Samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse: IPv6 (dual stack) som obligatorisk forvaltningsstandard. Utkast i versjon 0.82,

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse: Utkast i versjon 0.82,

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Kort introduksjon til IPv4 og IPv Bakgrunn Metode Behov Dagens situasjon Utviklingen i andre land Dual Stack Generelle behov Økningen av enheter som kobles til internett Konkurranse i markedet Et fortsatt velfungerende internett Sporing /datakriminalitet Økonomi Sikkerhet i nettverket Innovasjon Interessentbehov Det offentliges rolle Mål Hovedmål Delmål Mulighetsrommet: Alternativer til obligatorisk standard Aktuelle områder gjenstand for obligatorisk standard Krav til utstyr og applikasjoner Krav til tjenester publisert eksternt Klienters tilgang til eksterne internettjenester Krav til nye interne løsninger Tidspunkt for innføring av obligatorisk standard Oppsummering av mulighetsrommet Informasjon og koordinering Alternativer som videreføres til den samfunnsøkonomiske analysen.25

3 alternativene, koordinert gjennomføring (0+, 1+, 2+, 3+) Alternativ 1, Krav til nye løsninger Alternativ 2, alle områder Alternativ 3, en rask innføring Den samfunnsøkonomiske analysen Forutsetninger for analysen Levetid Prissatte effekter Kategorisering Grunnlag for estimering IPv6 kompatibelt utstyr Kompetansebygging Gjennomføring Driftskostnad Nye interne løsninger Utbredelse Vurdering av realopsjoner Sammenstilling av prissatte effekter (kostnader) Ikke-prissatte effekter Innovasjon Kriminalitetsbekjempelse Konkurransevridende effekter Loggføring og kostnader ved NAT Sikkerhet Stabilitet og tilgjengelighet Driver i markedet Oppsummering ikke prissatte effekter OPPSUMMERING AV PRISSATTE OG IKKE-PRISSATTE EFFEKTER ANBEFALING Alternativene Drøfting Konklusjon...51 Side 2

4 5 Referanser...52 Vedlegg 1 Oversikt, alle etater med dual stack...54 Vedlegg 2 Spørreundersøkelse, IPv6 i offentlig sektor...55 Vedlegg 3 Beregningsformler og kilder Opplæring Side 3

5 SAMMENDRAG Internett er under utvikling, og stadig flere enheter har behov for å knytte seg til nettet. Dette krever flere IP-adresser, som oppnås gjennom en overgang fra IPv4 til IPv6. Norge har liten påvirkning på hva som skjer i det globale Internett og utviklingen mot IPv6 er ikke noe vi kan velge å droppe. På ett eller annet tidspunkt må vi gå over. Det er mange behov knyttet til det å støtte IPv6. Behovene kan oppsummeres i følgende målsetting: Hovedmål Delmål Norge skal opprettholde et velfungerende Internett gjennom effektiv innføring av IPv4 og IPv6 (dual stack) for offentlige virksomheter. Offentlige tjenester er tilgjengelige for alle uavhengig av IPv4 eller IPv6 adresse. Offentlige ansatte har tilgang til alle eksterne internettjenester uavhengig av IPv4 eller IPv6 Sikre fortsatt innovasjon og utvikling av nettbaserte tjenester (herunder «Internet of things»). Hindre utvikling av fordyrende løsninger («workarounds», NAT, ekstra logging, mulighet til sporing). Like konkurransevilkår i markedet for internettilgang. Økt bevissthet om sikkerhetsutfordringer som følge av to IP-protokoller. Det er identifisert 3 ulike standardiseringstiltak i tillegg til null-alternativet, som kan bidra til at offentlige virksomheter får en raskere overgang til IPv4 og IPv6 (dual stack). Tiltakene er som følger: Side 4

6 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Dagens anbefalte krav om støtte for IPv4 og IPv6 (dual stack) Obligatorisk krav om å publisere alle nye eksterne tjenester på IPv4 og IPv6. Eksisterende tjenester innen 2021 Utvider alternativ 1 med obligatorisk krav til at alle interne klienter skal ha tilgang til eksterne tjenester på IPv4 og IPv6 innen Likt alternativ 2, men obligatorisk krav til publisering av eksisterende tjenester og intern tilgang til eksterne tjenester skal være på plass innen Krav til IPv4 og IPv6 støtte ved kjøp av nytt utstyr og i nye interne løsninger. I tillegg er det foreslått en alternativ innføringsstrategi ved bruk av et informasjons- og koordineringsprosjekt, som antas å øke innføringstakten betraktelig. Prosjektet kobles til de eksisterende alternativene som 0+, 1+, 2+ og 3+ alternativene. I den samfunnsøkonomiske analysen prissettes kostnadene knyttet til innføringen, mens gevinstene beskrives som ikke prissatte effekter. De prissatte gevinstene er beregnet som følger: 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Netto nåverdi Netto nåverdi av +alternativene Alternativene har økt negativ nåverdi jo raskere innføringsperiode de har, på grunn av økte driftskostnader og en kalkulasjonsrente på 4 %. Kostnadene forbundet medr 3+ alternativet er 84 millioner høyere enn for 0 alternativet. Kostnaden er i hovedsak knyttet til omprioritering av interne IT-ressurser som i en periode læres opp og gjennomfører overgangen til støtte for både IPv4 og IPv6 (dual stack). Forskjellene i nåverdi er forholdsvis liten med tanke på hvor viktig Internett er for samfunnet. Kostnaden for innføring og drift vil være avhengig av virksomhetens størrelse og karakter, men gjennomsnittet er som følger: Side 5

7 Gjennomsnittskostnaden for innføring av IPv4 og IPv6 (dual stack) i en virksomhet er 376 tusen kroner. Gjennomsnittskostnaden for økt årlig drift for en virksomhet er 49 tusen kroner. Kostnaden vil være dyrere før større virksomheter og billigere for mindre virksomheter, men håndterbart innenfor gjeldende budsjettrammer. De ikke prissatte effektene av de ulike alternativene har blitt validert iht. hvor stor effekten er i sammenligning med null-alternativet. Beregningene er som følger: 0- alternativet Alternativ 1+ (2021) Alternativ 2+ (2021) Alternativ 3+ (2018) Innovasjon Kriminalitetsbekjempelse Konkurranse Loggføring og kostnader ved NAT Sikkerhet Stabilitet og tilgjengelighet Driver i markedet Difi anbefaler alternativ 3+ som innebærer: Obligatorisk krav om støtte av både IPv4 og IPv6 i alt nytt nettverksutstyr og all IP-avhengig programvare. Obligatorisk krav om at alle nye og eksisterende, eksternt publiserte tjenester skal være tilgjengelig både på IPv4 og IPv6. Eksisterende tjenester innen Obligatorisk krav om at alle interne klienter i offentlige virksomheter skal ha tilsvarende tilgang til eksterne tjenester publisert på IPv4 og Ipv6 innen Side 6

