Haraldsen, Dillevig og Østerdal. Nettopp norsk. Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram BOKMÅL. Nettopp norsk Vg1 YF H. Aschehoug & Co.

Transkript

1 Haraldsen, Dillevig og Østerdal Nettopp norsk Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram BOKMÅL

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3 Haraldsen, Dillevig og Østerdal Nettopp norsk Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

4 Nettopp norsk vg1 er en del av læreverket Nettopp norsk. Verket dekker læreplanen for norsk av 2005 i yrkesfaglige utdanningsprogram. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) utgave / 3. opplag 2009 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Redaktører: Gro Schaathun og Brit Nilsen Grafisk formgivning, layout og omslag: Marit Heggenhougen Omslagsfoto: Fotofil.no/Roberto Rollemberg Santana Bilderedaktør: Liz Bowman Halaas Tekniske tegninger: Gerd Eng Kielland, Ole Fredrik Rustekaas, Magnus Kolstad Grunnskrift: Meridien 10/13,5 Papir: 100 g G-print Trykk: 07 Gruppen AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen, Skien Forfatterne Mette Haraldsen og Ruth Østerdal har mottatt prosjektstøtte fra Det faglitterære fond. ISBN

5 Dette er Nettopp norsk Vg1 Denne læreboka er delt i tre hovedbolker: Tekster i tiden, Nyttetekster og Språk og kultur i endring. Boka består av 17 korte artikler med klart avgrensede, faglige emner. Artiklene kan leses i den rekkefølgen de står i boka, eller i en hvilken som helst annen rekkefølge. Hver lærebokartikkel innledes med punkter som viser hva du skal lære. Deretter følger en kort innledningstekst som inviterer deg inn i lærestoffet. Innledningstekstene kan være alt fra bilder, intervjuer, brev eller utdrag fra bøker kort sagt tekster som omgir deg i hverdagen. Deretter følger lærestoffet. Merk deg de blå ordene i teksten, de er viktige fagbegreper. Vanskelige ord er forklart i margen. På stoppestedene ber vi deg stoppe opp og tenke etter før du leser videre. Etter hver artikkel finner du mange oppgaver. Under Husker du? repeterer du lærestoffet. Til disse oppgavene finner du svarene i lærebokteksten. Deretter følger Fort gjort oppgaver som er relativt enkle, men som likevel krever at du må tenke selv og bruke det du har lært. Under Ta tiden til hjelp har vi plassert de litt mer krevende oppgavene, og de som tar litt lenger tid. Til slutt inviterer vi deg Inn i litteraturen. Her knytter vi lærestoffet til litteraturen og anbefaler tekster og oppgaver fra Tekstsamlingen bak i boka. I tekstsamlingen finner du noveller, utdrag fra romaner, korttekster, folkedikting, dikt, sangtekster og saktekster. Hver enkelt tekst innledes med en kort «intro» som forbereder deg på det du skal lese. Etter hver tekst finner du oppgaver. Vi gir deg en rekke tekster som er så nye at du forhåpentligvis ikke har lest dem på ungdomsskolen. På nettstedet finner du over hundre andre tekster, flere av dem er velkjente «klassikere». Norskfaget er ikke nytt for deg, du har hatt norsk på timeplanen i ti år allerede. Denne boka bygger videre på det du har lært, samtidig som den gir nye innfallsvinkler til faget. Vi har valgt å gjøre boka fargerik og har gitt plass til mange bilder. Vi tror du lærer bedre når blikket får mer enn ord å hvile på. Vi håper du får nytte og glede av boka. Lykke til med faget! Hilsen forfatterne

6 INNHOLD VG1 TEKSTER I TIDEN Tekster i tiden - tekster hele tiden Saktekster, skjønnlitteratur og sammensatte tekster 8 Noveller å lese på og mellom linjene 16 Skuespill teater på mange scener 25 Sangtekster rim, rapp og frie verselinjer 33 Å lese bilder tekster uten ord 40 Reklame ord og bilder som selger 48 NYTTETEKSTER Rapport 58 Diskusjon 64 Formelle brev 72 Søknad og jobbintervju 79 Foredrag 88 Resonnerende tekster 95 SPRÅK OG KULTUR I ENDRING Myter og andre fortellinger Gamle historier ny form 106 Litteratur for unge lesere Rim og rytme fakta og fantasi 116 Fra språklyder til ord med mening Morsmål, talespråk og skriftspråk 127 Språk og makt om å velge de rette ordene 136 Mediehverdagen Informasjon og underholdning 144 VIRKEMIDLER 153

7 TEKSTSAMLING Lyriske tekster Forfatter Tittel Side Gartå, Lars Skateren 161 Besigye, Bertrand Gateskateren 162 Klakegg, Bjarte Gode råd 164 Hagerup, Inger Tomaten og løken 166 Boyer, Jan Skuffa Peddlers 167 Emanuelsen, Karsten Alt jeg ikke vet 168 Boine, Mari By the Source of Aurora B 169 Neruda, Pablo Jorda i deg 170 Lindell, Unni Ulvene dør 171 Prøysen, Alf/Cardinal, Katia Jørgen Hattemaker 172 Dahl, Roald Askepott 174 Episke tekster Forfatter Tittel Side Kouroum, Ahmadou Allah skylder ingen noe 176 Prøysen, Alf Tilståelsen 180 Schreiber, Claudia Emmas lykke 182 Solstad, Dag Fotballdommeren 185 Loe, Erlend Kurt Sande, Hans Handa hans far 189 Christensen, Lars Saabye Gugg 192 Andersen, Merete Morken Hav av tid 197 Kleiva, Rønnaug Kven sin kropp er dette? 199 Saktekster Forfatter Tittel Side Skre, Arnhild Jeg likte aldri Pippi 201 Eriksen, Pål Gitmark Ulv 203 Hareide, Åge Livet i flytsonen 205 Aarø, Selma Lønning Ulykkelige omstendigheter 208 Kyrkjebø, Steinar/Kyrkjebø, Simen Tomter Men mamma kom ikke hjem 211 Myter og folkediktning Tittel Side Dhi Popi og ulven 213 Den gylne tida og korleis ho tok slutt 215 Myten om de tolv månedene 217 Gatefeierens eventyr 218 STIKKORDREGISTER 221

8 Del 1 Tekster i tiden TEKSTER I TIDEN TEKSTER HELE TIDEN NOVELLER Hvis du slår opp i bokmålsordlista, finner du denne definisjonen på begrepet tekst: Trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende. I denne hovedbolken kan du lære mye om ord og tekst, men du vil også møte tekster helt uten ord, for eksempel bilder. Andre tekster rommer både ord, bilder og musikk. Vi har valgt ut et knippe tekster du garantert møter i hverdagen. Vi håper du får noen aha-opplevelser.

