Del 2 Forslag til Strategidokument Innholdsfortegnelse

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse POLICY...3 FUNDAMENT FOR POLICYOMRÅDENE...5 POLICYOMRÅDER...6 ØNSKET UTVIKLING...9 NATUR OG MILJØ...12 SAMFUNNSUTVIKLING...16 KULTUR...23 OPPVEKST...27 HELSE OG OMSORG...35 ORGANISASJONSUTVIKLING...43 ØKONOMI...47 DRIFTSRAMMER INVESTERINGSPROSJEKTER Strategidokument Del 2 Side 1

3 Strategidokument Del 2 Side 2

4 Policy Strategidokument Del 2 Side 3

5 Strategidokument Del 2 Side 4

6 Fundament for policyområdene Ledestjerne: Larvik der det gode liv lever Verdier: Dialog Delegering Deltakelse Filosofi: Vi skaper de beste løsninger gjennom samhandling Vi gjør hverandre gode og vil hverandre vel Kultur: Vår kultur skal være preget av: At vi alltid har brukernes og borgernes behov i fokus At vi engasjerer brukerne i løsningen av egne behov At vi fokuserer på nyorientering og fremgangsrike relasjoner At vi engasjerer oss i dialogen og den gode samtalen At vi gjennom kontinuerlig endring og omstilling skaper trygghet og positiv utvikling At vi er prestasjons- og resultatorienterte Strategidokument Del 2 Side 5

7 Policyområder Med utgangspunkt i visjon, verdier, filosofi og kultur har Larvik kommune fem policyområder: Demokratiutvikling Et overordnet mål er å sikre og styrke lokaldemokratiet. Grunnlaget for folkestyret er at det er tydelige spilleregler for påvirkning og beslutning. Dette forutsetter: At det er gode rammebetingelser for å utøve folkevalgt styring At det er avklarte spilleregler for samarbeid og samspill mellom ulike forvaltningsnivåer At det er åpenhet og innsyn i kommunal saksbehandling og tjenesteproduksjon At det er mulig for ulike organisasjoner, grupper og enkeltmennesker å påvirke kommunale beslutningsprosesser Samfunnsutvikling Et overordnet mål for samfunnsutviklingen er å sikre gode bo- og oppvekstmiljøer, varierte kulturtilbud, likeverdige levekår og et variert næringsliv. Dette forutsetter: At det er klare og omforente mål for ønsket samfunnsutvikling At det foreligger balanserte og helhetlige beslutningsgrunnlag At det finner sted likeverdig samhandling med andre aktører, offentlige og private At det potensialet som ligger i frivilligheten blir utløst Bærekraftig utvikling Et overordnet mål for en bærekraftig utvikling er å sikre at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt, slik at ressursforbruket og miljøbelastningen reduseres. Dette forutsetter: At det finner sted en helhetlig samordning av miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling At det utvikles en økt bevissthet om behovet for å ta miljø- og bærekrafthensyn i alt forbruk og all produksjon At sammenhengene mellom helse, miljø og trivsel blir synliggjort At miljø- og klimaarbeidet gis et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer Strategidokument Del 2 Side 6

8 Organisasjonsutvikling Et overordnet mål for den kommunale organisasjonen er at den produserer tjenester på en effektiv måte og i samsvar med befolkningens behov og politiske vedtak. Dette forutsetter: At kommunen engasjerer brukerne i løsningen av egne behov og utvikler tanken om partnerskap At kommunen greier å mobilisere de menneskelige ressursene i organisasjonen mot felles mål At kommunen har gode systemer for prioritering, planlegging, oppfølging og evaluering At kommunen greier å utvikle organisasjon, tjenester, kompetanse mv i tråd med endrede behov og rammebetingelser Informasjonspolicy Informasjonspolicyen for Larvik kommune skal klart tydeliggjøre rammer og retningslinjer for kommunens arbeid med informasjonssikkerhet. Dette forutsetter: At den enkelte innbygger og virksomhet skal sikres informasjon om det offentliges aktiviteter, og om egne rettigheter, plikter og muligheter At informasjonsarbeidet skal understreke Larviks identitet som kommunen der det gode livet lever, og styrke fellesskapet blant kommunens innbyggere At informasjonsarbeidet skal være med på å styrke fellesskapet blant kommunens ansatte At det i kommunen til enhver tid skal arbeides for en åpen og ærlig informasjonspraksis At informasjonsstrategien bygger på 3 hovedprinsipper: o Integritet: All informasjon er til å stole på o Konfidensialitet: At man påser at taushetsbelagte opplysninger ikke tilfaller uvedkommende o Tilgjengelighet: At organisasjonen skal være åpen og aktiv overfor alle som ønsker å søke informasjon om og fra Larvik kommune Strategidokument Del 2 Side 7

9 Strategidokument Del 2 Side 8

10 Ønsket utvikling Strategidokument Del 2 Side 9

11 Strategidokument Del 2 Side 10

12 Ønsket utvikling Fokusområder: Natur og miljø Samfunnsutvikling Kultur Oppvekst Helse og omsorg Organisasjonsutvikling Rød tråd : Kommunestyret har vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel den De resultatmål som er en oppfølging av planen er markert. Tema hvert år: 2011 Markeres som Vannets år 2012 Markeres som Larvik i verden og verden i Larvik 2013 Markeres som Larvik er annerledes 2014 Markeres som Årets tema gis oppmerksomhet i alle resultatenheter, og andre samfunnsaktører inviteres til å delta i markeringen. Strategidokument Del 2 Side 11