8 Obligatorisk krav om at nye interne nett og løsninger i offentlige virksomheter skal ha støtte for både IPv4 og IPv6. For å få en best mulig gjennomføringsstrategi etableres et prosjekt med oppgave å informere om kravet, koordinere virksomhetenes aktivitet og tilby gode løsninger for opplæring/e-læring. Kravene gjelder ikke for en til en kommunikasjon mellom offentlige virksomheter. Rapporten konkluderer med at alternative 3+ er det beste. Alternativet gir klart best utbredelsestakt med de ikke prissatte gevinster det gir. I tillegg er kostnadene forholdsvis lave i forhold til den betydning Internett har i dagens samfunn. Den viktigste årsaken for å velge 3+ alternativet er behovet for et velfungerende nett med stabil drift, noe analysen viser at et nett basert på både IPv4 og IPv6 (dual stack) best understøtter. Det er viktig at norsk offentlig sektor går foran og bidrar i dugnadsarbeidet for å få et velfungerende Internett. Norge står overfor en økt andel eldre og lavere oljeinntekter. Det er derfor viktig å understøtte nye teknologiske løsninger, som kan gi innovasjon i offentlig sektor. Tjenesteutvikling som kan bidra til mer effektive tjenester og frigjøring av arbeidskraft til andre oppgaver. Sist men ikke minst opplever vi om dagen økt beredskap. Det er viktig å få på plass en infrastruktur som kan bidra til sporing for å hindre kriminalitet og terror, samtidig som regelverket ivaretar personvernet. Side 7

9 1 INNLEDNING Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har ansvar for å forvalte innholdet i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen og Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. 1.1 Kort introduksjon til IPv4 og IPv6 IP er en forkortelse for Internett Protokollen. Internett protokollen er standarden som beskriver hvordan man skal sende noe fra et sted til et annet i nettet (en type postsystem med adresser og forsendelser). For de som har hørt om OSImodellen, så er Internett protokollen den som benyttes på lag 3, nettverkslaget. IPv4 og IPv6 er Internett protokollen versjon 4 og versjon 6. IPv4 ble publisert i 1981 og har vært basis for Internett helt siden Internett ble allemannseie. IPv6 ble allerede i 1994 lansert som IPv4 sin arvtager av IETF (Internet Engineering Task Force). Mange av de elementene som da lå inne i IPv6 har derimot kommet som tillegg til IPv4 og allerede blitt implementert i dagens Internett. Det aller viktigste elementet i IPv6 er et betraktelig større adresserom, slik at mange flere enheter kan knyttes til nettet å få sin egen adresse. For å sikre kontinuerlig samhandling på nett vil det i en overgangsperiode være behov for at alt utstyr støtter begge protokoller. Slik støtte kalles «dual stack». Nå er alle adressene som er tilgjengelig gjennom IPv4 delt ut til ulike brukere. Det er derimot en enorm økning i ulikt brukerutstyr som skal på nett. I tillegg står vi overfor en stor endring gjennom det som kalles «Tingenes Internett». Først vil bilen, strømmåleren, varmen på hytte, osv. kobles til nettet. Deretter vil utstyr som joggeskoene dine komme på nett, slik at de kan minne deg på at du ikke har trent på en stund, og at det nå er på tide å ta seg en tur. Mens du er ute og trener vil pulsklokken registrere svingningene i puls opp mot normalen og kunne melde fra hvis noe er unormalt, og du trolig er i ferd med å bli syk. Disse nye endringene vil gi et ytterligere behov for mange flere adresser. 1.2 Bakgrunn Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor gir i dag følgende anbefaling: 1. Alt IT-utstyr det offentlige anskaffer bør ha støtte for IPv4 og IPv6. Dette gjelder både programvare og maskinvare. 2. Alle nye offentlige nettsider og elektroniske tjenester bør ha støtte for IPv4 og IPv6 og være i stand til å kommunisere over begge typer nettverk. Hvis nettsiden eller tjenestene inkluderer eller er avhengig av nettverksparametere som en del av sin operasjon, bør løsningen ha støtte for konfigurasjon av IPv6 parametere. 3. IT-tjenester som det offentlige kjøper bør ha støtte for IPv4 og IPv6. Side 8

10 4. Løsningene bør ikke ha store funksjonelle forskjeller på grunn av bruk av IPv4 eller IPv6. Brukerne av løsningen bør ikke oppleve store forskjeller ved bruk av de ulike protokollene Anbefalingen ble gitt av Standardiseringsrådet 14.juni 2011, og tatt inn av Difi i 3.1 versjon av referansekatalogen, publisert Det ble på det tidspunktet ikke ansett som nødvendig å gjøre standarden obligatorisk. Ønsket var å avvente og se om offentlige virksomheter ville velge å følge anbefalingen. Mangelen på IPv4 adresser, som nå er reell, gjør at private tjenesteleverandører både nasjonalt og internasjonalt, i økende grad legger om til også å støtte IPv6. Flere aktører har derimot informert Difi om at det samme ikke er tilfelle i offentlig sektor. En undersøkelse over hvilke etater som har lagt om til IPv4 og IPv6(dual stack), viser at offentlig sektor i liten grad følger dagens anbefaling. Omleggingen går tregt. Trolig på grunn av manglende kompetanse på området, samt frykten for økte kostnader i forbindelse med omleggingen. I tillegg har flere offentlige virksomheter sagt at innføring av Ipv6 er en oppgave som har ligget høyt på prioriteringslisten, men som aldri helt har kommet opp, fordi nye prioriterte saker stadig går forbi. At innføring av IPv4 og IPv6 (dual stack) kun har vært en anbefaling og ikke obligatorisk, har også gjort at en del offentlige virksomheter ikke har sett det nødvendig å legge om enda. Som sentral leverandør av viktige nettjenester kan offentlig sektor spille en viktig rolle i overgangen fra IPv4 til IPv6. En avventende holdning hos offentlige virksomheter er derfor uheldig og bidrar til å holde igjen utviklingen i den norske delen av Internett. På bakgrunn av den svake utbredelsestakten og henvendelser fra nettleverandører og IKT-Norge, tok Difi opp igjen spørsmålet om IPv4 og IPv6 (dual stack) burde gjøres til en obligatorisk. Det ble invitert til innspill på Difi sine standardiseringssider og på bakgrunn av disse skrev Difi en revisjonsvurdering. Den ble behandlet i Standardiseringsrådsmøtet 13/ , hvor det ble anbefalt at Difi går videre i sine vurderinger på området og gjennomfører en samfunnsøkonomisk analyse for å belyse ulike alternative krav og effekten av disse. 1.3 Metode Utredningen av behovet for å styrke kravet om å støtte IPv4 og IPv6 (dual stack) fra anbefalt til obligatorisk, følger arbeidsmetodikken i Standardiseringsrådet. Som en del av denne arbeidsmetodikken inngår en samfunnsøkonomisk analyse iht. veiledning fra Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring, når det vurderes å sette obligatoriske krav. Side 9