9 SKUESPILL Å LESE BILDER SANGTEKSTER REKLAME

10 8 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden Tekster i tiden tekster hele tiden Saktekster, skjønnlitteratur og sammensatte tekster På de neste seks sidene vil du lære om hva som kjennetegner språk og innhold i saktekstene hva som ligger i begrepene episk, lyrisk og dramatisk diktning hvordan ord, lyd og bilde sammen danner det vi kaller sammensatte tekster Knallhard og eplekjekk JEG ER EN AV dem som spiste levende meitemark for å imponere da jeg var liten. Sånn sett har vi litt ulik bakgrunn, kjæresten min og jeg. En kveld hjemme i den nye leiligheten kom kjæresten min styrtende opp trappa fra kjelleren. Hun hadde så høye kneløft at hun fikk blåmerker på haka, og et skingrende hysterisk ul hang ut av munnen på henne. Hun fløy rett i synet på meg, klatret panisk rundt nakken og ble stående på tå oppe på issen min før hun begynte å gråte. Jeg ville gjerne ha satt meg ned og tatt henne på fanget for å høre hva som var galt, men hun nektet å klatre ned. Etter å ha oppholdt seg der lenge nok til å få igjen pusten, fikk hun fram tre gråtkvalte ord: Vi må flytte. Vi hadde fått biller i kjelleren. DET ER MØRKT der nede. Jeg flyttet på vaskemaskinen og løftet på veden, men i halvmørket kunne jeg ikke finne den elendige billa. Til slutt plukket jeg opp det jeg trodde var ei lita sjampoflaske fra gulvet, for å se om billa kunne ha gjemt seg under den, men heller ikke der var den. Det var da jeg kjente at sjampoflaska var levende. Den foldet de harde kvalme beina sine rundt hånda mi. Med styrken til ei barnehånd klamret den seg fast for ikke å falle ned. Jeg slengte den enorme billa i veggen og raste opp trappa. Oppe i stua igjen forsøkte jeg å late som ingenting. Jeg sa at billa var død og begravet, og at det ikke var rart hun hadde vært redd for det svære utysket. Hun klemte meg og sa jeg var tøff. I mitt indre sverget jeg på at jeg aldri mer skulle gå i kjelleren i halvmørket. DEN NATTA SOVNET hun som et barn. Jeg sovnet som en voksen med billefobi. Så bråvåknet jeg. Det var midt på natta, og noe stort og tungt lå som ei klam hånd over ansiktet mitt. Jeg stivnet og holdt pusten. Jeg torde ikke røre en finger. Da jeg forsiktig åpnet øynene, kunne jeg se konturene av de lange, ekle beina. Det er ikke mulig, tenkte jeg, men det var ikke til å ta feil av. Vesenet fra kjelleren hadde kommet seg opp på soverommet. Jeg planla å løfte hånda forsiktig helt opp til ansiktet, og så smelle til billa i et lynangrep. Problemet var bare at hver gang jeg forsøkte å gjøre den minste bevegelse med hånda, rørte billa på seg. Jeg var i ferd med å bli spist levende. DET VAR BARE én utvei. Med et brøl veltet jeg meg ut av senga, kastet meg opp i vinduskarmen og bykset videre til taklampa. Hva er det? spurte kjæresten min nede fra hodeputa. Jeg forsøkte å forklare med så behersket stemme som mulig at jeg hadde hatt ei bille liggende over fleisen. Hun ba meg komme ned og legge meg mens hun skånsomt forklarte at jeg bare hadde sovnet med hånda over ansiktet. Jeg vil ikke snakke mer om det. Jeg går aldri ned herfra. Så lenge hun rekker meg litt mat en gang imellom, ser jeg ikke noe poeng i å oppholde seg andre steder enn i taklampa. Det er ei fin lampe.

11 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden 9 Morten Sangvik lever av å skrive. Den teksten du nettopp har lest, er skrevet på oppdrag fra Dagbladet. Til daglig jobber han som tekstforfatter i et reklamebyrå og i tillegg er han skjønnlitterær forfatter. Med andre ord; vi har å gjøre med en skribent og forfatter som behersker mange sjangrer. Hva tror du er historien om den eplekjekke billejegeren sann eller oppdiktet? Den står på trykk i avisen der flesteparten av tekstene er saktekster, det vil si tekster som handler om saker og emner hentet fra virkeligheten. På den annen side; Morten Sangvik overdriver og får leseren til å grøsse av vemmelse eller nikke anerkjennende allerede etter første setning. Og etter hvert som historien ruller fram, er det lett å leve seg inn i situasjonen. På den måten bruker Morten Sangvik flere av de «knepene» som vi kanskje først og fremst finner i skjønnlitteraturen, det vil si tekster som er fri diktning. Saktekster I Norge utgis det årlig et sted mellom og bøker. Omlag 80 prosent av disse bøkene er saktekster. Dessuten er nyhetsstoff i tv, radio, aviser og ukeblader saktekster. Og når vi setter oss ned for å slappe av med et lekkert magasin eller ei interessant temabok, møter vi alt fra spennende artikler om fremmede reisemål til grundige tester av nye bilmodeller. På skolen lytter du til lærerens forklaringer og legger kanskje fram et prosjektarbeid for klassen. Du skriver sammendrag av et kapittel i læreboka, søknader, huskelapper, beskjeder, dagbok, tekstmeldinger og andre korte og lengre tekster. Kort sagt; du omgir deg med skriftlige og muntlige saktekster store deler av dagen. Stoppested Hvis du må velge hører «billehistorien» inn under saktekstene eller skjønnlitteraturen? Begrunn valget ditt. Vi har en rekke ulike saktekster, for eksempel: artikler, reportasjer og intervjuer internettekster dokumentarer og reiseskildringer referater og rapporter film-, musikk- og bokanmeldelser kokebøker og ulike typer hobbybøker søknader og jobbintervjuer lærebøker kåseri og essay instruksjoner og tabeller manualer, bruksanvisninger foredrag og taler ulike typer formelle brev Mange saktekster har et nøytralt og forklarende språk. «Kilder ved sykehuset bekrefter at minst fem gutter ble drept i en eksplosjon klokken 0600 i går morges norsk tid», er et eksempel på informasjon vi kan høre på nyhetssendinger eller lese i avisen. Den korte meldingen inneholder kun faktaopplysninger, noe som er typisk for en rekke saktekster.

12 10 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden Enkelte saktekster er knyttet til behovet for å dokumentere fakta slik at det i ettertid ikke skal være tvil om hva som er blitt sagt eller skrevet. Alt som sies i Stortingssalen blir skrevet ned, og alt som blir sagt i et rettslig avhør, blir skrevet ned som referater slik at det kan brukes i retten. Politifolk og de som arbeider i helsevesenet, gir rapport etter endt arbeidsdag, ofte både skriftlig og muntlig. En del sakprosasjangrer formidler langt mer enn nyttig informasjon og klare fakta. I den senere tiden er det utgitt en rekke reiseskildringer, biografier og fagbøker der ordene får følge av fantastiske bilder og illustrasjoner. Det selges for eksempel svært mange kokebøker i Norge. Selvfølgelig er instruksjonene og oppskriftene viktige i disse bøkene, men det viser seg at leserne er minst like opptatt av den sanselige opplevelsen det gir å bla i kokeboka. Formel 1-bilens historie må nødvendigvis forklares i ord men det er kanskje først og fremst de fantastiske bildene som setter fart på leserens fantasier og drømmer. Det samme gjelder for reiseskildringer og andre temabøker som ved hjelp av engasjerende tekst, bilder og vidunderlige illustrasjoner blir til sanselig sakprosa som får oss til å drømme om frihet til å gjøre akkurat det vi har lyst til. «En del saktekster formidler langt mer enn nyttig informasjon og klare fakta»

