VALGET 2009: PARTIENES KULTURPOLITIKK

Transkript

1 VALGET 2009: PARTIENES KULTURPOLITIKK Arbeiderpartiet vil styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Arbeiderpartiet mener det fortsatt er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå. Fylkeskommunene har ansvar for å utvikle en regionalpolitikk slik at vi kan utnytte potensialet i alle deler av landet. Kommunene må bidra til å sikre et levende lokalt folkestyre. Kommunenes viktigste oppgave er å gi innbyggerne tilgang til et likeverdig tilbud av samfunnets nødvendige fellestjenester der de bor. Levende lokalsamfunn Verdiskaping skjer over hele Norge, og by og land er gjensidig avhengig av hverandre. Arbeiderpartiet vil derfor legge til rette for likeverdige levekår over hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Norge har i langt større grad enn våre naboland lykkes med å opprettholde spredt bosetting. Distriktspolitikken skal trygge arbeidsplasser og bidra til nyskaping og utvikling. Gjennom en aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk skal varierte arbeidsplasser og trygge velferdstjenester sikres i hele landet. Vi vil vektlegge de enkelte regioners særlige fortrinn, utvikle robuste bolig-, arbeids- og serviceområder og legge til rette for velfungerende regionale sentra i alle deler i landet. De største byene har en hel spesiell rolle i regionene, fordi de fungerer som drivkraften i blant annet utdanning, verdiskaping, utvikling, kultursatsing, internasjonalisering og innovasjon. Samtidig ser vi at levekårsutfordringene knyttet til fattigdom, bolig, kriminalitet, helse og sosialomsorg er størst i de samme store byene. Arbeiderpartiet vil føre en politikk som tar hensyn til storbyenes rolle og utfordringer, og som gir de større byene muligheter til både å løse utfordringene, og ta i bruk mulighetene på en bedre måte enn hva de gjør i dag. Klimautfordringene Klimaendringene er, sammen med den internasjonale fattigdommen, vår tids største utfordring. Disse t problemene er knyttet sammen. Å bekjempe fattigdom er bare mulig gjennom omfordeling og økonomisk vekst. Samtidig vet vi at økonomisk vekst lett innebærer miljøproblemer og økte utslipp av klimagasser. Vi må både løfte mennesker ut av fattigdom og redusere utslippene av klimagasser samtidig. Engasjere: Frivillighet og kultur Et samfunns vellykkethet kan ikke bare måles i materielle goder. Å høre til små og store fellesskap er viktig for å kunne leve gode liv. Trygge og inkluderende lokalsamfunn er avhengige av at mennesker har tillit til hverandre og til at samfunnet stiller opp når vi trenger det. Engasjement i frivillige aktiviteter styrker denne tilliten. Uformelle aktiviteter og fellesskap som idrett og kultur virker forbyggende mot ensomhet, rus og ekskludering. Derfor trenger vi et stort frivillig engasjement. Frivilligheten har en evne til å mobilisere dugnadsinnsats og til å omstille seg raskt. Derfor gir et godt samspill mellom frivillig og offentlig sektor bedre muligheter til å nå våre mål. Arbeiderpartiet vil derfor legge forholdene bedre til rette for den frivillige innsatsen.

2 Kunst og kultur øker livskvaliteten og gir oss identitet. Alle skal ha muligheter til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av bosted og inntekt. Opplevelser av og deltakelse på kunst- og kulturområdet kan ikke løses av markedskreftene alene, men krever et sterkt politisk og offentlig engasjement. Et levende kulturliv består både av profesjonelle og frivillige. Frivillighet og velferd Arbeiderpartiet vil sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold, øke kunnskapen om frivillighetens betydning i samfunnet og foreta en bedre koordinering av frivillighetspolitikken mellom ulike statlige etater og departement. Offentlig sektor har hovedansvaret for velferdsproduksjonen i Norge. Ideelle organisasjoner er viktige bidragsytere. Blant annet ser vi at frivillige aktører kan presentere nye løsninger på velferdsutfordringene i samfunnet. De ideelle organisasjonene består av aktører med høy kompetanse og stort engasjement. Noen er store organisasjoner med mange ansatte, mens andre baserer seg i stor grad på ren frivillighet. Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. Organisasjonene er ikke bare et supplement til de offentlige tjenestene, men viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse. Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester og økende krav til kvalitet og innhold vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer. Arbeiderpartiet vil at ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar til velferdsproduksjonen som leverandører til det offentlige skal få forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som vi skal stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. at kompetanse i organisasjonslivet brukes mer bevisst i utviklingen av tjenestetilbudet. at muligheten til å inngå direkte avtaler med ideelle organisasjoner om drift av velferdstjenester videreutvikles. Så langt det er mulig vil i unnta ideelle organisasjoner fra anbud innenfor barnevern og rusomsorg. at det opprettes et kontaktutvalg mellom ideelle og frivillige organisasjoner og myndigheter som koordinerer utviklingen av tjenestetilbud på helse- og omsorgsområdet. Fritid og frivillig innsats Det legges ned et betydelig arbeid i frivillig organisasjoner, grupper og sammenslutninger. Frivillig arbeid utvikler samfunnet. Nesten alle er innom frivillig arbeid på en eller annen måte i løpet av livet. Idrett, sang og musikk, speiding, miljøgrupper, teater, tros- og livssynsarbeid og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner, gir barn og unge en mulighet til å øke sin livskvalitet gjennom meningsfylte aktiviteter. Dette bidrar til å styrke fellesskapet og er et viktig bidrag til en trygg og god oppvekst og til samhold på tvers av ulikheter. Barne- og ungdomsorganisasjonene har en unik mulighet for å bidra til mangfold i samfunnet og inkludering av alle, uansett bakgrunn. God integrering dreier seg om å skape flest mulig møteplasser på tvers av etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn. Det er et mål at flere med minoritetsbakgrunn deltar aktivt i frivillig arbeid, både barn og voksne. Idretten er Norges største folkebevegelse. Gjennom tusenvis av aktiviteter gis barn og voksne tilbud om trening, kunnskap og sosialt fellesskap. Idretten har en egenverdi, og den har stor samfunnsmessig betydning. Gode oppvekstvilkår, styrket folkehelse, integrering og organisasjonsskolering er gode eksempler på idrettens viktighet. Arbeiderpartiet vil gi alle mennesker muligheter til å utøve idrett ut fra sine egne ønsker og behov. Vi vil ha gode vilkår for idretten på alle plan, og særlig styrke barne- og ungdomsidretten. Både sentralt og lokalt vil vi i samspill med blant annet idrettens organisasjoner legge til rette for et godt idrettstilbud i hele landet. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nytt stort løft for frivilligheten. Vi vil øke rammene for frivilligheten med 1 milliard kroner i