11 Analysen har hovedsakelig basert seg på erfaringsdata og rapporter fra utlandet, uttalelser fra eksperter på området, norske nettleverandører, spørreundersøkelse sendt ut til samtlige kommuner og etater, intervju med etater som har lagt om, samt møter med i referansegruppen 1 satt ned for å bistå utredningen. Arbeidsgruppen har bestått av offentlige virksomheter som har erfaring med omlegging til IPv6 og kunnskap om situasjonen i offentlige virksomheter på området. Blant de viktigste rapportene som ligger til grunn for analysen er blant annet en OECD-rapport fra oktober 2014; «The Economics of Transition to Internet Protocol version 6 (IPv6)» og den svenske Post- og telestyrelsens «Redovisning Införande av IPv6 hos svenske myndigheter och PTS informationsinsatser om IPv6» fra oktober Blant offentlige myndigheter i Norge er det primært innenfor universitets- og høgskolesektoren, samt noen få kommuner og enkelte etater som har lagt over til IPv4 og IPv6 (dual stack). Herunder Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) som vi har vært i god kontakt med underveis i arbeidet. 2 BEHOV 2.1 Dagens situasjon Til tross for at anbefalingen om støtte IPv4 og IPv6 (dual stack) ble tatt inn i referansekatalogen i 2012, har det i liten grad foregått noen omlegging. Og siden da har verden offisielt gått tom for IPv4 adresser. 2 Alt utstyr som skal kobles opp mot internett trenger en protokoll-adresse for å kunne nåes, enten det er en PC, en printer eller et kjøleskap. Det totale antallet IPv4 adresser er ca. 4.3 milliarder, men med internettets utvikling er ikke dette lenger nok. Stadig flere enheter vil kobles til nettet, og dermed behøves flere adresser. For å bøte på den foreløpige mangelen på IP-adresser, benyttes noe som kalles CGN (Carrier Grade NAT), eller NAT (Network Adress Translation). NAT er en teknikk som gjør at èn adresse kan deles på flere brukere. Dette er en løsning som har sine fordeler og ulemper, men det er ingen optimal eller varig 1 Referansegruppemøter holdt og IP-adressene fordeles globalt av Internet Assigned Numbers Authority (IANA) til de fem regionale internettregistrene (RIR), som igjen er ansvarlige for utdelingen til sin verdensdel. De fem RIR`ene er: AFiNIC (Afrika), ARIN (Amerika, Canada, Antarktis deler av Karibien), APNIC (Asia, Australia, New Zealand+ naboland), LACNIC (Latin-Amerika og deler av Karibien), RIPE NCC (Europa, Russland, Midt- Østen, Sentral-Asia) Side 10

12 løsning. Dette er grunnen til at flere store organisasjoner nå har satt i gang arbeid og kampanjer for å få nettleverandører, maskinvareprodusenter og webselskaper til å støtte den nye IP-versjonen: IPv6. Versjonen har 340 sekstillioner (2^128) adresser 3, et antall som bør holde i rimelig lang tid fremover. Av store nettjenester som nå er tilgjengelige over IPv6 er blant annet Google, Facebook, Youtube, VG, NHST Media Group ( m.fl.) og Amedia (omtrent 75 lokalaviser, deriblant Bergensavisen og Nordlys). Når det gjelder brukerne (innbyggerne) viser målinger at vi i Norge har gått fra 4,5 % brukere med støtte for IPv6 i september 2014, til nærmere 9,5 % i februar Se figur under: Figur 1: Økningen av brukere med støtte for IPv6 fra 2012 og frem til i dag, Det bekreftes av en rekke leverandører på markedet at andelen med slik støtte vil øke en hel del bare i løpet av 2015, ettersom IPv6 rulles ut i økende grad. Under møtet med en rekke sentrale leverandører ble det antydet rundt 50%. 5 3 RIPE NCC. Understanding IP Adressing URL: 4 Comparison of IPv6 IPv6-Enabled Web Browsers (courtesy Google) in Different Countries. URL: 5 Leverandørmøte hos Difi ( ) Side 11

13 Det er slik at utstyr med støtte for både Ipv4 og Ipv6, er satt opp til å benytte IPv6 for de tjenestene som støtter dette. Leverandørene melder at omtrent 30% av trafikken til sluttbrukere med slikt utstyr går på IPv Utviklingen i andre land I mange andre land jobber det offentlige aktivt med overgangen til IPv6. I USA, ved The Office of Management and Budget, bestemte de allerede i 2007 at offentlige nettsider skulle være tilgjengelige over IPv6 innen september De satt også en deadline for når alle interne systemer skulle være på dual-stack; september Selv om mange ennå ikke har nådd dette målet, har det stimulert både offentlige tjenestetilbydere og leverandører til å legge til rette for produkter og tjenester med IPv6-støtte. I Sverige har myndighetene vedtatt å innføre IPv6 i offentlig sektor gjennom et informasjonsprogram 6. Post og telestyrelsen tilbyr blant annet praktisk informasjon om hvordan man kan innføre IPv6, og deltar på en rekke konferanser for å nå ut med denne informasjonen. Det ble tidligere satt et mål om at alle svenske myndigheter og kommuner skulle være mulige å nå over IPv6 i løpet av (Näringsdepartementet (ITP), 2011) Dette var nok i overkant ambisiøst; per mars 2014 hadde 33% av svenske myndigheter og 13% av kommunene IPv6-støtte. (Herseus, 2014) Selv om verken USA eller Sverige har nådd de ønskede målene har det skapt oppmerksomhet rundt IPv6, og på den måten satt fortgang i overgangen. Dessuten har det indirekte stimulert det private markedet. (OECD, 2014) Flere andre land har gjort som Sverige, der myndighetene lager informasjonsmateriale for å hjelpe og guide organisasjoner i overgangen til IPv6. Blant annet har det vært et slikt stort prosjekt i regi av EU. IPv6 Observatory.eu viser en oversikt fra 5. desember 2014 som viser hvor mange virksomheter som har minst en IPv6 adresse registrert i DNS serveren sin i de ulike europeiske landene. Prosentandelen varierer mellom 15,9 % og 6,2 %. Noe som viser at Norge ikke ligger spesielt godt an internasjonalt. I Asia har det lenge vært bred oppmerksomhet rundt IPv6 blant offentlige myndigheter. Initiativer på området har blant annet vært: Samarbeid mellom offentlig og privat sektor Utvikling av retningslinjer og veikart 6 Se Post-og telestyrelsens IPv6 nettsider. URL: Side 12