13 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden 11 Skjønnlitteratur Aschehougs store fiskebok «Norges fremste fiskebok i ny utgave. Her presenteres hele 345 arter alle som er registrert i norske farvann og alle våre ferskvannsfisker. Et flott oppslagsverk med fremragende illustrasjoner.» Superdate «Den ultimate håndboka om flørting og kroppsspråk. Tracey Cox gir oss enkle, men effektive flørteteknikker, og boka er proppfull av praktiske råd som forteller det man trenger å vite i enhver datingsituasjon. Bli en super date!» Møte med engler «En vakkert illustrert bok om engler. Både en lovprisning av disse skikkelsene og en innføring i hvordan engler kan bli en virkende kraft for mental vekst og sunnhet.» Fra: Forlaget Aschehougs nettsider (2005) «Da Lisa spaserte inn på Habibi Café denne torsdags ettermiddagen midt i november, er det ingenting oppsiktsvekkende ved hennes entré, bortsett fra at hun har vært død i fire måneder.» Stoppested Tenk deg at du skal velge avslutningsgave til norsklæreren din. Hvilken av temabøkene passer best? Hver elev velger og til sist avslører læreren hva hun eller han ville ha valgt. Åpningssetningen i romanen Kaprersanger gir deg nærmest et mageplask inn i en oppdiktet fortelling, et mysterium. Sentralt i handlingen står Habibi Café. Den er hentet fra virkeligheten og ligger i Storgata i Oslo. Personene du møter i boka har helt sikkert trekk fra mennesker som forfatteren, Erik Honoré, kjenner. Likevel historien er selvfølgelig oppdiktet. All skjønnlitteratur er oppdiktet, en fiksjon. Forfatterens mål er at du skal henge med helt fra åpningssetningen til siste punktum etter at mysteriet har fått sin endelige løsning. Denne invitasjonen inn i en oppdiktet verden er et typisk trekk ved de skjønnlitterære tekstene. Diktningen kan gi deg sterke opplevelser, men alt avhenger av at du blåser liv i tekstene du leser. Uten din meddiktning er teksten bare ord på papir. Og for at du skal leve deg inn i teksten, må den ha innslag av det levde livet i seg. Derfor bruker forfatterne bruddstykker fra virkelige hendelser i de oppdiktede historiene. De låner personlighetstrekk fra menneskene rundt seg, og de bruker sine egne erfaringer når de skriver. På den måten blir diktningen troverdig, selv om den ikke er «virkelig». Skjønnlitteraturen er riktig nok fiksjon, men kan likevel gi deg innsikt og erfaringer du vil ha nytte av i ditt eget liv.

14 12 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden Stoppested Forfattere får ofte spørsmål om nøyaktig hva som er selvopplevd av det de skriver om i bøkene sine. Hva mener du er de viktigste grunnene til at leserne er så opptatt av det? Det er vanlig å dele skjønnlitteraturen inn i tre sjangrer: Episk diktning forteller en historie. Det kan for eksempel være fortellinger, romaner, noveller og eventyr. Dramatisk diktning utspilles som oftest på en scene, og teksten består av replikker. Eksempler på dramatisk diktning er skuespill, filmer, musikaler og revyer. Lyrisk diktning rommer alle typer dikt. Måten teksten er satt opp på, i verselinjer og strofer eller som grafiske figurer, viser at det er et dikt. Eksempler på lyrisk diktning er dikt og sanger. Sammensatte tekster Kast et raskt blikk på historien om den barske billejegeren en gang til (side 8). Verbalteksten (ordene) er viktigst, men illustrasjonen er en oppmerksomhetsfanger. De ekle larvene gir leseren assosiasjoner og

15 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden 13 indre bilder som gjør det lettere å leve seg inn i historien. Dessuten rommer avissiden et foto av Morten Sangvik. Til sammen danner de ulike elementene en helhet som kan ha en helt annen kraft enn om ordene skulle stå alene. Derfor er det riktig å si at denne helsiden i et av Dagbladets søndagsmagasiner er det vi kaller en sammensatt tekst. Bildebøker, tegneserier, nettsteder, film, fotoreportasjer eller musikkvideoer er eksempler på sammensatte tekster fordi ordene får følge av lyd og/eller bilde. Fjernsyn, radio og ukeblader er eksempler på medier som kombinerer tekst med bilde og eventuelt lyd. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg bildefri reklame i skriftmediene, akkurat som lyd er en selvfølge for reklame i radio. Fjernsynsreklamen har en ekstra sterk effekt fordi den rommer både lyd, verbaltekst og bilde. Men i våre dager er det ikke bare reklamebransjen som bruker sammensatte tekster. Stadig flere skribenter, journalister og forfattere tar innover seg at det er viktig å gi teksten en «innpakning»; bilder, lyd og formgivning som treffer mottakerens sanseapparat og gjør det lettere å forstå teksten. Vi som lager lærebøker bruker lang tid på å finne fram til illustrasjoner, foto og bilder som gjør det lettere for deg å skjønne hva vi har på hjertet. Det er for eksempel viktig for oss at du skal lære mer om å bruke både ord, lyd og bilde med vett og forstand når du utformer dine egne tekster uansett hvilket fag som står på timeplanen.

16 14 nettopp norsk Vg1 vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden HUSKER DU? 1 Hvordan definerer vi de to begrepene saktekster og skjønnlitteratur? 2 Hva er spesielt for det vi kan kalle sanselig sakprosa? 3 Forklar hva vi mener med disse fagbegrepene: episk diktning, dramatisk diktning og lyrisk diktning. 4 Hvilke av sjangrene hører inn under saktekstene, og hvilke er skjønnlitteratur: leserbrev, avisleder, biografi, rim/regler, vitser, portrettintervju, rutetabell, leksikon, bryllupstale? 5 Hva er forskjellen mellom en verbaltekst og en sammensatt tekst? FORT GJORT 6 Hva er det som gjør musikkvideoen og spillefilmen til sammensatte tekster? O P P G A V E R 7 Hvilke saktekster har du lest og hørt det siste døgnet? Tenk nøye etter og skriv ei liste. 8 I innledningsteksten om den barske billejegeren bruker Morten Sangvik en del kraftfulle uttrykksmåter for å få leseren i den rette stemningen. «Så bråvåknet jeg», kan vi for eksempel lese. Hva er forskjellen mellom å våkne og å bråvåkne? Hva er forskjellen mellom å love og å sverge? Hva er forskjellen mellom et angrep og et lynangrep? Hva er forskjellen mellom å hoppe og å bykse? Hva er forskjellen mellom adjektivene forsiktig og skånsomt? 9 Forskning viser at langt flere jenter enn gutter velger å bruke tiden sin på å lese skjønnlitteratur. Dessuten; guttene foretrekker tegneserier eller sakprosa (for eksempel tema- eller hobbybøker). Hva tror du er forklaringene på dette? TA TIDEN TIL HJELP 10 I denne oppgaven finner du to tekster med samme tema; løsemiddelskader. Studer de to tekstene og svar på spørsmålene. Slik kan løsemidler skade kroppen din Løsemidler angriper hjernen og nervesystemet. Det begynner med tretthet, hodepine, svimmelhet, mangel på appetitt, kvalme og oppkast. Ved svært kraftig påvirkning kan folk besvime eller i verste fall dø. Konsentrasjonsevne og hukommelse svekkes. Du føler deg sløv, trett og deprimert. Løsemiddeldamp irriterer øynene og gjør dem røde. Dampen kan også skade det ytterste laget av hornhinnen og gi smerter og tåreflod. Fra Arbeidstilsynets informasjonsbrosjyre

