Regional plan for samordna areal og transport i Telemark Planprogram. Høringsutkast april

Transkript

1 Regional plan for samordna areal og transport i Telemark Planprogram Høringsutkast april

2 Innhald Innleiing... 3 Bakgrunn... 3 Føremål... 3 Planarbeidets avgrensing... 4 Grensesnitt ATP Grenland... 4 Planføresetnader... 6 Nasjonale... 6 Regionale... 6 Kva planen skal handle om... 7 Evaluering av gjeldande planar... 7 Status, utfordringar og moglegheiter... 7 Bakgrunnstema: Regional attraktivitet og særtrekk... 7 Bakgrunnstema: Befolkningsutvikling... 8 Bakgrunnstema: Næring og handel... 9 Bakgrunnstema: Landbruk, natur- og kulturmiljø... 9 Bakgrunnstema: Folkehelse Bakgrunnstema: Klima, energi og miljø Hovudtema: Bu- og arbeidsmarknadsregionar med attraktive sentra Hovudtema: Infrastruktur, vegnett og trafikktryggleik Hovudtema: Infrastruktur og kollektivtransport Utgreiingsbehov knytt til hovudtema Planprosess og medverknad Overordna prosess Organisering og samarbeid Informasjon og medverknad Vedlegg 1: Nasjonale og regionale føringer, side 17. Forsidefoto: Tor Jørgen Melaas - Kragerø kommune - Birgitte Hellstrøm Nettbuss - Hege Andersen 2

3 Innleiing Bakgrunn Regional planstrategi blei vedtatt i oktober I arbeidet med planstrategien blei det slått fast eit behov for å rullere både senterstrukturplan, fylkesvegplan, trafikktryggleiksplan og kollektivplan. Det er også registrert eit behov for betre samordning mellom arealplanlegginga og dei ulike transportformene. Derfor blei det bestemt å utarbeide ein regional plan (pbl 8-3) for samordna areal og transport der dei ovannemnde planane slås i saman. Nye element vil mellom ana vere strategi for gåande og syklande samt omtale av nasjonale transportkorridorar som bakgrunn for innspel til statlige myndigheter. Regionale virkemiddel og ressursar vil gi større effekt i det å oppnå bærekraftig utvikling dersom ein ser dei i samanheng. Det vil bli utarbeidd koordinerte handlingsprogram for fylkesvegar, trafikktryggleik, senterstruktur og kollektivtrafikk. Planens kortnamn er ATP Telemark. Føremål Mål Bærekraftige Telemark: Bærekraftige sosiale tilhøve gjennom å skape gode tettstader der folk trivs, har gode møteplassar, er trygge og har moglegheit til fysisk aktivitet. Bærekraftig økonomi gjennom å sikre framtidsretta infrastruktur på veg og bane samt bidra til fornying og styrking av næringsliv. Bærekraftig miljø gjennom tilrettelegging for miljøvenleg transport, miljøvenlege strukturar med korte avstandar, robust senterstruktur samt vern og bærekraftig bruk av naturresursar og areal. Effektmål blir utarbeidd i planprosessen og vedtakast som ein del av planen Siktemål med planarbeidet Utvikle strategiar for betre samordning, måloppnåing og ressursutnytting innanfor areal og transportsektoren Gode handlingsprogram for fylkesvegar, kollektivtrafikk, senterutvikling og trafikktryggleik. Handlingsprogramma dannar grunnlag for årleg budsjettarbeid i fylkeskommunen og for innspel til NTP og statsbudsjettet. Planen skal vere eit godt grunnlag for samhandling mellom kommunane og fylkeskommunen innanfor arealspørsmål og utviklingsspørsmål. 3

4 Planarbeidets avgrensing Planarbeidet omfattar heile Telemark. Det blir utarbeidd ein eigen delplan for Grenland (ATP Grenland) med eit større fokus på byplanlegging. Regional plan for samordna areal- og transport i Telemark vil likevel gjelde for heile Telemark inklusive kommunane i Bystrategi Grenland. (Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan.) Grensesnitt ATP Grenland ATP Telemark vil erstatte gjeldande fylkesvegplan, kollektivplan, senterstrukturplan og trafikktryggleiksplan. Målsettingar og strategiar i desse planane vil bli revidert. Dei vil gjelde for heile Telemark og i den grad det er naudsynt vil ein måtte ta opp i seg særtrekk for Grenland. Handlingsprogram og investeringsprogram vil også gjelde for heile fylket. Eventuelt spesielle tilhøve for Grenland vil måtte inkluderast slik det til dels også er gjort i gjeldande investeringsprogram. 4