13 Natur og miljø UTFORDRINGER Øke bevisstheten om bærekraftig utvikling Ha fokus på klima- og energiutfordringene Langsiktig arealforvaltning Tilfredsstille brukerinteressenes krav til vannkvalitet i vassdrag og langs kysten Sikre drikkevannskilder Redusere avfallsvolumet og oppnå størst mulig gjenbruk ØNSKET UTVIKLING OVER TID: Forklaring: 2009 er oppnådd resultat 2010 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2010) er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Begrense forbruket av ikke-fornybare ressurser Andel husholdningsavfall som går til materialgjenvinning Antall tonn avfall i alt i : Målet angir mengde utsortert glass, metall, papp, papir og plast, i % av antall tonn husholdningsavfall (eksklusiv hvitevarer) 50 % 51 % 52 % 52 % 53 % 54 % T Redusere tilførselen til naturen av miljøgifter og naturfremmede stoffer Kvaliteten på slam fra Lillevik renseanlegg Antall tonn produsert slam med jordbrukskvalitet i % av total mengde produsert slam 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Å Renseeffekt for fosfor ved Lillevik renseanlegg % fosfor som fjernes av mengde som kommer til renseanlegget Krav til rensing er 90 % 93 % 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Å Reduksjon i avfall hentet ut fra friområder ut fra at behovet er redusert Antall tonn avfall hentet inn fra friområder i 2009: 18 tonn (900 sekker à 20 kg). Mål om å redusere dette i omfang målt i % ift Gjennomføring av målet avhengig av effekt av holdningstiltak for å få redusert tilførsel av avfall % 30 % 40 % 50 % Å Strategidokument Del 2 Side 12

14 Mer bærekraftige kommuner i praksis Badevannet tilfredsstiller EU-krav Antall badeplasser med god badevannskvalitet i forhold til antall badeplasser undersøkt ( > 100 TKB44/100 ml vann) 87 % 90 % 90 % 90 % 95 % 95 % Å Andel prøver av drikkevannet som oppfyller krav til kvalitet Prøver med tilfredsstillende lavt innhold av tarmbakterier 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % T Antall nye bedrifter sertifisert som miljøfyrtårn Å Antall bedrifter i alt i 2009 med slik sertifisering: 42 Antall km vannledning av asbestsement som er fornyet hadde kommunen 141 km vannledninger av asbestsement. Dette tallet har økt ved overtagelse av Hvarnes vannverk Å Antall hytteenheter tilknyttet kommunalt avløpsnett ellersom har fått godkjent separat avløpsløsning Økningen målsatt pr år er en kombinasjon av kommunalt avløpsnett og de som får godkjent separat avløpsløsning T Antall vannlekkasjer (både private og offentlige) som er funnet og reparert Å Økt nivå på antall syklister i % av antall syklister som er målt i Tellepunkt: Gloppe bru : 73 syklister Nansetgata (gågata ved Amfi) : 31 syklister % 20 % 30 % 40 % Å Økt nivå på antall biler i kommunal tjeneste som slipper ut mindre CO2 enn 120 g/km Å Antall biler i 2010: 1 Strategidokument Del 2 Side 13

15 RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE NATUR OG MILJØ År 2011 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Resultatmål 13 Resultatmål 14 Resultatmål 15 Resultatmål 16 Resultatmål 17 Sykkelplan er vedtatt. Utarbeide handlingsprogram i forlengelse av sykkelplanen. Gjennomføre informasjons- og holdningskampanje for å redusere tilførsel av avfall i tilrettelagte friområder. Evaluering av sertifiseringsordningen Miljøfyrtårnbedrifter er gjennomført. Eget skoleopplegg for vann, klima og miljø tatt i bruk i skoleundervisningen. Informasjons-, rådgivnings- og opplæringstiltak overfor innbyggere og ansatte er iverksatt for å øke bevisstheten om klimautslipp og miljøvennlig energibruk, jf vedtatt Klima- og energiplan. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Profilere Larvik som miljøkommune på den fjerde nordiske miljøkonferansen. Kommunedelplan for steinressurser er vedtatt. Innføre lokal forskrift som begrenser åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Ha utarbeidet handlingsplan for å redusere klimautslipp fra kommunal bilpark og anleggsmaskiner (fra Klima- og energiplan). Ha gjennomført kompetansehevende tiltak for å sikre bedre oppfølging av Naturmangfoldloven. Kommunedelplan camping under arbeid. Planprogram vedtatt. Plan for gang- og sykkelvei FV 303 Hem Sandefjord grense utarbeides. Planer for gang- og sykkelveier i Brunlanes er vedtatt for strekningene (prioritert rekkefølge): Grevle-Skårabakken Søndersrød-Berg Skårabakken-Hummerbakken-Berg Tvetenebakken-Bakkane Plan for gang- og sykkelvei, FV 104 (øvre del av Nansetveien) er igangsatt. År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. Kommunedelplan camping er vedtatt. KOU: Vei og vedlikehold for er vedtatt. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Klima- og energiplanen revideres. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Ha utarbeidet plan for Enøk-tiltak i egne anlegg med fokus på tiltak for veilys og pumpestasjoner (fra Klima- og energiplan). Ha utviklet retningslinjer for innkjøp mht miljøpåvrikning og livsløpskostnader (fra Klima- og energiplan). Plan for gang- og sykkelvei, FV 303 Hem-Sandefjord grense er vedtatt. Plan for gang- og sykkelvei, FV 104 (øvre del av Nansetveien) er vedtatt. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 11 Miljøinformasjonsprogram er etablert, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Miljøinformasjonsprogram ). Strategidokument Del 2 Side 14

16 År 2013 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. KOU: Avfall for er vedtatt. KOU: Vann og avløp er vedtatt. KOU: Trafikksikkerhet for er vedtatt. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. Minst 5 barnehager og skoler har blitt Regnmakerskoler (fra Klima- og energiplan). Alle ungdomsskoler følger opplegget i miljolare.no (fra Klima- og energiplan. År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Gjennomføre minst 3 av tiltakene i handlingsprogrammet for økt sykkelbruk. Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan. Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger. TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2011 Tjenestebeskrivelser Miljø og bærekraftig utvikling Renovasjon Vann og avløp Med brukergaranti Strategidokument Del 2 Side 15