3 momskompensasjon, slik at momspengene kommer tilbake til frivilligheten. I nær dialog med idretten og den øvrige frivilligheten, vil vi finne en måte å gjøre dette på som styrker frivilligheten på en ubyråkratisk måte og som sikrer frivillighetens selvstendighet og frihet. Arbeiderpartiet vil ha en spillpolitikk som er sosialt ansvarlig og som sikrer frivillighetens inntekter. Arbeiderpartiet vil derfor beholde og utvikle Norsk Tipping, og slå ring om det norske spillsystemet. Arbeiderpartiet vil kjempe mot forslag om å liberalisere og privatisere spillmarkede, som vil skape nye sosiale problemer og svekke frivillighetens inntekter. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et frivillighetsløft, og øke remmen til frivillig arbeid med 1 milliard kroner til en momskompensasjon At de offentlige støtteordningene til frivillige organisasjoner må være mest mulig målrettede, fleksible og ubyråkratiske. Øke statsstøtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Øke den offentlige støtten til frivillighetssentralene. Støtte og oppfordre lag og organisasjoner til å inkludere minoriteter. Støtte frivillige organisasjoner som særlig satser på inkludering av minoritetskvinner i integreringsøyemed. Øke utbyggingstakten av flerbruksanlegg, ballbinger og nærmiljøanlegg. Satse særlig for å inkludere barn og unge som står i fare for å falle utenfor fellesskapet. Ruste opp svømmehaller over hele landet, slik at barn og unge sikres skikkelig svømmeundervisning. Arbeide for at lån av offentlige anlegg og skoler til idrettsaktiviteter for barn og ungdom under 18 år i størs mulig grad skal være gratis. Gjennomføre en bred satsing for folkehelse og fysisk aktivitet i samarbeid med idretten og fridluftsorganisasjonene. Foreta en gjennomgang av statens mål og virkemidler på idrettsfeltet. Kulturløftet Arbeiderpartiet vil fortsette gjennomføringen av Kulturløftet. Vi vil øke bevilgningen til kunst- og kulturformål. Det er et mål at de statlige bevilgningene skal utgjøre om lag 1 prosent av statsbudsjettet innen 200-årsjubileet for Grunnloven i I tillegg er det viktig å understreke det lokale og regionale myndigheters ansvar for å bevilge tilstrekkelig midler til lokalt kulturliv. Dette er også hensikten med den innførte kulturloven. Det er viktig at det flerkulturelle perspektivet synliggjøres på alle felter i kulturlivet. Internasjonalt samarbeid er også viktig. Arbeiderpartiet understreker kulturens egenverdi. En aktiv kulturpolitikk bidrar til å styrke næringsutvikling og kreativitet. Den skaper arbeidsplasser og en god distriktspolitikk. I tillegg bidrar kultursatsing til større forståelse mellom mennesker, inkludering og integrering. En trygghet på egen kultur og språk er en viktig forutsetning for å kunne forstå andres. I en verden med stadig raskere og bedre informasjonsflyt, får vi langt flere kulturelle inntrykk enn tidligere. Dette gir kunnskap og impulser om andre kulturer som er med på å utvikle vår egen kultur. Vi vil bedre levekårene for kunstnere. Vi vil sikre et levende kulturtilbud og kulturliv over hele landet. Ikke minst er det viktig å styrke satsing i de fylkene som ikke har store kunstinstitusjoner, og dermed får en mindre del av den statlige kultursatsingen. Også kunstformer som teater, opera, dans, film og ulike musikksjangere, skal ha gode kår i Norge. Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at elever i skolen kan gjøre seg kjent med kunstog kulturuttrykk av alle slag, tuftet på kvalitet og profesjonalitet. Det er viktig å føre en offensiv språkpolitikk. Bokmål og nynorsk skal være likeverdige skriftspråk- Sidemålsindervisning i skolen skal beholdes og forberedes. Våre kulturminner er en viktig del av vår kulturarv. Det er derfor viktig å ta vare på historiske bygninger og kultursteder, slik at disse også kan oppleves i framtiden.

4 Arbeiderpartiet vil gi tilbud om plass i kulturskolet til alle barn som ønsker det. Som en del av Kulturløftet vil vi styrke kulturskoletilbudet og ha ordninger som sikrer at alle kan delta, uavhengig av økonomi. Vi vil legge til rette for at flere får et kulturskoletilbud gjennom SFO. bidra gjennom støtteordningene til produksjon og lansering av norsk film, og styrke det regionale filmmiljøet. Øke støtten til norske dataspill. Videreføre en satsing på norsk musikk. Innkjøpsordningen for musikk utvides. Satse på digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Styrke det lokale kulturtilbudet ved å legge til rette for lokale kulturhus og styrke barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom frifond. Utvide ordningen med kulturkort for ungdom. Gi økt støtte til bildekunst og utsmykning av offentlige bygg. Styrke scenekunsten over hele landet ved å støtte institusjoner og satse på det frie feltet. Styrke museene med vekt på formidling og faglig utvikling. Styrke litteraturformidlingene ved blant annet innkjøpsordningene, og stimulere til leselyst blant unge. Utvikle bibliotekene til kulturelle informasjons-, kunnskaps- og kultursentre. Bibliotektjenester skal være gratis. Tilrettelegge for bruk av kulturopplevelser i et samarbeid med profesjonelle og frivillige kulturkrefter for å bidra til økt livskvalitet og inkludering, for eksempel i eldreomsorgen, psykisk helsevern, forebyggende barne- og ungdomstiltak og integrering av innvandrere. Utvide den kulturelle spaserstokken til også å gjelde friske og opplagte seniorer. Føre en offensiv språkpolitikk og sikre norsk språk som et fullverdig og funksjonelt språk på alle områder. Tros- og livssynmangfold Religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Alle har rett til å praktisere religion og livssyn etter eget ønske. SOSIALISTISK VENSTREPARTI Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir menneskene mulighet til å utvikle sine egne, skapende evner. Kunsten har en egenverdi, men også store positive ringvirkninger. SV vil arbeide for at estetiske og skapende verdier i sterkere grad preger hele samfunnet. SV vil føre en liberal kulturpolitikk. Vår støtte til flerkulturelle, solidaritetsfremmende og demokratiserende kulturtiltak skal aldri innebære av vi stenger for kunst og kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt. Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe en utvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrer dette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og enda mer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særlig prioritere folkebiblioteket, kulturskolene og Den kulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrer kunstnernes levekår Det store kulturløftet Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å gjennomføre en historisk satsing på kunst og kultur i Norge. Det store kulturløftet innebærer at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet vil økes til én prosent innen 2014dersom SV, AP og SV får ny tillit. Kulturløftet er et gjennomslag for SVs kulturpolitiske krav og prioriteringer gjennom mange år. Kulturløftet ar blant annet sørget for en kulturlov, satsning innenfor film og dans og en egen melding om kunstnernes levekår. SV skal i stortingsperioden være en garantist for oppfylle Kulturløftet og for å forsvare verdien av en offensiv, mangfoldig og liberal kulturpolitikk. 8.2 Kunst og kultur for alle