17 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / tekster hele tiden 15 Ilden Jeg stirrer på lysrøret. Ingen ber meg om det. Det skjærer i øynene. Støvpartiklene svever. Øynene renner. Jeg gnir med fingrene. Det blir verre. Jeg finner et tørkle i lomma. Det lyser. Jeg prøver å se opp. Munnen er åpen. Jeg skriver en huskelapp. Jeg setter meg. Jeg spiser en banan. Ryggen er presset inn til stolryggen. Sprøytemaska ligger på bordet. Panna og håret er fullt av malingsprikker. Jeg sitter, står, skraper, pisser. To fotografier ligger på gulvet. Et landskap, en kvinne. Jeg går. Jeg presser tærne sammen under læret. Jeg senker mellomgolvet, jeg hever brystkassa. Støvpartiklene kappes om å nå vifta. Jeg strekker armen etter kosten. Kroppen ligger mellom veggen og krakken. De arbeider rundt meg. Jeg arbeider ikke. Fra Thorvald Steen: Ilden (1992) a Utdraget fra informasjonsbrosjyren er en typisk saktekst. Forklar hvorfor. b Utdraget fra romanen Ilden handler om løsemiddelskader. Likevel er det en skjønnlitterær tekst. Forklar hvorfor. c I utdraget fra informasjonsbrosjyren blir det listet opp en rekke løsemiddelskader. Hvilke av disse finner vi igjen i romanutdraget? d I Ilden bruker forfatteren bare korte setninger. Hvorfor passer dette virkemidlet spesielt godt i denne sammenhengen? e Thorvald Steen har arbeidet på en bedrift der det var stor risiko for å få løsemiddelskader. Hvor viktig tror du den erfaringen er for en som skal skrive en roman som Ilden? f Hva slags illustrasjon synes du kunne passe sammen med brosjyreteksten? g Hva slags illustrasjon synes du kunne passe sammen med romanutdraget? O P P G A V E R 11 Bla gjennom en avis, et magasin eller et ukeblad: Finn eksempler på saktekster innen flest mulig sjangrer. Hvilke tekster er i grenselandet mellom sakprosa og diktning? Hvor stor andel av avisen utgjør de rene verbaltekstene? Presenter funnene dine for resten av klassen. 12 Presenter deg selv ved hjelp av en sammensatt tekst som skal inneholde både verbaltekst, bilde og andre illustrasjoner (og i tillegg gjerne lyd). Presenter teksten din for klassen eller publiser den på skolens eller klassens hjemmeside. INN I LITTERATUREN Side 203: Ulv, oppgave 1 3 Side 185: Fotballdommeren, oppgave 2 Side 218: Gatefeierens eventyr, oppgave 1

18 16 nettopp norsk vg1 VG / tekster språk i tiden / noveller Noveller å lese på og mellom linjene På de neste sju sidene går vi gjennom ei novelle trinn for trinn. Vi ser nærmere på hvordan noveller er bygd opp og hva som kjennetegner sjangeren forskjellene mellom ytre og indre handling hvordan språk og innhold virker sammen hvordan novella «Ung gutt i snø» kan tolkes Nettopp norsk: I læreboka blir en av tekstene dine brukt som et analyseeksempel. Hva tenker du som forfatter om at novellene dine blir brukt på denne måten? Bjarte Breiteig: Det syns jeg er flott, at tekstene blir lest og studert, uten at jeg selv vet det. Det er en god ting. Men samtidig er det jo dumt at noen må lese teksten hvis de ikke liker den, at den skal bli tvunget på folk. Nettopp norsk: Men når noen analyserer eller tolker dine tekster, så gjør de seg jo opp en mening. Tenk om den meningen ikke stemmer overens med dine egne tanker da du skrev teksten? Bjarte Breiteig: Det syns jeg bare er fint! Det er jo et tegn på at teksten er rik, og at det er mange fortellinger i én tekst. Three in one, som det heter på sjampoflaskene. Jeg prøver bevisst å gjøre tekstene åpne, slik at de kan leses på mange ulike måter. I N T E R V J U Intervju med Bjarte Breiteig for Nettopp norsk «Jeg prøver bevisst å gjøre tekstene åpne» I intervjuet over gir forfatteren Bjarte Breiteig uttrykk for at han syns det er greit at vi tolker og analyserer tekstene hans, og han bidrar gjerne til en samtale om teksten. Men det er ikke alle forfattere som liker å snakke om sine egne tekster; noveller er ofte nære og personlige tekster. Det merker du også som leser. Når du leser noveller kan du nemlig bli truffet midt i mellomgulvet, du kan møte deg selv i døra, du kan få følelseslivet endevendt og du kan risikere å miste nattesøvnen. Tar du sjansen? Mens vi ennå bare aner Du har hørt det før: noveller er korte, de har få personer og som regel bare én hovedhandling. Men hva så, tenker du kanskje, hva er poenget med det? Og poenget er nettopp dette: Den konsentrerte formen skaper