17 Samfunnsutvikling UTFORDRINGER Det er en skjev alderssammensetning i Larvik kommune, andelen eldre er større enn i sammenlignbare kommuner Redusere sosial ulikhet i helse Utdanningsnivået er lavere enn i sammenlignbare kommuner Det er mangel på arbeidsplasser som krever høyere utdanning En stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet Å være attraktiv nok når det gjelder nyetableringer innen næring og boliger Fremme folkehelse og en bærekraftig utvikling ved å ivareta helseperspektivet i all samfunnsplanlegging Styrke innbyggernes og næringslivets medvirkning i kommunens planarbeid Mobilisere og styrke innbyggernes og næringslivets rolle i tjeneste- og samfunnsutviklingen Bygge et sterkt og positivt ladet omdømme for Larvik ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2009 er oppnådd resultat 2010 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2010) er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) En mer optimal befolkningssammensetning Andel av befolkningen i aldersgruppen 0-18 år Ny i Statistisk sentralbyrå, alternativ MMMM Tall for Vestfold i 2009 er 23,8 % og for hele landet 24,2 % 23 % - 22,8% 22,8% 22,8% 22,8% Å Et høyere utdanningsnivå blant innbyggerne Andel av befolkningen med universitets-/høgskoleutdanning Tall for Vestfold i 2009 er 24,6 % og for hele landet 27,3 %. 22 % 22 % 23 % 23 % 23,5% 24 % Å Strategidokument Del 2 Side 16

18 Larviks plassering i Nærings NM Resultatet i 2008 var nr 162 En mer attraktiv kommune for næringslivet Å Rangering i % vis vekst i arbeidsplasser rangert i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 3 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Andel av befolkningen år som pendler ut av Larvik Ny i Tallet for kommunene i Vestfold andel som pendler ut av bostedskommunen i 2009 = 40,9 %. Tall for kommunene i Kostragruppe 13 er 28,5 % 22,8% - 22,5% 22,2% 21,9% 21,6% Å Rangering i antall nyetablerte foretak i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 3 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Netto tilvekst av foretak rangert i forhold til referansekommuner Referansekommuner er: Tønsberg, Sandefjord, Porsgrunn og Skien 4 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1 2 pl 1-2 pl Å Redusere ulikhet i levekår blant innbyggerne NAV Barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp Ny i Andel barnefamilier som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av de siste 12 måneder i forhold til totalt antall mottakere % 25 % 24 % 23 % T Andel frafall (drop-out) fra Thor Heyerdahl videregående skole Skoleåret var inntaket elever, 60 hadde avbrudd, noe som gir 3,9 % frafall på Thor Heyerdahl vgs, målt i perioden skoleslutt. For skoleåret var frafallet 4,1 %. Samme skoleår var gjennomsnitt i fylket 4,1 % 4,1 % 3,7 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 3,1 % Å NAV - Sosialstønad Andel brukere som mottar stønad kortere enn 6 måneder Totalt antall klienter i 2009 var Gjennomsnitt for kommuner i gruppe 13 for 2009 er 61 % 46 % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Å NAV Stønadstid sosialstønad - måneder Ny i Gjennomsnittlig stønadstid for mottakere av økonomisk sosialhjelp de siste 12 måneder 6,7-6,3 6,2 6,1 6 T Strategidokument Del 2 Side 17

19 Redusere ulikhet i levekår blant innbyggerne, fortsetter NAV Introduksjonsprogram (flyktninger) Andel brukere som er kommet ut i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram Antall deltakere ved introduksjonsprogrammet i 2009 var % 65 % 45 % 55 % 65 % 65 % Å Andel brukere i kvalifiseringsprogrammet som er i arbeidsrettede tiltak Kvalifiseringsprogrammet ble startet samtidig med opprettelsen av NAV-kontor i % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % T Antall ungdom (18-25 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av de siste 12 måneder NAV sosialhjelp T Alle innbyggere skal gis et botilbud Antall bostedsløse uten bolig over 3 måneder Ny i Indikerer at å være uten bolig over tid er uakseptabelt T Maksimal ventetid ved tildeling av bolig, i måneder Ny i Gjelder alle med behov for ny bolig, også de som ikke er bostedsløse T Vanskeligstilte boligsøkere Antall vanskeligstilte boligsøkere på venteliste Ny i Gjelder alle som blir vurdert som reelle boligsøkere Estimat 2010: T Andel vanskeligstilte søkere som får tildelt bolig Ny i Viser kommunens evne til å skaffe boliger til vanskeligstilte Estimat 2010: 60 % % 70 % 70 % 70 % T Et godt tilbud til vanskeligstilte for å beholde egen bolig Antall lån og tilskudd gitt til tilrettelegging/utbedring av egen bolig Ny i Dersom søknad ikke er urealistisk, vil den innvilges T Antall barnefamilier som får gjeldsrådgivning Ny i Alle som søker får, i tillegg til noe oppsøkende virksomhet (som planlegges utvidet) T Strategidokument Del 2 Side 18

20 Tilfredshet med tjenester fra byggesaksavdelingen minst på nivå med landsgjennomsnittet Tilfredshet med byggesaksavdelingen Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 4,6-4,6-4,6-4,7 Å God kvalitet på saksbehandlingen i byggesaksavdelingen Byggesaker - Andel klagesaker hvor vedtak omgjøres Viser evne til korrekt saksbehandling i byggesaker Antall klagesaker omgjort av fylkesmannen i % av antall klagesaker totalt (bygg). Gjennomsnittet i Vestfold: 20 % 30 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % T Saksbehandlingstid i plan- og byggesaker under lovkravet Saksbehandlingstid i byggesaker Saksbehandlingstid byggesaker i uker. Lovkrav: 12 uker T Saksbehandlingstid i oppmålingssaker Saksbehandlingstid oppmålingssaker i uker Gjennomsnittet i Vestfold: 17 uker. Landsgjennomsnittet: 13 uker T Saksbehandlingstid i plan- og reguleringssaker Saksbehandlingstid private reguleringssaker i uker Gjennomsnittet i Vestfold: 36 uker. Landsgjennomsnittet: 30 uker T Fremst på informasjon og service Resultat fra årlig undersøkelse utført av norge.no En kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, utført av norge.no. Skala fra 1 til 6, der 6 er best Å Servicenivå i kommunen skal alltid være bedre enn 85 Maksimal score er 100 i Forbrukerrådets undersøkelser om kommuneservice. Larvik ble kåret til årets servicekommune i 2007, med 88 poeng. Måles hvert 2.år. Nytt mål i Å Strategidokument Del 2 Side 19