5 Den nye kulturloven slår fast det offentliges ansvar for et godt kulturtilbud. SV ser retten til kulturell deltagelse som en grunnleggende rettighet. SV vil derfor påse at Kulturloven følges opp med konkrete tiltak, slik at alle innbyggerne i Norge faktisk sikres adgang til kunst og kulturopplevelser gjennom fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningspriser, uavhengig av inntekt, bosted, funksjonsevne, elder eller etnisk bakgrunn. SV vil vurdere tiltak for økt bruk av CClistene i kulturlivet, som gjør kunstverk tilgjenglig for alle. Den kulturelle infrastrukturen er avgjørende for at alle kan delta i kulturlivet. SV vil arbeide for et løft for folkebibliotek, kulturskoler og lokale kulturbygg, og slik legge til rette for at kunst og kultur blir skapt over hele landet. Vi vil øke overføringene til kommunene for å styrke det lokale kulturlivet, men også arbeide for at statlige kulturmidler blir jevnere geografisk fordelt. Det må være et mål at statlige institusjoner som Rikskonsertene og Riksteateret når større deler av distrikts-norge. Videre må nasjonalmuseets arbeid med landsdekkende formidling styrkes. SV vil videreutvikle lokale og regionale kulturbygg og møtesteder. Samtidig vil vi skape større rom for kultur der folk er tildaglig, som på skolen, i barnehagen, på arbeidsplassen, på sykehus, ved institusjoner og i fengsel. SV er særlig opptatt av barn og unges rett til oppleve og utøve kultur. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen, og at kulturskolene skal være mangfoldig, rimelig og holde høyt faglig nivå. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. Utviklingen i kulturskoletilbudet viser at de øremerkede midlene ble fjernet for tidlig, og at dette har bidratt til sosial skjevrekruttering. SV mener derfor at det må sikres statlige stimuleringsmidler for å utvikle et kulturskoletilbud med høy kvalitet til rimelige priser, og vil innføre en makspris i kulturskolen. SV vil styrke samarbeidet mellom skolen, kulturskolen og andre kulturaktører. SV vil styrke de estetiske fagene i skolen, og vektlegge estetisk kompetanse sterkere gjennom hele opplæringen. Vi vil utvide kulturformidlingen i Den kulturelle skolesekken til å gjelde alle barn og unge fra barnehage til videregående skole. Den kulturelle skolesekken må også inneholde et bredt tilbud av produksjoner på nynorsk. For å sikre kvaliteten i Den kulturelle skolesekken bør det utvikles arenaer for kulturproduksjoner for dette formålet. Vi ønsker å gjøre forsøkordningen med kulturkort for barn og unge til en permanent ordning for hele landet. Sv ønsker også at studenter(alle under høyere utdanning) skal ha kulturkortet. Folkebibliotekene er en av de mest brukte offentlige institusjonene, og er svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjevning. Bibliotekene retter seg mot alle grupper i samfunnet som det er viktig å inkludere i informasjons- og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle, blant annet fordi det gir et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. SV mener at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet. SV vil fortsatt arbeide for prinsippet om bibliotek til alle norske kommuner, og for at alle bibliotektjenestene skal være gratis. Målet er å gjøre bibliotekene til oppdaterte møteplasser for kultur, kunnskap og informasjon for hele befolkningen. SV ser biblioteksbusser/båter som et viktig supplement til biblioteket. Den kulturelle spaserstokken skal sørge for at eldre over hele landet får et profesjonelt kulturtilbud, på de arenaer hvor eldre vanlig ferdes. Dette tilbudet må gjelde alle kommuner. Kulturpolitikken må bedre reflektere at Norge er et flerkulturelt samfunn. Offentlige kulturinstitusjoner, arkiver, bibliotek og museer skal ha tilbud som avspeiler den flerkulturelle virkeligheten. SV vil skape møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer, og øke støtten til aktører på det flerkulturelle feltet. Vi ønsker å bedre rekrutteringen av kunstnere med minoritetsbakgrunn til blant annet de nasjonale kulturinstitusjonene, og er positive til kvoteringsordninger for å nå dette målet. Sv vil styrke samisk kultur ved å bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk, og ved å støtte tiltak og institusjoner som formidler samisk kultur.