19 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller 17 et intenst og nært forhold til leseren. Med få ord skal leseren forstå hvem som er med i handlingen, hva slags forhold personene har til hverandre, hva som har skjedd før historien tar til og hva som er konflikten i historien som fortelles. Den fortettede formen utfordrer leseren, siden den antyder vel så mye som den forteller direkte. Leseren må altså forholde seg til både en ytre handling og det som sies mellom linjene. For at novelleteksten skal fungere, må den raskt få kontakt med leseren. En novelleforfatter kan derfor ikke tillate seg lange, skildrende innledninger, men går oftest rett på sak: «FLERE MENNESKER HADDE STOPPET ved en skikkelse i veikanten. Det var en gutt i femtenårsalderen som lå og sov, sikkert full. Det hadde begynt å snø den kvelden. Flere centimeter hadde lagt seg allerede. Gutten var rød i ansiktet der han lå, men kroppen var dekket av snø. Han hvilte hodet på den ene armen.» Innledninger som dette kalles på fagspråket for in medias res, og betyr at leseren blir ført rett inn i en handling hun der og da ikke forstår så mye av: Hvem er gutten? Hvorfor ligger han i snøen? Er han egentlig full? Hvor lenge har han ligget i veikanten, siden han er dekket av snø? Hvorfor hviler han hodet på den ene armen? In medias res er en av flere måter å innlede en tekst på. Den direkte innledningen krever at forfatteren raskt presenterer de personene som er sentrale i handlingen. Vi aner at gutten i veikanten vil være viktig, siden forfatteren setter lys på ham allerede i første setning. Men for å bygge opp en konflikt trengs flere personer: «Menneskene sto stille og så på ham. Til slutt bøyde en av dem seg ned og ristet i gutten. Det var en middelaldrende mann med sixpencelue. Forsiktig begynte han å børste snøen av gutten. Gutten må ha sovet tungt, for han våknet ikke. Tilskuerne mumlet. Mannen med sixpencen følte på guttens bryst en liten stund, før han snudde seg og sa noe til de andre. Det så ut til at de ble beroliget.» Gutten i veikanten er ikke alene; det har samlet seg folk rundt ham. De er tause. Bare én person bryter stillheten og nærmer seg ham. Det er denne ene mannen, han som handler annerledes enn alle de andre, som fanger leserens oppmerksomhet. Og det er det som er hele hensikten: forfatteren har utpekt den tause mannen med sixpencen til å være viktigere for handlingen enn alle de andre som står rundt. Ingen av personene i novella har navn. Menneskene møter hverandre tilfeldig på gata og er ukjente for hverandre. Men selv om novellepersonene er navnløse, gir forfatteren dem en identitet: Gutten er i femtenårsalderen, kanskje full, rød i ansiktet. Mannen er middelaldrende med sixpence. Vi observerer også at mannen behandler gutten varsomt og at han beroliger de andre tilskuerne. I denne teksten er det altså de ytre kjennetegnene og personenes handlinger som utgjør det vi kaller personbeskrivelsen.

20 18 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller «Over dem falt tunge snøfiller. De drev skrått inn i de gule lyskjeglene fra gatelyktene, hvor de liksom blaffet opp for et par sekunder, før de igjen forsvant ut i mørket. Det kunne se ut som om det bare var der det snødde, under lampene. Sto man et stykke unna gruppen, ville man knapt høre stemmene deres. Snøen dempet alle lydene. Menneskene ville være ensomme, stumme skygger.» Personene i ei novelle er alltid plassert i et miljø. Miljøet danner bakteppe for handlingen og bidrar til å skape en atmosfære og gi teksten karakter. Ofte er miljøet bare antydet, men selv små antydninger kan sende kraftige signaler. Handlingen i novella er lagt til den kalde årstiden. Snøen fungerer som en lyddemper, den dekker til landskapet og visker ut alle spor. Vi legger også merke til at snøfillene faller tungt, noe som gir helt andre assosiasjoner enn om de skulle falt som lette fjon. For å understreke den dempede, litt trykkende atmosfæren, er handlingen lagt til kvelden; mørke gir andre farger til teksten enn lys, og selv om menneskene er opplyst av gatelyktene, fornemmer vi noe dunkelt, noe vi ikke helt forstår. Når historien tar tak Noe av det første en novelleforfatter må bestemme seg for er hvordan historien skal fortelles til leseren. Forfatteren kan velge å ta rollen som jeg-person og dermed få full kontroll over hva personen tenker og føler, eller han kan holde avstand til handlingen og fortelle i tredjeperson. Et slikt valg av synsvinkel gir begrenset innsyn i personenes følelsesliv. Forfatteren kan også velge å bruke en forteller, som enten forteller objektivt og nøytralt, eller som vet noe om personene som de ikke vet selv. I siste setning i sitatet over ser du hvordan forfatteren avslører at han vet noe om hva menneskene rundt gutten tenker. Hvordan kunne han ellers vite at «Menneskene ville være ensomme, stumme skygger»? Etter at forfatteren har presentert personene, plassert dem i et miljø og antydet en retning for handlingen, må noe begynne å skje. Noveller har en stram oppbygning, der handlingen systematisk bygger seg opp mot et høydepunkt. I denne delen handler ofte personene mer aktivt: «Mannen hadde løftet den sovende guttens hode opp i fanget sitt. Etter en stund åpnet gutten øynene, blunket litt, og så forundret opp på alle folkene. Svarte, sa han. En av tilskuerne, en mann med dyr frakk og armen om livet på ei jente, sa noe som fikk de andre til å le. De så ned på gutten og lo, men latteren klang tamt i snøværet. Gutten sa ikke noe, han bare lå der med hodet i fanget til sixpencemannen og så opp på dem. Det ble stille, men ingen gikk. Blir e av den forbanna bussen, sa gutten til slutt, og kom seg langsomt på beina. Han ble stående og svaie. Gradvis oppløste gruppen seg. Tilskuerne forsvant inn i natten, hver til sitt, men mannen med sixpencen ble stående.»

21 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller 19

22 20 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller I sitatet nederst på forrige side har det skjedd ganske mye. Gutten i veikanten har våknet til live, noen av tilskuerne har brutt ut av anonymiteten og gutten og mannen har fått blikkontakt. Alt foregår langsomt, og vi fornemmer at det er noe beklemt over situasjonen. Hvorfor kommer mannen med den dyre frakken med morsomheter? Prøver han å redde seg ut av en litt pinlig situasjon med latter? Leseren får ikke vite noe konkret, og etter hvert forsvinner tilskuerne bort fra området og ut av handlingen i novella. Dermed har forfatteren tvunget fram det vi til nå har ant ville skje: på ett eller annet tidspunkt må gutten og mannen med sixpencen forholde seg til hverandre. De må snakke sammen. På dette stedet i novella er det ingen vei tilbake, de kan ikke bare snu og gå igjen. Gutten har tross alt ligget med hodet i mannens fang, og mannen har tatt seg av ham. Vi er på det stedet i novella som på fagspråket kalles «the point of no return»: «Fryser du, gutt? spurte han. For en lue, sa gutten. De så lenge på hverandre. Mannen ville klappe ham på skulderen, men gutten vred seg unna og gikk sjanglende og bablende bort.» Det er novellas toppunkt du akkurat har lest; mannen og gutten har snakket sammen. De har sett på hverandre lenge, og de har avslørt et kroppsspråk. Møtet er intenst, derfor virker fraskillelsen ekstra brutal: gutten i veikanten reagerer ikke slik leseren har forventet, og mannen med sixpencen blir mer brutalt avvist enn leseren er forberedt på. Men selv om det ikke går slik leseren kanskje ønsket, er spenningen utløst, mystikken har forsvunnet og teksten går mot en avslutning: «Da han var forsvunnet, sto mannen med sixpencen stille en stund. Av de heiste skuldrene kunne man se at han frøs. Hendene hadde han dypt i jakkelommene. Han stirret på den bare flekken hvor gutten hadde ligget. Den var formet etter kroppen hans, og kunne minne om politiets opptegning rundt et lik. Snøen la seg over flekken, og snart var også den borte. Mannen trakk sixpencen ned over de røde ørene, så langt det lot seg gjøre. Snøen lå urørt og gul i lyset fra gatelyktene. Det var ingen i sikte.» Fra Bjarte Breiteig: Fantomsmerter, «Ung gutt i snø» (1998) I novellas avslutning er bare mannen igjen. Betyr dette at det er han som er novellas egentlige hovedperson? Er det mannen forfatteren ønsker å si noe om? Eller er gutten og mannen likeverdige, like viktige for historien? Vi merker også at slutten av teksten understreker kulden, og at mannen får assosiasjoner til lik når han ser flekken i snøen der gutten har ligget; det er kaldt, og det er dødt. Så går mannen, vekk fra åstedet og ut av historien. Men i leserens hode er historien fremdeles ikke på plass.