21 RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING År 2011 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Kommunen har etablert 2 nye partnerskapsavtaler innen satsingen på folkehelse/levekår. Digital politiker fase 2 er innført. Prosjektet Innovasjon i velferdsstaten er etablert i samarbeid med Telemarksforskning og KREM (Sosial entreprenør- og brobyggerorganisasjon). Det er utredet muligheten for etablering av kommunale praksisplasser for ungdom som har falt ut av skole eller arbeid. Det er gjennomført et prosjekt med innbyggere som vertskap, såkalte "vertskapsambassadører". Ambisjonene fra Omdømmeprosjektet Agenda Larvik implementeres i oppstart av arbeidet med ny Kommunal planstrategi etter ny plan- og bygningslov. Prosjektet Utviklingsorientert informasjon startes for å sikre utvikling av et moderne web-system for informasjon, brukerdialog, e-demokrati og resultatsikring. Et bredt sammensatt partnerskap etablerer en prosess med det formål å få prosjektet Orlogsbriggen Fredriksvern inn på statsbudsjettet. Rullering av handlingsprogrammene for Byplanene Stavern og Larvik er gjennomført. Formingsveileder for Larvik by er vedtatt. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 11 Utredning av samlokalisert Servicesenter og Bibliotek er startet. Informasjon til tilreisende og næringsaktører og behov/sambruk med Høyskolen i Vestfold vurderes. Begge elementer jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Fjordbyen Larvik og Høyere utdanning ). Resultatmål 12 Utredning av et ressurs- og frivillighetssenter med fokus på folkehelse og levekår startes. Eventuell kobling mot utredningen under resultatmål 5 vurderes. Jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Ressurssenter ). Resultatmål 13 Prosjektet Transport og miljø er videreført og det er avklart om det skal utarbeides en Konseptvalgutredning i regi av Statens vegvesen for alternative løsninger på transport- og miljøutfordringene i Larvik. På bakgrunn av en KOU er det laget et program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik. Resultatmål 14 Oppstart av prosess for Indre havn i et partnerskap mellom Larvik kommune, Larvik Havn, Høgskolen i Vestfold, Heyerdahl-instituttet og berørte grunneiere. Resultatmål 15 En programkomité utarbeider og forankrer gjennomføringen av et program for markering av vannets år 2011: Vannvittige sider ved vann! Strategidokument Del 2 Side 20

22 År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Kommunen har etablert 5 nye partnerskapsavtaler innen satsingen på folkehelse/levekår. Norsk Senter for Sosial Innovasjon og Sosialt Entreprenørskap er lokalisert i Larvik. Formingsveileder for Stavern er vedtatt. Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Larvik by og 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. En programkomité med minst 2 internasjonale aktører utarbeider og forankrer gjennomføringen av et program for markering av Larvik i verden og verden i Larvik. Larvik er kåret til årets bosettingskommune for flyktninger. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 7 Reguleringsplan for Indre havn er vedtatt, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Fjordbyen Larvik ). Resultatmål 8 Kommunen har etablert prosjektet Regional strategi i et partnerskap med andre sentrale aktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Regionalt grep ). Resultatmål 9 Arbeidet med utarbeiding av strategisk plan for utvikling av kommunens ulike tettsteder er startet opp, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Tettstedenes egenart ). Resultatmål 10 Områdeplan for Faret/Kverken er vedtatt. År 2013 Resultatmål 1 Innbyggerne tilbys Min side i Larvik kommune med ulike tjenester. Resultatmål 2 KOU: Trafikksikkerhet er vedtatt. Resultatmål 3 En programkomité utarbeider og forankrer gjennomføringen av et program for å markere Larvik er annerledes. Resultatmål 4 Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Larvik by og 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. Resultatmål 5 Minst 1 av tiltakene i de enkelte programmene for Tettstedenes egenart er gjennomført. Resultatmål 6 En programkomité utarbeider et program for å markere Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 7 Kommunen har etablert prosjektet Dialogsamfunnet i et partnerskap med sentrale samfunnsaktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Møteplass Larvik folkets røst ). År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Næringsplanen rulleres i tråd med Kommunal planstrategi. Høgskoleplanen rulleres i tråd med Kommunal planstrategi. Minst 1 av tiltakene i de enkelte programmene for Tettstedenes egenart er gjennomført. Minst 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Larvik by og 3 av tiltakene i Handlingsprogram for Stavern er gjennomført. En programkomité forankrer og gjennomfører et program for markering av Strategidokument Del 2 Side 21

23 TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2011 Tjenestebeskrivelser Byggesaker Detaljerte reguleringsplaner Eierseksjonssaker Feiertjenesten Innkreving av skatt Larvik kommunes nettsted Larvik overformynderi Oppmålingssaker Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger Sammenføying av grunneiendom Sommervedlikehold av kommunale veier Tilsyn med piper og ildsteder Tjenestetilbudet i Samfunnskontakt Tolketjenesten muntlig tolking og skriftelig oversettelse Vintervedlikehold av kommunale veier Med brukergaranti Strategidokument Del 2 Side 22

24 Kultur UTFORDRINGER Utvikle, markedsføre og koordinere et engasjerende kulturilbud hvor alle kan delta Opprettholde frivillig innsats i organisert kulturliv Styrke og utvikle et kulturliv med profesjonelle institusjoner og kompetente fagmiljøer Sikre kulturminner og -miljøer i en tid med store endringer Ivareta potensialet for næring med utgangspunkt i kultur og natur ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2009 er oppnådd resultat 2010 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2010) er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Kulturtilbud funksjonshemmede Antall brukere i % av antall registrerte brukere i Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Et tilrettelagt kulturtilbud for brukere hvor dette er nødvendig for deltagelse 48 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % T Verket. Antall aktive pr semester Ny i Viser oppslutning om tilbudet Å Kulturskrinet Antall ganger en elev i gjennomsnitt deltar i opplegg fra kulturskrinet 5 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 Å Tilfredshet med deltakelse og tilbud Resultat fra brukerundersøkelse annethvert år Gjennomsnittlig tilfredshet med tilrettelegging for deltakelse i % av totalt antall deltagere Første måling vil klargjøre hvor stor utfordringen er - 60 % - 70 % - 70 Å Strategidokument Del 2 Side 23