14 Tilrettelegging for IPv6 i statlige nettverk Krav ved offentlige IT-anskaffelser Bevisstgjøring av nøkkelpersonell i det offentlige og i industrien Opplæring Overvåking av utviklingen og deling av denne informasjonen med industrien (Fujii, 2013) Singapore er et av landene som ligger lengst fremme i utrullingen. Her har de samarbeidet med store nettsider og banker, lokale opplæringssenter, tekniske høyskoler og universiteter for å sørge for nødvendig opplæring for innføring av IPv6. Samarbeid med tjenestetilbydere har sikret at brukerne ikke har endt opp med kun IPv4 eller IPv Dual Stack På dette tidspunktet er det ikke bare å sørge for full støtte for IPv6 og «glemme» IPv4. IPv6 er ikke bakoverkompatibel - den kan ikke kommunisere over IPv4. Det må derfor benyttes løsninger som gjør at man kan kommunisere over begge protokollene. Selv om de fleste moderne datamaskiner og dagens smarttelefoner faktisk er forberedt på IPv6, må støtte for IPv4 opprettholdes. Svært mange nettsider tilbys bare over IPv4, og en del av det nettverksutstyret (eks. rutere) brukerne har hjemme er ikke klargjort/konfigurert opp for IPv6. Dermed må støtte for IPv4 opprettholdes en god stund til. I følge bransjen og fagmyndighetene vil IPv4 og IPv6 sameksistere i minst år fremover. Derfor vil det være nødvendig med støtte for både IPv4 og IPv6, såkalt «dual stack», i årene som kommer. 2.3 Generelle behov Økningen av enheter som kobles til internett Verden blir ikke mindre og det er ikke lenger nok adresser til å koble sammen den store økningen av folk, digitale enheter og webtjenester. Behovet for flere IP-adresser vil uten tvil vokse kraftig i årene som kommer. Ikke minst fordi det ikke lenger bare er PC-er som kobles til nettet, men også andre ting man ønsker å kommunisere med. Alt fra varmeovnen på hytta, til strømavleseren, bilen og kjøleskapet. Økningen av ting som kobles til internett er en trend mange mener vil være den neste store revolusjonen i årene som kommer. Dette refereres ofte til som «tingenes internett» (Internet of things /IoT). (Gartner, 2014) Se også delkapittel Innovasjon. Side 13

15 2.3.2 Konkurranse i markedet Mangelen på IPv4 adresser gjør det vanskelig for nye ISP-er (nettleverandører) å komme på markedet. En ny ISP her i Norge vil få utdelt en liten blokk IPv4 adresser (1024) fra RIPE NCC 7 - forutsatt at de har en IPv6 allokering- men det er overhode ikke nok til å kunne hevde seg på markedet. De blir altså nødt til å ta i bruk NAT og la brukerne dele IP-adresser, noe som er en svært kostbar affære og lite gunstig. Alternativt må de kjøpe IPv4-adresser fra noen som har overskudd og/eller gått konkurs og er villig til å selge. Dette gjør det dyrere og vanskeligere å komme inn på markedet, noe som hemmer konkurransen. Nye leverandører av mobiltjenester er også nye leverandører av internett tilgang. Disse er dermed rammet av denne utfordringen. Hvis vi lar problemet vokse, kan det indirekte også påvirke konkurransen i mobilmarkedet. De etablerte ISP-ene merker også det voksende behovet for adresser, og har allerede innsett at de er nødt til å rulle ut IPv6 om de vil øke kundemassen. Men så lenge tjenestetilbyderne (f. eks offentlige nettsider) ikke tilbyr sine tjenester over IPv6 vil ISP-ene fortsatt (og i økende grad) være nødt til å benytte NAT og IPv4. Man kan med andre ord si at ISP-ene og tjenestetilbyderne har sittet på hver sin tue og ventet på at den andre skal ta første steget med å gå over til IPv6. Nå har ISP-ene startet og det er viktig at tjenesteyterne følger etter Et fortsatt velfungerende internett NAT brukes altså for å bøte på dagens IPv4-adressemangel. På denne måten kan én adresse fordeles på flere brukere. Dersom bruken av NAT hos ISP-ene fortsetter å øke vil man etterhvert få et kvalitetsmessig dårligere internett, der NAT fungerer som en flaskehals (Howard & Sowell, 2014). En del applikasjoner og tjenester krever dessuten ende-til-ende forbindelse, noe som blir problematisk med denne løsningen. Det har videre blitt uttalt at dersom man venter til det siste med å gå over til IPv6 vil man risikere at man mister tilgangen til enkelte tjenester, eller at noen tjenester ikke vil fungere. 8 Det innebærer dessuten en risiko for at det på sikt kan oppstå to parallelle internett dersom bare noen går over til å støtte og benytte IPv6, eller om denne overgangen går tregt: ett nett som går over IPv4 og et annet som går over IPv6. Dersom deler av verden (f. eks i Asia) kommer til det punktet at de begynner å slå av sitt IPv4 nett, vil det bety at brukere uten IPv6 støtte ikke vil nå deres 7 Det regionale internettregisteret som Norge tilhører 8 Arbeidsgruppemøte hos Difi, Side 14

