Nor-Regnskap AS 9189 Skjervøy Tlf: Fax: RE-KO AS 9489 Harstad Tlf: Fax: Tromsø Regnskapslag AS 9257 Tromsø Tlf: Fax: Dønlands Regnskapsservice AS 9256 Tromsø Tlf: Fax: Harstad Regnskapskontor 9483 Harstad Tlf: Fax: Mari-Ann's Regnskapskontor 9365 Bardu Tlf: Fax: Mikalsens Regnskapsbyrå AS 9262 Tromsø Tlf: Fax: Troms Rederikontoret Nord AS 9305 Finnsnes Tlf: Fax: Sundstrøms Økonomi & Regnskap 9355 Sjøvegan Tlf: Fax: Trygg Økonomi AS 9016 Tromsø Tlf: EDB Regnskap AS 9485 Harstad Tlf: Fax: IBA Økonomiservice 9259 Tromsø Tlf: Fax: Merkantil-Konsult A/S 9404 Harstad Tlf: Fax: Moens Regnskapskontor AS 9008 Tromsø Tlf: Fax: Regnskapscentralen Nord AS 9482 Harstad Tlf: Fax: Sør-Troms Dataregnskap AS 9485 Harstad Tlf: Fax: TøCo AS 9486 Harstad Tlf: Fax: Gabrielsens Regnskapskontor AS 9276 Tromsø Tlf: Fax: JH-REGNSKAP AS 9060 Lyngseidet Tlf: Fax: Merkantilservice AS 9019 Tromsø Tlf: Nor Regnskap Tromsø AS 9008 Tromsø Tlf: Fax: Reisa Regnskap AS 9152 Sørkjosen Tlf: Fax: Trofi Kontor & Edb-Tjeneste 9404 Harstad Tlf: Fax: ØkonomiConsult AS 9498 Harstad Tlf: Fax: NæringsRapport Nr

17 17 Abacus Regnskap AS 8503 Narvik Tlf: Fax: Consis Brønnøysund AS 8900 Brønnøysund Tlf: Fax: Hadsel Regnskapsbyrå AS 8450 Stokmarknes Tlf: Fax: Kjerstad Regnskapskontor ANS 8551 Lødingen Tlf: Fax: Madsen Regnskapskontor AS 8251 Rognan Tlf: Fax: Regnskapsservice AS 8648 Korgen Tlf: E-post: Total-Regnskap AS 8752 Konsvikosen Tlf: Fax: Økopartner AS 8901 Brønnøysund Tlf: Fax: Ajour AS 8610 Grubhei Tlf: Fax: Consis Narvik - EDB & Regnskapsservice AS 8508 Narvik Tlf: Handelens Regnskapskontor AS 8508 Narvik Tlf: Fax: Nordland Knudsen Regnskap AS 8022 Bodø Tlf: Fax: MB Regnskap Skutvik AS 8290 Skutvik Tlf: Fax: Saltdal Økonomiservice AS v /RI 8251 Rognan Tlf: Fax: Vassbotn Regnskap 8378 Stamsund Tlf: Fax: Andøy Regnskapsservice AS 8484 Risøyhamn Tlf: Fax: Etcentera AS 8502 Narvik Tlf: Fax: Henningsvær Regnskapsservice AS 8312 Henningsvær Tlf: Fax: Larsen Victor M Alsvåg Tlf: Fax: Nord Økonomi AS 8038 Bodø Tlf: Fax: Sentrum Regnskap AS 8651 Mosjøen Tlf: Fax: Waages Regnskapskontor 8001 Bodø Tlf: Fax: Consis Bodø AS 8001 Bodø Tlf: Fax: Gladstad Regnskapsbyrå 8981 Vega Tlf: Fax: K.S. Finans AS 8001 Bodø Tlf: Fax: Leknes Regnskap AS 8376 Leknes Tlf: Fax: Regnskap & Kontorservice 8285 Leines i Steigen Tlf: Fax: Slettvolls Regnskapskontor AS 8281 Leinesfjord Tlf: Fax: Ytterstad Fiskeriselskap KS 8550 Lødingen Tlf: Fax: ØKONORKUNDER FÅR BEDRE RÅD I en av Norges ledende regnskaps- og rådgivningskjeder vil din bedrift nyte godt av alle våre kjedefordeler Et unikt kompetansenettverk bestående av bransjens dyktigste medarbeidere Stordrifts- og samarbeidsavtaler som kommer våre kunder til gode Fremtidsrettede tjenester for de fleste bransjer Tlf.: Alta Asker Ballangen Bardufoss Bergen Bjerkvik Bodø Evenskjer Fauske Hammerfest Harstad Lakselv Leirfjord Lillehammer Meløy Mosjøen Narvik Nordhordland Nordkapp Nord-Troms Rana Sandefjord Sandnessjøen Svolvær Tromsø Vest-Lofoten NæringsRapport Nr

18 18 LEDERNE OM 2002 År 2002 i usikkerhetens tegn: Bygg og anlegg en vinner Vi har spurt en rekke næringslivsledere i Nord-Norge om hva de mener om året som kommer. Sammenliknet med tidligere hersker det i år stor usikkerhet om utviklingen fremover. Ett synspunkt er de fleste imidlertid enige om bygg og anlegg-sektorene kan se frem mot gode tider. I fjor ble oppdrettsektoren kåret til en vinnerbransje av nord-norske bedriftledere. Det holdt en god stund utover året, men dyre oppkjøp og fallende laksepriser mot slutten av året har gjort situasjonen vanskelig for mange oppdrettere. Ser en på 2001 under ett vil neppe mange karakterisere oppdrett som en av vinnerbransjene i nord-norsk næringsliv. Generelt er bedriftlederne mer usikre når de skal spå for 2002 enn vanlig. Dette skyldes signaler om økonomiske nedgangstider i store internasjonale økonomier som USA, Japan og Tyskland. Signalene er motstridende og gjentagne rentenedsettelser