25 Kulturinstitusjoner med mange brukere Andel deltakere fra barn og unge i grunnskolealder Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i % av antall elever i grunnskolen 60 % 60 % 56 % 56 % 56 % 56 % T Antall besøk pr innbygger ved Biblioteket Viser interessen for biblioteket som kulturelt møtested Nasjonalt gj.snitt: 4,7, Vestfold bykommuner gj.snitt: 6,13 4,5-5,0 5,0 5,5 5,5 T Prosentvis antall brukere av MappaMi, bibliotekets døgnåpne tjeneste, i forhold til aktive lånere siste år 45 % - 60 % 65 % 65 % 70 % T God oppslutning om kultur- og idrettsforeninger Andel under 20 år aktive i idrettsforeningene Målt ut fra oversikt fra de foreningene som søker om tilskudd fra kommunen i prosent av antall under 20 år totalt 2009: Totalt av = 55 % - 66 % 66 % 66 % 66 % 66 % Å Andel aktive under 18 år i kulturforeningene Målt ut fra oversikt fra de foreningene som søker om tilskudd fra kommunen i prosent av antall under 18 år totalt 2008: Totalt av % 41 % 42 % 42 % 42 % 42 % Å God utnyttelse av de kommunale idrettshallene Gjennomsnittlig belegg på ettermiddag og kveldstid kl for de kommunale idrettshallene Stavernshallen, Bommestadhallen, Kveldehallen, Farrishallen 88 % 95 % 95 % 95 % 95 % 95 % Å Strategidokument Del 2 Side 24

26 RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE KULTUR År 2011 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Eksisterende løypenett har fått en oppgradering i et samarbeid mellom kommunen og LOT. Beslutningsgrunnlag for et eventuelt framtidig svømmeanlegg/badeland foreligger. Det foreligger helhetlig plan for fysisk aktivitet for de nye oppvekstområdene. Prosjekt Aktiv skolegård er igangsatt. Prosjektet retter seg mot aktivitetsanlegg i skolegårder. I samarbeid med EU prosjektet KRUT er det gangsatt minst ett nytt prosjekt med aktiviteter for barn med spesielle fysiske eller psykiske behov. Seniorteater er igangsatt som et samarbeid mellom pleie og omsorg og kultur. Utbygging av idrettsarenaer har ført til at det arrangeres minst 4 nasjonale og ett internasjonalt idrettsarrangement årlig. Det er gjennomført en kulturhøring og en idrettshøring som bakgrunn for strategiske veivalg. Kommunens organisering knyttet opp mot kulturminnevern er avklart. Utrede Let s make an opera som samarbeidsprosjekt mellom grunnskolen og kulturskolen. Arbeidet med forestillingen Fargespill der musikk, dans og rytmer fra ulike kulturer møtes, er igangsatt. Høsten 2011 gjennomføres et aktivitetsprogram i samarbeid med Vestfoldmuseene innenfor EU-prosjektet Vesterhavets kulturarv (KASK). År 2012 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Det er gjennomført en undersøkelse om innbyggernes aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for fysisk aktivitet. Larvik er Vestfolds ledende kommune i internasjonalt samarbeid innen kultur og idrett. Toppidrett/toppkultur Larvik, plan for utvikling av toppidrett og toppkultur i Larvik er utarbeidet i felleskap av idretten, kulturlivet, kommunen og næringslivet. Kulturskolen har satt i gang minimum 4 nye tilbud i kunstuttrykk med flerkulturell bakgrunn for alle. Kulturskolens aktiviteter i SFO er utredet. Let s make an opera er gjennomført som samarbeidsprosjekt mellom grunnskolen og kulturskolen. År 2013 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Det foreligger helhetlig plan for kultur for de nye oppvekstområdene. Utredningen av frigitte områder etter gamle E 18 gjennom Bommestad-Farriseidet som er planlagt benyttet til fysiske aktiviteter og friluftsliv, er igangsatt. Prosjektet Sykkelkommunen Larvik er startet opp. 2 nye profesjonelle kulturinstitusjoner er etablert i Larvik. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 5 Kommunen har etablert prosjektet Kulturarv i partnerskap med andre sentrale aktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Vår historie med nye farger ). Strategidokument Del 2 Side 25

27 År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Minst 2 kulturprosjekt er igangsatt i bydelene Torstrand og sentrum. En Poesifestival er opprettet i tilknytning til Poesiparken. Plan for frigitte områder etter gamle E 18 gjennom Bommestad-Farriseidet til fysiske aktiviteter og friluftsliv, er ferdig utredet. Kunstkommunen Larvik er utredet med særlig fokus på visuell kunst utendørs. Arne Nordheim og Antonio Bibalo forskningssenter er utredet. TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2011 Tjenestebeskrivelser Kommunale lokaler, idretts- og svømmehaller Kulturskolen Larvik bibliotek Støttekontakt Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med fysisk/psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til kulturformål Med brukergaranti Strategidokument Del 2 Side 26

28 Oppvekst UTFORDRINGER Gi alle barn og unge mulighet til å utvikle seg og oppnå mestring Motvirke en økning i antall barn og unge med psykiske og fysiske helseproblemer Motvirke at barn og unge opplever sosial og økonomisk fattigdom Tidlig og samordnet innsats for barn og unge Systematisk arbeid for å øke elevenes faglige prestasjoner Motvirke at unge faller ut/ikke fullfører videregående skole Utvikle helsefremmende arenaer i barnets oppvekst ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2009 er oppnådd resultat 2010 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2010) er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Økt trivsel i skolen 7. trinn, elevenes grad av trivsel Andel elever som trives godt eller svært godt på skolen Indeks hentet fra elevundersøkelsen Skala fra 1 til 5 der høy verdi gir positivt resultat Nasjonalt gjennomsnitt: 4,4 i 2009/2010 4,3 4,4 4,4 4,4 4,4 4,5 Å 10. trinn, elevenes grad av trivsel Andel elever som trives godt eller svært godt på skolen Indeks hentet fra elevundersøkelsen Skala fra 1 til 5 der høy verdi gir positivt resultat Nasjonalt gjennomsnitt: 4,3 i 2009/2010 4,3 4,4 4,4 4,5 4,5 4,6 Å Andel elever på 7. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2009/2010 1,5 1,3 1,3 1,3 1,2 1,1 Å Andel elever på 10. trinn som blir mobbet en eller flere ganger i uken Målet er å få ned antall mobbesaker Skala fra 1 til 5 der lav verdi gir liten forekomst av mobbing Nasjonalt gjennomsnitt: 1,4 i 2009/010 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,2 Å Strategidokument Del 2 Side 27