16 nettjenester. Dette kan skape problemer for offentlig sektors internasjonale samhandling. Internett er i dag den viktigste kommunikasjonsplattformen mellom myndighetene og innbyggere/ næringsliv, og et velfungerende internett spiller en sentral rolle i et demokratisk samfunn. Et velfungerende internett med tilgang for alle og med god kvalitet er derfor i stor grad i det offentliges interesse og noe de har et betydelig ansvar for å bidra til Sporing /datakriminalitet Elektroniske spor blir stadig viktigere for kriminalitetsbekjempelse, men anses som uønsket fra et personvernperspektiv. Benyttet rett kan elektroniske spor sikre et trygt samfunn for alle og samtidig ivareta personvernet. I dag lagres sporingsdata om internettrafikk i tre uker hos en ISP, noen ganger lengre hvis politiet har fått en rettskjennelse for at ISP-en skal gjøre dette på deres vegne. Politiet vil normalt forespørre om hvem som eier en IP-adresse som ble benyttet i den kriminelle handlingen, og så kan nettleverandøren knytte den til en konkret kunde. Etter hvert som brukerne kommer over på IPv6 mens tjeneste leverandørene blir hengende etter på IPv4, vil logging av slike spor blir mer komplekst, vanskelig og kostbart. I mange nett får brukerne tildelt en IP-adresse hver gang de logger seg på. For at leverandøren skal vite hvilken kunde som har benyttet hvilken IP-adresse til enhver tid, trenger de bare å logge en linje med IP-adresse, kundenummer og tidsrom. Har ikke leverandøren nok IP-adresser til alle brukere som er pålogget til enhver tid, må flere brukere dele samme adresse. Da kan man ikke lengre logge hvem som har adressen til enhver tid. Da må all trafikk per bruker logges, ellers vil man ikke kunne finne frem til hvem av IP-adressebrukerne, som utførte den kriminelle handlingen. Det å logge bruk på denne måten kan føre til hundre linjer logg bare for forsiden på VG og gir enorme datamengder, sammenlignet med loggene der man har en egen IP-adresse per brukersesjon. I tillegg setter slik logging krav til sikring av loggen, siden den nå vil inneholde sensitive data om brukeres adferd på nettet. Den økte kostnaden til logging som kommer når brukere må dele IPv4-adresser for å få tilgang til IPv4-tjenester er betydelig for leverandører av internettilknytning. I 2009 hadde vi et eksempel på hvordan bruk av NAT kan hindre kriminalitetsbekjempelse. Det kom en trussel gjennom kommentarfelt hos VG Side 15

17 om en maskere som skulle finne sted på Glemmen VGS i Fredrikstad. Det var umulig å finne ut hvem som hadde publisert trusselen på grunn av NAT internt hos VG. Heldigvis var det i dette tilfelle kun en trussel. Innføring av IPv6 vil bidra til å redusere behovet for bruk av NAT betraktelig. Det er et vanlig tiltak på nett å blokkere adresser for å beskytte seg mot uønskede handlinger fra en spesifikk bruker. De fleste har automatiske systemer som detekterer mistenkelig nett trafikk og blokkerer IP-adresser som står bak. I et nett der brukerne deler IP-adresse vil det være vanskelig å blokkere en enkelt IPv4 adresse, siden det vil innebære at alle som benytter denne adressen blir utestengt, ikke bare den som begår den uønskede eller kriminelle handlingen. Videre kan bruk av NAT også skape problemer for lokalisering av nødanrop via IP-telefon og overholdelse av streaminglisenser Økonomi Det er liten tvil om at på et tidspunkt må alle over på IPv6. I mellomtiden må man kjøre IPv4 med NAT og IPv6 i parallell. Dette er krevende, og for ISP-ene er det dyrt å benytte NAT. Prisen på en slik «NAT-boks» er betydelig, dessuten gjør den loggingen av datatrafikk svært dyr og omfattende. Perioden med dual stack bør derfor ikke være lenger enn nødvendig, og man bør få til en mest mulig effektiv overgang. Det å gå over på dual stack introduserer en kostnad for offentlige virksomheter knyttet til kompetanse og drift av to delvisparallelle nettverk. Her kan man sette det opp på ulikt vis, med ulike fordeler og ulemper. Men noe ekstrakostnader vil komme. Det er i dag svært usikkert når man kan «slå av» IPv4 - flere antyder år. Dersom man får til en effektiv overgang i Norge og Europa er det mulig at IPv4 kan slåes av tidligere. På et tidspunkt vil globale ISP-er (de første trolig i Asia) slå av IPv4 nettet, og da vil ikke lenger de med manglende IPv6-støtte ha tilgang til tjenester i disse delene av nettet, noe som kan få følger for konkurranse og kostnader på ulike tjenester. Den dagen IPv4 nettet kan slås av, slipper vi å supportere to nettverk med to sett av sikkerhetsregler etc. Det vil gi en besparelse for offentlige virksomheter Sikkerhet i nettverket Støtten av IPv6 i ulikt utstyr og programvare, samt utrullingen av IPv6 blant ISP-ene, har konsekvenser for informasjonssikkerhet. Har ikke den offentlige virksomheten kompetanse og et avklart forhold til hvordan de skal håndtere Side 16

18 IPv6, kan uautoriserte utnytte muligheten til å rute trafikk gjennom IPv6 og utføre uønskede handlinger, uten at eieren av utstyret er klar over dette. Utstyr har i dag støtte for både IPv4 og IPv6. De som ikke er bevisst at utstyret i utgangspunktet er satt opp til å støtte IPv6, vil kunne ha mange sikkerhetshull, hvis de ikke har skrudd av IPv6 støtten i nettverksutstyret. I tillegg vil klienter kunne fungere som IPv6 rutere, hvis det ikke er gjort tiltak for å hindre dette. Klienter som fungerer som IPv6 rutere kan fungere som en åpen dør inn til ellers beskyttet informasjon og utgjøre en betydelig sikkerhetsrisiko. Et bevisst forhold til IPv6, vil redusere disse risikoene og dermed minske kostnader relatert til sikkerhetsbrudd. Håndtering av utstyr som støtter IPv6 kan gjøres på to måter, enten ved å skru av IPv6 støtte og innføre tiltak for å hindre angrep knyttet til IPv6 eller ved å innføre et sikkerhetsregime for begge protokoller (IPv4 og IPv6 såkalt dual stack). Det er billigere å skru av IPv6 enn å støtte to parallelle protokoller. Ved å støtte begge protokollene må det settes opp systemer og regler for å regulere trafikk av begge typer. Det krever merarbeid for driftsansvarlige. I tillegg kreves det at man gjør arbeid knyttet til oppgradering av interne policies for hva som er lov og ikke i virksomhetenes nett. Det vil også være større sannsynlighet for å gjøre feil i et miljø med støtte for to protokollen enn i et miljø med kun støtte for en protokoll. Den største risikoen i dag er derimot ikke om det løses på den ene eller andre måten. Den største risikoen i dag er offentlige virksomheters kompetanse og bevissthet knyttet til IPv Innovasjon Internett og innovasjon henger tett sammen i dagens samfunn. Som nevnt i kap. Økningen av enheter som kobles til internett, blir tingenes internett ansett som en kommende digital revolusjon. Det ble anslått i en OECD-rapport fra 2013 at en familie med to tenåringer kan ha så mange som 50 enheter koblet opp til nettet i 2022 (OECD, 2013). Men det er særlig forventet en vekst av slike oppkoblinger i helse- og omsorgssektoren. Bruk av utstyr som kan kobles direkte på pasienten og kobles opp mot nettet slik at lege/sykehus kan følge med uten å befinne seg på samme sted (telemedisin) vil kunne bety store ressursbesparelser. Med befolkningsveksten og den kommende eldrebølgen, samt mangelen på ressurser og plass på sykehus og sykehjem, er det et økende behov for nye innovative løsninger på dette området. «Smart city» er også et begrep som stadig nevnes. Dette innebærer at man i større byer sørger for mer effektiv ressursutnyttelse, gjennom f.eks. løsninger som miljøvennlig kjørerute, Side 17