5 ATP Grenland skil seg i frå ATP Telemark på visse område: Senterstruktur og handelsområde blir handsama på ein meir omfattande måte. Knutepunktsutvikling og fortetting blir handsama meir i detalj av di Kommuneplanane sin arealdel blir rullert parallelt. Byutvikling, kollektivnett, tilhøve for gåande og syklande blir handsama integrert med arbeidet med bypakke Grenland. Ein del skjeringspunkt mellom ATP Telemark og ATP Grenland blir det spesielt viktig å koordinere godt: Kollektivknutepunkt/ biloppstillingsplass Jernbane Stamnett for kollektivtrafikk Pendling Grensesnittet blir handtert gjennom tett samarbeid mellom prosjektleiinga for dei to planane i perioden mars, april, mai Alle kommunane og regionane (referansegruppa) vil bli invitert til eit møte for å sikre samordning mellom planane i april Alle deltakarar vil få tilsendt materiale på førehand slik at dei kan forankre innspel internt. Regionane i Telemark 5

6 Planføresetnader Følgande planar, strategiar og retningslinjer er førande for planarbeidet. Meir om kva dei enkelte føringane er å finne under vedlegg 1, Nasjonale og regionale føringer. Nasjonale Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, kgl. res. 24. juni Rikspolitiske retningslinjer: Samordna areal- og transportplanlegging Barn og unge sine interesser i planlegginga Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (2008) Regionale Regionale planar Bærekraftige Telemark regional planstrategi Kollektivplan for Telemark, 2010 Fylkesvegplan for Telemark, 2010 Trafikksikkerheitsplan for Telemark. Fylkesdelplan for senterstruktur, 2004 Fylkesdelplan for Grenlandsbanen, 2001 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, 2011 Regional plan for Hardangervidda. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Fylkesdelplan for Blefjell-området. Forvaltningsplan for vass-region Vest-Viken. Regional plan for reiseliv og opplevelser Aktuelle regionale strategiar - Strategi for driftskontraktar - Strategi for folkehelse er under utarbeiding - Strategiplan for idrett og friluftsliv legger føringar for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet, mellom anna ved å legge til rette for idrettsanlegg. Bystrategi Grenland Eit forpliktande regionalt samarbeid om areal, transport og klima som jobbar for å nå nasjonale klimamål og skape en attraktiv og konkurransedyktig region. 6

7 Kva planen skal handle om Evaluering av gjeldande planar Innhaldet i gjeldande fylkesvegplan, kollektivplan, senterstrukturplan og trafikktryggleiksplan vil fortsatt vere aktuelt, men vil gjennom planarbeidet bli gjenstand for oppdatering og samordning slik at den nye planen kan erstatte dei fire gamle. Evaluering av gjeldande planar: Er dei vedtekne målsettingane framleis aktuelle? Er det overordna tilhøve, lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale som tilseier at ein bør justere målsettingane? Er vi på rett veg mot dei vedtekne målsettingane? Må strategiane endrast? Bruker vi dei rette verkemidla? Ein skal også evaluere handlingsprogramma med ei oppsummering som syner i kva grad handlingsprogramma er gjennomført i perioden. Status, utfordringar og moglegheiter I det følgjande blir det beskrive status, utfordringar og moglegheiter for ulike tema som skal omtalas i planen. Nokre tema er såkalla bakgrunnstema, desse er: regional attraktivitet, befolkningsutvikling, næring og handel, landbruk/natur/ kulturmiljø, folkehelse og klima/miljø. Bakgrunnstema vil inngå som eit viktig grunnlag i planlegginga og som skal omtalas særskild. Vidare er det tre hovudtema for planen som heile planen skal byggast opp rundt: Bu og arbeidsmarknadsregionar med attraktive sentra, Infrastruktur, vegnett og trafikktryggleik, Infrastruktur og kollektivtransport. Bakgrunnstema: Regional attraktivitet og særtrekk Telemarksforskings Attraktivitetsbarometer viser at fleire kommunar trekk til seg innflyttarar i høgare grad enn arbeidsplassveksten skulle tilseie. Attraktivitet som bustads- og besøkskommune blir for desse kommunane viktigare enn veksten i arbeidsplasser. Telemarksforskning har laga ein modell som viser korleis ein kan plassere kommunane i ulike kategoriar i attraktivitetsbarometeret; allrounderkommune, bedriftskommune, bustadkommune eller besøkskommune. Flyttemønsteret i landet med overvekt av tilflytting til det sentrale austlandet er eit viktig bakteppe for planlegging i Telemark. Naboregionane våre i aust og vest mottar ein større del av denne flyttestraumen enn kva tilfellet er for Telemark. 7