23 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller 21 «Et av kjennetegnene ved noveller er at de ofte antyder framfor å fortelle åpent» For hva har egentlig skjedd? Et av kjennetegnene ved noveller er at de ofte antyder framfor å fortelle åpent. Det kan derfor være vanskelig å forstå tekstens egentlige innhold, eller tema, om du vil. Den ytre handlingen er ofte ikke til mye hjelp, og det som står skrevet mellom linjene er ikke alltid like enkelt å få tak på. Men når alle detaljene er lagt sammen, peker det seg ofte ut en retning som kan lede oss mot forfatterens egentlige hensikt med teksten. Vi trenger ikke finne fasitsvar som vi kan sette to streker under.

24 22 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller Stoppested Hva mener du novella «Ung gutt i snø» handler om? Er du enig i lærebokforfatterens tolkningsforslag? Men det er tilfredsstillende som leser å rydde noen av spørsmålene av veien, slik at tankene kan falle til ro. I novella «Ung gutt i snø» er det ikke enkelt å slå fast hva som er novellas tema. Men etter hvert som handlingen utspiller seg, forstår vi at mannen blir viktigere enn gutten. I mannens omsorg for gutten ligger det en sårhet: mannen søker nærhet, men blir avvist. Rundt gutten står mennesker som er fremmede for hverandre. De griper ikke inn når de ser en sovende gutt i snøen, og de forsvinner like fort som de kom. Det er en slags umenneskelighet som skildres, en kald verden der menneskene ikke bryr seg om hverandre og kanskje heller ikke har behov for hverandre. Ett sted i novella avslører forfatteren at en slik tolkning kan være riktig: «Menneskene ville være ensomme, stumme skygger.» Men teksten kan også forstås på andre måter. Kanskje er det slik at den middelaldrende mannen kjenner seg igjen når han ser gutten. Kanskje ser han seg selv som femtenåring, husker de mulighetene han hadde og de valgene han tok eller lot være å ta. Kanskje er det et vemodig øyeblikk for ham. Kanskje angrer han. Kanskje ønsker han å snakke til gutten, fordi han har noe å si. Og kanskje minner den unge, uvørne gutten ham på livet, fordi hans eget liv har stoppet litt opp? NÅR DU SKRIVER EN NOVELLETOLKNING: Oppgi konkrete opplysninger om teksten: Hvem er forfatteren, når ble novella utgitt, fra hvilken samling er den hentet? Innled gjerne med en generell kommentar om novellas tema, slik at leseren får en idé om hva du skriver om. Ikke skriv om forfatteren, hvis ikke slike opplysninger hjelper leseren til en større forståelse for teksten. Si noe om hva som er tonen i teksten: er novella fortalt i jegform, er det en forteller her etc.? Si noe om hvordan historien utvikler seg og hvordan den beveger seg mot et toppunkt (the point of no return). Utdyp tekstens tema. Husk at virkemidlene understreker temaet. Unngå å lage en oppramsingsliste med virkemidler. Forklar hva forfatteren oppnår ved å bruke de forskjellige virkemidlene. Ikke overse atmosfæren, eller stemningen i teksten. (Du kan lese mer om virkemidler på side 153 til 159.) Få fram det du mener er forfatterens hensikt med teksten / det hun ønsker å oppnå?

25 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller 23 HUSKER DU? 1 Hvilke kjennetegn har novellesjangeren? 2 Hva mener vi med begrepet «in medias res»? 3 Forfatterne velger ulike synsvinkler når de skriver tekster. Forklar hva vi mener med det. 4 Hva mener vi med begrepet «the point of no return»? FORT GJORT 5 Ofte sier vi at noe står skrevet på linjene og noe mellom linjene. Hva er egentlig forskjellen? 6 «Jeg prøver bevisst å gjøre tekstene åpne, slik at de kan leses på mange ulike måter,» sier Bjarte Breiteig. Foretrekker du en «åpen» slutt, eller er du blant dem som liker å få klare svar og løsninger før siste punktum er satt? TA TIDEN TIL HJELP 7 Nedenfor finner du en personskildring som er skrevet av en kjent forfatter. Les den, og kjenn hvor ufyselige bilder du får oppe i hodet. «Det var umulig å se henne nærme seg uten å grøsse av vemmelse. Hun var en grotesk parodi på en kvinne, så tykk at hendene og føttene stakk ut som meningsløse utvekster på den digre klumpen av en kropp lik spinkle, uforholdsmessige ekstraklatter. Skittent, blondt hår klistret seg til issen, mørke svetteflekker spredte seg under armhulene. Det var tydelig at det var besværlig for henne å gå. Hun subbet framover på innsiden av føttene, leggene ble presset fra hverandre av trykket fra det ene gigantiske låret mot det andre, balansen var usikker. Og ved hver bevegelse, uansett hvor liten, ble kjolestoffet strukket faretruende av flesket som flyttet på seg.» Fra Minette Walters: Olive tok en øks (1996) O P P G A V E R Skriv om teksten slik at Olive framtrer på en positiv måte. Du kan gjerne ta utgangspunkt i den opprinnelige teksten, men du må bytte ut både enkeltord og setninger for å kunne bygge om teksten. 8 I romanen Parfymen finner vi denne miljøskildringen fra Paris rundt år 1650: «På den tiden vi snakker om nå, var byene preget av en stank vi moderne mennesker neppe kan forestille oss. Det stinket av gjødsel i gatene og av urin i bakgårdene, trappeoppgangene stinket av råttent treverk og rotteskitt, kjøkkenene av bedervet kål og fårefett, i de dårlig utluftede stuene stinket det av mugg og støv, i soveværelsene av skitne lakener, fuktige dyner og den kvalme odøren fra potter.» Fra Patrick Süskind: Parfymen (1986)