29 Forbedre læringsresultatene Elevenes leseferdigheter på 2. trinn Andel elever under kritisk grense på nasjonal lesetest for 2. trinn Nasjonalt resultat 2008: 8,1 % 9,5 % 8 % 8 % 7 % 6 % 5 % Å Elevenes ferdigheter i lesing på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 26,6 % 28 % 22 % 26 % % 23,5 Å Elevenes ferdigheter i regning på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27,4 % 31,9% 25 % 29 % 27 % 26 % 25 % Å Elevenes ferdigheter i engelsk på 5. trinn Resultatene er inndelt i 3 mestringsnivå Viser andel elever på laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 23,7 % 22,3% 26,5% 22 % 21 % 20 % 19 % Å Elevenes ferdigheter i lesing på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27,0 % 34,7% 26 % 32 % 30 % 29 % 27 % Å Elevenes ferdigheter i regning på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt resultat 2009: 27,0 % 34,4% 28 % 32 % 30 % 29 % 27 % Å Elevenes ferdigheter i engelsk på 8. trinn Resultatene er inndelt i 5 mestringsnivå Viser andel elever på de to laveste mestringsnivå Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 29,7 % 35,9% 28 % 33 % 32 % 30 % 29 Å Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i norsk hovedmål 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,5 3,5 3,8 3,7 3,8 3,8 3,9 Å Gjennomsnittskarakter for elevene ved avgangseksamen i engelsk skriftlig 10. trinn Skala fra 1 til 6 der 6 er best Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 3,5 4,0 3,6 4,1 4,1 4,2 4,2 Å Strategidokument Del 2 Side 28

30 Forbedre læringsresultatene - fortsetter Spesialundervisning i forhold til totalt antall ordinære årstimer til undervisning Ved å dreie ressursbruken fra spes ped og enkeltvedtak mot tilpasset opplæring vil tilbudet kunne bli bedre for flere elever Nasjonalt gjennomsnitt i 2009: 14,6 % Det er et nasjonalt mål å redusere spesialundervisningen 16,2% 12 % 13 % 12 % 10 % 10 % Å Bedre norskferdigheter for minoritetsspråklige barn i barnehage Andel tospråklige barn som ved overgang fra barnehage til skole ikke har behov for tospråklig fagopplæring 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 65 % Å Økende andel minoritetsspråklige barn og unge går i vanlig grunnskole Andel elever som overføres til hjemskolen etter ett år på VerdensMesteren (mottaksskole for minoritetsspråklige elever i grunnskolealder) Antall elever i målgruppen i 2008: 70 elever 60 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % Å Økt tilstedeværelse på videregående skole 1. halvår Andel elever som fortsatt følger videregående undervisning 1. halvår I % av alle elever. En kommunal rådgiver følger opp alle elevene 1. halvår i videregående skole - 91 % 91 % 92 % 93 % 94 % Å Et godt barnehagetilbud Foresattes tilfredshet med barnehagetilbudet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt: 5. Måles hvert 2. år, første gang i Å Andel ansatte menn i barnehagen i % av antall ansatte Nasjonalt mål er 20 % menn i barnehagen 12,8% 15 % 15 % 20 % 20 % 20 % Å Strategidokument Del 2 Side 29

31 Gode barnevernstjenester Andel barnevernundersøkelser gjennomført innen lovpålagt frist I % av totalt antall undersøkelser. Lovpålagt frist er 3 måneder. Måles selv om tallet er 100 % da det er vurdert som et kritisk mål 90,3% 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % T Antall barn og unge i helhetlig omsorgstiltak i familien Målet er å utvikle tiltak som sikrer barn god nok omsorg hos sine biologiske foreldre, og redusere antall omsorgstiltak utenfor familien. Krever samarbeid med Bufetat, og et bredt tverrfaglig samarbeid i kommunen Å Andel saker (meldinger) der barn og unge har blitt eller blir utsatt for vold og mishandling skal anmeldes til politiet Målet er å ivareta/øke barn og unges rettssikkerhet % 90 % 95 % 100 % Å Andel saker med barn og unge i barnevernet hvor 2 eller flere tjenester samarbeider forpliktende I % av totalt antall saker i barnevernet Måler evne til samordnet hjelp til barn og unge 50 % 25 % 60 % 65 % 70 % 80 % Å Antall barn som må flytte / bytte institusjon / fosterhjem utilsiktet Antall skal være så lavt som mulig Å Andel 18-åringer som har inngått forpliktende avtale I % av antall 18-åringer i barnevernet Måler tjenestens evne til å i hjelpe ungdom til en selvstendig tilværelse gjennom forpliktende avtale vedr bolig, sysselsetting, økonomi, praktisk oppfølging og eventuell behandling 79 % 75 % 80 % 85 % 85 % 85 % Å Barns tilfredshet med tjenester fra barnevernet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Måles hvert annet år. Nasjonalt gjennomsnitt 4,1-4,5-4,8-4,9 Å Pårørendes tilfredshet med tjenester fra barnevernet Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 6 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Måles hvert annet år. Nasjonalt gjennomsnitt 4,3-4,5-4,8-4,9 Å Andel fosterforeldre som mener oppfølgingen er tilstrekkelig I % av de som har svart på undersøkelsen. Måles hvert annet år % - 90 % - 90 % Å Strategidokument Del 2 Side 30