8 Ill: Telemarksforskning. Bakgrunnstema: Befolkningsutvikling Status Telemark har relativt låg befolkningsvekst samanlikna med resten av austlandet og med naboregionane. Det er noko forskjell mellom regionane og nokre få kommunar har befolkningsutvikling som skil seg ut frå det store bildet. Aldersfordelinga i befolkninga i Telemark markerer seg med ein stor del eldre og ein låg del yngre vaksne. Befolkningsframskriving fram mot 2025 viser at utviklingstrenden når det gjeld alderssamansetning vil forsterke seg. Utfordringar og moglegheiter I kommunane vil befolkningsutviklinga dette kunne medføre utfordringar i høve til å oppretthalde det tenestetilbodet og den strukturen ein har i dag. Mangel på kvalifisert arbeidskraft vil og kunne bli eit problem. Andelen eldre vil vokse i åra framover. Telemark vil merke eldrebølgja kraftig og enkelte kommunar meir enn andre. Dette gir utfordringar i høve til universell utforming, bustadbygging, sosiale tilbod, med meir. Ulike kommunar i Telemark vil ha ulike «minimumsfaktorar» i høve til befolkningsutvikling og kvar kommune må tilpasse seg og finne sin strategi samstundes som ein må samarbeide om tiltak i heile fylket. 8

9 Deltidsbebuarar til dømes hyttefolk eller studentar kan i enkelte kommunar vere ein viktig ressurs. Bakgrunnstema: Næring og handel Status Tradisjonelt viktige næringar i Telemark innanfor råvarebasert prosessindustri og primærnæringar har vore i sterk tilbakegang. I forhold til resten av landet er sysselsetting innanfor industrien overrepresentert og primærnæringane underrepresentert I 2010 var Telemark det einaste fylket med fortsatt nedgang i talet på sysselsette etter arbeidsstad. Utfordringar og moglegheiter Telemark scorar lågt i nærings-nm. Ledigheten aukar i heile Telemark, og den store ungdomsledigheten er spesielt urovekkande. Korleis leggje til rette for bærekraftig handels- og næringsutvikling? Korleis sjå handels- næringsutvikling og attraksjonskraft i samanheng? Forbetra nasjonale transportkorridorar (veg og bane) gjennom regionen, vil kunne gjere Telemark meir attraktiv for næringsetablering. Med ein samordna areal- og transportstruktur vil regionen kunne tilby varierte næringsareal innanfor ein tydelig struktur; næringsclustere, riktig plassering ut fra transportbehov etc. Ein fastlagt senterstruktur vil legge tilhøva til rette for investering og satsing på handel i dei aktuelle områda. Samanhengen mellom stadutvikling og næringsutvikling/ handel kan gi nye moglegheiter. Bakgrunnstema: Landbruk, natur- og kulturmiljø Status Dyrkingsarealet pr. innbyggar i Norge har gått ned. Mykje av den beste dyrkingsjorda ligg der utbyggingspresset er størst. I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I dei siste åra har det vore høgare grad av omdisponering av dyrka mark til andre føremål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylka. Utfordringar og moglegheiter Nedbygging dyrka mark Hyttebygging og randsoner av verneområder Naturverdiane på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Hyttebygging i strandsoner og langs vassdrag. Norge søker om å få industriarv-stadene Notodden og Rjukan oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv frå Det vil kunne styrke lokal identitet, særpreg og kultur og er en del av grunnlaget for utvikling av gode lokalsamfunn. 9