har ikke gitt ønsket effekt som har slått ut i de økonomiske måltallene. Det som bidrar til optimisme på vegne av bygge og anleggsektoren er i første rekke Snøhvit utbygningen som de fleste regner som sikkert vil starte i løpet av året. Videre det en rekke andre større offentlige byggeoppdrag som også vil komme i løpet av Innen for oppdrett er det få som har tro på stor vekst. Året blir av de fleste næringslivslederne karakterisert som et mellom år. Overgang fra pilotproduksjon til mer industriell produksjon av oppdrettet kveite og torsk kan gi vekst i denne delen av oppdrettsnæringen. Det samme kan skjelloppdrett. Det som kanskje forbauser er at få næringslivsledere tror på langvarig nedgang for turisme og transportsektoren. Fusjon mellom OVDS- /TFDS vil tvert om virke som et stimuli for hele turist næringen i Nord Norge. Blant taperbransjene er utsiktene ikke særlig lyse for de tradisjonelle fiskeriene inkludert foredling og landbruket. Kraftkrevende industri går også mot vanskelige tider i årene som kommer på grunn av høyere kraftkostnader, men utslagene kan en neppe se i Dette er det nord-norske leder ser i sin glasskule for året som kommer. Nå vil virkeligheten begynne og de fleste nordlendinger har grunn til å se lyst på det neste året. Arvid Jensen Bedriftskompetanse 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er spesielt opptatt av at 2002 blir et år med større usikkerhet enn vanlig. Det blir større variasjoner i økonomisk utvikling både mellom ulike geografiske områder og mellom ulike bransjer enn tidligere. Dette gjenspeiles i at det er større usikkerhet i økonomien generelt. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Det er vanskeligere enn tidligere å spå den økonomiske utviklingen i vår landsdel nettopp på grunn av den generelle usikkerheten nasjonalt og internasjonalt. Enkelte bransjer vil likevel oppleve til dels betydelig vekst. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg ser at Snøhvit utbyggingen vil gi generell vekst i Hammerfest området. Videre vil ekspansjonen til Elkem Aluminium i Mosjøen bidra til vekst i nærområdet. Det er spesielt bygg- og anleggsektoren som dra nytte av disse utbygningene, men også andre deler av det lokale næringslivet blir stimulert. Innen mekanisk industri og innen verkstedsindustrien ser jeg ikke de store forandringene fra 2001 til Reiselivsbransjen vil oppleve store regionale forskjeller. Deler av bransjen vil ha vekst, mens de deler av bransjen som er sterkt avhengige av amerikansk turisme vil slite. Fusjonen mellom OVDS/TFDS vil bidra til en generell vekst impuls. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Regioner som er avhengig av filet produksjon vil risikere et økonomisk vanskelig år. Pelagisk sektor av fiskeriene vil gjennomgå en tøff omstilling. Som nevnt mener jeg også at de deler av reiselivsbransjen som er sterkt avhengig av amerikansk turister vil få det vanskelig. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen konsulentnæringen? - Snøhvit blir den største vekstimpulsen for nord-norsk næringsliv siden utbyggingen av Universitet i Tromsø. Konsulentbransjen får en rekke oppdrag i kjølvannet av Snøhvit. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - For oss har det liten betydning, men en rekke bransjer er sterkt berørt, for eksempel fiskeriene. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Generelt tror jeg det blir en liten nedgang i aktivitetene for konsulentbransjen. Vi har relativt my å gjøre hos oss ikke minst på grunn av lokaliseringen og nærhetene til det som foregår i Hammerfest. Bransjen vil også dreie ved at den blir engasjert i håndtering av en rekke kriser. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Jeg forventer ikke store forandringer i antallet ansatte i vår bransje i året som kommer. Karsten Næsvold Seafarm Invest 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er selvfølgelig veldig opptatt av lakseprisene. Hele oppdrettsnæringen er avhengig av priser som er høye nok til at vi tjener penger. Med dagens laksepriser er det veldig vanskelig. Videre skal EØS avtalen reforhandles i løpet av året som kommer. Vi må få en avtale der vi kan konkurrere på like vilkår med oppdrettere i EU og andre land som står utenfor EU. Det kan vi ikke i dag. Norske politikere har en stor utfordring foran seg der de må la norsk fiskerinæring få samme konkurranseforhold innen EU som andre land i og utenfor EU. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg har stor tro på økonomisk vekst i Nord-Norge i året som kommer. Det som imidlertid bekymrer meg er at mange kommuner sliter med dårlig økonomi. Dette er gjerne utkant kommuner og kommuner som skal legge forholdene til rette for nettopp oppdrettsnæringen. Mange kommuner har derfor ikke råd til å legge forholdene til rette for en av de få næringen som kan bidra til arbeidsplasser og sysselsetting i utkanten. Det er også bekymringsfullt at støtten til SND er redusert neste år. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg har stor tro på at oppdrettsnæringen i vid forstand vil oppleve kraftig vekst. Dette inkluderer også relaterte aktiviteter som slakterier- /foredling. Jeg har spesielt stor tro på at oppdrett av nye fiskeslag som kveite og torsk vil komme i år Hittil har det mest vært pilotanlegg som har drevet slik oppdrett. Nå er vi imidlertid kommet så langt at vi er i ferd med å gå over til industriell produksjon. Skjelloppdrett vil også komme i år Jeg ser ikke at det vil være lønnsomhet i denne typen oppdrett i året som kommer. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg tror at de tradisjonelle fiskeriene vil slite også i Kraftkrevende industri som smelteverk, vil få endrede kraftpriser fra Selv om det kanskje er litt tidlig, vil effekten trolig kunne spores allerede neste år. Tradisjonelt landbruk har heller ikke særlig lyse utsikter fremover. 5. Er det begivenheter eller forhold innen oppdrettsnæringen en skal være spesielt oppmerksom på? - Det er viktig at infrastrukturen er optimal i forhold til vår næring. Hastigheten fra fisken slaktes til den skal nå markedene, må være så kort som mulig. Her er igjen kommune økonomi, fylkeskommunal økonomi og bevilgninger til samferdsel i utkantene helt avgjørende. 6. Betyr det noe for din næring at Norge står utenfor EU? - Ja, isolert sett ville et norsk EU medlemskap gjort det enklere for vår næring. Vi kunne blant annet gjort langt mer videreforedling i Norge uten å fått kraftig toll på de ferdigforedlede produktene. Det ville bidratt til flere arbeidsplasser her hjemme. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? blir et vanskelig år for lakseoppdrettere der de dyktigste vil skille seg ut. Det kan bety omstilling i bransjen. Oppdrettere må vise at de klarer å kontrollere kostnadene. 8.Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Det blir neppe de store forandringen i antallet sysselsatte i vår bransje. Dette avhenger også av når nye arter pluss foredling av skjell virkelig begynner å ta av. Jeg håper på en liten oppgang i sysselsettingen totalt sett. NæringsRapport Nr

19 LEDERNE OM Terje Wiig Bjørn gruppen 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er mest opptatt av at vi skal få stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette gjelder skatter og avgifter så vel som andre regler som gjelder for næringslivet generelt. Økt byråkrati og stadige endringer i regelverket skaper store problemer for bedrifter. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg føler meg usikker på den generelle utviklingen. Det er usikkerhet for de tradisjonelle fiskeriene. Også i en rekke andre bransjer hersker det stor usikkerhet. På meg virker det som om bedriftledere forbereder seg ved å være nøkterne, men samtidig håper de på bedre tider. Vi ser avmatning i internasjonal økonomi og vi risikerer å prise oss ut på grunn av høye norske priser. Samtidig kan rentenedgang stimulere til vekst. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Snøhvit vil gi økt aktivitet i Hammerfest regionen. Spesielt vil dette bli bra for bygg- og anleggsektoren. Videre skal forsvaret også bygge ut i indre Troms noe som også gir gode bidrag til samme sektor. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Det har vært svakt i boligmarkedet i det siste. Det skyldes høye priser og at folk sitter på gjerdet og venter. Lavere renter kan kanskje være det stimuli som får fart på boligbyggingen igjen. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen bygg- og anleggsektoren? - Jeg er spent på om det blir noe av nytt rådhus i Tromsø og om det blir bevilgninger til nytt bygg for Hålogaland Teater. Tromsø kommune har ikke penger så et nytt rådhus må finne en måte å bli finansiert før prosjektet iverksettes. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Nei, vi berøres lite. Enkelte av våre kunder er direkte berørt. Spesielt har fiske og oppdrettsnæringen problemer fordi Norge er utenfor EU. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg synes utsiktene for vår bransje ser positivt ut. Det er en rekke større offentlige bygg i gang og det er ligger en rekke oppdrag som trolig kommer. Det gir grunn til optimisme. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - En rekke store prosjekter vil bety økt sysselsetting innen bygg og anlegg. Spesielt vil Snøhvit medføre økt behov for folk. Hagebart Nilsen Nils Nilsen 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Vi i fiskeribransjen må bli bedre til å tjene penger. Blant annet kan vi bli flinkere til å utnytte råstoffet. Ved å klassifisere råstoffet bedre og drive aktiv opplæring av de ansatte kan vi få dette igjen i form av bedret driftsresultat. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg tror ikke det blir vekst hverken for oppdrett eller for hvitfisk. Dette er et mellom - år der det dreier seg om å overleve. Ellers ser jeg ikke den store forandringen i næringslivet generelt heller med unntak av aktiviteten rundt Snøhvit. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Jeg ønsker ikke å spå hverken over vinner eller taper bransjer i året som kommer. Jeg vet bare at vi for vår del må arbeide hardere. 4. Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg ønsker ikke å spå hverken over vinner eller taper bransjer i året som kommer. Jeg vet bare at vi for vår del må arbeide hardere. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen de tradisjonelle fiskeriene? - Jeg er veldig opptatt av hvordan politiske miljøet ser på fiskeforedlingsbransjen. Mener de at det er for mange fileetanlegg langs kysten? I dag er det vel 20 anlegg som har akseptabel standard. Mellom 8 og 10 av disse ligger i Finnmark med nær tilgang til råstoff. Dette er en virksomhet bosettingen er helt avhengig av og som det er helt naturlig at vi skal drive med. Skal jeg foreksempel drive kun et fiskerimottak vil jeg trenge 10 ansatte i motsetning til 110 som jeg har ansatt inkludert fileet produksjon. Med innskjerping av SNDs finansieringsordninger vil det være vanskelig å gjøre de omstillinger vi hele tiden må gjøre for å ha anlegg som er effektive og moderne. - Jeg ønsker også at det skal bli lettere å ta inn arbeidskraft fra Øst. Vi trenger folk som er villige til å stå på i vår bransje og vi har meget god erfaring med de russerne vi har hatt. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Å stå utenfor EU er en av de største hemskoen vi har for næringslivet i Nord-Norge. Laksenæringen sliter på grunn av dette. Vi måtte legge ned en rekefabrikk med over100 arbeidsplasser på grunn av at vi ikke har samme konkurranseforhold som om vi hadde vært innenfor EU. Det slår ut med 6 kroner per kilo. Vi vurderte å flytte virksomheten til Finland som er EU medlem. Men vi risikerte da å bli uten råstoff på grunn av leveringsplikt til norske anlegg. Det ble nedleggelse. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg tror 2002 blir et mellom- år. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Jeg håper vi kan bli flere og at vi kan ta inn russere. Bjørn Johansen Torghatten Trafikkselskap 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Vi vil ha rettet blikket rettet innad på oss selv. God og effektiv drift der vi også vil iverksette nye tiltak for å bedre våre tjenester på en kostnadseffektiv måte, vil stå i fokus. Ett år er veldig kort tid i vår bransje. Vi ser at det kan komme større strukturendringer i bransjen. Bare ved å være blant de som driver best kan vi sikre at vi overlever og kan vokse videre som et selvstendig selskap. 2. Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg mener vi skal få god økonomisk vekst i regionen. Selv om jeg ikke har detaljoversikt for oppdrettsnæringen og fiskeriene, virker det som om det verste er over. Dessuten kommer torsk og kveite. Dette er en del av oppdrettsnæringen som frem til nå har vært under utvikling. Også bergverkog tyngre industri kan oppleve vekst om rentenedgangen internasjonalt begynner å virke slik at internasjonale konjunkturer igjen vil peke oppover. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Oppdrett, jeg tror bunnen er nådd for lakseoppdrett. Dessuten kommer som nevnt oppdrett av torsk og kveite for fullt. Jeg har også tro på at de tradisjonelle fiskeriene kan se lysere tider i møte i løpet av Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Reiseliv vil slite i året som kommer. Det vil kunne ramme oss innen fergedrift og turbiltrafikk. Frykt og svake konjunkturer fører til mindre mobilitet blant folk. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen transportnæringen? - Euro en vil slå ut til gunst for den monetære unionen. Det kan skjerpe konkurransen for norske bedrifter. Vi må følge godt med, se på virkningene og hele tiden vurdere hva vi skal gjøre. Dette gjelder både for den enkelte bedrift og på det politiske plan. Selv om vår bedrift i liten grad blir direkte berørt, vil mange av våre kunder bli det. Det krever at vi hele tiden følger godt med på virkningene innføringen av Euro en medfører. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Vår bransje er veldig nasjonal. EU eller ikke, har derfor liten direkte betydning for vår bransje - i hvert fall foreløpig. Indirekte berøres vi i forbindelse med norsk eksport av for eksempel fisk. Vi lever av mobilitet i samfunnet som vi betjener og god aktivitet i næringslivet generelt er normalt godt for vår bransje. 7. Hvordan er utsiktene for 2002 i din bransje? - Jeg ser en viss økning i transportnæringen i år Det ligger an til en økt satsning på samferdsel i de statlige budsjettene og det har stor betydning for oss. Det vil imidlertid variere av geografi og om det er by eller distrikt. Signalene er at det spesielt er by områdene som skal tilgodesees i Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Vi blir flere, men ikke med mange. NæringsRapport Nr

20 20 LEDERNE OM 2002 Nils Moe Nordlandsbanken 1. Hva er du mest opptatt av i året som kommer? - Jeg er for egen del veldig opptatt av hvordan de sær norske reglene om eierbegrensing i finansinstitusjoner blir behandlet av de europeiske konkurransemyndighetene. For oss som en selvstendig bank med nord-norsk tilhørlighet har reglene vært veldig viktige. Det har vært og vil nok fortsatt være mange som er interessert i Nordlandsbanken og reglene beskytter oss mot fiendtlige oppkjøp. - Videre er jeg opptatt av regionaliseringsdebatten. Nord-Norge er ikke en region, men flere. Det er 700 kilometer fra Nord-Trøndelag til Bodø. Det er 600 kilometer fra Bodø til Tromsø og det er 900 kilometer fra Tromsø til Kirkenes. Mellom Oslo og Trondheim er det bare i overkant av 500 kilometer. Det er kunstig å regne Nord-Norge som en region. I Bodø området bor det vel mennesker i Tromsø vel Hvordan er de økonomiske utsiktene for Nord-Norge for 2002? - Jeg har stor tro på at år 2002 blir et bra år for nord-norsk næringsliv og at folk vil vende tilbake til vaner de hadde før tragedien 11. september. Det vil være bra for næringslivet generelt. Oppdrettsnæringen sliter i dag og i dag slanker oppdretterne fisken fremfor å slakte den. Det håper og tror jeg vil bedre seg i løpet av året. Aktørene i bransjen må bli flinkere til å ta høyde for at det kan komme vanskelige tider. Oppdrettsnæringen har opplevd store svinginger og en bør sette av penger i gode tider for å kunne stå han av i dårlige tider. 