32 Tidlig innsats for god helse Andel hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker etter hjemkomst Viser om helsestasjonstilbudet når brukerne i tidlig alder på deres arena. I % av antall nyfødte (ca 450 fødsler pr år) - 82 % 85 % 86 % 87 % 88 % T Andel barn på helsestasjonen minst 7 ganger før fylte 1 år Viser helsestasjonens kontakt første leveår I % av antall barn under ett år totalt 94 % 95 % 96 % 96 % 96 % 96 % T Andel barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder i samarbeid med barnehagene Viser om samarbeidet mellom helsestasjon og barnehagene lykkes. I % av antall 4 åringer 90 % 80 % 82 % 84 % 86 % 88 % Å Andel barn med tverrfaglig oppfølging etter 4 års undersøkelsen Viser om tjenestene samarbeider om oppfølging av barn med spesielle behov I % av antall barn med fullført helseundersøkelse ved 4 års alder - 5 % 7 % 8 % 10 % 10 % Å Tilgjengelige helsetjenester Andel barn med fullført helseundersøkelse i 1. trinn i grunnskolen Viser om skolehelsetjenesten er tilgjengelig for skolebarn og deres foreldre/foresatte. I % av antall elever i 1.klasse % 80 % 85 % 90 % Å Antall konsultasjoner hos helsesøster, lege eller jordmor i videregående skole (inkludert Helsestasjon for ungdom) Viser om elevene i videregående skole har tilgjengelige helsetjenester. Antall elever: ca Å Antall barn og unge som får psykologtjenester i familiesentrene Viser om barn og unge har et lavterskeltilbud innen psykisk helse T Strategidokument Del 2 Side 31

33 Tilgjengelige pedagogisk-psykologiske tjenester til barn og unge Andel henviste som får hjelp innen tre måneder Viser om PPT imøtekommer behov for tjenester innen 3 måneder I % av alle henvendelser 51,7% 75 % 75 % 78 % 80 % 85 % Å Antall nye henvisninger Indikator på om tilpasset opplæring er styrket Totalt antall aktive saker i PPT i 2010: Å Andel henvisninger om råd og veiledning til PP-tjenesten I % av alle henvisninger 42,4% 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Å Andel henvisninger til sakkyndig vurdering I % av alle henvisninger % 60 % 55 % 50 % Å Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i skole I % av alle elever. Nasjonalt gjennomsnitt 2008/2009: 9,1 %. - 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % 6, 0 % Å Styrking av foreldrerollen Antall familier med førskolebarn som benytter seg av Åpen barnehage Viser om Åpen barnehage når aktuelle brukere med sitt tilbud 5 åpne kommunale barnehager er etablert innen Barne- og ungdomstjenesten Å Andel gravide i mødregruppene Viser om familiesentrene når foreldrene fra graviditeten av I % av antall mødre i mødregruppene 13 % 45 % 46 % 48 % 50 % 50 % Å Antall saker som behandles i det tverrfaglige Familierådet Viser grad av samhandling mellom enhetene og brukermedvirkning ved bruk av familierådsmodellen Omfatter 3 tverrfaglige familieråd Å Samordnede tjenester for barn og unge med funksjonshemming Andel barn og unge som har et samordnet tjenestetilbud ved hjelp av ansvarsgruppe eller individuell plan (IP) Ikke alle barn og unge i Omsorgstjenesten for funksjonshemmede har behov for slikt tilbud. Det vurderes at ca 70 % har behov 62 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % Å Strategidokument Del 2 Side 32

34 RESULTATMÅL FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG STYRINGSMÅLENE - FOKUSOMRÅDE OPPVEKST År 2011 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Resultatmål 7 Resultatmål 8 Resultatmål 9 Resultatmål 10 Resultatmål 11 Resultatmål 12 Alle skolene gir tilbud om leksehjelp og ungdomsskolene i sentrum gir tilbud om varm mat. Barn og unge i skolealder som opplever samlivsbrudd får tilbud om å delta i gruppe. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ferdigstilt. Barn av foreldre med psykiske lidelser og rusproblemer blir ivaretatt. Gode rutiner for samordnet og helhetlig innsats i kommunens arbeid med risikoutsatte barnefamilier er utviklet og igangsatt. Hvert familiesenter har tverrfaglig kompetanse innen psykisk helse og er kommunens lavterskeltilbud innen psykisk helsearbeid. Språkplanen for barnehage er implementert. Lese og skriveopplæringsplanen i grunnskolen er implementert. Helskoleart er implementert i alle skoler. Forpliktende plan for regning er utarbeidet. Alle assistenter i skole og barnehage får PMTO-opplæring. Alle relevante tjenester har høy kompetanse på å melde saker til Barneverntjenesten. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 13 Barn, unge og foreldre opplever å ha innflytelse i saker som angår dem. Resultatmål 14 Det blir gjennomført en foreldrekonferanse i Bølgen med tema Læringsmiljø. År 2012 Resultatmål 1 Minoritetsspråklige barn som er født og oppvokst i Norge har ikke behov for grunnleggende norsk i grunnskolen. Resultatmål 2 Tiltak i handlingsplan mot vold i nære relasjoner er iverksatt. Resultatmål 3 Aktuelle enheter har økt sin kompetanse på migrasjonshelse. Resultatmål 4 Det forebyggende arbeidet fra graviditet og første leveår er styrket. Resultatmål 5 Det er etablert rutiner for samarbeid rundt barn i rusfamilier. Resultatmål 6 Handlingsplan for regning er implementert i skolen. Resultatmål 7 Omfanget av spesialundervisning er redusert. Resultatmål 8 Familiesentrene har egnede lokaler i tilknytning til oppvekstområdene. Resultatmål 9 Etablert samarbeid mellom helsestasjon og barnehagen ved 2-års alder. Resultatmål 10 Den teknologiske skolesekken er startet opp. Resultatmål 11 Art er implementert i alle barnehager. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 12 Regnmaker-skolen gjennomføres sammen med Kultur. Resultatmål skole i Ahlefeldtsgate er under bygging. Resultatmål 14 Torstvedt skole er ferdig planlagt. Strategidokument Del 2 Side 33