6 8.3 Mer og bedre kunst bedrelevekår for kunstnerne SV vil styrke musikklivet folkemusikk, klassisk musikk og rytmisk musikk. Etter et viktig løft for festivalene mener SV fokuset nå i større grad bør rettes mot helårsarrangørene og deres daglige drift. SV mener den nye, samordnede tilskuddstrukturen til rytmisk musikk vil være en styrke for feltet, men vil foreslå at de fire hovedtilskuddsordningene suppleres med et mikrofond hvor mindre arrangører kan søke om midler. Mikrofondet kan bør administreres av musikkorganisasjonene etter modell fra Frifondordningen. SV mener innkjøpsordningen for norske fonogrammer bør utvides. Digitalisering av åndsverk er viktig for å sikre verkenes tilgjenglighet, og for å bevare verkene for ettertiden. SV vil øke bevilgningene til digitalisering av åndsverk på kulturfeltet. SV vil utrede muligheten for å gjøre ikkekommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning. For betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverklovens bestemmelser. Scenekunstpolitikken omfatter både viktige, bærende institusjoner, og den stadig sterke frie, profesjonelle scenekunsten. SV vil i perioden spesielt prioritere å i frie grupper økt støtte og mer forutsigbare rammer, og arbeide for at regionteatrene turnerer i alle fylker. SV vil arbeide for en helhetlig offentlig politikk for dansekunst som kan ivareta hele sjangerbredden innenfor dans. Kunst- og kulturytringer følger ikke nasjonale grenser. Stadig flere får sin kunstutdanning i utlandet og noen kunstnere fra utlandet kommer også til Norge. Kunstnerne bruker sine internasjonale nettverk i produksjon og gjennomføring av prosjekter, og publikum får økt tilgang til kunst og ytringer fra hele verden. Norge har et stort potensial for kulturbasert næringsutvikling. SV vil arbeide for er sterkere satsing på næringer basert på kultur og opplevelser. 8.4 Språkpolitikk Å beherske språk og tekst, skriftlig og muntlig, blir stadig viktigere i arbeidslivet og demokratiet. SV vil styrke norsk språk og litteratur ved blant annet gjennom å opprettholde fastprissystemet på bøker og ved å utvide antall titler i innkjøpsordningen for sakprosa til 150 titler per år. Innkjøpsordningen mp videreutvikles slik at de bidrar til å gjøre folk folkebibliotekene mer attraktive. Tilskuddsordningene til norskspråklig lærerbøker til høyere utdanning må utvides kraftig. Likestilling mellom målformene nynorsk og bokmål er et viktig prinsipp, som må gjelde for alle områder i vårt moderne medie- og teknologisamfunn. SV vil arbeide for flere nynorskbøker for førskolebarn, og flere gode norske dataspill for barn med norsk språk og innhold. For å sikre sosial og kulturell integrering av minoritetsspråklige i nynorskområder må det utvikles flere og bedre læremidler på nynorsk for disse. 8.5 Kulturvern SV vil i kommende periode satse sterkt på kulturminnevernet i tråd med de nasjonale målene som ble lansert i Kulturminnemeldinga og Riksantikvarens tilskuddsmidler må økes. SV ønsker en dreining i kulturvernpolitikken slik at den i større grad fanger opp og ivaretar et bredt samfunnshistorisk bilde. Det er også viktig å få til et regleverk som i sterkere grad gir kulturminnemyndighetene anledning til å gripe inn mot spekulativt forfall. 8.6 Forvaltningen av kunst- og kulturpolitikken Forvaltningen av kunst- og kulturpolitikken skal bygge på faglighet og prinsippet om armelengdes avstand. Dette innebærer at Stortinget og departementet/regjeringen bestemmer rammene og de politiske prioriteringene, men ikke tar detaljavgjørelser som undergraver kunst- og kulturfaglige vurderinger i ulike tilskuddsorganer. Derfor må Norsk kulturråd styrker som kunst. Og kulturfaglig organ for forsøk og nyskapende utviklingsarbeid, og rådets sammensetning og oppnevning må fortsatt sikres nødvendig bredde og uavhengighet. Prinsippet om av statlig finansierte institusjoner ikke skal kunne motta statlige prosjektmidler må mykes opp for blant annet å stimulere til økt samarbeid g nyskapende prosjekter. 8.7 Frivillighetspolitikk

7 En forutsetning for et levende og fungerende demokrati er en sterk frivillig sektor. Norge har en stolt tradisjon med et allsidig organisasjonsliv som har drevet frem en demokratisk og sosial uvikling. Ved å organisere seg i frivillige organisasjoner har hver og en av oss større mulighet til å få brukt vårt engasjement, påvirke beslutninger og til å skape noe sammen. SV vil styrke de frivillige organisasjonenes virksomhet, både økonomisk og ved delegering av makt. Vi vil arbeide for at de frivillighetspolitiske målene er nedfelt i Stortingsmeldingen Frivillighet for alle skal realiseres. 8.8 Idrett og friluftsliv Det frivillige arbeidet innen idrett og friluftsliv representerer en betydelig dugnadsverdi. SV vil arbeide for at idrettslagenes og fridluftsorganisasjonenes viktige arbeid styrkes og videreutvikles. I samarbeid med skoler, barnehager, SFO, fritidsklubber, helse- og omsorgsinstitusjoner, arbeidsplasser, NAV-kontoret eller asyl- og flyktningsmottak kan friluftslivet og idretten bidra til bedre folkehelse, forebygging og inkludering. SV vil legge til rette for at dette samarbeidet styrkes, og sikre at idretten og friluftsorganisasjonene kompenseres økonomisk for dette arbeidet. SV arbeider for en langsiktig og stabil finansiering av norsk idrett. Det mp sikres gode offentlige idrettsanlegg i hele landet, som er tilgjengelige brukerne gjennom ordinær idrettslagvirksomhet. Konkurransen fra private institutter og annen kommersiell idrettsvirksomhet må møtes med offentlige, ikke-kommersielle tilbud som er tilgjenglig for alle. Det er i dag et stort etterslep på utbygging og vedlikehold av norske idrettanlegg. SV mener det må gis statlige tileggsbevilgninger til anlegg og svømmeanlegg for å redusere dette etterslepet. SV vil sette fokus på lederutvikling og gode sosiale miljøer i klubbene, og arbeid for økt bredde i rekrutteringsarbeidet. Ikke minst er det viktig at idrettsmiljøene gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet siden idretten er en av de viktigste arenaene for integrering. Terskelen for å drive med idrettsaktivitet bør være så lav som mulig. SV arbeider for å styrke det uorganiserte tilbudet, gjennom blant annet åpne flerbrukshaller, balløkter, isflater og lignende. Norsk idrett har gjort en imponerende innsats for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i sine aktiviteter. SV vil arbeide for at dette inkluderingsarbeidet styrkes ytterligere. Alle nye eller renoverte anlegg må tilrettelegges for brukere med nedsatt funksjonsevne. Det må gis støtte til lag og foreninger som arbeider aktivt overfor denne brukergruppa. Samarbeidet med behandlingsinstitusjonene må styrkes. Plan- og bygningsloven må brukes aktivt for å sikre naturområder for friluftsliv, og attraktive nærfriluftsområder til boligområder, barnehager og soler må ivaretas. SV vil derfor bygge ut nett av veier og stier for å gående og syklende som binder sammen boligområder med ulike aktiviteter. SV vil samtidig prioritere midler til kjøp, tilrettelegging og drift av de mest verdifulle friluftslivsområdene. Særlig innsats må rettes mot grupper som ut fra kulturell bakgrunn, funksjonsnedsettelser og sosiale skjevheter i samfunnet ikke har fullgode friluftsmuligheter. SENTERPARTIET MÅL Kultur gir livskraft til både mennesker og samfunn. Kulturpolitikken skal gjenspeile at kultur har en egenverdi, ut over kulturens forebyggende, bevarende og utviklende funksjoner. Kulturen skal være bakteppe som tilfører entusiasme, skapertrang og livskvalitet. Senterpartiet vil avsette minst 1 prosent av statsbudsjettet til kulturformål. Senterpartiet vil ta vare på og føre videre kulturarven. Skapende mennesker som formidler og forelder kunst og kultur skal støttes gjennom offentlige bidrag. Både profesjonelle og amatører er viktige for å få et mangfoldig kulturliv. Kulturen er for alle og skal ikke overlates til markede alene for å sikre kvalitet, nyskapning og mangfold. Senterpartiet vil ha et mangfold av kulturelle arenaer og kunstnerisk nyskapning, både nasjonalt og lokalt. De nasjonale kulturinstitusjonene skal fremme kunnskap og