3. Hvilke bransje i Nord-Norge mener du vil ha størst vekst? - Oppdrettsbransjen har vært inne i en fin periode, men sliter for øyeblikket. Det er ikke gudegitt at vi skal fortsette å ha laksepriser på mellom 35 og 39 kroner kiloen. Vi må ikke være historieløse. Det er under 10 år siden oppdrettsnæringen sist var i krise. Josef sier i det gamle testamentet at en må sette av i de sju gode årene for å kunne møte dårlige tider. Dette er vise ord mange kan lære av. Bankene foretar eksempelvis avsetninger hele tiden for å kunne møte tap. Reiseliv er en annen bransje som sliter der jeg tror en er kommet over det verste. Med oppgang i oppdrett og reiseliv kommer også en generell optimisme som vil dra resten av næringslivet med seg. NÆRINGSLIVETS KRAFTLEVERANDØR I NORD-NORGE Salten Kraftsambands omfattende nettverk av kommisjonærer gjør oss til en av landsdelens største kraftleverandører. Kommisjonsavtalene gjør at du kan handle kraft direkte fra produsent gjennom 5 lokale everk. Vi kan skreddersy krafttilbudene til alle større næringslivskunder, og tilbyr analysetjenester og bedre rapportering av målt forbruk. Kjøp konkurransedyktig kraft direkte hos din lokale leverandør! V ÅRE KOMMISJONÆRER FAUSKE LYSVERK SØRFOLD KRAFTLAG SKJERSTAD KRAFTLAG DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG RØDØY-LURØY KRAFTVERK SJØFOSSEN ENERGI NORD-SALTEN KRAFTLAG Hører du hjemme i kommuner hvor vi ikke har kommisjonær kan du ta direkte kontakt med en av våre kundebehandlere på telefon Hvilke bransjer risikerer tilbakegang? - Jeg er engstelig for fiskeriene. Det er to holdninger som står mot hverandre. Forskerne mener ressursgrunnlaget er i ferd med å forsvinne. Fiskerne som skal leve av fiske mener det motsatte. Vi har tidligere sett hvordan effektive fiskeredskaper kan ta bort grunnlaget for store deler av fiskeriene. 5. Er det spesielle begivenheter eller forhold en skal være oppmerksom på innen bank? - Med unntak av behandlingen av de norske reglene for eierbegrensning i banker av de europeiske konkurransemyndighetene, vil vi forstsatt stå på for å være en god og betydelig støttespiller for næringslivet i vårt område. Ellers er jeg ihuga Bodø Glimt fan og vi har noen av de høyeste besøkstallene i norsk topp fotball med besøkende på hver kamp i gjennomsnitt. Vi som lokal bank må bidra til å støtte samholdet i regionen og da er støtte til sportsklubber og klubbfotball en måte å gjøre dette på. 6. Betyr det at Norge er utenfor EU noe for din bransje? - Jeg er tilhenger av EU og tror at det vil være bra for næringslivet generelt. Men blir det en ny EU valgkamp flytter jeg utenlands til den er over. Jeg orker ikke en debatt til der en ikke kan høre på rasjonelle argumenter og få til en intellektuell debatt, men kun lar seg styre av følelser. 7. Hvordan er utsiktene for 2001 i din bransje? - Jeg har tro på at 2002 blir på linje med Det kommer imidlertid en rekke nye aktører som kan bidra til å endre tradisjonell bankvirksomhet dramatisk. Kooperasjonen har signalisert at de vil starte bank. Det samme har Rimi- Hagen. Vi må derfor være oppmerksom på utviklingen og tilpasse oss. 8. Vil det bli flere eller færre ansatte i din bransje (i Nord-Norge) i løpet av året? - Det blir åpenbart ikke flere. Vi for vår del har vært gjennom en lang prosess der vi har effektivisert virksomheten. Jeg tror ikke det blir store endringer i løpet av året som kommer. NæringsRapport Nr