19 guidet vei til ledig parkering, smart belysning, tømming av søppelkasser ved behov og smart resirkulering. På stadig flere områder kommer det opp innovative løsninger, som utnytter muligheten for å ha sensorer og annet utstyr koblet på nett. Forøvrig er det mange tilhengere av IPv6 som håper at det skal dukke opp en såkalt «killer-app» som vil sette skikkelig fart på IPv6 overgangen. Det vil si en applikasjon med særdeles stor betydning som kun er tilgjengelig over IPv6. Dette ville tvunget de som ønsker å ta den i bruk over på den nye IP-versjonen. Det foreløpige insentivet ligger i at det faktisk er tomt for IPv4 adresser, men denne realiteten er dessverre ulik fra organisasjon til organisasjon, siden noen historisk sett har godt med lokale adresser. Det ligger derimot en betydelig risiko i faren for at det skal komme en «killer app». I den grad offentlige virksomheter ikke gjør en planlagt overgang i nærmeste fremtid, kan en «killer app» føre til en uoverveid og rask overgang, med tung belastning på små kompetansemiljøer, som øker kostnaden ved overgangen og faren for feil. Det blir også liten grad mulighet for å lære av hverandre og få en kostnadseffektiv overgang i et slikt scenario. 2.4 Interessentbehov Tabellen under viser de enkelte interessentene sine behov (beskrevet over) Interessent Beskrivelse Behov Interesse (lav /medium / høy) Internet Service provider (ISP) Offentlige tjenesteleverandører Nettleverandør Kunne dele ut adresser Leverandører av nettsider-/tjenester (kommuner, offentlige etater) Konkurranse Økonomi Kvalitet Å kunne levere tjenester av god kvalitet slik at de er tilgjengelige for alle Sikkerhet i nettverket Høy Medium/ høy (avhengig av tjeneste) Side 18

20 Kommunal og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT Ansvarlige for den nasjonale IT politikken, utvikling og innovasjon, samt arbeidet med offentlige standarder Et velfungerende Internett tilgjengelig for alle Mulighet for innovasjon/ utvikling, ref. tingenes internett Høy Politi/rettsvesen Ansvarlige for kriminalitetsbekjempelse Sporing/logging for bruk i kriminalitetsbekjempelse Privat næringsliv Tjenesteutvikler Mulighet for innovasjon/ utvikling, ref. tingenes internett Bruker/innbygger og næringsliv Sluttbrukeren av nettjenester Tilgang til alle kunder på nett Tilgang til alle tjenester på nett Høy Høy Lav (men økende) Tabell 1 Oversikt interessenter 2.5 Det offentliges rolle Et viktig spørsmål er hvorfor det offentlige skal involvere seg og eventuelt gå foran og oppfordre til IPv6-overgang. Internett er en sentral infrastruktur både nasjonalt og internasjonalt. En infrastruktur nødvendig for å dele informasjon, utføre tjenester og gjennomføre transaksjoner. Nasjonalt er Internett den viktigste plattformen for kontakt mellom myndigheter, innbyggerne og næringsliv, og spiller således en sentral rolle i et demokratisk samfunn. Skal infrastrukturen Internett utvikle seg og omfavne nye muligheter og teknologier samtidig som nettet er tilgjengelig og velfungerende, er en overgangen til IPv6 uunngåelig. Internett er et globalt dugnadsprosjekt og norsk offentlig sektor bør ta sin del av ansvaret. Å vente med å gå over til IPv6 helt til en overgang må skje, er lite solidarisk, hindrer utnyttelse av ny teknologi og kan gi uforutsette kostnader. Side 19

21 Det offentlige har stor påvirkningskraft gjennom sine anskaffelser av nettjenester, utstyr og programvare. Dersom de konsekvent krever støtte av IPv6 i sine anskaffelser vil dette kunne være med på å påvirke hva utstyr- og tjenesteleverandører tilbyr andre. I tillegg vil en overgang til IPv6 i offentlig sektor øke kompetansen også hos konsulentbyråene, som igjen kan selge sine tjenester i privat sektor. Offentlig sektor er ikke tidlig ute på dette området, men kan fortsatt ta en rolle som driver i markedet i en viktig forekommende fase. 3 MÅL IPv4 IPv4 og IPv6 as service (mellomløsninger som NAT) Dual Stack IPv6 med IPv4 som virtuell tjeneste IPv6 Figur 2: Målet, overgang fra IPv4 via dual stack til IPv6 Visjonen på lang sikt er at man går fullstendig over til IPv6 og «slår av» IPv4. Norske offentlige virksomheter har begrenset innflytelse over utviklingen av Internett og hvilke adresserings-protokoller som brukes. Vi kommuniserer med hele verden og må forholde oss til utviklingen på weben. Et isolert norsk tiltak vil i svært liten grad påvirke overgangen til IPv6 for det globale Internettet. Det vil derfor være vanskelig å innføre tiltak per dato om å komme helt over til IPv6. Hovedmålet begrenset til en mest mulig effektiv overgang til dual stack for norske offentlige virksomheter. Dette er et mer kortsiktig mål sammenlignet med det langsiktige målet at virksomhetene kan slå av IPv4 og kun bruke IPv6. Det siste er avhenge av utviklingen globalt. 3.1 Hovedmål Norge skal opprettholde et velfungerende Internett gjennom effektiv innføring av IPv4 og IPv6 (dual stack) for offentlige virksomheter 3.2 Delmål Offentlige tjenester er tilgjengelige for alle uavhengig av IPv4 eller IPv6 adresse. Offentlige ansatte har tilgang til alle eksterne internettjenester uavhengig av IPv4 eller IPv6 Sikre fortsatt innovasjon og utvikling av nettbaserte tjenester (herunder «Internet of things»). Side 20