8 være nasjonale formidlere. Mangfoldet av lokale og regionale institusjoner skal sikre at alle har mulighet til å oppleve kultur i sitt nærmiljø Frivillighet Dugnadsånd er drivkraften bak frivillig innsats. Frivillig organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Deltagelse i frivillige lag og organisasjoner gir verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere. 58 prosent av den voksende befolkningen oppgir at de har deltatt i frivillig arbeid, 84 prosent er medlem i en eller flere organisasjoner. Til sammen har organisasjonene 10 millioner medlemmer. Frivilligheten bidrar med frivillig arbeidsinnsats tilsvarende langs over årsverk. Frivillige organisasjoner er viktige partnere for å fremme lokal kultur og tradisjon, i folkehelsearbeid og næringsutvikling. Senterpartiet mener at kommunen må bruke de frivillige enda mer i det lokale arbeidet og gjerne ha frivillighetsråd underlagt kommunestyret med representasjon fra frivilligheten i lokalsamfunnet. Frivillig sektor spenner over et vidt spekter av aktiviteter, men vi må tilpasse virkemidlene til nye former for frivillighet etter hvert som samfunnet utvikler seg. Frivillige organisasjoner som ikke er ordinære medlemsorganisasjoner og dermed ikke opererer med medlemstall, har vanskeligheter med å få tilskudd. Frivillige organisasjoner bruker mye tid knyttet til tilskuddssøking og rapportering gjennom et tungvint byråkratisk system. Senterpartiet vil legge til rette for at organisasjonene kan bruke mest til mulig av tida på sin kjerneaktivitet og ikke på søknadsskrivning. Senterpartiet vil gi frivillig sektor fullt fritak for moms på kjøp av varer og tjenester. Etter vår oppfatning vil dette være det meste virkemiddelet for å legge til rette for økt aktivitet i frivillige organisasjoner over hele landet. Senterpartiet vil: Innføre full momsrefusjon av vare- og tjenestemoms for frivillige organisasjoner knyttet til Frivillighetsregisteret. Gi mest mulig av den offentlige støtten til frivillige organisasjoner gjennom grunnstøtte eller frie driftsmidler. Gjennomgå tilskuddssystemer for å tilføre nye former for frivillig virksomhet offentlige støtte, redusere byråkratiet og gjøre all samhandling med det offentlige nettbasert. Øke overføring fra tippemidler til kultur og frivillig virksomhet uten at slik økning fører til reduksjon av annen statlig støtte. Sikre at overgangsordningen ved bortfall av spilleautomatinntekter gis en permanent karakter og at det blir satt av nok midler til å kompensere for inntektstapet som organisasjonene har fått. Styrke lavterskelordningen Frifond økonomisk og kapasitetsmessig slik at den kan nå enda flere og brede grupper av barn og unge i hele landet. Arbeide for at det etableres flere frivillighetssentraler, eid av og baser på samarbeid mellom organisasjoner. At festivaler og større arrangementer der inntekten går til frivillig arbeid og frivillige organisasjoner får refundert kostnader til politivakthold. Utvide instrumentfondet. Legge til rette for at kor og korps skal kunne ha dirigenter og instruktører ansatt i den lokale kulturskolen Lokale, regionale og nasjonale institusjoner og kulturskoler. Senterpartiet vil ha et mangfold av kulturelle arenaer og kunstnerisk nyskapning, både nasjonalt og lokalt. De nasjonale kulturinstitusjonene, inkludert Riksteateret, Rikskonsertene og Riksutstillinger, skal sammen med universitetsmuseene sørge for bevaring, nyskaping og formidling av kultur og kunst i bred forstand til alle grupper i hele landet. Regionale kulturinstitusjoner og kulturinitiativ er med på utvikle et bredt kulturtilbud i Norge. Senterpartiet vil at kulturskolen skal være et lavterskeltilbud for barn og unge, og styrke samarbeidet mellom disse og andre lokale, regionale og nasjonale kulturinstitusjoner. Kulturskolene er viktig for kompetansemiljø og

9 for mange kommuner vil denne kompetansen være en fortsetning for amatørvirksomhet og som grunnlag for kultur som en del av næringsutviklingen. Samtidig må de høyere kunstog kulturutdanningene på regionalt og nasjonalt nivå styrkes, og samarbeidet med internasjonale krefter økes. Senterpartiet vil: Sette i gang/gjennomføre Kulturskoleløftet ved en fireårig opptrappingsplan for kulturskolene for å nå målet om at minst 30 prosent av alle barn skal få tilbud om plass. Forbedre støtteordningene for utbedring og bygging av lokale flerbruksbygg og regionale kulturbygg. Øke støtten til de regionale kulturinstitusjonene, og stille krav til formidlingsansvar i regionene, til utveksling av kunstverk mellom regionene og med de nasjonale institusjonene, og til samarbeid med frie, sceniske grupper. Øke samarbeidet mellom regionale institusjoner for å sikre formidlingsaktiviteten og at det blir flere godkjente scener og visningssteder. Øke utvekslingen mellom norske og utenlandske institusjoner for høyere utdanning innen kunst og kultur. Sikre de profesjonelle orkestrene og korpsene økonomisk, samtidig som det stilles krav til formidlingsansvar i regionen. Øke festivalstøtten Bygge opp kulturkompetansen på de norske ambassadene. Øke støtten til den nasjonale scenen for joik, parallelt med krav om nasjonal formidling av denne samiske kulturformen Idrett Idrettsnasjonens Norge skal satse både på toppog breddeidrett. Breddeidretten skaper grunnlag for toppidretten toppidrett på høyt nivå stimulerer til mer breddeidrett. Lagarbeidet, dugnadsånden og den frivillige innsatsen som legges ned idrettslag lander over, skal ha gode rammebetingelser. En god idrettspolitikk med en fysisk aktiv befolkning vil ha en positiv effekt på helse og trivsel. Senterpartiet vil: Sikre gode støtteordninger for bygging av idrettsanlegg for bredde- og konkurranseidrett tilpasset barn, ungdom og voksne. Øke støtten til nærmiljøanlegg. Sikre også avhengig grupper som driver med idrett, og utøvere av idretter som er nye i Norge, offentlig støtte til nærmiljøaktivitet. Gjennom målrettede støtteordninger gjøre idretten enda bedre i stand til å fungere som integrasjonsfaktor for minoriteter. Arbeide for at det settes av mer penger til anti-dopingsarbeid nasjonalt og internasjonalt Kultur og næringsutvikling Kultur representerer et stort uutnyttet potensial for lokal verdiskapning. Kulturopplevelser kan inngå i lokale eller regionale reiselivspakker, stimulere innovasjonsevnen i bedrifter og skape ringvirkninger for tilgrensende næringer. Samtidig kan næringslivet bidra til å øke kulturinstitusjonens bevissthet om egen inntektsmuligheter. Senterpartiets mener at finansiering av norsk kulturliv fortsatt skal være et offentlig hovedansvar med faglig styrte kvalitetskriterier og politisk styrte prioriteringer. Samtidig må næringslivet i langt større grad stimuleres skattemessig til å satse på kunst og kultur, og til å ta i bruk kulturlivet i næringsutvikling. Offentlige kulturinstitusjoner må i langt større grad samarbeide med frivillige og private aktører, samtidig som den faglige og uavhengige styringen av disse institusjonene og deres prioriteringer må stå fast. Tradisjonelt har samarbeidet mellom kultur og næring omfattet design- og produktutvikling, markedsføring og organisasjonsutvikling. I dag vokser det fram nye behov for samarbeid knyttet til merkevarebygging, nyskaping, omstilling og innovasjon. Et slikt samarbeid åpner muligheter for at kreative personer og lokalsamfunn kan realisere ulike typer prosjekter og tiltak som kan bidra til kulturelt og næringsmessig mangfold. Flere finansieringskilder og former for finansiering vil på sikt bidra til å skape større mangfold og at flere prosjekt og tiltak kan realiseres.