10 Telemarkskanalen Regionalpark er oppretta og skal sikre verdsetting av landskapsressursane rundt kanalen på ein bærekraftig måte Bakgrunnstema: Folkehelse Status Den norske befolkninga sett under eit er blant dei minst fysisk aktive i Europa, og utviklinga går i negativ retning. De nærmaste tiåra vil andelen eldre fordoblas, noko som mellom anna vil føre med seg trong til utvida tenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevingar, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelegheit til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstadsnære jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelvegar og stiar gjer det lettare å være fysisk aktiv i kvardagen, samstundes som det sikrar trygg og miljøvennleg ferdsel. Når det gjeld helsetilstanden ligg vi i Telemark under landsgjennomsnittet på ein rekke parameter, sjå: Utfordringar og moglegheiter Strategi for gåande og syklande Fortetting og bulyst Sikring av frilufts område Trafikktryggleik samordna verkemidlar og samarbeid med kommunane 10

11 Bakgrunnstema: Klima, energi og miljø Status I Telemark representerer utslepp frå transportsektoren ein aukande del av det totale klimagassutsleppet. (siste tilgjengelege utsleppsdata er fra 2009). Utfordringar og moglegheiter Klimaendring kan medføre auka skredfare og meir erosjon. Våtare ver kan gi utfordring for landbruket. For transportsektoren ligg det moglegheiter i å redusere klimagassutslipp ved å redusere behovet for bilbruk. Tettare arealbruk Betre kollektivtilbod. Meir jernbane Meir samordna areal og transport Legge til rette for alternativt drivstoff Effektiv arealbruk for å sikre verneområde og dyrka mark Hovudtema: Bu- og arbeidsmarknadsregionar med attraktive sentra Status I Telemark bur 76 % i byar og tettstader. Det varierer frå 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark Det er generelt låg tettleik og lite aktivitet i sentrumsområda. Det er ein tendens til fortsatt spreiing av offentlege og private funksjonar. Tettleiken har gått ned i byane Endring i bustadbehovet på grunn av befolkningsutvikling livsstils-endring og innvandring Telemark tilbyr i stor grad einebustader med varierande avstand til sentrum Pendling er viktig for mange kommunar i Telemark. Utfordringar som skal omtalas i planen Låg aktivitet og få gode møteplassar i byar og tettstader Lange avstandar fører til mindre fysisk aktivitet gjennom gange og sykling. Lange avstandar medfører mykje bilkjøring og høge klimagassutslepp Lange avstandar er utfordrande for dei som ikkje disponerer bil. Kostbar kollektivtrafikk ved låg tettleik. Korleis har tettleiken utvikla seg i tettstadene? Har vi dei bustadane det er trong for? Har vi dei bustandene folk vil ha? Kva er attraktive bustader? Attraktivitet for unge vaksne Moglegheiter som skal omtalas i planen God plass og moglegheiter for planlagt fortetting med kvalitet Kapasitet til å møte eventuelle endringar. (t.d.utbyggingspress) Det er mogleg å unngå stor nedbygging av dyrka mark. 11

12 Det offentlege si rolle i senterstrukturen. Midt-Telemark, Kongsbergregionen og Grenland har relativt korte avstandar til store arbeidsmarknader. Eventuell utbygging av jernbane og veg vil auke pendlemoglegheitene. Regionane har ulike særpreg og kvalitetar som kan nyttast i utviklingsarbeid. Det ligg og moglegheiter i å tilby meir variert bustadsamansetning som gir aukande sirkulasjon i marknaden og meir arealeffektive stader. Ved å tenke tilgjengelighet for alle ved lokalisering, stadutforming og utvikling av bumiljø og transporttilbod vil mange utfordringar og behov for framtida kunne møtes. Fokus på fortetting, omforming og gjenbruk innanfor allereie bygde område gir også viktig vern av jordbruksareal. Hovudtema: Infrastruktur, vegnett og trafikktryggleik Status Transportarbeidet i Norge veks kraftig, og utviklinga vil fortsette. Veksten vil for ein stor del komme på veg dersom det ikkje blir gjennomført tiltak for å motverke dette. Bilen dominerer som transportmiddel i Telemark med 70 % av reisene som foretas. Det er ingen vesentlege forskjellar mellom byområdet i Grenland og resten av fylket. Vedlikehaldsetterslep på fylkesvegar For mange drepene og skadde i trafikken Utfordringar som skal omtalas i planen Klimagassutslepp frå transportsektoren Avgrensa økonomisk handlingsrom både til nasjonale transportkorridorar og til fylkesvegar Forventningsgap mellom ønska vegstandard og realistisk standard. Større krav til drift og vedlikehald, til dømes vinterdrift for gåande og syklande, Universell utforming. Trafikktryggleik for alle Avgrensa løyvingar og auka kostnader til drift og vedlikehald. Endring i skulestruktur både regionalt og kommunalt Framkomme for næringstransport og reiseliv. Tilrettelegging for gåande og syklande Nasjonale transportkorridorar Moglegheiter som skal omtalas i planen Jernbane og riksvegutbygging gir endringar i bu- og arbeidsmarknader. Betre knutepunkt og betre samvirke mellom transportformer. Samarbeid på tvers for å betre tilhøve for gåande og syklande. Samarbeid på tvers for å betre trafikktryggleiken i heile fylket. Arealbruk og transport kan samordnast betre. Samordning mellom forvaltningsnivå kan føre til meir effektiv ressursbruk og sterkare påverknadskraft. Ulike finansieringsformer Heilskapleg plan for infrastruktur for ladbare bilar 12