26 24 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / noveller Lev deg inn i historien og fortsett skildringen. Du velger selv dine ord, rent bortsett fra at du ikke har lov til å bruke verbet stinke. 9 Nedenfor finner du noen setninger fra «Heim, kjære heim» ei novelle som Kerstin Anine Johnsen skrev da hun var 17 år. Hvilke virkemidler bruker hun i de korte tekstutdragene? Hvis du trenger hjelp, kan du bruke side i læreboka som oppslagsverk. Det er berre eit spørsmål om tid. Alt er berre eit tidsspørsmål. Ho sutrar som eit spedbarn mot telefonen. Gatelysa let ei sparsom lysstripe falle mot bakken før ho vert til glitrande diamantar i den fuktige asfalten. Lyden av skritta vert borte innover mellom trea, som står som ein mur langs vegen. O P P G A V E R Ikkje snu deg, ikkje auk farten, ikkje, IKKJE du berre masar deg sjølv opp IKKJE! Kulda kjem smygande gjennom skogen. Snor seg rundt dei nakne stammane og kryp ned i bakken. Lufta kjølnar, og vinden grøsser ved tanken på det som skal skje. Orkar ikkje, vil ikkje, tør ikkje. Tør ikkje se kven eller kva som spring bak henne. 10 Når forfatteren Bjarte Breiteig skriver, blir historien om gutten i snøen til ei novelle. I denne oppgaven får du bruk for både den ytre handlingen og det du leser mellom linjene når du skriver én av de to samtalene: a Tenk deg at den eldre mannen med sixpencen nylig har mistet sin kone. Barnebarnet hans bryr seg om bestefar, og søndag ettermiddag tilbringer de to som regel sammen. Denne søndagen forteller bestefar om gutten han fant i snøen. Han forteller detaljert og legger ikke skjul på at hendelsen gjorde inntrykk. Skriv samtalen mellom bestefar og barnebarnet. b Gutten kommer seg etter hvert hjem. Neste morgen våkner han med en følelse av at noe har skjedd. Han husker at han gikk fra festen, at det snødde, og at han må ha sovna Akkurat da ringer telefonen. Det er hans beste venn, som lurer på hvordan han kom seg hjem i snøværet. Gutten forteller om det som skjedde, helt fra han gikk fra festen. Skriv samtalen mellom de to vennene. INN I LITTERATUREN Side 192: Gugg, oppgave 1 11 Side 189: Handa hans far, oppgave 1 7 Side 199: Kven sin kropp er dette?, oppgave 1 5

27 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / skuespill 25 Skuespill teater på mange scener På de neste seks sidene lærer du om forholdet mellom tilskuer og skuespiller i teateret måten skuespill er bygd opp på arbeidet bak en teaterforestilling hvordan du oppfører deg som publikum Slapp gjennom nåløyet Gledeshyl. Vanskelig har det alltid vært å komme inn på Statens Teaterhøgskole men aldri vanskeligere enn i år. Rekordhøye 844 søkte på skuespillerlinjen. Etter tre tøffe opptaks- og utsilingsrunder ble listen over de ti som kan begynne i august, offentliggjort i går. Akkompagnert av elleville gledeshyl. 18 år gamle Jacob Oftebro er den nest yngste som har kommet inn på skuespillerlinjen gjennom tidende bare slått med en måned av skuespillerne Bjarte Hjelmeland og Tina Hartvig, som forøvrig er født på samme dag. Det eneste han nå klarer å utbryte er: «Åååå, åååå jeg holdt på å dø. Åååå!» I stedet for siste året på videregående, blir det Teaterhøgskolen til høsten for det unge skuespillertalentet, som forøvrig har noe å slekte på. Faren er ikke ukjente Nils Ole Oftebro. Oslopuls.no, I midten Jacob Oftebro rett fra videregående skole til Teaterhøgskolen. For 18 år gamle Jacob Oftebro, sønn av en av Norges mest kjente skuespillere, er det å satse på en framtid som skuespiller et helt naturlig valg. Du kan også bli skuespiller, uten at du nødvendigvis må ha kjendisforeldre, fin sangstemme, absolutt gehør eller usedvanlig bra utseende. Etter hvert har det dukket opp mange teaterskoler og frie scener som utdanner unge skuespillere. Men før du for alvor går inn for å satse på en karriere som skuespiller, skal du vite at det vil kreve mye av deg, både psykisk og fysisk, samtidig som det også vil gi deg helt unike muligheter til å utfolde deg og formidle noe til et publikum. «Og hvem vet, kanskje har nettopp du det spesielle som skal til for å lykkes» Tilskuerens rolle i teateret Ordet teater kommer fra gresk «theatron» som betyr tilskuerplass. Slik kan vi definere teater som et spill som foregår på en plass med en eller flere tilskuere til stede. At det er tilskueren, og ikke skuespilleren som framheves i den greske definisjonen, forteller hvor viktig et våkent og tilstedeværende publikum er for teateret. «Jeg elsker den fysiske nærheten til levende mennesker som teateret har,» sier den amerikanske dramatikeren Neil LaBute. Og det er nettopp denne tilstedeværelsen

28 26 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / skuespill Stoppested Diskuter bruken av skjult teater og skjult kamera med de andre i klassen. Er det noe du selv ikke vil være med på, eller synes du det ville være greit å delta i denne typen spill? «Alle kan spille teater til og med skuespillere. Teater kan spilles overalt til og med i teatret» Augusto Boal i møtet mellom skuespillere og tilskuere som skiller teateret fra andre medier og kunstuttrykk, som for eksempel film. Mange teaterformer har bevisst gjort nærheten til publikum til en del av spillet. I standup-teater som gjerne handler om hverdagslige ting som tilskuerne kjenner seg igjen i er publikumstilrop og spontane innspill helt nødvendige ingredienser. Standup-komikerne prøver ut flere varianter og justerer innholdet og spillestilen, helt til opptredenen sitter. I den teaterformen som kalles teatersport, er det publikum som bestemmer hva skuespillerne skal forestille. Det kan være de sprøeste ting fra skjeløyd ugle til banan. Skuespillerne som deltar tar utfordringene på strak arm og gir alt for å tekkes publikum. Den som spiller best og får mest latter blir vinneren av konkurransen. Kanskje du har vært tilskuer til eller hørt om det vi kaller skjult teater? Det ligner litt på skjult kamera på tv. Tilskuerne lures til å tro at et innøvd teateropptrinn er noe som skjer i virkeligheten. Skjult teater spilles gjerne på offentlige steder der tilskuerne befinner seg helt tilfeldig, for eksempel på en buss eller i en skolegård. Hensikten med denne typen teater er å sette søkelys på samfunnsproblemer og gjerne provosere fram en ektefølt reaksjon hos de som tilfeldigvis er til stede. Forestillingene regnes faktisk som ekstra vellykkede dersom publikum tar affære og griper inn i handlingen. Ofte, men ikke alltid, vil skuespillerne i ettertid fortelle tilskuerne at de har vært vitne til en teaterforestilling. Noen kan nok føle seg lurt, men for de som opptrer, er dette en effektiv måte å få folk til selv å føle et problem på kroppen. Skuespill, slik vi kjenner dem Det vi ofte forbinder med teater er skrevne tekster, skuespill, framført av skuespillere på en scene. De fleste skuespill har fast struktur og er delt inn i hoveddeler eller akter, vanligvis 3 eller 5. Hver akt er så delt inn i mindre opptrinn eller scener. Du kan selv prøve å dele akter inn i enkeltscener. En ny scene begynner når en person kommer inn i eller forlater handlingen, eller når handlingen flyttes fra et sted til et annet. For de som skriver skuespill er det en stor utfordring at alle scenene skal ha en konflikt eller en motsetning i seg. Det er disse konfliktene som skaper spenningen i stykket og som driver handlingen framover. Når en skuespiller snakker fra scenen, framsier han en replikk. En samtale mellom to er en dialog. Enkelte skuespill, eller deler av et skuespill kan være monologer (enetaler). Fra William Shakespeares berømte skuespill om prins Hamlet kjenner du kanskje denne monologen: «Å være eller ikke være: det er spørsmålet. For hva er vel edel ferd? Å tåle dette regn av sten og piler en bitter skjebne sender mot oss? Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger, og gjøre slutt på dem? Å dø, å sove ja, bare det, og se at søvnen slukker all hjertekval, de tusen plager kjødet er arving til. Hvor inderlig man higer mot denne slutt. Å dø, å sove. Sove, og kanskje drømme?»