10 Senterpartiet vil: Samle støtteordningene for rådgivning, nyskaping og erfaringsinnhenting på området kultur og næring i enheter på fylkesnivået, øke rammene og gjennomgå regelverket slik at flere kan få støtte, inkludert ikke-kommersielle aktører. At støtteordninger på området kultur og næring stimulerer til å markere og markedsføre lokalt og regionalt særpreg, tradisjon og historie. Gi Innovasjon Norge som sentral og koordinere instans større tildelingsrammer til fordeling innenfor kultur- og opplevelsesbransjen. Forbedre skattereglene for skattefradrag og for bedrifter som støtter kulturtiltak. Ta initiativ til forenkle og samordne nåværende offentlige virkemidler og tilskuddsordninger for å gi flere lokale prosjekt og aktører mulighet for støtte Kultur gir helse Deltakelse i kulturlivet gir bedre selvopplevd helse, målbare kroppslige effekter og lengre levetid. Helse kan fremmes gjennom kulturpolitiske tiltak. Det frivillighetsbaserte kulturlivet er ofte sentrale lokale samarbeidpartnere i arbeidet for å utvikle gode lokale kultur- og helseaktiviteter. Det brede aktivitetsspekteret innen idrett og friluftsliv, musikk, dans og teater, folkeopplysnings- og humanitært arbeid gir i tillegg til sin egenverdi, økt livskvalitet og bedre helse for deltakerne. Dette er godt dokumentert gjennom forskning og fra blant annet arbeidet til NaKuHel (natur-kultur-helse-nettverk). Både for å fremme folkehelsen og for å begrense økningen av behandlingskrevende sykdom, er det viktig å satse på kultur og frivillighet i regional og lokal folkehelsepolitikk. Senterpartiet vil: At kultur og fritidstiltak skal være et viktig satsingsområde i psykiatrien. Styrke ordninger for tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenesten blant annet gjennom Den kulturelle spaserstokken. Arbeide for at kulturtiltak blir satsingsområde i alle offentlige folkehelseplaner på fylkes- og kommunenivå. Stimulere til spredning av natur-kultur-helsenettverk. At det lokale tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet mellom kultur-, skole-, helseog sosialsektoren også skal omfatte natur-, kultur- og helsetilbud. Sikre eldre og personer med nedsatt funksjonsevne transport- og ledsagerordninger for å kunne delta på kulturtilbud i sitt nærmiljø. Gi eldre og personer med nedsatt funksjonsevne i institusjon mulighet til å oppleve kunst- og kulturuttrykk. Ta initiativ til å etablere en nasjonal idébank der gode kultur- og helsetiltak kan presenteres Kulturbygg og møteplasser Et vitalt lag- og foreningsliv krever egnende lokaler og samlingsarenaer. Gode lokale møteplasser gir grunnlag for tilhørlighet og attraktivitet preget av dugnadsånd og trivsel. Offentlige bygg og fellesarenaer bør i størst mulig grad være tilgjenglig på ikke-kommersielle vilkår for frivillige lag og lokale kunst- og kulturtiltak i lokalmiljøet. Offentlig finansierte bygg må planlegges og bygges slik at de kan brukes av ulike lag og grupper til aktiviteter og arrangementer. Senterpartiet vil understreke behovet for bygging av nye større kulturhus i mange kommuner/bydeler. Staten må være med på å sikre finansieringen av disse. Senterpartiet vil: Etablere en enkel og oversiktlig støtteordning for bygging og utbedring av lokale og regionale flerbruksbygg og kulturbygg. Øke støtten til opprusting av eksisterende kulturbygg og nybygg. Arbeide for at nye lokaler bygges i samarbeid med lokale organisasjoner og brukere, og så langt mulig samlokaliseres med for eksempel skole, eldresenter, bibliotek og idrettshaller Kulturminner og kulturminnevern Kulturminnene er en enestående kilde til innsikt identitet, opplevelse og næring. Vi forvalter de