35 År 2013 Resultatmål 1 Ny skole i Ahlefeldtsgate er tatt i bruk. Resultatmål 2 Skolenes uteareal er videreutviklet for fysisk aktivitet. Resultatmål 3 Flere barn og unge går eller sykler til skolen. Resultatmål 4 Larvik er den kommunen i Vestfold med best resultat på alle nasjonale prøver på 5. og 8. klasse. Resultatmål 5 Larvik er den kommunen i Vestfold som har best resultat på avgangseksamen i 10.klasse. Resultatmål 6 10 rektorer har fått formell rektorutdanning. Resultatmål 7 Felles kompetanseheving om hvordan bygge beskyttelse rundt barn i risiko (for å oppnå at barn mestrer de utfordringene de møter). Resultatmål 8 Alle lærere har gjennomført kompetanseheving i klasseledelse. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 9 Gratis aktivitetstilbud til barn og unge fra familier med dårlig økonomi. Resultatmål 10 Barnehage og skole har utviklet Et helhetlig oppvekstløp ( En rød tråd ) fra 0-16 år. År 2014 Resultatmål 1 Resultatmål 2 Resultatmål 3 Økt tilgjengelighet i skolehelsetjenesten. Det er etablert tilbud om psykologisk korttidsbehandling for ungdom år. Sommerskoletilbud til alle 8.klassinger to uker før skolestart. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 4 Ny barnehage til erstatning for Hovland og Hovlandbanen er lokalisert. TJENESTEBESKRIVELSER OG BRUKERGARANTIER 2011 Tjenestebeskrivelser Barne- og ungdomsskoler Barnehageplass - Kommunale barnehager Barneverntjenester Ergoterapitjenester for barn og unge Farris Naturskole Helsestasjon for ungdom Helsesøstertjenester Logopedtjenester Mødregrupper Omsorg og ettervern Pedagogisk psykologisk tjeneste Ressursteamet for elever i grunnskolen RUS-kontakt Skolefritidsordningen Undervisning ved Norskskolen Voksenopplæring Åpen barnehage Med brukergaranti Strategidokument Del 2 Side 34

36 Helse og omsorg UTFORDRINGER: Redusere sosial ulikhet i helse Sikre innbyggere med dårlige levekår bolig, arbeid og tilpasset aktivitetstilbud Styrke tjenester til eldre med ulik funksjonssvikt Sikre tverrfaglige tjenester til yngre brukere med kroniske og/eller sammensatt funksjonssvikt Styrke kultur- og aktivitetstilbud til brukere av helse-, sosial- og omsorgstjenestene Styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helse-, sosial- og omsorgstjenestene Sikre innbyggernes medvirkning i utvikling og utforming av tjenester Sikre omlegging av tjenester i tråd med samhandlingsreformen ØNSKET UTVIKLING OVER TID Forklaring: 2009 er oppnådd resultat 2010 er vedtatt mål (resultat foreligger ved årsevaluering for 2010) er mål til vedtak R viser om styringsmålet blir rapportert tertialt (T) eller årlig (Å) Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar er gjennomgående høyere enn for nasjonalt gjennomsnitt NAV Brukertilfredshet Andel som er fornøyd med den servicen de har fått hos NAV helhetlig sett. Gjennomført første gang høsten % 64 % 66 % 68 % Å Brukernes tilfredshet med de tjenestene de mottar av døgnrehabiliteringstjenesten ved Presteløkka Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i ,8-3,8 - Å Tilfredshet med tjenesten blant brukere på institusjon - omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i ,1-3,2-3,5 - Å Strategidokument Del 2 Side 35

37 Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar er gjennomgående høyere enn for nasjonalt gjennomsnitt - fortsetter Pårørende til brukere på institusjon - tilfredshet med tjenestene. - Omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,4 i ,1-3,2-3,5 - Å Brukernes tilfredshet med hjemmetjenesten i omsorgssonene Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd). Nasjonalt gjennomsnitt 3,5 i ,2-3,3-3,5 - Å Brukernes tilfredshet med tjenesten de mottar fra Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Gjennomsnittlig brukertilfredshet på en skala fra 4 (svært fornøyd) til 1 (svært misfornøyd) Nasjonalt gjennomsnitt 3,1 i ,3-3,4 - Å Brukertilfredshet med tilbudet fra Aktivisering og kvalifisering Egen skala grunnet brukergruppen. Dette er utenom nasjonal skala. Prosentvis positivt - 3,4 75 % 80 % 85 % 90 % Å Flere brukere får tilbud om dag-, trenings- og aktivitetstilbud, individuelt og i grupper Trenings- og aktivitetstilbud i grupper ved Presteløkka rehabiliteringssenter Antall oppmøter pr uke i etablerte grupper på senteret T Dagsentertilbud med vedtak Omsorgssonene Antall pasientoppmøter pr uke T Antall personer som er på avklaring i enheten Aktivisering og kvalifisering (fra ifokus, NAV eller kommunen for øvrig) NAV reformen legger opp til en eksplisitt individuell tiltakskjede. Det medfører at gruppetilbudene ikke lenger er aktuelle og at det nå kommer kun enkeltpersoner inn dersom enheten har et tilbud som passer. Antall pr uke Å Antall personer i produksjonsrettet aktivitet Aktivisering og kvalifisering Antall personer i løpet av året Å Antall personer som benytter seg av treffsted for mennesker med psykiske lidelser Aktivisering og kvalifisering Antall personer pr uke Å Strategidokument Del 2 Side 36

38 Flere brukere får tilbud om dag-, trenings- og aktivitetstilbud, individuelt og i grupper - fortsetter Antall eldre funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets- / treningstilbud Aktivisering og kvalifisering T Antall personer i løpet av året Antall funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets- / opplæringstilbud Aktivisering og kvalifisering T Antall personer i løpet av året Antall personer som får aktivitetstilbud i gruppe fra psykiatriteamet. Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse T Antall personer pr år LAR-pasienter i aktivitetstiltak Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse T I % av antall LAR-pasienter totalt Institusjonsplasser brukes i økt grad til korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser Utnyttelse av korttids døgnplasser Presteløkka T Antall opphold pr seng pr år Utnyttelse av korttids/rehabiliterings/avlastningsplasser/ døgnplasser Omsorgssonene 12, ,5 14,5 T Sirkulasjonsfaktor for institusjonsplasser. Omsorgssonene Antall opphold pr seng pr år 3,8 3,8 3,9 4,0 4,5 5 T Institusjonsplasser, omsorgssonene nordøst, sentrum og sørvest, sjømannshjemmet, omsorgstjenesten for rus og psykisk helse og Presteløkka: antall langtid/korttid Antall plasser, langtid T Antall plasser, korttid T Antall plasser i dobbeltrom * T Antall søkere med avslag om plass * T * Styringsmålene er satt opp etter verbalforslag i kommunestyret. Det rapporteres hvert tertial, måltall kan ikke settes. Strategidokument Del 2 Side 37