13 Hovudtema: Infrastruktur og kollektivtransport Status Telemark er blant dei fylka i landet med lågast kollektivandel på ca 4 %. Kollektivsituasjonen: Satsing i Grenland. Resten av Telemark: i hovudsak skuleruter Ekspressbussane er viktige for distrikta. Jernbane/ tog har få avgangar men er i endring. Utfordringar som skal omtalas i planen Klimagassutslepp frå transportsektoren Attraktiv kollektivtrafikk i heile Telemark Avgrensa løyvingar og auka kostnader til kollektivtransport Spredt busetnad. Manglande samordning mellom ruter og transportmiddel. Viktige målpunkt og knutepunkt saknast i dagens nett. Endring i skulestruktur både regionalt og kommunalt. Ferjer Flyplassar Moglegheiter som skal omtalas i planen 13

14 Regionforstørring/ arbeidsmarknadsintegrasjon gjennom jernbane og riksvegutbygging. Flyplassar Bruk av eksisterande Sørlandsbane/ Bratsbergbanen/ eventuelt ny bybane. Betre knutepunkt og betre samvirke mellom transportformer er mogleg. Arealbruk og transport kan samordnast betre Samordning mellom forvaltningsnivå kan føre til meir effektiv ressursbruk og sterkare påverknadskraft. Betre tilrettelegging for miljøvenleg transport Ulike finansieringsformer Moglegheit for belønningsmidlar i Grenland Utgreiingsbehov knytt til hovudtema I det følgande er hovudtrekka i planprogrammet oppsummert. Lista er ikkje uttømmande. Tema Arbeidsoppgåver Viktige utfordringar/ moglegheiter (sjå også over) Bu og arbeidsmarknadsregionar med attraktive sentra Revisjon av senterstrukturplan Strategi for fortetting og fornying av tettstader med fokus på ulike funksjonar. (næring, bustad, offentleg verksemd, kultur). Utvikling av gode knutepunkt for transport. Handlingsprogram Bustadtyper kva treng vi og kva vil vi ha? Gode møteplassar og aktivitet i sentra Fortetting med kvalitet. Korleis ivareta grønstruktur og lokalt særpreg i fortettingsområde. Regionforstørring som følgje av infrastrukturtiltak Analysebehov Handelsanalyse Knutepunktsstruktur Status i tettstadsutviklinga Pendling, bu- og arbeidsmarknad Eventuelt aktuelle alternativ-vurderingar Infrastruktur og vegnett Revisjon av fylkesvegplan Revisjon av trafikktryggleiksplanen Strategi for gåing, sykling og universell utforming, Handlingsprogram Nettverk for sykkel og gange i heile Telemark Pendling og knutepunktsutvikling Framkomme og trafikktryggleik Klimagassutslepp Prioritering innanfor økonomiske rammer Påverknad mhp Riksvegar Kartlegging av viktige skulevegar TS/tiltak myke trafikantar Eventuelt aktuelle alternativ-vurderingar Infrastruktur og kollektivtransport Revisjon av kollektivplan Vurdere jernbanen sin plass i kollektivsystemet Handlingprogram Bruk av Sørlandsbanen og Bratsbergbanen Pendling og knutepunktsutvikling Prioritering innanfor økonomiske rammer Påverknad mhp jernbane og andre statlege oppgåver Auka attraktivitet for kollektivtransport Kollektivrutenett i Telemark Inkl. vurdering av moglegheitsstudien for jernbane i Telemark og evt vidareføring av denne. Knutepunktsstruktur Eventuelt aktuelle alternativ-vurderingar Relevante kjelder for informasjon og analysegrunnlag: Telemarksbarometeret, RVU (reisevaneundersøkelsen), SSB statistikker, kostra-rapportering. 14