11 materielle spor etter fortida på vegne av kommende generasjoner, og det er derfor viktig at vår generasjon ikke forringer kulturarven. Senterpartiet vil: Øke støtten til frivillige organisasjoner innen kulturminnevern. Sikre digitalisering av NRK-arkivene økonomisk, og at denne fellesnorske kulturarven blir fritt tilgjengelig for alle Bibliotek, museum og arkiv Bibliotek, arkiv og museum er kilder til kunnskap og opplevelser, historie og ny kultur. Det er hjørnesteiner i samfunnet vårt som forvaltere av uerstattelig fellesverdier, og bidrar til å fremme og formidle fellesskap, mangfold, kunnskap, demokrati og ytringsfrihet. Samtidig fungerer disse institusjonene som møteplasser for nasjon, region og lokalsamfunn. Senterpartiet vil bygge ut tilbudene, gjøre dem tilgjenglige for flere og sikre gratis tilgang til alle i enda større grad enn i dag. Senterpartiet vil: Sikre bibliotek som gratis tilbud. Sikre økonomisk oppfølging av Bibliotekreform Arbeide for å sikre fagpersonell ved de lokale bibliotekene. Øke bevilgningene til sikring av samlingene til landets arkiv, bibliotek og museum. Gi arkiv, bibliotek og museum økte driftsmidler og dermed større selvstendighet i prosjektarbeid. Styrke Riksarkivets og statsarkivene formidlingsarbeid og øke bevilgningene til digitalisering og tilgjengeliggjøring av historisk kildemateriale. At opphavsretten sikres framover gjennomen oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur. 3 KUNST, KULTUR, SPRÅK OG MEDIER Høyres mål er et fritt og mangfoldig kunst- og kulturliv. Det viktigste er å frigjøre kulturlivet fra statlig overstyring, styrke kulturarven, innføre prinsippet om åpne nett og sikre mediemangfoldet. Kultur og språk er grunnlaget for tilhørlighet og identitet, men også viktig for å forstå andres kultur og religion. Høyre ønsker et mangfoldig og variert kulturliv hvor flest mulig får anledning til å delta og bidra. Målet er at norske kulturutøvere skal kunne hevde seg i verdensklassen. Høyre vil føre en politikk som tar vare på og utvikler norsk språk. Kunst og kultur har en egenverdi, og er et av de områdene i samfunnet hvor markede ikke er tilstrekkelig. Det offentlige må derfor spille en viktig rolle i arbeidet for å sikre et levende kulturliv. Samtidig er Høyre sterkt imot at kulturlivets mangfold, frihet og nyskapning skal bli hemmet av politikernes og byråkraters styring. Høre mener det er viktig med mer mangfold også i finansiering og vurdering av kulturaktiviteter. Det bør derfor etableres en kultur- og næringslivsorganisasjonsom har kompetanse for å forvalte en blanding av offentlige og private midler til finansieringen av kulturlivet. En slik organisasjon vil utgjøre et viktig tillegg til Kulturrådet. Kunst og kultur er viktige forutsetninger for individets opplevelser av kvalitet i livet. Høyre vil derfor gi mennesker med psykiske lidelser inspirasjon gjennom deltakelse i kunst- og kulturprosjekter. Det er viktig å sikre et godt kulturskoletilbud i kommunene. Høyre vil derfor legge til rette for samarbeid med andre kulturaktører. Høyre ønsker å satse på utvikling av kulturbaserte næringer. Kulturernæring er en viktig det av verdiskapning og utvikling, og det har i de siste årene vært en økt interesse for næringspotensialet i

12 kultursektoren. Kulturnæringene har også stor betydning for utvikling av reiseliv. Høyre ønsker derfor en offensiv satsing på kulturnæringene. Vern av historiske minnesmerker og kulturområder og ivaretakelse av gamle håndverksfag, folkemusikk og folkedans er viktig for å forstå norsk kultur og historie. Høyre mener nasjonale institusjoner museer og biblioteker står i en særstilling som forvalter kulturarven. Samtidig spiller også de lokale og regionale institusjonene en viktig rolle. Mediepolitikken er avgjørende for å sikre ytringsfriheten og en bred offentlig debatt, men også helt sentral i det å forvalte og utvikle språket og den kulturelle tilhørligheten. Vi vil være tjent med et samfunn hvor riks-, regionale og lokale medier til gir et bredt, rikt og mangfoldig medietilbud. Tiden er overmoden for å se på nye løsninger som er tilpasset vår tid og ny teknologi, og som sikrer konkurranse og større mulighet for nye etableringer. Mangfoldet i mediebransjen må sikres gjennom åpne nett hvor de som lager innhold ikke bli silt ut av netteierne. 3.1 For å utvikle mangfoldig og uavhengig kultur og for å styrke norsk språk vil høyre: Styrke mangfoldet i kulturlivet gjennom å bidra til å bygge på en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon. Satse mer offensivt på utvikling av kulturbaserte næringer. Beholde og videreutvikle begge målformene. At Norsk språkråd skal støtte både bokmål og nynorsk som selvstendig målformer. Legge til rette for skatteincentiver som kan utløse direkte gaver og opprettelse av private fond og stiftelser. At statlige tilskuddsordninger skal administreres på avstand fra Kulturdepartementet, sik intensjonene var med Norsk kulturråd. Styrke fagmiljøene også utenfor Oslo, som bl.a. regionale filmfond, nettverk for scenekunst og operanettverk. Redusere antallet statlig oppnevnte styrmedlemmer i kulturinstitusjonene. Styrke de frie gruppene og ensemblene. Styrke norsk utdanningstilbud innen kunst og kultur. 3.2 For å ta vare på kulturarven vil Høyre: Støtte våre bærende nasjonale kulturinstitusjoner. Styrke kulturminnefondet. At det offentlige skal påta seg en større andel av kostnadene når det stilles krav om utgravninger og undersøkelser. At eiere som får bruksverdien redusert som følge av fredning, skal få økonomisk erstatning. Gi skattemessige fradragsmuligheter på restaureringskostnader av fredede bygninger. Gi fritak fra eiendomsskatt på fredede bygninger. At boklån fortsatt skal være gratis. Gjøre et løft for at digitalisering av museumsfeltet og de offentlige og private arkivene, og i større grad ta teknologi i bruk til digitalisering, lagring, spredning og formidling. Fullføre ABM-reformen (arkiv, bibliotek og museum), med særlig vekt på å ivareta landets arkiver og få bygd ut et godt sømløst bibliotekvesen. Sikre et desentralisert kulturliv ved å opprette og støtte knutepunktinstitusjoner og regionale sentre. 3.4 Idrett og frivillighet: Høyres mål er en sterk og uavhengig frivillig sektor som kan utgjøre et tredje tyngdepunkt og alternativ til både markedet og den politiske styringen. Norge har rundt foreninger og organisasjoner. Arbeidet som skjer i de frivillige organisasjonene, har en stor egenverdi, men er også svært samfunnsnyttig. Det er avgjørende at det frivillige arbeidet ikke byråkratiseres og underlegges politisk styring. Finansieringen av det frivillige arbeidet må bygge opp under organisasjoners uavhengighet og styrke bredden. Høyre vil ikke knytte bevilgninger til bestemte politiske formål. Organisert idrett og fysisk aktivitet er et stort og viktig fellesskap i samfunnet. I tillegg til det bidraget idretten gir til folkehelsen, er den også en arena for å skape likeverd, toleranse, forståelse og respekt. Høyre mener det offentlige skal bære hovedansvaret for investeringer i baner og anlegg som sikrer breddeidretten og tilbudet til barn og unge. For å styrke idretten og frivillig sektor vil Høyre: Fjerne skatten på frivillighet ved å ta bort momsplikten for frivillige organisasjoner.