22 Hindre utvikling av fordyrende løsninger («workarounds», NAT, ekstra logging, mulighet til sporing). Like konkurransevilkår i markedet for internettilgang. Økt kompetanse i offentlig sektor knyttet til IPv4 og IPv6, med påfølgende effektive nettløsninger i forvaltningen Økt bevissthet om sikkerhetsutfordringer som følge av to IP-protokoller. 4 MULIGHETSROMMET: ALTERNATIVER TIL OBLIGATORISK STANDARD Mulighetsrommet som utforskes ligger innen pedagogiske og juridiske virkemidler. Pedagogiske i form av informasjonsarbeid, veiledning og koordinering og juridiske i form av krav om bruk av standarder. Virkemidlene skal i størst mulig grad bidra til å nå målene identifisert i behovsanalysen over. Med bakgrunn i det totale mulighetsrommet velges de mest aktuelle alternativene, som videreføres til den samfunnsøkonomiske analysen. Antallet alternativer bør begrenses av hensyn til analysens omfang, samtidig som det er viktig å få med de alternativer som kan gi størst samfunnsøkonomisk nytte. Mulighetsstudien er gjennomført i samarbeid med prosjektets referansegruppe bestående av deltakere fra ulike offentlige virksomheter, samt eget møte med leverandører. I tillegg er det gjennomført en til en møter med offentlige og private virksomheter. Det ble i 2012 vedtatt anbefalte krav om at alt IT-utstyr offentlige virksomheter kjøper skal ha støtte for IPv4 og IPv6 (dual stack), at alle eksternt publiserte tjenester skal ha støtte for IPv4 og IPv6 (dual stack) og at IT-tjenester offentlige virksomheter kjøper skal ha støtte for IPv4 og IPv6 (dual stack). Dette kravet utgjør null-alternativet. Analysen vurderer behovet for ytterligere krav og om eksisterende krav bør styrkes. 4.1 Aktuelle områder gjenstand for obligatorisk standard Krav til utstyr og applikasjoner For at virksomheter skal kunne gjøre tjenester tilgjengelig på både IPv4 og IPv6, må nettverksutstyr (switcher, rutere, brannmurer etc.), servere og IPavhengig programvare ha støtte for begge protokoller. Et mulig virkemiddel er derfor å sette et obligatorisk krav om at utstyr og programvare skal støtte IPv4 og IPv6 (dual stack). Mesteparten av utstyret som er solgt siden har hatt støtte for begge protokoller eller hatt dette som en oppgraderingsmulighet. Tilsvarende gjelder utstyr for å gi interne klienter tilgang til eksterne tjenester på Internett. Fra Side 21

23 virksomhetene har vi fått oppgitt at nettverksutstyr i snitt har 7-8 års levetid. Dette er utstyr som koster fra til nærmere 25 millioner kroner for en offentlig virksomhet avhengig av størrelse. Gitt den oppgitte utskiftingsraten er denne kostnaden allerede blitt tatt av offentlige virksomheter gjennom naturlig utskifting, og et slikt krav vil derfor ha minimale kostnader. Leverandørene påpeker i tillegg at det i dagens marked ikke koster noe ekstra for IPv6 støtte, ved kjøp av utstyr over en viss kvalitet. Å innføre et obligatorisk krav om IPv6 støtte i utstyr og applikasjoner ved nyanskaffelser, er tiltak for å motvirke feilkjøp og økte kostnader på et senere tidspunkt. Selv om de aller fleste virksomheters utstyr allerede har IPv6 støtte, er det viktig å sikre at ikke feil gjøres i anskaffelsesøyemed. Tiltaket er kostnadsfritt og enkelt, og kan bidra til at rett krav blir satt ved anskaffelser. Cisco opplyser at dette kun delvis er tilfelle i dag (under 50 prosent av kravspesifikasjoner de mottar har satt krav til støtte for IPv6). Obligatorisk krav til anskaffelse av nytt utsyr vurderes helt klart som formålstjenlig og behandles i den samfunnsøkonomiske analysen. I og med at tiltaket ikke har kostnader inngår dette i alle alternativer bortsett fra 0- alternativet. I 0-alternativet er dette en anbefalt standard, slik situasjonen er i dag Krav til tjenester publisert eksternt Det er viktig at offentlige tjenester og informasjon på nett er tilgjengelig for alle brukere, uavhengig av om de har en IPv4 eller en IPv6 adresse. Det er også viktig for offentlige virksomheter å opprettholde god konkurranse i markedet for nettverkstilknytning. Undersøkelser viser at offentlige tjenester i svært liten grad er tilgjengelig på IPv4 og IPv6, se vedlegg 1. Nettverksleverandørene melder også at tilnærmet ingen av deres offentlige kunder ber om IPv6 i anskaffelser av nettverkstilknytning. Det har vært et anbefalt krav om å gjøre offentlige tjenester tilgjengelig på IPv4 og IPv6 (dual stack) siden 2012, dette ser ikke ut til å ha effekt. Det er derfor behov for å styrke kravet, samt kompetansen på området i offentlig sektor. Det er kostnader knyttet til kompetanseheving og omlegging for å støtte både IPv4 og IPv6 ved publisering av eksterne tjenester. Dette er derimot en kostnad offentlige virksomheter uansett må ta i løpet av de neste 10 år. I tillegg viser behovsanalysen at innføring av IPv4 og IPv6 (dual stack) løser behovet offentlige sektor og samfunnet som helhet, har for å få et velfungerende nett med mulighet for innovasjon. Obligatorisk krav til eksternt publiserte tjenester er derfor et av hovedtiltakene og inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Det stilles obligatoriske krav til både eksisterende og nye tjenester. Kravet til nye tjenester inngår i alle Side 22

24 alternativer på lik linje, mens kravet til eksisterende tjenester i alternativ 1 og 2 skal innføres fra og med 2021, mens i alternativ 3 fra og med For å begrense omfang og kostnader, vil et obligatorisk krav ikke gjelde peer to peer kommunikasjon mellom ulike offentlige virksomheter. Disse kan oppgraderes ved neste naturlig utskifting/ omlegging Klienters tilgang til eksterne internettjenester Det er ikke bare nødvendig å sikre at offentlige tjenester når ut til alle eksterne brukere. Det er også viktig for offentlige virksomheter å sikre interne brukere har tilgang til alle tjenester på nett, uavhengig av om de leveres på IPv4, IPv6 eller begge deler. Gjøres ikke dette vil offentlige ansatte få tilgang til stadig færre tjenester. Obligatorisk krav om interne klienters tilgang til eksterne tjenester på nett publisert på IPv6 er et av hovedtiltakene og inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er et krav som går utover det som i dag ligger i anbefalingen til bruk av IPv4 og IPv6 (dual stack) i referansekatalogen. Kravet er ikke del av alternativ 0 eller 1, men gjelder fra og med 2021 i alternativ 2 og fra og med 2018 i alternativ Krav til nye interne løsninger På lengre sikt vil all nettbasert kommunikasjon skje over IPv6, og IPv4 fases ut. En overgang til IPv6 i offentlige virksomheters interne nett vil bidra til en enklere nettverksdesign og nye innovative løsninger kan tas i bruk. Med bakgrunn i behovsanalysen mener vi overgangen i interne systemer kan styres av virksomhetene selv. Her bør overgangen legges til naturlig utskifting og omlegging av løsninger. En treg overgang vil derimot gi lavere effektivitet i tjenesteproduksjonen. Det er derfor formålstjenlig å sette krav til at nye interne løsninger designes med støtte for IPv6, for å sikre at utviklingen går i rett retning og at virksomhetene bygger nødvendig kompetanse for å forstå nytten av en omlegging over tid. Obligatorisk krav om at alle nye interne løsninger støtter IPv6 er derfor inkludert, og videreført til den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er et krav som går utover det som i dag ligger inne i referansekatalogens anbefalinger. Kravet er lagt inn i alle alternativer, men er ikke del av 0-alternativet Tidspunkt for innføring av obligatorisk standard Svært få offentlige virksomheter har i dag innført «dual stack» og kunnskapen om IPv6 er lav. Det er derfor behov for kompetansebygging. I tillegg vil det gå med både interne og eksterne ressurser i innføringsprosjektet. OECD har i sin analyse av IPv6 lagt til grunn at det kan bli billigere for den enkelte virksomhet å vente med innføringen, fordi kompetansen og erfaringene med omlegging vil øke etter hvert som tiden går (OECD, 2014). På den andre siden vil virksomheter som avventer med omlegging til IPv6, måtte lage løsninger for å omgå de begrensninger de har med IPv4, noe som vil gi gradvis økte kostnader Side 23