29 nettopp norsk Nettopp vg1 norsk / tekster VG1 i tiden / kolumnetekst / skuespill 27 Når du leser skuespill, leser du replikker, det personene i stykket sier. I tillegg får du, gjennom det vi kaller sceneanvisninger, vite hva personene gjør, hva de har på seg, hvilke lyder som høres og hva som skjer på scenen. Når skuespillet spilles, er sceneanvisningene gjort om til lys, lyder, skuespillernes bevegelser og til scenografi, måten scenen er dekorert på. Instruktøren, som leder arbeidet med forestillingen og instruerer skuespillerne og skuespillerne selv kan velge å gjøre ting på andre måter. Sceneanvisningene gir likevel nyttig tilleggsinformasjon til det som sies, som i skuespillet I denne verden er alt mulig av Klaus Hagerup: Stoppested Les monologen om Hamlet høyt for deg selv eller for dine medelever. (Lyden av skrittene til Rudolf, Hans og Fritz ligger under replikkene sammen med gatelyder: Fjern kafémusikk, en og annen bil, trikk, osv.) Fritz (plystrer): Hans: Rudolf: Hans: Rudolf: Fritz: Hans: Rudolf: Fritz: Hans: Fritz: Hans: Fritz: Hans: Fritz: Hans: Rudolf: Fritz: Hans: Fritz: Hans: Rudolf: Se på hun der a, gutter. Hun hadde vært noe for deg, Rudolf. Ja, hun hadde vært akkurat noe for Rudolf, altså. Hold kjeften! Hva er det for noe med deg nå da? Jeg tenker, Hans Werner. Det skulle du også prøve en gang. Hva er det den geniale Rudolf Grosche tenker på nå da? Akkurat. Hva er det for noe? Ingen ting. Ingen ting. Fantastisk! Da vil det kanskje interessere den store tenkeren, herr Gosche, at i motsetning til ham har jeg tenkt ut en plan for hva vi kan gjøre i kveld. Hva slags plan da? Vi kunne for eksempel sparke inn vinduet i jødeforretningen til Schubert. Vi kunne ta frakkene hans, og etterpå kunne vi feire seieren med en øl. Hvilken jødeforretning? Den skitne pantelånerforretningen innerst inne i Weddingstrasse. Å ja, den ja. Da kunne vi ta den derre hatten også. Hvilken hatt? Den derre flosshatten i vinduet. Den svarte. Den er akkurat noe for meg. Hvis jeg hadde en sånn svart floss... Vi i Hitlerjugend bryter oss ikke inn i forretningene til folk. Vi stjeler ikke frakker og flosshatter. Det er bare kommunistene som gjør det. Kan du ikke få det inn i hue ditt, Hans Werner. Jeg har aldri sett en kommunist med flosshatt. Har du sett en kommunist med flosshatt, Hans Werner? Jeg? Nei. Aldri. Ikke med flosshatt, ikke en kommunist. Amerikanerne går med flosshatt, og de er ikke kommunister. Og engelskmenna, de går med flosshatter, og de er ikke kommunister de heller. Jeg har aldri sett en russer med flosshatt. Det er helt sikkert det. Vi er ikke svin. (Pause). Vi driver ikke med innbrudd. (Pause). Hva slags flosshatt?

30 28 nettopp norsk vg1 / tekster i tiden / skuespill Stoppested I siste replikk i tekstutdraget på forrige side har forfatteren satt inn to sceneanvisninger, to pauser. De viser at det skjer noe med Rudolf mens han snakker. Hvilken mening ville du lagt i de to pausene dersom du hadde spilt rollen Rudolf? I Klaus Hagerups skuespill ender det med at Rudolf, som etter hvert bryter med Hitlerjugend, blir drept av Fritz og Hans Werner. I Hamlet går det så galt at alle dør, også prins Hamlet, som med viten og vilje tømmer giftbegeret. Skuespill som disse, med tragisk slutt, kaller vi tragedier. Tragedier begynner vanligvis harmonisk, men underveis skjer det ting som fører til lidelse og død. Komedier, derimot, har motsatt hendelsesforløp. De begynner gjerne med det som synes å være en helt uløselig konflikt. Men etter mange krumspring og pussige tilfeldigheter løser konfliktene seg og bitene faller på plass. Komedier har en lykkelig slutt der alle personene som er med i stykket «får sitt» og blir fornøyde. «Halshugging, for eksempel, var lyden av et kålhode som ble kappet i to» RADIOTEATER TEATER FOR ØRET 12. september 1926 ble de første tre aktene av Peer Gynt sendt som hørespill direkte på radio. Forestillingen varte i én time og 48 minutter, bare avbrutt av tidssignalet kl. 20 og en pause på fire minutter mellom andre og tredje akt. Sendingen var historisk. Med ett var teater gjort tilgjengelig for alle, uansett hvor i landet de bodde. Teater som ikke kan sees, bare høres, ga forfattere, instruktører og skuespillere helt nye utfordringer. Bildene måtte skapes inne i hodet på lytterne. Dermed ble lyd og stemmene til rollefigurene viktigere enn noen gang. Teknikerne i studio fant etter hvert fram til mange fantasifulle måter å lydlegge sendingene på. Mange trodde at interessen for radioteater ville minske etter hvert som tv og film ble vanlig i hjemmene. Men radioteater er fortsatt populært. Tallene viser at det hver uke er ca lyttere til ukens hørespill på NRK P1. På og bak scenen Det er hardt arbeid å sette opp en teaterforestilling, og veldig mye av arbeidet blir ikke utført på scenen, men bak scenen og i verksteder. Av de 250 som daglig jobber på Nationaltheatret i Oslo, er bare 55 skuespillere. De andre 195 gjør arbeid som stort sett er usynlig for publikum: instruktør, scenograf, lysmester, lydtekniker, rekvisitør, sminkør, påkleder, inspisient alle er med på å skape en teaterforestilling. Skuespillerne, sammen med instruktører, scenografer og musikere, utgjør det kunstneriske personalet ved teateret. De er direkte involvert i å gjøre teksten om til spill på scenen: Scenografen, for eksempel, bestemmer sceneløsningen i samarbeid med instruktøren; hvilke omgivelser spillet skal foregå i, kulisser, kostymer og lys. Musikk er med i de fleste forestillinger, og mange teatre har egne teatermusikere. Enkelte ganger står også musikerne på scenen, men vanligvis er det skuespillernes jobb å møte publikum, ansikt til ansikt, hver kveld så lenge forestillingen spilles. Prøvetiden på et teaterstykke er vanligvis åtte uker. Allerede før den starter, leverer scenografen tegninger av sceneløsningen til håndverkerne på verkstedet. Der jobber sveisere, snekkere og malere med elemen-