13 Gjennomgå vilkårene for frivillig virksomhet for å se på de økonomiske rammebetingelsene og hindrebyråkratisering og politisering. Øke skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner og utvide ordningen til også å omfatte lokale organisasjoner og prosjekter. Legge til rette for at frivillige organisasjoner kan overta offentlig oppgaver der det er fordelaktig. Gjøre det enklere for trygdede å delta i ulønnet frivillig arbeid. Samordne rammevilkårene for statlige og private lotterier for å skape like konkurransevilkår. Avvikle Norsk Tippigs skrapelodd og overlate dette markede til de frivillige organisasjonene. Åpne Norsk Tippings kommisjonærnett for andre frivillige personer. Sikre at inntekten fra alle typer pengespill i Norge tilfaller ideelle formål. Gå kritisk gjennom den ordningen som er blitt etablert for spilleautomater. Gi kommunene rett til å reservere seg mot utsetting av spilleautomater fra Norsk Tipping. Utarbeide en handlingsplan fot å ta igjen etterslepet på bygging av idrettsanlegg. 3.5 Kirke, tro og livssyn: Høyres mål er at alle skal få lov å utøve sin tro og sitt livssyn fritt og åpent. Det viktigste er å styrke Kirkens og andres tros- og livssyns samfunns rett til å styre seg selv. Venstre er kritisk til dagens sterke sentralstyring av norsk kulturliv. Venstre vil ha en amlet gjennomgang av kulturpolitikken med sikte på å erstatte dagens statlige detaljstyring med desentralisering av makt ned på regionalt og lokalt nivå. Desentralisering vil gi grunnlag for mer mangfold og mer frihet i kunst- og kulturlivet. Den offentlige støtten til kultur må kanaliseres på en måte som bidrar til kvalitet, bredde og mangfold, og som gjør kulturaktørene uavhengig av politiske meninger eller føringer. Venstre vil se på alternative måter for hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur, blant annet gjennom skattesystemet. Venstre vil utvikle norsk kulturliv, både det frivillige og det profesjonelle. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og skole i demokrati. Venstre ønsker å gi den frivillige sektoren vekstmuligheter ut fra frivillighetens egne vilkår. Det er spesielt viktig å legge til rette for barn og unges muligheter til å engasjere seg i kultur og idrett. Et liberalt samfunn forutsetter en større desentralisert kultursektor Frie skapende kunstnere Kultur har er stort næringspotensial. De fleste kulturarbeidsplassene er småbedrifter med en håndfull ansatte. Venstre næringspolitikk legger til rette for at kunstnere kan skape sin egen arbeidsplass. Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende med enpersonsforetak. Det må legges bedre til rette for at de kan ha gode arbeidsvilkår. Gjennom oppdaterte stipendordninger og gode støtteordninger vil Venstre sikre bredden i norsk kunst. I et liberalt samfunn er en større kultursektor og et kreativt Norge et mål i seg selv. Kultur er viktig for demokrati, samhold og glede. Kultur kan ha en sterk samfunnsendrende kraft. En offensiv kulturpolitikk henger derfor også sammen med et vern av ytringsfriheten. Derfor vil Venstre: Videreføre og oppjustere de eksisterende stipendordningene. Forenkle skjemaveldet for kunstnere med enpersonsforetak. Innføre eget næringsfradrag. Utrede muligheten for bedre pensjonsordninger for kunstnere Bibliotek og språk

14 Bibliotekene er en viktig del av demokratiet som kunnskapsformidler. Et godt bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og velbemannede med kvalifisert personale. Et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Derfor vil Venstre: At staten skal bidra med midler for å ruste opp og styrke folkebibliotek gjennom forpliktende opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform Revurdere innkjøpsordningene, og utvide dem blant annet til å gjelde nye digitale medier Museer og kulturarv Museene er en sentral del av kulturtilbudet i Norge og er viktige for å ta vare på og formidle våre kulturminner. Venstre vil fortsette satsingen på museer etter at museumsreformen er fullfinansiert. Museumssktoren har nylig vært igjennom en periode med sammenslåing av enheter for å etablere sterkere fagmiljøer, bedre utnyttelse av ressursene og mer samarbeid. Sammenslåingen har i store trekk vært riktig, men har hatt enkelte uheldige utslag og bør derfor evalueres. For Venstre er det viktig at det frivillige engasjementet i museene ikke forsvinner. Det er også viktig å understreke museenes rolle som koordinator og støtte til lokale samlinger og historielag. Venstre vil at det skal utarbeides en nasjonal plan for samlingsforvaltning, samt bevilge midler slik at museene kan bygge opp ytterlige forsknings- og formidlingskompetanse. Venstre vil legge til rette for ytterlige samarbeid mellom ulike kultur- og samfunnsinstitusjon, for eksempel skole, bibliotek og museer. Små og utsatte fag, som for eksempel smed-, urmaker- og gipsmakerfaget, bidrar til å a vare på og videreutvikle vår kulturarv. Venstre vil sikre utdanning innen små og utsatte fag gjennom et variert tilbud fra stipender til utvikling av mastergrader. Derfor vil Venstre: Etablere en gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av museer. Utarbeide en nasjonal plan for samlingsforvaltning og samlingsformidling. Styrke organisasjonsutvikling og ledelsesfunksjon ved museene. Bevilge midler slik at museene kan bygge opp ytterlige forsknings- og formidlingskompetanse. Utarbeide en konkret opptrappingsplan med hensyn til magasin- og bygningsmessige forhold i universitetsmuseene. Sikre og videreutvikle et nordisk samarbeid om utdanning innen små og utsatte fag Et inkluderende kulturliv Samfunnet har et ansvar for å gi urbefolkningens kultur i Norge anledning til å utvikle seg på egne premisser. Venstre vil styrke de samiske forskningsmiljøene, og læreboksituasjonen på samiske språk må bli mye bedre enn i dag. Kringkastingsselskaper med allmennkringkastingsoppgaver må tilby sendinger på samisk. Samisk formkultur skal vies særlig oppmerksomhet og sikres bevaring og utvikling gjennom opplæring og forskning. De offentlig støttede kulturinstitusjoner har et særlig ansvar for å legge til rette for et tilbud som også er tilpasset nye publikumsgrupper. Venstre mener det flerkulturelle kulturfeltet må få mer forutsigbare rammevilkår. Det må også utvikles ordninger som kan bidra til at flerkulturelle kulturutøvere får muligheten til å delta i det profesjonelle kulturliv i større grad. Derfor vil Venstre: Sikre nøkkelinstitusjoner på det samiske kulturområdet tilfredstillende finansiering. Gi støtte til utgivelse av samisk litteratur og til samiske aviser. Gi kulturarbeidere lettere adgang til visum. Gi offentlig støtte til flerkulturelle kulturinstitusjoner Friluftsliv, idrett og frivillighet. Friluftsliv har en helsefremmende effekt gjennom forbygging og ved at det gir gode opplevelser for den enkelte. Friluftsliv er en viktig faktor for identitet og kulturarv. Dessuten bidrar friluftsliv til forståelse for betydningen av natur og miljø. Venstre vil legge til rette for et