15 Planprosess og medverknad Overordna prosess Organisering og samarbeid Prosjekteigar: Styringsgruppe: Prosjektansvarleg: Telemark fylkeskommune Lederteamet i fylkeskommunen Samferdselssjefen Samarbeid og deltaking vil skje på ulike nivå. Til dels nyttes eksisterande arbeidsgrupper dels må det opprettas nye arbeidsgrupper innanfor ulike tema. Det blir oppretta ei administrativ referansegruppe for medverking med kommunar og regionar i tillegg til to møte i ei utvida gruppe der det inviteras breitt både administrativt, politisk og interessegrupper. I tillegg skjer ein viktig del av medverkinga gjennom høringar og politiske saker. 15

16 Ulike nivå for samarbeid og medverknad: Aktørar (P=politisk, A=administrativt) Arbeidsgrupper eksisterande og nye Referansegruppe Utvida gruppe /verkstad Høringer Regionane A A A + P A+P P Kommunane A A + P A+P P Fylkeskommunen A A A+P A+P P Fylkesmannen A A Statens vegvesen A A A Jernbanev. og NSB A A Vestv. kollektivtrafikk A A A Interesseorg. A A Politiske saker og orienteringer Informasjon og medverknad Oppstartsfasen Planprogrammet beskriv kva for tema som skal greiast ut i planprosessen. Samstundes som det blir varsla oppstart av planarbeidet blir forslag til planprogram lagt ut til offentleg ettersyn i seks veker. Da vil det være mogleg å komme med innspel både til prosessen (planprogrammet) og til innhaldet og til kva som skal greiast ut. Det blir arrangert eit møte med referansegruppa for å sikre koordinering med ATP Grenland og eit møte med utvida gruppe for informasjon og innspel til planprogrammet. Analyser og utarbeiding av planen Prosjektleiinga og arbeidsgruppene vil arbeide med analyser og plan. Referansegruppa vil bli invitert til to møte og det vil bli arrangert ein ungdomsverkstad. Det blir også arrangert ein to-dagars verkstad med utvida gruppe. Høyringsfasen Planforslag blir kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn i minimum seks veker. Informasjon Innbyggarane skal ha lett tilgang til planmaterialet som leggas ut til offentlig ettersyn og analyser/rapporter som blir utarbeidet underveis. Arbeidet vil bli gjort tilgjengeleg på fylkeskommunen sine nettsider: * 16

17 Vedlegg 1: Nasjonale og regionale føringer Nasjonale Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, kgl. res. 24. juni De nasjonale forventningane peiker på oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunane og kommunane fokuserer på i den kommande perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldande nasjonal politikk. De forventningane som er viktige for arealplanlegginga er: Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunane leggas til grunn for planlegginga, og at vedtekne klima- og energiplaner følgjes opp i regionale og kommunale planer fylkeskommunane utarbeider regionale planer for samordna areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnytting bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer fylkeskommunane utarbeider regionale planer som avklarar den overordna senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre kommunane følgjer opp de regionale planane slik at handelsverksemd og andre private og offentlige teneste og servicefunksjonar lokaliseras sentralt og i tilknyting knutepunkter for kollektivtransport by- og tettstadskommunar vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspreiing infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkevegnett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere det tas omsyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer fylkeskommunane og kommunane bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksareal og gjennom langsiktige utbyggingsstrategiar trekke klare grenser mot jordbruksareal og overordna grønstruktur. omsyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelegheit og universell utforming leggas til grunn i planlegging av omgivnadar og bygningar. Kulturminner og kulturmiljø tas aktivt i bruk som ressursar i by- og tettstadsutviklinga det leggas til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, buområder, skoler og barnehager til friluftsområde gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende Rikspolitiske retningslinjer: Samordna areal- og transportplanlegging Målet med retningslinjene er å oppnå ein betre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunane og på tvers av kommunar, sektorer og forvaltningsnivå. Pkt. 3.1 i retningslinjene sumerar langt på vei opp det som er essensen i innhaldet: 17