25 ved ikke å gå over. Det er vanskelig å vurdere når den økte kostnaden vil overgå besparelsen. Det vil nok være veldig ulikt fra virksomhet til virksomhet. Kostnaden for hver enkelt virksomhet vil være forholdsvis liten. Dette er en kostnad som virksomheten må ta på ett eller annet tidspunkt uansett. Det krever i mindre grad investeringer, men i hovedsak prioritering av interne IT-ressurser på bekostning av noe annet. En omlegging vil åpne for nye innovative løsninger, med påfølgende muligheter for forvaltningsutvikling. Det kan være snakk om både mer effektiv tjenesteproduksjon og nye spennende tjenester. Vi ser at mange nye løsninger som smarthus teknologi og nye innovative løsninger for helse og omsorg sektoren, baserer seg på en infrastruktur med IPv6. Det er derimot vanskelig å forutsi hvor treg man kan være i overgangen før man taper effektiviseringsgevinster på grunn av utsatt innovasjon. For samfunnet kan det vise seg å være gunstige med en rask og effektiv overgang, når alle effektene oppsummeres. For den enkelte virksomhet kan det være lønnsomt å vente. Dette er et tiltak hvor de bedriftsøkonomiske konsekvensene kanskje ikke er i samsvar med de samfunnsøkonomiske. Det understrekes at denne analysen har et samfunnsøkonomisk perspektiv. Innføringstidspunkt vil påvirke kostandene for tiltaket. Analysen vurderer derfor ulike innføringstidspunkt på enkelte av områdene for å se hvordan det påvirker de samfunnsøkonomiske effektene. De ulike tidspunktene er satt til 2018 og Oppsummering av mulighetsrommet Tabellen nedenfor viser mulighetsrommet og hvordan det avhenger av hvilke områder som er gjenstand for obligatorisk krav og tidspunkt for innføring. Dette er utgangspunkt for vurdering av hvilke alternativer som videreføres til analysen. Side 24

26 Tabell 2 Mulighetsrommet Informasjon og koordinering Erfaringer fra andre områder innen standardiseringsarbeidet har vist at det ofte er formålstjenlig å gjennomføre ytterligere informasjonstiltak, kompetanseutvikling og koordineringsarbeid ved innføring av nye krav til bruk av standarder. Uten dette er det en fare for at virksomhetene ikke kjenner de gjeldende krav og derfor ikke overholder kravene. Analysen inkluderer alternativer hvor det legges økt vekt på informasjon, veiledning og koordinering mot virksomhetene som gjennomfører endringen. Dette kommer i tillegg til mulighetsrommet vist i tabellen over. I arbeidet med å koordinere innføringen, vil virksomhetene kunne lære av hverandre. Gjenbruk av informasjon om hvilke løsninger som blir påvirket av kravet, gjenbruk av arkitektur, gjenbruk av brannmur regler, osv. vil gjøre at innføringskostnaden i offentlig sektor kan kuttes med omtrent 30%. 4.2 Alternativer som videreføres til den samfunnsøkonomiske analysen Analysen går videre med tre alternativer i tillegg til null-alternativet. I tillegg introduseres det et ekstra + alternativ for hvert av alternativene. I pluss alternativene blir de ulike kravene om bruk av standarder satt sammen med et pedagogisk virkemiddel beskrevet under. I realiteten blir det derfor 7 ulike alternativer i tillegg til null alternativet alternativene, koordinert gjennomføring (0+, 1+, 2+, 3+) Det vil være mulig gjennomføre informasjons- og koordineringstiltak for å sikre en mer kostnadseffektiv og rask innføring av IPv6 og dual stack. I Sverige og Side 25

27 EU har man allerede gjennomført denne typen tiltak, med tilsynelatende positive effekter. Alternativet innebærer at det etableres et gjennomføringsprosjekt med varighet på 3-5 år, kostnadsberegnet til 10,5 millioner. Prosjektet får i oppgave å informere om kravet, veilede virksomheten, tilrettelegge for god opplæring og koordinere virksomhetene. Med sistnevnte menes det å kjøre piloter og dele erfaringer fra pilotene med andre brukere, og på den måten tilrettelegge for færre feil og gjenbruk av løsninger. Hvert av alternativene analyseres med og uten gjennomføringsprosjektet. Dette betyr at vi får alternativene 0+, 1+, 2+, 3+ i tillegg. Alternativ 0+ innebærer at dagens anbefalte krav til standarder opprettholdes, men suppleres av et prosjekt som beskrevet over. Kostnadsberegningen er basert på intern timepris i offentlig sektor. Gjennomføring av prosjektet basert på konsulentbruk vil som et minimum doble kostnaden Alternativ 1, Krav til nye løsninger Tabell 3 Alternativ 1 Alternativ 1 innebærer at det settes et umiddelbart krav til å støtte IPv4 og IPv6 (dual stack) i nytt utstyr, ved tilgjengeliggjøring av nye tjenester som skal publiseres eksternt og ved anskaffelse og utvikling av nye interne løsninger. I tillegg settes det krav om å støtte IPv4 og IPv6 (dual stack) i alle eksisterende tjenester som er publisert eksternt innen 2021, med unntak av peer to peer tjenester mellom offentlige virksomheter. Side 26