18 Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Barn og unge sine interesser i planlegginga Det er spesielt punkt 4 som er relevant for kommuneplanens arealdel: 4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Den tidlegare RPR for Oslofjorden er nå tatt inn som en del av Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Dei viktigaste punkta er: Hovedmål Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen idag og i fremtiden Delmål Naturgrunnlag Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer. Herunder er det et siktemål å sikre en vannkvalitet som, ut fra stedlige forhold, gir grunnlag for naturlig plante- og dyreliv og tillater bading, annet friluftsliv og konsum av sjømat uten helserisiko. Kulturminner og kulturmiljøer Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området. Rekreasjon Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre. Moglegheitene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres. 18

19 Arealbruksmønster Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt som mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Ordninga kom i 2008 og erstatter den tidligere retningslinja om midlertidig kjøpesenterstopp (1999). Her trekkas fram: 1 Formål Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. 3 Regler for etablering av kjøpesentre Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn m 2. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre, dersom dette etter en konkret vurdering anses å være forenlig med formålet i 1. Regionale Regionale planar Bærekraftige Telemark regional planstrategi Kollektivplan for Telemark, 2010: Telemark fylkeskommune har som mål å auke andelen kollektivreisande i Telemark ved å satse på eit effektivt og attraktivt kollektivtilbod, og kollektivplanen er en rammeplan for dette arbeidet. Kollektivplanen gjer greie for utfordringar vi har i fylket vårt, og lister opp tiltak som må prioriteras om vi skal lykkes i å nå måla. Fylkesvegplan for Telemark, 2010: Planen skal avklare mål og strategiar for forvaltning og utvikling av fylkesvegnettet, samt gjennom handlingsprogrammet danne grunnlag for årlege prioriteringar i perioden Trafikksikkerheitsplan for Telemark. Planen gir ein oversikt over trafikksikkerheitssituasjonen i heile Telemark og byggjer på nasjonale føringar. Målet er å redusere drepne og skadde frå ca. 55 pr. år til maksimalt 37 per år innan Fylkesdelplan for senterstruktur, 2004: Planen skal være et samordnande dokument for utvikling av senterstruktur og lokalisering av servicefunksjoner i Telemark. Fylkesdelplan for Grenlandsbanen, 2001: Planen fastlegger trasekorridorar for ny jernbane mellom Porsgrunn og Skorstøl ved Brokelandsheia. 19

20 Regional plan for nyskaping og næringsutvikling, 2011: Regional plan for nyskaping og næringsutvikling skal stimulere til økt verdiskaping og fleire arbeidsplasser i privat sektor i næringslivet i Telemark. Regional plan for Hardangervidda. Dette er en inter-regional plan for Buskerud, Hordaland og Telemark som legger føringar for arealbruken i området. Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Dette er en inter-regional plan for Vest-Agder, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark som legger føringar for arealbruk i dette området. Fylkesdelplan for Blefjell-området. Dette er en inter-regional plan for Buskerud og Telemark som legger føringar for arealbruk i området. Forvaltningsplan for vass-region Vest-Viken. Planen er en oppfølging av Vannforskriften og gir føringar for forvaltninga av ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Regional plan for reiseliv og opplevelser, Planen er retningsgivande for arbeidet med utvikling av reiselivet fram mot Målet er at planen skal bli brukt av alle reiselivsaktørar slik at offentlege verkemiddel blir brukt saman med næringens eigne ressursar på en effektiv og samordna måte. Aktuelle regionale strategiar - Strategi for driftskontraktar (betre og meir kostnadseffektiv drift og vedlikehald)) - Strategi for folkehelse er under utarbeiding - Strategiplan for idrett og friluftsliv legger føringar for friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet, mellom anna ved å legge til rette for idrettsanlegg. Bystrategi Grenland Eit forpliktande regionalt samarbeid om areal, transport og klima som jobbar for å nå nasjonale klimamål og skape en attraktiv og konkurransedyktig region. Relevante vedtak i Bystrategi-samarbeidet: Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland, vedtatt 2009/2010 Felles høringsuttale til KVU Grenland, vedtatt høsten 2010 Felles vedtak om bypakke Grenland hausten 2010 Søknad om belønningsmidlar Vedtatt planprogram for regional ATP delplan Grenland 20

21 21